og Nord-Florge (WxM cm) - Norsk entomologisk forening

NORSK ENTOMOLOGISE FORENING) 

mdmg ti1 kumahpB m s-.l=llldata, 

=.(Lsp. &mt4 Av Oh? HvaUMm. ....... 81 

' LI# om Yauhu pt3llh, F. [Tap. Noad) 1 Mm$e. 

BIND VII - HEFTE 1 og 2 

Utgift mad statsbidrag og:bidrag au Nansenfondet i 

OSLO 1943 :: A. W. BRBQEIERS BOKTRYKKERI A/g . 

I. 

-I 

. .. .:. ,' 

3 h

NORSK ENTOMOLOGISK 

FORENING 

vll se sln hovedoppgave 1 h fremma tiq6 ~ ~ @adlum k 

1 vllrt land og danne et blndehdd daedMrn de htaaesserb. 

Seknad om opptagelse 1 forenlap rsadao tll fUHnannen. 

Medl~mskontlngsnren er for fddid.ea 'kr. 6.00 pr. ir. Alle medlemma 

fllr tldsskdftet graiIa Ukeadt. TU ikke-msdlemmer og 

1 bokhandelrn selges komplette bidd for en prls beregnet etter 

kr. 6.00 pr 48 slder. Enkelthebr selges ikke. 

ForiaMarne, son aelv er ansvarUg for slne meddelelser, ml 

levere bydellge manuskrlpter, helak 1 maalinskmvet stand. 

Blyantnotater ml ikke lorekornrne. Tilfeyelaar eller rettelaer 

1 korrekturen nom belasCr trykkingskonben i uforholdsmeesig 

grad, vll bll debltert forratteren. 

ForfattPre aom brukor fremmeds sp* bur la en spr4kmann 

gjennomg xnanuskriptet pA forhAnd. Redaksjonen lorbeholder 

seg adpnq dl ll la dette ulfcare pP forfatterena bc&oetnlng, nAr 

d ~ n flnner det nedvendig. TU veglednlng tor mtleren ehl 

brukaa falg~nde tegn: helfete typer med dobbelt rPsk under, 

halvfete med eokelt, sperret nled prlkket linje og kuraiv med 

bslgellnje. Forlatteren Isr 50 slerkrykk mtis og bar re# ti1 

4 lrjep~ ytlrrligere inotll 100 for egen regnlng. 

Det henstilles tll lorlatbrne at de ved anglvdse av den geograflske 

utbredehe av norrke arter benytter den inndeling i 

faunlstiske omriider son er uhrbeldet av fullmektlg Andr. Strand 

og trykt 1 v&tt tidsskritt Bd. VI side 208 o. flg. 

NORSK ENTOMOLOGISK FORENIN(--1 

STYRE OG TJENESTEMENN 

Formann og kassersr 

ZooIogisk Muse~im, Tr. hjemsvn. 

Nestformann hllmektig ANDREAS STRAND, 

Telegrafstyret, Oslo 

Sekreteer . . . Lmrer OLAV KVALHEIM, 

Cappelens gate 3, Oslo 

Redakter . . . Statsentornolog T. H. SCH~YE 

Zrsologiak Museum, Oslo , 

Red.-komitk . StataentomologT. H.~cR~YF,N, dos 

L. R. NATVIG.

UTQITT AV 

NORSK ENTOMOLOQISK FORENING 

MED STATSBIDRAG OG BIDRAG 

AV NANSENFONDET 

BIND VII 

OSLO 1946 

-- 

A. W. B R0GGERS BOKTRYKKERI A/S

Hette 1 og 2 kom ut i desember 1943 

= 3 = 4 = september 1945 

= 5 = = desember 1946

Innhold. 

Hemlptera. 

Side 

HOLGERSEN, HOLOER: Norske sikader (Hornoptera cicadina) 111. De 

norske arter av slekten Thamnotettix ZETT. ................... 107 

- Om den del norske fulgorider. (Norske sikader, Homoptera 

cicadina, IV).. ............................................ 149 

OSSIANNILSSON, PREY: A Correction to *The Hemiptera of the Tromse 

Museum. ................................................ 135 

Neuroptera. Mecoptera. Trichoptera. 

BREKKE, REIDAR: Norwegian Caddisflies (Trichoptera) ............... 165 

TJEDER, Bo: Catalogus Neuropterorum et Mecopterorurn Norvegiae 93 

Coleoptera. 

STRAND, ANDREAS: Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius SCHM. 

(Col.Liod) ................................................. 74 

- Koleopterologiske bidrag 111 og IV. ...................... 122, 176 

- Kafer im Nest einer Sumpfohreule (Asio flammeus) ........... 79 

- Seven New Species of Coleoptera from Norway ............... 168 

- Some Remarks on the Genus Gyrophaena MANNH. and the Description 

of a New Species G. Hanseni. (Col. Staph). ............... 173 

- Zettersteds funn av norske Coleoptera ........................ 134 

Lepidoptera. 

KNABEN, NILS: Amphitrota suecica AURIV. (Lep. Noct.) fra Bsverdalen 

i Norge .................................................. 185 

BVALHEIM, OLAV: Bidrag ti1 kunnskapen om Sterrhapallidata SCHIFF. 

(Lep. Geom.) .............................................. 81 

OPHEIM, MAGNE: Hvor godt er vhrt land undersekt med hensyn ti1 

Macrolepidoptera ? I. Ssr-Norge ............................. 18i 

- Litt om Monima gracilis, F. I Norge. (Lep. Noct). ........... 85 

- Macrolepidoptera Prom the Mountains of Southern Norway I1 . . 114 

- Nye funn og finnesteder for Macrolepidoptera ................ 190 

Dlptera. 

NATVIG, LEIF R.: Notes on Culex alpinus L. and Addes nigripes ZETT. 99 

- Differential Characters of the Female Addes nigripes ZETT and 

A. nearcticus Dyar. (Dipt. Cul.) ............................. 164

Fo rskjellig. 

Side 

NATVIG, LEIF R.: Entomologien ved Det kgl. Frederiks Universitet. 

I Tidsrommet 1813-1907 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 

Lover for Norsk Entomologisk Forening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 

Arsmeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . .. . . . 86, 139, !93 

Bokann~eldelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89, 137, 204 

Kart over Norge ti1 bruk ved faunistiske oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 

Norske insektkasser .............................................. 189 

Personalia. 

RYOGE. In memoriam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . 136 

JOAAN 

PER ABRAHAM ROMAN. In memoriam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 

Nybeskrivelser. 

Coleopfera. side I Side 

Hydnobius hyperboreus 

A. Strand, Norge.. . . . . . . . . . . 74 

Hydnobius clauiger A Strand, 

Norge ..... .............. 74 

Clambus borealis A. Strand, 

Norge .................... 168 

Ptilium nanum A. Strand, Norge 168 

Acrotrichus nana A. Strand, 

Norge. ................... 168 

Oxytelus clauatus A. Strand, 

Norge .................... 168 

Philonthus astutoides A. Strand, 

Norge .............. ..... 168 

Oxypoda Hansseni A. Strand, 

Norge ..................... 168 

Trypodendron piceum A. Strand, 

Norge ..................... 168 

Gyrophaena Hanseni A. Strand, 

Norge ..................... 173 

Lepidop fera. 

Parnassius apollo, L. ssp. jotun. 

ensis, Opheim, Norge . . . . . . . 114

I 

Entomologien 

ved Det Kongelige Frederiks Universitet.' 

Et bidrag til zlorsk entornologis historie. 

I. 

Tidsrommet 1813-1907. 

Av Leif Reinhardt Natvig, Oslo. 

Norge har entomologien, i motsetning ti1 zoologiens cavrige 

disipliner, alltid inntatt en forholdsvis kskjeden plass. De 

vilkir som ble budt dem som vilde spesialisere seg pi studiet 

av insekter eller andre landartropoder har ikke vaert scerlig 

fristende, og fcarst i forholdsvis nyere tid er det blitt opprettet 

egne stillinger for entomologer i vibt land. Dim forhold har 

sikkert hindret tilgang pb nye krdter ti1 faget, og entom'ologiens 

historie i Norge blir, stort wtt, en beretning om enkeltmenns 

innaats. Den kontinuitet i faget som har brakt st% store resultater 

for entomologien i vhre naboland, har vi alltid savnet. 

Vire fi entomloger hax sittet spredt ut over land&, uten den 

oppmntntring og stcatte et entomologisk mil je kunde gitt dea 

og deres arbeid har ikke alltid mtt den forstblse Ira myndighetenes 

side som man kunde vent&. I betraktning av disc 

forhold kan man ikke annet enn i ibeundre det arbeid som 

mange av vlre eldre entomologer har y&t, og det er bare h 

beklage at flere av de verdifulle gamle samlinger og notater 

er &tt ti1 grunne, fordi det ikke hax vcert noen ettevfcalger 

som kunde vareta og fortsette det phbegynte arbeid. 

En samlet fremstilling av entomologiens historie i Norge 

foreligger ikke, frasett et par generelle oversikter over norske 

zoologer, hvor ogd entomologien vies en kortere omtale. I et 

enni utrykt arbeid av professor dr. Hjalmar Broch om zoologiens 

historie i Norge, som forfatteren elskverdigst har lht 

meg, finnes diverse opplysninger cnn flere av v&re entomologer. 

Adskillig materiale er spredt i permnalhistoriske og andre tidsskrifter, 

men det kreves adskillig forarbeid fcar stoffet kan bli 

1 - Norsk Entornologisit Tidsskr. B. VII. - H. 1-2. 1943.

2 Leif Reinhardt Natvig 

samlet pB en tilSredsstillende mlte, & man kan fl en oversikt 

over norsk entomologi. Da det av mange lrsaker er onskelig 

at vi nb fir publisert hva det er ydet av norske forskere 

angbnde landartropoder, har jeg som et forste bidrag mkt l 

samle det tilgjengelige rnateriale vedrwende entomologien ved 

Universitetet. 

Dessverre er museeits arkiv hverken komplett eller oversiktlig 

ordnet, saerlig for den eldre tids vedkommende, men ved en 

gjennorngAebe av gamle brevpakker er det lykkes l bringe fram 

fra gleaselens dyp adskillige opplysninger om insektsamlingene. 

&ge opplysninger har jeg ogd funnet i ccBudstikken>> for 1817 

og 1818, ctkpartements-Tidende>> for hene 1830-1841, ccNowke 

Universitets- log Skole Annaler, for 1835/36, 1842 og 1844, og 

ikke minst i ccDet Kongelige Norske Frederiks Universitets Aarsberetning)) 

for brene 1842-1907 saat i Universitetets festskrift 

i anledning 100-brsjublieet: ccDet Kongelige Frederiks Universitet 

1811--1911>>. For personalia er ssrlig benyttet Halvorsen: 

ccNomk Forfatterleksikm>> . 

Forskjellige litteratur- og personalopplysninger har jeg ogsA 

mottatt fra: professor dr. Knut Dahl, Oslo; ingenior A. T. 

Deinboll, Oslo; froken Antonette Bernhoft, Oslo; konservator 

Bernhoft-Osa, Stavanger; preparant G. Iverm, konservator J. 

Lid, statsentomolog T. H. Schoyen og fru Sig. Thor, Oslo. Uni- 

versitetssekrebr M. Hagen har elskverdigst stillet litteratur ti1 

min disposisjon, og Universitetsbiblioteket har vaert behjelpelig 

med litteraturopplysninger. 

Da det som nevnt foreligger sb lite publisert om norskz 

entom~ologer, har jeg funnet det onskelig i denne oversikt A ta 

med ikke alene opplysninger om Universitetets insektsamlinger 

og de fast ansatte funksjonaerer, men ogsi alle de entomologer 

og andre hvis samlinger ag biblioteker er kommet i Universi- 

tetets eie eller som pl annen mhte har bidratt ti1 entomologiens 

vekst ved Universitetet. 

Under mitt mangebrige arbeid med en nyordning av museets 

insektmmlinger, har mangelen pl tilstrekkelige applysninger 

oftest vaert den hindring scun har vanskeliggjort utnyttelsen av 

magasinsamlingene. Ikke sjelden st& hele samlinger bare for-

Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 3 

synt med numre, me-ns den tilhrarende liste var forsvunnet. Etter 

hvert som det er lykkes a identifisere flere av de gamle sam- 

linger, har jeg samlet notater, brevskaper og forsendelseslister 

i et eget arkiv, og for sikre dette for framtiden har jeg 

funnet det snskelig a publisere denne oversikt. Da dette lille 

skrift ferst og fremst har adrewe ti1 vkre entomologer, har 

jeg sskt 5 fb med mest mulig detaljer angbende samlingene, og 

for personenes vedkommende er det fortninsvis deres entomo- 

logiske virke som er behandlet. 

Stoffet kan gamke naturlig deles i 2 hovedavsnitt: 1) peri- 

oden 1813-1907, hvor Universitetets insektsamlinger ble grunn- 

lagt og etter hvert utvidet, inntil overflytningen ti1 det nye 

zoologiske museum p& Tsyen, og 2) Hrene etter 1908 da de 

mange enkeltsamlinger ble sammenstillet i sbrre hovedsamlinger 

og en egen insektavdeling med sarskilt bibliotek ble bygget 

opp. Insektavdelingen, som den nA kalles, omfatter for evrig 

ikke bare insekter, men ogsa Arachnidae, Onychophora og 

M yriopoda. 

Det er meg en kjaer plikt her b bringe en takk ti1 styret for 

Universitetets jubileumsfond for lstipendiebidrag samt ti1 alle 

dem som ellers pa forskjellig vis har vaert meg behjelpelig med 

dette arbeid. 

Den eldste tid (1813-1850). 

Naturdlmuseet i Moestues gird og i Rlaribogixden. 

Ved reskript av 2. septembr 1811 ble det av Frederik VI. 

bestemt opprettelsen av et fullstendig universitet i og for Norge. 

En fullstendig redegjsrelse for de begivenheter schm star i for- 

bindelee med opprettelsen av et eget norsk. universitet ligger 

utenfor ramen av dette arbeid, og interesserte henvises ti1 

festskriftet : . 

Irnidlertid bar det i all korthet nevnes at J oh an Ern st 

G u n n e r u s, som etter oppdrag av Strueme fikk vervet b reor- 

ganisere Universitetet i Ksbnhavn, i 1771 kunde framlegge 

ikke alene en plan for det danske universitets reorganisasjon, 

men ogsa for opprettelsen av et nytt no*. I Niorge ble saken 

tatt opp av den ansette naturfomker, sunnmraringen H a n s 

St rsm, som siden 1771 var sogneprest ti1 Eiker. Han vendte 

seg umiddelbart ti1 kronprinsen og la ham i et inntrengende 

brev saken pa sinne. Baketter skrev han:

4 Leif Reinh.ardt Natvig 

dringer ti1 sine landsmsndv, en 

bok som angas framkalt ved et 

tidligere velvillig skrift for Norges 

sak av den danske filosolf 

Tyge Rothe. I kongens reskript 

skjenkedes ti1 det nye universitet 

bl. a. den Colbjernsenske boksamling 

med dublettene i det store 

kongelige bibliotek i K~benhavn, 

forskjellige dubletter av naturalier 

og den bergseminaret tilherende 

minerahamling. 

Blant de 6 frarste universitetslsrere 

som ble utnevnt 16. januar 

1813 var ogsk Jens Rathke, som 

pa den lid virket som professor 

i zoologi ved universitetet i K0- 

Jens Rathke. benhavn og som ferst ut pb vbren 

ankom ti1 Norge. 

J e n s R at h k e var fedt i Kristiania den 14. novernber 

1769. Han kom ti1 Universitetet i 1787 og studerte forst teologi. 

Etter fullendt embetseksamen la han seg spesielt etter naturvitenskap, 

ssrlig under p~afessor V. Vahls veiledning. Ha. 

un'derkastet seg en av Naturhistorieselskabet avholdt eksamen 

og ble av dette sendt ti1 Norge i 1795. Blant de avhandlinger som 

framkom som resultat av denne reise er ogd: cEntomologislce 

Zagttagelser)> (Naturh. Selsk. Skr. V, 1, p. 191-207) et arbeid 

av arachnologisk innhold. I 1798-99 var Rathke i Middelhavet 

og pl Madeira, .sierlig for b studere fiskeriet. Som resultat av 

denne reise kom en avhandling :

Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 5 

180S10 var Rathke igjen i Norge, denne gang i administrativt 

erende, og etter hjemkomsten ble han utnevnt ti1 prof. extr. i 

zoologi ved Universitetet, men allerede etter 2 krs forlap ble han 

utnevnt ti1 prorfessor ved det nyopprettede universitet i Kristiania. 

I Universitetets farste praelektionskatalog for hwtsemestret 

1813 h e r man falgende kunngjerelse: xJ. Rathke, professor i 

Naturhistorien, agter i naervaerende akademiske Aar at laese over 

den geologiske Dee1 af Naturvidedaberne med fortrinligt Hensyn 

ti1 Faeblandet, Mandag, Onsdag, Fredag cg hverdag fra 

Klokken 10-11. Skulde Nogen desruden anlske Plante-Physiologie 

og enkelte fortrinlige Stykker af Zoologie forklarede, da vil han 

med Fornaielse serge at opfylde deres 0&e, naar de vil aftale 

den dertil bequemne Tid.)) 

Angbende Rathkes virke ved vbrt universitet meddeler Bredo 

Morgenstierne (Univ. Festskr., s. 7---8) : ccEfter hans ansaettelee 

i 1813 som professor i naturhistorie ved IIiristiania universitet 

blev der lagt lsterkt beslag paa hans kraefter baade ti1 undervisning 

- ogsaa utenfor hans egentlige undervisningspligt - og 

ved Universitetets forvaltning. Det taler godt for hans interesse 

for Universitetet og hans uegennytte, at da han efter lektor 

Flors dm3 i 1820 paany overtok sine allerede tidliigere holdte 

botaniske forelaesninger, gjorde han det ti1 betingelse, at lektorgagen 

skulde anvendes ti1 forakelse av den botanis,ke haves 

bibliotek og av naturalmuseet. Denne utstrakte laerervirksomhet 

var medvirkende til, at hans videnskabelige produktion ikke blev 

saerdeles stor. Det svakket hans videnskabelige anseelse, at han 

farst tok sin avsked som 76-aarig mand i 1854 og laenge efter 

at han hadde ophart helt at magte dt embede og fdge med i 

sin videnslwb. Lmidlertid var han i sin ungdom og manddom 

hait skattet av sin samtid, og hans zoologiske arbeider ansees 

for vaerdifulde. Han dade ugift i 1855 og blev en av de forste 

legatststere blandt Universitetets laerere, idet han testamenterte 

hele sin fomue ti1 dannelsen av det stipendiefond for videnskabelge 

reiser, som bzerer hans navn, og for hvis midler i aarenes 

lap saerdeles meget er utrettet ti1 dsse videnskabers freme 

i vort land., Det framglr ikke av de foreliggende kilder noe om 

hvorvidt Rathke har arbeidet med entomologi siden han kom ti1 

Norge, men i hvent fall ble Universitetets insektsamling grunnlagt 

i hans tid, og det Rathkeske Legat har i brenes lrrrp bidratt 

i vesentlig grad ti1 den ento'm~ololgiske forskning i v5rt land. Det 

er derfor naturlig at professor Rathke vies en omtale i norsk 

entomologis historie. 

Litteratur: Broch, Hj. (manuskr.) Goach 11, 2, 540-543, 111, 244; 

Gran, H. (Festskr. 1911): 539-541; Henriksen, Kai L. 152-153; Mor- 

genstierne (Festskr. 1911) : 7-8.


Mariboes gbrd. 

Den sterrste vanskelighet Universitetet led under i det ferste 

semester var den omtrent fullstendige mange1 pb bsker og andre 

vitenskapelige hjelpemidler, idet biblioteket ennb ikke var sendt 

fra Kerbenhavn, og de universitetslaerere som kom derfra hadde 

heller ikke fbtt med seg sine private bker. En beskjeden begynnelse 

ti1 gmnnleggelsen av naturhistoriske samlinger ble 

gjort h~stsemestret 1813, dels ved kjep og dels ved gaver, men 

ferst i Universitetets brsberetning ved utgangen av bret 1817 

(ctBudstikkenz 1818) finner vi en fortegnelse over

Entomologien ved Det KongeQge Frederiks Universitet 7 

1819 kjopte irnidlertid Universitetet 

kaptein Mariboes gkrd pk 

hjernet av Kongens gate, Prinsens 

gate og Nedre Slottsgate, og antagelig 

ble dingene overferrt hit 

i 1820. I de naermeste kr synes 

naturalsamlingen L ha f5tt adskillig 

tilvekst, sii man mAtte mke A 

skaffe oket plass ti1 den. Dette 

skjedde ved at det i 1831 ble leiet 

nye lokaler ti1 de nineralogske 

samlinger sL ccde ornithologiske 

og andre zoologiske samlingern fikk 

bedre plass i de g d e rom i 

universitetsgkrden. De opptok nk 

6 v~relser i annen etasje ut mot 

Kongens gate. 

& en oversikt perioden Halvor Heyerdahl Rasch. 

1813-1832 framgfir at natural- 

~lliuseet og& hadde ervervet enkelte insektsamlinger. Foruten de 

tidligere nevnte dubletter fra Deinboll anfores:

8 Leif Reinh,ardt Natvig 

Universitetets zoologiske samlinger. Han begynner, karakteristisk 

nok, sin beretning slik:


F'ra Paris gikk reisen over Lyon ti1 Genf. ttBegunstiget af 

&t berligste Veir gjennemvandrede jeg indtil Slutningen af Sep- 

tember Maaned det herlige Schweiz (med nogle Lnsecter, som jeg 

&r indsamlede, har jeg foreget Universitetets entomologiske 

&ding), -.>> I Miinchen, ttdette saakaldte Tysklands Athen,, 

ble han 1 mined. ttPaa Hjem~reisen knyttede jeg i Niirnberg For- 

bindeke med de baade soun Artister og Naturhistorikere fordeel- 

Mge bekjendte Sturm'er (Fader og 2 Sonner), hvis zoologiske 

og botaniske Samlinger ere af betydelig Vaerd., Over Frankfurt 

a/&¶ og Leipzig dro han videre ti1 IEalle, hvis museum han ogd 

beskriver. Han nevner spesielt: ((Den entomologiske Samling er 

allerede meget betydelig, og vil sandsynlig inden nogle Aar blive 

en af Hovedsamlingerne da Directeuren (Bumeister) isaer er 

beskjaeftiget med denne Dyreklase, og regnes blandt Nutidens 

U t e Forfattere. Under mit Ophold i Paris havde jeg i over 

14 Dage nydt denne grundige Naturforskers daglige Omgang. 

Berliner-Universitetets zodogiske Samlinger horer blandt de 

fortrinligste i Europa. 1 entomologisk Henseende indtager det 

vistnok u'bestridelig den ferste Rang3 Under mtalen av de 

enkelte avdelingel- framhever han ytterligere: ttikke rnindre Roes 

tilkomimer Kliige og Erichson for den herlige Orden, hvori den 

entamologiske Samling befindem. 

Den siste by han bessker er Kmbenhavn, ag han skriver her: 

((Den kongelige Samling i Kjobenhavn er i vise Henseender, navn- 

lig for den arctiske Zoologie af stor Interesse. - - Samlingen 

af de hviwellese Dyr er hverken righoldig eller ordnet, hvilket 

Savn i Kjobenham dog ikke er feleligt Pomedelst de rige Privat- 

samlinger i disise Afdelinger., Av in~sektsamlinger nevner han 

grosserer Westennans entom~ologiske samling, om hvilken han be- 

merker: (ti det Mindste overgaar den i Elegants og skjen Opstil- 

ling enhver offentlig Samling, som jeg paa min Reise har havt 

Anledning ti1 at gjare mig bekjendt med. Den datter ogsaa, 

hviliket er saa yderligt sjeldent, den hele Ent~~mologie i en temmelig 

jaevn Fullstendighed)>. Rasch har tydelig nok tilfulle gjennomfert 

det arbeidspr~gram han stillet opp for sin reise, og han 

ferte med seg hjem verdifulle zoologiske -linger foruten kolleksjoner 

av fr0 ti1 den botaniske hage likesolm han skaffet vbrt 

unge museum en rekke forbindeleer for framtiden. 

L 1843 ble Rasch stipendiat i zoologi, i 1847 lektos og i 1852 

ble ham utnevnt ti1 professor i zoologi. Han betegnes sm en bide 

dyktig og avholdt laerer. I 1874 tok han avskjed rned pensjon. 

Ham har utgitt en rekke arbeider over jakt, fiskeri, esterskultur 

og andre emner og hans arbeid har satt varige sspor bl. a. i vhr 

jaktlovgivning og fiskerikultur. Hans entmologiske publikasjloner


er fb: (Christiania Posten 1850. 

No. 579), (Morgenbladet, 1853. No. 17). 

bsch var medlem av Vid. Selsk. i Kristiania (1857) og av 

det Kgl. Norsk Vid. Selsk. i Trondhjem. Dessuten var han medlem 

eller credem av en rekke andre foreninger, bl. a. medlem 

av Societk entomologique i Paris. I 1863 ble han R. St. 0.0. 

Han dode i Kristiania i 1883. 

Litteratur: Broch, Hj. (manuskr.) ; Gran, H. H. (Festskr.) : 

s. 543-544; Halvorsen IV: s. 512-517; Falck Ytter: s. 5-9. 

Naturalmuseets insektsamling fikk i 1833 en verdifull tilvekst. 

I brsberetningen for dette &r finner vi angitt:


Deinboll Adgang ti1 at 

se Lunds Insektsamling, 

hvoraf Lund ogsaa gav 

ham Exemplarer.,, I 1800 

ble han student rned Laud. 

pmceteris, og i 1802 reiste 

han ti1 Norge hvor 

han ble huslaerer pB Raaen 

i Eker. Hans Norgesopphold 

ble dog ikke av lang 

varighet, for allerede i 

1804 var han igjen i K0benhavn 

hvor han begynte 

A studere disin. Imidlertid 

besvimte han under 

en operasjon hvor han 

assisterte prof. Thode, og 

det holdt nesten pi i gi galt med operasjonen. Den 

ergerlige professor utbr0t 

da: ccGaa han hen og bliv 

Praest, Far! Han duer 

ikke ti1 at vaere Laege.,, 

binboll fulgte rbdet og Peter Vogelius Deinboll. 

begynte i 1806 i studere 

teologi. Sarnme ir ble han huslaerer hos grev Otto Moltke, som 

tidligere hadde vaert amtmann i Kriatiansands stift. Under 

Kobenhavns bombardement i 1807 brente den gird hvor Moltke 

bodde, og Deinboll mistet sine samllinger av insekter og planter 

foruten det maste av sine eiendeler. Pi denne tid mottok Deinboll 

tillbud om en huslaererpost i Hohestrand, og da reisen over 

Sverige var sprret pB grunn av krigen, dro han rned en armert 

kutter fra Fladby ti1 Norge. Underveis ble de jaget av et engelsk 

linjeskiip, og det var .& vidt kutteren fikk reddet seg inn ti1 

Kristiansand. I 1811 ble Deinboll beskikket som kirkesanger for 

Bragernes menighet og laerer ved Borgenskolen. Av noen nedskrevne 

ctNaturbetragtninger framgir at han i 1812 dro pB en 

ctAlpevandring)) i ovre Telemark sammen med lic. m~ed. C. Smith, 

overlaerer Flor og oand. jur. Schouw. Da de kom ti1 Fiskumvannet 

kunde han ikke holde seg fra B bes0ke ctde uf~orglemmelige Egne 

hvor han som Yngling i to lykkelige A'ar tog sin Barndoms tabte 

Glaeder igjen,). I 1815 tok Dleinbll teologisk embetseksamen og 

allerede Bret etter ble han k~n~stituert. som sogneprest ti1 Vads0. 

Ved avreisen fra Kristiania etterlot han sin insektsamling som 

besto av


i 4 skap. Sdingen ble tatt i forvaring av prof. Rathke, som 

cclod den hensztte i Universitetets Varelser paa Terien indtil den 

kunde blive solgt for den fastsatte Prim. A reise med familie 

helt ti1 F'innaark var i den tid et temmelig strabasierst foretagende. 

Deinboll dro sjcaverts ti1 Bergen i august 1815, men 

ferrst 29. jmi neste br kom han ti1 Vadw, hvor han fant prestegirden 

i en nesten ubeboelig forfatning, sb han mbtte serke 

ccFogedkassen~~ om forskudd for b bewrge de nerdvendige reparasjoner 

innen vinterens lwmme. I 1819 pbla biskopen ham ogsh 

B overta bestyrelsen av 0stfinnmarkens prosti, s5 cchans Liv blev 

et nasten uafbrudt anstrangt Reiseliv tilscas og tillands)). Det 

distrikt hvor Deinboll fungerte som eneste prest, var (iferlge 

Skilling-Magazinet) allerede i 1883 oppdelt i 6 sognekall og betjentes 

da av 7 prester. Foruten sitt geistlige embete fikk Deinboll 

o@ arbeid med skolesak og ligninmvesen og han dtte 

endog etter evne yde l~gehjelp til sine sognebarn. 

Det er meget forstbelig art han under disse forhold mkte 

rekreasjon i sine botanislke og entcrmologlske studier, men @yensynlig 

har ikke alle kretser sett med blide oyne pb prestens biinteresser. 

I et brev Dehboll i 1817 sendte biskop N. B. Krogh, 

sier han nemlig: cdnderlig glader det mig, at De ikke har den 

iforutfattede Mening om mig, mm jeg ved mage har, at jeg af 

utidig Lyst efter at sarnle Blmster og fange Insekter er draget 

op til disse arktiske Egne. - - Vel kan jeg ikke negte, at 

Naturens Studium er mig dyrebart og at jeg ikke vil kunne 

ganske fonsage Interessen derfor - - men Gud er mit Vidne, 

at det var Religionens og Skolevasenets Tam - - der gjorde 

Udslaget i min Beslutning., 

Deinbodl virket som prest i Finnmark ti1 1824 og, iferlge Ove 

Dahl (1934) undersralkte han ~erlig traktene ved Vamngerfjorden, 

men botaniserte og.4 ellers pb forskjellige steder i Vest- og 0st- 

Finnmark. I 1820 foretok han pB bek~~stning av Det Kgl. Norske 

Videnskabem Selskab en naturvitenskapelig studiereise ti1 dz 

davarende norsk-msiske fellesdistrikter. Ove Dahl har (1895) 

publisent Deinbolls brever ti1 prof. Hornemann, hvor han skildrer 

sine reiser i Fimmirk. Bare i et brev fra Porsanger 8. august 

1822 nevner han insekter: ccMin undskyldning ti1 Westerwald, 

at jeg denne Gang ikke sender Insecter, da jeg kun var en Time 

hjeme, efterat Skibet kom.)) Det er ikke umulig at danske 

arkiver kan ha opplysninger om Deinbolls entomologiske funn i 

Finnaark, unen for tiden lar det seg ikke gjere b fb dette narmere 

undermkt. 

I 1824 ble Deinboll utnevnt ti1 sognqrest i biten, i 1832 

ti1 Bolse i Romsdalen og i 1844 ti1 prost i Romsdals pnosti. Under 

sin embetstid i Molde foretok han ofte sommerreiser innen arntet


og samlet planter. I juli-august 1846 dro han dedes pb en 

mndreise gje?nom Romsdalen, Lesje, Dovre, Foldal, Opdal og 

en del av Nordmore. I 1851 reiste han i forskjellige distrikter 

i Bergens stift ti1 Kvinsherred prestegbrd og herfra ti1 Vikedal. 

Aret etter deltok han i et mte i Bergen, ag dro senere ti1 Vike- 

dal, derfra ti1 Stavanger, over Jeren ti1 Krirstiansand og kysten 

nmdt ti1 Kristiania. Videre over Toten ti1 Lillehammer og gjen- 

nam Gudbrandsdalen tikbake ti1 Molde. 

Den insektsamling som Univerdtetet i 1833 kjopte atr Dein- 

boll (for 700 Spd.) ml, foruten de 4 skap han deponerte pi Toien 

i 1815 ogsk ha omfattet hans arktiske inwkter. Hagen bemerker 

nemlig (1844) :


Arter i 350 Exemplarer. En Samling fra Gr~kenland, Syrien, 

Senegal og Sydafrica, 57 Arter i 100 Exemplarer. En Do. 140 

Arter, udwgte af Duponts SWnger i Paris. Exemplarernes 

Antal er 151 fra Forskjellige Verdensdele. En Samling af Coleoptera 

fra Nordgr~kenland, tilbyttet af dr. Fleschenitz i Miinchen. En 

Samling fra Sturm i Niimberg.)) Allerede i neste Brs beretning 

opplyses: ccDen starste Deel af de i 1841 indkj~bte Insecter ere 

systemti& ordnede og udstillede i Sagen. De, med hvilke 

dette ikke er Tilfzldet, have ikke kunnet ~opstilles af Mange1 paa 

Plads, da man ikke har funnet det hmsigtsmaessigt at anskaffe 

nye Skabe, der maaske ikke vilde passe for det nye Locale, hvori 

Samlingen inden et Par Aar vil blive hedyttet.)) Imidlertid synes 

allerede tilgangen B bli falelig stor for de disponible arbeidskrdter: 

ccuagtet den vedholdende Flid af det ved Samlingen ansatite 

Personale, nemlig Conservator cvg Amanuensis Rasch, Przparanten 

og en fra November Maaned 1842 scrm Assistent antagen 

Dreng, wilde disse Ekholdninger dog ikke i et meget langt Tidsrum 

kunne oparbeides, saameget meer som nye Saralinger fremdeles 

ankomme fra de Steder hvormed Conservator Rasch under 

sin Reise i Udlandet har bragt vort Musaeum i Forbindelse. 

Muszet havde ved Universitetets Stiftelse kun ubetydelige ~ldre 

Samlinger at slutte sig til. Alt maatte oparbeides fra Nyt af, idet 

denne, ligesaalidt som Universitetets ~vbvnige Samlinger, ncvgensinde 

erholdt fra Danmark den Gave af Dmbletter af de offentlige 

Samlinger, der hidtil havde vzret fdleds for de forenede 

Riger, hvorom der ved Universitetets Oprettelse var givet det 

norske Universitet et kongeligt Tilsagn.), Professor Boeck som 

var medlem av Universitetets bygningskommisjon ble av Kollegiet 

anmodet om H utarbeide et utkast for den zoologiske samlings 

fordelse, oppstilling, ordning og katalogisering. I dette utkast 

bemerkes bl. a.: ccVed at gjennemgaae de forskjellige Dyreclasser 

troer man at burde meddele falgende Bemaerkninger: - - - 

Arachnides: De fiaa Arachnider som findes i Samlingen, ere 

udenlandske Arter. Af indenlandske find- ingen, hverken af 

Familien Aranea eller Acarina. Myriupodu: Med Myriapoderne 

forholder det sig paa samme Maade som med foregaaende Classe. 

Insecta: Med Insecter er Samlingen bedre forsynet, og man har 

ogsaa en stor Deel norske Arter. Ektydelige Samlinger, henharende 

ti1 denne Classe, bleve i Lrabet af forrige Aar mskaffede 

ved Canservator Rasch, deels ved Kjrab deels ved Bytte. I dette 

Aar har Hr. Gartnersvend Moe opfyldt det af ham ved Kjabet 

af hans Sding i 1838 givne bfte, at supplere denne med de 

Arter af Coleoptera, som han senere maatte finde og som manglede 

i den af ham solgte Samling. - - Catalogen over Tilgang og 

Afgang er fuldstaendig, hvorimod en Nummercatalog og en

Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universifet 15 

systematisk Catalog endnu savnes, 

dog ere de ndvendige Protocoller 

bcrtil anskaffede. - -.>> 

Christian Peter Bianco 

Boec k er fradt ph Kongsberg 

1798 og ble cand. med. 1824. I 

kene 182S27 foretok han en 

Riee ti1 Damnark, Tyskland og 

Frankrike for i studere veterinlervitanskap 

og husdyravl. Etter 

hjemkonsten ble han 1828 utnevnt 

ti1 lektor ved en planlagt veterinerskole, 

som imidlertid ikke kom 

i stand. I 1837 ble Boeck overdratt 

forelesninger i kjemi og fysiologi, 

komparativ anatomi og 

veterinlenmedisin. Han grunnla og 

bestyrte Universitetets iootomiske Christian Peter Bianco Boeck, 

museum og den fysiologiske samling, 

og han var en av stifterne av ((Den Physiographiiske Forening~. 

Boeck betegnes som , 

ga han opplysninger om nowke forhold. Boeck var medlem av 

Videnskabsselskabet i Trondhjem; Kgl. Svenl&a Vetenskaps-Akademien; 

Kgl. Vetenskaps- och Vitter.-Samhalla i G~teborg: Verein 

f. Naturw. z. Hennannstadt; k. k. zoo1.-bot. Gesch. i Wien; det 

Kgl. danske V~idenskabernes Selskab, foruten en rekke medisinske 

selskaper. Han var R. a. L. (1841), R. N. 0. (1851), R. St. 0.0. 

(1862) og K. St. 0.0. (1866). Han drade i Kristliania 1877 og begravelsen 

foregikk fra Universtetets aula. 

Litteratur: Broch (manuskr.); Halvorsen I: s. 3-89: Laake 

(Festskr.): s. 163; Kobro I: s. 127. 

Niels Green Moe er fdt pi Modum 1812. I 1827 ble 

han antatt som gartnerllerling ved Trayen botaniske hage, 1835 

ansatt som gartnersvenn og 1857 konstituert som Universitetets 

botaniske gartner. Ved siden av botanilkken interesserte Moe seg 

srerlig for entomologi og i dette studium fikk han bide veiledning 

og stertte av L. Esmark. Med offentlige stipendier har Moe siden

16 Leif Reinhardt Natviy 

1839 foretatt tallrike reiser i Norge 

for i studere plante- og insektlivet. 

PB en reise han i 1841 foretok i 

Finnmark, sammen med professor 

Blytt, fant han bl. a. Colias hecla. 

Da han i 1878 feiret 60-ins dagen 

for sin ansettek i den botaniske 

hage, mottok han etter innstilling 

av det akademiske kollegium kong 

Oscar 1I.s medalje i gull for fortjenstfull 

virksomhet. Moe var 

bl. a. medlem av Entomologiska 

Foreningen i Stockholm, Sa11skapet 

Pro Fauna et Flora Fenniea 

i Helsin,gfors og Stettiner 

entomologischer Verein. I en 

nekrolog i Ent. Tidwkr. (1892) 

Niels Green Moe. skriver W. M. Schoyen bl. a.: Flere planter samt av hsekter Platynus moei Thoms. 

er oppkalt ti1 =re for ham. Sehoyen fortsetter: ~Ogsaa aif Inseeter 

har Moe indsamlet en stor Mkngde, navnlig af Coleoptera, 

som han szrskilt interesserede sig for, og hvoraf han efterlader 

sig en aif de rigeste Samlinger her i Landet., 

Blant Mws skrifter er bare ett om insekter: c, hvor han i et par artikler hevdet billenes 

uskadelighet. 

IEan dade i 1892. Hans insektsamlinger er delvis komrnet ti1 

Universitetets zoologiske museum. 

I museebs arkiv foreligger 2 hindskrevne fortegnelser over 

insekter fra Moe. Den ene, hvor bide artenes navn og finnested 

er an'gitt, omfatter 321 arter Coleoptera, 3 arter Hemiptera og 

diverse Lepidoptera og Hymenoptma, i alt 683 eksemrplarer. Den 

annen liste er pi 136 artes Coboptera i 246 e-ksemplarer, uten 

lokalitetsangivelse, og ti1 slutt stir kjepesummen: 6 Spd. 18 Sh. 

med Moes kvittering og datering 12. mai 1842. Det ser for ovrig 

ut ti1 at museet har flere insekter enn die fra Moes sarnlinger. 

Litteratur: Halvorsen IV, s. 68-70; Schoyen (1892) : s. 275-79.

Entomologien wed Dat Kmgelige Frederiks Universitet 17 

I Bmberetningen for 1843 finner vi:

1s Leif Reinhardt Natvig 

Fra denne reise brakte han hjem 

betydelige samlinger, bl. a. av 

insekter. Allerede Bret etter besskte 

han Stockholm, i 1858 studerte 

han i Holland, saerlig i Leyden 

museum og i 1862 var han 

igjen pB et kortere studieopphold 

i London. Sin lengste reise foretok 

Esmark i 1870-71, da hm, 

med offentlig stipendium besskte 

Amerika. Etter a ha studert museene 

i de store byer i Oststatene, 

foretok han en ekskursjon over 

store strekninger i Vesten. Derfra 

dro han ti1 San Francisco, hvor 

han oppholdt seg i 1% Br, reiste 

sB over Meksiko og Panama til- 

Lauritz Martin Esmark. bake ti1 New ~oik. Ogs& fra 

denne reitae brakte han hjem store 

samlinger, og i museets magasiner finnes adskillige amerikanske 

insekter rned Esmarks etiketter. 

I en reiseberetning fra professor bark, trykt i Universitetets 

Brsberetning for 1862 finne'r vi bl. a. en opplysning om en 

hittil ukjent norsk insektsamling. Det heter i vedkommende avmitt: 

 

Esmark ble i 1854 utnevnt ti1 ekstraordinaer lektor i zoologi 

og bestyrer av zoologisk museum, i 1863 ble han profeesor i 

zoologi og virket i denne stilling ti1 sin dcad. Han ble i 1882 

ogd utnevnt til bestyrer av den zootdske sannling. Han var 

medlem av Vid. Selsk. i Kristiania, av det Kgl. Norske Vd.Selsk. 

i Trondhjem, korr.med1. av The British ass. for the adv. of science 

og av flere amrikanske institusjoner. R. Fr. Z. L. (1856) R. N. 0. 

(1871) og i 1880 ble han R. St. 0.0.


(Ugeskr. f. Medicin og Pharmacie. lste Aarg. Christiania 1842); 

ridere er det i Forhandl. v. d. skand. Naturforskeres fjerde Made i 

(Juietiania 1844 (1847) referert en redegjarelse av Esmark om og endelig har han publisert


i Kjrabenhavn fandt jeg ingen, 

heller ikke i Sverige. Der er en 

Boutik her i Berlin der har ti1 Ud- 

salg Naturalia af alle Slags, men 

hvad hsecter angaaer er den daar- 

lig sorteret; af mindre Insecter, 

hvoraf kun saare faa duer, faar 

man 30 for 1 Daler norsk: de 

strarre, f. Ex. en Eeghjort, kioster 

1 Mk 12 ss., desuagtet klmde dog 

mine Fingre efter adskillige som 

f. Ex. Prionus coriarius, Cer. heros 

og Tr. Eremita.)) 

Fra Dresden skriver han 27. 

juni : ccEEos Hofraad Reichenbach, 

der er Entomolog og Botanicus, 

fik jeg en levende Trichius Ere- 

Jens Fredrik Berg. mita, der desvaerre har deserteret.)) 

- - Min Besternmelse var at 

gaae tilfods ti1 Badet Toplitz lgjennem det sachsiske Schweitz 

(saa kaldet fordi Egnen er meget Bergrig) - -, tillige vilde 

jeg paa denne Vei besrage en flink Entomolog Cantor Markel 

der boer i Stadt Wahlen. - - Med min Randsel paa Ryggen, 

hvori hovedsagelig befandt sig min store runde Inseckske, og 

en mindre ditto, med min Blikaeslke under Armen og Paraplye i 

Haanden, vandrede jeg fra Dresden kl. 634 am Morgenen. - - 

Da Mrarket faldt paa skildtes jeg fra denne elskvaerdige Mand 

og begav mig ti1 en nedenunder liggende Gjzestgivergaard hvor 

jeg havde nok at bestille med de Insecter jeg havde faaet af 

ham. Af hvilke de strarste vare 2 Eghjorte, 3 Prwnus coriarius 

som jeg ogsaa har fundet to af i Dresden, 4 Car. intricatus 

etc. - -,. - - Af Trichius Erem. har jeg fanget 4, de sidde 

paa Bagetrzeer og Egetraeer taet nede ved Roden. Af Eghjorte 

har jeg uagtet a1 min Sragen endnu ingen fundet, i Dresden fangede 

jeg 8 og ? af Prion. coriarius, Albax Stacola har jeg fundet 

to af, Carabus intricatus har jeg fundet een af; af Dyt. latiss. 

fik jeg i Dresden 5, dog ikke gode Exempl. Aif Cantoren, der 

er en Udhaltx i de fine Lnsecter, fik jeg flere gode saasom: Lema 

merdigera, Cnssida murrem, 1 Car. auronitens, El. collaris, Lept. 

IV-maculata 8 9, ogsaa Typhmus 8 0 (disse er neget tidlig fremme 

om Vaaren bvorfor jeg ingen har fanget), L. Cervus 8 0, nusicornis 

8 complet, Prim. COT. 2 6 1 0 Chrysom. gemina, Lampyris 

hemipteri og splendidula samt flere smaae Poelaphi. Lad mig se 

du ikke skaaner de Karle i Baelckelaget; tag Doubletter i snesevis, 

alle du kan finde af cmspersa og varia. Jeg har indgaaet For-

Entomologien ved Det Kongelige Frederilcs Universitet 21 

bindelser i Danmark, Sverige og her i Tyskland, der siden vil 

Lomme os meget tilgde., Under den senere del av sin reise 

Mver han forholdevis lite om sine ent~mol~ogiske interesser, 

men enkelte Iorneryelige bemerkninger medtas her som en paswnde 

avslutning pii denne reiseberetning. Fra Rom skriver han 

aedes:


Frequents og Benyttelsen av Samlingens Specimina.)) I dilsse ir 

begymer stipendiatene l innsende materiale fra sine stipendie- 

reiser, men da en oversikt over de entomologiske stipendier vil 

bli sanmenstillet senere, vil heretter bare nytilkomne sterrre 

imenlandske samlinger bli nevnt samt de betydeligste utenland- 

ske forerkelwr. 

Den nyere tid (1851-1907). 

Uct zoologiske mubum p5 Universitetet. 

Etter hvert som Universitetet vokste var de gamle bygninger 

blitt for smb for sitt formll, og det framkom flere forslag ti1 

nye universitetsbygninger. Slottets byggmester, brigadeauditor 

Linstow, offentliggjorde i 1838 en storslitt plan hvor han bl. a. 

foreslo forbindelsen mellom Slottet og byen tilveiebrakt ved en 

bred hovedgate (den nbvaerende Karl Johans gate) med bebyg- 

else pl begge sider. I 1838 fikk stadskonsulent Grosch i opp- 

drag H utsrbeide en plm for de nye universitetsbygninger, og 

etter at de endelige planer var godkjent ble grunnstenen nedlagt 

2. september 1841. Etter den opprimelige plan skulde den natur- 

historiske bygning (domus media) vaere ferdig 1849, men det 

var uunngLelig ved et sl vidloftig foretagende at det ble for- 

skjellige endringer og utsettellser. Overflyttingen av en del sam- 

linger var allerede begynt 1851, og fra aprjl flyttetid 1852 ble 

MariboegPrden stillet ti1 statens di~sporsisjon. Noen bestemt an- 

givelse for nbr de zoologiske samlinger ble overflyttet har jeg 

ikke kunnet hne, men innen den nevnte tid m% det ha funnet 

sted. HerpH tyder ogsA en bemerkning i knsberetningen for 1853, 

hvor det heter: ct&t zoologiske Museum, der endnu ikke er 

ganske tordnet i det nye Locale, vil senere blive inspiceret af -.)) 

Man har sikkert forberedt dette arbeid gjennom lange tider, og 

Rluschs tidligere siterte ansokning om reisestipendium begrunner 

han nettopp med nodvendigheten av l studere utenlandske museer, 

nir samlingene skal overflyttes ti1 nye lokaler. 

Mens de mem som har v~rt omtalt i det foregkende avsnitt 

naermest har hat! betydning for entomologien ved Universitetet 

i egenskap av samlere og organisatorer, ble det i 1849 knyttet 

en vitenskapelig arbeidende entomolog ti1 virt universitet, J. H. 

Siebke, som wd sitt livsarbeid skapte det f0rste virkelige grunnlag 

for kjennskapen ti1 vHrt lands insektverden. 

Johan Heinrich Spalckhawer Siebke ble fodt 

pi Toyen 1816. Han studerte ferrst medisin og tok embetseksamen 

i dette fag 1843, men kom aldri ti1 5 praktisere sam laege.


UNIVERSITAS REGIA FREDERICIANA. 

CHRISTIANIIE. 

Plan over Universitetets bygninger. 

(Etter et universitetsprogram for 2. semester 1874.) 

A: Bibliotheca academica, B: Numophylacium, C: Museum antiquitatum 

borealium. D: Museum etnoma~hicum. E: Museum zoolouicum, 

F: Museum zootomicum, F: ~ollekio ~nstkrn. physiologic., lf: toll 

lectio instrum. chirurde. F: Collectio instnun. obstetricior. G: Museum 

anatomicum, H: ~Geum pharmacologicum, L: ~useum botanicum, 

K: Museum rnineralodcum, M: Laboratorium metallurdcum. N: Museum 

technologicum, -0: ~ollectio instrument. physicor.: P: kula academica, 

Q: Palaestra, R: Habitatio chemiae professores. S: Conclave 

societatis -scientiarum christianiensis, T: conclave societatis medicorum, 

U: Vestibulum, V: Auditoria.


Allerede sorn ung hadde han neret 

naturhistoriske interesser, og han 

fortsatte nb sine studier i denne 

retning og viet seg arlig for 

entomologien. I 1843 foretok han 

sin ferste entomologiske ekskursjon 

ti1 Dovre, ti1 de egne hvor 10 

br tidligere Boheman og Esmark 

hadde gjort sb mange interessante 

funn, og i 1853 og 1861 fortsatte 

han underscakelsene her. Aret 1844 

oppholdt han seg et halvt Ax i 

Trondheim for B ordne Videnskabsselskabets 

samlinger. I 1848 

reiste (ban ti1 0sterdalen og fortsatte 

sine undersakelser her i 

1870, bet 1850 foretok han inn- 

Johan Heinrich samlinger i Gudbrandsdalea, i 1864 

Spalckhawer Siebke i Romsdal, 1865 reiste han i 

traktene om Osldjoden og i 1869 

unders~kte han Ringerikstrakten, Hallingdal og Valdres. Foruten 

disse stcarre reiser, foretok Siebke flere mindre ekskursjoner ti1 

entomologisk mindre kjente trakter i det sydmstlige Norge, og 

fra alle sine reiser brakte han med seg et stort ag rikt insektmateriale. 

Dette omfattet ikke alene nye former for Norges fauna, 

men ogsB flere for vitenskapen mkjente arter, son han etter hvert 

beskrev. I 1849 bewkte Siebke Lund hvor han studerte insektsamlingen. 

I 1850 deltok han i Naturforskermcatet i Kcabenhavn 

ag 1863 i motet i Stockholm. Aret 1849 ble han ansatt som konsewator 

ved Universitetets xootomiske museum (ikke zoologisk 

muwum, sorn angitt av Gran i Universitetets festskrift), en stilling 

han innehadde ti1 sin dad. Ved dden av var Siebke lzerer i 

naturhistorie ved Borgerskolen fra 1848 og ved Nissens skole fra 

1856, dessuten manuduselrte han mdsinske studerende i zoologi 

og komparativ anatomi. Han karakteriseres som en personlig beskjeden, 

men alltid hjelpsom og ebskverdig u n , og som lerer 

var han bbde ansett og avholdt. Siebke drade i Kristiania i 

1875. 

Sparre-Schneider sier i sin nekrolog over ham (1876) at 

Siabke med sine omfattende naturvitenskaipelige kunmkaper og 

den dype interesse han viste for sitt fag, fortjente en langt mer 

framtredende plass enn den forholdsviis beskjedne stilling han 

innehadde ved vhrt universitet, men fortsetter han, Siebke skapte 

seg et navn som Norges mest framstiiende entomdog, et renommk 

som aldri vil d0.

Entomologien vsd Det Kongelige Frederiks Universitet 25 

Siebke har, foruten en rekke naturhistoriske (s~rlig zoologiske) 

lferebker utgitt felgende entomologiske publikasjoner: ctBeretning om 

en i Somrneren 1850 foretagen entomologisk Reise i en Del af Gudbmdsdalen)) 

(Nyt Mag. f. naturv. 1851, s. 255-306);


Samlingen af 500 Species, 26. Juli 1830: 600 Sp., 27. August 

1830: 700 Sp., 1. Januar 1831: 800 Sp., 1. Juni 1831: 900 Sp., 

9. August 1831: 1000 Sp., 1. Januar 1832: 1100 Sp., 8. September 

1832 : 1 200 Sp., 1. Januar 1833 : 1 300 Sp., 1. Januar 1837 : 

1 400 Species.)> 

Ti1 tross for de store samlinger som sbledes etter hvert 

kom inn ti1 museet, finner vi i Bmberetningen for 1855 falgende 

bekjentgjarelse:


styrere, Professor Esmark, med Kgl. Stipendium i videnskabelig 

0iemed ti1 Nord-Amerika. Ti1 Indkjrab under Reisen for det zooio- 

giske Muwm erholdt Professoren Collegiets Tilladelse ti1 at 

anvende 1000 Spd. af Samlingens Annuum et Belsb der senere 

med Kirkedepartementets Samtykke forhsiedes med 500 Dollars. 

- - 

.)) Blant andre gaver dette br bsr fraxnhevea en strarre 

insektsamling pb ca. 500 arter fra Brasilia, skjenket av konsul 

Akerblom. 

Professor Hsmark vendte forst tilbake fra sin Amerikareise 

i de frarste dager av juli 1871, og antagelig har en av de forste 

saker han fikk ti1 behandling vsrt tilsynskomiteens uttalelse, sorn 

ifolge samme hrs beretning lyder: ctDe aE Collegiet ti1 det zoolo- 

giske Mussums Inspection udnsvnte Professor C. Boeck og Voss, 

have afgivet folgende Beretning, der blev oversendt Professor 

Esmark ti1 Erklsring: ccVi have fundet Musset i bedste Orden, 

hvorhos vi formene, at der for dets Vedligeholdelse og Samlin- 

genes hensigtism~ssige Opstilling er gjort hvad der kunde ud- 

rettes med den Hjslp, som har staaet ti1 Raadighed. Det maa 

imidlertid ansees paatrsngende, at en stor Msngde Prsparater, 

som henligge i Magazin, mlaa blive opstillede, og at Dele af 

Musset, som endnu ikke ere tagne under Behandling, maa blive 

systematisk ordnede. Mussets Conchylie- og Insectsamlinger ere 

endnu ikke ordnede og systematisk opstillede, en stor Del af disse 

Samlinger Specimina ere endnu ikke bestemte. Vi antage, at 

Gjenstandene lettest og hurtigst kunde bestemmes, om de for- 

skjellige Dele af disse Samlinger efterhaanden bleve sammen- 

lignede med andre Samlingers Specimina, hvilket for en storre 

Del kunde foregaa i Kjabenhavn, hvor de naturhistoriske Sam- 

linger i den senere Tid ere blevne systemiatisk ordnede og opstil- 

lede af flere anisatte Intendanter og Amanuenser. 

Professor Esmark har hertil blandt Andet anfort folgende: 

Af Insekter haves en aldeles udmsrket Samling af norske Arter, 

alle systematisk opstillede. Kun henstaar af Dipterne nogle Arter, 

som ere innsendte af de for Stipendier reisende unge Msnd, og 

som ikke endnu ere indlemmede i Samlingen. Af udenlandske 

Insekter haves en systematisk ordnet Samling, som i sin Tid ind- 

kjobtes af Provsten Deinboll og en anden indkjobt af Dupont, 

hvortil kommer flere indsendte Samlinger, hvilke alle burde om- 

bestemmes og sammenordnes, men dette lader sig ikke udfore 

her rned de faa litersre Hjslpekilder, som staa ti1 hstyrerens 

Tjeneste. Hertil kommer, at det er et uhyre vidlevftigt Arbeide, 

som kan indsees deraf, at man nu kjender over 100 000 Insekter. 

De kunde derfor ikke bestemmes uden ved Siden af udenlandske 

Samlinger. - - .)> Det er fruktene av beslutningen om b ned- 

legge konservatorstillingen sorn nb viser seg ! Og& plassmangelen


volder vanskeligheter, (som det framgar av beretningen for 1872: 

ccLigesom Professoren tidligere i sine Indberetninger ti1 Kollegiet 

har gjort apmerksom paa, at der snart ikke lengere findes Rum 

ti1 Opstilling af Naturalier, saaledes har han denne Gang paa 

det mest indtrengende anhddt om, at der snarest muligt drages 

Omorg for at tilveiebringe et stwre Rum ved Tilbygning. Galleriet 

har n~sten det hele Aar veret afsperret for Publicum, da 

det maa benyttes sorn Magazin. Hvis der ikke snart tages Forholdsregler 

i den Retning, vil det ene Rum efter det andet Wive 

afsperret og endelig utilgjengeligt for Pub1icum.r I samme Lrsberetning 

applyses at cand. R. Collett, etter en privat truffet 

overenskomst med professor Esmank, har assi~stert ved ordningen 

av sarnlingene. Esmarks klager aver arbeidsmengden ved museet 

gjentar seg i fcalgende arsberetninger, og i 1874 blir sb konservatorstillingen, 

etter et interregnum p& nesten 20 br, igjen opprettet 

og den unge assistent Collet blir ansatt i denne stilling. 

R o be r t C o 11 e t er fcadt i Kristiania 1842, ble student 

1861 og begynte B studere ccLovkyndighedx. 0. Nordgaard sier 

herom i sin biograli: ctEtter anneneksamen 1862 be~temte han 

seg md tun@ hjerte ti1 a studere jus, men da han med hele sin 

sjel hang ved zoologien, dtte framgangen i den juridiske vitenskap 

lbli ytterst ringe. Stud. jur. C. studerte zoologi og gjorde 

i dette fag usedvanlige framskritt, smtidig wkte han B erverve 

seg noen eksamenskunnskaper i jus ved hjelp av manuduktcarer. 

-- Sommeren 1868 aprengleste han jus og ble syk under den 

pM0lgende eksamen, men oppnkdde dog ved censuren a fL et 

dirlig haud. Etter denne anstrengelse forlot han jussen for L 

ofre seg helt for zoologien.~ I 1882 ble bastyrelsen av den zoologiske 

sanding overdratt ti1 prafewr G. 0. Sars med bistand av 

konservator Cdlet. ccsaaledes at sidstnevnte kom ti1 at overtage 

det vesentligste af det rned Samlingens Bestyrelse forbundne 

daglige Arbeidex. Etter Esmarks d0d ble Collet 1884 konst. professor 

i zoologi og gret etter, uten konkurranse, utnevnt ti1 

professor, og endelig i 1886 ble han enebestyrer av det zoologiske 

museum. Frasett et arbeid over edderkopper, viet Collet hele 

sitt liv som forsker ti1 studiet av vertebratene. Han har utgitt 

en he1 rekke stcarre og mindre avhandlinger om pattedyr, fugl og 

fisker, og beskrevet mange for vitenskapen nye arter. Av det 

planlagte store verk om Norges hvirveldyr, rakk han f ~ sin r dd 

bare utgi bindet om pattedyrene. Collet nd intemjonal anseelse 

som vertebratforsker, og han har fram6or alt eren for utbyggingen 

av de verdifulle og store studiesamlinger av norske 

vertebrater aom zoologisk museum nL eier. Collet forsto 0-4 L 

popularisere sitt fag, hans biologiske museumsgrupper vakte oppmerksomhet 

'ogsL utenlands og hans populere baker og vakre


dyrefotografier skapte almn inter- 

ease for zoologien. 

Collet var medlem av Vid. 

Selsk. i Kristiania (1871) og av 

det Kgl. n. Vid. Selsk. i Trondheim 

(1877), aeresmedlem av Norsk Jaeg. 

og Fisker-Foren. og korrwpond. 

medl. av en rekke utenlandske 

krde selskaper. For flere av sine 

arbeider fikk han utenlandske ut- 

merkelser. Han var : K.2 St. 0.0. ; 

K. P. Conc. 0 ; K. It. Kr. 0. Collet 

dde 27. januar 1913. 

For hret 1872-73 Me ferl- 

gende oppgave for H. K. H. Kron- 

prinsens Priiis-Medailler oppstillet : 

vDer forlanges en, hovedsagelig 

paa egne Undersogelser grzcndet, Robert Collett. 

videnskabelig Fortegnelse over de 

her i Riget iagttagne Edderkoppe-Amneae. dfhandlingen maa 

vmre ledsaget nf ds a!: Pnrfatteren selv fundne Specimina, e77er i 

modsat Fald med Angivelse af de indenlandske Sart~lingcr, hjoori. 

de nzaatte vcere oppbevarede.:) Oppgaven ble ogsh oppstillet for 

1873- 74, og 2. september 1875 ble prisen utdelt. Arsberetningen 

meddeler herom: ((Over den af Cand. philos. R. Colle t af- 

givne Besvsrelse under Motto: ((Alere flamman,) har den af 

mathem.-naturv. Facultet udnzvnte Cotmmitee, bestaaende af 

D.Hrr. Prof. Esmark og G. 0. Sars, afgivet ferlgende Bedermmelse: 

ctDer er ved dette Arbeidet fmiet et nyt og vigtigt Led ti1 den 

Kjaede af Afhandlinger, der vil tjene ti1 Grundlag for en n~iere 

Kundskab om vor invertebrerede Fauna. Over de fleste Dyre- 

klaslser foreligger allerede mere eller mindre udferrlige Bearbei- 

delser eller Fortegnelser af de indenlandske Slzgter og Arter. 

Derimod har Arachnidernes Klasse hidtil hos os saagodtsom slet 

ikke vaeret bearbeidet, hvorfor ogsaa vor Kundskab om de her i 

Landet forekommende Edderkoppe indtil nu har vaeret i heri 

Grad ufuldkommen, ligesom vort Museum kun har havt S~pecimina 

af yderst faa og det de alleralmindeligste Former. Forfatteren 

af ovennaevnte Afhandling har nu udfyldt dette Hul i vor faun- 

istiske Kundskab, idet han har vist, at vor Fauna ogsaa af denne 

Dyrgruppe eier en ganske uventet Rigdoan af Former. Ved egne 

Indsarnlinger og ved at saette sig i Forbindelse med Maend i for- 

skjellige Dele af Landet har han kunnet skaffe tilveie et over- 

ordentligt rigt Materiale for sine Undersragelser, ja Materialet 

har tilsidst ved de fra alle Kanter af Landet indsendte Bidrag


naaet et saadant Omfang, at den fuldstzndige Besvarelsen af 

Opgaven nwlvendigvis har rnaattet antage langt strame Dimensjoner, 

end man fra frarst af ved Udsaettelsen af samme havde 

kunnet paaregne, hvorfor det heller ikke har vaeret Forfatteren 

muligt i den korte Frist, der har vaeret ham indrcamrnet ti1 Udarbeidelsen 

af sin Afhandling at tilendebringe sine Undersragelser 

over den hele Orden, Araneae. Afhandlingen behandler derfor 

h n et ,bestemt Afsnit af denne Ordea og vil senere fortsaettes. 

Naar man betaenker, at der her handles om et hos os ganske og 

aldeles wbearbeidet Feldt, og at Eddenkoppernes Artsbestemmelse 

i og for sig er forbunden med sa3rde.les store Vanskeligheder, 

maa man i Sandhed yde Forfatteren fuld Anerkjendelse for den 

Dygtighed, hvonmred han har skilt dg ved dette vanskelige 

Arbeide for det fomhggende Aftsnits Vedkommende, ligesom man 

ikke kan andet end fuldkom?nen billige, at han i Betragtning af 

Materialets Ornfang har bestemt sig ti1 heller pndigt at behandle 

en Del af Ordenen, end at give en mere overfladisk Besvarelse 

af den hele Opgave. 

Afhandlingen baerer overalt Praeget af stor Samvittighedsfuldhed 

ved Artsrbestemmelsen, grundigt Kjendskab ti1 Litteraturen, 

og grei F~tilling. Ligeledes udmaerker den Mhandlingen 

ledsagende Samling sig i h0i Grad ved Zirhghed og nitid 

Behandling og vil blive en saerdeles vaerdifuld Tilvaext ti1 vort 

Museums zoologiske Samlinger. 

I Betragtning af det store Arbeide, der maa ha vaeret forbunden 

med Udarbeidelsen af den forehggende Del av Besvarelsen, 

og den Dygtighed hvormed dette Afsnit er behandlet, er der 

efter vor Formening fuld Fraie ti1 at belranne Afhandlingen med 

H. K. H. Kronprindsens Guldmedaille, ligesom det ogsaa vil vaere 

ranskeligt, at arbeidet i sin Helhed besrarges udgivet af Universitetet.,, 

Collets entomologiske publikasjoner er folgende: ctOversigt over 

Norges Araneider I. SaZtigradae, Citigradae~ (Forh. Chra. Vid. Selsk. 

1875, s. 225--59); ctOversigt over Norges Araneider II. Lateri!yrada, 

Orbitelariue~ (i bid. 1876. No. 2. 27. s.). Dessuten har han skrevet 

folgende populaere artikler: ctMyreZsven og dens Fnnggrzcbe, (Skllling-Magazin, 

1867, no. 18) ; ctTr~bien og dens Rede,, (i bid. 1869) ; 

~Enkelte Imekters Forwandzing og Imtinkter, (Folkevennen XX, 109- 

36) ; ctPotetesbiZZen, (Morgenbladet 1875, nr. 2s). 

Litteratur: Broch (Manuskr.) ; Brinchmann, Daae, Hammer: s. 50; 

Gran (Festskr.): s. 567; Halvorsen 11: s. 56-60; Nordgaard: s. 1-4; 

Wollebaek: s. 1--6. 

Blant de frarste arbeider Collett fikk som koinservator var 

preparering og ordning av professor E,smarks arnerikanske insekt- 

materiale. I grsberetningen for 1873 meddeles: ctLigeledes har 

han udstillet i skufEer flere Tusinde af de af Professoren i Cali-


fornien indsamlede Koleopterer, der hidtil vare opbevarede paa 

Spiritus, samt opbladet og udpr~pareret et starre Antal under 

bemeldte Reitse indsamlede Lepidoptera.)) I 1880 fbr mueeet en 

ny insektsdng og beretningen for samme br meddeler herom: 

dkrivelse fra Kirkedepartementet dateret 19d.e Juli 1871. Under 

lste d. Md. har det behaget H. Kgl. Haihed Kronprindsregenten 

naadigst at befale tagen tilfalge den af Storthinget under 18de 

Juni sidstl. affattede Beslutning, hvorved der ti1 Indkjctb for 

Universitetet af afdode Konservator H. Siebkea Insektsamling er 

bevilget 5 000 Kroner. Hvilket meddeles i Anledning af Collegiets 

Skrivelse & 17de Januar sidstl. rmed Bermerkning, at det nzvnte 

Belab ved Storthingebs endelige Beslutning af 18de f. Md. angaaende 

Universitetets Budget for 1881-82 er medregnet i det ti1 

Universitetets Udgifter opfarte Belab (tils. Kr. 538 500).>> I sin 

meddelelse i neste Prsberetning bemerker professor Esmark bl. a. : 

uMed Samlingen f ulgte ilngen Catalog., Siebkes insektsamling 

omfattet, ifalge Sparre Schneider ca. 5000 arter i ca. 24000 

eksemplarer, og herqv utgjorde alene dipterne 1 300-1 400 arter. 

Denne sanding med iine mange typer er den betydeligste tilvekst 

museets inrjektavdeling har mottatt av innenlandske inwkter, og 

den danner fremdeles grunnstannimen i den norske insektsamling. 

Som ovenfor nevnt ble Collett i 1884 kon~t. som professor i 

zoologi. Amberetningen for 1884-85 meddeler videre : ccVed 

hctieste Resol. af 23de Januar 1885 blev det overdraget Universitetstipendiat 

Conservator Robert Collett under Vacancen i den 

zoologiske Lzererpost at udfare de dette Embede tiMggende Forretninger 

mod, fra lste Januar 1885 at regne, at bnnes med 

laveste Professorgage.>> 

Da konservatorposten nb ble ledig mdtte denne besettee. med 

en ny mann og ved et lykkelig valg ble W. M. Schctyen ansatt. 

Arsberetningen for 1883-84 gir en utfarlig redegjctrellse for dette, 

og da den i hay grad er betegnende for den situasjon man etter 

hvert er kommet opp i med hensyn ti1 sarnlingene, fortjener den 

5 refereres her i sin helhet. ccDa det har vist sig i hai Grad 

anskeligt, at der maatte tilflyde det zoolagiske Mueum en noget 

starre Arbeidskraft, end det hidtil har kunnet raade over (denne 

har hidtil bestaaet blot af Comervator og 2 Prsparanter), idet 

Opstillingen af alle de lavere Dyr i en Aarrcekke ikke har kunnet 

fsres ic jour, n m blot indtil videre magaziineres,' blev det ved en 

Storthingsbeslutning af 6te Jmi 1884 bestemt, at der tilstaaes 

Cand. Schayen, forelnbig for Budgetteraninen, en Bevilgning af 

1400 Kroner, for at han kunde overtage Ordningen af Mus~ots 

1 For evrig framghr det ikke at det i de felgende %r er cctilflytt, 

Zoologisk museum mer arbeidskrefter, idet Scheyen ble enekonservator.


Insektsamling. Denne Foranstaltning har vist sig ikke blot i 

herieste Grad nyttig, men ligefrem nerdvendig, saafremt ikke denne 

Del af Musaeets Materiab, der cr scerlig udsat for 0deZmggelse, 

skulde geraude i Forfald. Endskjant Cand. Schayen ved denne 

Indberetnings Mgivelse nylig har tiltraadt sin Funktion, har det 

allerede vist sig, at hans A~beide har veret af den sbrste Be- 

tydning, og det er en Selvfralge, at Bevilgningen, der knytter sig 

ti1 hr. Schayen pensodig, brar sages gjentaget for de naermest 

paafralgende Budgetterminer. Alene Opstillingen af Musaeets 

indenlandske Lepidopter-Sarnlisg, hvormed hr. Schayen for Tiden 

er beskjaftiget, og hv0ra.f omtrent en Trediedel allerede forelaa 

fuldfrart, idet han uden Godtgjarelse havde tilendebragt denne 

Del efter et dagligt Arbeide hele Formiddagen i kbet af et 

halvt Aar, vil neppe kunne helt fuldfrares inden Udgangen af 

denne Budgettennin, idet Materialet netop i den sidste Tid er 

bleven vzsentlig forraget med flere store og vigtige Samlinger 

(hvoraf kun nevnes Siabkes og Aalls Samlinger). Det er desuden 

hr. Schrayens Plan at udarbeide, Borsaavidt ;som Plahn tillader 

det, en he1 Rekke Preparater, der skulde fremstille de vigtigste 

af de indenlandske Insekter, der i nogen Hemeende have ~kono- 

misk Betydning, i alle deres Udviklingstrin, paa den for deres 

Udstilling for Publicum anskueligste made. - - Ved et privat 

Arrangement har Cand. d n. Miinster overtaget Bestemmelsen og 

Ordningen af Museets indenlandske Coleopter-Samling, der hidtil 

har bestaaet af et stort Antal strarre og mindre Sarnlinger, hvoraf 

de fleste uordnede og uktemie, have veret opbevarede paa for- 

~kjellige Steder, edtersom de ere indkomne ti1 Mulszet. For at 

denne Samling kan Hive saa fuldstendig som muligt, har Cand. 

Schayen skjenket ti1 Musmt hele sin (betydelige Samling af denne 

Insektorden, og der er herved bleven grundlagt Danne1,sen a.f 

en Smuk Hovedsamling i Lighed med Musets indenlandske 

Lepidopter-Samling, hvis Ordning paabegyndtes for et Aar siden, 

da han var naaet ti1 Geometrerne, men hvis videre ordning senere 

har maattet henstaa. Indtil Udgangen af Budgetaaret havde 

Cand. MXnster paa denne Maade faaet ordnet 6 Skuffer (hver 

Art med beregnet Rum for 20 Individer)., 

Wilhelm Maribo Schrayen er fdt i Grue 1844, hle 

student 1862 og tok lret etter anneneksamen. a n begynte B 

studere medisin, men oppga av hdbredshensyn dette studium og 

viet seg nl helt ti1 entomlogien, spesielt studiet av sornmer- 

fuglene, som var hans yndlinger. I 186667 gjennomgikfk han 

et kursus ved As hrayere landbmkmkole, og 1875-77 var han 

ansatt sorn tegnelerer ved Kristiania Kathedralskole. Schraven 

er uten sammenligning den betydeligste entornolog som har vert 

knyttet ti1 Universitetet, likesorn han repmnterer et av de

Entomologien ved Det KongeZige Frederiks Universitet 33 

starste navn i norsk entomologis 

historie. Han var en allsidig be- 

gavet mann med utpreget peda- 

gogiske evner, ag han's (store litte- 

raere produksjon vitner blbde om 

hans omfattende kunnskaper og 

hans sjddne arbeidskraft. Man 

bare undres over at ikke Universi- 

tetet fant anlednilng ti1 b knytte 

denne .mia.nn ti1 et professorat, men 

det var vel utenkelig i Norge b 

opprette en egen laerestol i ento- 

inologi. H. H. Gran er for avrig 

inne pb den sanune tanke i sin 

biografi av Schayen i Univerti- 

tetets festskrift, hvor han bl. a. 

bemerker om hans ansettelse som 

konservator :


insekter, deres biologi og bekjaempelse. For en stor del som felge 

av disse hans arbeider og efter hans initiativ qrettedes 1891 

stillingen som landbruksentomolog, og han ansslttes i denne stilling 

ved siden av at han fremdeles innehadde konservatorstillingen. 

Kravet om at man skulde ha en i denne viktige stilling 

sorn helt kunde ofre sig for den, ledet ti1 at der i 1894 oprettedes 

en stilling som statsentomolog, og Scheyen var selvskreven 

ti1 denne. Fra denne tid ti1 han i 1912 faldt for aldersgrensen, 

var han helt optat med arbeidet sorn saadan, da kom han paa sin 

rette plass. Utallige er de reiser han gjorde i denne egenskap, 

og de forespersler han har besvaret fra alle landets egne, de gode 

raad han har git og de vaerdier han har reddet. Mangen mand 

rundt i landet skylder ham stor tak. Han var en nyttig mand 

for 1andet.x 

Miinster gir ti1 slutt felgende vakre karakteristikk av ham: 

ccscheyen var en god kamerat og trofast ven og lun, hyggelig 

reisefelle. Han var kunstnerisk begavet, tegnet smukt og hadde 

en vakker tenor, hvormed han i gamle dage ofte oplivet 

samvaeret.>) 

Flere nye arktiske sommerfugler er oppkalt etter ham, sbledes 

Schoyenia arctica Auriv. fra Novaja Sedja og Aciclulia 

Scherycni Sp. Schneider fra Sydvaranger. 

Scheyen var medlem av Vid. Selsk. i Kristiania (1881), medlem 

av Entomologiska Foreningen i Stockholm, Soc. Pro Flora 

et Fauna Fennica i Helsingsfors, Entomologischer Verein i Stettin 

og Assoc. of Economic. Entomologists i Washington. For sine 

utstillinger av skadeinsekter erholdt han flere gull- og solvmedaljer. 

Han var R. St. 0.0. for vitenskapelige fortjenester. 

Scheyen drade 8. mai 1918. 

Scheyen har utgitt felgende beker: 1) ctDe for Ager, Eng og 

Have skadeligste Insekter og Srnaakryb)), 212 pag. med 8 lithograferte 

plater. Kristiania 1875. Utgitt av Selskapet for Folkeoplysningens 

Fremme. Ferste Tillaegshefte ti1 ctFolkevennenn for 1875; 2) ctDe i 

Husene skadeligste Insekter og Midriel)). 102 pag. m. 4 lithograferte 

plater. Kristiania 1876. Utgitt av Selsk. for Folkeoplysningens Fremme. 

Ferste Tillaegshefte ti1 ccFolkevennen)> for 1876; 3) ccPattedyrene>>, beskrevne 

og illustrerte av C. Vogt og Fr. Specht, oversatt av W. M. 

Scheyen, MI1 og 424 pag. m. omtr. 300 illustr., hvorav 4 helsidemlleder. 

Kristiania. Alb. Cammerrneyer 1886. 4) ~Menneskets vigtigste 

indvoldsofrne og deres udviklingshistoriew, 45 pag. m. 16 avbildninger. 

Kristiania 1890. Utgitt av Selsk. f. Folkeopl. Frernme. 

Ferste Tillaegshefte ti1 ctBolkevennen> for 1890; 5)

E1ztomo1og:en ved Det Kongelige Frederiks Unisersitet 35 

I Forhandlinger i Christiania Videnskabssels 

k a b 1879 no. 3:


trcerne i 1904, afgivet af statsentomolog W. M. Sch,oyen)>, s. 264-270. 

(Skogdirektcarens aarsberetning 1905/06) ; ctlndberetning om skadeinsekter 

og sygdomme paa skogtrcerne i 1905, afgivet af statsentomolog 

W. M. Schsyen,, s. 124-128 (ibid. 1906/07); ctlndberetning fra 

statsentomoZog Wr M. Sc,heyen)>, s. 1-3 (ibid. 1907/08) ; ctlndbaetning 

fra statsentomolog W. M. Bchsyen om skadeinsekter og sygdomme 

paa skogtrcerne 1907,, s. 137-140 (ibid. 1908/09); samme for 1908, 

s. 158-162 (ibid. 1909/10) ; samme for 1909, s. 205-207 (ibid. 1910/11) ; 

samme for 1910, s. 203-20'7 (ibid. 1911/12); sarnme for 1911, s. 173- 

177 (ibid. 1912/13); samme for 1912, s. 15&-152 (ibid. 1913/14). 

Entomologisk Tidskrift (Stockholm): I (1880): >, s. 33-62 (utdrag i Ent. Nachrichten VIII, 

s. 213-214) ; V (1884) :

Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Unlversitet 37 

S. Lampa, C. Grill, 0. T. Sandahl, Poulsen og Boas, G. Sandberg, 

H. Borries. 

Zeitschrift fiir Pflanzenkrankheiten 1893: ctUeber 

einige Insektenschadlinge der Laub- und Waldbaume in Norwegen,, 

s. 266-271; 1895: ctPetrolmischungen etc. gegen Raupen,, s. 7-8; 

1896: ctUeber Petrol-Ernulsion.u, s. 15-51; ctEinige Bemerkungen xu 

A. B. Frank: Die Tierparasitaren Krankheiten der Pflanxen. Breslau 

1896.n 

The Entomologists Monthly Magazine Vol. 25 

(1889): , s. 32-34. 

c> (Bergen) 1877: ctNorske Arbeider om Znsekterne: 

H. Siebke: Enumeratio insectorum Norvegicori~m>> I-ZV, s. 11&111; 

1880: ctBrev.veks1iw.q. Om Galudvcekster paa Eneren frembragt af 

Energalmyggen Cecidomyia junipernia>>, s. 64; 1881: ctOgsaa om Grceshoppernes 

Sang,, s. 187-188; 1884:


trceers Beskyttelse mod Znsekterw, s. 266 fg.; ctPlantesyydomme og 

Znsektangreb paa Planterne,, s. 287; ctskadelig Optrceden af Renfanbillenw, 

s. 305 fg.; 1888: ctKZeveraalen (Tylenchus dewastatria: Kiihn),, 

8. 53-56 og 59-41; 1889: tGrcesmarken~, s. 36 fg. og 41 fg.; tKornbladpuen,, 

s. 213-215; tMidler mod Kornmel,, s. 260; torn Znsekthcerjing 

paa Birkeskoven~, s. 266; 1890:


satt ti1 fransk i ctLe Jardin, (1887) ; IV: ~Bcerbuskenes Skudeinsekter~, 

8. 2-6 og 21-26; ctFrukttrceernes Skadeinsekter,, s. 101-110 og 124 

-130; V: ctBringebcerenes Skadeinsekter~, s. 3745; VI: ctBeskyttelse 

af Frugttrceerne mod Frostmualernew, s. 68-70; ctGulrodfluenw, s. 181 

-186; VII:


Edderkopper i Indicstriens Tjeneste,; no. 445: ccccHavrebergtrollet~ i 

Lyster,; no. 461: ccForholdsregler mod Berberis i Bverige.,, 

Litteratur: Brinchmann, Dam, Hammer: s. 235; Gran (Festskr.) 

s. 576; Halvorsen V: s. 229-236; Miinster (1918) : s. 86-88; T. H. 

Scbyen: Litteraturliste (manuskr.) . 

Det xoologiske museums insektswmling ble i disse Br betydelig 

oket ved en rekke sst4lrre samlinger som etter hvert kom 

inn. I grsberetningen for 1884-85 meddeles: ctI August 1884 

afreiste Collet i Ferlge med Prsparant A. Iversen ti1 Nas Jarnvsrk 

for at modtage og indpakke den ifer1,ge Storthingets Beslutning 

indkjeribte Naturaliesamling, bestaaende af udstolppede Pattedyr 

og hgle, en stewe Znsektsamling, og en Mineralsamling. 

Alle Samlinger ankom i god Behold ti1 Kristiania i slutn. af 

August, hvorefter de blev gjennemgaaede, og en del af Exemplarerne 

udtagne for Mussets Smlinger.>> Om denne fsamling 

opplyses det videre: ((Den af Staten indkjdabte Aall'ske Samling 

fra Nes Jernverk, bestaaende af omtr. 900 inden- og udenlandske 

F'ugle eamt 60 Pattedyr, alle opstillede, samt en starre Insektsamling. 

Af disse har det zmlogiske Mumum beholdt Insekterne, 

de fleste Pattedyr og omtr. 250 Fugle. - - Blandt disse var et 

Exemplar af A7ca impennis, oprindelig erhvervet av Jernverkseier 

Aall i Fyrgetyveaarene fra Kjerbeahavn. Exemplaret var fra 

Island omtr. 1830, og idethele vel vedligeholdt - -.>> Iferlge 

muzeets a~kiv framgkr det at en rekke dublettsamlinger ble eammenstillet 

av Aall's samling, og difsse ble fordelt mellom landets 

ervnige museer og en del offentlige skoler. ForsendeLseslistene omfatter 

bare vertebrater, s& det synes ikke som om noe av Aalls 

insektsamling er avgitt. 

Arsberetningene for de ferlgende 10 Br gir et klart bilde av 

det nyryddingsarbeid som W. M. Scheryen ydet, som det framggr 

av ferlgende utdrag, 1894/95: ccCand. philos. Scheryen, - - har 

dagligen om Formiddagen veret beskjeftiget med den indenlandske 

Lepidopter-Samling, hvis ordning han tidligere havde 

paabegyndt. Af denne Samling ere de tidligere ordnede 46 

Skuffer (indeholdende Macro-Lepidoptera tid og med Noctua) 

paany gjennemgaaende og completterede med de i Siebke's og 

Aall's Samlinger indeholdte Specimina. Dernest er fra nyt af 

ordnet Afdelingens Geometrue i 16Y2 Skuf, Pyrafidae i 5 Skuffer, 

og af Tortrices 3y2 Skuf, ialt 71 Skuffer ordnede og opstillede. 

Som en Begyndelse ti1 en biologisk Samling er udstillet, midlertidigt 

i det af Museets Verelser, hvori Reptilierne ere anbragte, 

et Udvalg af 50 Arter Lepidoptera med ti~lherrende Larver, Pupper 

og Neringsplanter, der ere saaledes prqarerede og ordnede, at 

dilsse Arters Natur og Udviklingshistorie derigjennem anskueliggjerres.

Entomologien ved Det Kongelige Frederilcs Universitet 41 

Ehdelig har han przpareret den av Cand. Lumholtz hjembragte 

righoldige Samling Insekter (af alle Ordener) fra 

Queeneland. 

Cand. miner. Miinster, om hvis Befatnng med Mnszeets indenlandske 

Coleopter-Samling henvixs ti1 forrige Aarsberetning 

Pag. 67, har i Lobet af Budgetterminen ordnet 4% Skuf, indeholdende 

Familierne Dytiscidae, Gyrinidae, Hydrophilidue og 

Sphaaidiidae.>> 

1886/87:


magazineres, for senere hen at blive opstillet., AngBende samlingens 

tilvekst bemerkes M. a.: ctFremdeles er i bucLgetaaret 

indlabet 2 starre samlinger, vmntlig bestaaende af pattedyr og 

fugle, men desuden - - i n s e k t e r - -, alle indsamlede av 

praeparant Jacob Iversen under hans l?/z aars ophold paa 

Sumatra.)) 1890/91: ctKonsemator Schayen har fortsat og afsluttet 

ordningea af det forhaandenvarende materiale af indenlandske 

Coleoptera, idet han har oipstillet familierne Chrysomelidm 

og Coccinellidae i 7 duffer., 1891/92: ctDesuden har konsemator 

paakgyndt bestemelsen og ordningen af rnuwets rnateriale af 

exotiske rhopalocera.)> 1892/93: ct- - har konsemator fukifart 

bestemlsen og ordningen af muszeets mlateriale af exotiske 

rhapalocera.>> I Brsberetningen for 1893/94 meddeles at det ved 

stdingsbeslulning av 13. juli 1893 er bluttet: tc- - 3) som 

personligt tillag ti1 konwrvator ved det mologiske musaum W. 

Schayen bevilges kr. 400,oo aarlig., I dette k innkom en starre 

samling av pattedyr, fugl, fisk, men og& adskillig lavere dyr, 

hvoriblant mange insekter fra den Dahl'ske ekspedisjon ti1 Zulu, 

alt innsarnlet mllm mai 1893 og februar 1894. Men dette Br 

avslutter W. M. Schayen sitt virke ved zoologisk museum, og i 

beretningen for 1894/95 meddeles: ctKonservator Schayen fratraadte 

den 30. juni 1894, idet han udnzevntes ti1 stats-entornolog, 

og sooa konservator i hans sted an~sattes stud. med. Huitfelt- 

&as.>> 

Publikums interesse for det zdogiske nwums samlinger 

synes B ha vsrt meget stor, for ifalge cqplysninger i bmbemtningen 

for 1891/92 var bewket i 1885/86 opp i over 41 000 peraoner, 

men i de falgende Br sank besakerantallet jevnt ti1 det i 

1891/92 var nede i vel 27000. Forklaringen ti1 dette framgbr 

tydelig av s m 

bemtning, hvor det bl. a. heter: ccPaa grund 

af den overordentlig store mangel paa plads er fremdeles af- 

spaerret flem af muszeets vigtigste afdelinger, saaledes at i det 

hele kun en ringe del er tilgjaengelig for publikum., 

Blant zoologer og samlere som i l0pet av de foregbnde 30 

Br har beriket museets entomologiske avdeling med starre bidrag 

br nemes: 

Birgithe Elise Esmark, fsdt i Brevik i 1841, er den 

farste norske kvinnelige zoolog. 

Hun arbeidet szerlig med malakologi og utga i kene 1880-46 

en rekke arbeider i norske og utenlandske tidsskrifter. PB en 

reise hun av helbredshensyn foretok ti1 Madeira i 1868 -let 

hun rnateriale av invertebrater, hvoriblant ikke IB insekter og 

araner. I sine senere Br ofret hun seg hdt for filantr~pis~k 

arbeid. Hun dede 1897. 

Litteratur: Broch: Manuskr.: Gran 11: s. 569.

Entomologien ved Det Kmgelige Frederiks Universitet 43 

Georg Sandberg er f~dt 

1842 i Arendal og ble student i 

1861. Etter anneneksamen gjen- 

nomgikk han instruksjonsskolen 

for utdannelse av reserveofhrer, 

og var fra 1864 10ytnant uten fast 

lrann. Han begynte pB det medi- 

sinske studium, men gikk over ti1 

det teologiske og tok teologisk 

embetseksamen 1868. Aret etter 

tok han ekisamen i lappisk og ble 

1869 ansatt som timelaerer ved 

Kristiansunds krde- og Realskole, 

hvor han bl. a. underviste i natur- 

historic. Den 28. oktober 1871 ble 

han utnevnt ti1 sti.ftskapellan i 

Tromsca, 1875 ti1 sogineprest ti1 

Sydvaranger og 1883 ti1 sogne- Georg Sandberg. 

prest i s~lndre Aurdal i Valdres. 

Schrayen sier i sin nekrolog over ham at han allerede som 

gutt viste utpreget forkjzrlighet for entomologien, og fra Arm- 

dalstrakten sendte han adskillige av sine funn ti1 Universitets- 

museet. Ssrlig frarnhever Schrayen et eksemplar av ScoZia u~i- 

fasciata fra Rierar, hvilken art dengang ikke var kjent innenfor 

Skandinavias grenser. Sandherg foretok entomologiske under- 

srakelser blde i Kristiansundtrakten og i det arktiske Norge, og 

han innsendte av og ti1 prover av sine funn ti1 Universitetsmuseet, 

cchvor imidlertid Forholdene dengang ikke var synderlig egnede 

ti1 at an'spore og yderligere udvikle en saadan Interesse som den 

entomologisken. Da han folte seg temmelig isolert i sin interesse 

appe i det hraye nord, begynte de entmologiske sysler etter hvert 

& stagnere, men sommeren 1878 traff Sandberg sammen med de 

to entomologer Schrayen og Sparre Schneider, som var pb en 

reise i F'innmark. Dette mote ga stratet ti1 at han atter tok 

entomologien olpp, og fra nA av stod han hele sitt liv i brev- 

veklsling med sine nye venner og kolleger. Sandberg gjorde mange 

interessante funn i Sydvaranger, men som Schrayen sier, ccikke 

mindre interessante og fortjenstfulde var hans Iagttagelser over 

forskjellige arktiske Sommenfugles Metamorphoser>>. 

I de senere Br led Sandberg adskillig lsom fralge av en svulst 

i underlivet, som forvoldte hans d d 1891. Imidlertid fors~kte 

han ogsb i Valdms B drive undemkelsene videre. Schrayen sier 

om hans arbeider : ct Adskillige interessante og tildels baade for 

Norges og Skandinaviens Fauna nye Arter fandt han frem, saa- 

ledes bl. a. Crumbus biarmicus (en masse), Lita tricolorella o. fl.


da krigen brert ut i 1914, ble 

han forhindret fra B gjennomferre 

denne reise, og bestemte seg i 

stedet ti1 b utforske de sentrale 

deler av Borneo. Fra et 2 Brs 

opphold her sendte han atter hjem 

store og verdifulle etnografiske og 

zoologiske samlinger, hvoriblant 

ogsB adskillige insekter. Lumholtz 

er medlem av Vid. Selsk. i Kristiania, 

innehar det Norske Geografiske 

Selskaps gullmedalje og 

er kormsponderende medlem av 

La SociCtC de L'antropologie de 

Paris. R. St. 0. 0.; R. S. W. 0.; 

R. Fr. IE. L.; Off. d'acad. fr. 

Har uteitt: ccBlandt menneskecedere, 

(1887) og ccBlandt Mezicos Carl Sofus Lumholtz. 

Cdianere, (1903) som er oversatt ti1 

flere fremrnede spr&k, dessuten ((Through Central Borneo, (London 

1921). 

Litteratur: Nanna With: 11. s. 556: Brinchmann. Daae. Hammer: 

s. 165; ccstudentene fra 1869,, s. 8 ~89. 

Nicolai Benjamin Aall, eldste wnn av den bekjente 

Eidsvollsmann og jernverkseier Jacob Aall, er fdt pb Nes verk 

1805, ble student 1822 og tcvk mineralogi~sk embetaekaamen i 1826. 

For B ferlge rned i jernverksindustrien foretolk han flere utenlandsreiser. 

I mange fir var han sin Bars medarbeider og i 1844 

overtok han ledelsen av Nes Jernverk.


Det var dog ikke blot Naturvidemkaberne, 

der ved siden 

af hans Forretningsarbeide o~tog 

hans Tid. Han var d de Mennesker, 

der sige: aNihil hurnanni a 

me alienum puto.~ Takket vare 

hans velfonsynede Bibliothek, der 

stadig holdtes a jour, holdt han 

sig altid paa Haiden af Tidens 

Dannelse; - - Paa Nas levede 

han nemlig som en liden Fyrste 

i en elskvardig og talrig Familiekreds, 

og blandt Undergivne. som 

saa op ti1 ham og holdt af ham, 

og den storartede Gjastfrihed, 

der udvikledes, bragte ham i Bert3rin~ 

- ikke blot med Omegnen, 

Nicolai Benjamin Aall. men ogsaa med Masser af E'remmede, 

saavel fra Indlandet som 

Udlandet, for hvem Huset altid stod aabent.)) 

J. Sparre Schneider nevner i innledningen ti1 sitt arbeid over 

Lepidoptera fra ((Nedenas amts at han har besokt Aall, og under 

omtalen av dem som var ham behjelpelig med opplysninger ti1 

hans avhandling, anf~rer han:

Entornologien ved Det Kongelige Frcderiks Universitet 47 

eksotiske planter, biblioteket dels 

baker, delw en rik smling fugler 

og insekter.,, Munthe meddeler at 

Jacob Aall's bibliotek i hans senere 

Br vokste slik at b~kene ikke fikk 

plass i det egentlige bibliote~ksrom, 

men antagelig ogd har vaert oppstillet 

i det tilst~tende rom av 

samme dimensjoner : ccKlaedes~kammeret>>. 

ccAv noen bib1ioteksir.nredning 

her er det riktig-nok fkke 

lenger spor, da verskeier Nicolai 

Aall lot det utstyre med veggmontrer 

for sine naturhistoriske 

samlinger. 

I 1864 ble Nicolai Aall R. St. 

0. 0. ((for almennyttig Virksomhe&>. 

Han flyttet i sin alderdom Axel Otto Christian 

ti1 Kristiania hvor han d~de i Hagemann. 

1888 - 82 &r gammel. 

Litteratur: Munthe: s. 29-31; Schneider: s. 5; Steffens: s. 430- 

32. Skilling-Magazin, 1888, s. 654-455. 

Axel Otto Christian Hagemann er fodt i Diestad 

i 1856, ble student 1874 og tok anneneksamen Bret etter. I 1876 

studerte han et halvt Brs tid ved Ombergs Skogsskola i Bstergratland 

olg gjennomgikk derpB 187678 et lkursus ved det Kongelige 

Svenska Skoginstitut i Stockholm. Han bile i 1879 utnevnt 

ti1 skogoppmiler i Nordland, var i 8 Br skogforvalter i Salten, 

ble 1887 forstmester i Alta og 1896 skogforvalter i Vestfinnmark. 

Etter 1900 bodde han i Trow. Hagemann d~de i 1907. 

Han har utgitt en rekke forstzoologiske og andre arbeider i , 144 s. Chra. 1891. Dette skrift er 

det farste norske arbeid pL forstentomologiens omrlde, og skjant den 

for en stor del bygger pl utenlandsk litteratur, inneholler den adskillige 

opplysninger om norske forhold. Inntil de senere Br er Hagemanns 

hlndbok blitt benyttet som lterebok ved v&re skogskoler. 

Litteratur: Broch (manuskr.) ; Aurivillius (1884) s. 79' (1885) : 

s. 138; Schayen (1888): s. 117; ccStudentene fra 1874, I & 11.


Jacob L. F. Iversen er 

f~dt i Kristiania 1864. Etter avsluttet 

skolegang gikk han pi 

tegneskolen og tok senere utdannel~se 

i taxidermi. Han ble ansatt 

som preparant ved Univensitetets 

zoologiske museum i 1882. Allerede 

fra guttedagene hadde Iversen 

vist en utpreget intere- for 

dyrelivet i skog og mark, og etter 

hvert ble han ogsB en intereslsert 

jeger. I sin rnuseumsstilling ervervet 

han seg et grundig kjennskap 

ti1 den hjemlige vertebratfauna, 

og han var ansett som en 

szrdeles dyktig pre~parant. Professor 

Collet tok Iversen med pl 

Jacob L. F. Iversen. fiere av sine st~rre reiser ti1 F'innmarken, 

Lafoten og Jzren, og 

etter oppdrag av zoologisk museum reiste Iversen i 1887 ti1 

Sumatra for i foreta innsamlinger av zoologisk materiale. Ved 

imtekommenhet fra rederiet Berg og Helland fikk han fri reise 

med dampskipet

Entomologien wed. Det Konyelige Frederiks Universitet 49 

bestyrer av Trondhjem Biologiske 

Stasjon 1900-43, vid.assistent 

hos Fiskeridirektcaren 1903-12. I 

1912 grunnla han Statens Forscaksvirkisomhet 

for ferskvannsfiskeri 

hvis leder han siden har 

vzrt. Han ble i 1921 utnevnt ti1 

ekstraordinzr professor i fis'keavl 

ved Norges Landbruksh0gskole. 

Dahl har utgitt en mengde 

storre og mindre avhandlinger om 

fisk og fiskerispcarsm%l, saerlig er 

flere av hans arbeider om laks og 

orret av grunnleggende betydning. 

Fortrinsvis av entomologisk innhold 

er to mindre artikler: ccSeiglivethet 

hos lavere ferskvannsdyr>> (N. J. & 

F. F. T. 43. %rg. s. 11U); ccLevende insekter 

i erretmaver>> (ibid. 192-93). 

I fnlgende avhandlinger har han dessuten 

behandlet ferskvannsinsekters 

Knut Dahl. 

betydning som fiskef~de og lignende 

sparsm%l: ccStz~dier og forsek over erret og orretvann,, Kra. 1917; 

c> 1939). 

Dahl er medl. av Vid. Selsk. Oslo, korrasp. medl. Kgl. N. Vid. 

Selsk. Trondhjem og Trornsca museum, H. 0. M. (/Salmon and trout 

assoc., London; H. M. >, London. Han innehar 

dessuten Polyteknisk Forenings scalmedalje. 

Litteratur : Brinchmann, Daae, Hammer: s. 52; Gran (Festskr.) 

11: s. 570, 572; Nanna With: s. 187; dessuten litteraturoppl. fra Dahls 

kontor. 

Som tidligere nevnt ble cand. philos. H u t f e 1 d t - K a a s an- 

satt sorn konservator ved zoologisk museum etter W. M. Schcayen, 

men allerede etter et krs virke i denne stilling, scakte han seg 

over ti1 den biologiske underscakelse av fenskvannsfiskeriene. I 

hans sted ble midlertidig ansatt stud. med. B i d e n k a p, som 

fungerte inntil utgangen av april, da skolebestyrer, cad. teol. et 

real. Sig. Thor ble meddelt konstitusjon :om konservator fra 

1. mai 1896. 

S i g. Tho x er fdt i Asker i 1856, ble (student 1875 og tok 

anneneksamen Bret etter. I 1881 tok han teologisk embetseksa- 

men og ble deretter ansatt som bestyrer av


tskole for Pigem i Kristiania i 

1882. PB egen bekostning foretok 

han i 1883 og 1885 studiereizer 

ti1 forskjellige tyske byer, for B 

~ette seg inn i psykologi, pedagogikk 

og medisin, og han skrev i 

de fprlgende Br flere lcrebaker for 

middelskolen og gymnasiet. I 1889 

tok han .& maternatilsk-naturvitenakapelig 

ernbetseksamen, og i 1896 

,ble han konst. som konservator 

ved Universitetets zoologiske mumum. 

Med et offentlig stipendium 

foretok han i 1896-97 en ca. 3 

mgneders raise ti1 Belgia og Frankrike 

for B studere naturfagundervisningen 

i skolene. I 1901 og 1902 

Sig. Thor. 

fikk han Hmenls Legat og etter 5 

ha fBtt permiisjon fra sin konservatorstilling 

fra oktober 1901, oppholdt han seg omtrent 1 5r i 

Wien og 1 k i Paris, hvor han arbeidet i laboratoriene. Han 

overtok igjen sin stilling ved zoologisk museum farst 15. juni 

1903. I Universitetets Brsberetning for 1904/05 meddeles: Den neste Brsberetning oplyser enn 

videre: AngBende navneendringen tar bemrkes at hans fprrsts 

arbeid: ctExperimentelZe unde~s0geke~ af tidssansen,, (Christ. 

Vid. Selsk. Fo~h. 1885) publiseredes under navnet Sigvardt Thorkelsen. 

I sine tidligste arbeider over acariner tegner han seg 

Sig. Thor, med punktum etter det forkortede fornavn, men senere 

&rev han navnet Sig Thor. I Brene 190S25 virket han som 

adjunkt, overlzrer og lektor, fawt i Skien og senere i Drammen. 

Sig Thor har foretatt en rekke utenlandsreiser i studiepryemed. 

B1. a. har han arbeidet hos professor Wesenberg-Lund i 

Hillerad og hos professor Thienemann i Plan. I 1914 var han i 

Italia og sB sent som i 1921 var han igjen i Paris og etterpd i


Italia, hvor han bl. a. arbeidet sammen med professor Berlese. 

Sig Thor var en av stifterne av Nor& entomologisk forening, 

men det framghr ikke av de olppbevarte applysninger at han har 

deltatt i mer enn dette ene mste. Han var ogsk medlem av Biologisk 

Selskab og av


blick, djup eller noggrannhet. Hans beskrifningar aro ofta ytliga 

och si otillfredsstallande, att arterna omojligt kunna identifieras. 

I vissa, men lingt ifrh alla fall ha dessa beskrivningar vislserligen 

sedan kompletterats med utforligare. Hartill kommer att 

Thor alltid med envis obojlighet Pastholl vid sin en ging uttalade 

Lsikt, vilket gjorde, att diskussion var otankbar och att framforandet 

av en annan mening alltid av honom uppfattades som 

ett personligt angrepp. Thor hade ofta en for snav uppfattning 

av artsbegreppet, och de av honom sisom specifika anforda 

karaktararna aro ej sallen blott av individuell natur, stundom 

t. o. m. rena missbildlningar (jfr. Eylais semipons. Pionacercus 

sinuosus) . 

F'ullkomligt ohillbara aro aven hans djurgeografiska funderingar, 

sarskildt betriiffande relikthypotesen och de stenotherma 

kolarterna. Sl t. ex. olppfattar han i sin skrift ccGlazia1biologische 

Beitriige), (1914) &som istidsrelikter arter, vilka aro 

allent spridda i llglandet pi mart sagt alla lampliga lokaler, 

men saknas i nordliga och kalla trakter.), 

Professor Lundblad uttaler till slutt hipet om at Sig Thors 

mikraskapiske preparater m i k o m 

ti1 et offentlig museum, ctdi 

dessa preparat i minga fall aro oundgkgligen nodvendiga for 

tydande av de av Thor beakrivna arterna - ->. Dessverre er 

dette onske ikke gitt i oppfyllelse, idet Sig. Thor, oyensynlig i 

depresjonsstemning, hadde kstemrt i sitt testamente at samtlige 

preparater skulde tilintetgjores etter hanls d0d. Imidlertid har 

hans ellike reist ham et smukt minnesmerke ved virt universitet, 

idet hun, ti1 tross for fristende tilbud fra utlandet, bestemte seg 

for l skjenke ti1 zodogisk museum sin manns veldige spesialbibliotek, 

,samt alt hans magasinerte materiale og instrumenter. 

Som de enelste eksisterende tttyiper>> av Sig Thors acarider, mi 

antagelig ni anses det av ham bestemte materiale som oppbevares 

pi miuseet Pra ham konservatortid. Alle disse oppbevares 

i tuber pi alkohol. 

Foruten de ovennevnte arbeider har Sig Thor utgitt en he1 rekke 

entomologiske publikasjoner. I 1894 utga han en liten handbok over 

biller: ctNorsk Ekskursjonsfauna I. Norske Biller,, og Bret etter (~$0 

biller til skolebrv,g>>. Hertil kommer s$ folgende arbeider over acarider: 


ccLjania, en ny hydrachnide-slegt fra omegnen af Kristiania, Norge, 

(ibid. 20, Kra. (1898) no. 13, p. 34); 

38. Kra. (1900) H. 3, p. 263-266) ; ttHydrachnologische Notixen I-III, 

(ibid. 38, Kra. (1900) H. 3, p. 267-279); ccHydrachnologische Notizen 

IV-VIII, (ibid. 38, Kra. (1900) H. 4, p. 369-389); ttdlilben als Ameisenfeinde, 

(ibid. 37, Kra. (1900) H. 4, p. 375-377); ctZur Systemalik 

der Acarinenfamilien Bdellidue Koch, 1842, Grt~be, 1859, Eupodidue 

Koch, 1842 und Cumxidue Sig Thor, 1902, (Verhandl. k. k. zool-bot. 

Ges. Wien Bd. 52, 3 H. (1901) p. 159-165); ctZwei neue Hydrachniden- 

Gattungen und 4 neue -Arten aus Noru,eget~, nebst Bemerkungen iiber 

die Begattung won Hjartdalia n. g., (


Materials, (ccTrav. de la Soc. Imp. d. Naturalistes de St.-Petersburg, 

39 (1909) p. 79-98); ccEulais ak~nolinski Sig. Thor, nov. nom. Eine 

Nameniinderung>> (~Zool. Anzeig., 35 (1910) no. 21) ; (ibid. 39 (1912) no. 2, p. 8690); ctverzeichnis der 

in Norwegen gejundenen Eupodidae, (ibid. 39 (1912) no. 5/6, p. 235- 

237); ccNorwegische Anystidae I>> (ibid. 39 (1912) no. 11/12, p. 387- 

388); ~Norwegische Cunazidae und Cheyletadae I>> (ibid. 31 (1912) 

no. 11/12, p. 389-390); ~Norwegische Anystidae 11, (ibid. 39 (1912) 

no. 15/16, p. 465473) ; ~Lebertia-Studien XXVZ-XXVZZZ>> (ibid. 39 

(1912) no. 17/18, p. 529-536); ctNeue Acarinenformen aus Vattern 

(Schweden), yesammelt von Dr. Sven Ekman, (ibid. 41 (1913) no. 4, 

p. 164-172) ; ccBisci~1cs genus mvum, (ibid. 42 (1913) no. 1, p. 28--30) ; 

~Drammenia, eine neue Bachmilbengattung aus Norweyen; nebst Bedam, 

(ibid. 43 (1913) no. 1, p. 4247); ccLebertia-Studien (XXZX- 

XXXZZ>> (ibid. 42 (1913) no. 4, p. 180-191);


Tieres, (Arch. f. Hydrobiologie. 16 (1926) H. 3, p. 399416); ctEyZais 

semipons sp. n. aus Brackwasser des Ryckflusses bei Greifswald, 

nebst Bemerkungen Variabilitat und Missbizdungen bei den Acarina, 

(ctZool. Anzeiger., 68 (1926) H. 5/6, p. 147-154); ctAcarina aus dem 

Kamagebiet, eine Fortsetxung der Untersuchungen vom WoZgedistrikt>> 

( (ctZool. Anzeig, 92 (1930) H. 

1/2, p. 17-26) ; ctEinzger Acarina, besonders Hydracarzna aus Turkestan, 

(ibid. 88 (1930) H. 7/8. v. 179-198); uUeber einxelliae Parasiten 

in verschiedenen Acarinu, I,


60 Berl. u. Leipz. (1933), 84 pp.); Neue Beitrage xur Kenntnis der 

invertebraten Fauna von Svalbard, (ccZoo1. Anzeiger, 107 (1934) 

H. 5/6, p. 114-139) ; ccEine neue Stereotydeus-Art aus Australien~ 

(ibid. 106 (1934) H. 7/8, p. 201-215); ccUeber das ccRhagidia-0rga.n~ 

bei den Arten der Acarinenfamilien Rhagidiidae, (ibid. 105 (1934) 

H. 11/12, p. 313--318); ctEine neue Stereotydeus-Art aus Australien~ 

(ibid. 106 (1934) H. 3/4, p. 6-7); ctEine neue Eupodes-Art von 

Sudufrika und eine neue Coccepodes-Art von Norwegen, (ibid. 108 

(1934) H. 7/8, p. 17G179); ccEs gibt auch ein


Det meddeles og& at Stortinget har fastsatt nytt lcannsregulativ, 

hvoretter kon~servatorstillingen ved zwlogisk muiseum 

oppfcares i klasse C med begynnerlcann kr. 1600,oo med 2 alderstillegg 

& 200 kroner etter 5 og 10 Brs tjeneste! 

I 1900/01 fikk Illntseets insektsamling en betydelig forcakelse, 

og beretningen meddeler herom: ccKragerca middelskole (ved 

adjunkt E. Ellingsen): En betydelig saaling tropiske og europeiske 

coleoptera ordnede i onukring 300 kaser, indeholdende 

noget over 20 000 eksempl., tilhcarende dr. Bauers samling (Bolig: 

Birenstein), fra aarene 1840-40, oprindelig indkjabt i Hamburg 

af Ellingzen og af ham forzret Kragerca rniddelskole. Samlingen 

er i det hele vel vedligeholdt, systematisk ordnet og bestemt. 

5 Protocoller tilhcarer samlingen., A~dende konservators arbeid 

opplyses: ccKonservator Sig Thor har - - revideret den store 

Bauer'ske samling af coleoptera. Endelig har han fortsatt den 

paabegyndte indsamling, bestemme~lcse og ~pstilljng af en Samling 

acarina og foretaget ekskursioner ti1 Smaalenene, Kongsberg, 

Skien og Nord1and.n 1901/02: ccSanune dag tilstod kollegiet 

konservator ved det zoologiske museum Sig Thor tjenestefrihet 

fra udgangen af oktober maaned 1901 ti1 smerferieme 1902, 

for at han kunde foretage en lstipendiereise ti1 udlandet. Vikar 

cand. philos. Embr. Strand. - - Den 29de mai 1902 tilstod 

kollegiet - - Sig Thor forlznget tjenestefrihed indtil 15de 

juni 1903 ti1 fortsat stipendieophold i udlandet. Vikar cand. philos. 

E. Strand. - - Konst. konservator Embr. Strand har i vinterens 

lob vzsentlig vzret beskjzftiget med at saraaenstille systematisk 

de eksotilske samlinger av insekter, samt har bestemt indenlandske 

t h e r i d i i d e r og lepidoptera.>> 1902/03 : > For cavrig innkom 

i dette beretningslr bl. a. materiale fra 2. >-ekspedisjon, 

en stcarre samling o~tindiske Lepidoptera fra F. A. Moller i 

Darjeeling. 1903/04: ccKonservator Sig Thor har efter sin 

hjernkomst - - etikettert og indordnet de under hans ophold 

i Wien fra det dervzrende > tilbyttede arthropodn>>; 

for cavrig arbeidet han msd ordning av m~olulsksamlingen og var 

fritatt for arbeid ved mmeet under prcaveforelesningene for den 

filosofiske doktorgrad. I Brsberetningen for 1905/06 stir den 

ovennevnte meddelelse om at dr. Sig Thor fratddte sin stilling 

som koneervator 30. september 1905. Som ny konservator ble 

ansatt dr. philos. Emily Arnesen som fortrinsvis arbeidet med 

marine evertebrater. I same Brsberetning finner man ogsl f0lgende 

:

58 Leif Reink.ardt Natvig 

fra kl. 4?/2 ti1 6% ; lrardag fra kl. 

9 ti1 2. 2. Konservatoren har at 

fore det narmeste tilsyn med prreparanternes 

arbeide og at medvirke 

ved opstillingen og den here 

przparation av museets materiale ; 

han har at arbeide ved hvilkensomhelst 

af de forskjellige dyregrupper, 

som anvises ham av bestyreren 

og forervrigt at udfore, 

hvad denne paalregger ham i mu- 

'seets tjenaste. Endelig er han forpligtet 

til, om saa maatte blive 

bestemt, at deltage, uden srerskildt 

godtgjrarelse i undervisningen i 

zoologi. 3 3. Saafremt ikke n0dvendige 

forretninger ved museet 

Embrik Strand. ~skulde gjore hans tilstedevrerelse 

onskelig, ex ferien om sommeren 

fra lste juli ti1 15de august, om vintexen fxa 15de december ti1 

8de januar., Denne instmks stiller som man vil se temmelig 

vidtgbende krav ti1 konservator. og etter fl lrs forlap ble det da 

ogsl vedtatt en helt ny instmks for museets funlksjonrerer. 

E m b r i k S t r a n d, som vel brs tid fungerte som vikar 

ved det zoologiske museum, er fodt i A1 i Hallingdal i 1876, ble 

student 1895, og tolk eksamen philasophimm i 1897. I lrene 1898 

-1903 foretok Strand for en vesentlig del med offentlige stipendier, 

samlereiser i forskjellige deler av vlrt land, og fra disse ekskursjoner 

medbrakte han et meget stort materiale, fortrinsvis av 

insekter og araneae. Fra oktober 1901 ti1 15. juni 1903 fungerte han 

som vikarierende konservator ved Univemitetets zoologiske museum 

i Oslo. Fra slutten av 1903 ti1 begynnelsen av 1905 arbeidet han ved 

universitetet i Marburg, og i 1905 ble han kalt ti1 det kongelige 

naturaliekabinett i Stuttgart, hvor han srerlig bearbeidet de rikholdige 

afrikanske a r a c h n i d e-samlinger. Senere arbeidet han 

ogsi med samlinger i Universitat Tiibringen og i det Senckenbemgische 

Museum i Frankfurt a/M. I 1907 ble han knyttet ti1 

Zoologisches Museum i Berlin, hvor han fortrinsvi~s anbeidet med 

eksotiske Lepidoptera og Hymenoptera, likesom han bearbeidet 

Araneae szrlig fra Afrika og Formosa. Fra 1907-19 delte han 

sin tid mellom dette museum og Deutsches Entomologisches 

Museum i Berlin Dahlem. Ved alle de nevnte institusjoner arbeidet 

Strand som ctwissenschaftlicher EEilf,sarbeiter>>, og han utga i 

disse Br en mengde publikasjoner og beskrev hundrer av nye 

arter. Han har ogsl bearbeidet materiale fra flere st0rre ekspedi-


sjoner som f. eks.: Deutsche Siidpolar-Expedition 1901-1903, 

Zentral-Afrikanische Expedition des Herzogs von Mecklenburg, 

den franske gradmblingseklsipedisjon ti1 Sydamerika 1899-1906, 

og har v~rt medarbeider i ((Die Gross-Schmetterling der Erde,, og 

((Fauna Arctican. Fra 1910 ti1 1929 var han redakterr av ccArchiv 

fur Naturgeschichte~. I 1923 ble Strand utnevnt ti1 professor i 

zoologi ag dimkterr for Systematisch-Zoologisches Institut der 

Universitat Riga og i 1924 og& ti1 direktcar for same universitets 

hydrobiologiske stasjon. Strand lstartet 1929 tidskriftet 

ctFolia Zoologica et Hydrobiologica,> hvis redakterr han fremdeles 

er. F'ra bret 1922 av redigerte han ogsb ctLepidopterorum Catalogus,, 

hvor han selv bl. a. har bearbeidet bindet over Arctiidue. 

Et k var Strand ogsH redaktcar for ((Entom. Zeitschrift, Frankfurt 

a.M.,). 

Strand er ~resdoktor ved universitetet i Riga; medlem og 

adjunkt v. Leopoldinisch-Carolinischen Akademie i Halle; zeresmedlem 

av Intern. Entom. Verein; Union des Entomologisteg 

Belges; F. Z. S.; F. L. S.; F. R. E. S.; likeledes er han korresp. 

medlem av flere europeiske og \sydamerikanske l~rde selskaper. 

Strand har utgitt en enorm mengde publikasjoner, men da 

en vesentlig del av hans virke har vart knyttet ti1 inetitusjoner 

utenfor Norge, ag de fleste mbeider fra denne tid ogs& behandler 

emner som ingen tilknytning har ti1 norsk entomologi, finner jeg 

det naturlig her kun b medta hane publikasjoner 

fra tiden i Norge samt senere arbeider som angir 

norske tracheater. Dette sb meget mer som det er 

utko-t et stort verk: ((Festschrift zum 60. Geburtstage won 

Professor Dr. Embrik Strand,,, I-V, Riga 1936-1939, hvor 

Strands samlede produksjon er inngbende behandlet. Interesserte 

henvises denfor ti1 dette skrift. 

Archiv for mathematik og naturvidenskab: 

((Lepidopterologiske undersogelser, scerlig i Nordlands amt, (XXII, 

nr. 5, 62 p., 1900);


fund av Rhynchophorer>> ($rg. 1903, nr. 2, 14 pp.) ; ctNorske lokaliteter 

for Diptera, (ibid. nr. 3, 11 pp.) ; ctHymenopterologisk bidrag ti1 Norges 

fauna>> (ibid. nr. 8, 8 pp.). 

Det kgl. norske Videnskabers Selskabs Skrifter 

(Trondhjem) : ctBemerki~ngsn iiber einige norwegische Tephroclystien 

und Tineinen, (irg. 1901, nr. 8 (1902), 6 pp.); ctFaunistiske notiser om 

staphylinider, cassidiner og coccinellidev, (%rg. 1901, nr. 7,10 pp. (1902). 

Entomologische Nachrichten: ctEinige arktischeAberrationen 

von Lepidopterenw (Jahrg. XXVI, p. 225-226 (1900). 

E n tomologi sc he Zeitsc hrif t (Frankfurta.M.): 

ctAnthophora norvegica Nyl. ist gute Art, (Jahrg. XXV, p. 180-181 

(1911). 

Entomologische Zeitschrift (Guben): c(Eine neue 

norwegische Gelechick (Gelechia (Lit.) nordlandicolella Strand n. sp.), 

(Jahrg. 16, nr. 6 (1902);


1915) ; XXZZ-XXVZ. (Chalchididae, Braconidue. Weiteres uber Hymsnoptera. 

Cynipidue (2. Teil). Neue Kleznschmetterlings aus Ranen in 

Nordlnnd)>> (Bd. 56, p. 107 -127, 1919) ; ccKritiscl~e Bemerkungen xu 

dem Artikel ccLepidopterologiske Meddeleber I>> i Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 

Bd. 56 (19151, p. 269-271, (Bd. 54, p. 181-187, (1916). 

Schriften der Naturforsch. Gesellschaft in 

D an z i g : ccBeschreibzcngen neuer Schmetterlingsformen am Norwegen, 

(N. F. 10, p. 285-286, 1901). 

Troms~, Museums Aarshefter: ctZchneumonologiske 

meddeklser, (Bd. 23, p. 7-9, 1900). 

Verhandlungen der 2001.-bot. Gesellschaft in 

W i e n : ~Cokophora aethiopiformis Strand nov. spec., (8rg. 1902, 

p. 562); dessuten 38 referater i Brg. 1899, 1900, 1901, 1902 og 1904. 

Endelig har han skrevet 5 populiere artikler i tidsskriftet ccNaturen, 

(8rg. 1900, nr. 2 og 5, 1903, nr. 6-7). 

Litteratur: ctFestskrift, Bd. 111, p. 506-453; V, p. 1-55; Wiener 

Ent. Zeitung: p. 161-177; Studentene fra 1895: p. 245-247. 

Ved det zoologiske museum hadde plassforholdene i lepet 

av de siiste 50 5r utviklet seg i en ntermest katastrofal retning, 

og det hadde i arrekker vtert fort forhandlinger for b skaffe de 

zoologiske samlinger nye lokaler. Disse planer og oppferrelsen av 

det nye zoologiske museum pl Teryen, vil bli mrmere omtalt i 

2. avsnitt av denne oversikt, men som en naturlig avslutning pA 

beretningen om insektsamlingenes ve~kst d tiden 1813-1907 hit- 

~ttes et utdrag av professor Colletts budsjettforslag for det nye 

museum (30. april 1907).

Leif Reinhardt NuL'vlg 

Det zoologiske museums bibliotek i tiden for 1901. 

Opplysninger om museets boksamling i den eldste tid forel'igger 

ikke og og& fra senere Br er o~pply~sningene fitallige. For 

en riktig bed~mmelse av det foreliggende materiale er det imidlertid 

nadvendig b ta i betraktning at Univers~itetets egentlige 

boksamling var universitetsbiblioteket, som hadde sin egen bygning, 

sammen med de avrige institutter og mnseer, i Karl Johans 

gate. Da man shledes kunde gB over i nabobygningen for B hente 

den nadvendige litteratur, var det dengang mindre plkrevet for 

museet h anlegge et eget bibliotek enn nb, hvor museer, institutter 

og universitetsbibliotek ligger spredt pB forskjellige kanter 

av Oslo. 

I zoolqijsk museums arkiv hnes en gamml protokoll med 

titel: , hvor farste ark er 

en trykt fortegnelse, datert c

Entomologien wed Det Kongelige PTe&eTiks Uwive~sitet 63 

lysning: ((Lector Esmark veiledede, som Conservator ved det 

zoologiske Museum, i begge Semestre de Studerende under deres 

Studier i den zmlogiske Samling. Specielt veiledede han de realstuderende 

i E n t om o 1 o g i e.>> 1855 : ((Lector Esmark laeste 

med Collegiets Tilladelse baade i lste og 2net Sem. kun 2 Timer 

ugentlig - -, lste Sem. gjennemgik han I n d 1 e d n i n g e n a f 

E n t om o 1 o g i e n for 8-11 TiLhorere, hvoraf 2 Real- de svrige 

medicinske Studerende., 1856: ((1 lste Semester laeste han over 

Insecternes systematiske Inddeling for 7 Tilhorere 

(ndig for 4 medicinske og 3 Fkalstudemde) - -.a 1857: 

1858: ((1 2det Semester lmte han 

over Arachniderne og Myriapoderne ligeledes for et 

Antal af 6 Tilhorere (5 Realister og 1 Medicinere) .>> 1859: ((Lector 

Hsmark lzeste i lste Semester over I n s e c t e r n e 2 Timer ugentlig, 

hvilke Forelzsninger bivaanedes af 4 Tilhorere (Realstuderende). 

I 2det Semester l~ste han over My r i a p ode r og 

A r a c h n i d e r ligeledes 2 Timer ugentlig for een Tilhorer. Antallet 

af Tilhorere var saa ubetydeligt i 2dert Semester paa Grund 

af, at ikke mindre end 3 d de faa Fkalstuderende underkastede 

sig Examen i den zoologiske Afdeling i Begyndellsen af Hostsemestret.>> 

1860: ((1 2det Semester var det hans Agt at l~sa 

over Insecterne, hvortil der imidlertid ingen Tilhorere meldte sig. 

Aarsagen hertil fomnes at vaere den, at de Fkalstuderende, som 

agtede at underkaste sig den naturhistoriske Afdeling af Realexamen, 

allerede havde bivaanet det hele Cursus af hans Forelzsninger 

og mkede at benytte Tiden ti1 Rapetition.>> 1861: 

((Lector Esmark har i lste Semester fra 5te Februar holdt 2 

Timer ugentlig Forelaesninger over I n s e c t e r n e for 3 Tilhorere 

og i 2det Semester fra 17de September ligeledes over 

Insecterne og Myriopoderne for 4 Tilhsrere (2 Realstuderende 

og 2 dcinske Studerende)., 

I Bmberetningen for 1863 ~neddeles: ((Ved -1. Res. af 22de 

Juni blev Lector Lauritz Martin Elsmark naadigst udnaevnt ti1 

Professor i Zoologie ved Universitetet.>> Det ser imidlertid ut ti1 

at hans interesse for Tracheatene ikke kjolnedes i dek nye embete, 

for i sanume Brsberetning cpplysers at han: cclaeste i lste Semester 

over In s e c t e r n e 2 Timer ugentlig. Disse for de Realstuderende 

bestemte Forelasninger paabegyndtes efter Anrnodning d. 

8de Janluar og endtes d. llte Juni og bivaanedes af 6 Tilhorere. 

- - I 2det Semester lzstes ligeledes 2 Timer ugentlig over 

Myriapoderne og Arachniderne for 2 Tilhorere (1


Realist og 1 Theolog).)) 1864:


Bibliografi. 

Aurivillius, Chr.: ctsvensk-norsk entomologisk literatur 1883, (Ent. 

~idskr. 1884, s. 79). 

-- ctsvensk-norsk entomologisk literatur 1884, (ibid.. 1885, s. 138). 

Berg, Jens P.: ctReise igjennem Tyskland, Italien, Schweitz og Frankrig 

fra 1833-1835. (Breve ti1 sit hjem)., Chra. 1836. 

Brinchmann, Daae, Hanzmer: ctHvem er hvem?,. Kristiania 1912. 

ctBudstikken, 1817 og 1818. 

Dahl, Ove:


Strand, Embr.: ccMeine entomologischen Publikationen 1897-1918, 

(Wiener Ent. Zeit. XXXVII, s. 161-177). Wien 1918. 

- ctDeinbol1.s Insektensammlung~~ (Nyt Mag. f. Naturv. Bd. 56, 

s. 129-130). 

ctstudentene fra 1869, I. Kra. 1894. 

ctstudentene fra 1874, I. Kra. 1899. 

ctstudentene fra 1874, 11. Kra. 1924. 

((Studentene fra 1875, I. Kra. 1900. 

ctstudentene fra 1875, 11. Oslo 1925. 

((Studentene fra 1895, I. Kra. 1920. 

U~lmann, A. C.: > (dJulehelg 1918,). 

Viets, K.: ccSig. Thorv (nekrolog) (Arch. Hydrohiol. XXXII). 1938. 

Werner, J.: ccFortegnelse over Lepidoptera samlede i Norge anno 1824 

-1932 av P. V. Deinbolh (Nyt Mag. f. Naturv. Bd. 55). KI~. 

1917. 

With, Nana: ctIllustrert Biografisk Leksikon, 1-11. Kra. 

Wollebrek, Alf: ctMindetale over professor R. Collett2 (Oversigt over 

Vid. Selsk. meter i 1913). Kra. 

Ytter, Falck: ctprofessor Halvor Heyerdahl Rasch) (meddel. fra N. J. 

& F. F., 3. Prg.). Kra. 1874. 

Bilag I. 

Entomologiske warnlinger innkommet ti1 zoologisk museum 

i tiden 1813--1907. 

1817. cc1000 Doubletter af Provst Deinbolls Insektsamling, hvilke han 

har skjznket Universitetet., 

1820. 

1833.


En Samling Coleoptera: 136 arter i 246 eksemplarer fra gartner 

N. G. Moe. 

En Samling div. i n s e k t e r fra Newfoundland, indsamlet av 

cand. theol. Stuwitz. 

Pastor Jens Fredrik Bergs samling av norske og utenlandske 

insekter. 

Stipendiemateriale av insekter fra cand. med. Siebke. 


1875. Kapt. N. G. Gunnersen: Scorpiones, Myriopoda, Araneae, Insects 

fra Guyana og Martinique. 

1876. Pastor Rosaas, Madagascar: Coleoptera, Orthoptera, Lepidoptern, 

Neuroptera, Hymenoptera, Araneae, Scorpiones, Myriapoda, 

alle fra Madagaskar. 

Mr. Bruff, India: Myriopodae, Scorpiones. 

1877. Sogneprest Sandberg: ; 

Mr. Lie, Eauclaire: ctNord-amerikanske insekter, 

isax sommerfugler., 

1877. Mr. Bruff, India: Scorpiones, Araneae, Insecta. 

1878. Handelsmann 0. Thomassen, Hamburg: i n s e k t e r fra Fitschi 

@erne; Kapt. Landmark:


1890. Cand. min. Knutsen: 

1891. Stud. med. Bidenkap: Noen Diptera (hvoraf 2 nye for den 

indenlandske Saml.) fra Jarlsberg og Christiania. 

Chr. Bodom: En Samling Rhopaloce~a fra Ind'ien. 

Pastor Michelsen: Insec~a, scorpiones, araneae fra Ny Hebri- 

derne. 

1891/92. Generalkonsul Bock, Kristiania:


1902/03.


Cand. med. Siebke:

Leif Reinhardt Natvig 

Bilag III. 

Det Rathkeske Legat. 

Professor Rathkes legat ti1 naturhistoriske studiereiser i fedrelandet, 

sserlig med forbedringer i dets n~ringsveier for uye, ble stiftet 

ved testament av 1841. Legatet fikk furst sine statutter ved Kgl. resolusjon 

av 25. juli 1862, og utdeltes ferrste gang i 1863 med en samlet 

sum av 2 400 kroner. 

Conservator Cand. med. Siebke: Ti1 foretagelse af 

entomologiske Undersergelser i en Del af Christi- 

ania Stift 100 Spd. 

Conservator Cand. med. Siebke: For at anstille ento- 

mologiske Undersergelser i en Del af Christiania Stift 100 Spd. 

Stud. real. Schneider: For i entomologisk Henseende 

at underserge en Del af Sogn 100 Spd. 

Stud. real. Bchneider: Ti1 en entomologisk Reise i det 

sydlige Norge 50 Spd. 

Cand. philos. Scheyen: For under nogle Ugers Reise i 

det sydlige Norge at studere de for Skoven skadelige 

Insecter 240 kr. 

Cand. philos. Bcheye?~: For at anstille entomologiske 

Undersegelser i flere Trakter af Norge 500 kr, 

Cand. W. M. Scheyen: For under en Reise i vore ark- 

tiske Egne at fortsaette Underssgelserne af disses 

Insectfauna 800 kr. 

Kand. W. M. Scheyen: Ti1 en ca. 3 Maaneders entomo- 

logisk Reise ti1 Vestlandet 500 kr. 

Cand. philos. Schnyen: Ti1 en entomologisk Reise ti1 

det nordlige Norge 750 kr. 

Conservator Sparre Schneider: For i indevaerende Som- 

mer at anstille forskjellige zoologiske Undersergelser 

i Tromser Amt 300 kr. 

Konservator W. M. Bcheyen: For at anstille entomo- 

logiske Undersergelser paa forskjellige Kanter af det 

sendenfjeldske Norge 200 kt-. 

Konservator W. M. Schnyen: For at foretage entomo- 

logiske Undersugelser i det sundenfjeldske Norge 250 kr. 

Konservator W. M. Scheyen: For at anstille entomo- 

logiske Undersergelser paa forskjellige Steder i det 

sendenfjeldske Norge 400 kr. 

Konservator W. Bf. Scheyen: Ti1 fortsatte entomo- 

logiske Undersugelser paa forskjellige Steder i det 

sydlige Norge 250 kr. 

Konservator W. M. Scheyen: For at anstille entomo- 

logiske Undersugelser vesentlig over de for kultur- 

planterne skadelige insekter i det s0ndenfjeldske 

Norge 200 kr. 

Cand. philos. H. Kicer: For at foretage entomologiske 

reiser ti1 indsamling af aarevingede insekter samt 

alle slags galldannelser i det sydlige Norge, isaer 

omkring Riserr 100 kr. 

Konservator W. M. Scheyen: Ti1 fortsatte entomo- 

logiske undersergelser i det serndenfjeldske Norge 250 kr. 

Konservator Sparre-Schneider: Ti1 malakologiske og 

entomologiske undersergelser i Sydvaranger 350 kr.

Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Unive~sitet 73 

Konservator T. Helliesen: Ti1 entomologiske under- 

segelser i Ryfylke 200 kr. 

Cand. philos. H. Kicer: Ti1 fortsatte underscagelser over 

forekomsten af phytophage hymenoptera og galle- 

dannelse i det sydlige Norge 50 kr. 

Skolebestyrer A. C. Ullnmnn: For under reiser i Brats- 

berg amt at afslutte sine underscagelser over denne 

egns coleopterf auna 200 kr. 

Konservator Sparre-Schneider: For at foretage zoo- 

logiske (vaesentlig entomologiske) underscagelser i 

Tromsca amt 180 kr. 

Cand. real. kst. konservator Sig. Thor: For i det cen- 

trale Norge og egnene om Trondhjemsfjorden at an- 

stille underscagelser af acarina, saerlig hydrachnider 

i sstmmenheng med dem staaende andre dyr 250 kr. 

Konservator Sig. Thor: Ti1 fortsaettelse af hans under- 

scagelser over hydrachniderne i det vestlige og nord- 

lige Norge samt ti1 begyndelse af indsamling af 

parasitiske copepoder 300 kr. 

Konservator Sig. Thor: Fortsat studium af hydrach- 

nider og dermed beslaegtede dyr tilfjelds og paa 

Vestlandet 300 kr. 

Cand. philos. E. Strand: Fortsatte undersagelser og 

indsamling af araneider i de cavre prestegjeld i Hal- 

lingdal 80 kr 

Konservator Spar,.e-Schnei,der: Ti1 studium af ark- 

tiske entomologi m. v. i Kristiania, Stockholm even- 

tuelt Helsingfors 500 kr. 

Konservator Sig. Thor: Underwgelser af acnrina, saer- 

lig i Nordland og Finnmarken 350 kr. 

Cand. philos. E. Stratad: Arachnologiske underscagelser 

i Nordland 250 kr. 

Konservator Siy. Thol-: Ti1 underscagelser af acorina i 

det sydlige Norge 450 kr. 

Cand. philos. E. Strand: Ti1 arachnologiske under=- 

gelser i det scanden- og vestenfjeldske Norge 320 kr. 

Konservator Big. Thor: Ti1 studium av acarinu paa 

Norges nordvestkyst og i enkelte fjeldegne 200 kr. 

Konservator Say. Thor: Ti1 zoologiske underscagelser 

og indsamlinger i enkelte fjeldegne og paa vest- 

kysten fra Sondmare og nordover 200 kr. 

Kst. konservator E. Strand: Ti1 faunistiske underscagel- 

ser i Nordland og nordre Trondhjems amter 300 kr. 

Thor Scheyen, student: Entomologiske underscagelser 

i Land og Valdres 100 kr. 

Stud. real. T. H. Schcayen: Ti1 entomologiske under- 

sagelser i de sydligste Smaalensbygder 100 kr.

Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius 

Schm. (Col. Liod.). 

Von Andr. Strand, Oslo. 

Zur Unterscheidung der einzelnen Arten dieser Gattung sind 

bisher, mit wenigen .4usnahmen, nur aussere Merkmale ver- 

wendet worden. Da diese Merkmale, das gilt auch den Zahn der 

Hinterschenkel des 8, oft recht variabel sind, ist es mit grossen 

Schwierilgkeiten verbunden Klarheit uber einzelne der Arten zu 

gewinnea. 

Nach meinen Untersuchungen zu urteilen scheint indessen 

das mknliche Geschlechtsorgan eine aichere Trennung zu ermog- 

lichen. Als Resultat dieser Untersuchungen sind drei fur die 

nordischen Lander, davon zwei auch fiir die Wissenschaft, neue 

Arten festgestellt worden, wahrend eine vierte Art wahrschein- 

licherweise mit der wenig bekannten septentrionalis Thoms. zu- 

sammenf allt. 

Tabelle der nordischen Hydnobius-Arten. 

1. Seitenrand der Fliigeldecken deutlich bewimpert .................. 2 

- Seitenrand der Fliigeldecken unbewimpert ........................... 3 

2. Grosser (2.6-~-4 mm), Halsschild und Fliigeldecken grob punktiert, 

Punkte in Zwischenreihen ebenso oder etwas weniger stark 

als in Hauptreihen. 8: Hinterschienen stark gebogen, Innenrand 

der Hinterschenkel gekerbt, vor der Spitze mit einem 

Zahn (Fig. 1) Perrisi Fairm. 

- Kleiner (2.3-3.5 mm), Korper gedrungener und gewolbter, 

Halsschild und Fliigeldecken weniger grob punktiert, Zwischenreihen 

etwas feiner als Hauptreihen, diese meist deutlich 

vertieft, Punktreihen oft unregelmassig, Zwischenreihen bisweilen 

verworren. 8: Hinterschienen stark gebogen, Hinterschenkel 

breiter, Innenrand schwach gekerbt, gerundet oder 

in der vorderen Halfte sehr schwach stumpfwinkelig erweitert. 

Penis kiirzer gebaut, Spitz stumpfer, Parameren kiirzer (Fig. 2) 

hyperborew n. sp. 

3. Fliigeldecken zwischen den Punktreihen deutlich quergestrichelt 4 

- Fliigeldecken zwischen den Punktreihen nicht oder nur undeutlich 

und meist nur an den S.eiten quergestrichelt ............... 5 

4. Fiihlerkeule schmaler, hell, Punktreihen feiner, Korper sehr 

klein (1.2-1.9 mm) strigosus Schm. 

- Fiihlerkeule breiter, dunkel, Punktreihen grober, Korper grijsser 

(1.9--2.8 mm) (Fig. 3) spinipes Gyll. 

5. ~uhlerkeule iiberaus stark, Glied 9 und 10 viermal so breit als 

Glied 2, Endglied wenig mehr als halb so breit als Glied 9 

und 10. Korper gelbbraun, Fiihlerkeule dunkel, Kopf, Halsschild 

und Fliigeldecken ziemlich fein punktiert, grosste Breite 

des Halsschilds etwa in der Mitte, Zwischenreihen der Fliigeldecken 

fast so stark als Hauptreihen, beide mehr oder weniger

Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius Schm. 75 

7 8 

Genitalorgan und linker Hinterschenkel des 8 von: 

1. Hydnobiws Perrisi Fairm. 5. Hydnobius septentrionalis 

2. 

3. 

4. 

- hyperboreus n. sp. 

- spinipes Gyll. 

- tibialis J. Sahlb. 

6. 

7. 

8. 

Thorns. 

- punctatus Sturm. 

- claviger n. sp. 

- multistriatus Gyll.

Andr. Strand 

unregelmiissig. 6: Hinterschienen innen sehr schwach gebogen, 

Hinterschenkel rnit einem massig grossen, ziemlich spitzen, 

jedoch etwas variablen, Zahn, Penis vor der Spitze rnit stark 

gerundeten Seiten, Spitz stumpf. Long. 2.7-3.2 mm. (Fig. 7) 

claviger n. sp. 

- Fuhlerkeule weniger stark, Endglied verhaltni'ssmassig grosser 6 

6. Korper sehr kurz und breit, ziemlich stark geuTolbt, Seiten der 

Fliigeldecken starker gerundet. Korper rotbraun, Kopf, Halsschild 

und Fuhlerkeule schwarzbraun bis schwarz, Halsschild 

vorne starker als nach hinten verengt, grosste Breite hinter 

der Mtte, Halsschild fein, Fliigeldecken starker, punktiert, 

Hinterecken stumpfwinkelig, Zwischenreihen der Fliigeldecken 

etwas feiner als die Hauptreihen, beide mehr oder weniger 

unregelmassig, Querstrichelung, besonders an den Seiten, oft 

angedeutet. 6: Hinterschienen fast gerade, Hinterschenkel 

innen vor der Spitze rnit einem grossen Zahn. Im Bau des 

Geschlechtsorgans steht diese Art spinipes recht nahe, der 

Penis ist jedoch grosser und mehr langgestreckt, die Pararneren 

verhaltnismassig kurzer und gegen die Spitze schwach verengt, 

wahrend sie bei spinipes schwach verbreitert sind. Long. 2-3 

mm. (Fig. 4) tibialis J. Sahlb. 

- Korper schlanker, Seiten der Flugeldecken weniger stark gerundet 7 

7. Kopf, besonders beim 6, grosser, Halsschild weniger quer, fast 

so breit als die Fliigeldecken, grosste Breite in, beim 9 ein 

wenig hinter, der Ivfitte, vorwarts weniger stark verengt rnit 

stumpfwinkeligen Hinterecken, Punktreihen der Flugeldecken 

etwas feiner, Hinterschienen beim 6 innen doppelbuchtig, 

starker an der Wurzel, schwacher an der Spitze (Fig. 8) 

multistriatu,~ Gyll. 

- Kopf normal, Halsschild starker quer, Seiten nach vorne mehr 

verengt, grosste Breite hinter der Mtte ..................... . .. 8 

8. Korper rotbraun, oft schwarzbraun bis schwarz, Penis breiter 

rnit scharferer Spitze, Parameren kurzer (Fig. 6) punctati~s Sturm 

- Korper gelbbraun bis rotbraun, Penis etwas schmaler, weniger 

stark zugespitzt, Parameren sehr lang, innen sehr schwach 

chitinisiert (Fig. 5) septentrionalis Thorns. 

H. spinipes Gyll. Die bei uns gewohnlichste Art. die aZs 

punctatus Sturrn angeeehen worden ist, halte ich in Ubereinstimmung 

miit u. a. Thomson, J. Sahlberg und Grill fur spinipes. 

In seinen Bestilwnungstabellen der Liodini (1908) hat der 

Speziali~~t der Gruppe, dr. Ant. Fleischer, spinipes als synonym 

rnit punctatus erklart, und diese Auffassung scheint jetzt allgemeine 

Aufnahrne gedunden zu haben. Fur England hat jedoch 

Donisthorpe so spat als 1931 (Ent. Month. Mag., 67, S. 166) 

spinipes als gute Art aufgefuhrt.. 

Ich bin mit Thomson (0l;uscula Entomologica, VI, S. 547) 

einig, dass spinipes nicht rnit Stums punctatus identisch sein 

kann. Auch die deutliche Querstrichelung, die sich bei spinipes 

iiber die ganze Oberseite der Flugeldecken erstreckt, wird bei 

Sturm fiir seine Art nicht envahnt. Untersuchungen des mannlichen 

Geschlechtsorgans hat bestatigt, dass spinipes von der

Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius Schm. 77 

Art die wahrscheinlicherweise als punctatus angesehen werden 

muss, spezifisch verschieden ist. 

H. tibialis J. Sahlb. Aus verschiedenen Lokalitaten in ~ ord- 

Norwegen liagt eine Art vor, die mit keinen der bisher bekannten 

nordischen Arten zu~sarnmenfallt. Sie ist an sandigen Orten 

erbeutet worden, und einmal fand ich sie in Anzahl mit H. spinipes 

und Liodes picea zusammen zwischen den Wurzeln eines Salix- 

Strauches an dem sandigen Flnssufer bei Rundhaug in Mglselv. 

Die Tiere stimmen gut mit der in Ofvers. af Finska Vet.-Soc. 

Forh., 45, No. 10, 1902-1903, S. 9-10 nach Exemplamn aus 

Nord-Sibirien beschriebenen H. tibialis J. Sahlb. iiberein. Sparre 

Schneider hat (Oversigt over de i Norges arktiske region hidtil 

fundne Coleoptera - Tromser Mus. Arsb., 12, 1889, S. 83) die 

Art schon als in Malselv gefunden veroffentlicht, nach einem 

Exemplar das von J. Sahlberg bestimmt worden war. Munster 

(Bidrag ti1 Norges Coleopterfauna - Nyt Mag. f. Naturv., 49, 

1911, S. 292) hat das Tier als H. punctatus und spater (Tillaeg 

og Bemaerkninger ti1 Norges Koleopterfauna I11 - Norsk ent. 

tidsskr., 3, S. 272), nachdem er es untersucht hatte, als Liodes 

dubia erklart. 

Durch liebenswiirdiges Entgegenkommen der zoologischsn 

Museen des Universitats in Hel~singfors und in Abo habe ich 

zwei als Typen bezeichnete Exemplare von tibialis, die Kantaika, 

J. Sahlb. und Ytyk-haja, Lena med., B. Poppius bezettelt sind 

hide Pr, untersuchen konnen. Die Tiese stimmen gut mit den 

nord-norwegischen iiberein, so dass ich, obgleich es mir nicht 

gelungen ist 88 aus Sibirien zur Untersuchung zu erhalten, kein 

Bedenken habe, unsere nord-norwegischen Tiere fur tibialis zu 

erklaren. Die Erweiterung der Vorderschienen, worauf Fleischer 

in seinen Bestimmungstabellen besonders Gewicht gelegt hat, 

scheint etwas variabel zu sein. 

H. septentrionalis Thoms. Diese Art wurde von Thomson in 

Opuscula Entomologica, 6, S. 546, nach Exemplar (en ?) aus Lapp- 

land beschrieben. Die Art sol1 sich durch stumpfzahnige Erweiter- 

ung im hinteren Drittel der Mittelschenkel des 8 auszeichnen. 

In dem nordischen ICiiferkatalog ist die Art ausser von Laup- 

land auch als fraglich von zwei siidlicheren Kreisen in Schweden 

aufgefiihrt worden. Nach Reitter (vgl. Ganglbauer K. M. E., 111, 

S, 206) sol1 sie ferner in Osterreich und nach West (Zoology of 

the Faroes, Coleoptera, S. 48) in den Faroern gefunden worden. 

Durch Untersuchung des mannlichen Genitalorgans einiger 

Exemplare aus Nord-Norwegen, die nach ausseren Merkmalen 

kaum von hell gefarbten punctatus sicher zu trennen sind, envies 

es sich, dass das Organ verschieden gebaut kt, vgl. Fig. 5 und 6, 

und dss Tier wohl als eigene Art angesehen werden muss.

78 Andr. Strand 

Die stumipfzahnige Erweiterung der Mittelschenkel beim 8 

habe ich sowohl bei dieser kt als bei punctatus und tibialis 

beabachtet. Besonders bei kraftigen Exemplaren ist diese Erweiterung 

recht auffallend, bei anderen fehlt sie indessen ganz. 

Da dieses Merkmal zur Kennzeichnung der Art Thomsons 

versagt, ist es wohl nicht als ganz sicher anzusehen ob die Art 

die ich als septentrionalis bezeichnet habe, wirklich mit der Art 

Thomsons zusammenfallt. Da septentrionalis aus Lappland beschrieben 

wurde, wo punctatus, so wie ich diese Art auffasse, 

mir bekannt nicht gefunden worcien ist, halte ich es Piir wahrscheinlich 

dass meine Auffassung richtig ist. 

Die Tiere aus Gsterreich und den Fartiern sind hochstwahr- 

~chein~lich Exemplare von punctatus mit stumpfzahniger Erweiterung 

der Mittelschenkel. Ein Exemplar dieses Art mit selhr auffallender 

Erweiterung, das ich von Victor Hansen erhalten habe, 

liegt rnir aus Fano in Danemark, von F. Larsen gesamelt, vor. 

Das mir vorliegende Materiale stamunt aus folgenden Lokali- 

taten : 

H. Perrisi Fairm. ? AK 14: Oslo (Esmark. Ein Exemplar ohne 

Lokalitatszettel, das wahrscheinlich in Oslo gefunden ist) FO 23: Strand 

(Munster, A. Strand) Kirkenes (Munster) Grense-Jakobselv (Munster). 

Ferner aus Danemark: Fano (F. Larsen). 

H. hyperboreus A. Strand. On 33: VBgB (Munster, 9) Serem 

(Munster, $9) Fi 11: Icarasjok (M'unster) Fn 12: Lakselv (Munster). 

H. tibialis J. Sahlb. TRi 26: SkjBvikrar (Soot-Ryen) 27: MBlselv 

(Lysholm, Munster) MBlsnes (Hanssen) Moen (Hanssen, Sparre Schneider, 

A. Strand) Rundhaug (Hanssen, Jensen, A. Strand) Nordnlo 

(Sparre Schneider) 28: Framnes (A. Strand) Bjerkeng (Sparre Schneider) 

Solvang (Hanssen, A. Strand) Fn 12: Lakselv (Munster). 

Ferner aus Nord-Sibirien: Kantaika (J. Sahlb.) Ytyk-haja, Lena 

med. (B. Poppius). 

H. spinipes Gyll. HE: Hedmark (Esmark) On 28: Bergset seter 

(Munster) 37: Fokstua (Munster, A. Strand) Hjerkinn (Siebke) 

B0 14: Lyngdal (Munster) SFi 34 : Turtagre (Sparre Schneider) STi 34: 

Roros (M'unster) TRY 14: Tromsaal (Sparre Schneider) 15: Tromser 

(Sparre Schneider) TRi 27: Wlsnes (A. Strand) Rundhaug (A. Strand) 

Nordrno (Sparre Schneider) 28: Bjerkeng (Sparre Schneider) 34: Nordreisa 

(Munster) Fv 5: Hammerfest (Munster) 8: HonningsvBg (A. 

Strand) Fi 9: Bossekop (Munster) Jotkajavrre (Munster) 11: Karasiok 

(Munster) Fn 12: Kolvik (Munster. S~arre Schneiderl Lakselv 

(~unster) F0' 23: Neiden (Munster) PasGikdal (~essel) Jarfjord 

( . Svarre - Schneider) Grense-Jakobselv (Munster. Wessell . 

Ferner aus ii'innland: Karidojo . (J. .Sahib.), ~ahren( ?), Brno 

(Fleischer) Alpes Uaritimes: le Mounier (Ste. Claire-Deville). 

H. septentrionalis Thoms. On 37: Dovre (?Esrnark) TRi 26: 

Hammarvatn (Soot-Ryen) 28: Bjerkeng (Sparre Schneider) Fi 9: 

Bossekop (A. Strand) 11: Karasjok (Munster) Fn 12: Lakselv 

(Munster) F0 23: Bugeynes (Wessel). 

H. punctatus Sturm. Dbemark: Fan0 (F. Larsen) Dbemark: 

Esbjerg (F. Larsen) Mahren (Fleischer) Bilovice (Novak).

Ktifer im Nest einer Sumpfohreule 79 

H. claz7iger A. Strand. AK 11: Brsnnaya (A. Strand) 13: Bygdsy 

(Fischer, Munster) 0s 3: Gran (Munster) AAy 8: Nes Jernverk (Aall). 

H. multistriatus Gyll. Erzgebirge: Hammergrund (Skalitzky) 

Bohmerwald: Friedberg (Skalitzky) MLihren: Brno (Fleischer) Tirol: 

Pragser Tal (Skalitzky) . 

H. strigosus Schm. AK 11: Brsnnsya (A. Strand) Asker (Mun- 

ster) 13: Bygdsy (Munster) On 33: VBg& (Munster) Ssrem (Munster). 

Ferner aus Schweden: Omberg (Palm). 

Kafer im Nest einer Sumpfohreule 

(Asio f lammeus Pontopp.) . 

Von Andr. Strand, Oslo. 

In der NLhe von Valasjo in den Dovre-Gebirgen in etwa 950 m 

Hohe stiess ich am 3. Juli 1941 auf das Nest einer Sumpfohreule, 

das auf der Erde zwischen Wacholder in offenem Birkenwalde mit 

vereinzelten Fohren lag und 5 halberwachsene Jungen enthielt. 

Am Rande des Nestes war Mist reichlich vorhanden. 

Moos, Uberreste von Pflanzen und die oberste Erdschicht 

im Neste, und, so weit sie gediingt waren, auch am Rande des 

Nestes, wurden gesiebt, zuriickgelegt und wahrend der zwei fol- 

genden Tagen wieder in derselben Weise untersucht. 

Folgende Kafer wurden erbeutet: 

Cercyon impressus Sturm .................. 1 Ex. 

- melanoceplzalus L. ............... 1 >> 

Catops coracinus Kelln. ..................... 14 >> 

- alpinus Gyll. ......................... 2 >> 

Acrotrichis rugulosa Rossk. ............... 14 >> 

- silvatica Rossk. ............... 9 >> 

Olnalium septentrionis Thorns. ............ 1 >> 

- strigicolle Wank. ................ 13 >> 

Oxytelus Iaqueatus Marsh. ............... 3 >> 

Philonthus marginatus Strum ............ 1 )> 

- izigriventris Thoms. 1 >> 

.......... 

Quedius picipennis Payk. .................. 2 >> 

Mycetroporus nigran,~ Makl. ............... 1 >> 

Tachinus proximus Kr. ..................... 2 >> 

- pallipes Grav. 1 >> 

..................... 

Atheta corvina Thoms. ..................... 2 x 

-. depressicollis Fauv. ............... 22 >> 

- mortuorum Thoms. ................. 1 >> 

.- subtilis Scriba ....................... 3 >> 

- spatuloides G. Benick ............ 2 >>

Bidrag ti1 kunnskapen om Sterrha pallidczta 

Schiff. (Lep. Geom.) 

AII Olav Kvalheim, Oslo. 

PA en innsamlingstur i Vestfold tok jeg den 28. mai 1943 

noen eksemplarer S. pdEduta (VE 7.) ved Holmestrand. En 9 ble 

isolert i en glasstube, og ved hjemkomsten ti1 Oslo den 2. juni 

hadde den lagt en vakker kjede lysegronne egg som i frittstbende 

forgreninger strakte seg utover fra en felles basis i korken. 

Det foreligger fi tilgjengelige beskrivelser over eggene hos 

S. paLlidata, og de sternmer ikke helt overens. Fr. Berge1): ccDas 

Ei ziemlich gross, rund, etwas eingedriickt, glatt griin.)) L. B. 

Proutz) :

82 Olav Kvalheim 

Larvens lengde som nyklekket .................. 3 mm. 

Larvens tykkelse midt p5 abdomen ............ 0.1320 mm. 

Larvens hodebredde ................................. 0.2475 mm. 

Hullets sterrste tverrm5l i egget ............... 0.2475 mm. 

Dessverre ble bare noen fa hull malt. Det synes som om hullet 

svarer ti1 hodets bredde. 

De nyutklekte larver beveget seg livlig omkring i glasstuben, 

og anbrakt pa et hvitt papir var de p5 f5 minutter spredt til 

alle kanter. Fargen var merrkebrun rned et hvitaktig skjar, og 

dorsalt gikk 3 sorte striper fra hode ti1 bakkropp, avbrutt av 5 

kraftige belter svarende ti1 de 5 ferrste abdominalsegmentledd. 

De nvrige, siste segmenter p5 abdomen var helt hvite. Kroppen 

var ellers utstyrt rned spredte, kerlleformete h5r. 

Larven synes etter litteraturen 5 dermrne naermest b vaere 

polyfag. I oversikten over Sterrha-artene nevner Nordstrom4) 

om naeringsplantene: ((- de synas foredraga mer el. mindre 

vissna och torra, t. o. m. multnade blad och vaxtdelar av orter 

och buskar samt kunna uppfodas rned vissen eallat.)) A. Klerckers) 

nevner bare: c

Bidrag tQ kunnskapen om Sterrha panidata Schiff. 83 

De siste, hvite ledd pi abdomen hadde forandret farge og var 

nl like brune som de 0vrige ledd. 

Den 29. juni var lamenes lengde ca. 10 mm. Fargen ble 

mer grllig, og tverrstripene syntes ikke mer sl utpreget. I 

stedet viste det seg et par m~rke, bueformede streker ved hvert 

segmentledd, stumpvinklet formet mot dorsallinjene. Alle larver 

holdt seg fra na av pa de friske plantepartier rned fullt utvokste, 

ikke nyutsprungne blad. Enkelte larver viste nl en stor appetitt. 

En bladtagg 2 ganger sl stor som hodet pL larven ble fortaert p5 

5 minutter. Taggen ble bitt av nederst, og rned kjevepalpene om 

den l~se taggen gnog larven seg innover i biten. Ti1 slutt ble 

stykket s5 lite at det var fare for at det skulde falle ned. Da 

tok larven tak om biten rned 1. brystbenpar, og rned hode't 

mellom bena gnog den videre ti1 alt var fortart. Det ser altsi 

ut ti1 at blde kjevepalper og brystben kan tas i bruk under 

beitingen. Etter dette kraftige mlltidet fant larven en ekskresjonsklump 

mellom bladene. Den ble ogsl tatt opp rned 1. benpar 

og fortaert! Deretter grov larven seg videre inn i en tykkere 

ryllikstilk. Etter et lengere mlltid syntes larven B ha fltt nok, 

rettet seg loddrett opp og pusset kjeveapparatet omhyggelig ved 

hjelp av 1. benpar. Senere tok den samtlige 3 brystbenpar ti1 

hjelp under den videre pussingen. Deretter falt larven ti1 ro i 

svakt buet stilling rned hodet boyet mot benparene. Etter 15 

minutters hvile boyde larven plutselig hodet bakover, tok rned 

munnen og 1. benpar en stor, fuktig ekskresjonsklump fra tarmipningen, 

l0ftet den opp fra bladene og slapp den (ufrivillig?). 

Deretter ble mlltidet fortsatt! 

Den 25. juli hadde larvene fltt den tydelig flattrykte form 

som bl. a. Nordstrom" angir som karakteristisk for Sterrhaartenes 

larver:

84 Olav Kvalheim 

Observasjonene opphnrte den 19. august. Ved en feileks- 

pedisjon ble larvene nedpakket og sendt med jernbanen ti1 Oslo 

etter ferien. Utleveringen av gods som i normale kr tar noen 

timer, tok denne gangen 6 dager. Ved framkomsten var samtlige 

larver dade og mugne! 

Summary. 

From the 28th. of Mai to the 19th. of August the author has 

observed the development of Sterrhu palUduta Schiff from egg 

to full-grown larva, and gives here some details not yet published: 

The eggs having an ovale shape (not cylindrical) were 

deposited in freestanding rows from a joint base. As a rule the 

colour turned darker (from green to black) as the time for the 

arrival of the infant larva approached, and the eggs often were 

hatched within 24 hours. 

The larva may be described as having a 3 mm. long, 

cylindrical body, dark brown of colour, apart from the last four 

abdominal segments which were white. After S 4 weeks the 

colour turned dark brown all over. The cylindrical form of the 

body does not remain stable. Having a new moult at the age of 

6-7 weeks the larva gets a flattened shape with des,tinct collateral 

lines as all other full-grown larvae of the genus Sterrha. 

In this case milfoil (Achilles millefolium) was chosen as 

foodplant. The young larvae seemed to prefer halfrot parts of 

the plant, later on they consumed fresh leaves. During the 

grazing the larvae make use of the maxillas and thorax legs to 

feed the jaws with loose bits of leaves. To remove the excrement 

lumps from the rectum, they also make use of these remedies. 

Excrements found on the leaves are consumed. The thorax legs 

are occasionally employed as a cleaner of the jawparts. The full- 

grown larva has a length of 16 mm. 

In danger the larva stretches its body and keeps its head 

upright for a long time. The 19th. of August the observations 

were interrupted as the larvae were killed during a transportation. 

I) Fr. Berge: Schmetterlingsbuch (Stuttgart 1910). 

2, L. B. Prout: Geometridae in Seitz: Gross-Schmetterlinge der Erde. 

IV. Band (1915). 

3, Spuler: Abriss der Geschichte der Schmetterlingskunde. S. XXIV 

in: Die Schmetterlinge Europas. Band 1 (1908). 

Nordstrom & ~ ahleen: ~venska Fjarilar (1941). 

5, A. Klscker: Danmarks Fauna. Sornmerfugler 111 (1915). 

V. Strsm: Danmarks stsrre Sommerfugle 1891). 

7, Otto Habich: Lepidopterologische Beitrage. Stett. Ent. Zeitung. 

S. 159. 53. Jahrg. (Stettin 1892). 

R. Nordhagen: Norsk flora (1940). 

e, V. Calmbach: Praktische Anleitung zur Prtiparation, Fang und 

Zucht der Microlepidopteren (A. Kernen, Stuttgart 1923).

Litt om Monima gracilis F. (Lep. Noct.) 

i Norge. 

Av M. Opheim, Oslo. 

Monima gracilis F. var olpprinnelig bare kjent fra Sarpsborg, 

hvor den ble tatt av Baxca i irene 1920-22 i 6 ekspl. (1). 

Arten er imiidlertid blitt forvekslet med stabilis View. og populi 

Stron. I Universitetets norske hovedsamling oppdaget jeg en 

noenlunde frisk 8 tatt pa Voss 1. mai 1905 av G r 0 n 1 i e n. Den 

var bLitt ifeilaktig bestemt ti1 populi Strerm. Muten fantes der 

en noe aderyet 8 fra Moss tatt av Bar ca i mai 1913, men 

bestemt ti1 stabilis View. (2). Denne siste art mA slayfes for 

Bsffolds vcdkommende. 

Etter ccSvenska Fjarilar, er det lett d shille 8 av gracilis 

fra 88 av de to andre pb antennene, som hos den farstnevnte er 

sagtannet, men er langt kamtannet hos de siste. Deasuten er 

bakvingene hvite hos gracilis, szrlig ved roten og har en rad 

med wrke punkter pa ribbene. 

Et nytt finnested for denne art er R i i (AAy), hvor den er 

tatt i ett rpldbrunt ekspl. (ab. rufescens Cockll.) av Tho r- 

stensen. 

I Sverige er den sjelden og bare funnet i 4 sydlige og 2 

rmidtre landskaper (3). 

M. stabilis er alminnelig utbredt p i Vestlandet, men er meget 

sjelden pb O~tlandet, hvw den bare ex funnet ved Spro og Sand- 

vika ( B a r c a) i Akershus. Den er ny for AAy (Rimr, T h or- 

s t ens e n, Knaben). Ellers er den p% Sarlandet tatt ved Kristian- 

sand (VAy ) . H a a n s h us (4) anferrer den ogsb for Rogaland. Jeg 

har dog ikke &t noen angivelse i Litteratwen fra dette fyke. 

I HOy er den tatt ved Bergen eg i HOi ex den kjent fra Voss, 

Granvin og Ullensvang. Dessuten er den tatt i Lserdal (SFi) og 

Orstavik (MRy) . 

M. populi har en lignende utbredelse som stabilis, men er 

ikke si alminnelig. I Ostfold er den funnet ved Sarpsborg, i AK 

ved Spro og Noxdetrandshegda (B a r c a). P% Sarlandet er den 

bare funnet ved Nes Jemverk og Risrar (T h o r s t e n s e n) (AAy). 

P?i Vestlandet er den notert fra Bergen (HOy), Voss (HOi) og 

Bmtadk (MRy). 

Ytre Aust-Agder er det eneste o dde i landet hvor samtlige 

8 norske arter av slekten Monima Hb. er funnet.

86 drsberetning 6. mai 1942-10. mai 1943 

1. B a r c a, E m i 1 : Seltene norwegische Schmetterlinge. Ent. Tidskr. 

Arg. 42. H. 1. Stockholm 1922. 

2. Bar c a, E.: 0stfolds (Smaalenenes) lepidopterfauna 11. Norsk 

Ent. Tidsskr. B. 1. H. 5. p. 221. Kristiania 1923. 

3. N o r d s t r o m, F. och W a h 1 g r e n, E.: Svenska Fjarilar. Stock- 

holm 1941. 

4. H a a n s h u s, K. : Fortegnelse over Norges Lepidoptera. Norsk 

Ent. Tidsskr. B. 111. H. 3. Oslo 1933. 

Arsberetning 6. mai 1942-10. mai 1943. 

Medlemstall. 

I beretningsgret har foreningen f%tt folgende nye medlemmer: 

tannlege Einar Aasum, Biri; lmer Johs. Dahl, Holm, Bindal, Helge- 

land; lzrer Erling Fredriksfryd, Halden; herr Arne Granholm, Skien; 

stud. real. Per Hafslund, Drammen; lzrer John Eug. Johansen, Aker; 

lektor Eugen Lysdahl, Askim; agronom Arne Naas, Drangedal. 

Foreningen har n% 64 medlemmer, derav norske: 40 personlige 

og 5 institusjoner, og utenlandske: 18 personlige og 1 institutt. 

Biblioteket. 

PO grunn av forholdene har foreningen ikke fbtt nye bytte- 

forbindelser og det er fremdeles adskillige innskrenkninger i de 

tidligere etablerte bytteforbindelser. 

Meter. 

I beretningsbret er avholdt 4 moter. P% grunn av den innskren- 

kede fyring p% zoologisk museum i vinterhalv%ret har det ikke vaert 

mulig B holde moter her i den koldeste tid, men ved privat itnote- 

komrnenhet har foreningens medlemmer kunnet samles i andre lokaler. 

Mete p& Lakkegatem skole onsdug 27. januar 1943. 

Formannen, N a t v i g, takket laerer Kvalheim som hadde ut- 

virket at vi fikk lhe dette lokale. Da det ikke har vzrt valg p% styre 

siden 1939, foreslo forrnannen at man gikk ti1 valg p% styre og tjeneste- 

menn, og forsamlingen erklzrte seg enig. Han meddelte ogs% at de 

to forste Arganger av Norsk Entomologisk Tidsskrift m%tte betraktes 

som utsolgt, da de fb gjenvaerende eksemplarer mB reserveres arkivet. 

Fullmektig A. S t r and meddelte at han nb har utarbeidet 

lokalitetsfortegnelsen for coleopternes vedkommende. De som har 

interesse av b komplettere denne liste kunde f% et gjennornslag. 

Cand. real. H o 1 g e r s e n gav en oversikt over cikadene i Norge. 

Tidligere har Siebke, Esmark, Schoyen og Warloe samlet materiale 

av denne gruppe, og de to siste Br hadde han selv arbeidet med 

cikadene. Det var hans hensikt B mke % fb en oversikt over artenes 

geografiske utbredelse i landet og likeledes hvilke vertsplanter de for- 

skjellige arter lever p%. Cikadenes systematikk er meget vanskelig 

og for enkelte gruppers vedkommende er bare hannene bestembare pB 

grunnlag av genitalorganene. Det var da heller ikke annet % vente 

enn at der i zoologisk museums samling var en del feilbestemmelser. 

I Norge er hittil funnet ca. 150 arter, men ytterligere en 3&40 arter

Arsberetning 6. mai 1942-10. mai 1943 87 

som er funnet i vbre naboland antagelig ogs% vil kunne finnes her i 

landet. Foredragsholderen demonstrerte forskjellige arter, deriblant 

Typhlocyba bergmunni som bare er funnet et sted i landet, men da 

opptrmte i uhyre mengder. 

Ti1 stede var 11 medlemmer, deriblandt konservator Tarnbs-Lyche 

fra Bergen. 

Mate mundag 15. mars hos dosent dr. P. 0kland p& Blindern. 

Forrnannen rettet en takk ti1 dr. 0kland og frue sorn hadde 

innbudt foreningens medlemmer som sine gjester. 

Ingenier M. 0 p h e i m demonstrerte en del sjeldne norske Lepi- 

doptera. To yngre entomologer fra Rhr, elever av Thorstensen, 

hadde sendt ham 2 sivfly lPhragmitophila typhae og Archanura algae) 

som er nye for landet. Ved gjennomgbelse av Thorstensens samling 

hadde Opheim ytterligere funnet 2 nye arter: Pelosia muscerda og 

Rhyacia umbrosa, samt 20 arter som hittil var ukjent fra Aust-Agder. 

Han viste likeledes fram Phytometra macrogamma, tatt i Trendelag, 

og ny for landet, samt Parnussius mnemosyne fra Sunndalen. Arten 

er tidligere tatt i Tafjord, men i Sverige finnes den langs Dstersjeen 

og i Jamtland. Larven lever pb Lerkespore. 

Lmer K v a 1 h e i m omtalte en melanistisk Vamessa io som han 

hadde tatt i Vestfold. Det hadde ikke lykkes % finne beskrivelse av 

denne type, som ble demonstrert. Dosent 0 k l and nevnte at en 

slik melanisme bl. a. kan oppstb som felge av at puppen ble utsatt 

for vanndrypp. 

Cand. real. Holgersen og laerer Kvalheim gjorde rede 

for planen om starte et nytt populiert naturhistorisk tidsskrift, 

vesentlig beregnet pb amatorer og skoleungdom. Formblet skulde 

bl. a. vaere b fa en publikasjon av mer praktisk art, som etterhvert 

behandlet de omrmer innen botanikk, zoologi, biologi, ekologi osv. 

som den arbeidende amater kunde ha praktisk nytte av - og som 

kunde gi interessert skoleungdom de avgjerende impulser for b rykke 

inn i rekkene blant amaterene. Ikke minst viktig vilde denne oppgave 

viere nbr det gjaldt b komme i kontakt med folk i uutforskede, avsides- 

liggende strek av landet. PB den amen side kunde fagfolk ha nytte 

av dette praktiske innsamlingsarbeide og det stadig B jour-ferte 

rapportappai-at som kunde ordnes. 

Det utspant seg en livlig diskusjon om saken, og alle var enige 

om at tiltaket burde frernrnes. Etter forslag av N a t vi g ble 

Holgersen og Kvalheim anmodet om % arbeide videre med 

saken, konferere med interesserte og foreta niermere undersekelser 

vedrerende det tekniske arrangement. (Autoreferat: Kvalheim.) 

Etter forslag av forrnannen ble det sendt en skriftlig hilsen, 

underskrevet av samtlige tilstedevaerende, ti1 Entomologisk Forening 

Kebenhavn i anledning dens 75-brs jubileum. 

Ti1 stede var 12 medlemmer. 

Mote p& zoologisk museum mandag 12. april. 

Statsentomolog T. H. Sc h 0 yen demonstrerte en del av de 

viktigste skadeinsekter pb trevirke i husene med karakteristiske 

preparater av deres forskjellige bt. Foredragsholderen streifet inn p% 

flere interessante trekk fra de enkelte arters biologi og de prinsipper 

sorn den praktiske bekjempelse er basert pb. 

P% grunn av den senkning av kvaliteten som har foregatt i de 

senere Br bade av trematerialene og det hbndsverksmessige snekker- 

arbeid er skaden eket betydelig sierlig av de akutte skadeinsekter

88 drsberetning 6. mai 1942-10. mai 1943 

sorn lever i trevirket en begrenset forholdsvis kortere tid etter at 

treet er felt og virket opparbeidet. Som eksempler pA slike ble nevnt 

den myke borebille (Ernobius mollis), blabokken (Callidium 

violaceum) og t r e v e p s e n e (Siricidae). Som representanter 

for de mere teknisk edeleggende kroniske skadeinsekter som lever i 

trevirket generasjon etter generasjon s% lenge det er noe igjen % gnage 

i ble nevnt h us b o k k e n (Hylotrupes bajalus), bore b i 11 en e (Anobium 

striatum og pertinax), p a r k e t t b i 1 1 e n (Lychnus linearis) 

og s t o k k m a u r e n (Camponotus herculeanus). Ti1 slutt ble omtalt 

en eiendommelig masseopptreden av b o 1 v e r k b i 1 1 en (Nacerdes 

melanura) i en stor forretningsg%rd i Oslo (autoreferat). 

I tilslutning ti1 foredraget var det ordskifte hvori deltok 

Natvig, Strand og 0kland. 

Deretter demonstrerte assistent 0ystein H& ved hjelp av 

kart korleis ein kan fylgja utbreiinga av g u 1 r o t s u gar en (Trioxa 

apicalis). Ferst fr% Da.nmark gjennom Sverike ti1 Noreg. Fire omrmer 

p% kartet var skravera p% ulik m%te, svarande ti1 dei 4 periodane 

det var praktisk & dele utbreiinga i. I f e r s t e p e r i o d en (1896- 

1910) breidde gulrotsugaren seg ti1 godt sorn heile Da.nmark. I and re 

p e r i o d en (1911-1927) fr% dei sentrale delar av Gijtaland framam 

dei store innsjeane ti1 Stockholm og grensa av Noreg. I t red j e 

p e r i o d e n (192S1940) breider skadedyret seg fr% Ausffold og 

Vestfold nordover dalane ti1 Dovre og vestover ti1 Langfjella, samstundes 

som det nAr grensa ti1 Norrknd i Sverike. Med det synes 

ei naturleg grensa % Vera n%dd her i landet; men alt i 1941 hadde 

gulrotsugaren n%dd over Dovre ti1 F'rosta. Dette hoppet lagar innleiinga 

ti1 f jerde periode og det er em% ikkje grunn ti1 % tru 

at han har n%dd nordgrensa si, sjel om det er ting som tyder p% at 

han ikkje skal n% fullt s% vidt som gulrotdyrkinga. 

Ti1 slutt kom hem Hus%s inn p% sparsm%let om forbod mot 

sending av bunta gulrot for % hindre vidare utbreiing. Dette meinte 

han det ikkje kunne Vera nokon serleg grunn ti1 sidan det ser ut 

sorn om spreiing av larven med gulrotblada ikkje har spela nokon 

sterre rolle ti1 dessa, og spreyteforsake desisutan har synt at frukttrekarbolineum 

er billeg og effektivt middel i kampen mot krusesjuken 

(autoreferat). 

I ordskifte etter foredraget deltok H o 1 g e r s en, N a t v i g 

og Strand. 

Natvig framla prevetrykk av de nye arbeidskarter rned Strands 

inndeling. Etter anbud fra Breggers Boktrykkeri vil prisen bli ca. 

20 ere pr. kart. - Ti1 stede var 8 medlemmer. 

drsmete plt xoologisk museum mandag 10. mi. 

Formannen holdt minnetale over foreningens avdede medlem 

Ove Meidell. 

Regnskap og arsberetning ble opplest og godkjent. Formannen 

takket sekretaeren, G. Kvif t e, sorn bestemt hadde frabedt seg gjen- 

valg, for det gode arbeid han har ydet. Likes% takket han H o 1 g e r- 

s en for hans aktive stette under arbeidet rned foreningens anliggen- 

der. Valg pA styre og tjenestemenn fikk felgende uffall: formann: 

konservator L. R. N a t v i g, Oslo; nestformann: fullmektig A. 

S t rand, Oslo; 1. varamann: cand. real. H o 1 g e r s en, Sandnes: 

2. varamann: amanuensis N. Kn ab en, Bergen; sekretaar: laerer 0. 

K v a 1 h e i m, Oslo; redakter: statsentomolog T. H. S c h 0 ye n; medl. 

av redaksjonskomiteen: dosent dr. F. 0 k 1 a n d, Blindern; revisor: 

ingenier M. 0 p h e i m, Oslo.

Fonnannen opplyste at Geografisk Opdling forlangte 10 are pr. 

stk. i avgift for de nye karter foreningen akter trykke for medlemmene. 

Denne uventede avgift bevirker en stor prisforhayelse pB 

kartene. For B redusere prisen mest mulig ble det besluttet % fordele 

klisjeomkostningene pa 2 trykningsperioder, hvowed prisen kan settes 

ti1 25 ore pr. kart. 

Cand. real. Astrid Lo k en holdt foredrag om: ctHumlenes 

opptreden p% aconitu~n-marker i Dyer i Gudbrandsdalen~. Ved % velge 

undersokelsesfelter i ulike terreng i barskogregionen (ca. 250 m o. h.) 

og bjarkeregionen (800-1 000 m o. h.) fikk en et gcxlt inntrykk av 

variasjonen i humlenes opptreden i aconit.t~m-markene. Det viste seg 

at de ctnormale besokere, dominerte pB planten i barskogregionen 

(B.cmobrinus og hortorum, som er de arter sorn har lengst snabel), 

mens de ccillegale besokere~ (B.mastrucatus, spesielt) dominerte i 

bjerkemgionen. Mange av de illegale besakere sarnlet ofte pollen p% 

aconitum, saerlig ti1 de tider og p% de steder hvor det var f% andre 

trekkplanter i nerheten. B.consobrinus, som i litteraturen er omtalt 

som en subalpin art, ble her sjelden obsewert i denne region, mens 

den alts% var meget tallrik i den boreale region. I bjorkeregionen var 

det sP fP normale bestavere (en del B.hortorum og balteatus) at en 

mA ha grunn ti1 % tvile pP om aconitum er sP strengt protandrisk 

som litteraturen hevder. (Autoreferat.) 

I ordskiftet etter foredraget deltok: H o 1 g e r s e n, H u s % s, 

Natvig, Schoyen og 0kland. - Ti1 stede var 11 medlemmer. 

L. R. N. 

Bokanmeldelser. 

West, August : Fortegnelse over Damnarks Biiler. - Entom. 

hfkidelelser XXI, Kobenhavn 194G41. 

Med den nordiske coleopter-katalog (Helsingfow 1939) har vi 

fatt en ii jour-fort liste over de nordiske biller. Oppgavene i katalogen 

er imidlertid s% knappe at det ma anses serdeles onskelig f% utfar- 

ligere opplysninger for de enkelte land. 

For Danmarks vedkommende foreligger n% med West's oven- 

nevnte arbeid en slik oversikt. Arbeidet, som er pa 664 sider, omfatter 

3 319 danske arter. Det inneholder for hver art litteraturhenvisninger 

ti1 systematiske arbeider, og for alle arter som ikke er alminnelig 

utbredt, er det gitt noyaktige lokalitetsoppgaver. 

Det som fram for alt gjar West's arbeid saerdeles velkomment 

er de omfattende opplysninger om dyrenes levevis. Her har de danske 

coleopterologer M d fremragende resultater, som West med sitt 

lange, trofaste og serdeles dyktige arbeid har en betydelig andel i. 

For norske coleopterologer er det ganske saerlig disse opplysninger 

som vil vaere ti1 stor nytte. 

H a n s e n, V i c t o r : Biller. XI. Sandspringere og Labebiller (Cicin- 

delidae og Carabidae). Lawerne ved Sv. G. Larsson. - 

Danmarks Fauna, Bd. 47, Kobenhavn 1941. 

I den vel kjente sene Danmarks Fauna er i alt komrnet 11 bind 

om biller. Bind 1 om lapebiller kom i 1908 og ble skrevet av Bertram 

G. Rye, men dette bind er na erstattet rned det ovennevnte bind 11.

Bind 2 om praktbiller og smeller; er skrevet av K. Henriksen og 

bind 3 om trebukker av A. C. Jensen-Haarup, mens sarntlige senere 

bind er skrevet av Victor Hansen. Larvedelen, sorn ti1 og rned bind 9 

er skrevet av K. Henriksen, er for de to siste bind utarbeidet av 

Sv. G. Lar9son. 

Dette billearbeid sorn n% sterkt begynner % n m e seg avslutningen, 

er satt opp og gjennomfert p% en menstergyldig mate. Szerlig 

er dct et kjempearbeid sorn Victor Hansen har uffert, og sorn har 

skaffet ham en enesthende pisjon blant de nordiske coleopterologer. 

Arbeidet inneholder foruten bestemmelsestabell en forholdsvis 

utferlig beskrivelse av hver enkelt art. Et stort antall originale tegninger 

av representanter for de forskjellige slekter, utfert rned sjelden 

dyktighet og ofte forbleffende likhet, og videre detaljtegninger, shledes 

szerlig i de senere arbeider penistegninger, gir den bate hjelp under 

arbeidet rned bestemelsene. Ogs& om dyrenes levevis gis utferlige 

opplysninger ti1 stette bade ved bestemmelsen og ved letingen etter 

vedkommende arter. Et kapitel for seg er endelig larvedelen, som 

reprmenterer noe enestaende i en hhndbok av dette slag. 

Vi har jo hos oss en rekke arter sorn ikke kan tenkes ?L finnes 

i Danmark, og som derfor heller ikke er tatt rned i serien. Selv oln 

den saledes er utilstrekkelig for norske brukere, gir den sb verdifulle 

opplysninger for den langt overveiende del av v%r fauna, at den ikke 

ber mangle hos noen sorn interesserer seg for disse dyr. 

L i n d r o t h, C a r 1 H.: Sandjagare och jordlopare. Fam. Carabidae. 

- Svensk insektfauna, 9, Skalbaggar. Coleoptera, Stock- 

holm 1942. 

Like etter Victor Hansens arbeid over Carabidae i Dansk Fauna 

har vi rned ovemevnte arbeid av Lindroth fhtt et tilsvarende i Svensk 

insekffauna. 

I denne sene er tidligere kommet Phytophaga av Aurivillius, 

Rhynchophora av Aurivillius (Scolytidae av Spessivtseff) og Hetero- 

mera av Lindroth. Et tidligere bind av sistnevnte gruppe av @strand 

er g%tt ut. 

De ferste bind er begrenset vesentlig ti1 bestemmelsestabeller, 

en kort opplysning om utbredelsen i Sverige og en del figurer, men 

heldigvis er den opprinnelige plan, szerlig ved Lindroths arbeider, blitt 

endret slik at en ved siden av tabellene far en ganske utferlig be- 

skrivehe av de enkelte arter, verdifulle opplysninger om levevis, kort- 

fattet oversikt over utbredelsen i Norden og et rikt billedmateriale. 

Lindroth har spesialisert seg p% Carabidene og har ved om- 

fattende arbeid skaffet seg et kjennskap ti1 de nordiske arter av 

denne gruppe sorn ingen annen. Arbeidet sorn bzerer tydelig preg av 

dette, omfatter ikke bare de svenske arter, men ogs% arter tatt i 

nabolandene og s% er en da i den lykkelige stilling % ha for seg en 

prektig h%ndbok over ogs% de typisk nordlige dyr sorn en ellers 

m%tte p% vandring i litteraturen for B komme ti1 klarhet over. Meget 

arbeid og mange ergrelser skal n% bli spart. 

De gode tabeller og beskrivelser stettes utmerket av en mengde 

bilder, deriblant ogs& penistegninger. Jo mer en arbeider rned billene, 

jo mer blir en klar over den store rolle genitalorganene spiller i 

systematikken. Det synes B matte vlere en meget takknemlig oppgave 

for tegnekyndige kolleger % f% i stand tegninger av organene rned 

sikte p% alle nordiske arter, f. eks. i likhet rned dem Wiisthoff har

publisert for en del rovbilleslekter, b!. a. Stenus, Lathrobium, 

Philonthus og Quedius. Det er ikke vanskelig forutsi at et slikt 

arbeid vil fore rned seg atskillige overra+kelser. 

A. 8. 

Lars s on, S v. G.: Myrer. - Danmarks Fauna Bd. 49. Utgitt av 

Dansk Naturhistorisk Forening. - G. E. C. Gads Forlag, 

Kebenhavn 1943. 

Min farste tanke da jeg s% dette verk, var at jeg kunde ha spart 

meg min tabell i dette tidsskrift hefte 4/5 (bind VI). Men ved nzr- 

mere ettersyn kom jeg llkevel ti1 et annet resultat. 

N%r forfatteren har kunnet skrive en bok p% hele 190 sider om 

en s% liten gruppe som formicidene utgjar i Norden, kommer det dels 

av at han i en rekke innledende kapitler g%r grundig inn p% deres 

morfologi og biologi (med en omfangsrik fortegnelse over myrmekofiler 

ti1 slutt), dels av at det ikke er bare de danske arter som behandles. 

I bestemmelsestabellene er tatt rned praktisk talt alle fennoskandiske 

arter (s% vidt jeg kan se mangler bare Form. yagatoides og glebaria 

og Lept. interruptus, dessuten en del varieteter), enten de er funnet 

i Danmark eller ikke, og dertil en he1 rekke arter som kanskje kan 

finnes her, samt mange mer eller mindre kosmopolitiske arter, hvorav 

enkelte er funnet i Danmark. 

Falgen er at boka blir noe svaer for en nybegynner, serlig for 

en i Norge, hvor mange av de omtalte arter ikke kan finnes. Men 

for litt viderekomne myrmekologer i de nordiske land vil den vere 

ti1 megen glede og nytte, ikke minst p% grunn av de utferlige be- 

skrivelser som supplerer tabellene p% en utmerket inLte. - Antakelig 

p% grunn av de systematiske vanskeligheter har forfatteren ikke tatt 

rned noen av de ganske mange, navngitte intermedizere former, heller 

ikke varieteter, som tross alt ubehag spiller en ganske stor rolle i 

myrmekologisk systematikk og litteratur (C. herculeano-ligniperdus, 

F. rufopratensis, M. ruginodo-lcevinodis oev.). 

Boka, som star godt p% hoyde rned de beste tidligere i serien, er 

rikelig forsynt rned illustrasjoner, hvorav de fleste er tegninger hentet 

fra Stitz 1939 (Tierwelt Deutschlands). 

H. H. 

We y e r, F. und Z u m p t, F.: Grundriss der mduinischen Entomolo- 

gie. Verlag von Johan Ambrosius Barth, Leipzig 1941. 

Denne greie lille hgndbok, som egentlig er beregnet p% entomo- 

logisk interesserte medisinere, gir p% 120 sider en utmerket oversikt 

over de tracheater som har medisinsk og hygienisk betydning. Stoffet 

er delt i 5 hovedavsnitt: I: Bau, Entwicklung und Lebensweise der 

Gliederfiissler; 11: Die Gliederfiissler als Krankheitserreger und -iiber- 

trager; 111: Die human- und veterinarmedizinisch wichtigen Glieder- 

fiissler; IV: Der Kampf gegen die Gliederfiissler und ihre gesundheit- 

lichen Schaden; V: Entomologische Technik. For den som onsker % 

trenge dypere inn i stoffet er vedfayet en fortegnehe over viktigere 

hkndbeker og spesialavdelinger, fortrinsvis tyske. En omfattende 

ordliste avslutter det lille hefte, som er forsynt rned 63 gode 

illustrasjoner. 

Det foreligger mange store hhdbker over medisinsk entomologi, 

bkle p5 engelsk, fransk og tysk, og denne lille bok har ti1 hensikt 

A gi en ferste orientering i det overveldende stoff. Boken bygger i

det vesentlige p% de internasjonalt anerkjente kurser i medisinsk 

parasitologi sorn i Arrekker har vtmrt. avholdt ved Institut fiir Schiffs- 

und Tropenkrankheiten i Hamburg, og da den er helt up to date og 

i sin knappe form gir en forbausende mengde opplysninger, kan den 

trykt anbefales enhver som vil orientere seg i dette likes& viktige sorn 

interessante omrkde. 

L. R. N. 

0 k l a n d, F r i d t h j of : Skadeinsekter pP skog og trevirke. Gren- 

dahl & Sens Forlag. Oslo 1943. (121 s., 76 fig., VIII pl.) 

Mens vlrt naboland Sverige forlengst har et eget forskningsinstitutt 

for skogens skadeinsekter, har vi her i landet ikke hatt noen 

sorn har spesialisert seg p% studiet av forstentomologien, og norsk 

litteratur p% dette omrfide er derfor temmelig fattig. De eneste 

foreliggende samlearbeider er Axel Hagemann: ctVore norske Forstinsekter, 

(1891) og HBkon Lie: ctskogens fugler og insekter, (1912), 

og dessuten finnes forskjellige meddelelser i statsentomologens Brsberetnineer 

ti1 skoedirektaren. 

DT.-0klands ;ye bok, som vel nrermest er tenkt som en lrerebok 

ved Landbrukshag;skolens sko~bruksavdelin~, har D& en fortjenstfull 

m%te samlet de lforeliggende~opplysninger~om norske skog&kter. 

Selv om det tydelig frarng%r i hvilken grad vi fremdeles m% bygge 

p& svenske undersekelser nAr det gjelder opplysninger om norske 

skoginsekter, vil sikkerlig denne bok hilses med glede av alle interesserte, 

da den pB en grei og oversiktlig dte legger stoffet ti1 rette. 

RMgjerder mot skadeinsekter finner man i teksten under de forskjellige 

arter, men det turde vzrt en fordel om den praktiske bekjempelse 

hadde viert behandlet i et eget avsnitt. 

Boken, som er utgitt med bidrag fra Staten og Det Norske 

Skogselskap, er meget smukt utstyrt. Tekstillustrasjonene er vesentlig 

hentet fra svenske og tyske publikasjoner, men pA 8 ledsagende 

plansjer er de viktigste artene som omtalev i boken avbildet p% 66, 

stort sett, sierdeles vellykkede originalfotografier. 

L. R. N. 

Zoologisk museums insektavdeling retter herved en anmodning 

ti1 norske entomologer om % sende inn siertrykk av sine arbeider ti1 

avdelingens bibliotek. 

Trykt 1. desember 1943.

I Zoologisk museums insektavdeling gjsr I 

oppmerksom pb felgende: 

I 

REGLEMENT 

lTaP BRUKEN AV SAMLINGENE OG BZBLIOTEKET 

.I I ZOOLOQISK MUSEUM , 

(Qodkjent av Deb akademlake kollegium 2. iebruar 1940). 

I 

1. Fagfolk som arbeider vitenskapelig vil kunne fA bve ti1 nytta 

museets samlinger og bibliotek tfl studiebruk ved & vende seg ti1 

muaeets styrer gjennoni vedkommende avdelings konservator, som 

eventuelt ogsA anviser arbeidsplass. 

2. For den som far tillatelsen, vll samlingene og biblioteket vaere 

tilgjengelig i museets arbeidstid (hverdager kl. 9-15, dager fer 

a ' ' ;a2. -a 

helligdag kl. 9-14]. Utenom denne tid vil det bare unntagelsesvia 

vmre adgang (i. eks. for tilreieende) etter saerlig avtale med 

konservator. 

3. Materialet utleveres ved konservator og aka1 leveres ttlbake ti1 

ham br arbeidstiden er slutt. UtlAnt materiale ma behandles 

ytterst varmrnt. Det m& ikke fjernes etiketter, pasettes nye eller 

endres noe i museets samling uten konservators tillatelse. 

4. Er det saerlig snskelig for en forsker 9: lane material6 ti1 studier 

rrtenfor museets bygbing, og d eh blir tlllatt, mA skrifUig spesifert 

kvittering leveres for hvert 1An. Tillatelsen gis av museets styrer 

i samrAd rned konservabr. 

6. Ti1 utlandet vil museets materials i regelen bare bli utlant ti1 

. museer og institutter, eller pA det silkA~ at en slik lnstltusjon 

star som garantist for Ibnet. 

8. Lltteratur vil kunne utlAnes (for 4 uker) n&r det kan .skje uten 

hindring for museeta eget arbe!d. Ved hjemlan av litteratur skal 

det leveres kvittering pA museets 1Anekort. Beker (og slsertrykkl 

leveres tilbake ti1 den avdeling de er utlAnt fra. UtlAnt litteratur 

ma behandles iorsiktig og dan som lAner er anwarlig for enhver 

ekade eller tap av utlint Utteratur. For litberatur som nyttes pa 

mueeet, skal det kvitterea p& bibliotekete kar&mger mm aettes pA 

bskena (mrtrykk&$ plaes i hyllen.

NOXSK ENTOMOLOGISK TIDSSKRIFT 

Bd. Itt. "'(be 1931-55. 0 hefter. 4lO'sidtr) kr. 25,~ , 

IBd W. (Arene 183M. 4t hefter. 180 sider) kr. 1 5 , ~ ' 

&I. V. (Arene 1837-4Q. 4 ham. 186 sider) kc. IS,- 

Bd. VI. .(Areme lMl43. '5 hafter. Z86 sider) kr. S,oo 

Da opplaget e& lib, gjefder priaredutejonsn hq innd videm. Eukelte hef'ter &es ikke, 

m k k eeb av hlgende qvhandiinger: 

H. Holgernen: BtwbmehtabeU. over 

aor$ke maw kr. 2,W. 

A. Strand : hideling av Norge til bmk vcd - 

faunistislra oppgavar kr. !&MI. 

fl Eonturkart henholds~ av %r-PJ~qge 

x42 ~ m) og Nord-Florge (WxM cm)~ med 

(m 

den inndehg i fauniutieke oiprHder mom ,ax 

utarhtsidet av Ad. S-d edger for kr. Ow - , 

- ,pr. stk. henv vend else ti1 

. . 

. 

1

og Nord-Florge (WxM cm) - Norsk entomologisk forening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?