og Nord-Florge (WxM cm) - Norsk entomologisk forening

entomologi.no

og Nord-Florge (WxM cm) - Norsk entomologisk forening

NORSK ENTOMOLOGISE FORENING)

mdmg ti1 kumahpB m s-.l=llldata,

=.(Lsp. &mt4 Av Oh? HvaUMm. ....... 81

' LI# om Yauhu pt3llh, F. [Tap. Noad) 1 Mm$e.

BIND VII - HEFTE 1 og 2

Utgift mad statsbidrag og:bidrag au Nansenfondet i

OSLO 1943 :: A. W. BRBQEIERS BOKTRYKKERI A/g .

I.

-I

. .. .:. ,'

3 h


NORSK ENTOMOLOGISK

FORENING

vll se sln hovedoppgave 1 h fremma tiq6 ~ ~ @adlum k

1 vllrt land og danne et blndehdd daedMrn de htaaesserb.

Seknad om opptagelse 1 forenlap rsadao tll fUHnannen.

Medl~mskontlngsnren er for fddid.ea 'kr. 6.00 pr. ir. Alle medlemma

fllr tldsskdftet graiIa Ukeadt. TU ikke-msdlemmer og

1 bokhandelrn selges komplette bidd for en prls beregnet etter

kr. 6.00 pr 48 slder. Enkelthebr selges ikke.

ForiaMarne, son aelv er ansvarUg for slne meddelelser, ml

levere bydellge manuskrlpter, helak 1 maalinskmvet stand.

Blyantnotater ml ikke lorekornrne. Tilfeyelaar eller rettelaer

1 korrekturen nom belasCr trykkingskonben i uforholdsmeesig

grad, vll bll debltert forratteren.

ForfattPre aom brukor fremmeds sp* bur la en spr4kmann

gjennomg xnanuskriptet pA forhAnd. Redaksjonen lorbeholder

seg adpnq dl ll la dette ulfcare pP forfatterena bc&oetnlng, nAr

d ~ n flnner det nedvendig. TU veglednlng tor mtleren ehl

brukaa falg~nde tegn: helfete typer med dobbelt rPsk under,

halvfete med eokelt, sperret nled prlkket linje og kuraiv med

bslgellnje. Forlatteren Isr 50 slerkrykk mtis og bar re# ti1

4 lrjep~ ytlrrligere inotll 100 for egen regnlng.

Det henstilles tll lorlatbrne at de ved anglvdse av den geograflske

utbredehe av norrke arter benytter den inndeling i

faunlstiske omriider son er uhrbeldet av fullmektlg Andr. Strand

og trykt 1 v&tt tidsskritt Bd. VI side 208 o. flg.

NORSK ENTOMOLOGISK FORENIN(--1

STYRE OG TJENESTEMENN

Formann og kassersr

ZooIogisk Muse~im, Tr. hjemsvn.

Nestformann hllmektig ANDREAS STRAND,

Telegrafstyret, Oslo

Sekreteer . . . Lmrer OLAV KVALHEIM,

Cappelens gate 3, Oslo

Redakter . . . Statsentornolog T. H. SCH~YE

Zrsologiak Museum, Oslo ,

Red.-komitk . StataentomologT. H.~cR~YF,N, dos

L. R. NATVIG.


UTQITT AV

NORSK ENTOMOLOQISK FORENING

MED STATSBIDRAG OG BIDRAG

AV NANSENFONDET

BIND VII

OSLO 1946

--

A. W. B R0GGERS BOKTRYKKERI A/S


Hette 1 og 2 kom ut i desember 1943

= 3 = 4 = september 1945

= 5 = = desember 1946


Innhold.

Hemlptera.

Side

HOLGERSEN, HOLOER: Norske sikader (Hornoptera cicadina) 111. De

norske arter av slekten Thamnotettix ZETT. ................... 107

- Om den del norske fulgorider. (Norske sikader, Homoptera

cicadina, IV).. ............................................ 149

OSSIANNILSSON, PREY: A Correction to *The Hemiptera of the Tromse

Museum. ................................................ 135

Neuroptera. Mecoptera. Trichoptera.

BREKKE, REIDAR: Norwegian Caddisflies (Trichoptera) ............... 165

TJEDER, Bo: Catalogus Neuropterorum et Mecopterorurn Norvegiae 93

Coleoptera.

STRAND, ANDREAS: Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius SCHM.

(Col.Liod) ................................................. 74

- Koleopterologiske bidrag 111 og IV. ...................... 122, 176

- Kafer im Nest einer Sumpfohreule (Asio flammeus) ........... 79

- Seven New Species of Coleoptera from Norway ............... 168

- Some Remarks on the Genus Gyrophaena MANNH. and the Description

of a New Species G. Hanseni. (Col. Staph). ............... 173

- Zettersteds funn av norske Coleoptera ........................ 134

Lepidoptera.

KNABEN, NILS: Amphitrota suecica AURIV. (Lep. Noct.) fra Bsverdalen

i Norge .................................................. 185

BVALHEIM, OLAV: Bidrag ti1 kunnskapen om Sterrhapallidata SCHIFF.

(Lep. Geom.) .............................................. 81

OPHEIM, MAGNE: Hvor godt er vhrt land undersekt med hensyn ti1

Macrolepidoptera ? I. Ssr-Norge ............................. 18i

- Litt om Monima gracilis, F. I Norge. (Lep. Noct). ........... 85

- Macrolepidoptera Prom the Mountains of Southern Norway I1 . . 114

- Nye funn og finnesteder for Macrolepidoptera ................ 190

Dlptera.

NATVIG, LEIF R.: Notes on Culex alpinus L. and Addes nigripes ZETT. 99

- Differential Characters of the Female Addes nigripes ZETT and

A. nearcticus Dyar. (Dipt. Cul.) ............................. 164


Fo rskjellig.

Side

NATVIG, LEIF R.: Entomologien ved Det kgl. Frederiks Universitet.

I Tidsrommet 1813-1907 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1

Lover for Norsk Entomologisk Forening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

Arsmeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . .. . . . 86, 139, !93

Bokann~eldelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89, 137, 204

Kart over Norge ti1 bruk ved faunistiske oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148

Norske insektkasser .............................................. 189

Personalia.

RYOGE. In memoriam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . 136

JOAAN

PER ABRAHAM ROMAN. In memoriam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

Nybeskrivelser.

Coleopfera. side I Side

Hydnobius hyperboreus

A. Strand, Norge.. . . . . . . . . . . 74

Hydnobius clauiger A Strand,

Norge ..... .............. 74

Clambus borealis A. Strand,

Norge .................... 168

Ptilium nanum A. Strand, Norge 168

Acrotrichus nana A. Strand,

Norge. ................... 168

Oxytelus clauatus A. Strand,

Norge .................... 168

Philonthus astutoides A. Strand,

Norge .............. ..... 168

Oxypoda Hansseni A. Strand,

Norge ..................... 168

Trypodendron piceum A. Strand,

Norge ..................... 168

Gyrophaena Hanseni A. Strand,

Norge ..................... 173

Lepidop fera.

Parnassius apollo, L. ssp. jotun.

ensis, Opheim, Norge . . . . . . . 114


I

Entomologien

ved Det Kongelige Frederiks Universitet.'

Et bidrag til zlorsk entornologis historie.

I.

Tidsrommet 1813-1907.

Av Leif Reinhardt Natvig, Oslo.

Norge har entomologien, i motsetning ti1 zoologiens cavrige

disipliner, alltid inntatt en forholdsvis kskjeden plass. De

vilkir som ble budt dem som vilde spesialisere seg pi studiet

av insekter eller andre landartropoder har ikke vaert scerlig

fristende, og fcarst i forholdsvis nyere tid er det blitt opprettet

egne stillinger for entomologer i vibt land. Dim forhold har

sikkert hindret tilgang pb nye krdter ti1 faget, og entom'ologiens

historie i Norge blir, stort wtt, en beretning om enkeltmenns

innaats. Den kontinuitet i faget som har brakt st% store resultater

for entomologien i vhre naboland, har vi alltid savnet.

Vire fi entomloger hax sittet spredt ut over land&, uten den

oppmntntring og stcatte et entomologisk mil je kunde gitt dea

og deres arbeid har ikke alltid mtt den forstblse Ira myndighetenes

side som man kunde vent&. I betraktning av disc

forhold kan man ikke annet enn i ibeundre det arbeid som

mange av vlre eldre entomologer har y&t, og det er bare h

beklage at flere av de verdifulle gamle samlinger og notater

er &tt ti1 grunne, fordi det ikke hax vcert noen ettevfcalger

som kunde vareta og fortsette det phbegynte arbeid.

En samlet fremstilling av entomologiens historie i Norge

foreligger ikke, frasett et par generelle oversikter over norske

zoologer, hvor ogd entomologien vies en kortere omtale. I et

enni utrykt arbeid av professor dr. Hjalmar Broch om zoologiens

historie i Norge, som forfatteren elskverdigst har lht

meg, finnes diverse opplysninger cnn flere av v&re entomologer.

Adskillig materiale er spredt i permnalhistoriske og andre tidsskrifter,

men det kreves adskillig forarbeid fcar stoffet kan bli

1 - Norsk Entornologisit Tidsskr. B. VII. - H. 1-2. 1943.


2 Leif Reinhardt Natvig

samlet pB en tilSredsstillende mlte, & man kan fl en oversikt

over norsk entomologi. Da det av mange lrsaker er onskelig

at vi nb fir publisert hva det er ydet av norske forskere

angbnde landartropoder, har jeg som et forste bidrag mkt l

samle det tilgjengelige rnateriale vedrwende entomologien ved

Universitetet.

Dessverre er museeits arkiv hverken komplett eller oversiktlig

ordnet, saerlig for den eldre tids vedkommende, men ved en

gjennorngAebe av gamle brevpakker er det lykkes l bringe fram

fra gleaselens dyp adskillige opplysninger om insektsamlingene.

&ge opplysninger har jeg ogd funnet i ccBudstikken>> for 1817

og 1818, ctkpartements-Tidende>> for hene 1830-1841, ccNowke

Universitets- log Skole Annaler, for 1835/36, 1842 og 1844, og

ikke minst i ccDet Kongelige Norske Frederiks Universitets Aarsberetning))

for brene 1842-1907 saat i Universitetets festskrift

i anledning 100-brsjublieet: ccDet Kongelige Frederiks Universitet

1811--1911>>. For personalia er ssrlig benyttet Halvorsen:

ccNomk Forfatterleksikm>> .

Forskjellige litteratur- og personalopplysninger har jeg ogsA

mottatt fra: professor dr. Knut Dahl, Oslo; ingenior A. T.

Deinboll, Oslo; froken Antonette Bernhoft, Oslo; konservator

Bernhoft-Osa, Stavanger; preparant G. Iverm, konservator J.

Lid, statsentomolog T. H. Schoyen og fru Sig. Thor, Oslo. Uni-

versitetssekrebr M. Hagen har elskverdigst stillet litteratur ti1

min disposisjon, og Universitetsbiblioteket har vaert behjelpelig

med litteraturopplysninger.

Da det som nevnt foreligger sb lite publisert om norskz

entom~ologer, har jeg funnet det onskelig i denne oversikt A ta

med ikke alene opplysninger om Universitetets insektsamlinger

og de fast ansatte funksjonaerer, men ogsi alle de entomologer

og andre hvis samlinger ag biblioteker er kommet i Universi-

tetets eie eller som pl annen mhte har bidratt ti1 entomologiens

vekst ved Universitetet.

Under mitt mangebrige arbeid med en nyordning av museets

insektmmlinger, har mangelen pl tilstrekkelige applysninger

oftest vaert den hindring scun har vanskeliggjort utnyttelsen av

magasinsamlingene. Ikke sjelden st& hele samlinger bare for-


Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 3

synt med numre, me-ns den tilhrarende liste var forsvunnet. Etter

hvert som det er lykkes a identifisere flere av de gamle sam-

linger, har jeg samlet notater, brevskaper og forsendelseslister

i et eget arkiv, og for sikre dette for framtiden har jeg

funnet det snskelig a publisere denne oversikt. Da dette lille

skrift ferst og fremst har adrewe ti1 vkre entomologer, har

jeg sskt 5 fb med mest mulig detaljer angbende samlingene, og

for personenes vedkommende er det fortninsvis deres entomo-

logiske virke som er behandlet.

Stoffet kan gamke naturlig deles i 2 hovedavsnitt: 1) peri-

oden 1813-1907, hvor Universitetets insektsamlinger ble grunn-

lagt og etter hvert utvidet, inntil overflytningen ti1 det nye

zoologiske museum p& Tsyen, og 2) Hrene etter 1908 da de

mange enkeltsamlinger ble sammenstillet i sbrre hovedsamlinger

og en egen insektavdeling med sarskilt bibliotek ble bygget

opp. Insektavdelingen, som den nA kalles, omfatter for evrig

ikke bare insekter, men ogsa Arachnidae, Onychophora og

M yriopoda.

Det er meg en kjaer plikt her b bringe en takk ti1 styret for

Universitetets jubileumsfond for lstipendiebidrag samt ti1 alle

dem som ellers pa forskjellig vis har vaert meg behjelpelig med

dette arbeid.

Den eldste tid (1813-1850).

Naturdlmuseet i Moestues gird og i Rlaribogixden.

Ved reskript av 2. septembr 1811 ble det av Frederik VI.

bestemt opprettelsen av et fullstendig universitet i og for Norge.

En fullstendig redegjsrelse for de begivenheter schm star i for-

bindelee med opprettelsen av et eget norsk. universitet ligger

utenfor ramen av dette arbeid, og interesserte henvises ti1

festskriftet : .

Irnidlertid bar det i all korthet nevnes at J oh an Ern st

G u n n e r u s, som etter oppdrag av Strueme fikk vervet b reor-

ganisere Universitetet i Ksbnhavn, i 1771 kunde framlegge

ikke alene en plan for det danske universitets reorganisasjon,

men ogsa for opprettelsen av et nytt no*. I Niorge ble saken

tatt opp av den ansette naturfomker, sunnmraringen H a n s

St rsm, som siden 1771 var sogneprest ti1 Eiker. Han vendte

seg umiddelbart ti1 kronprinsen og la ham i et inntrengende

brev saken pa sinne. Baketter skrev han:


4 Leif Reinh.ardt Natvig

dringer ti1 sine landsmsndv, en

bok som angas framkalt ved et

tidligere velvillig skrift for Norges

sak av den danske filosolf

Tyge Rothe. I kongens reskript

skjenkedes ti1 det nye universitet

bl. a. den Colbjernsenske boksamling

med dublettene i det store

kongelige bibliotek i K~benhavn,

forskjellige dubletter av naturalier

og den bergseminaret tilherende

minerahamling.

Blant de 6 frarste universitetslsrere

som ble utnevnt 16. januar

1813 var ogsk Jens Rathke, som

pa den lid virket som professor

i zoologi ved universitetet i K0-

Jens Rathke. benhavn og som ferst ut pb vbren

ankom ti1 Norge.

J e n s R at h k e var fedt i Kristiania den 14. novernber

1769. Han kom ti1 Universitetet i 1787 og studerte forst teologi.

Etter fullendt embetseksamen la han seg spesielt etter naturvitenskap,

ssrlig under p~afessor V. Vahls veiledning. Ha.

un'derkastet seg en av Naturhistorieselskabet avholdt eksamen

og ble av dette sendt ti1 Norge i 1795. Blant de avhandlinger som

framkom som resultat av denne reise er ogd: cEntomologislce

Zagttagelser)> (Naturh. Selsk. Skr. V, 1, p. 191-207) et arbeid

av arachnologisk innhold. I 1798-99 var Rathke i Middelhavet

og pl Madeira, .sierlig for b studere fiskeriet. Som resultat av

denne reise kom en avhandling :


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 5

180S10 var Rathke igjen i Norge, denne gang i administrativt

erende, og etter hjemkomsten ble han utnevnt ti1 prof. extr. i

zoologi ved Universitetet, men allerede etter 2 krs forlap ble han

utnevnt ti1 prorfessor ved det nyopprettede universitet i Kristiania.

I Universitetets farste praelektionskatalog for hwtsemestret

1813 h e r man falgende kunngjerelse: xJ. Rathke, professor i

Naturhistorien, agter i naervaerende akademiske Aar at laese over

den geologiske Dee1 af Naturvidedaberne med fortrinligt Hensyn

ti1 Faeblandet, Mandag, Onsdag, Fredag cg hverdag fra

Klokken 10-11. Skulde Nogen desruden anlske Plante-Physiologie

og enkelte fortrinlige Stykker af Zoologie forklarede, da vil han

med Fornaielse serge at opfylde deres 0&e, naar de vil aftale

den dertil bequemne Tid.))

Angbende Rathkes virke ved vbrt universitet meddeler Bredo

Morgenstierne (Univ. Festskr., s. 7---8) : ccEfter hans ansaettelee

i 1813 som professor i naturhistorie ved IIiristiania universitet

blev der lagt lsterkt beslag paa hans kraefter baade ti1 undervisning

- ogsaa utenfor hans egentlige undervisningspligt - og

ved Universitetets forvaltning. Det taler godt for hans interesse

for Universitetet og hans uegennytte, at da han efter lektor

Flors dm3 i 1820 paany overtok sine allerede tidliigere holdte

botaniske forelaesninger, gjorde han det ti1 betingelse, at lektorgagen

skulde anvendes ti1 forakelse av den botanis,ke haves

bibliotek og av naturalmuseet. Denne utstrakte laerervirksomhet

var medvirkende til, at hans videnskabelige produktion ikke blev

saerdeles stor. Det svakket hans videnskabelige anseelse, at han

farst tok sin avsked som 76-aarig mand i 1854 og laenge efter

at han hadde ophart helt at magte dt embede og fdge med i

sin videnslwb. Lmidlertid var han i sin ungdom og manddom

hait skattet av sin samtid, og hans zoologiske arbeider ansees

for vaerdifulde. Han dade ugift i 1855 og blev en av de forste

legatststere blandt Universitetets laerere, idet han testamenterte

hele sin fomue ti1 dannelsen av det stipendiefond for videnskabelge

reiser, som bzerer hans navn, og for hvis midler i aarenes

lap saerdeles meget er utrettet ti1 dsse videnskabers freme

i vort land., Det framglr ikke av de foreliggende kilder noe om

hvorvidt Rathke har arbeidet med entomologi siden han kom ti1

Norge, men i hvent fall ble Universitetets insektsamling grunnlagt

i hans tid, og det Rathkeske Legat har i brenes lrrrp bidratt

i vesentlig grad ti1 den ento'm~ololgiske forskning i v5rt land. Det

er derfor naturlig at professor Rathke vies en omtale i norsk

entomologis historie.

Litteratur: Broch, Hj. (manuskr.) Goach 11, 2, 540-543, 111, 244;

Gran, H. (Festskr. 1911): 539-541; Henriksen, Kai L. 152-153; Mor-

genstierne (Festskr. 1911) : 7-8.


6 Leif Reinhardt Natvig

Mariboes gbrd.

Den sterrste vanskelighet Universitetet led under i det ferste

semester var den omtrent fullstendige mange1 pb bsker og andre

vitenskapelige hjelpemidler, idet biblioteket ennb ikke var sendt

fra Kerbenhavn, og de universitetslaerere som kom derfra hadde

heller ikke fbtt med seg sine private bker. En beskjeden begynnelse

ti1 gmnnleggelsen av naturhistoriske samlinger ble

gjort h~stsemestret 1813, dels ved kjep og dels ved gaver, men

ferst i Universitetets brsberetning ved utgangen av bret 1817

(ctBudstikkenz 1818) finner vi en fortegnelse over


Entomologien ved Det KongeQge Frederiks Universitet 7

1819 kjopte irnidlertid Universitetet

kaptein Mariboes gkrd pk

hjernet av Kongens gate, Prinsens

gate og Nedre Slottsgate, og antagelig

ble dingene overferrt hit

i 1820. I de naermeste kr synes

naturalsamlingen L ha f5tt adskillig

tilvekst, sii man mAtte mke A

skaffe oket plass ti1 den. Dette

skjedde ved at det i 1831 ble leiet

nye lokaler ti1 de nineralogske

samlinger sL ccde ornithologiske

og andre zoologiske samlingern fikk

bedre plass i de g d e rom i

universitetsgkrden. De opptok nk

6 v~relser i annen etasje ut mot

Kongens gate.

& en oversikt perioden Halvor Heyerdahl Rasch.

1813-1832 framgfir at natural-

~lliuseet og& hadde ervervet enkelte insektsamlinger. Foruten de

tidligere nevnte dubletter fra Deinboll anfores:


8 Leif Reinh,ardt Natvig

Universitetets zoologiske samlinger. Han begynner, karakteristisk

nok, sin beretning slik:


Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 9

F'ra Paris gikk reisen over Lyon ti1 Genf. ttBegunstiget af

&t berligste Veir gjennemvandrede jeg indtil Slutningen af Sep-

tember Maaned det herlige Schweiz (med nogle Lnsecter, som jeg

&r indsamlede, har jeg foreget Universitetets entomologiske

&ding), -.>> I Miinchen, ttdette saakaldte Tysklands Athen,,

ble han 1 mined. ttPaa Hjem~reisen knyttede jeg i Niirnberg For-

bindeke med de baade soun Artister og Naturhistorikere fordeel-

Mge bekjendte Sturm'er (Fader og 2 Sonner), hvis zoologiske

og botaniske Samlinger ere af betydelig Vaerd., Over Frankfurt

a/&¶ og Leipzig dro han videre ti1 IEalle, hvis museum han ogd

beskriver. Han nevner spesielt: ((Den entomologiske Samling er

allerede meget betydelig, og vil sandsynlig inden nogle Aar blive

en af Hovedsamlingerne da Directeuren (Bumeister) isaer er

beskjaeftiget med denne Dyreklase, og regnes blandt Nutidens

U t e Forfattere. Under mit Ophold i Paris havde jeg i over

14 Dage nydt denne grundige Naturforskers daglige Omgang.

Berliner-Universitetets zodogiske Samlinger horer blandt de

fortrinligste i Europa. 1 entomologisk Henseende indtager det

vistnok u'bestridelig den ferste Rang3 Under mtalen av de

enkelte avdelingel- framhever han ytterligere: ttikke rnindre Roes

tilkomimer Kliige og Erichson for den herlige Orden, hvori den

entamologiske Samling befindem.

Den siste by han bessker er Kmbenhavn, ag han skriver her:

((Den kongelige Samling i Kjobenhavn er i vise Henseender, navn-

lig for den arctiske Zoologie af stor Interesse. - - Samlingen

af de hviwellese Dyr er hverken righoldig eller ordnet, hvilket

Savn i Kjobenham dog ikke er feleligt Pomedelst de rige Privat-

samlinger i disise Afdelinger., Av in~sektsamlinger nevner han

grosserer Westennans entom~ologiske samling, om hvilken han be-

merker: (ti det Mindste overgaar den i Elegants og skjen Opstil-

ling enhver offentlig Samling, som jeg paa min Reise har havt

Anledning ti1 at gjare mig bekjendt med. Den datter ogsaa,

hviliket er saa yderligt sjeldent, den hele Ent~~mologie i en temmelig

jaevn Fullstendighed)>. Rasch har tydelig nok tilfulle gjennomfert

det arbeidspr~gram han stillet opp for sin reise, og han

ferte med seg hjem verdifulle zoologiske -linger foruten kolleksjoner

av fr0 ti1 den botaniske hage likesolm han skaffet vbrt

unge museum en rekke forbindeleer for framtiden.

L 1843 ble Rasch stipendiat i zoologi, i 1847 lektos og i 1852

ble ham utnevnt ti1 professor i zoologi. Han betegnes sm en bide

dyktig og avholdt laerer. I 1874 tok han avskjed rned pensjon.

Ham har utgitt en rekke arbeider over jakt, fiskeri, esterskultur

og andre emner og hans arbeid har satt varige sspor bl. a. i vhr

jaktlovgivning og fiskerikultur. Hans entmologiske publikasjloner


10 Leif Reinhardt Natvig

er fb: (Christiania Posten 1850.

No. 579), (Morgenbladet, 1853. No. 17).

bsch var medlem av Vid. Selsk. i Kristiania (1857) og av

det Kgl. Norsk Vid. Selsk. i Trondhjem. Dessuten var han medlem

eller credem av en rekke andre foreninger, bl. a. medlem

av Societk entomologique i Paris. I 1863 ble han R. St. 0.0.

Han dode i Kristiania i 1883.

Litteratur: Broch, Hj. (manuskr.) ; Gran, H. H. (Festskr.) :

s. 543-544; Halvorsen IV: s. 512-517; Falck Ytter: s. 5-9.

Naturalmuseets insektsamling fikk i 1833 en verdifull tilvekst.

I brsberetningen for dette &r finner vi angitt:


Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 11

Deinboll Adgang ti1 at

se Lunds Insektsamling,

hvoraf Lund ogsaa gav

ham Exemplarer.,, I 1800

ble han student rned Laud.

pmceteris, og i 1802 reiste

han ti1 Norge hvor

han ble huslaerer pB Raaen

i Eker. Hans Norgesopphold

ble dog ikke av lang

varighet, for allerede i

1804 var han igjen i K0benhavn

hvor han begynte

A studere disin. Imidlertid

besvimte han under

en operasjon hvor han

assisterte prof. Thode, og

det holdt nesten pi i gi galt med operasjonen. Den

ergerlige professor utbr0t

da: ccGaa han hen og bliv

Praest, Far! Han duer

ikke ti1 at vaere Laege.,,

binboll fulgte rbdet og Peter Vogelius Deinboll.

begynte i 1806 i studere

teologi. Sarnme ir ble han huslaerer hos grev Otto Moltke, som

tidligere hadde vaert amtmann i Kriatiansands stift. Under

Kobenhavns bombardement i 1807 brente den gird hvor Moltke

bodde, og Deinboll mistet sine samllinger av insekter og planter

foruten det maste av sine eiendeler. Pi denne tid mottok Deinboll

tillbud om en huslaererpost i Hohestrand, og da reisen over

Sverige var sprret pB grunn av krigen, dro han rned en armert

kutter fra Fladby ti1 Norge. Underveis ble de jaget av et engelsk

linjeskiip, og det var .& vidt kutteren fikk reddet seg inn ti1

Kristiansand. I 1811 ble Deinboll beskikket som kirkesanger for

Bragernes menighet og laerer ved Borgenskolen. Av noen nedskrevne

ctNaturbetragtninger framgir at han i 1812 dro pB en

ctAlpevandring)) i ovre Telemark sammen med lic. m~ed. C. Smith,

overlaerer Flor og oand. jur. Schouw. Da de kom ti1 Fiskumvannet

kunde han ikke holde seg fra B bes0ke ctde uf~orglemmelige Egne

hvor han som Yngling i to lykkelige A'ar tog sin Barndoms tabte

Glaeder igjen,). I 1815 tok Dleinbll teologisk embetseksamen og

allerede Bret etter ble han k~n~stituert. som sogneprest ti1 Vads0.

Ved avreisen fra Kristiania etterlot han sin insektsamling som

besto av


12 Leif Reinhardt Natvig

i 4 skap. Sdingen ble tatt i forvaring av prof. Rathke, som

cclod den hensztte i Universitetets Varelser paa Terien indtil den

kunde blive solgt for den fastsatte Prim. A reise med familie

helt ti1 F'innaark var i den tid et temmelig strabasierst foretagende.

Deinboll dro sjcaverts ti1 Bergen i august 1815, men

ferrst 29. jmi neste br kom han ti1 Vadw, hvor han fant prestegirden

i en nesten ubeboelig forfatning, sb han mbtte serke

ccFogedkassen~~ om forskudd for b bewrge de nerdvendige reparasjoner

innen vinterens lwmme. I 1819 pbla biskopen ham ogsh

B overta bestyrelsen av 0stfinnmarkens prosti, s5 cchans Liv blev

et nasten uafbrudt anstrangt Reiseliv tilscas og tillands)). Det

distrikt hvor Deinboll fungerte som eneste prest, var (iferlge

Skilling-Magazinet) allerede i 1883 oppdelt i 6 sognekall og betjentes

da av 7 prester. Foruten sitt geistlige embete fikk Deinboll

o@ arbeid med skolesak og ligninmvesen og han dtte

endog etter evne yde l~gehjelp til sine sognebarn.

Det er meget forstbelig art han under disse forhold mkte

rekreasjon i sine botanislke og entcrmologlske studier, men @yensynlig

har ikke alle kretser sett med blide oyne pb prestens biinteresser.

I et brev Dehboll i 1817 sendte biskop N. B. Krogh,

sier han nemlig: cdnderlig glader det mig, at De ikke har den

iforutfattede Mening om mig, mm jeg ved mage har, at jeg af

utidig Lyst efter at sarnle Blmster og fange Insekter er draget

op til disse arktiske Egne. - - Vel kan jeg ikke negte, at

Naturens Studium er mig dyrebart og at jeg ikke vil kunne

ganske fonsage Interessen derfor - - men Gud er mit Vidne,

at det var Religionens og Skolevasenets Tam - - der gjorde

Udslaget i min Beslutning.,

Deinbodl virket som prest i Finnmark ti1 1824 og, iferlge Ove

Dahl (1934) undersralkte han ~erlig traktene ved Vamngerfjorden,

men botaniserte og.4 ellers pb forskjellige steder i Vest- og 0st-

Finnmark. I 1820 foretok han pB bek~~stning av Det Kgl. Norske

Videnskabem Selskab en naturvitenskapelig studiereise ti1 dz

davarende norsk-msiske fellesdistrikter. Ove Dahl har (1895)

publisent Deinbolls brever ti1 prof. Hornemann, hvor han skildrer

sine reiser i Fimmirk. Bare i et brev fra Porsanger 8. august

1822 nevner han insekter: ccMin undskyldning ti1 Westerwald,

at jeg denne Gang ikke sender Insecter, da jeg kun var en Time

hjeme, efterat Skibet kom.)) Det er ikke umulig at danske

arkiver kan ha opplysninger om Deinbolls entomologiske funn i

Finnaark, unen for tiden lar det seg ikke gjere b fb dette narmere

undermkt.

I 1824 ble Deinboll utnevnt ti1 sognqrest i biten, i 1832

ti1 Bolse i Romsdalen og i 1844 ti1 prost i Romsdals pnosti. Under

sin embetstid i Molde foretok han ofte sommerreiser innen arntet


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 13

og samlet planter. I juli-august 1846 dro han dedes pb en

mndreise gje?nom Romsdalen, Lesje, Dovre, Foldal, Opdal og

en del av Nordmore. I 1851 reiste han i forskjellige distrikter

i Bergens stift ti1 Kvinsherred prestegbrd og herfra ti1 Vikedal.

Aret etter deltok han i et mte i Bergen, ag dro senere ti1 Vike-

dal, derfra ti1 Stavanger, over Jeren ti1 Krirstiansand og kysten

nmdt ti1 Kristiania. Videre over Toten ti1 Lillehammer og gjen-

nam Gudbrandsdalen tikbake ti1 Molde.

Den insektsamling som Univerdtetet i 1833 kjopte atr Dein-

boll (for 700 Spd.) ml, foruten de 4 skap han deponerte pi Toien

i 1815 ogsk ha omfattet hans arktiske inwkter. Hagen bemerker

nemlig (1844) :


14 Leif Reinhardt Natvig

Arter i 350 Exemplarer. En Samling fra Gr~kenland, Syrien,

Senegal og Sydafrica, 57 Arter i 100 Exemplarer. En Do. 140

Arter, udwgte af Duponts SWnger i Paris. Exemplarernes

Antal er 151 fra Forskjellige Verdensdele. En Samling af Coleoptera

fra Nordgr~kenland, tilbyttet af dr. Fleschenitz i Miinchen. En

Samling fra Sturm i Niimberg.)) Allerede i neste Brs beretning

opplyses: ccDen starste Deel af de i 1841 indkj~bte Insecter ere

systemti& ordnede og udstillede i Sagen. De, med hvilke

dette ikke er Tilfzldet, have ikke kunnet ~opstilles af Mange1 paa

Plads, da man ikke har funnet det hmsigtsmaessigt at anskaffe

nye Skabe, der maaske ikke vilde passe for det nye Locale, hvori

Samlingen inden et Par Aar vil blive hedyttet.)) Imidlertid synes

allerede tilgangen B bli falelig stor for de disponible arbeidskrdter:

ccuagtet den vedholdende Flid af det ved Samlingen ansatite

Personale, nemlig Conservator cvg Amanuensis Rasch, Przparanten

og en fra November Maaned 1842 scrm Assistent antagen

Dreng, wilde disse Ekholdninger dog ikke i et meget langt Tidsrum

kunne oparbeides, saameget meer som nye Saralinger fremdeles

ankomme fra de Steder hvormed Conservator Rasch under

sin Reise i Udlandet har bragt vort Musaeum i Forbindelse.

Muszet havde ved Universitetets Stiftelse kun ubetydelige ~ldre

Samlinger at slutte sig til. Alt maatte oparbeides fra Nyt af, idet

denne, ligesaalidt som Universitetets ~vbvnige Samlinger, ncvgensinde

erholdt fra Danmark den Gave af Dmbletter af de offentlige

Samlinger, der hidtil havde vzret fdleds for de forenede

Riger, hvorom der ved Universitetets Oprettelse var givet det

norske Universitet et kongeligt Tilsagn.), Professor Boeck som

var medlem av Universitetets bygningskommisjon ble av Kollegiet

anmodet om H utarbeide et utkast for den zoologiske samlings

fordelse, oppstilling, ordning og katalogisering. I dette utkast

bemerkes bl. a.: ccVed at gjennemgaae de forskjellige Dyreclasser

troer man at burde meddele falgende Bemaerkninger: - - -

Arachnides: De fiaa Arachnider som findes i Samlingen, ere

udenlandske Arter. Af indenlandske find- ingen, hverken af

Familien Aranea eller Acarina. Myriupodu: Med Myriapoderne

forholder det sig paa samme Maade som med foregaaende Classe.

Insecta: Med Insecter er Samlingen bedre forsynet, og man har

ogsaa en stor Deel norske Arter. Ektydelige Samlinger, henharende

ti1 denne Classe, bleve i Lrabet af forrige Aar mskaffede

ved Canservator Rasch, deels ved Kjrab deels ved Bytte. I dette

Aar har Hr. Gartnersvend Moe opfyldt det af ham ved Kjabet

af hans Sding i 1838 givne bfte, at supplere denne med de

Arter af Coleoptera, som han senere maatte finde og som manglede

i den af ham solgte Samling. - - Catalogen over Tilgang og

Afgang er fuldstaendig, hvorimod en Nummercatalog og en


Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universifet 15

systematisk Catalog endnu savnes,

dog ere de ndvendige Protocoller

bcrtil anskaffede. - -.>>

Christian Peter Bianco

Boec k er fradt ph Kongsberg

1798 og ble cand. med. 1824. I

kene 182S27 foretok han en

Riee ti1 Damnark, Tyskland og

Frankrike for i studere veterinlervitanskap

og husdyravl. Etter

hjemkonsten ble han 1828 utnevnt

ti1 lektor ved en planlagt veterinerskole,

som imidlertid ikke kom

i stand. I 1837 ble Boeck overdratt

forelesninger i kjemi og fysiologi,

komparativ anatomi og

veterinlenmedisin. Han grunnla og

bestyrte Universitetets iootomiske Christian Peter Bianco Boeck,

museum og den fysiologiske samling,

og han var en av stifterne av ((Den Physiographiiske Forening~.

Boeck betegnes som ,

ga han opplysninger om nowke forhold. Boeck var medlem av

Videnskabsselskabet i Trondhjem; Kgl. Svenl&a Vetenskaps-Akademien;

Kgl. Vetenskaps- och Vitter.-Samhalla i G~teborg: Verein

f. Naturw. z. Hennannstadt; k. k. zoo1.-bot. Gesch. i Wien; det

Kgl. danske V~idenskabernes Selskab, foruten en rekke medisinske

selskaper. Han var R. a. L. (1841), R. N. 0. (1851), R. St. 0.0.

(1862) og K. St. 0.0. (1866). Han drade i Kristliania 1877 og begravelsen

foregikk fra Universtetets aula.

Litteratur: Broch (manuskr.); Halvorsen I: s. 3-89: Laake

(Festskr.): s. 163; Kobro I: s. 127.

Niels Green Moe er fdt pi Modum 1812. I 1827 ble

han antatt som gartnerllerling ved Trayen botaniske hage, 1835

ansatt som gartnersvenn og 1857 konstituert som Universitetets

botaniske gartner. Ved siden av botanilkken interesserte Moe seg

srerlig for entomologi og i dette studium fikk han bide veiledning

og stertte av L. Esmark. Med offentlige stipendier har Moe siden


16 Leif Reinhardt Natviy

1839 foretatt tallrike reiser i Norge

for i studere plante- og insektlivet.

PB en reise han i 1841 foretok i

Finnmark, sammen med professor

Blytt, fant han bl. a. Colias hecla.

Da han i 1878 feiret 60-ins dagen

for sin ansettek i den botaniske

hage, mottok han etter innstilling

av det akademiske kollegium kong

Oscar 1I.s medalje i gull for fortjenstfull

virksomhet. Moe var

bl. a. medlem av Entomologiska

Foreningen i Stockholm, Sa11skapet

Pro Fauna et Flora Fenniea

i Helsin,gfors og Stettiner

entomologischer Verein. I en

nekrolog i Ent. Tidwkr. (1892)

Niels Green Moe. skriver W. M. Schoyen bl. a.: Flere planter samt av hsekter Platynus moei Thoms.

er oppkalt ti1 =re for ham. Sehoyen fortsetter: ~Ogsaa aif Inseeter

har Moe indsamlet en stor Mkngde, navnlig af Coleoptera,

som han szrskilt interesserede sig for, og hvoraf han efterlader

sig en aif de rigeste Samlinger her i Landet.,

Blant Mws skrifter er bare ett om insekter: c, hvor han i et par artikler hevdet billenes

uskadelighet.

IEan dade i 1892. Hans insektsamlinger er delvis komrnet ti1

Universitetets zoologiske museum.

I museebs arkiv foreligger 2 hindskrevne fortegnelser over

insekter fra Moe. Den ene, hvor bide artenes navn og finnested

er an'gitt, omfatter 321 arter Coleoptera, 3 arter Hemiptera og

diverse Lepidoptera og Hymenoptma, i alt 683 eksemrplarer. Den

annen liste er pi 136 artes Coboptera i 246 e-ksemplarer, uten

lokalitetsangivelse, og ti1 slutt stir kjepesummen: 6 Spd. 18 Sh.

med Moes kvittering og datering 12. mai 1842. Det ser for ovrig

ut ti1 at museet har flere insekter enn die fra Moes sarnlinger.

Litteratur: Halvorsen IV, s. 68-70; Schoyen (1892) : s. 275-79.


Entomologien wed Dat Kmgelige Frederiks Universitet 17

I Bmberetningen for 1843 finner vi:


1s Leif Reinhardt Natvig

Fra denne reise brakte han hjem

betydelige samlinger, bl. a. av

insekter. Allerede Bret etter besskte

han Stockholm, i 1858 studerte

han i Holland, saerlig i Leyden

museum og i 1862 var han

igjen pB et kortere studieopphold

i London. Sin lengste reise foretok

Esmark i 1870-71, da hm,

med offentlig stipendium besskte

Amerika. Etter a ha studert museene

i de store byer i Oststatene,

foretok han en ekskursjon over

store strekninger i Vesten. Derfra

dro han ti1 San Francisco, hvor

han oppholdt seg i 1% Br, reiste

sB over Meksiko og Panama til-

Lauritz Martin Esmark. bake ti1 New ~oik. Ogs& fra

denne reitae brakte han hjem store

samlinger, og i museets magasiner finnes adskillige amerikanske

insekter rned Esmarks etiketter.

I en reiseberetning fra professor bark, trykt i Universitetets

Brsberetning for 1862 finne'r vi bl. a. en opplysning om en

hittil ukjent norsk insektsamling. Det heter i vedkommende avmitt:


Esmark ble i 1854 utnevnt ti1 ekstraordinaer lektor i zoologi

og bestyrer av zoologisk museum, i 1863 ble han profeesor i

zoologi og virket i denne stilling ti1 sin dcad. Han ble i 1882

ogd utnevnt til bestyrer av den zootdske sannling. Han var

medlem av Vid. Selsk. i Kristiania, av det Kgl. Norske Vd.Selsk.

i Trondhjem, korr.med1. av The British ass. for the adv. of science

og av flere amrikanske institusjoner. R. Fr. Z. L. (1856) R. N. 0.

(1871) og i 1880 ble han R. St. 0.0.


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 19

(Ugeskr. f. Medicin og Pharmacie. lste Aarg. Christiania 1842);

ridere er det i Forhandl. v. d. skand. Naturforskeres fjerde Made i

(Juietiania 1844 (1847) referert en redegjarelse av Esmark om og endelig har han publisert


20 Leif Reinhardt Natvig

i Kjrabenhavn fandt jeg ingen,

heller ikke i Sverige. Der er en

Boutik her i Berlin der har ti1 Ud-

salg Naturalia af alle Slags, men

hvad hsecter angaaer er den daar-

lig sorteret; af mindre Insecter,

hvoraf kun saare faa duer, faar

man 30 for 1 Daler norsk: de

strarre, f. Ex. en Eeghjort, kioster

1 Mk 12 ss., desuagtet klmde dog

mine Fingre efter adskillige som

f. Ex. Prionus coriarius, Cer. heros

og Tr. Eremita.))

Fra Dresden skriver han 27.

juni : ccEEos Hofraad Reichenbach,

der er Entomolog og Botanicus,

fik jeg en levende Trichius Ere-

Jens Fredrik Berg. mita, der desvaerre har deserteret.))

- - Min Besternmelse var at

gaae tilfods ti1 Badet Toplitz lgjennem det sachsiske Schweitz

(saa kaldet fordi Egnen er meget Bergrig) - -, tillige vilde

jeg paa denne Vei besrage en flink Entomolog Cantor Markel

der boer i Stadt Wahlen. - - Med min Randsel paa Ryggen,

hvori hovedsagelig befandt sig min store runde Inseckske, og

en mindre ditto, med min Blikaeslke under Armen og Paraplye i

Haanden, vandrede jeg fra Dresden kl. 634 am Morgenen. - -

Da Mrarket faldt paa skildtes jeg fra denne elskvaerdige Mand

og begav mig ti1 en nedenunder liggende Gjzestgivergaard hvor

jeg havde nok at bestille med de Insecter jeg havde faaet af

ham. Af hvilke de strarste vare 2 Eghjorte, 3 Prwnus coriarius

som jeg ogsaa har fundet to af i Dresden, 4 Car. intricatus

etc. - -,. - - Af Trichius Erem. har jeg fanget 4, de sidde

paa Bagetrzeer og Egetraeer taet nede ved Roden. Af Eghjorte

har jeg uagtet a1 min Sragen endnu ingen fundet, i Dresden fangede

jeg 8 og ? af Prion. coriarius, Albax Stacola har jeg fundet

to af, Carabus intricatus har jeg fundet een af; af Dyt. latiss.

fik jeg i Dresden 5, dog ikke gode Exempl. Aif Cantoren, der

er en Udhaltx i de fine Lnsecter, fik jeg flere gode saasom: Lema

merdigera, Cnssida murrem, 1 Car. auronitens, El. collaris, Lept.

IV-maculata 8 9, ogsaa Typhmus 8 0 (disse er neget tidlig fremme

om Vaaren bvorfor jeg ingen har fanget), L. Cervus 8 0, nusicornis

8 complet, Prim. COT. 2 6 1 0 Chrysom. gemina, Lampyris

hemipteri og splendidula samt flere smaae Poelaphi. Lad mig se

du ikke skaaner de Karle i Baelckelaget; tag Doubletter i snesevis,

alle du kan finde af cmspersa og varia. Jeg har indgaaet For-


Entomologien ved Det Kongelige Frederilcs Universitet 21

bindelser i Danmark, Sverige og her i Tyskland, der siden vil

Lomme os meget tilgde., Under den senere del av sin reise

Mver han forholdevis lite om sine ent~mol~ogiske interesser,

men enkelte Iorneryelige bemerkninger medtas her som en paswnde

avslutning pii denne reiseberetning. Fra Rom skriver han

aedes:


22 Leif Reinhardt Natvig

Frequents og Benyttelsen av Samlingens Specimina.)) I dilsse ir

begymer stipendiatene l innsende materiale fra sine stipendie-

reiser, men da en oversikt over de entomologiske stipendier vil

bli sanmenstillet senere, vil heretter bare nytilkomne sterrre

imenlandske samlinger bli nevnt samt de betydeligste utenland-

ske forerkelwr.

Den nyere tid (1851-1907).

Uct zoologiske mubum p5 Universitetet.

Etter hvert som Universitetet vokste var de gamle bygninger

blitt for smb for sitt formll, og det framkom flere forslag ti1

nye universitetsbygninger. Slottets byggmester, brigadeauditor

Linstow, offentliggjorde i 1838 en storslitt plan hvor han bl. a.

foreslo forbindelsen mellom Slottet og byen tilveiebrakt ved en

bred hovedgate (den nbvaerende Karl Johans gate) med bebyg-

else pl begge sider. I 1838 fikk stadskonsulent Grosch i opp-

drag H utsrbeide en plm for de nye universitetsbygninger, og

etter at de endelige planer var godkjent ble grunnstenen nedlagt

2. september 1841. Etter den opprimelige plan skulde den natur-

historiske bygning (domus media) vaere ferdig 1849, men det

var uunngLelig ved et sl vidloftig foretagende at det ble for-

skjellige endringer og utsettellser. Overflyttingen av en del sam-

linger var allerede begynt 1851, og fra aprjl flyttetid 1852 ble

MariboegPrden stillet ti1 statens di~sporsisjon. Noen bestemt an-

givelse for nbr de zoologiske samlinger ble overflyttet har jeg

ikke kunnet hne, men innen den nevnte tid m% det ha funnet

sted. HerpH tyder ogsA en bemerkning i knsberetningen for 1853,

hvor det heter: ct&t zoologiske Museum, der endnu ikke er

ganske tordnet i det nye Locale, vil senere blive inspiceret af -.))

Man har sikkert forberedt dette arbeid gjennom lange tider, og

Rluschs tidligere siterte ansokning om reisestipendium begrunner

han nettopp med nodvendigheten av l studere utenlandske museer,

nir samlingene skal overflyttes ti1 nye lokaler.

Mens de mem som har v~rt omtalt i det foregkende avsnitt

naermest har hat! betydning for entomologien ved Universitetet

i egenskap av samlere og organisatorer, ble det i 1849 knyttet

en vitenskapelig arbeidende entomolog ti1 virt universitet, J. H.

Siebke, som wd sitt livsarbeid skapte det f0rste virkelige grunnlag

for kjennskapen ti1 vHrt lands insektverden.

Johan Heinrich Spalckhawer Siebke ble fodt

pi Toyen 1816. Han studerte ferrst medisin og tok embetseksamen

i dette fag 1843, men kom aldri ti1 5 praktisere sam laege.


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 23

UNIVERSITAS REGIA FREDERICIANA.

CHRISTIANIIE.

Plan over Universitetets bygninger.

(Etter et universitetsprogram for 2. semester 1874.)

A: Bibliotheca academica, B: Numophylacium, C: Museum antiquitatum

borealium. D: Museum etnoma~hicum. E: Museum zoolouicum,

F: Museum zootomicum, F: ~ollekio ~nstkrn. physiologic., lf: toll

lectio instrum. chirurde. F: Collectio instnun. obstetricior. G: Museum

anatomicum, H: ~Geum pharmacologicum, L: ~useum botanicum,

K: Museum rnineralodcum, M: Laboratorium metallurdcum. N: Museum

technologicum, -0: ~ollectio instrument. physicor.: P: kula academica,

Q: Palaestra, R: Habitatio chemiae professores. S: Conclave

societatis -scientiarum christianiensis, T: conclave societatis medicorum,

U: Vestibulum, V: Auditoria.


24 Leif Reinhardt Natvig

Allerede sorn ung hadde han neret

naturhistoriske interesser, og han

fortsatte nb sine studier i denne

retning og viet seg arlig for

entomologien. I 1843 foretok han

sin ferste entomologiske ekskursjon

ti1 Dovre, ti1 de egne hvor 10

br tidligere Boheman og Esmark

hadde gjort sb mange interessante

funn, og i 1853 og 1861 fortsatte

han underscakelsene her. Aret 1844

oppholdt han seg et halvt Ax i

Trondheim for B ordne Videnskabsselskabets

samlinger. I 1848

reiste (ban ti1 0sterdalen og fortsatte

sine undersakelser her i

1870, bet 1850 foretok han inn-

Johan Heinrich samlinger i Gudbrandsdalea, i 1864

Spalckhawer Siebke i Romsdal, 1865 reiste han i

traktene om Osldjoden og i 1869

unders~kte han Ringerikstrakten, Hallingdal og Valdres. Foruten

disse stcarre reiser, foretok Siebke flere mindre ekskursjoner ti1

entomologisk mindre kjente trakter i det sydmstlige Norge, og

fra alle sine reiser brakte han med seg et stort ag rikt insektmateriale.

Dette omfattet ikke alene nye former for Norges fauna,

men ogsB flere for vitenskapen mkjente arter, son han etter hvert

beskrev. I 1849 bewkte Siebke Lund hvor han studerte insektsamlingen.

I 1850 deltok han i Naturforskermcatet i Kcabenhavn

ag 1863 i motet i Stockholm. Aret 1849 ble han ansatt som konsewator

ved Universitetets xootomiske museum (ikke zoologisk

muwum, sorn angitt av Gran i Universitetets festskrift), en stilling

han innehadde ti1 sin dad. Ved dden av var Siebke lzerer i

naturhistorie ved Borgerskolen fra 1848 og ved Nissens skole fra

1856, dessuten manuduselrte han mdsinske studerende i zoologi

og komparativ anatomi. Han karakteriseres som en personlig beskjeden,

men alltid hjelpsom og ebskverdig u n , og som lerer

var han bbde ansett og avholdt. Siebke drade i Kristiania i

1875.

Sparre-Schneider sier i sin nekrolog over ham (1876) at

Siabke med sine omfattende naturvitenskaipelige kunmkaper og

den dype interesse han viste for sitt fag, fortjente en langt mer

framtredende plass enn den forholdsviis beskjedne stilling han

innehadde ved vhrt universitet, men fortsetter han, Siebke skapte

seg et navn som Norges mest framstiiende entomdog, et renommk

som aldri vil d0.


Entomologien vsd Det Kongelige Frederiks Universitet 25

Siebke har, foruten en rekke naturhistoriske (s~rlig zoologiske)

lferebker utgitt felgende entomologiske publikasjoner: ctBeretning om

en i Somrneren 1850 foretagen entomologisk Reise i en Del af Gudbmdsdalen))

(Nyt Mag. f. naturv. 1851, s. 255-306);


26 Leif Reinhardt Natvig

Samlingen af 500 Species, 26. Juli 1830: 600 Sp., 27. August

1830: 700 Sp., 1. Januar 1831: 800 Sp., 1. Juni 1831: 900 Sp.,

9. August 1831: 1000 Sp., 1. Januar 1832: 1100 Sp., 8. September

1832 : 1 200 Sp., 1. Januar 1833 : 1 300 Sp., 1. Januar 1837 :

1 400 Species.)>

Ti1 tross for de store samlinger som sbledes etter hvert

kom inn ti1 museet, finner vi i Bmberetningen for 1855 falgende

bekjentgjarelse:


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 27

styrere, Professor Esmark, med Kgl. Stipendium i videnskabelig

0iemed ti1 Nord-Amerika. Ti1 Indkjrab under Reisen for det zooio-

giske Muwm erholdt Professoren Collegiets Tilladelse ti1 at

anvende 1000 Spd. af Samlingens Annuum et Belsb der senere

med Kirkedepartementets Samtykke forhsiedes med 500 Dollars.

- -

.)) Blant andre gaver dette br bsr fraxnhevea en strarre

insektsamling pb ca. 500 arter fra Brasilia, skjenket av konsul

Akerblom.

Professor Hsmark vendte forst tilbake fra sin Amerikareise

i de frarste dager av juli 1871, og antagelig har en av de forste

saker han fikk ti1 behandling vsrt tilsynskomiteens uttalelse, sorn

ifolge samme hrs beretning lyder: ctDe aE Collegiet ti1 det zoolo-

giske Mussums Inspection udnsvnte Professor C. Boeck og Voss,

have afgivet folgende Beretning, der blev oversendt Professor

Esmark ti1 Erklsring: ccVi have fundet Musset i bedste Orden,

hvorhos vi formene, at der for dets Vedligeholdelse og Samlin-

genes hensigtism~ssige Opstilling er gjort hvad der kunde ud-

rettes med den Hjslp, som har staaet ti1 Raadighed. Det maa

imidlertid ansees paatrsngende, at en stor Msngde Prsparater,

som henligge i Magazin, mlaa blive opstillede, og at Dele af

Musset, som endnu ikke ere tagne under Behandling, maa blive

systematisk ordnede. Mussets Conchylie- og Insectsamlinger ere

endnu ikke ordnede og systematisk opstillede, en stor Del af disse

Samlinger Specimina ere endnu ikke bestemte. Vi antage, at

Gjenstandene lettest og hurtigst kunde bestemmes, om de for-

skjellige Dele af disse Samlinger efterhaanden bleve sammen-

lignede med andre Samlingers Specimina, hvilket for en storre

Del kunde foregaa i Kjabenhavn, hvor de naturhistoriske Sam-

linger i den senere Tid ere blevne systemiatisk ordnede og opstil-

lede af flere anisatte Intendanter og Amanuenser.

Professor Esmark har hertil blandt Andet anfort folgende:

Af Insekter haves en aldeles udmsrket Samling af norske Arter,

alle systematisk opstillede. Kun henstaar af Dipterne nogle Arter,

som ere innsendte af de for Stipendier reisende unge Msnd, og

som ikke endnu ere indlemmede i Samlingen. Af udenlandske

Insekter haves en systematisk ordnet Samling, som i sin Tid ind-

kjobtes af Provsten Deinboll og en anden indkjobt af Dupont,

hvortil kommer flere indsendte Samlinger, hvilke alle burde om-

bestemmes og sammenordnes, men dette lader sig ikke udfore

her rned de faa litersre Hjslpekilder, som staa ti1 hstyrerens

Tjeneste. Hertil kommer, at det er et uhyre vidlevftigt Arbeide,

som kan indsees deraf, at man nu kjender over 100 000 Insekter.

De kunde derfor ikke bestemmes uden ved Siden af udenlandske

Samlinger. - - .)> Det er fruktene av beslutningen om b ned-

legge konservatorstillingen sorn nb viser seg ! Og& plassmangelen


28 Leif Reinhardt Natvig

volder vanskeligheter, (som det framgar av beretningen for 1872:

ccLigesom Professoren tidligere i sine Indberetninger ti1 Kollegiet

har gjort apmerksom paa, at der snart ikke lengere findes Rum

ti1 Opstilling af Naturalier, saaledes har han denne Gang paa

det mest indtrengende anhddt om, at der snarest muligt drages

Omorg for at tilveiebringe et stwre Rum ved Tilbygning. Galleriet

har n~sten det hele Aar veret afsperret for Publicum, da

det maa benyttes sorn Magazin. Hvis der ikke snart tages Forholdsregler

i den Retning, vil det ene Rum efter det andet Wive

afsperret og endelig utilgjengeligt for Pub1icum.r I samme Lrsberetning

applyses at cand. R. Collett, etter en privat truffet

overenskomst med professor Esmank, har assi~stert ved ordningen

av sarnlingene. Esmarks klager aver arbeidsmengden ved museet

gjentar seg i fcalgende arsberetninger, og i 1874 blir sb konservatorstillingen,

etter et interregnum p& nesten 20 br, igjen opprettet

og den unge assistent Collet blir ansatt i denne stilling.

R o be r t C o 11 e t er fcadt i Kristiania 1842, ble student

1861 og begynte B studere ccLovkyndighedx. 0. Nordgaard sier

herom i sin biograli: ctEtter anneneksamen 1862 be~temte han

seg md tun@ hjerte ti1 a studere jus, men da han med hele sin

sjel hang ved zoologien, dtte framgangen i den juridiske vitenskap

lbli ytterst ringe. Stud. jur. C. studerte zoologi og gjorde

i dette fag usedvanlige framskritt, smtidig wkte han B erverve

seg noen eksamenskunnskaper i jus ved hjelp av manuduktcarer.

-- Sommeren 1868 aprengleste han jus og ble syk under den

pM0lgende eksamen, men oppnkdde dog ved censuren a fL et

dirlig haud. Etter denne anstrengelse forlot han jussen for L

ofre seg helt for zoologien.~ I 1882 ble bastyrelsen av den zoologiske

sanding overdratt ti1 prafewr G. 0. Sars med bistand av

konservator Cdlet. ccsaaledes at sidstnevnte kom ti1 at overtage

det vesentligste af det rned Samlingens Bestyrelse forbundne

daglige Arbeidex. Etter Esmarks d0d ble Collet 1884 konst. professor

i zoologi og gret etter, uten konkurranse, utnevnt ti1

professor, og endelig i 1886 ble han enebestyrer av det zoologiske

museum. Frasett et arbeid over edderkopper, viet Collet hele

sitt liv som forsker ti1 studiet av vertebratene. Han har utgitt

en he1 rekke stcarre og mindre avhandlinger om pattedyr, fugl og

fisker, og beskrevet mange for vitenskapen nye arter. Av det

planlagte store verk om Norges hvirveldyr, rakk han f ~ sin r dd

bare utgi bindet om pattedyrene. Collet nd intemjonal anseelse

som vertebratforsker, og han har fram6or alt eren for utbyggingen

av de verdifulle og store studiesamlinger av norske

vertebrater aom zoologisk museum nL eier. Collet forsto 0-4 L

popularisere sitt fag, hans biologiske museumsgrupper vakte oppmerksomhet

'ogsL utenlands og hans populere baker og vakre


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 29

dyrefotografier skapte almn inter-

ease for zoologien.

Collet var medlem av Vid.

Selsk. i Kristiania (1871) og av

det Kgl. n. Vid. Selsk. i Trondheim

(1877), aeresmedlem av Norsk Jaeg.

og Fisker-Foren. og korrwpond.

medl. av en rekke utenlandske

krde selskaper. For flere av sine

arbeider fikk han utenlandske ut-

merkelser. Han var : K.2 St. 0.0. ;

K. P. Conc. 0 ; K. It. Kr. 0. Collet

dde 27. januar 1913.

For hret 1872-73 Me ferl-

gende oppgave for H. K. H. Kron-

prinsens Priiis-Medailler oppstillet :

vDer forlanges en, hovedsagelig

paa egne Undersogelser grzcndet, Robert Collett.

videnskabelig Fortegnelse over de

her i Riget iagttagne Edderkoppe-Amneae. dfhandlingen maa

vmre ledsaget nf ds a!: Pnrfatteren selv fundne Specimina, e77er i

modsat Fald med Angivelse af de indenlandske Sart~lingcr, hjoori.

de nzaatte vcere oppbevarede.:) Oppgaven ble ogsh oppstillet for

1873- 74, og 2. september 1875 ble prisen utdelt. Arsberetningen

meddeler herom: ((Over den af Cand. philos. R. Colle t af-

givne Besvsrelse under Motto: ((Alere flamman,) har den af

mathem.-naturv. Facultet udnzvnte Cotmmitee, bestaaende af

D.Hrr. Prof. Esmark og G. 0. Sars, afgivet ferlgende Bedermmelse:

ctDer er ved dette Arbeidet fmiet et nyt og vigtigt Led ti1 den

Kjaede af Afhandlinger, der vil tjene ti1 Grundlag for en n~iere

Kundskab om vor invertebrerede Fauna. Over de fleste Dyre-

klaslser foreligger allerede mere eller mindre udferrlige Bearbei-

delser eller Fortegnelser af de indenlandske Slzgter og Arter.

Derimod har Arachnidernes Klasse hidtil hos os saagodtsom slet

ikke vaeret bearbeidet, hvorfor ogsaa vor Kundskab om de her i

Landet forekommende Edderkoppe indtil nu har vaeret i heri

Grad ufuldkommen, ligesom vort Museum kun har havt S~pecimina

af yderst faa og det de alleralmindeligste Former. Forfatteren

af ovennaevnte Afhandling har nu udfyldt dette Hul i vor faun-

istiske Kundskab, idet han har vist, at vor Fauna ogsaa af denne

Dyrgruppe eier en ganske uventet Rigdoan af Former. Ved egne

Indsarnlinger og ved at saette sig i Forbindelse med Maend i for-

skjellige Dele af Landet har han kunnet skaffe tilveie et over-

ordentligt rigt Materiale for sine Undersragelser, ja Materialet

har tilsidst ved de fra alle Kanter af Landet indsendte Bidrag


30 Leif Reinhardt Natvig

naaet et saadant Omfang, at den fuldstzndige Besvarelsen af

Opgaven nwlvendigvis har rnaattet antage langt strame Dimensjoner,

end man fra frarst af ved Udsaettelsen af samme havde

kunnet paaregne, hvorfor det heller ikke har vaeret Forfatteren

muligt i den korte Frist, der har vaeret ham indrcamrnet ti1 Udarbeidelsen

af sin Afhandling at tilendebringe sine Undersragelser

over den hele Orden, Araneae. Afhandlingen behandler derfor

h n et ,bestemt Afsnit af denne Ordea og vil senere fortsaettes.

Naar man betaenker, at der her handles om et hos os ganske og

aldeles wbearbeidet Feldt, og at Eddenkoppernes Artsbestemmelse

i og for sig er forbunden med sa3rde.les store Vanskeligheder,

maa man i Sandhed yde Forfatteren fuld Anerkjendelse for den

Dygtighed, hvonmred han har skilt dg ved dette vanskelige

Arbeide for det fomhggende Aftsnits Vedkommende, ligesom man

ikke kan andet end fuldkom?nen billige, at han i Betragtning af

Materialets Ornfang har bestemt sig ti1 heller pndigt at behandle

en Del af Ordenen, end at give en mere overfladisk Besvarelse

af den hele Opgave.

Afhandlingen baerer overalt Praeget af stor Samvittighedsfuldhed

ved Artsrbestemmelsen, grundigt Kjendskab ti1 Litteraturen,

og grei F~tilling. Ligeledes udmaerker den Mhandlingen

ledsagende Samling sig i h0i Grad ved Zirhghed og nitid

Behandling og vil blive en saerdeles vaerdifuld Tilvaext ti1 vort

Museums zoologiske Samlinger.

I Betragtning af det store Arbeide, der maa ha vaeret forbunden

med Udarbeidelsen af den forehggende Del av Besvarelsen,

og den Dygtighed hvormed dette Afsnit er behandlet, er der

efter vor Formening fuld Fraie ti1 at belranne Afhandlingen med

H. K. H. Kronprindsens Guldmedaille, ligesom det ogsaa vil vaere

ranskeligt, at arbeidet i sin Helhed besrarges udgivet af Universitetet.,,

Collets entomologiske publikasjoner er folgende: ctOversigt over

Norges Araneider I. SaZtigradae, Citigradae~ (Forh. Chra. Vid. Selsk.

1875, s. 225--59); ctOversigt over Norges Araneider II. Lateri!yrada,

Orbitelariue~ (i bid. 1876. No. 2. 27. s.). Dessuten har han skrevet

folgende populaere artikler: ctMyreZsven og dens Fnnggrzcbe, (Skllling-Magazin,

1867, no. 18) ; ctTr~bien og dens Rede,, (i bid. 1869) ;

~Enkelte Imekters Forwandzing og Imtinkter, (Folkevennen XX, 109-

36) ; ctPotetesbiZZen, (Morgenbladet 1875, nr. 2s).

Litteratur: Broch (Manuskr.) ; Brinchmann, Daae, Hammer: s. 50;

Gran (Festskr.): s. 567; Halvorsen 11: s. 56-60; Nordgaard: s. 1-4;

Wollebaek: s. 1--6.

Blant de frarste arbeider Collett fikk som koinservator var

preparering og ordning av professor E,smarks arnerikanske insekt-

materiale. I grsberetningen for 1873 meddeles: ctLigeledes har

han udstillet i skufEer flere Tusinde af de af Professoren i Cali-


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 31

fornien indsamlede Koleopterer, der hidtil vare opbevarede paa

Spiritus, samt opbladet og udpr~pareret et starre Antal under

bemeldte Reitse indsamlede Lepidoptera.)) I 1880 fbr mueeet en

ny insektsdng og beretningen for samme br meddeler herom:

dkrivelse fra Kirkedepartementet dateret 19d.e Juli 1871. Under

lste d. Md. har det behaget H. Kgl. Haihed Kronprindsregenten

naadigst at befale tagen tilfalge den af Storthinget under 18de

Juni sidstl. affattede Beslutning, hvorved der ti1 Indkjctb for

Universitetet af afdode Konservator H. Siebkea Insektsamling er

bevilget 5 000 Kroner. Hvilket meddeles i Anledning af Collegiets

Skrivelse & 17de Januar sidstl. rmed Bermerkning, at det nzvnte

Belab ved Storthingebs endelige Beslutning af 18de f. Md. angaaende

Universitetets Budget for 1881-82 er medregnet i det ti1

Universitetets Udgifter opfarte Belab (tils. Kr. 538 500).>> I sin

meddelelse i neste Prsberetning bemerker professor Esmark bl. a. :

uMed Samlingen f ulgte ilngen Catalog., Siebkes insektsamling

omfattet, ifalge Sparre Schneider ca. 5000 arter i ca. 24000

eksemplarer, og herqv utgjorde alene dipterne 1 300-1 400 arter.

Denne sanding med iine mange typer er den betydeligste tilvekst

museets inrjektavdeling har mottatt av innenlandske inwkter, og

den danner fremdeles grunnstannimen i den norske insektsamling.

Som ovenfor nevnt ble Collett i 1884 kon~t. som professor i

zoologi. Amberetningen for 1884-85 meddeler videre : ccVed

hctieste Resol. af 23de Januar 1885 blev det overdraget Universitetstipendiat

Conservator Robert Collett under Vacancen i den

zoologiske Lzererpost at udfare de dette Embede tiMggende Forretninger

mod, fra lste Januar 1885 at regne, at bnnes med

laveste Professorgage.>>

Da konservatorposten nb ble ledig mdtte denne besettee. med

en ny mann og ved et lykkelig valg ble W. M. Schctyen ansatt.

Arsberetningen for 1883-84 gir en utfarlig redegjctrellse for dette,

og da den i hay grad er betegnende for den situasjon man etter

hvert er kommet opp i med hensyn ti1 sarnlingene, fortjener den

5 refereres her i sin helhet. ccDa det har vist sig i hai Grad

anskeligt, at der maatte tilflyde det zoolagiske Mueum en noget

starre Arbeidskraft, end det hidtil har kunnet raade over (denne

har hidtil bestaaet blot af Comervator og 2 Prsparanter), idet

Opstillingen af alle de lavere Dyr i en Aarrcekke ikke har kunnet

fsres ic jour, n m blot indtil videre magaziineres,' blev det ved en

Storthingsbeslutning af 6te Jmi 1884 bestemt, at der tilstaaes

Cand. Schayen, forelnbig for Budgetteraninen, en Bevilgning af

1400 Kroner, for at han kunde overtage Ordningen af Mus~ots

1 For evrig framghr det ikke at det i de felgende %r er cctilflytt,

Zoologisk museum mer arbeidskrefter, idet Scheyen ble enekonservator.


32 Leif Reinhardt Natvig

Insektsamling. Denne Foranstaltning har vist sig ikke blot i

herieste Grad nyttig, men ligefrem nerdvendig, saafremt ikke denne

Del af Musaeets Materiab, der cr scerlig udsat for 0deZmggelse,

skulde geraude i Forfald. Endskjant Cand. Schayen ved denne

Indberetnings Mgivelse nylig har tiltraadt sin Funktion, har det

allerede vist sig, at hans A~beide har veret af den sbrste Be-

tydning, og det er en Selvfralge, at Bevilgningen, der knytter sig

ti1 hr. Schayen pensodig, brar sages gjentaget for de naermest

paafralgende Budgetterminer. Alene Opstillingen af Musaeets

indenlandske Lepidopter-Sarnlisg, hvormed hr. Schayen for Tiden

er beskjaftiget, og hv0ra.f omtrent en Trediedel allerede forelaa

fuldfrart, idet han uden Godtgjarelse havde tilendebragt denne

Del efter et dagligt Arbeide hele Formiddagen i kbet af et

halvt Aar, vil neppe kunne helt fuldfrares inden Udgangen af

denne Budgettennin, idet Materialet netop i den sidste Tid er

bleven vzsentlig forraget med flere store og vigtige Samlinger

(hvoraf kun nevnes Siabkes og Aalls Samlinger). Det er desuden

hr. Schrayens Plan at udarbeide, Borsaavidt ;som Plahn tillader

det, en he1 Rekke Preparater, der skulde fremstille de vigtigste

af de indenlandske Insekter, der i nogen Hemeende have ~kono-

misk Betydning, i alle deres Udviklingstrin, paa den for deres

Udstilling for Publicum anskueligste made. - - Ved et privat

Arrangement har Cand. d n. Miinster overtaget Bestemmelsen og

Ordningen af Museets indenlandske Coleopter-Samling, der hidtil

har bestaaet af et stort Antal strarre og mindre Sarnlinger, hvoraf

de fleste uordnede og uktemie, have veret opbevarede paa for-

~kjellige Steder, edtersom de ere indkomne ti1 Mulszet. For at

denne Samling kan Hive saa fuldstendig som muligt, har Cand.

Schayen skjenket ti1 Musmt hele sin (betydelige Samling af denne

Insektorden, og der er herved bleven grundlagt Danne1,sen a.f

en Smuk Hovedsamling i Lighed med Musets indenlandske

Lepidopter-Samling, hvis Ordning paabegyndtes for et Aar siden,

da han var naaet ti1 Geometrerne, men hvis videre ordning senere

har maattet henstaa. Indtil Udgangen af Budgetaaret havde

Cand. MXnster paa denne Maade faaet ordnet 6 Skuffer (hver

Art med beregnet Rum for 20 Individer).,

Wilhelm Maribo Schrayen er fdt i Grue 1844, hle

student 1862 og tok lret etter anneneksamen. a n begynte B

studere medisin, men oppga av hdbredshensyn dette studium og

viet seg nl helt ti1 entomlogien, spesielt studiet av sornmer-

fuglene, som var hans yndlinger. I 186667 gjennomgikfk han

et kursus ved As hrayere landbmkmkole, og 1875-77 var han

ansatt sorn tegnelerer ved Kristiania Kathedralskole. Schraven

er uten sammenligning den betydeligste entornolog som har vert

knyttet ti1 Universitetet, likesorn han repmnterer et av de


Entomologien ved Det KongeZige Frederiks Universitet 33

starste navn i norsk entomologis

historie. Han var en allsidig be-

gavet mann med utpreget peda-

gogiske evner, ag han's (store litte-

raere produksjon vitner blbde om

hans omfattende kunnskaper og

hans sjddne arbeidskraft. Man

bare undres over at ikke Universi-

tetet fant anlednilng ti1 b knytte

denne .mia.nn ti1 et professorat, men

det var vel utenkelig i Norge b

opprette en egen laerestol i ento-

inologi. H. H. Gran er for avrig

inne pb den sanune tanke i sin

biografi av Schayen i Univerti-

tetets festskrift, hvor han bl. a.

bemerker om hans ansettelse som

konservator :


34 Leif Reinhardt Natvig

insekter, deres biologi og bekjaempelse. For en stor del som felge

av disse hans arbeider og efter hans initiativ qrettedes 1891

stillingen som landbruksentomolog, og han ansslttes i denne stilling

ved siden av at han fremdeles innehadde konservatorstillingen.

Kravet om at man skulde ha en i denne viktige stilling

sorn helt kunde ofre sig for den, ledet ti1 at der i 1894 oprettedes

en stilling som statsentomolog, og Scheyen var selvskreven

ti1 denne. Fra denne tid ti1 han i 1912 faldt for aldersgrensen,

var han helt optat med arbeidet sorn saadan, da kom han paa sin

rette plass. Utallige er de reiser han gjorde i denne egenskap,

og de forespersler han har besvaret fra alle landets egne, de gode

raad han har git og de vaerdier han har reddet. Mangen mand

rundt i landet skylder ham stor tak. Han var en nyttig mand

for 1andet.x

Miinster gir ti1 slutt felgende vakre karakteristikk av ham:

ccscheyen var en god kamerat og trofast ven og lun, hyggelig

reisefelle. Han var kunstnerisk begavet, tegnet smukt og hadde

en vakker tenor, hvormed han i gamle dage ofte oplivet

samvaeret.>)

Flere nye arktiske sommerfugler er oppkalt etter ham, sbledes

Schoyenia arctica Auriv. fra Novaja Sedja og Aciclulia

Scherycni Sp. Schneider fra Sydvaranger.

Scheyen var medlem av Vid. Selsk. i Kristiania (1881), medlem

av Entomologiska Foreningen i Stockholm, Soc. Pro Flora

et Fauna Fennica i Helsingsfors, Entomologischer Verein i Stettin

og Assoc. of Economic. Entomologists i Washington. For sine

utstillinger av skadeinsekter erholdt han flere gull- og solvmedaljer.

Han var R. St. 0.0. for vitenskapelige fortjenester.

Scheyen drade 8. mai 1918.

Scheyen har utgitt felgende beker: 1) ctDe for Ager, Eng og

Have skadeligste Insekter og Srnaakryb)), 212 pag. med 8 lithograferte

plater. Kristiania 1875. Utgitt av Selskapet for Folkeoplysningens

Fremme. Ferste Tillaegshefte ti1 ctFolkevennenn for 1875; 2) ctDe i

Husene skadeligste Insekter og Midriel)). 102 pag. m. 4 lithograferte

plater. Kristiania 1876. Utgitt av Selsk. for Folkeoplysningens Fremme.

Ferste Tillaegshefte ti1 ccFolkevennen)> for 1876; 3) ccPattedyrene>>, beskrevne

og illustrerte av C. Vogt og Fr. Specht, oversatt av W. M.

Scheyen, MI1 og 424 pag. m. omtr. 300 illustr., hvorav 4 helsidemlleder.

Kristiania. Alb. Cammerrneyer 1886. 4) ~Menneskets vigtigste

indvoldsofrne og deres udviklingshistoriew, 45 pag. m. 16 avbildninger.

Kristiania 1890. Utgitt av Selsk. f. Folkeopl. Frernme.

Ferste Tillaegshefte ti1 ctBolkevennen> for 1890; 5)


E1ztomo1og:en ved Det Kongelige Frederiks Unisersitet 35

I Forhandlinger i Christiania Videnskabssels

k a b 1879 no. 3:


36 Leif Reinhardt Natvig

trcerne i 1904, afgivet af statsentomolog W. M. Sch,oyen)>, s. 264-270.

(Skogdirektcarens aarsberetning 1905/06) ; ctlndberetning om skadeinsekter

og sygdomme paa skogtrcerne i 1905, afgivet af statsentomolog

W. M. Schsyen,, s. 124-128 (ibid. 1906/07); ctlndberetning fra

statsentomoZog Wr M. Sc,heyen)>, s. 1-3 (ibid. 1907/08) ; ctlndbaetning

fra statsentomolog W. M. Bchsyen om skadeinsekter og sygdomme

paa skogtrcerne 1907,, s. 137-140 (ibid. 1908/09); samme for 1908,

s. 158-162 (ibid. 1909/10) ; samme for 1909, s. 205-207 (ibid. 1910/11) ;

samme for 1910, s. 203-20'7 (ibid. 1911/12); sarnme for 1911, s. 173-

177 (ibid. 1912/13); samme for 1912, s. 15&-152 (ibid. 1913/14).

Entomologisk Tidskrift (Stockholm): I (1880): >, s. 33-62 (utdrag i Ent. Nachrichten VIII,

s. 213-214) ; V (1884) :


Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Unlversitet 37

S. Lampa, C. Grill, 0. T. Sandahl, Poulsen og Boas, G. Sandberg,

H. Borries.

Zeitschrift fiir Pflanzenkrankheiten 1893: ctUeber

einige Insektenschadlinge der Laub- und Waldbaume in Norwegen,,

s. 266-271; 1895: ctPetrolmischungen etc. gegen Raupen,, s. 7-8;

1896: ctUeber Petrol-Ernulsion.u, s. 15-51; ctEinige Bemerkungen xu

A. B. Frank: Die Tierparasitaren Krankheiten der Pflanxen. Breslau

1896.n

The Entomologists Monthly Magazine Vol. 25

(1889): , s. 32-34.

c> (Bergen) 1877: ctNorske Arbeider om Znsekterne:

H. Siebke: Enumeratio insectorum Norvegicori~m>> I-ZV, s. 11&111;

1880: ctBrev.veks1iw.q. Om Galudvcekster paa Eneren frembragt af

Energalmyggen Cecidomyia junipernia>>, s. 64; 1881: ctOgsaa om Grceshoppernes

Sang,, s. 187-188; 1884:


38 Leif Reinhardt Natvig

trceers Beskyttelse mod Znsekterw, s. 266 fg.; ctPlantesyydomme og

Znsektangreb paa Planterne,, s. 287; ctskadelig Optrceden af Renfanbillenw,

s. 305 fg.; 1888: ctKZeveraalen (Tylenchus dewastatria: Kiihn),,

8. 53-56 og 59-41; 1889: tGrcesmarken~, s. 36 fg. og 41 fg.; tKornbladpuen,,

s. 213-215; tMidler mod Kornmel,, s. 260; torn Znsekthcerjing

paa Birkeskoven~, s. 266; 1890:


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 39

satt ti1 fransk i ctLe Jardin, (1887) ; IV: ~Bcerbuskenes Skudeinsekter~,

8. 2-6 og 21-26; ctFrukttrceernes Skadeinsekter,, s. 101-110 og 124

-130; V: ctBringebcerenes Skadeinsekter~, s. 3745; VI: ctBeskyttelse

af Frugttrceerne mod Frostmualernew, s. 68-70; ctGulrodfluenw, s. 181

-186; VII:


40 Leif Reinhardt Natvig

Edderkopper i Indicstriens Tjeneste,; no. 445: ccccHavrebergtrollet~ i

Lyster,; no. 461: ccForholdsregler mod Berberis i Bverige.,,

Litteratur: Brinchmann, Dam, Hammer: s. 235; Gran (Festskr.)

s. 576; Halvorsen V: s. 229-236; Miinster (1918) : s. 86-88; T. H.

Scbyen: Litteraturliste (manuskr.) .

Det xoologiske museums insektswmling ble i disse Br betydelig

oket ved en rekke sst4lrre samlinger som etter hvert kom

inn. I grsberetningen for 1884-85 meddeles: ctI August 1884

afreiste Collet i Ferlge med Prsparant A. Iversen ti1 Nas Jarnvsrk

for at modtage og indpakke den ifer1,ge Storthingets Beslutning

indkjeribte Naturaliesamling, bestaaende af udstolppede Pattedyr

og hgle, en stewe Znsektsamling, og en Mineralsamling.

Alle Samlinger ankom i god Behold ti1 Kristiania i slutn. af

August, hvorefter de blev gjennemgaaede, og en del af Exemplarerne

udtagne for Mussets Smlinger.>> Om denne fsamling

opplyses det videre: ((Den af Staten indkjdabte Aall'ske Samling

fra Nes Jernverk, bestaaende af omtr. 900 inden- og udenlandske

F'ugle eamt 60 Pattedyr, alle opstillede, samt en starre Insektsamling.

Af disse har det zmlogiske Mumum beholdt Insekterne,

de fleste Pattedyr og omtr. 250 Fugle. - - Blandt disse var et

Exemplar af A7ca impennis, oprindelig erhvervet av Jernverkseier

Aall i Fyrgetyveaarene fra Kjerbeahavn. Exemplaret var fra

Island omtr. 1830, og idethele vel vedligeholdt - -.>> Iferlge

muzeets a~kiv framgkr det at en rekke dublettsamlinger ble eammenstillet

av Aall's samling, og difsse ble fordelt mellom landets

ervnige museer og en del offentlige skoler. ForsendeLseslistene omfatter

bare vertebrater, s& det synes ikke som om noe av Aalls

insektsamling er avgitt.

Arsberetningene for de ferlgende 10 Br gir et klart bilde av

det nyryddingsarbeid som W. M. Scheryen ydet, som det framggr

av ferlgende utdrag, 1894/95: ccCand. philos. Scheryen, - - har

dagligen om Formiddagen veret beskjeftiget med den indenlandske

Lepidopter-Samling, hvis ordning han tidligere havde

paabegyndt. Af denne Samling ere de tidligere ordnede 46

Skuffer (indeholdende Macro-Lepidoptera tid og med Noctua)

paany gjennemgaaende og completterede med de i Siebke's og

Aall's Samlinger indeholdte Specimina. Dernest er fra nyt af

ordnet Afdelingens Geometrue i 16Y2 Skuf, Pyrafidae i 5 Skuffer,

og af Tortrices 3y2 Skuf, ialt 71 Skuffer ordnede og opstillede.

Som en Begyndelse ti1 en biologisk Samling er udstillet, midlertidigt

i det af Museets Verelser, hvori Reptilierne ere anbragte,

et Udvalg af 50 Arter Lepidoptera med ti~lherrende Larver, Pupper

og Neringsplanter, der ere saaledes prqarerede og ordnede, at

dilsse Arters Natur og Udviklingshistorie derigjennem anskueliggjerres.


Entomologien ved Det Kongelige Frederilcs Universitet 41

Ehdelig har han przpareret den av Cand. Lumholtz hjembragte

righoldige Samling Insekter (af alle Ordener) fra

Queeneland.

Cand. miner. Miinster, om hvis Befatnng med Mnszeets indenlandske

Coleopter-Samling henvixs ti1 forrige Aarsberetning

Pag. 67, har i Lobet af Budgetterminen ordnet 4% Skuf, indeholdende

Familierne Dytiscidae, Gyrinidae, Hydrophilidue og

Sphaaidiidae.>>

1886/87:


42 Leif Reinhardt Natvig

magazineres, for senere hen at blive opstillet., AngBende samlingens

tilvekst bemerkes M. a.: ctFremdeles er i bucLgetaaret

indlabet 2 starre samlinger, vmntlig bestaaende af pattedyr og

fugle, men desuden - - i n s e k t e r - -, alle indsamlede av

praeparant Jacob Iversen under hans l?/z aars ophold paa

Sumatra.)) 1890/91: ctKonsemator Schayen har fortsat og afsluttet

ordningea af det forhaandenvarende materiale af indenlandske

Coleoptera, idet han har oipstillet familierne Chrysomelidm

og Coccinellidae i 7 duffer., 1891/92: ctDesuden har konsemator

paakgyndt bestemelsen og ordningen af rnuwets rnateriale af

exotiske rhopalocera.)> 1892/93: ct- - har konsemator fukifart

bestemlsen og ordningen af muszeets mlateriale af exotiske

rhapalocera.>> I Brsberetningen for 1893/94 meddeles at det ved

stdingsbeslulning av 13. juli 1893 er bluttet: tc- - 3) som

personligt tillag ti1 konwrvator ved det mologiske musaum W.

Schayen bevilges kr. 400,oo aarlig., I dette k innkom en starre

samling av pattedyr, fugl, fisk, men og& adskillig lavere dyr,

hvoriblant mange insekter fra den Dahl'ske ekspedisjon ti1 Zulu,

alt innsarnlet mllm mai 1893 og februar 1894. Men dette Br

avslutter W. M. Schayen sitt virke ved zoologisk museum, og i

beretningen for 1894/95 meddeles: ctKonservator Schayen fratraadte

den 30. juni 1894, idet han udnzevntes ti1 stats-entornolog,

og sooa konservator i hans sted an~sattes stud. med. Huitfelt-

&as.>>

Publikums interesse for det zdogiske nwums samlinger

synes B ha vsrt meget stor, for ifalge cqplysninger i bmbemtningen

for 1891/92 var bewket i 1885/86 opp i over 41 000 peraoner,

men i de falgende Br sank besakerantallet jevnt ti1 det i

1891/92 var nede i vel 27000. Forklaringen ti1 dette framgbr

tydelig av s m

bemtning, hvor det bl. a. heter: ccPaa grund

af den overordentlig store mangel paa plads er fremdeles af-

spaerret flem af muszeets vigtigste afdelinger, saaledes at i det

hele kun en ringe del er tilgjaengelig for publikum.,

Blant zoologer og samlere som i l0pet av de foregbnde 30

Br har beriket museets entomologiske avdeling med starre bidrag

br nemes:

Birgithe Elise Esmark, fsdt i Brevik i 1841, er den

farste norske kvinnelige zoolog.

Hun arbeidet szerlig med malakologi og utga i kene 1880-46

en rekke arbeider i norske og utenlandske tidsskrifter. PB en

reise hun av helbredshensyn foretok ti1 Madeira i 1868 -let

hun rnateriale av invertebrater, hvoriblant ikke IB insekter og

araner. I sine senere Br ofret hun seg hdt for filantr~pis~k

arbeid. Hun dede 1897.

Litteratur: Broch: Manuskr.: Gran 11: s. 569.


Entomologien ved Det Kmgelige Frederiks Universitet 43

Georg Sandberg er f~dt

1842 i Arendal og ble student i

1861. Etter anneneksamen gjen-

nomgikk han instruksjonsskolen

for utdannelse av reserveofhrer,

og var fra 1864 10ytnant uten fast

lrann. Han begynte pB det medi-

sinske studium, men gikk over ti1

det teologiske og tok teologisk

embetseksamen 1868. Aret etter

tok han ekisamen i lappisk og ble

1869 ansatt som timelaerer ved

Kristiansunds krde- og Realskole,

hvor han bl. a. underviste i natur-

historic. Den 28. oktober 1871 ble

han utnevnt ti1 sti.ftskapellan i

Tromsca, 1875 ti1 sogineprest ti1

Sydvaranger og 1883 ti1 sogne- Georg Sandberg.

prest i s~lndre Aurdal i Valdres.

Schrayen sier i sin nekrolog over ham at han allerede som

gutt viste utpreget forkjzrlighet for entomologien, og fra Arm-

dalstrakten sendte han adskillige av sine funn ti1 Universitets-

museet. Ssrlig frarnhever Schrayen et eksemplar av ScoZia u~i-

fasciata fra Rierar, hvilken art dengang ikke var kjent innenfor

Skandinavias grenser. Sandherg foretok entomologiske under-

srakelser blde i Kristiansundtrakten og i det arktiske Norge, og

han innsendte av og ti1 prover av sine funn ti1 Universitetsmuseet,

cchvor imidlertid Forholdene dengang ikke var synderlig egnede

ti1 at an'spore og yderligere udvikle en saadan Interesse som den

entomologisken. Da han folte seg temmelig isolert i sin interesse

appe i det hraye nord, begynte de entmologiske sysler etter hvert

& stagnere, men sommeren 1878 traff Sandberg sammen med de

to entomologer Schrayen og Sparre Schneider, som var pb en

reise i F'innmark. Dette mote ga stratet ti1 at han atter tok

entomologien olpp, og fra nA av stod han hele sitt liv i brev-

veklsling med sine nye venner og kolleger. Sandberg gjorde mange

interessante funn i Sydvaranger, men som Schrayen sier, ccikke

mindre interessante og fortjenstfulde var hans Iagttagelser over

forskjellige arktiske Sommenfugles Metamorphoser>>.

I de senere Br led Sandberg adskillig lsom fralge av en svulst

i underlivet, som forvoldte hans d d 1891. Imidlertid fors~kte

han ogsb i Valdms B drive undemkelsene videre. Schrayen sier

om hans arbeider : ct Adskillige interessante og tildels baade for

Norges og Skandinaviens Fauna nye Arter fandt han frem, saa-

ledes bl. a. Crumbus biarmicus (en masse), Lita tricolorella o. fl.


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 45

da krigen brert ut i 1914, ble

han forhindret fra B gjennomferre

denne reise, og bestemte seg i

stedet ti1 b utforske de sentrale

deler av Borneo. Fra et 2 Brs

opphold her sendte han atter hjem

store og verdifulle etnografiske og

zoologiske samlinger, hvoriblant

ogsB adskillige insekter. Lumholtz

er medlem av Vid. Selsk. i Kristiania,

innehar det Norske Geografiske

Selskaps gullmedalje og

er kormsponderende medlem av

La SociCtC de L'antropologie de

Paris. R. St. 0. 0.; R. S. W. 0.;

R. Fr. IE. L.; Off. d'acad. fr.

Har uteitt: ccBlandt menneskecedere,

(1887) og ccBlandt Mezicos Carl Sofus Lumholtz.

Cdianere, (1903) som er oversatt ti1

flere fremrnede spr&k, dessuten ((Through Central Borneo, (London

1921).

Litteratur: Nanna With: 11. s. 556: Brinchmann. Daae. Hammer:

s. 165; ccstudentene fra 1869,, s. 8 ~89.

Nicolai Benjamin Aall, eldste wnn av den bekjente

Eidsvollsmann og jernverkseier Jacob Aall, er fdt pb Nes verk

1805, ble student 1822 og tcvk mineralogi~sk embetaekaamen i 1826.

For B ferlge rned i jernverksindustrien foretolk han flere utenlandsreiser.

I mange fir var han sin Bars medarbeider og i 1844

overtok han ledelsen av Nes Jernverk.


46 Leif Reinhardt Natvig

Det var dog ikke blot Naturvidemkaberne,

der ved siden

af hans Forretningsarbeide o~tog

hans Tid. Han var d de Mennesker,

der sige: aNihil hurnanni a

me alienum puto.~ Takket vare

hans velfonsynede Bibliothek, der

stadig holdtes a jour, holdt han

sig altid paa Haiden af Tidens

Dannelse; - - Paa Nas levede

han nemlig som en liden Fyrste

i en elskvardig og talrig Familiekreds,

og blandt Undergivne. som

saa op ti1 ham og holdt af ham,

og den storartede Gjastfrihed,

der udvikledes, bragte ham i Bert3rin~

- ikke blot med Omegnen,

Nicolai Benjamin Aall. men ogsaa med Masser af E'remmede,

saavel fra Indlandet som

Udlandet, for hvem Huset altid stod aabent.))

J. Sparre Schneider nevner i innledningen ti1 sitt arbeid over

Lepidoptera fra ((Nedenas amts at han har besokt Aall, og under

omtalen av dem som var ham behjelpelig med opplysninger ti1

hans avhandling, anf~rer han:


Entornologien ved Det Kongelige Frcderiks Universitet 47

eksotiske planter, biblioteket dels

baker, delw en rik smling fugler

og insekter.,, Munthe meddeler at

Jacob Aall's bibliotek i hans senere

Br vokste slik at b~kene ikke fikk

plass i det egentlige bibliote~ksrom,

men antagelig ogd har vaert oppstillet

i det tilst~tende rom av

samme dimensjoner : ccKlaedes~kammeret>>.

ccAv noen bib1ioteksir.nredning

her er det riktig-nok fkke

lenger spor, da verskeier Nicolai

Aall lot det utstyre med veggmontrer

for sine naturhistoriske

samlinger.

I 1864 ble Nicolai Aall R. St.

0. 0. ((for almennyttig Virksomhe&>.

Han flyttet i sin alderdom Axel Otto Christian

ti1 Kristiania hvor han d~de i Hagemann.

1888 - 82 &r gammel.

Litteratur: Munthe: s. 29-31; Schneider: s. 5; Steffens: s. 430-

32. Skilling-Magazin, 1888, s. 654-455.

Axel Otto Christian Hagemann er fodt i Diestad

i 1856, ble student 1874 og tok anneneksamen Bret etter. I 1876

studerte han et halvt Brs tid ved Ombergs Skogsskola i Bstergratland

olg gjennomgikk derpB 187678 et lkursus ved det Kongelige

Svenska Skoginstitut i Stockholm. Han bile i 1879 utnevnt

ti1 skogoppmiler i Nordland, var i 8 Br skogforvalter i Salten,

ble 1887 forstmester i Alta og 1896 skogforvalter i Vestfinnmark.

Etter 1900 bodde han i Trow. Hagemann d~de i 1907.

Han har utgitt en rekke forstzoologiske og andre arbeider i , 144 s. Chra. 1891. Dette skrift er

det farste norske arbeid pL forstentomologiens omrlde, og skjant den

for en stor del bygger pl utenlandsk litteratur, inneholler den adskillige

opplysninger om norske forhold. Inntil de senere Br er Hagemanns

hlndbok blitt benyttet som lterebok ved v&re skogskoler.

Litteratur: Broch (manuskr.) ; Aurivillius (1884) s. 79' (1885) :

s. 138; Schayen (1888): s. 117; ccStudentene fra 1874, I & 11.


48 Leif Reinhardt Natvig

Jacob L. F. Iversen er

f~dt i Kristiania 1864. Etter avsluttet

skolegang gikk han pi

tegneskolen og tok senere utdannel~se

i taxidermi. Han ble ansatt

som preparant ved Univensitetets

zoologiske museum i 1882. Allerede

fra guttedagene hadde Iversen

vist en utpreget intere- for

dyrelivet i skog og mark, og etter

hvert ble han ogsB en intereslsert

jeger. I sin rnuseumsstilling ervervet

han seg et grundig kjennskap

ti1 den hjemlige vertebratfauna,

og han var ansett som en

szrdeles dyktig pre~parant. Professor

Collet tok Iversen med pl

Jacob L. F. Iversen. fiere av sine st~rre reiser ti1 F'innmarken,

Lafoten og Jzren, og

etter oppdrag av zoologisk museum reiste Iversen i 1887 ti1

Sumatra for i foreta innsamlinger av zoologisk materiale. Ved

imtekommenhet fra rederiet Berg og Helland fikk han fri reise

med dampskipet


Entomologien wed. Det Konyelige Frederiks Universitet 49

bestyrer av Trondhjem Biologiske

Stasjon 1900-43, vid.assistent

hos Fiskeridirektcaren 1903-12. I

1912 grunnla han Statens Forscaksvirkisomhet

for ferskvannsfiskeri

hvis leder han siden har

vzrt. Han ble i 1921 utnevnt ti1

ekstraordinzr professor i fis'keavl

ved Norges Landbruksh0gskole.

Dahl har utgitt en mengde

storre og mindre avhandlinger om

fisk og fiskerispcarsm%l, saerlig er

flere av hans arbeider om laks og

orret av grunnleggende betydning.

Fortrinsvis av entomologisk innhold

er to mindre artikler: ccSeiglivethet

hos lavere ferskvannsdyr>> (N. J. &

F. F. T. 43. %rg. s. 11U); ccLevende insekter

i erretmaver>> (ibid. 192-93).

I fnlgende avhandlinger har han dessuten

behandlet ferskvannsinsekters

Knut Dahl.

betydning som fiskef~de og lignende

sparsm%l: ccStz~dier og forsek over erret og orretvann,, Kra. 1917;

c> 1939).

Dahl er medl. av Vid. Selsk. Oslo, korrasp. medl. Kgl. N. Vid.

Selsk. Trondhjem og Trornsca museum, H. 0. M. (/Salmon and trout

assoc., London; H. M. >, London. Han innehar

dessuten Polyteknisk Forenings scalmedalje.

Litteratur : Brinchmann, Daae, Hammer: s. 52; Gran (Festskr.)

11: s. 570, 572; Nanna With: s. 187; dessuten litteraturoppl. fra Dahls

kontor.

Som tidligere nevnt ble cand. philos. H u t f e 1 d t - K a a s an-

satt sorn konservator ved zoologisk museum etter W. M. Schcayen,

men allerede etter et krs virke i denne stilling, scakte han seg

over ti1 den biologiske underscakelse av fenskvannsfiskeriene. I

hans sted ble midlertidig ansatt stud. med. B i d e n k a p, som

fungerte inntil utgangen av april, da skolebestyrer, cad. teol. et

real. Sig. Thor ble meddelt konstitusjon :om konservator fra

1. mai 1896.

S i g. Tho x er fdt i Asker i 1856, ble (student 1875 og tok

anneneksamen Bret etter. I 1881 tok han teologisk embetseksa-

men og ble deretter ansatt som bestyrer av


50 Leif Reinhardt Natvig

tskole for Pigem i Kristiania i

1882. PB egen bekostning foretok

han i 1883 og 1885 studiereizer

ti1 forskjellige tyske byer, for B

~ette seg inn i psykologi, pedagogikk

og medisin, og han skrev i

de fprlgende Br flere lcrebaker for

middelskolen og gymnasiet. I 1889

tok han .& maternatilsk-naturvitenakapelig

ernbetseksamen, og i 1896

,ble han konst. som konservator

ved Universitetets zoologiske mumum.

Med et offentlig stipendium

foretok han i 1896-97 en ca. 3

mgneders raise ti1 Belgia og Frankrike

for B studere naturfagundervisningen

i skolene. I 1901 og 1902

Sig. Thor.

fikk han Hmenls Legat og etter 5

ha fBtt permiisjon fra sin konservatorstilling

fra oktober 1901, oppholdt han seg omtrent 1 5r i

Wien og 1 k i Paris, hvor han arbeidet i laboratoriene. Han

overtok igjen sin stilling ved zoologisk museum farst 15. juni

1903. I Universitetets Brsberetning for 1904/05 meddeles: Den neste Brsberetning oplyser enn

videre: AngBende navneendringen tar bemrkes at hans fprrsts

arbeid: ctExperimentelZe unde~s0geke~ af tidssansen,, (Christ.

Vid. Selsk. Fo~h. 1885) publiseredes under navnet Sigvardt Thorkelsen.

I sine tidligste arbeider over acariner tegner han seg

Sig. Thor, med punktum etter det forkortede fornavn, men senere

&rev han navnet Sig Thor. I Brene 190S25 virket han som

adjunkt, overlzrer og lektor, fawt i Skien og senere i Drammen.

Sig Thor har foretatt en rekke utenlandsreiser i studiepryemed.

B1. a. har han arbeidet hos professor Wesenberg-Lund i

Hillerad og hos professor Thienemann i Plan. I 1914 var han i

Italia og sB sent som i 1921 var han igjen i Paris og etterpd i


Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 51

Italia, hvor han bl. a. arbeidet sammen med professor Berlese.

Sig Thor var en av stifterne av Nor& entomologisk forening,

men det framghr ikke av de olppbevarte applysninger at han har

deltatt i mer enn dette ene mste. Han var ogsk medlem av Biologisk

Selskab og av


52 Leif Reinhardt Natvig

blick, djup eller noggrannhet. Hans beskrifningar aro ofta ytliga

och si otillfredsstallande, att arterna omojligt kunna identifieras.

I vissa, men lingt ifrh alla fall ha dessa beskrivningar vislserligen

sedan kompletterats med utforligare. Hartill kommer att

Thor alltid med envis obojlighet Pastholl vid sin en ging uttalade

Lsikt, vilket gjorde, att diskussion var otankbar och att framforandet

av en annan mening alltid av honom uppfattades som

ett personligt angrepp. Thor hade ofta en for snav uppfattning

av artsbegreppet, och de av honom sisom specifika anforda

karaktararna aro ej sallen blott av individuell natur, stundom

t. o. m. rena missbildlningar (jfr. Eylais semipons. Pionacercus

sinuosus) .

F'ullkomligt ohillbara aro aven hans djurgeografiska funderingar,

sarskildt betriiffande relikthypotesen och de stenotherma

kolarterna. Sl t. ex. olppfattar han i sin skrift ccGlazia1biologische

Beitriige), (1914) &som istidsrelikter arter, vilka aro

allent spridda i llglandet pi mart sagt alla lampliga lokaler,

men saknas i nordliga och kalla trakter.),

Professor Lundblad uttaler till slutt hipet om at Sig Thors

mikraskapiske preparater m i k o m

ti1 et offentlig museum, ctdi

dessa preparat i minga fall aro oundgkgligen nodvendiga for

tydande av de av Thor beakrivna arterna - ->. Dessverre er

dette onske ikke gitt i oppfyllelse, idet Sig. Thor, oyensynlig i

depresjonsstemning, hadde kstemrt i sitt testamente at samtlige

preparater skulde tilintetgjores etter hanls d0d. Imidlertid har

hans ellike reist ham et smukt minnesmerke ved virt universitet,

idet hun, ti1 tross for fristende tilbud fra utlandet, bestemte seg

for l skjenke ti1 zodogisk museum sin manns veldige spesialbibliotek,

,samt alt hans magasinerte materiale og instrumenter.

Som de enelste eksisterende tttyiper>> av Sig Thors acarider, mi

antagelig ni anses det av ham bestemte materiale som oppbevares

pi miuseet Pra ham konservatortid. Alle disse oppbevares

i tuber pi alkohol.

Foruten de ovennevnte arbeider har Sig Thor utgitt en he1 rekke

entomologiske publikasjoner. I 1894 utga han en liten handbok over

biller: ctNorsk Ekskursjonsfauna I. Norske Biller,, og Bret etter (~$0

biller til skolebrv,g>>. Hertil kommer s$ folgende arbeider over acarider:


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 53

ccLjania, en ny hydrachnide-slegt fra omegnen af Kristiania, Norge,

(ibid. 20, Kra. (1898) no. 13, p. 34);

38. Kra. (1900) H. 3, p. 263-266) ; ttHydrachnologische Notixen I-III,

(ibid. 38, Kra. (1900) H. 3, p. 267-279); ccHydrachnologische Notizen

IV-VIII, (ibid. 38, Kra. (1900) H. 4, p. 369-389); ttdlilben als Ameisenfeinde,

(ibid. 37, Kra. (1900) H. 4, p. 375-377); ctZur Systemalik

der Acarinenfamilien Bdellidue Koch, 1842, Grt~be, 1859, Eupodidue

Koch, 1842 und Cumxidue Sig Thor, 1902, (Verhandl. k. k. zool-bot.

Ges. Wien Bd. 52, 3 H. (1901) p. 159-165); ctZwei neue Hydrachniden-

Gattungen und 4 neue -Arten aus Noru,eget~, nebst Bemerkungen iiber

die Begattung won Hjartdalia n. g., (


54 Leif Reinhardt Natvig

Materials, (ccTrav. de la Soc. Imp. d. Naturalistes de St.-Petersburg,

39 (1909) p. 79-98); ccEulais ak~nolinski Sig. Thor, nov. nom. Eine

Nameniinderung>> (~Zool. Anzeig., 35 (1910) no. 21) ; (ibid. 39 (1912) no. 2, p. 8690); ctverzeichnis der

in Norwegen gejundenen Eupodidae, (ibid. 39 (1912) no. 5/6, p. 235-

237); ccNorwegische Anystidae I>> (ibid. 39 (1912) no. 11/12, p. 387-

388); ~Norwegische Cunazidae und Cheyletadae I>> (ibid. 31 (1912)

no. 11/12, p. 389-390); ~Norwegische Anystidae 11, (ibid. 39 (1912)

no. 15/16, p. 465473) ; ~Lebertia-Studien XXVZ-XXVZZZ>> (ibid. 39

(1912) no. 17/18, p. 529-536); ctNeue Acarinenformen aus Vattern

(Schweden), yesammelt von Dr. Sven Ekman, (ibid. 41 (1913) no. 4,

p. 164-172) ; ccBisci~1cs genus mvum, (ibid. 42 (1913) no. 1, p. 28--30) ;

~Drammenia, eine neue Bachmilbengattung aus Norweyen; nebst Bedam,

(ibid. 43 (1913) no. 1, p. 4247); ccLebertia-Studien (XXZX-

XXXZZ>> (ibid. 42 (1913) no. 4, p. 180-191);


Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 55

Tieres, (Arch. f. Hydrobiologie. 16 (1926) H. 3, p. 399416); ctEyZais

semipons sp. n. aus Brackwasser des Ryckflusses bei Greifswald,

nebst Bemerkungen Variabilitat und Missbizdungen bei den Acarina,

(ctZool. Anzeiger., 68 (1926) H. 5/6, p. 147-154); ctAcarina aus dem

Kamagebiet, eine Fortsetxung der Untersuchungen vom WoZgedistrikt>>

( (ctZool. Anzeig, 92 (1930) H.

1/2, p. 17-26) ; ctEinzger Acarina, besonders Hydracarzna aus Turkestan,

(ibid. 88 (1930) H. 7/8. v. 179-198); uUeber einxelliae Parasiten

in verschiedenen Acarinu, I,


56 Leif Reinhardt Natvig

60 Berl. u. Leipz. (1933), 84 pp.); Neue Beitrage xur Kenntnis der

invertebraten Fauna von Svalbard, (ccZoo1. Anzeiger, 107 (1934)

H. 5/6, p. 114-139) ; ccEine neue Stereotydeus-Art aus Australien~

(ibid. 106 (1934) H. 7/8, p. 201-215); ccUeber das ccRhagidia-0rga.n~

bei den Arten der Acarinenfamilien Rhagidiidae, (ibid. 105 (1934)

H. 11/12, p. 313--318); ctEine neue Stereotydeus-Art aus Australien~

(ibid. 106 (1934) H. 3/4, p. 6-7); ctEine neue Eupodes-Art von

Sudufrika und eine neue Coccepodes-Art von Norwegen, (ibid. 108

(1934) H. 7/8, p. 17G179); ccEs gibt auch ein


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 57

Det meddeles og& at Stortinget har fastsatt nytt lcannsregulativ,

hvoretter kon~servatorstillingen ved zwlogisk muiseum

oppfcares i klasse C med begynnerlcann kr. 1600,oo med 2 alderstillegg

& 200 kroner etter 5 og 10 Brs tjeneste!

I 1900/01 fikk Illntseets insektsamling en betydelig forcakelse,

og beretningen meddeler herom: ccKragerca middelskole (ved

adjunkt E. Ellingsen): En betydelig saaling tropiske og europeiske

coleoptera ordnede i onukring 300 kaser, indeholdende

noget over 20 000 eksempl., tilhcarende dr. Bauers samling (Bolig:

Birenstein), fra aarene 1840-40, oprindelig indkjabt i Hamburg

af Ellingzen og af ham forzret Kragerca rniddelskole. Samlingen

er i det hele vel vedligeholdt, systematisk ordnet og bestemt.

5 Protocoller tilhcarer samlingen., A~dende konservators arbeid

opplyses: ccKonservator Sig Thor har - - revideret den store

Bauer'ske samling af coleoptera. Endelig har han fortsatt den

paabegyndte indsamling, bestemme~lcse og ~pstilljng af en Samling

acarina og foretaget ekskursioner ti1 Smaalenene, Kongsberg,

Skien og Nord1and.n 1901/02: ccSanune dag tilstod kollegiet

konservator ved det zoologiske museum Sig Thor tjenestefrihet

fra udgangen af oktober maaned 1901 ti1 smerferieme 1902,

for at han kunde foretage en lstipendiereise ti1 udlandet. Vikar

cand. philos. Embr. Strand. - - Den 29de mai 1902 tilstod

kollegiet - - Sig Thor forlznget tjenestefrihed indtil 15de

juni 1903 ti1 fortsat stipendieophold i udlandet. Vikar cand. philos.

E. Strand. - - Konst. konservator Embr. Strand har i vinterens

lob vzsentlig vzret beskjzftiget med at saraaenstille systematisk

de eksotilske samlinger av insekter, samt har bestemt indenlandske

t h e r i d i i d e r og lepidoptera.>> 1902/03 : > For cavrig innkom

i dette beretningslr bl. a. materiale fra 2. >-ekspedisjon,

en stcarre samling o~tindiske Lepidoptera fra F. A. Moller i

Darjeeling. 1903/04: ccKonservator Sig Thor har efter sin

hjernkomst - - etikettert og indordnet de under hans ophold

i Wien fra det dervzrende > tilbyttede arthropodn>>;

for cavrig arbeidet han msd ordning av m~olulsksamlingen og var

fritatt for arbeid ved mmeet under prcaveforelesningene for den

filosofiske doktorgrad. I Brsberetningen for 1905/06 stir den

ovennevnte meddelelse om at dr. Sig Thor fratddte sin stilling

som koneervator 30. september 1905. Som ny konservator ble

ansatt dr. philos. Emily Arnesen som fortrinsvis arbeidet med

marine evertebrater. I same Brsberetning finner man ogsl f0lgende

:


58 Leif Reink.ardt Natvig

fra kl. 4?/2 ti1 6% ; lrardag fra kl.

9 ti1 2. 2. Konservatoren har at

fore det narmeste tilsyn med prreparanternes

arbeide og at medvirke

ved opstillingen og den here

przparation av museets materiale ;

han har at arbeide ved hvilkensomhelst

af de forskjellige dyregrupper,

som anvises ham av bestyreren

og forervrigt at udfore,

hvad denne paalregger ham i mu-

'seets tjenaste. Endelig er han forpligtet

til, om saa maatte blive

bestemt, at deltage, uden srerskildt

godtgjrarelse i undervisningen i

zoologi. 3 3. Saafremt ikke n0dvendige

forretninger ved museet

Embrik Strand. ~skulde gjore hans tilstedevrerelse

onskelig, ex ferien om sommeren

fra lste juli ti1 15de august, om vintexen fxa 15de december ti1

8de januar., Denne instmks stiller som man vil se temmelig

vidtgbende krav ti1 konservator. og etter fl lrs forlap ble det da

ogsl vedtatt en helt ny instmks for museets funlksjonrerer.

E m b r i k S t r a n d, som vel brs tid fungerte som vikar

ved det zoologiske museum, er fodt i A1 i Hallingdal i 1876, ble

student 1895, og tolk eksamen philasophimm i 1897. I lrene 1898

-1903 foretok Strand for en vesentlig del med offentlige stipendier,

samlereiser i forskjellige deler av vlrt land, og fra disse ekskursjoner

medbrakte han et meget stort materiale, fortrinsvis av

insekter og araneae. Fra oktober 1901 ti1 15. juni 1903 fungerte han

som vikarierende konservator ved Univemitetets zoologiske museum

i Oslo. Fra slutten av 1903 ti1 begynnelsen av 1905 arbeidet han ved

universitetet i Marburg, og i 1905 ble han kalt ti1 det kongelige

naturaliekabinett i Stuttgart, hvor han srerlig bearbeidet de rikholdige

afrikanske a r a c h n i d e-samlinger. Senere arbeidet han

ogsi med samlinger i Universitat Tiibringen og i det Senckenbemgische

Museum i Frankfurt a/M. I 1907 ble han knyttet ti1

Zoologisches Museum i Berlin, hvor han fortrinsvi~s anbeidet med

eksotiske Lepidoptera og Hymenoptera, likesom han bearbeidet

Araneae szrlig fra Afrika og Formosa. Fra 1907-19 delte han

sin tid mellom dette museum og Deutsches Entomologisches

Museum i Berlin Dahlem. Ved alle de nevnte institusjoner arbeidet

Strand som ctwissenschaftlicher EEilf,sarbeiter>>, og han utga i

disse Br en mengde publikasjoner og beskrev hundrer av nye

arter. Han har ogsl bearbeidet materiale fra flere st0rre ekspedi-


Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 59

sjoner som f. eks.: Deutsche Siidpolar-Expedition 1901-1903,

Zentral-Afrikanische Expedition des Herzogs von Mecklenburg,

den franske gradmblingseklsipedisjon ti1 Sydamerika 1899-1906,

og har v~rt medarbeider i ((Die Gross-Schmetterling der Erde,, og

((Fauna Arctican. Fra 1910 ti1 1929 var han redakterr av ccArchiv

fur Naturgeschichte~. I 1923 ble Strand utnevnt ti1 professor i

zoologi ag dimkterr for Systematisch-Zoologisches Institut der

Universitat Riga og i 1924 og& ti1 direktcar for same universitets

hydrobiologiske stasjon. Strand lstartet 1929 tidskriftet

ctFolia Zoologica et Hydrobiologica,> hvis redakterr han fremdeles

er. F'ra bret 1922 av redigerte han ogsb ctLepidopterorum Catalogus,,

hvor han selv bl. a. har bearbeidet bindet over Arctiidue.

Et k var Strand ogsH redaktcar for ((Entom. Zeitschrift, Frankfurt

a.M.,).

Strand er ~resdoktor ved universitetet i Riga; medlem og

adjunkt v. Leopoldinisch-Carolinischen Akademie i Halle; zeresmedlem

av Intern. Entom. Verein; Union des Entomologisteg

Belges; F. Z. S.; F. L. S.; F. R. E. S.; likeledes er han korresp.

medlem av flere europeiske og \sydamerikanske l~rde selskaper.

Strand har utgitt en enorm mengde publikasjoner, men da

en vesentlig del av hans virke har vart knyttet ti1 inetitusjoner

utenfor Norge, ag de fleste mbeider fra denne tid ogs& behandler

emner som ingen tilknytning har ti1 norsk entomologi, finner jeg

det naturlig her kun b medta hane publikasjoner

fra tiden i Norge samt senere arbeider som angir

norske tracheater. Dette sb meget mer som det er

utko-t et stort verk: ((Festschrift zum 60. Geburtstage won

Professor Dr. Embrik Strand,,, I-V, Riga 1936-1939, hvor

Strands samlede produksjon er inngbende behandlet. Interesserte

henvises denfor ti1 dette skrift.

Archiv for mathematik og naturvidenskab:

((Lepidopterologiske undersogelser, scerlig i Nordlands amt, (XXII,

nr. 5, 62 p., 1900);


60 Leif Reinhardt Natvig

fund av Rhynchophorer>> ($rg. 1903, nr. 2, 14 pp.) ; ctNorske lokaliteter

for Diptera, (ibid. nr. 3, 11 pp.) ; ctHymenopterologisk bidrag ti1 Norges

fauna>> (ibid. nr. 8, 8 pp.).

Det kgl. norske Videnskabers Selskabs Skrifter

(Trondhjem) : ctBemerki~ngsn iiber einige norwegische Tephroclystien

und Tineinen, (irg. 1901, nr. 8 (1902), 6 pp.); ctFaunistiske notiser om

staphylinider, cassidiner og coccinellidev, (%rg. 1901, nr. 7,10 pp. (1902).

Entomologische Nachrichten: ctEinige arktischeAberrationen

von Lepidopterenw (Jahrg. XXVI, p. 225-226 (1900).

E n tomologi sc he Zeitsc hrif t (Frankfurta.M.):

ctAnthophora norvegica Nyl. ist gute Art, (Jahrg. XXV, p. 180-181

(1911).

Entomologische Zeitschrift (Guben): c(Eine neue

norwegische Gelechick (Gelechia (Lit.) nordlandicolella Strand n. sp.),

(Jahrg. 16, nr. 6 (1902);


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 61

1915) ; XXZZ-XXVZ. (Chalchididae, Braconidue. Weiteres uber Hymsnoptera.

Cynipidue (2. Teil). Neue Kleznschmetterlings aus Ranen in

Nordlnnd)>> (Bd. 56, p. 107 -127, 1919) ; ccKritiscl~e Bemerkungen xu

dem Artikel ccLepidopterologiske Meddeleber I>> i Nyt Magasin for Naturvidenskaberne

Bd. 56 (19151, p. 269-271, (Bd. 54, p. 181-187, (1916).

Schriften der Naturforsch. Gesellschaft in

D an z i g : ccBeschreibzcngen neuer Schmetterlingsformen am Norwegen,

(N. F. 10, p. 285-286, 1901).

Troms~, Museums Aarshefter: ctZchneumonologiske

meddeklser, (Bd. 23, p. 7-9, 1900).

Verhandlungen der 2001.-bot. Gesellschaft in

W i e n : ~Cokophora aethiopiformis Strand nov. spec., (8rg. 1902,

p. 562); dessuten 38 referater i Brg. 1899, 1900, 1901, 1902 og 1904.

Endelig har han skrevet 5 populiere artikler i tidsskriftet ccNaturen,

(8rg. 1900, nr. 2 og 5, 1903, nr. 6-7).

Litteratur: ctFestskrift, Bd. 111, p. 506-453; V, p. 1-55; Wiener

Ent. Zeitung: p. 161-177; Studentene fra 1895: p. 245-247.

Ved det zoologiske museum hadde plassforholdene i lepet

av de siiste 50 5r utviklet seg i en ntermest katastrofal retning,

og det hadde i arrekker vtert fort forhandlinger for b skaffe de

zoologiske samlinger nye lokaler. Disse planer og oppferrelsen av

det nye zoologiske museum pl Teryen, vil bli mrmere omtalt i

2. avsnitt av denne oversikt, men som en naturlig avslutning pA

beretningen om insektsamlingenes ve~kst d tiden 1813-1907 hit-

~ttes et utdrag av professor Colletts budsjettforslag for det nye

museum (30. april 1907).


Leif Reinhardt NuL'vlg

Det zoologiske museums bibliotek i tiden for 1901.

Opplysninger om museets boksamling i den eldste tid forel'igger

ikke og og& fra senere Br er o~pply~sningene fitallige. For

en riktig bed~mmelse av det foreliggende materiale er det imidlertid

nadvendig b ta i betraktning at Univers~itetets egentlige

boksamling var universitetsbiblioteket, som hadde sin egen bygning,

sammen med de avrige institutter og mnseer, i Karl Johans

gate. Da man shledes kunde gB over i nabobygningen for B hente

den nadvendige litteratur, var det dengang mindre plkrevet for

museet h anlegge et eget bibliotek enn nb, hvor museer, institutter

og universitetsbibliotek ligger spredt pB forskjellige kanter

av Oslo.

I zoolqijsk museums arkiv hnes en gamml protokoll med

titel: , hvor farste ark er

en trykt fortegnelse, datert c


Entomologien wed Det Kongelige PTe&eTiks Uwive~sitet 63

lysning: ((Lector Esmark veiledede, som Conservator ved det

zoologiske Museum, i begge Semestre de Studerende under deres

Studier i den zmlogiske Samling. Specielt veiledede han de realstuderende

i E n t om o 1 o g i e.>> 1855 : ((Lector Esmark laeste

med Collegiets Tilladelse baade i lste og 2net Sem. kun 2 Timer

ugentlig - -, lste Sem. gjennemgik han I n d 1 e d n i n g e n a f

E n t om o 1 o g i e n for 8-11 TiLhorere, hvoraf 2 Real- de svrige

medicinske Studerende., 1856: ((1 lste Semester laeste han over

Insecternes systematiske Inddeling for 7 Tilhorere

(ndig for 4 medicinske og 3 Fkalstudemde) - -.a 1857:

1858: ((1 2det Semester lmte han

over Arachniderne og Myriapoderne ligeledes for et

Antal af 6 Tilhorere (5 Realister og 1 Medicinere) .>> 1859: ((Lector

Hsmark lzeste i lste Semester over I n s e c t e r n e 2 Timer ugentlig,

hvilke Forelzsninger bivaanedes af 4 Tilhorere (Realstuderende).

I 2det Semester l~ste han over My r i a p ode r og

A r a c h n i d e r ligeledes 2 Timer ugentlig for een Tilhorer. Antallet

af Tilhorere var saa ubetydeligt i 2dert Semester paa Grund

af, at ikke mindre end 3 d de faa Fkalstuderende underkastede

sig Examen i den zoologiske Afdeling i Begyndellsen af Hostsemestret.>>

1860: ((1 2det Semester var det hans Agt at l~sa

over Insecterne, hvortil der imidlertid ingen Tilhorere meldte sig.

Aarsagen hertil fomnes at vaere den, at de Fkalstuderende, som

agtede at underkaste sig den naturhistoriske Afdeling af Realexamen,

allerede havde bivaanet det hele Cursus af hans Forelzsninger

og mkede at benytte Tiden ti1 Rapetition.>> 1861:

((Lector Esmark har i lste Semester fra 5te Februar holdt 2

Timer ugentlig Forelaesninger over I n s e c t e r n e for 3 Tilhorere

og i 2det Semester fra 17de September ligeledes over

Insecterne og Myriopoderne for 4 Tilhsrere (2 Realstuderende

og 2 dcinske Studerende).,

I Bmberetningen for 1863 ~neddeles: ((Ved -1. Res. af 22de

Juni blev Lector Lauritz Martin Elsmark naadigst udnaevnt ti1

Professor i Zoologie ved Universitetet.>> Det ser imidlertid ut ti1

at hans interesse for Tracheatene ikke kjolnedes i dek nye embete,

for i sanume Brsberetning cpplysers at han: cclaeste i lste Semester

over In s e c t e r n e 2 Timer ugentlig. Disse for de Realstuderende

bestemte Forelasninger paabegyndtes efter Anrnodning d.

8de Janluar og endtes d. llte Juni og bivaanedes af 6 Tilhorere.

- - I 2det Semester lzstes ligeledes 2 Timer ugentlig over

Myriapoderne og Arachniderne for 2 Tilhorere (1


64 Leif Reinhardt Natvig

Realist og 1 Theolog).)) 1864:


Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 65

Bibliografi.

Aurivillius, Chr.: ctsvensk-norsk entomologisk literatur 1883, (Ent.

~idskr. 1884, s. 79).

-- ctsvensk-norsk entomologisk literatur 1884, (ibid.. 1885, s. 138).

Berg, Jens P.: ctReise igjennem Tyskland, Italien, Schweitz og Frankrig

fra 1833-1835. (Breve ti1 sit hjem)., Chra. 1836.

Brinchmann, Daae, Hanzmer: ctHvem er hvem?,. Kristiania 1912.

ctBudstikken, 1817 og 1818.

Dahl, Ove:


66 Leif Reinhardt Natvig

Strand, Embr.: ccMeine entomologischen Publikationen 1897-1918,

(Wiener Ent. Zeit. XXXVII, s. 161-177). Wien 1918.

- ctDeinbol1.s Insektensammlung~~ (Nyt Mag. f. Naturv. Bd. 56,

s. 129-130).

ctstudentene fra 1869, I. Kra. 1894.

ctstudentene fra 1874, I. Kra. 1899.

ctstudentene fra 1874, 11. Kra. 1924.

((Studentene fra 1875, I. Kra. 1900.

ctstudentene fra 1875, 11. Oslo 1925.

((Studentene fra 1895, I. Kra. 1920.

U~lmann, A. C.: > (dJulehelg 1918,).

Viets, K.: ccSig. Thorv (nekrolog) (Arch. Hydrohiol. XXXII). 1938.

Werner, J.: ccFortegnelse over Lepidoptera samlede i Norge anno 1824

-1932 av P. V. Deinbolh (Nyt Mag. f. Naturv. Bd. 55). KI~.

1917.

With, Nana: ctIllustrert Biografisk Leksikon, 1-11. Kra.

Wollebrek, Alf: ctMindetale over professor R. Collett2 (Oversigt over

Vid. Selsk. meter i 1913). Kra.

Ytter, Falck: ctprofessor Halvor Heyerdahl Rasch) (meddel. fra N. J.

& F. F., 3. Prg.). Kra. 1874.

Bilag I.

Entomologiske warnlinger innkommet ti1 zoologisk museum

i tiden 1813--1907.

1817. cc1000 Doubletter af Provst Deinbolls Insektsamling, hvilke han

har skjznket Universitetet.,

1820.

1833.


Entomologien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 67

En Samling Coleoptera: 136 arter i 246 eksemplarer fra gartner

N. G. Moe.

En Samling div. i n s e k t e r fra Newfoundland, indsamlet av

cand. theol. Stuwitz.

Pastor Jens Fredrik Bergs samling av norske og utenlandske

insekter.

Stipendiemateriale av insekter fra cand. med. Siebke.


68 Leif Reinhardt Natvig

1875. Kapt. N. G. Gunnersen: Scorpiones, Myriopoda, Araneae, Insects

fra Guyana og Martinique.

1876. Pastor Rosaas, Madagascar: Coleoptera, Orthoptera, Lepidoptern,

Neuroptera, Hymenoptera, Araneae, Scorpiones, Myriapoda,

alle fra Madagaskar.

Mr. Bruff, India: Myriopodae, Scorpiones.

1877. Sogneprest Sandberg: ;

Mr. Lie, Eauclaire: ctNord-amerikanske insekter,

isax sommerfugler.,

1877. Mr. Bruff, India: Scorpiones, Araneae, Insecta.

1878. Handelsmann 0. Thomassen, Hamburg: i n s e k t e r fra Fitschi

@erne; Kapt. Landmark:


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 69

1890. Cand. min. Knutsen:

1891. Stud. med. Bidenkap: Noen Diptera (hvoraf 2 nye for den

indenlandske Saml.) fra Jarlsberg og Christiania.

Chr. Bodom: En Samling Rhopaloce~a fra Ind'ien.

Pastor Michelsen: Insec~a, scorpiones, araneae fra Ny Hebri-

derne.

1891/92. Generalkonsul Bock, Kristiania:


70 Leif Reinhardt Natvig

1902/03.


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 71

Cand. med. Siebke:


Leif Reinhardt Natvig

Bilag III.

Det Rathkeske Legat.

Professor Rathkes legat ti1 naturhistoriske studiereiser i fedrelandet,

sserlig med forbedringer i dets n~ringsveier for uye, ble stiftet

ved testament av 1841. Legatet fikk furst sine statutter ved Kgl. resolusjon

av 25. juli 1862, og utdeltes ferrste gang i 1863 med en samlet

sum av 2 400 kroner.

Conservator Cand. med. Siebke: Ti1 foretagelse af

entomologiske Undersergelser i en Del af Christi-

ania Stift 100 Spd.

Conservator Cand. med. Siebke: For at anstille ento-

mologiske Undersergelser i en Del af Christiania Stift 100 Spd.

Stud. real. Schneider: For i entomologisk Henseende

at underserge en Del af Sogn 100 Spd.

Stud. real. Bchneider: Ti1 en entomologisk Reise i det

sydlige Norge 50 Spd.

Cand. philos. Scheyen: For under nogle Ugers Reise i

det sydlige Norge at studere de for Skoven skadelige

Insecter 240 kr.

Cand. philos. Bcheye?~: For at anstille entomologiske

Undersegelser i flere Trakter af Norge 500 kr,

Cand. W. M. Scheyen: For under en Reise i vore ark-

tiske Egne at fortsaette Underssgelserne af disses

Insectfauna 800 kr.

Kand. W. M. Scheyen: Ti1 en ca. 3 Maaneders entomo-

logisk Reise ti1 Vestlandet 500 kr.

Cand. philos. Schnyen: Ti1 en entomologisk Reise ti1

det nordlige Norge 750 kr.

Conservator Sparre Schneider: For i indevaerende Som-

mer at anstille forskjellige zoologiske Undersergelser

i Tromser Amt 300 kr.

Konservator W. M. Bcheyen: For at anstille entomo-

logiske Undersergelser paa forskjellige Kanter af det

sendenfjeldske Norge 200 kt-.

Konservator W. M. Schnyen: For at foretage entomo-

logiske Undersugelser i det sundenfjeldske Norge 250 kr.

Konservator W. M. Scheyen: For at anstille entomo-

logiske Undersergelser paa forskjellige Steder i det

sendenfjeldske Norge 400 kr.

Konservator W. Bf. Scheyen: Ti1 fortsatte entomo-

logiske Undersugelser paa forskjellige Steder i det

sydlige Norge 250 kr.

Konservator W. M. Scheyen: For at anstille entomo-

logiske Undersugelser vesentlig over de for kultur-

planterne skadelige insekter i det s0ndenfjeldske

Norge 200 kr.

Cand. philos. H. Kicer: For at foretage entomologiske

reiser ti1 indsamling af aarevingede insekter samt

alle slags galldannelser i det sydlige Norge, isaer

omkring Riserr 100 kr.

Konservator W. M. Scheyen: Ti1 fortsatte entomo-

logiske undersergelser i det serndenfjeldske Norge 250 kr.

Konservator Sparre-Schneider: Ti1 malakologiske og

entomologiske undersergelser i Sydvaranger 350 kr.


Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Unive~sitet 73

Konservator T. Helliesen: Ti1 entomologiske under-

segelser i Ryfylke 200 kr.

Cand. philos. H. Kicer: Ti1 fortsatte underscagelser over

forekomsten af phytophage hymenoptera og galle-

dannelse i det sydlige Norge 50 kr.

Skolebestyrer A. C. Ullnmnn: For under reiser i Brats-

berg amt at afslutte sine underscagelser over denne

egns coleopterf auna 200 kr.

Konservator Sparre-Schneider: For at foretage zoo-

logiske (vaesentlig entomologiske) underscagelser i

Tromsca amt 180 kr.

Cand. real. kst. konservator Sig. Thor: For i det cen-

trale Norge og egnene om Trondhjemsfjorden at an-

stille underscagelser af acarina, saerlig hydrachnider

i sstmmenheng med dem staaende andre dyr 250 kr.

Konservator Sig. Thor: Ti1 fortsaettelse af hans under-

scagelser over hydrachniderne i det vestlige og nord-

lige Norge samt ti1 begyndelse af indsamling af

parasitiske copepoder 300 kr.

Konservator Sig. Thor: Fortsat studium af hydrach-

nider og dermed beslaegtede dyr tilfjelds og paa

Vestlandet 300 kr.

Cand. philos. E. Strand: Fortsatte undersagelser og

indsamling af araneider i de cavre prestegjeld i Hal-

lingdal 80 kr

Konservator Spar,.e-Schnei,der: Ti1 studium af ark-

tiske entomologi m. v. i Kristiania, Stockholm even-

tuelt Helsingfors 500 kr.

Konservator Sig. Thor: Underwgelser af acnrina, saer-

lig i Nordland og Finnmarken 350 kr.

Cand. philos. E. Stratad: Arachnologiske underscagelser

i Nordland 250 kr.

Konservator Siy. Thol-: Ti1 underscagelser af acorina i

det sydlige Norge 450 kr.

Cand. philos. E. Strand: Ti1 arachnologiske under=-

gelser i det scanden- og vestenfjeldske Norge 320 kr.

Konservator Big. Thor: Ti1 studium av acarinu paa

Norges nordvestkyst og i enkelte fjeldegne 200 kr.

Konservator Say. Thor: Ti1 zoologiske underscagelser

og indsamlinger i enkelte fjeldegne og paa vest-

kysten fra Sondmare og nordover 200 kr.

Kst. konservator E. Strand: Ti1 faunistiske underscagel-

ser i Nordland og nordre Trondhjems amter 300 kr.

Thor Scheyen, student: Entomologiske underscagelser

i Land og Valdres 100 kr.

Stud. real. T. H. Schcayen: Ti1 entomologiske under-

sagelser i de sydligste Smaalensbygder 100 kr.


Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius

Schm. (Col. Liod.).

Von Andr. Strand, Oslo.

Zur Unterscheidung der einzelnen Arten dieser Gattung sind

bisher, mit wenigen .4usnahmen, nur aussere Merkmale ver-

wendet worden. Da diese Merkmale, das gilt auch den Zahn der

Hinterschenkel des 8, oft recht variabel sind, ist es mit grossen

Schwierilgkeiten verbunden Klarheit uber einzelne der Arten zu

gewinnea.

Nach meinen Untersuchungen zu urteilen scheint indessen

das mknliche Geschlechtsorgan eine aichere Trennung zu ermog-

lichen. Als Resultat dieser Untersuchungen sind drei fur die

nordischen Lander, davon zwei auch fiir die Wissenschaft, neue

Arten festgestellt worden, wahrend eine vierte Art wahrschein-

licherweise mit der wenig bekannten septentrionalis Thoms. zu-

sammenf allt.

Tabelle der nordischen Hydnobius-Arten.

1. Seitenrand der Fliigeldecken deutlich bewimpert .................. 2

- Seitenrand der Fliigeldecken unbewimpert ........................... 3

2. Grosser (2.6-~-4 mm), Halsschild und Fliigeldecken grob punktiert,

Punkte in Zwischenreihen ebenso oder etwas weniger stark

als in Hauptreihen. 8: Hinterschienen stark gebogen, Innenrand

der Hinterschenkel gekerbt, vor der Spitze mit einem

Zahn (Fig. 1) Perrisi Fairm.

- Kleiner (2.3-3.5 mm), Korper gedrungener und gewolbter,

Halsschild und Fliigeldecken weniger grob punktiert, Zwischenreihen

etwas feiner als Hauptreihen, diese meist deutlich

vertieft, Punktreihen oft unregelmassig, Zwischenreihen bisweilen

verworren. 8: Hinterschienen stark gebogen, Hinterschenkel

breiter, Innenrand schwach gekerbt, gerundet oder

in der vorderen Halfte sehr schwach stumpfwinkelig erweitert.

Penis kiirzer gebaut, Spitz stumpfer, Parameren kiirzer (Fig. 2)

hyperborew n. sp.

3. Fliigeldecken zwischen den Punktreihen deutlich quergestrichelt 4

- Fliigeldecken zwischen den Punktreihen nicht oder nur undeutlich

und meist nur an den S.eiten quergestrichelt ............... 5

4. Fiihlerkeule schmaler, hell, Punktreihen feiner, Korper sehr

klein (1.2-1.9 mm) strigosus Schm.

- Fiihlerkeule breiter, dunkel, Punktreihen grober, Korper grijsser

(1.9--2.8 mm) (Fig. 3) spinipes Gyll.

5. ~uhlerkeule iiberaus stark, Glied 9 und 10 viermal so breit als

Glied 2, Endglied wenig mehr als halb so breit als Glied 9

und 10. Korper gelbbraun, Fiihlerkeule dunkel, Kopf, Halsschild

und Fliigeldecken ziemlich fein punktiert, grosste Breite

des Halsschilds etwa in der Mitte, Zwischenreihen der Fliigeldecken

fast so stark als Hauptreihen, beide mehr oder weniger


Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius Schm. 75

7 8

Genitalorgan und linker Hinterschenkel des 8 von:

1. Hydnobiws Perrisi Fairm. 5. Hydnobius septentrionalis

2.

3.

4.

- hyperboreus n. sp.

- spinipes Gyll.

- tibialis J. Sahlb.

6.

7.

8.

Thorns.

- punctatus Sturm.

- claviger n. sp.

- multistriatus Gyll.


Andr. Strand

unregelmiissig. 6: Hinterschienen innen sehr schwach gebogen,

Hinterschenkel rnit einem massig grossen, ziemlich spitzen,

jedoch etwas variablen, Zahn, Penis vor der Spitze rnit stark

gerundeten Seiten, Spitz stumpf. Long. 2.7-3.2 mm. (Fig. 7)

claviger n. sp.

- Fuhlerkeule weniger stark, Endglied verhaltni'ssmassig grosser 6

6. Korper sehr kurz und breit, ziemlich stark geuTolbt, Seiten der

Fliigeldecken starker gerundet. Korper rotbraun, Kopf, Halsschild

und Fuhlerkeule schwarzbraun bis schwarz, Halsschild

vorne starker als nach hinten verengt, grosste Breite hinter

der Mtte, Halsschild fein, Fliigeldecken starker, punktiert,

Hinterecken stumpfwinkelig, Zwischenreihen der Fliigeldecken

etwas feiner als die Hauptreihen, beide mehr oder weniger

unregelmassig, Querstrichelung, besonders an den Seiten, oft

angedeutet. 6: Hinterschienen fast gerade, Hinterschenkel

innen vor der Spitze rnit einem grossen Zahn. Im Bau des

Geschlechtsorgans steht diese Art spinipes recht nahe, der

Penis ist jedoch grosser und mehr langgestreckt, die Pararneren

verhaltnismassig kurzer und gegen die Spitze schwach verengt,

wahrend sie bei spinipes schwach verbreitert sind. Long. 2-3

mm. (Fig. 4) tibialis J. Sahlb.

- Korper schlanker, Seiten der Flugeldecken weniger stark gerundet 7

7. Kopf, besonders beim 6, grosser, Halsschild weniger quer, fast

so breit als die Fliigeldecken, grosste Breite in, beim 9 ein

wenig hinter, der Ivfitte, vorwarts weniger stark verengt rnit

stumpfwinkeligen Hinterecken, Punktreihen der Flugeldecken

etwas feiner, Hinterschienen beim 6 innen doppelbuchtig,

starker an der Wurzel, schwacher an der Spitze (Fig. 8)

multistriatu,~ Gyll.

- Kopf normal, Halsschild starker quer, Seiten nach vorne mehr

verengt, grosste Breite hinter der Mtte ..................... . .. 8

8. Korper rotbraun, oft schwarzbraun bis schwarz, Penis breiter

rnit scharferer Spitze, Parameren kurzer (Fig. 6) punctati~s Sturm

- Korper gelbbraun bis rotbraun, Penis etwas schmaler, weniger

stark zugespitzt, Parameren sehr lang, innen sehr schwach

chitinisiert (Fig. 5) septentrionalis Thorns.

H. spinipes Gyll. Die bei uns gewohnlichste Art. die aZs

punctatus Sturrn angeeehen worden ist, halte ich in Ubereinstimmung

miit u. a. Thomson, J. Sahlberg und Grill fur spinipes.

In seinen Bestilwnungstabellen der Liodini (1908) hat der

Speziali~~t der Gruppe, dr. Ant. Fleischer, spinipes als synonym

rnit punctatus erklart, und diese Auffassung scheint jetzt allgemeine

Aufnahrne gedunden zu haben. Fur England hat jedoch

Donisthorpe so spat als 1931 (Ent. Month. Mag., 67, S. 166)

spinipes als gute Art aufgefuhrt..

Ich bin mit Thomson (0l;uscula Entomologica, VI, S. 547)

einig, dass spinipes nicht rnit Stums punctatus identisch sein

kann. Auch die deutliche Querstrichelung, die sich bei spinipes

iiber die ganze Oberseite der Flugeldecken erstreckt, wird bei

Sturm fiir seine Art nicht envahnt. Untersuchungen des mannlichen

Geschlechtsorgans hat bestatigt, dass spinipes von der


Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius Schm. 77

Art die wahrscheinlicherweise als punctatus angesehen werden

muss, spezifisch verschieden ist.

H. tibialis J. Sahlb. Aus verschiedenen Lokalitaten in ~ ord-

Norwegen liagt eine Art vor, die mit keinen der bisher bekannten

nordischen Arten zu~sarnmenfallt. Sie ist an sandigen Orten

erbeutet worden, und einmal fand ich sie in Anzahl mit H. spinipes

und Liodes picea zusammen zwischen den Wurzeln eines Salix-

Strauches an dem sandigen Flnssufer bei Rundhaug in Mglselv.

Die Tiere stimmen gut mit der in Ofvers. af Finska Vet.-Soc.

Forh., 45, No. 10, 1902-1903, S. 9-10 nach Exemplamn aus

Nord-Sibirien beschriebenen H. tibialis J. Sahlb. iiberein. Sparre

Schneider hat (Oversigt over de i Norges arktiske region hidtil

fundne Coleoptera - Tromser Mus. Arsb., 12, 1889, S. 83) die

Art schon als in Malselv gefunden veroffentlicht, nach einem

Exemplar das von J. Sahlberg bestimmt worden war. Munster

(Bidrag ti1 Norges Coleopterfauna - Nyt Mag. f. Naturv., 49,

1911, S. 292) hat das Tier als H. punctatus und spater (Tillaeg

og Bemaerkninger ti1 Norges Koleopterfauna I11 - Norsk ent.

tidsskr., 3, S. 272), nachdem er es untersucht hatte, als Liodes

dubia erklart.

Durch liebenswiirdiges Entgegenkommen der zoologischsn

Museen des Universitats in Hel~singfors und in Abo habe ich

zwei als Typen bezeichnete Exemplare von tibialis, die Kantaika,

J. Sahlb. und Ytyk-haja, Lena med., B. Poppius bezettelt sind

hide Pr, untersuchen konnen. Die Tiese stimmen gut mit den

nord-norwegischen iiberein, so dass ich, obgleich es mir nicht

gelungen ist 88 aus Sibirien zur Untersuchung zu erhalten, kein

Bedenken habe, unsere nord-norwegischen Tiere fur tibialis zu

erklaren. Die Erweiterung der Vorderschienen, worauf Fleischer

in seinen Bestimmungstabellen besonders Gewicht gelegt hat,

scheint etwas variabel zu sein.

H. septentrionalis Thoms. Diese Art wurde von Thomson in

Opuscula Entomologica, 6, S. 546, nach Exemplar (en ?) aus Lapp-

land beschrieben. Die Art sol1 sich durch stumpfzahnige Erweiter-

ung im hinteren Drittel der Mittelschenkel des 8 auszeichnen.

In dem nordischen ICiiferkatalog ist die Art ausser von Laup-

land auch als fraglich von zwei siidlicheren Kreisen in Schweden

aufgefiihrt worden. Nach Reitter (vgl. Ganglbauer K. M. E., 111,

S, 206) sol1 sie ferner in Osterreich und nach West (Zoology of

the Faroes, Coleoptera, S. 48) in den Faroern gefunden worden.

Durch Untersuchung des mannlichen Genitalorgans einiger

Exemplare aus Nord-Norwegen, die nach ausseren Merkmalen

kaum von hell gefarbten punctatus sicher zu trennen sind, envies

es sich, dass das Organ verschieden gebaut kt, vgl. Fig. 5 und 6,

und dss Tier wohl als eigene Art angesehen werden muss.


78 Andr. Strand

Die stumipfzahnige Erweiterung der Mittelschenkel beim 8

habe ich sowohl bei dieser kt als bei punctatus und tibialis

beabachtet. Besonders bei kraftigen Exemplaren ist diese Erweiterung

recht auffallend, bei anderen fehlt sie indessen ganz.

Da dieses Merkmal zur Kennzeichnung der Art Thomsons

versagt, ist es wohl nicht als ganz sicher anzusehen ob die Art

die ich als septentrionalis bezeichnet habe, wirklich mit der Art

Thomsons zusammenfallt. Da septentrionalis aus Lappland beschrieben

wurde, wo punctatus, so wie ich diese Art auffasse,

mir bekannt nicht gefunden worcien ist, halte ich es Piir wahrscheinlich

dass meine Auffassung richtig ist.

Die Tiere aus Gsterreich und den Fartiern sind hochstwahr-

~chein~lich Exemplare von punctatus mit stumpfzahniger Erweiterung

der Mittelschenkel. Ein Exemplar dieses Art mit selhr auffallender

Erweiterung, das ich von Victor Hansen erhalten habe,

liegt rnir aus Fano in Danemark, von F. Larsen gesamelt, vor.

Das mir vorliegende Materiale stamunt aus folgenden Lokali-

taten :

H. Perrisi Fairm. ? AK 14: Oslo (Esmark. Ein Exemplar ohne

Lokalitatszettel, das wahrscheinlich in Oslo gefunden ist) FO 23: Strand

(Munster, A. Strand) Kirkenes (Munster) Grense-Jakobselv (Munster).

Ferner aus Danemark: Fano (F. Larsen).

H. hyperboreus A. Strand. On 33: VBgB (Munster, 9) Serem

(Munster, $9) Fi 11: Icarasjok (M'unster) Fn 12: Lakselv (Munster).

H. tibialis J. Sahlb. TRi 26: SkjBvikrar (Soot-Ryen) 27: MBlselv

(Lysholm, Munster) MBlsnes (Hanssen) Moen (Hanssen, Sparre Schneider,

A. Strand) Rundhaug (Hanssen, Jensen, A. Strand) Nordnlo

(Sparre Schneider) 28: Framnes (A. Strand) Bjerkeng (Sparre Schneider)

Solvang (Hanssen, A. Strand) Fn 12: Lakselv (Munster).

Ferner aus Nord-Sibirien: Kantaika (J. Sahlb.) Ytyk-haja, Lena

med. (B. Poppius).

H. spinipes Gyll. HE: Hedmark (Esmark) On 28: Bergset seter

(Munster) 37: Fokstua (Munster, A. Strand) Hjerkinn (Siebke)

B0 14: Lyngdal (Munster) SFi 34 : Turtagre (Sparre Schneider) STi 34:

Roros (M'unster) TRY 14: Tromsaal (Sparre Schneider) 15: Tromser

(Sparre Schneider) TRi 27: Wlsnes (A. Strand) Rundhaug (A. Strand)

Nordrno (Sparre Schneider) 28: Bjerkeng (Sparre Schneider) 34: Nordreisa

(Munster) Fv 5: Hammerfest (Munster) 8: HonningsvBg (A.

Strand) Fi 9: Bossekop (Munster) Jotkajavrre (Munster) 11: Karasiok

(Munster) Fn 12: Kolvik (Munster. S~arre Schneiderl Lakselv

(~unster) F0' 23: Neiden (Munster) PasGikdal (~essel) Jarfjord

( . Svarre - Schneider) Grense-Jakobselv (Munster. Wessell .

Ferner aus ii'innland: Karidojo . (J. .Sahib.), ~ahren( ?), Brno

(Fleischer) Alpes Uaritimes: le Mounier (Ste. Claire-Deville).

H. septentrionalis Thoms. On 37: Dovre (?Esrnark) TRi 26:

Hammarvatn (Soot-Ryen) 28: Bjerkeng (Sparre Schneider) Fi 9:

Bossekop (A. Strand) 11: Karasjok (Munster) Fn 12: Lakselv

(Munster) F0 23: Bugeynes (Wessel).

H. punctatus Sturm. Dbemark: Fan0 (F. Larsen) Dbemark:

Esbjerg (F. Larsen) Mahren (Fleischer) Bilovice (Novak).


Ktifer im Nest einer Sumpfohreule 79

H. claz7iger A. Strand. AK 11: Brsnnaya (A. Strand) 13: Bygdsy

(Fischer, Munster) 0s 3: Gran (Munster) AAy 8: Nes Jernverk (Aall).

H. multistriatus Gyll. Erzgebirge: Hammergrund (Skalitzky)

Bohmerwald: Friedberg (Skalitzky) MLihren: Brno (Fleischer) Tirol:

Pragser Tal (Skalitzky) .

H. strigosus Schm. AK 11: Brsnnsya (A. Strand) Asker (Mun-

ster) 13: Bygdsy (Munster) On 33: VBg& (Munster) Ssrem (Munster).

Ferner aus Schweden: Omberg (Palm).

Kafer im Nest einer Sumpfohreule

(Asio f lammeus Pontopp.) .

Von Andr. Strand, Oslo.

In der NLhe von Valasjo in den Dovre-Gebirgen in etwa 950 m

Hohe stiess ich am 3. Juli 1941 auf das Nest einer Sumpfohreule,

das auf der Erde zwischen Wacholder in offenem Birkenwalde mit

vereinzelten Fohren lag und 5 halberwachsene Jungen enthielt.

Am Rande des Nestes war Mist reichlich vorhanden.

Moos, Uberreste von Pflanzen und die oberste Erdschicht

im Neste, und, so weit sie gediingt waren, auch am Rande des

Nestes, wurden gesiebt, zuriickgelegt und wahrend der zwei fol-

genden Tagen wieder in derselben Weise untersucht.

Folgende Kafer wurden erbeutet:

Cercyon impressus Sturm .................. 1 Ex.

- melanoceplzalus L. ............... 1 >>

Catops coracinus Kelln. ..................... 14 >>

- alpinus Gyll. ......................... 2 >>

Acrotrichis rugulosa Rossk. ............... 14 >>

- silvatica Rossk. ............... 9 >>

Olnalium septentrionis Thorns. ............ 1 >>

- strigicolle Wank. ................ 13 >>

Oxytelus Iaqueatus Marsh. ............... 3 >>

Philonthus marginatus Strum ............ 1 )>

- izigriventris Thoms. 1 >>

..........

Quedius picipennis Payk. .................. 2 >>

Mycetroporus nigran,~ Makl. ............... 1 >>

Tachinus proximus Kr. ..................... 2 >>

- pallipes Grav. 1 >>

.....................

Atheta corvina Thoms. ..................... 2 x

-. depressicollis Fauv. ............... 22 >>

- mortuorum Thoms. ................. 1 >>

.- subtilis Scriba ....................... 3 >>

- spatuloides G. Benick ............ 2 >>


Bidrag ti1 kunnskapen om Sterrha pallidczta

Schiff. (Lep. Geom.)

AII Olav Kvalheim, Oslo.

PA en innsamlingstur i Vestfold tok jeg den 28. mai 1943

noen eksemplarer S. pdEduta (VE 7.) ved Holmestrand. En 9 ble

isolert i en glasstube, og ved hjemkomsten ti1 Oslo den 2. juni

hadde den lagt en vakker kjede lysegronne egg som i frittstbende

forgreninger strakte seg utover fra en felles basis i korken.

Det foreligger fi tilgjengelige beskrivelser over eggene hos

S. paLlidata, og de sternmer ikke helt overens. Fr. Berge1): ccDas

Ei ziemlich gross, rund, etwas eingedriickt, glatt griin.)) L. B.

Proutz) :


82 Olav Kvalheim

Larvens lengde som nyklekket .................. 3 mm.

Larvens tykkelse midt p5 abdomen ............ 0.1320 mm.

Larvens hodebredde ................................. 0.2475 mm.

Hullets sterrste tverrm5l i egget ............... 0.2475 mm.

Dessverre ble bare noen fa hull malt. Det synes som om hullet

svarer ti1 hodets bredde.

De nyutklekte larver beveget seg livlig omkring i glasstuben,

og anbrakt pa et hvitt papir var de p5 f5 minutter spredt til

alle kanter. Fargen var merrkebrun rned et hvitaktig skjar, og

dorsalt gikk 3 sorte striper fra hode ti1 bakkropp, avbrutt av 5

kraftige belter svarende ti1 de 5 ferrste abdominalsegmentledd.

De nvrige, siste segmenter p5 abdomen var helt hvite. Kroppen

var ellers utstyrt rned spredte, kerlleformete h5r.

Larven synes etter litteraturen 5 dermrne naermest b vaere

polyfag. I oversikten over Sterrha-artene nevner Nordstrom4)

om naeringsplantene: ((- de synas foredraga mer el. mindre

vissna och torra, t. o. m. multnade blad och vaxtdelar av orter

och buskar samt kunna uppfodas rned vissen eallat.)) A. Klerckers)

nevner bare: c


Bidrag tQ kunnskapen om Sterrha panidata Schiff. 83

De siste, hvite ledd pi abdomen hadde forandret farge og var

nl like brune som de 0vrige ledd.

Den 29. juni var lamenes lengde ca. 10 mm. Fargen ble

mer grllig, og tverrstripene syntes ikke mer sl utpreget. I

stedet viste det seg et par m~rke, bueformede streker ved hvert

segmentledd, stumpvinklet formet mot dorsallinjene. Alle larver

holdt seg fra na av pa de friske plantepartier rned fullt utvokste,

ikke nyutsprungne blad. Enkelte larver viste nl en stor appetitt.

En bladtagg 2 ganger sl stor som hodet pL larven ble fortaert p5

5 minutter. Taggen ble bitt av nederst, og rned kjevepalpene om

den l~se taggen gnog larven seg innover i biten. Ti1 slutt ble

stykket s5 lite at det var fare for at det skulde falle ned. Da

tok larven tak om biten rned 1. brystbenpar, og rned hode't

mellom bena gnog den videre ti1 alt var fortart. Det ser altsi

ut ti1 at blde kjevepalper og brystben kan tas i bruk under

beitingen. Etter dette kraftige mlltidet fant larven en ekskresjonsklump

mellom bladene. Den ble ogsl tatt opp rned 1. benpar

og fortaert! Deretter grov larven seg videre inn i en tykkere

ryllikstilk. Etter et lengere mlltid syntes larven B ha fltt nok,

rettet seg loddrett opp og pusset kjeveapparatet omhyggelig ved

hjelp av 1. benpar. Senere tok den samtlige 3 brystbenpar ti1

hjelp under den videre pussingen. Deretter falt larven ti1 ro i

svakt buet stilling rned hodet boyet mot benparene. Etter 15

minutters hvile boyde larven plutselig hodet bakover, tok rned

munnen og 1. benpar en stor, fuktig ekskresjonsklump fra tarmipningen,

l0ftet den opp fra bladene og slapp den (ufrivillig?).

Deretter ble mlltidet fortsatt!

Den 25. juli hadde larvene fltt den tydelig flattrykte form

som bl. a. Nordstrom" angir som karakteristisk for Sterrhaartenes

larver:


84 Olav Kvalheim

Observasjonene opphnrte den 19. august. Ved en feileks-

pedisjon ble larvene nedpakket og sendt med jernbanen ti1 Oslo

etter ferien. Utleveringen av gods som i normale kr tar noen

timer, tok denne gangen 6 dager. Ved framkomsten var samtlige

larver dade og mugne!

Summary.

From the 28th. of Mai to the 19th. of August the author has

observed the development of Sterrhu palUduta Schiff from egg

to full-grown larva, and gives here some details not yet published:

The eggs having an ovale shape (not cylindrical) were

deposited in freestanding rows from a joint base. As a rule the

colour turned darker (from green to black) as the time for the

arrival of the infant larva approached, and the eggs often were

hatched within 24 hours.

The larva may be described as having a 3 mm. long,

cylindrical body, dark brown of colour, apart from the last four

abdominal segments which were white. After S 4 weeks the

colour turned dark brown all over. The cylindrical form of the

body does not remain stable. Having a new moult at the age of

6-7 weeks the larva gets a flattened shape with des,tinct collateral

lines as all other full-grown larvae of the genus Sterrha.

In this case milfoil (Achilles millefolium) was chosen as

foodplant. The young larvae seemed to prefer halfrot parts of

the plant, later on they consumed fresh leaves. During the

grazing the larvae make use of the maxillas and thorax legs to

feed the jaws with loose bits of leaves. To remove the excrement

lumps from the rectum, they also make use of these remedies.

Excrements found on the leaves are consumed. The thorax legs

are occasionally employed as a cleaner of the jawparts. The full-

grown larva has a length of 16 mm.

In danger the larva stretches its body and keeps its head

upright for a long time. The 19th. of August the observations

were interrupted as the larvae were killed during a transportation.

I) Fr. Berge: Schmetterlingsbuch (Stuttgart 1910).

2, L. B. Prout: Geometridae in Seitz: Gross-Schmetterlinge der Erde.

IV. Band (1915).

3, Spuler: Abriss der Geschichte der Schmetterlingskunde. S. XXIV

in: Die Schmetterlinge Europas. Band 1 (1908).

Nordstrom & ~ ahleen: ~venska Fjarilar (1941).

5, A. Klscker: Danmarks Fauna. Sornmerfugler 111 (1915).

V. Strsm: Danmarks stsrre Sommerfugle 1891).

7, Otto Habich: Lepidopterologische Beitrage. Stett. Ent. Zeitung.

S. 159. 53. Jahrg. (Stettin 1892).

R. Nordhagen: Norsk flora (1940).

e, V. Calmbach: Praktische Anleitung zur Prtiparation, Fang und

Zucht der Microlepidopteren (A. Kernen, Stuttgart 1923).


Litt om Monima gracilis F. (Lep. Noct.)

i Norge.

Av M. Opheim, Oslo.

Monima gracilis F. var olpprinnelig bare kjent fra Sarpsborg,

hvor den ble tatt av Baxca i irene 1920-22 i 6 ekspl. (1).

Arten er imiidlertid blitt forvekslet med stabilis View. og populi

Stron. I Universitetets norske hovedsamling oppdaget jeg en

noenlunde frisk 8 tatt pa Voss 1. mai 1905 av G r 0 n 1 i e n. Den

var bLitt ifeilaktig bestemt ti1 populi Strerm. Muten fantes der

en noe aderyet 8 fra Moss tatt av Bar ca i mai 1913, men

bestemt ti1 stabilis View. (2). Denne siste art mA slayfes for

Bsffolds vcdkommende.

Etter ccSvenska Fjarilar, er det lett d shille 8 av gracilis

fra 88 av de to andre pb antennene, som hos den farstnevnte er

sagtannet, men er langt kamtannet hos de siste. Deasuten er

bakvingene hvite hos gracilis, szrlig ved roten og har en rad

med wrke punkter pa ribbene.

Et nytt finnested for denne art er R i i (AAy), hvor den er

tatt i ett rpldbrunt ekspl. (ab. rufescens Cockll.) av Tho r-

stensen.

I Sverige er den sjelden og bare funnet i 4 sydlige og 2

rmidtre landskaper (3).

M. stabilis er alminnelig utbredt p i Vestlandet, men er meget

sjelden pb O~tlandet, hvw den bare ex funnet ved Spro og Sand-

vika ( B a r c a) i Akershus. Den er ny for AAy (Rimr, T h or-

s t ens e n, Knaben). Ellers er den p% Sarlandet tatt ved Kristian-

sand (VAy ) . H a a n s h us (4) anferrer den ogsb for Rogaland. Jeg

har dog ikke &t noen angivelse i Litteratwen fra dette fyke.

I HOy er den tatt ved Bergen eg i HOi ex den kjent fra Voss,

Granvin og Ullensvang. Dessuten er den tatt i Lserdal (SFi) og

Orstavik (MRy) .

M. populi har en lignende utbredelse som stabilis, men er

ikke si alminnelig. I Ostfold er den funnet ved Sarpsborg, i AK

ved Spro og Noxdetrandshegda (B a r c a). P% Sarlandet er den

bare funnet ved Nes Jemverk og Risrar (T h o r s t e n s e n) (AAy).

P?i Vestlandet er den notert fra Bergen (HOy), Voss (HOi) og

Bmtadk (MRy).

Ytre Aust-Agder er det eneste o dde i landet hvor samtlige

8 norske arter av slekten Monima Hb. er funnet.


86 drsberetning 6. mai 1942-10. mai 1943

1. B a r c a, E m i 1 : Seltene norwegische Schmetterlinge. Ent. Tidskr.

Arg. 42. H. 1. Stockholm 1922.

2. Bar c a, E.: 0stfolds (Smaalenenes) lepidopterfauna 11. Norsk

Ent. Tidsskr. B. 1. H. 5. p. 221. Kristiania 1923.

3. N o r d s t r o m, F. och W a h 1 g r e n, E.: Svenska Fjarilar. Stock-

holm 1941.

4. H a a n s h u s, K. : Fortegnelse over Norges Lepidoptera. Norsk

Ent. Tidsskr. B. 111. H. 3. Oslo 1933.

Arsberetning 6. mai 1942-10. mai 1943.

Medlemstall.

I beretningsgret har foreningen f%tt folgende nye medlemmer:

tannlege Einar Aasum, Biri; lmer Johs. Dahl, Holm, Bindal, Helge-

land; lzrer Erling Fredriksfryd, Halden; herr Arne Granholm, Skien;

stud. real. Per Hafslund, Drammen; lzrer John Eug. Johansen, Aker;

lektor Eugen Lysdahl, Askim; agronom Arne Naas, Drangedal.

Foreningen har n% 64 medlemmer, derav norske: 40 personlige

og 5 institusjoner, og utenlandske: 18 personlige og 1 institutt.

Biblioteket.

PO grunn av forholdene har foreningen ikke fbtt nye bytte-

forbindelser og det er fremdeles adskillige innskrenkninger i de

tidligere etablerte bytteforbindelser.

Meter.

I beretningsbret er avholdt 4 moter. P% grunn av den innskren-

kede fyring p% zoologisk museum i vinterhalv%ret har det ikke vaert

mulig B holde moter her i den koldeste tid, men ved privat itnote-

komrnenhet har foreningens medlemmer kunnet samles i andre lokaler.

Mete p& Lakkegatem skole onsdug 27. januar 1943.

Formannen, N a t v i g, takket laerer Kvalheim som hadde ut-

virket at vi fikk lhe dette lokale. Da det ikke har vzrt valg p% styre

siden 1939, foreslo forrnannen at man gikk ti1 valg p% styre og tjeneste-

menn, og forsamlingen erklzrte seg enig. Han meddelte ogs% at de

to forste Arganger av Norsk Entomologisk Tidsskrift m%tte betraktes

som utsolgt, da de fb gjenvaerende eksemplarer mB reserveres arkivet.

Fullmektig A. S t r and meddelte at han nb har utarbeidet

lokalitetsfortegnelsen for coleopternes vedkommende. De som har

interesse av b komplettere denne liste kunde f% et gjennornslag.

Cand. real. H o 1 g e r s e n gav en oversikt over cikadene i Norge.

Tidligere har Siebke, Esmark, Schoyen og Warloe samlet materiale

av denne gruppe, og de to siste Br hadde han selv arbeidet med

cikadene. Det var hans hensikt B mke % fb en oversikt over artenes

geografiske utbredelse i landet og likeledes hvilke vertsplanter de for-

skjellige arter lever p%. Cikadenes systematikk er meget vanskelig

og for enkelte gruppers vedkommende er bare hannene bestembare pB

grunnlag av genitalorganene. Det var da heller ikke annet % vente

enn at der i zoologisk museums samling var en del feilbestemmelser.

I Norge er hittil funnet ca. 150 arter, men ytterligere en 3&40 arter


Arsberetning 6. mai 1942-10. mai 1943 87

som er funnet i vbre naboland antagelig ogs% vil kunne finnes her i

landet. Foredragsholderen demonstrerte forskjellige arter, deriblant

Typhlocyba bergmunni som bare er funnet et sted i landet, men da

opptrmte i uhyre mengder.

Ti1 stede var 11 medlemmer, deriblandt konservator Tarnbs-Lyche

fra Bergen.

Mate mundag 15. mars hos dosent dr. P. 0kland p& Blindern.

Forrnannen rettet en takk ti1 dr. 0kland og frue sorn hadde

innbudt foreningens medlemmer som sine gjester.

Ingenier M. 0 p h e i m demonstrerte en del sjeldne norske Lepi-

doptera. To yngre entomologer fra Rhr, elever av Thorstensen,

hadde sendt ham 2 sivfly lPhragmitophila typhae og Archanura algae)

som er nye for landet. Ved gjennomgbelse av Thorstensens samling

hadde Opheim ytterligere funnet 2 nye arter: Pelosia muscerda og

Rhyacia umbrosa, samt 20 arter som hittil var ukjent fra Aust-Agder.

Han viste likeledes fram Phytometra macrogamma, tatt i Trendelag,

og ny for landet, samt Parnussius mnemosyne fra Sunndalen. Arten

er tidligere tatt i Tafjord, men i Sverige finnes den langs Dstersjeen

og i Jamtland. Larven lever pb Lerkespore.

Lmer K v a 1 h e i m omtalte en melanistisk Vamessa io som han

hadde tatt i Vestfold. Det hadde ikke lykkes % finne beskrivelse av

denne type, som ble demonstrert. Dosent 0 k l and nevnte at en

slik melanisme bl. a. kan oppstb som felge av at puppen ble utsatt

for vanndrypp.

Cand. real. Holgersen og laerer Kvalheim gjorde rede

for planen om starte et nytt populiert naturhistorisk tidsskrift,

vesentlig beregnet pb amatorer og skoleungdom. Formblet skulde

bl. a. vaere b fa en publikasjon av mer praktisk art, som etterhvert

behandlet de omrmer innen botanikk, zoologi, biologi, ekologi osv.

som den arbeidende amater kunde ha praktisk nytte av - og som

kunde gi interessert skoleungdom de avgjerende impulser for b rykke

inn i rekkene blant amaterene. Ikke minst viktig vilde denne oppgave

viere nbr det gjaldt b komme i kontakt med folk i uutforskede, avsides-

liggende strek av landet. PB den amen side kunde fagfolk ha nytte

av dette praktiske innsamlingsarbeide og det stadig B jour-ferte

rapportappai-at som kunde ordnes.

Det utspant seg en livlig diskusjon om saken, og alle var enige

om at tiltaket burde frernrnes. Etter forslag av N a t vi g ble

Holgersen og Kvalheim anmodet om % arbeide videre med

saken, konferere med interesserte og foreta niermere undersekelser

vedrerende det tekniske arrangement. (Autoreferat: Kvalheim.)

Etter forslag av forrnannen ble det sendt en skriftlig hilsen,

underskrevet av samtlige tilstedevaerende, ti1 Entomologisk Forening

Kebenhavn i anledning dens 75-brs jubileum.

Ti1 stede var 12 medlemmer.

Mote p& zoologisk museum mandag 12. april.

Statsentomolog T. H. Sc h 0 yen demonstrerte en del av de

viktigste skadeinsekter pb trevirke i husene med karakteristiske

preparater av deres forskjellige bt. Foredragsholderen streifet inn p%

flere interessante trekk fra de enkelte arters biologi og de prinsipper

sorn den praktiske bekjempelse er basert pb.

P% grunn av den senkning av kvaliteten som har foregatt i de

senere Br bade av trematerialene og det hbndsverksmessige snekker-

arbeid er skaden eket betydelig sierlig av de akutte skadeinsekter


88 drsberetning 6. mai 1942-10. mai 1943

sorn lever i trevirket en begrenset forholdsvis kortere tid etter at

treet er felt og virket opparbeidet. Som eksempler pA slike ble nevnt

den myke borebille (Ernobius mollis), blabokken (Callidium

violaceum) og t r e v e p s e n e (Siricidae). Som representanter

for de mere teknisk edeleggende kroniske skadeinsekter som lever i

trevirket generasjon etter generasjon s% lenge det er noe igjen % gnage

i ble nevnt h us b o k k e n (Hylotrupes bajalus), bore b i 11 en e (Anobium

striatum og pertinax), p a r k e t t b i 1 1 e n (Lychnus linearis)

og s t o k k m a u r e n (Camponotus herculeanus). Ti1 slutt ble omtalt

en eiendommelig masseopptreden av b o 1 v e r k b i 1 1 en (Nacerdes

melanura) i en stor forretningsg%rd i Oslo (autoreferat).

I tilslutning ti1 foredraget var det ordskifte hvori deltok

Natvig, Strand og 0kland.

Deretter demonstrerte assistent 0ystein H& ved hjelp av

kart korleis ein kan fylgja utbreiinga av g u 1 r o t s u gar en (Trioxa

apicalis). Ferst fr% Da.nmark gjennom Sverike ti1 Noreg. Fire omrmer

p% kartet var skravera p% ulik m%te, svarande ti1 dei 4 periodane

det var praktisk & dele utbreiinga i. I f e r s t e p e r i o d en (1896-

1910) breidde gulrotsugaren seg ti1 godt sorn heile Da.nmark. I and re

p e r i o d en (1911-1927) fr% dei sentrale delar av Gijtaland framam

dei store innsjeane ti1 Stockholm og grensa av Noreg. I t red j e

p e r i o d e n (192S1940) breider skadedyret seg fr% Ausffold og

Vestfold nordover dalane ti1 Dovre og vestover ti1 Langfjella, samstundes

som det nAr grensa ti1 Norrknd i Sverike. Med det synes

ei naturleg grensa % Vera n%dd her i landet; men alt i 1941 hadde

gulrotsugaren n%dd over Dovre ti1 F'rosta. Dette hoppet lagar innleiinga

ti1 f jerde periode og det er em% ikkje grunn ti1 % tru

at han har n%dd nordgrensa si, sjel om det er ting som tyder p% at

han ikkje skal n% fullt s% vidt som gulrotdyrkinga.

Ti1 slutt kom hem Hus%s inn p% sparsm%let om forbod mot

sending av bunta gulrot for % hindre vidare utbreiing. Dette meinte

han det ikkje kunne Vera nokon serleg grunn ti1 sidan det ser ut

sorn om spreiing av larven med gulrotblada ikkje har spela nokon

sterre rolle ti1 dessa, og spreyteforsake desisutan har synt at frukttrekarbolineum

er billeg og effektivt middel i kampen mot krusesjuken

(autoreferat).

I ordskifte etter foredraget deltok H o 1 g e r s en, N a t v i g

og Strand.

Natvig framla prevetrykk av de nye arbeidskarter rned Strands

inndeling. Etter anbud fra Breggers Boktrykkeri vil prisen bli ca.

20 ere pr. kart. - Ti1 stede var 8 medlemmer.

drsmete plt xoologisk museum mandag 10. mi.

Formannen holdt minnetale over foreningens avdede medlem

Ove Meidell.

Regnskap og arsberetning ble opplest og godkjent. Formannen

takket sekretaeren, G. Kvif t e, sorn bestemt hadde frabedt seg gjen-

valg, for det gode arbeid han har ydet. Likes% takket han H o 1 g e r-

s en for hans aktive stette under arbeidet rned foreningens anliggen-

der. Valg pA styre og tjenestemenn fikk felgende uffall: formann:

konservator L. R. N a t v i g, Oslo; nestformann: fullmektig A.

S t rand, Oslo; 1. varamann: cand. real. H o 1 g e r s en, Sandnes:

2. varamann: amanuensis N. Kn ab en, Bergen; sekretaar: laerer 0.

K v a 1 h e i m, Oslo; redakter: statsentomolog T. H. S c h 0 ye n; medl.

av redaksjonskomiteen: dosent dr. F. 0 k 1 a n d, Blindern; revisor:

ingenier M. 0 p h e i m, Oslo.


Fonnannen opplyste at Geografisk Opdling forlangte 10 are pr.

stk. i avgift for de nye karter foreningen akter trykke for medlemmene.

Denne uventede avgift bevirker en stor prisforhayelse pB

kartene. For B redusere prisen mest mulig ble det besluttet % fordele

klisjeomkostningene pa 2 trykningsperioder, hvowed prisen kan settes

ti1 25 ore pr. kart.

Cand. real. Astrid Lo k en holdt foredrag om: ctHumlenes

opptreden p% aconitu~n-marker i Dyer i Gudbrandsdalen~. Ved % velge

undersokelsesfelter i ulike terreng i barskogregionen (ca. 250 m o. h.)

og bjarkeregionen (800-1 000 m o. h.) fikk en et gcxlt inntrykk av

variasjonen i humlenes opptreden i aconit.t~m-markene. Det viste seg

at de ctnormale besokere, dominerte pB planten i barskogregionen

(B.cmobrinus og hortorum, som er de arter sorn har lengst snabel),

mens de ccillegale besokere~ (B.mastrucatus, spesielt) dominerte i

bjerkemgionen. Mange av de illegale besakere sarnlet ofte pollen p%

aconitum, saerlig ti1 de tider og p% de steder hvor det var f% andre

trekkplanter i nerheten. B.consobrinus, som i litteraturen er omtalt

som en subalpin art, ble her sjelden obsewert i denne region, mens

den alts% var meget tallrik i den boreale region. I bjorkeregionen var

det sP fP normale bestavere (en del B.hortorum og balteatus) at en

mA ha grunn ti1 % tvile pP om aconitum er sP strengt protandrisk

som litteraturen hevder. (Autoreferat.)

I ordskiftet etter foredraget deltok: H o 1 g e r s e n, H u s % s,

Natvig, Schoyen og 0kland. - Ti1 stede var 11 medlemmer.

L. R. N.

Bokanmeldelser.

West, August : Fortegnelse over Damnarks Biiler. - Entom.

hfkidelelser XXI, Kobenhavn 194G41.

Med den nordiske coleopter-katalog (Helsingfow 1939) har vi

fatt en ii jour-fort liste over de nordiske biller. Oppgavene i katalogen

er imidlertid s% knappe at det ma anses serdeles onskelig f% utfar-

ligere opplysninger for de enkelte land.

For Danmarks vedkommende foreligger n% med West's oven-

nevnte arbeid en slik oversikt. Arbeidet, som er pa 664 sider, omfatter

3 319 danske arter. Det inneholder for hver art litteraturhenvisninger

ti1 systematiske arbeider, og for alle arter som ikke er alminnelig

utbredt, er det gitt noyaktige lokalitetsoppgaver.

Det som fram for alt gjar West's arbeid saerdeles velkomment

er de omfattende opplysninger om dyrenes levevis. Her har de danske

coleopterologer M d fremragende resultater, som West med sitt

lange, trofaste og serdeles dyktige arbeid har en betydelig andel i.

For norske coleopterologer er det ganske saerlig disse opplysninger

som vil vaere ti1 stor nytte.

H a n s e n, V i c t o r : Biller. XI. Sandspringere og Labebiller (Cicin-

delidae og Carabidae). Lawerne ved Sv. G. Larsson. -

Danmarks Fauna, Bd. 47, Kobenhavn 1941.

I den vel kjente sene Danmarks Fauna er i alt komrnet 11 bind

om biller. Bind 1 om lapebiller kom i 1908 og ble skrevet av Bertram

G. Rye, men dette bind er na erstattet rned det ovennevnte bind 11.


Bind 2 om praktbiller og smeller; er skrevet av K. Henriksen og

bind 3 om trebukker av A. C. Jensen-Haarup, mens sarntlige senere

bind er skrevet av Victor Hansen. Larvedelen, sorn ti1 og rned bind 9

er skrevet av K. Henriksen, er for de to siste bind utarbeidet av

Sv. G. Lar9son.

Dette billearbeid sorn n% sterkt begynner % n m e seg avslutningen,

er satt opp og gjennomfert p% en menstergyldig mate. Szerlig

er dct et kjempearbeid sorn Victor Hansen har uffert, og sorn har

skaffet ham en enesthende pisjon blant de nordiske coleopterologer.

Arbeidet inneholder foruten bestemmelsestabell en forholdsvis

utferlig beskrivelse av hver enkelt art. Et stort antall originale tegninger

av representanter for de forskjellige slekter, utfert rned sjelden

dyktighet og ofte forbleffende likhet, og videre detaljtegninger, shledes

szerlig i de senere arbeider penistegninger, gir den bate hjelp under

arbeidet rned bestemelsene. Ogs& om dyrenes levevis gis utferlige

opplysninger ti1 stette bade ved bestemmelsen og ved letingen etter

vedkommende arter. Et kapitel for seg er endelig larvedelen, som

reprmenterer noe enestaende i en hhndbok av dette slag.

Vi har jo hos oss en rekke arter sorn ikke kan tenkes ?L finnes

i Danmark, og som derfor heller ikke er tatt rned i serien. Selv oln

den saledes er utilstrekkelig for norske brukere, gir den sb verdifulle

opplysninger for den langt overveiende del av v%r fauna, at den ikke

ber mangle hos noen sorn interesserer seg for disse dyr.

L i n d r o t h, C a r 1 H.: Sandjagare och jordlopare. Fam. Carabidae.

- Svensk insektfauna, 9, Skalbaggar. Coleoptera, Stock-

holm 1942.

Like etter Victor Hansens arbeid over Carabidae i Dansk Fauna

har vi rned ovemevnte arbeid av Lindroth fhtt et tilsvarende i Svensk

insekffauna.

I denne sene er tidligere kommet Phytophaga av Aurivillius,

Rhynchophora av Aurivillius (Scolytidae av Spessivtseff) og Hetero-

mera av Lindroth. Et tidligere bind av sistnevnte gruppe av @strand

er g%tt ut.

De ferste bind er begrenset vesentlig ti1 bestemmelsestabeller,

en kort opplysning om utbredelsen i Sverige og en del figurer, men

heldigvis er den opprinnelige plan, szerlig ved Lindroths arbeider, blitt

endret slik at en ved siden av tabellene far en ganske utferlig be-

skrivehe av de enkelte arter, verdifulle opplysninger om levevis, kort-

fattet oversikt over utbredelsen i Norden og et rikt billedmateriale.

Lindroth har spesialisert seg p% Carabidene og har ved om-

fattende arbeid skaffet seg et kjennskap ti1 de nordiske arter av

denne gruppe sorn ingen annen. Arbeidet sorn bzerer tydelig preg av

dette, omfatter ikke bare de svenske arter, men ogs% arter tatt i

nabolandene og s% er en da i den lykkelige stilling % ha for seg en

prektig h%ndbok over ogs% de typisk nordlige dyr sorn en ellers

m%tte p% vandring i litteraturen for B komme ti1 klarhet over. Meget

arbeid og mange ergrelser skal n% bli spart.

De gode tabeller og beskrivelser stettes utmerket av en mengde

bilder, deriblant ogs& penistegninger. Jo mer en arbeider rned billene,

jo mer blir en klar over den store rolle genitalorganene spiller i

systematikken. Det synes B matte vlere en meget takknemlig oppgave

for tegnekyndige kolleger % f% i stand tegninger av organene rned

sikte p% alle nordiske arter, f. eks. i likhet rned dem Wiisthoff har


publisert for en del rovbilleslekter, b!. a. Stenus, Lathrobium,

Philonthus og Quedius. Det er ikke vanskelig forutsi at et slikt

arbeid vil fore rned seg atskillige overra+kelser.

A. 8.

Lars s on, S v. G.: Myrer. - Danmarks Fauna Bd. 49. Utgitt av

Dansk Naturhistorisk Forening. - G. E. C. Gads Forlag,

Kebenhavn 1943.

Min farste tanke da jeg s% dette verk, var at jeg kunde ha spart

meg min tabell i dette tidsskrift hefte 4/5 (bind VI). Men ved nzr-

mere ettersyn kom jeg llkevel ti1 et annet resultat.

N%r forfatteren har kunnet skrive en bok p% hele 190 sider om

en s% liten gruppe som formicidene utgjar i Norden, kommer det dels

av at han i en rekke innledende kapitler g%r grundig inn p% deres

morfologi og biologi (med en omfangsrik fortegnelse over myrmekofiler

ti1 slutt), dels av at det ikke er bare de danske arter som behandles.

I bestemmelsestabellene er tatt rned praktisk talt alle fennoskandiske

arter (s% vidt jeg kan se mangler bare Form. yagatoides og glebaria

og Lept. interruptus, dessuten en del varieteter), enten de er funnet

i Danmark eller ikke, og dertil en he1 rekke arter som kanskje kan

finnes her, samt mange mer eller mindre kosmopolitiske arter, hvorav

enkelte er funnet i Danmark.

Falgen er at boka blir noe svaer for en nybegynner, serlig for

en i Norge, hvor mange av de omtalte arter ikke kan finnes. Men

for litt viderekomne myrmekologer i de nordiske land vil den vere

ti1 megen glede og nytte, ikke minst p% grunn av de utferlige be-

skrivelser som supplerer tabellene p% en utmerket inLte. - Antakelig

p% grunn av de systematiske vanskeligheter har forfatteren ikke tatt

rned noen av de ganske mange, navngitte intermedizere former, heller

ikke varieteter, som tross alt ubehag spiller en ganske stor rolle i

myrmekologisk systematikk og litteratur (C. herculeano-ligniperdus,

F. rufopratensis, M. ruginodo-lcevinodis oev.).

Boka, som star godt p% hoyde rned de beste tidligere i serien, er

rikelig forsynt rned illustrasjoner, hvorav de fleste er tegninger hentet

fra Stitz 1939 (Tierwelt Deutschlands).

H. H.

We y e r, F. und Z u m p t, F.: Grundriss der mduinischen Entomolo-

gie. Verlag von Johan Ambrosius Barth, Leipzig 1941.

Denne greie lille hgndbok, som egentlig er beregnet p% entomo-

logisk interesserte medisinere, gir p% 120 sider en utmerket oversikt

over de tracheater som har medisinsk og hygienisk betydning. Stoffet

er delt i 5 hovedavsnitt: I: Bau, Entwicklung und Lebensweise der

Gliederfiissler; 11: Die Gliederfiissler als Krankheitserreger und -iiber-

trager; 111: Die human- und veterinarmedizinisch wichtigen Glieder-

fiissler; IV: Der Kampf gegen die Gliederfiissler und ihre gesundheit-

lichen Schaden; V: Entomologische Technik. For den som onsker %

trenge dypere inn i stoffet er vedfayet en fortegnehe over viktigere

hkndbeker og spesialavdelinger, fortrinsvis tyske. En omfattende

ordliste avslutter det lille hefte, som er forsynt rned 63 gode

illustrasjoner.

Det foreligger mange store hhdbker over medisinsk entomologi,

bkle p5 engelsk, fransk og tysk, og denne lille bok har ti1 hensikt

A gi en ferste orientering i det overveldende stoff. Boken bygger i


det vesentlige p% de internasjonalt anerkjente kurser i medisinsk

parasitologi sorn i Arrekker har vtmrt. avholdt ved Institut fiir Schiffs-

und Tropenkrankheiten i Hamburg, og da den er helt up to date og

i sin knappe form gir en forbausende mengde opplysninger, kan den

trykt anbefales enhver som vil orientere seg i dette likes& viktige sorn

interessante omrkde.

L. R. N.

0 k l a n d, F r i d t h j of : Skadeinsekter pP skog og trevirke. Gren-

dahl & Sens Forlag. Oslo 1943. (121 s., 76 fig., VIII pl.)

Mens vlrt naboland Sverige forlengst har et eget forskningsinstitutt

for skogens skadeinsekter, har vi her i landet ikke hatt noen

sorn har spesialisert seg p% studiet av forstentomologien, og norsk

litteratur p% dette omrfide er derfor temmelig fattig. De eneste

foreliggende samlearbeider er Axel Hagemann: ctVore norske Forstinsekter,

(1891) og HBkon Lie: ctskogens fugler og insekter, (1912),

og dessuten finnes forskjellige meddelelser i statsentomologens Brsberetnineer

ti1 skoedirektaren.

DT.-0klands ;ye bok, som vel nrermest er tenkt som en lrerebok

ved Landbrukshag;skolens sko~bruksavdelin~, har D& en fortjenstfull

m%te samlet de lforeliggende~opplysninger~om norske skog&kter.

Selv om det tydelig frarng%r i hvilken grad vi fremdeles m% bygge

p& svenske undersekelser nAr det gjelder opplysninger om norske

skoginsekter, vil sikkerlig denne bok hilses med glede av alle interesserte,

da den pB en grei og oversiktlig dte legger stoffet ti1 rette.

RMgjerder mot skadeinsekter finner man i teksten under de forskjellige

arter, men det turde vzrt en fordel om den praktiske bekjempelse

hadde viert behandlet i et eget avsnitt.

Boken, som er utgitt med bidrag fra Staten og Det Norske

Skogselskap, er meget smukt utstyrt. Tekstillustrasjonene er vesentlig

hentet fra svenske og tyske publikasjoner, men pA 8 ledsagende

plansjer er de viktigste artene som omtalev i boken avbildet p% 66,

stort sett, sierdeles vellykkede originalfotografier.

L. R. N.

Zoologisk museums insektavdeling retter herved en anmodning

ti1 norske entomologer om % sende inn siertrykk av sine arbeider ti1

avdelingens bibliotek.

Trykt 1. desember 1943.


I Zoologisk museums insektavdeling gjsr I

oppmerksom pb felgende:

I

REGLEMENT

lTaP BRUKEN AV SAMLINGENE OG BZBLIOTEKET

.I I ZOOLOQISK MUSEUM ,

(Qodkjent av Deb akademlake kollegium 2. iebruar 1940).

I

1. Fagfolk som arbeider vitenskapelig vil kunne fA bve ti1 nytta

museets samlinger og bibliotek tfl studiebruk ved & vende seg ti1

muaeets styrer gjennoni vedkommende avdelings konservator, som

eventuelt ogsA anviser arbeidsplass.

2. For den som far tillatelsen, vll samlingene og biblioteket vaere

tilgjengelig i museets arbeidstid (hverdager kl. 9-15, dager fer

a ' ' ;a2. -a

helligdag kl. 9-14]. Utenom denne tid vil det bare unntagelsesvia

vmre adgang (i. eks. for tilreieende) etter saerlig avtale med

konservator.

3. Materialet utleveres ved konservator og aka1 leveres ttlbake ti1

ham br arbeidstiden er slutt. UtlAnt materiale ma behandles

ytterst varmrnt. Det m& ikke fjernes etiketter, pasettes nye eller

endres noe i museets samling uten konservators tillatelse.

4. Er det saerlig snskelig for en forsker 9: lane material6 ti1 studier

rrtenfor museets bygbing, og d eh blir tlllatt, mA skrifUig spesifert

kvittering leveres for hvert 1An. Tillatelsen gis av museets styrer

i samrAd rned konservabr.

6. Ti1 utlandet vil museets materials i regelen bare bli utlant ti1

. museer og institutter, eller pA det silkA~ at en slik lnstltusjon

star som garantist for Ibnet.

8. Lltteratur vil kunne utlAnes (for 4 uker) n&r det kan .skje uten

hindring for museeta eget arbe!d. Ved hjemlan av litteratur skal

det leveres kvittering pA museets 1Anekort. Beker (og slsertrykkl

leveres tilbake ti1 den avdeling de er utlAnt fra. UtlAnt litteratur

ma behandles iorsiktig og dan som lAner er anwarlig for enhver

ekade eller tap av utlint Utteratur. For litberatur som nyttes pa

mueeet, skal det kvitterea p& bibliotekete kar&mger mm aettes pA

bskena (mrtrykk&$ plaes i hyllen.


NOXSK ENTOMOLOGISK TIDSSKRIFT

Bd. Itt. "'(be 1931-55. 0 hefter. 4lO'sidtr) kr. 25,~ ,

IBd W. (Arene 183M. 4t hefter. 180 sider) kr. 1 5 , ~ '

&I. V. (Arene 1837-4Q. 4 ham. 186 sider) kc. IS,-

Bd. VI. .(Areme lMl43. '5 hafter. Z86 sider) kr. S,oo

Da opplaget e& lib, gjefder priaredutejonsn hq innd videm. Eukelte hef'ter &es ikke,

m k k eeb av hlgende qvhandiinger:

H. Holgernen: BtwbmehtabeU. over

aor$ke maw kr. 2,W.

A. Strand : hideling av Norge til bmk vcd -

faunistislra oppgavar kr. !&MI.

fl Eonturkart henholds~ av %r-PJ~qge

x42 ~ m) og Nord-Florge (WxM cm)~ med

(m

den inndehg i fauniutieke oiprHder mom ,ax

utarhtsidet av Ad. S-d edger for kr. Ow - ,

- ,pr. stk. henv vend else ti1

. .

.

1

More magazines by this user
Similar magazines