Under Utdanning 1/2009 - Pedagogstudentene

Den tredje dagen ble husene i Regnbuegata bygget.Elevene klippet og limet og utviklet hus som de hangopp på den store gråpapirplakaten. De fikk bare lov tilå lage hus av geometriske figurer. Hvilke figurer detskal være er opp til læreren. Vi brukte kvadrater, trekanter,rektangler og romber. Elevene ble veldigfornøyde med resultatet.Familien Sing hadde skrevet til hver familie, og takketfor tilbudet de hadde fått. Etter første time møttede opp og vi hadde dugnad i Regnbuegata. Alle lagetbiler, trær, blomster, butikker og skole til gaten. Noenlaget til og med bussholdeplass, en politistasjon ogpolitibiler. Elevene lærte om regler og skikker somtilhørte den religionen deres ”familie” hadde. Derettergikk elevene rundt i klasserommet og besøkte andre”familier”. På besøket måtte elevene hilse på denandre familiens språk og passe på å følge den andresfamilies skikker.Den fjerde dagen skjedde det noe som opprørtehele klassen. Tidlig om morgenen før elevene kom påskolen tok jeg med en sprittusj og tagget på huset tilfamilien Sing. Det er veldig viktig under en storyline atalt negativt som skjer i løpet av perioden ikke skjermed noen av elevens dukker, hus eller andre ting dehar laget. Dette gjelder spesielt i de lavere trinnene.På huset til familien Sing var det tagget rasistiskebemerk ninger; for eksempel ”Norge for nordmenn”,”lær norsk!”. Meningen med dette var å sette i gangen samtale elevene mellom. Nøkkelspørsmålene hervar: ”Hvem kan ha gjort dette?”, ”Hvorfor vil noen gjørenoe slikt?”, ”Hva kan vi gjøre med dette?”. Elevenefant raskt ut at de ville skrive et innlegg i Regnbueposten,avisen vi laget for gaten. Elevene satte i gangog skrev overskrifter, tegnet illustrasjonsbilder og skrevleserinnlegg om tagging og rasisme. Elevene mentedet måtte ha vært en rasist som hadde begått ugjerningen.Vi snakket om rasisme, urettferdighet og det åvære ulike som mennesker. Elevene laget dessutensmå rollespill om urettfer dighet.Den femte dagen hadde jeg funnet frem politianmeldelserpå Internett. Elevene skrev hva som haddeskjedd, hvem de mente kunne ha gjort det og hva somburde skje videre. Dette gjorde vi fordi jeg mener deter viktig at elevene føler at de kan utgjøre en forskjell.Å ringe politiet, eller på annet vis ta kontakt med demnår noe har skjedd, er både lov og viktig. Vi snakketom menneskerettigheter og FNs barnekonvensjon.Nøkkelspørsmål: ”Hva er en rettighet?” ”Har barn ogsårettigheter?” ”Har alle mennesker rettigheter?” Klassenlaget dessuten en stor plakat med alle de rettig hetenede ønsket beboerne av Regnbuegaten skulle ha. Hverog en skrev under på plakaten med navnet på personende hadde laget til Regnbuegata.Den sjette dagen fikk elevene møte en lærer-i-rolle.En av høgskolelektorene møtte opp i klasserommetmed Norges lover under armen. Han ga seg ut for åvære politijurist og snakket med elevene om menneske ­rettigheter og rasismeparagrafen 135b. Det var en veldigspennende stund og elevene ivret med spørsmål.Den syvende dagen var det fest. Elevene fikk saftog vi lekte leker med faglig innhold. En av lekenevar en oppsummeringslek hvor elevene ble delt i togrupper. Hver gruppe ble plassert på hver sin side avklasserommet. I midten av rommet plasserte jeg tostoler. Den ene stolen var en Ja-stol, den andre varen Nei-stol. En elev fra hver gruppe ble bedt om åkomme frem og sette seg på gulvet. Jeg stilte dem etspørsmål, som kun kunne besvares med ja eller nei.For eksem pel spurte jeg: ”Har alle mennesker likerettigheter?” Det var om å gjøre at de to elevene somsatt på gulvet skulle sette seg på stolen med det rettesvaret. I dette tilfellet Ja-stolen. Resten av klassenhadde lov til å hjelpe laget sitt, men de fant raskt utat dersom de gjorde det kunne eleven fra det konkurrerendelaget også høre svaret. Det laget som haddevært raskest ute med rett svar flest ganger vant. Hososs vant de heder og ære, og jeg tror det var like brasom noen premie.I tillegg til festen planla elevene en fremføring avdet de hadde gjort og lært disse dagene. Dagen etterkom nemlig elevenes lærer tilbake, og det var hennede laget en liten forestilling for.Til slutt hadde jeg en samtale med elevene om hvade følte de hadde lært, hva de synes hadde vært mestspennende og utfordrende og hva de fortsatt lurtepå. Noen av elevene ønsket å vite mer om de ulikereligionene. Det at man spiser forskjellig mat og klerseg forskjellig var spennende for mange. Andre igjenville lære mer om rasisme. En gutt ville vite mer ompolitiet. Alle ville gjerne gjøre storyline igjen. Det ergjennom en slik evaluering at man får vite hva elevenesitter igjen med. Evalueringen kan skje gjennommuntlig samtale, slik vi gjorde, men kan også gjøresskriftlig. For læreren er det viktig at elevens læring er ifokus hele tiden.Målet med storyline denne skoleovertakelsen, var atelevene skulle få kjenne på hvordan det er å være enannen. Empati er viktig, noe kommer innenfra, noe målæres. Å få møte ulike utfordringer i undervisningen,slik elevene gjorde denne perioden, tror jeg er med påå styrke deres medfølelse for andre.Utfordringene jeg møtte var for eksempel da elevenetok opp vanskelige temaer knyttet til rasisme. Derfor erdet viktig at læreren er godt forberedt når slike temaerskal gjennomgås. Ulike fagsløyfer, slik som engelskog matematikk bringer tverrfaglighet inn i bildet, noesom er med på å nyansere undervisningen. Elevene fårbruke egen kunnskap og er med på å skape en verden.Dette gir mestring. Elever lærer best i trygge rammerder det er rom for utfoldelse gjennom det å mestre.Storyline er en nyttig arbeidsmetode og en god avvekslingtil tradisjonell undervisning. Selv om det krever engod del planlegging fra lærerens side, er dette virkelignoe jeg vil anbefale alle som er eller skal bli lærere. •under utdanning 1 • 200921