Under Utdanning 1/2009 - Pedagogstudentene

I læreplanverket for Kunnskapsløftets (LK06) norskdel finner vi tre bolkersom er delt inn etter tre typer tekst: Muntlige tekster, skriftlige tekster ogsammensatte tekster. Tekstbegrepet er viktig i LK06, og mange av målenepreges av en tanke om begrepet tekst som overliggende. De sammensattetekstene er en spennende del av norskfaget som omfatter en rekke uliketekster. For noen kan begrepet sammensatt tekst virke nytt og litt fremmed.Av Øystein Wormdalvære en diskusjon i seg selv hva som skal kunne forventesav en tekst for å kunne kalle den sammensatt.Johan Tønnesson har problematisert dette, og han hevderat alle tekster er sammensatte, i og med at de alleer satt sammen av flere sett med tegn. Dette blir igjenet spørsmål om hva vi skal legge i de ulike begrepene.Vi kan vanskelig tenke oss en tekst som ikke er multimodal,mens det finnes tekster som antakelig ikke kansies å være multimediale. Vi kan forenklet si at veldigmange tekster er sammensatte.Tekster som elevene er fortrolige medMan kan lett tenke seg at sammensatte tekster er detsamme som skjermtekster eller digitale tekster. Detteer ikke tilfelle. Sammensatte tekster er mye mer enninternettsider, spill og tegnefilm: Det er absolutt intetkrav at tekstene er digitale, en rekke tekster trykt påpapir er også sammensatte. Mange av de teksteneman lager i skolen er sammensatte, og vi kan nevnecollage og tegneserie som gode eksempler. Mange vilsynes det er litt fremmed å tenke på dette som teksteri det hele tatt, men med utgangspunkt i et utvidettekstbegrep er også dette å regne som tekster. I collage,tegneserie og liknende får elevene muligheter til åsette sammen ren verbaltekst med bilder og tegninger,og elevene kan på denne måten oppdage at meningenskapes i samspillet mellom de ulike tegnsystemene.Film er også et utmerket eksem pel på sammensatttekst med et stort potensial i skolen. Enfilm er også en tekst, og det er flere tegnsystemersom virker sammen i filmen:Lyd, levende bilde og eventuelltekst skaper sammen en mening.Mange filmer har ogsåsitt utgangspunkt i en skrevenbok, og her har man etgodt utgangspunkt for å sehvordan ulike modalitetervirker og hvordan de skapermening.For øvrig er også de digitaletekstene utmerkede eksemplerpå sammensatte tekster:Nettsider, blogg, nettsamfunn(for eksempel Facebookog Nettby), chat og nettspiller noen eksempler blant demange digitale tekstene vi har. Dette er tekster sompå mange måter skiller seg fra de skrevne tekstene,både i form og innhold. Mange av de digitale teksteneer interaktive, og brukerne inviteres selv til å ta del iselve tekstskap ings prosessen. Mange digitale teksterkan også kalles skjermtekster, da de gjerne leses påskjerm. I stor grad er data det mediet som viser dissetekstene, men også i andre massemedier finner visammensatte digitale tekster, og mobiltelefon er ettypisk eksempel på et viktig medium hvor ungdom fårtilgang til sammensatte tekster. Mye av dette er sjangrervi kanskje ikke er så vant til å tenke på som teksteri utgangspunktet, og noen vil kanskje også synes at detvirker fremmed å tenke på dette som noe man kannyttiggjøre seg i skolen.En del av skolen?Det er ikke sikkert vi skal trekke disse teksttypeneinn i skolen heller. Mange av disse tekstene kan sieså være en del av ungdoms egne privatsfære, og deter ikke uten videre uproblematisk å skulle la dette blien del av skolens norskfag. Her må den enkelte lærertenke over hva som blir best, og å forsøke å finne enbalansegang. Dog er det uansett viktig at læreren erbevisst på disse tekstene, og ikke minst på hvilkentekstkompetanse dette innebærer for elevene.Ungdom er faktisk de menneskene som harbest utgangspunkt for å beherske dennetype tekster. De har de nye sjangrenesom en del av sin hverdag, og SMS,MSN og Internett utgjør en viktig delav ungdoms tekstkompetanse – en såkalthverdagsliteracy. Gjennom arbeidmed sammensatte tekster i skolenhar vi en veldig god mulighet til å inkludereungdommens språk kyndighet iunder visningen. Å ta med ungdommenshverdags kompetanse i norskfagetgjør norskfaget mer spennende oginnholdsrikt, samtidig som manlettere sikrer at elevene fårvidereutviklet noe som eren veldig viktig kompetansefor fremtiden.•Literacy er et begrep somi noen grad kan oversettesmed språkkyndighet, somdekker et menneskeskunnskap, ferdighet ogforståelse knyttet til språkog tekst. Norsk oversettelsefinnes ikke, noen forskerebruker den fornorskedetermen literasitet.Les mer:Johan TønnessonTure Schwebs/HildegunnOtnes: tekst.nounder utdanning 1 • 20099