og Nord-Florge (WxM cm) - Norsk entomologisk forening
og Nord-Florge (WxM cm) - Norsk entomologisk forening
og Nord-Florge (WxM cm) - Norsk entomologisk forening
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
NORSK ENTOMOLOGISE FORENING)<br />
mdmg ti1 kumahpB m s-.l=llldata,<br />
=.(Lsp. &mt4 Av Oh? HvaUMm. ....... 81<br />
' LI# om Yauhu pt3llh, F. [Tap. Noad) 1 Mm$e.<br />
BIND VII - HEFTE 1 <strong>og</strong> 2<br />
Utgift mad statsbidrag <strong>og</strong>:bidrag au Nansenfondet i<br />
OSLO 1943 :: A. W. BRBQEIERS BOKTRYKKERI A/g .<br />
I.<br />
-I<br />
. .. .:. ,'<br />
3 h
NORSK ENTOMOLOGISK<br />
FORENING<br />
vll se sln hovedoppgave 1 h fremma tiq6 ~ ~ @adlum k<br />
1 vllrt land <strong>og</strong> danne et blndehdd daedMrn de htaaesserb.<br />
Seknad om opptagelse 1 forenlap rsadao tll fUHnannen.<br />
Medl~mskontlngsnren er for fddid.ea 'kr. 6.00 pr. ir. Alle medlemma<br />
fllr tldsskdftet graiIa Ukeadt. TU ikke-msdlemmer <strong>og</strong><br />
1 bokhandelrn selges komplette bidd for en prls beregnet etter<br />
kr. 6.00 pr 48 slder. Enkelthebr selges ikke.<br />
ForiaMarne, son aelv er ansvarUg for slne meddelelser, ml<br />
levere bydellge manuskrlpter, helak 1 maalinskmvet stand.<br />
Blyantnotater ml ikke lorekornrne. Tilfeyelaar eller rettelaer<br />
1 korrekturen nom belasCr trykkingskonben i uforholdsmeesig<br />
grad, vll bll debltert forratteren.<br />
ForfattPre aom brukor fremmeds sp* bur la en spr4kmann<br />
gjennomg xnanuskriptet pA forhAnd. Redaksjonen lorbeholder<br />
seg adpnq dl ll la dette ulfcare pP forfatterena bc&oetnlng, nAr<br />
d ~ n flnner det nedvendig. TU veglednlng tor mtleren ehl<br />
brukaa falg~nde tegn: helfete typer med dobbelt rPsk under,<br />
halvfete med eokelt, sperret nled prlkket linje <strong>og</strong> kuraiv med<br />
bslgellnje. Forlatteren Isr 50 slerkrykk mtis <strong>og</strong> bar re# ti1<br />
4 lrjep~ ytlrrligere inotll 100 for egen regnlng.<br />
Det henstilles tll lorlatbrne at de ved anglvdse av den ge<strong>og</strong>raflske<br />
utbredehe av norrke arter benytter den inndeling i<br />
faunlstiske omriider son er uhrbeldet av fullmektlg Andr. Strand<br />
<strong>og</strong> trykt 1 v&tt tidsskritt Bd. VI side 208 o. flg.<br />
NORSK ENTOMOLOGISK FORENIN(--1<br />
STYRE OG TJENESTEMENN<br />
Formann <strong>og</strong> kassersr<br />
ZooI<strong>og</strong>isk Muse~im, Tr. hjemsvn.<br />
Nestformann hllmektig ANDREAS STRAND,<br />
Telegrafstyret, Oslo<br />
Sekreteer . . . Lmrer OLAV KVALHEIM,<br />
Cappelens gate 3, Oslo<br />
Redakter . . . Statsentornol<strong>og</strong> T. H. SCH~YE<br />
Zrsol<strong>og</strong>iak Museum, Oslo ,<br />
Red.-komitk . Stataentomol<strong>og</strong>T. H.~cR~YF,N, dos<br />
L. R. NATVIG.
UTQITT AV<br />
NORSK ENTOMOLOQISK FORENING<br />
MED STATSBIDRAG OG BIDRAG<br />
AV NANSENFONDET<br />
BIND VII<br />
OSLO 1946<br />
--<br />
A. W. B R0GGERS BOKTRYKKERI A/S
Hette 1 <strong>og</strong> 2 kom ut i desember 1943<br />
= 3 = 4 = september 1945<br />
= 5 = = desember 1946
Innhold.<br />
Hemlptera.<br />
Side<br />
HOLGERSEN, HOLOER: <strong>Norsk</strong>e sikader (Hornoptera cicadina) 111. De<br />
norske arter av slekten Thamnotettix ZETT. ................... 107<br />
- Om den del norske fulgorider. (<strong>Norsk</strong>e sikader, Homoptera<br />
cicadina, IV).. ............................................ 149<br />
OSSIANNILSSON, PREY: A Correction to *The Hemiptera of the Tromse<br />
Museum. ................................................ 135<br />
Neuroptera. Mecoptera. Trichoptera.<br />
BREKKE, REIDAR: Norwegian Caddisflies (Trichoptera) ............... 165<br />
TJEDER, Bo: Catal<strong>og</strong>us Neuropterorum et Mecopterorurn Norvegiae 93<br />
Coleoptera.<br />
STRAND, ANDREAS: Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius SCHM.<br />
(Col.Liod) ................................................. 74<br />
- Koleopterol<strong>og</strong>iske bidrag 111 <strong>og</strong> IV. ...................... 122, 176<br />
- Kafer im Nest einer Sumpfohreule (Asio flammeus) ........... 79<br />
- Seven New Species of Coleoptera from Norway ............... 168<br />
- Some Remarks on the Genus Gyrophaena MANNH. and the Description<br />
of a New Species G. Hanseni. (Col. Staph). ............... 173<br />
- Zettersteds funn av norske Coleoptera ........................ 134<br />
Lepidoptera.<br />
KNABEN, NILS: Amphitrota suecica AURIV. (Lep. Noct.) fra Bsverdalen<br />
i Norge .................................................. 185<br />
BVALHEIM, OLAV: Bidrag ti1 kunnskapen om Sterrhapallidata SCHIFF.<br />
(Lep. Geom.) .............................................. 81<br />
OPHEIM, MAGNE: Hvor godt er vhrt land undersekt med hensyn ti1<br />
Macrolepidoptera ? I. Ssr-Norge ............................. 18i<br />
- Litt om Monima gracilis, F. I Norge. (Lep. Noct). ........... 85<br />
- Macrolepidoptera Prom the Mountains of Southern Norway I1 . . 114<br />
- Nye funn <strong>og</strong> finnesteder for Macrolepidoptera ................ 190<br />
Dlptera.<br />
NATVIG, LEIF R.: Notes on Culex alpinus L. and Addes nigripes ZETT. 99<br />
- Differential Characters of the Female Addes nigripes ZETT and<br />
A. nearcticus Dyar. (Dipt. Cul.) ............................. 164
Fo rskjellig.<br />
Side<br />
NATVIG, LEIF R.: Entomol<strong>og</strong>ien ved Det kgl. Frederiks Universitet.<br />
I Tidsrommet 1813-1907 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1<br />
Lover for <strong>Norsk</strong> Entomol<strong>og</strong>isk Forening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203<br />
Arsmeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . .. . . . 86, 139, !93<br />
Bokann~eldelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89, 137, 204<br />
Kart over Norge ti1 bruk ved faunistiske oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148<br />
<strong>Norsk</strong>e insektkasser .............................................. 189<br />
Personalia.<br />
RYOGE. In memoriam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . 136<br />
JOAAN<br />
PER ABRAHAM ROMAN. In memoriam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137<br />
Nybeskrivelser.<br />
Coleopfera. side I Side<br />
Hydnobius hyperboreus<br />
A. Strand, Norge.. . . . . . . . . . . 74<br />
Hydnobius clauiger A Strand,<br />
Norge ..... .............. 74<br />
Clambus borealis A. Strand,<br />
Norge .................... 168<br />
Ptilium nanum A. Strand, Norge 168<br />
Acrotrichus nana A. Strand,<br />
Norge. ................... 168<br />
Oxytelus clauatus A. Strand,<br />
Norge .................... 168<br />
Philonthus astutoides A. Strand,<br />
Norge .............. ..... 168<br />
Oxypoda Hansseni A. Strand,<br />
Norge ..................... 168<br />
Trypodendron piceum A. Strand,<br />
Norge ..................... 168<br />
Gyrophaena Hanseni A. Strand,<br />
Norge ..................... 173<br />
Lepidop fera.<br />
Parnassius apollo, L. ssp. jotun.<br />
ensis, Opheim, Norge . . . . . . . 114
I<br />
Entomol<strong>og</strong>ien<br />
ved Det Kongelige Frederiks Universitet.'<br />
Et bidrag til zlorsk entornol<strong>og</strong>is historie.<br />
I.<br />
Tidsrommet 1813-1907.<br />
Av Leif Reinhardt Natvig, Oslo.<br />
Norge har entomol<strong>og</strong>ien, i motsetning ti1 zool<strong>og</strong>iens cavrige<br />
disipliner, alltid inntatt en forholdsvis kskjeden plass. De<br />
vilkir som ble budt dem som vilde spesialisere seg pi studiet<br />
av insekter eller andre landartropoder har ikke vaert scerlig<br />
fristende, <strong>og</strong> fcarst i forholdsvis nyere tid er det blitt opprettet<br />
egne stillinger for entomol<strong>og</strong>er i vibt land. Dim forhold har<br />
sikkert hindret tilgang pb nye krdter ti1 faget, <strong>og</strong> entom'ol<strong>og</strong>iens<br />
historie i Norge blir, stort wtt, en beretning om enkeltmenns<br />
innaats. Den kontinuitet i faget som har brakt st% store resultater<br />
for entomol<strong>og</strong>ien i vhre naboland, har vi alltid savnet.<br />
Vire fi entoml<strong>og</strong>er hax sittet spredt ut over land&, uten den<br />
oppmntntring <strong>og</strong> stcatte et entomol<strong>og</strong>isk mil je kunde gitt dea<br />
<strong>og</strong> deres arbeid har ikke alltid mtt den forstblse Ira myndighetenes<br />
side som man kunde vent&. I betraktning av disc<br />
forhold kan man ikke annet enn i ibeundre det arbeid som<br />
mange av vlre eldre entomol<strong>og</strong>er har y&t, <strong>og</strong> det er bare h<br />
beklage at flere av de verdifulle gamle samlinger <strong>og</strong> notater<br />
er &tt ti1 grunne, fordi det ikke hax vcert noen ettevfcalger<br />
som kunde vareta <strong>og</strong> fortsette det phbegynte arbeid.<br />
En samlet fremstilling av entomol<strong>og</strong>iens historie i Norge<br />
foreligger ikke, frasett et par generelle oversikter over norske<br />
zool<strong>og</strong>er, hvor <strong>og</strong>d entomol<strong>og</strong>ien vies en kortere omtale. I et<br />
enni utrykt arbeid av professor dr. Hjalmar Broch om zool<strong>og</strong>iens<br />
historie i Norge, som forfatteren elskverdigst har lht<br />
meg, finnes diverse opplysninger cnn flere av v&re entomol<strong>og</strong>er.<br />
Adskillig materiale er spredt i permnalhistoriske <strong>og</strong> andre tidsskrifter,<br />
men det kreves adskillig forarbeid fcar stoffet kan bli<br />
1 - <strong>Norsk</strong> Entornol<strong>og</strong>isit Tidsskr. B. VII. - H. 1-2. 1943.
2 Leif Reinhardt Natvig<br />
samlet pB en tilSredsstillende mlte, & man kan fl en oversikt<br />
over norsk entomol<strong>og</strong>i. Da det av mange lrsaker er onskelig<br />
at vi nb fir publisert hva det er ydet av norske forskere<br />
angbnde landartropoder, har jeg som et forste bidrag mkt l<br />
samle det tilgjengelige rnateriale vedrwende entomol<strong>og</strong>ien ved<br />
Universitetet.<br />
Dessverre er museeits arkiv hverken komplett eller oversiktlig<br />
ordnet, saerlig for den eldre tids vedkommende, men ved en<br />
gjennorngAebe av gamle brevpakker er det lykkes l bringe fram<br />
fra gleaselens dyp adskillige opplysninger om insektsamlingene.<br />
&ge opplysninger har jeg <strong>og</strong>d funnet i ccBudstikken>> for 1817<br />
<strong>og</strong> 1818, ctkpartements-Tidende>> for hene 1830-1841, ccNowke<br />
Universitets- l<strong>og</strong> Skole Annaler, for 1835/36, 1842 <strong>og</strong> 1844, <strong>og</strong><br />
ikke minst i ccDet Kongelige <strong>Norsk</strong>e Frederiks Universitets Aarsberetning))<br />
for brene 1842-1907 saat i Universitetets festskrift<br />
i anledning 100-brsjublieet: ccDet Kongelige Frederiks Universitet<br />
1811--1911>>. For personalia er ssrlig benyttet Halvorsen:<br />
ccNomk Forfatterleksikm>> .<br />
Forskjellige litteratur- <strong>og</strong> personalopplysninger har jeg <strong>og</strong>sA<br />
mottatt fra: professor dr. Knut Dahl, Oslo; ingenior A. T.<br />
Deinboll, Oslo; froken Antonette Bernhoft, Oslo; konservator<br />
Bernhoft-Osa, Stavanger; preparant G. Iverm, konservator J.<br />
Lid, statsentomol<strong>og</strong> T. H. Schoyen <strong>og</strong> fru Sig. Thor, Oslo. Uni-<br />
versitetssekrebr M. Hagen har elskverdigst stillet litteratur ti1<br />
min disposisjon, <strong>og</strong> Universitetsbiblioteket har vaert behjelpelig<br />
med litteraturopplysninger.<br />
Da det som nevnt foreligger sb lite publisert om norskz<br />
entom~ol<strong>og</strong>er, har jeg funnet det onskelig i denne oversikt A ta<br />
med ikke alene opplysninger om Universitetets insektsamlinger<br />
<strong>og</strong> de fast ansatte funksjonaerer, men <strong>og</strong>si alle de entomol<strong>og</strong>er<br />
<strong>og</strong> andre hvis samlinger ag biblioteker er kommet i Universi-<br />
tetets eie eller som pl annen mhte har bidratt ti1 entomol<strong>og</strong>iens<br />
vekst ved Universitetet.<br />
Under mitt mangebrige arbeid med en nyordning av museets<br />
insektmmlinger, har mangelen pl tilstrekkelige applysninger<br />
oftest vaert den hindring scun har vanskeliggjort utnyttelsen av<br />
magasinsamlingene. Ikke sjelden st& hele samlinger bare for-
Entomol<strong>og</strong>ien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 3<br />
synt med numre, me-ns den tilhrarende liste var forsvunnet. Etter<br />
hvert som det er lykkes a identifisere flere av de gamle sam-<br />
linger, har jeg samlet notater, brevskaper <strong>og</strong> forsendelseslister<br />
i et eget arkiv, <strong>og</strong> for sikre dette for framtiden har jeg<br />
funnet det snskelig a publisere denne oversikt. Da dette lille<br />
skrift ferst <strong>og</strong> fremst har adrewe ti1 vkre entomol<strong>og</strong>er, har<br />
jeg sskt 5 fb med mest mulig detaljer angbende samlingene, <strong>og</strong><br />
for personenes vedkommende er det fortninsvis deres entomo-<br />
l<strong>og</strong>iske virke som er behandlet.<br />
Stoffet kan gamke naturlig deles i 2 hovedavsnitt: 1) peri-<br />
oden 1813-1907, hvor Universitetets insektsamlinger ble grunn-<br />
lagt <strong>og</strong> etter hvert utvidet, inntil overflytningen ti1 det nye<br />
zool<strong>og</strong>iske museum p& Tsyen, <strong>og</strong> 2) Hrene etter 1908 da de<br />
mange enkeltsamlinger ble sammenstillet i sbrre hovedsamlinger<br />
<strong>og</strong> en egen insektavdeling med sarskilt bibliotek ble bygget<br />
opp. Insektavdelingen, som den nA kalles, omfatter for evrig<br />
ikke bare insekter, men <strong>og</strong>sa Arachnidae, Onychophora <strong>og</strong><br />
M yriopoda.<br />
Det er meg en kjaer plikt her b bringe en takk ti1 styret for<br />
Universitetets jubileumsfond for lstipendiebidrag samt ti1 alle<br />
dem som ellers pa forskjellig vis har vaert meg behjelpelig med<br />
dette arbeid.<br />
Den eldste tid (1813-1850).<br />
Naturdlmuseet i Moestues gird <strong>og</strong> i Rlarib<strong>og</strong>ixden.<br />
Ved reskript av 2. septembr 1811 ble det av Frederik VI.<br />
bestemt opprettelsen av et fullstendig universitet i <strong>og</strong> for Norge.<br />
En fullstendig redegjsrelse for de begivenheter schm star i for-<br />
bindelee med opprettelsen av et eget norsk. universitet ligger<br />
utenfor ramen av dette arbeid, <strong>og</strong> interesserte henvises ti1<br />
festskriftet : .<br />
Irnidlertid bar det i all korthet nevnes at J oh an Ern st<br />
G u n n e r u s, som etter oppdrag av Strueme fikk vervet b reor-<br />
ganisere Universitetet i Ksbnhavn, i 1771 kunde framlegge<br />
ikke alene en plan for det danske universitets reorganisasjon,<br />
men <strong>og</strong>sa for opprettelsen av et nytt no*. I Niorge ble saken<br />
tatt opp av den ansette naturfomker, sunnmraringen H a n s<br />
St rsm, som siden 1771 var s<strong>og</strong>neprest ti1 Eiker. Han vendte<br />
seg umiddelbart ti1 kronprinsen <strong>og</strong> la ham i et inntrengende<br />
brev saken pa sinne. Baketter skrev han:
4 Leif Reinh.ardt Natvig<br />
dringer ti1 sine landsmsndv, en<br />
bok som angas framkalt ved et<br />
tidligere velvillig skrift for Norges<br />
sak av den danske filosolf<br />
Tyge Rothe. I kongens reskript<br />
skjenkedes ti1 det nye universitet<br />
bl. a. den Colbjernsenske boksamling<br />
med dublettene i det store<br />
kongelige bibliotek i K~benhavn,<br />
forskjellige dubletter av naturalier<br />
<strong>og</strong> den bergseminaret tilherende<br />
minerahamling.<br />
Blant de 6 frarste universitetslsrere<br />
som ble utnevnt 16. januar<br />
1813 var <strong>og</strong>sk Jens Rathke, som<br />
pa den lid virket som professor<br />
i zool<strong>og</strong>i ved universitetet i K0-<br />
Jens Rathke. benhavn <strong>og</strong> som ferst ut pb vbren<br />
ankom ti1 Norge.<br />
J e n s R at h k e var fedt i Kristiania den 14. novernber<br />
1769. Han kom ti1 Universitetet i 1787 <strong>og</strong> studerte forst teol<strong>og</strong>i.<br />
Etter fullendt embetseksamen la han seg spesielt etter naturvitenskap,<br />
ssrlig under p~afessor V. Vahls veiledning. Ha.<br />
un'derkastet seg en av Naturhistorieselskabet avholdt eksamen<br />
<strong>og</strong> ble av dette sendt ti1 Norge i 1795. Blant de avhandlinger som<br />
framkom som resultat av denne reise er <strong>og</strong>d: cEntomol<strong>og</strong>islce<br />
Zagttagelser)> (Naturh. Selsk. Skr. V, 1, p. 191-207) et arbeid<br />
av arachnol<strong>og</strong>isk innhold. I 1798-99 var Rathke i Middelhavet<br />
<strong>og</strong> pl Madeira, .sierlig for b studere fiskeriet. Som resultat av<br />
denne reise kom en avhandling :
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 5<br />
180S10 var Rathke igjen i Norge, denne gang i administrativt<br />
erende, <strong>og</strong> etter hjemkomsten ble han utnevnt ti1 prof. extr. i<br />
zool<strong>og</strong>i ved Universitetet, men allerede etter 2 krs forlap ble han<br />
utnevnt ti1 prorfessor ved det nyopprettede universitet i Kristiania.<br />
I Universitetets farste praelektionskatal<strong>og</strong> for hwtsemestret<br />
1813 h e r man falgende kunngjerelse: xJ. Rathke, professor i<br />
Naturhistorien, agter i naervaerende akademiske Aar at laese over<br />
den geol<strong>og</strong>iske Dee1 af Naturvidedaberne med fortrinligt Hensyn<br />
ti1 Faeblandet, Mandag, Onsdag, Fredag cg hverdag fra<br />
Klokken 10-11. Skulde N<strong>og</strong>en desruden anlske Plante-Physiol<strong>og</strong>ie<br />
<strong>og</strong> enkelte fortrinlige Stykker af Zool<strong>og</strong>ie forklarede, da vil han<br />
med Fornaielse serge at opfylde deres 0&e, naar de vil aftale<br />
den dertil bequemne Tid.))<br />
Angbende Rathkes virke ved vbrt universitet meddeler Bredo<br />
Morgenstierne (Univ. Festskr., s. 7---8) : ccEfter hans ansaettelee<br />
i 1813 som professor i naturhistorie ved IIiristiania universitet<br />
blev der lagt lsterkt beslag paa hans kraefter baade ti1 undervisning<br />
- <strong>og</strong>saa utenfor hans egentlige undervisningspligt - <strong>og</strong><br />
ved Universitetets forvaltning. Det taler godt for hans interesse<br />
for Universitetet <strong>og</strong> hans uegennytte, at da han efter lektor<br />
Flors dm3 i 1820 paany overtok sine allerede tidliigere holdte<br />
botaniske forelaesninger, gjorde han det ti1 betingelse, at lektorgagen<br />
skulde anvendes ti1 forakelse av den botanis,ke haves<br />
bibliotek <strong>og</strong> av naturalmuseet. Denne utstrakte laerervirksomhet<br />
var medvirkende til, at hans videnskabelige produktion ikke blev<br />
saerdeles stor. Det svakket hans videnskabelige anseelse, at han<br />
farst tok sin avsked som 76-aarig mand i 1854 <strong>og</strong> laenge efter<br />
at han hadde ophart helt at magte dt embede <strong>og</strong> fdge med i<br />
sin videnslwb. Lmidlertid var han i sin ungdom <strong>og</strong> manddom<br />
hait skattet av sin samtid, <strong>og</strong> hans zool<strong>og</strong>iske arbeider ansees<br />
for vaerdifulde. Han dade ugift i 1855 <strong>og</strong> blev en av de forste<br />
legatststere blandt Universitetets laerere, idet han testamenterte<br />
hele sin fomue ti1 dannelsen av det stipendiefond for videnskabelge<br />
reiser, som bzerer hans navn, <strong>og</strong> for hvis midler i aarenes<br />
lap saerdeles meget er utrettet ti1 dsse videnskabers freme<br />
i vort land., Det framglr ikke av de foreliggende kilder noe om<br />
hvorvidt Rathke har arbeidet med entomol<strong>og</strong>i siden han kom ti1<br />
Norge, men i hvent fall ble Universitetets insektsamling grunnlagt<br />
i hans tid, <strong>og</strong> det Rathkeske Legat har i brenes lrrrp bidratt<br />
i vesentlig grad ti1 den ento'm~ololgiske forskning i v5rt land. Det<br />
er derfor naturlig at professor Rathke vies en omtale i norsk<br />
entomol<strong>og</strong>is historie.<br />
Litteratur: Broch, Hj. (manuskr.) Goach 11, 2, 540-543, 111, 244;<br />
Gran, H. (Festskr. 1911): 539-541; Henriksen, Kai L. 152-153; Mor-<br />
genstierne (Festskr. 1911) : 7-8.
6 Leif Reinhardt Natvig<br />
Mariboes gbrd.<br />
Den sterrste vanskelighet Universitetet led under i det ferste<br />
semester var den omtrent fullstendige mange1 pb bsker <strong>og</strong> andre<br />
vitenskapelige hjelpemidler, idet biblioteket ennb ikke var sendt<br />
fra Kerbenhavn, <strong>og</strong> de universitetslaerere som kom derfra hadde<br />
heller ikke fbtt med seg sine private bker. En beskjeden begynnelse<br />
ti1 gmnnleggelsen av naturhistoriske samlinger ble<br />
gjort h~stsemestret 1813, dels ved kjep <strong>og</strong> dels ved gaver, men<br />
ferst i Universitetets brsberetning ved utgangen av bret 1817<br />
(ctBudstikkenz 1818) finner vi en fortegnelse over
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det KongeQge Frederiks Universitet 7<br />
1819 kjopte irnidlertid Universitetet<br />
kaptein Mariboes gkrd pk<br />
hjernet av Kongens gate, Prinsens<br />
gate <strong>og</strong> Nedre Slottsgate, <strong>og</strong> antagelig<br />
ble dingene overferrt hit<br />
i 1820. I de naermeste kr synes<br />
naturalsamlingen L ha f5tt adskillig<br />
tilvekst, sii man mAtte mke A<br />
skaffe oket plass ti1 den. Dette<br />
skjedde ved at det i 1831 ble leiet<br />
nye lokaler ti1 de nineral<strong>og</strong>ske<br />
samlinger sL ccde ornithol<strong>og</strong>iske<br />
<strong>og</strong> andre zool<strong>og</strong>iske samlingern fikk<br />
bedre plass i de g d e rom i<br />
universitetsgkrden. De opptok nk<br />
6 v~relser i annen etasje ut mot<br />
Kongens gate.<br />
& en oversikt perioden Halvor Heyerdahl Rasch.<br />
1813-1832 framgfir at natural-<br />
~lliuseet <strong>og</strong>& hadde ervervet enkelte insektsamlinger. Foruten de<br />
tidligere nevnte dubletter fra Deinboll anfores:
8 Leif Reinh,ardt Natvig<br />
Universitetets zool<strong>og</strong>iske samlinger. Han begynner, karakteristisk<br />
nok, sin beretning slik:
Entomol<strong>og</strong>ien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 9<br />
F'ra Paris gikk reisen over Lyon ti1 Genf. ttBegunstiget af<br />
&t berligste Veir gjennemvandrede jeg indtil Slutningen af Sep-<br />
tember Maaned det herlige Schweiz (med n<strong>og</strong>le Lnsecter, som jeg<br />
&r indsamlede, har jeg foreget Universitetets entomol<strong>og</strong>iske<br />
&ding), -.>> I Miinchen, ttdette saakaldte Tysklands Athen,,<br />
ble han 1 mined. ttPaa Hjem~reisen knyttede jeg i Niirnberg For-<br />
bindeke med de baade soun Artister <strong>og</strong> Naturhistorikere fordeel-<br />
Mge bekjendte Sturm'er (Fader <strong>og</strong> 2 Sonner), hvis zool<strong>og</strong>iske<br />
<strong>og</strong> botaniske Samlinger ere af betydelig Vaerd., Over Frankfurt<br />
a/&¶ <strong>og</strong> Leipzig dro han videre ti1 IEalle, hvis museum han <strong>og</strong>d<br />
beskriver. Han nevner spesielt: ((Den entomol<strong>og</strong>iske Samling er<br />
allerede meget betydelig, <strong>og</strong> vil sandsynlig inden n<strong>og</strong>le Aar blive<br />
en af Hovedsamlingerne da Directeuren (Bumeister) isaer er<br />
beskjaeftiget med denne Dyreklase, <strong>og</strong> regnes blandt Nutidens<br />
U t e Forfattere. Under mit Ophold i Paris havde jeg i over<br />
14 Dage nydt denne grundige Naturforskers daglige Omgang.<br />
Berliner-Universitetets zod<strong>og</strong>iske Samlinger horer blandt de<br />
fortrinligste i Europa. 1 entomol<strong>og</strong>isk Henseende indtager det<br />
vistnok u'bestridelig den ferste Rang3 Under mtalen av de<br />
enkelte avdelingel- framhever han ytterligere: ttikke rnindre Roes<br />
tilkomimer Kliige <strong>og</strong> Erichson for den herlige Orden, hvori den<br />
entamol<strong>og</strong>iske Samling befindem.<br />
Den siste by han bessker er Kmbenhavn, ag han skriver her:<br />
((Den kongelige Samling i Kjobenhavn er i vise Henseender, navn-<br />
lig for den arctiske Zool<strong>og</strong>ie af stor Interesse. - - Samlingen<br />
af de hviwellese Dyr er hverken righoldig eller ordnet, hvilket<br />
Savn i Kjobenham d<strong>og</strong> ikke er feleligt Pomedelst de rige Privat-<br />
samlinger i disise Afdelinger., Av in~sektsamlinger nevner han<br />
grosserer Westennans entom~ol<strong>og</strong>iske samling, om hvilken han be-<br />
merker: (ti det Mindste overgaar den i Elegants <strong>og</strong> skjen Opstil-<br />
ling enhver offentlig Samling, som jeg paa min Reise har havt<br />
Anledning ti1 at gjare mig bekjendt med. Den datter <strong>og</strong>saa,<br />
hviliket er saa yderligt sjeldent, den hele Ent~~mol<strong>og</strong>ie i en temmelig<br />
jaevn Fullstendighed)>. Rasch har tydelig nok tilfulle gjennomfert<br />
det arbeidspr~gram han stillet opp for sin reise, <strong>og</strong> han<br />
ferte med seg hjem verdifulle zool<strong>og</strong>iske -linger foruten kolleksjoner<br />
av fr0 ti1 den botaniske hage likesolm han skaffet vbrt<br />
unge museum en rekke forbindeleer for framtiden.<br />
L 1843 ble Rasch stipendiat i zool<strong>og</strong>i, i 1847 lektos <strong>og</strong> i 1852<br />
ble ham utnevnt ti1 professor i zool<strong>og</strong>i. Han betegnes sm en bide<br />
dyktig <strong>og</strong> avholdt laerer. I 1874 tok han avskjed rned pensjon.<br />
Ham har utgitt en rekke arbeider over jakt, fiskeri, esterskultur<br />
<strong>og</strong> andre emner <strong>og</strong> hans arbeid har satt varige sspor bl. a. i vhr<br />
jaktlovgivning <strong>og</strong> fiskerikultur. Hans entmol<strong>og</strong>iske publikasjloner
10 Leif Reinhardt Natvig<br />
er fb: (Christiania Posten 1850.<br />
No. 579), (Morgenbladet, 1853. No. 17).<br />
bsch var medlem av Vid. Selsk. i Kristiania (1857) <strong>og</strong> av<br />
det Kgl. <strong>Norsk</strong> Vid. Selsk. i Trondhjem. Dessuten var han medlem<br />
eller credem av en rekke andre <strong>forening</strong>er, bl. a. medlem<br />
av Societk entomol<strong>og</strong>ique i Paris. I 1863 ble han R. St. 0.0.<br />
Han dode i Kristiania i 1883.<br />
Litteratur: Broch, Hj. (manuskr.) ; Gran, H. H. (Festskr.) :<br />
s. 543-544; Halvorsen IV: s. 512-517; Falck Ytter: s. 5-9.<br />
Naturalmuseets insektsamling fikk i 1833 en verdifull tilvekst.<br />
I brsberetningen for dette &r finner vi angitt:
Entomol<strong>og</strong>ien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 11<br />
Deinboll Adgang ti1 at<br />
se Lunds Insektsamling,<br />
hvoraf Lund <strong>og</strong>saa gav<br />
ham Exemplarer.,, I 1800<br />
ble han student rned Laud.<br />
pmceteris, <strong>og</strong> i 1802 reiste<br />
han ti1 Norge hvor<br />
han ble huslaerer pB Raaen<br />
i Eker. Hans Norgesopphold<br />
ble d<strong>og</strong> ikke av lang<br />
varighet, for allerede i<br />
1804 var han igjen i K0benhavn<br />
hvor han begynte<br />
A studere disin. Imidlertid<br />
besvimte han under<br />
en operasjon hvor han<br />
assisterte prof. Thode, <strong>og</strong><br />
det holdt nesten pi i gi galt med operasjonen. Den<br />
ergerlige professor utbr0t<br />
da: ccGaa han hen <strong>og</strong> bliv<br />
Praest, Far! Han duer<br />
ikke ti1 at vaere Laege.,,<br />
binboll fulgte rbdet <strong>og</strong> Peter V<strong>og</strong>elius Deinboll.<br />
begynte i 1806 i studere<br />
teol<strong>og</strong>i. Sarnme ir ble han huslaerer hos grev Otto Moltke, som<br />
tidligere hadde vaert amtmann i Kriatiansands stift. Under<br />
Kobenhavns bombardement i 1807 brente den gird hvor Moltke<br />
bodde, <strong>og</strong> Deinboll mistet sine samllinger av insekter <strong>og</strong> planter<br />
foruten det maste av sine eiendeler. Pi denne tid mottok Deinboll<br />
tillbud om en huslaererpost i Hohestrand, <strong>og</strong> da reisen over<br />
Sverige var sprret pB grunn av krigen, dro han rned en armert<br />
kutter fra Fladby ti1 Norge. Underveis ble de jaget av et engelsk<br />
linjeskiip, <strong>og</strong> det var .& vidt kutteren fikk reddet seg inn ti1<br />
Kristiansand. I 1811 ble Deinboll beskikket som kirkesanger for<br />
Bragernes menighet <strong>og</strong> laerer ved Borgenskolen. Av noen nedskrevne<br />
ctNaturbetragtninger framgir at han i 1812 dro pB en<br />
ctAlpevandring)) i ovre Telemark sammen med lic. m~ed. C. Smith,<br />
overlaerer Flor <strong>og</strong> oand. jur. Schouw. Da de kom ti1 Fiskumvannet<br />
kunde han ikke holde seg fra B bes0ke ctde uf~orglemmelige Egne<br />
hvor han som Yngling i to lykkelige A'ar t<strong>og</strong> sin Barndoms tabte<br />
Glaeder igjen,). I 1815 tok Dleinbll teol<strong>og</strong>isk embetseksamen <strong>og</strong><br />
allerede Bret etter ble han k~n~stituert. som s<strong>og</strong>neprest ti1 Vads0.<br />
Ved avreisen fra Kristiania etterlot han sin insektsamling som<br />
besto av
12 Leif Reinhardt Natvig<br />
i 4 skap. Sdingen ble tatt i forvaring av prof. Rathke, som<br />
cclod den hensztte i Universitetets Varelser paa Terien indtil den<br />
kunde blive solgt for den fastsatte Prim. A reise med familie<br />
helt ti1 F'innaark var i den tid et temmelig strabasierst foretagende.<br />
Deinboll dro sjcaverts ti1 Bergen i august 1815, men<br />
ferrst 29. jmi neste br kom han ti1 Vadw, hvor han fant prestegirden<br />
i en nesten ubeboelig forfatning, sb han mbtte serke<br />
ccF<strong>og</strong>edkassen~~ om forskudd for b bewrge de nerdvendige reparasjoner<br />
innen vinterens lwmme. I 1819 pbla biskopen ham <strong>og</strong>sh<br />
B overta bestyrelsen av 0stfinnmarkens prosti, s5 cchans Liv blev<br />
et nasten uafbrudt anstrangt Reiseliv tilscas <strong>og</strong> tillands)). Det<br />
distrikt hvor Deinboll fungerte som eneste prest, var (iferlge<br />
Skilling-Magazinet) allerede i 1883 oppdelt i 6 s<strong>og</strong>nekall <strong>og</strong> betjentes<br />
da av 7 prester. Foruten sitt geistlige embete fikk Deinboll<br />
o@ arbeid med skolesak <strong>og</strong> ligninmvesen <strong>og</strong> han dtte<br />
end<strong>og</strong> etter evne yde l~gehjelp til sine s<strong>og</strong>nebarn.<br />
Det er meget forstbelig art han under disse forhold mkte<br />
rekreasjon i sine botanislke <strong>og</strong> entcrmol<strong>og</strong>lske studier, men @yensynlig<br />
har ikke alle kretser sett med blide oyne pb prestens biinteresser.<br />
I et brev Dehboll i 1817 sendte biskop N. B. Kr<strong>og</strong>h,<br />
sier han nemlig: cdnderlig glader det mig, at De ikke har den<br />
iforutfattede Mening om mig, mm jeg ved mage har, at jeg af<br />
utidig Lyst efter at sarnle Blmster <strong>og</strong> fange Insekter er draget<br />
op til disse arktiske Egne. - - Vel kan jeg ikke negte, at<br />
Naturens Studium er mig dyrebart <strong>og</strong> at jeg ikke vil kunne<br />
ganske fonsage Interessen derfor - - men Gud er mit Vidne,<br />
at det var Religionens <strong>og</strong> Skolevasenets Tam - - der gjorde<br />
Udslaget i min Beslutning.,<br />
Deinbodl virket som prest i Finnmark ti1 1824 <strong>og</strong>, iferlge Ove<br />
Dahl (1934) undersralkte han ~erlig traktene ved Vamngerfjorden,<br />
men botaniserte <strong>og</strong>.4 ellers pb forskjellige steder i Vest- <strong>og</strong> 0st-<br />
Finnmark. I 1820 foretok han pB bek~~stning av Det Kgl. <strong>Norsk</strong>e<br />
Videnskabem Selskab en naturvitenskapelig studiereise ti1 dz<br />
davarende norsk-msiske fellesdistrikter. Ove Dahl har (1895)<br />
publisent Deinbolls brever ti1 prof. Hornemann, hvor han skildrer<br />
sine reiser i Fimmirk. Bare i et brev fra Porsanger 8. august<br />
1822 nevner han insekter: ccMin undskyldning ti1 Westerwald,<br />
at jeg denne Gang ikke sender Insecter, da jeg kun var en Time<br />
hjeme, efterat Skibet kom.)) Det er ikke umulig at danske<br />
arkiver kan ha opplysninger om Deinbolls entomol<strong>og</strong>iske funn i<br />
Finnaark, unen for tiden lar det seg ikke gjere b fb dette narmere<br />
undermkt.<br />
I 1824 ble Deinboll utnevnt ti1 s<strong>og</strong>nqrest i biten, i 1832<br />
ti1 Bolse i Romsdalen <strong>og</strong> i 1844 ti1 prost i Romsdals pnosti. Under<br />
sin embetstid i Molde foretok han ofte sommerreiser innen arntet
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 13<br />
<strong>og</strong> samlet planter. I juli-august 1846 dro han dedes pb en<br />
mndreise gje?nom Romsdalen, Lesje, Dovre, Foldal, Opdal <strong>og</strong><br />
en del av <strong>Nord</strong>more. I 1851 reiste han i forskjellige distrikter<br />
i Bergens stift ti1 Kvinsherred prestegbrd <strong>og</strong> herfra ti1 Vikedal.<br />
Aret etter deltok han i et mte i Bergen, ag dro senere ti1 Vike-<br />
dal, derfra ti1 Stavanger, over Jeren ti1 Krirstiansand <strong>og</strong> kysten<br />
nmdt ti1 Kristiania. Videre over Toten ti1 Lillehammer <strong>og</strong> gjen-<br />
nam Gudbrandsdalen tikbake ti1 Molde.<br />
Den insektsamling som Univerdtetet i 1833 kjopte atr Dein-<br />
boll (for 700 Spd.) ml, foruten de 4 skap han deponerte pi Toien<br />
i 1815 <strong>og</strong>sk ha omfattet hans arktiske inwkter. Hagen bemerker<br />
nemlig (1844) :
14 Leif Reinhardt Natvig<br />
Arter i 350 Exemplarer. En Samling fra Gr~kenland, Syrien,<br />
Senegal <strong>og</strong> Sydafrica, 57 Arter i 100 Exemplarer. En Do. 140<br />
Arter, udwgte af Duponts SWnger i Paris. Exemplarernes<br />
Antal er 151 fra Forskjellige Verdensdele. En Samling af Coleoptera<br />
fra <strong>Nord</strong>gr~kenland, tilbyttet af dr. Fleschenitz i Miinchen. En<br />
Samling fra Sturm i Niimberg.)) Allerede i neste Brs beretning<br />
opplyses: ccDen starste Deel af de i 1841 indkj~bte Insecter ere<br />
systemti& ordnede <strong>og</strong> udstillede i Sagen. De, med hvilke<br />
dette ikke er Tilfzldet, have ikke kunnet ~opstilles af Mange1 paa<br />
Plads, da man ikke har funnet det hmsigtsmaessigt at anskaffe<br />
nye Skabe, der maaske ikke vilde passe for det nye Locale, hvori<br />
Samlingen inden et Par Aar vil blive hedyttet.)) Imidlertid synes<br />
allerede tilgangen B bli falelig stor for de disponible arbeidskrdter:<br />
ccuagtet den vedholdende Flid af det ved Samlingen ansatite<br />
Personale, nemlig Conservator cvg Amanuensis Rasch, Przparanten<br />
<strong>og</strong> en fra November Maaned 1842 scrm Assistent antagen<br />
Dreng, wilde disse Ekholdninger d<strong>og</strong> ikke i et meget langt Tidsrum<br />
kunne oparbeides, saameget meer som nye Saralinger fremdeles<br />
ankomme fra de Steder hvormed Conservator Rasch under<br />
sin Reise i Udlandet har bragt vort Musaeum i Forbindelse.<br />
Muszet havde ved Universitetets Stiftelse kun ubetydelige ~ldre<br />
Samlinger at slutte sig til. Alt maatte oparbeides fra Nyt af, idet<br />
denne, ligesaalidt som Universitetets ~vbvnige Samlinger, ncvgensinde<br />
erholdt fra Danmark den Gave af Dmbletter af de offentlige<br />
Samlinger, der hidtil havde vzret fdleds for de forenede<br />
Riger, hvorom der ved Universitetets Oprettelse var givet det<br />
norske Universitet et kongeligt Tilsagn.), Professor Boeck som<br />
var medlem av Universitetets bygningskommisjon ble av Kollegiet<br />
anmodet om H utarbeide et utkast for den zool<strong>og</strong>iske samlings<br />
fordelse, oppstilling, ordning <strong>og</strong> katal<strong>og</strong>isering. I dette utkast<br />
bemerkes bl. a.: ccVed at gjennemgaae de forskjellige Dyreclasser<br />
troer man at burde meddele falgende Bemaerkninger: - - -<br />
Arachnides: De fiaa Arachnider som findes i Samlingen, ere<br />
udenlandske Arter. Af indenlandske find- ingen, hverken af<br />
Familien Aranea eller Acarina. Myriupodu: Med Myriapoderne<br />
forholder det sig paa samme Maade som med foregaaende Classe.<br />
Insecta: Med Insecter er Samlingen bedre forsynet, <strong>og</strong> man har<br />
<strong>og</strong>saa en stor Deel norske Arter. Ektydelige Samlinger, henharende<br />
ti1 denne Classe, bleve i Lrabet af forrige Aar mskaffede<br />
ved Canservator Rasch, deels ved Kjrab deels ved Bytte. I dette<br />
Aar har Hr. Gartnersvend Moe opfyldt det af ham ved Kjabet<br />
af hans Sding i 1838 givne bfte, at supplere denne med de<br />
Arter af Coleoptera, som han senere maatte finde <strong>og</strong> som manglede<br />
i den af ham solgte Samling. - - Catal<strong>og</strong>en over Tilgang <strong>og</strong><br />
Afgang er fuldstaendig, hvorimod en Nummercatal<strong>og</strong> <strong>og</strong> en
Entomol<strong>og</strong>ien wed Det Kongelige Frederiks Universifet 15<br />
systematisk Catal<strong>og</strong> endnu savnes,<br />
d<strong>og</strong> ere de ndvendige Protocoller<br />
bcrtil anskaffede. - -.>><br />
Christian Peter Bianco<br />
Boec k er fradt ph Kongsberg<br />
1798 <strong>og</strong> ble cand. med. 1824. I<br />
kene 182S27 foretok han en<br />
Riee ti1 Damnark, Tyskland <strong>og</strong><br />
Frankrike for i studere veterinlervitanskap<br />
<strong>og</strong> husdyravl. Etter<br />
hjemkonsten ble han 1828 utnevnt<br />
ti1 lektor ved en planlagt veterinerskole,<br />
som imidlertid ikke kom<br />
i stand. I 1837 ble Boeck overdratt<br />
forelesninger i kjemi <strong>og</strong> fysiol<strong>og</strong>i,<br />
komparativ anatomi <strong>og</strong><br />
veterinlenmedisin. Han grunnla <strong>og</strong><br />
bestyrte Universitetets iootomiske Christian Peter Bianco Boeck,<br />
museum <strong>og</strong> den fysiol<strong>og</strong>iske samling,<br />
<strong>og</strong> han var en av stifterne av ((Den Physi<strong>og</strong>raphiiske Forening~.<br />
Boeck betegnes som ,<br />
ga han opplysninger om nowke forhold. Boeck var medlem av<br />
Videnskabsselskabet i Trondhjem; Kgl. Svenl&a Vetenskaps-Akademien;<br />
Kgl. Vetenskaps- och Vitter.-Samhalla i G~teborg: Verein<br />
f. Naturw. z. Hennannstadt; k. k. zoo1.-bot. Gesch. i Wien; det<br />
Kgl. danske V~idenskabernes Selskab, foruten en rekke medisinske<br />
selskaper. Han var R. a. L. (1841), R. N. 0. (1851), R. St. 0.0.<br />
(1862) <strong>og</strong> K. St. 0.0. (1866). Han drade i Kristliania 1877 <strong>og</strong> begravelsen<br />
foregikk fra Universtetets aula.<br />
Litteratur: Broch (manuskr.); Halvorsen I: s. 3-89: Laake<br />
(Festskr.): s. 163; Kobro I: s. 127.<br />
Niels Green Moe er fdt pi Modum 1812. I 1827 ble<br />
han antatt som gartnerllerling ved Trayen botaniske hage, 1835<br />
ansatt som gartnersvenn <strong>og</strong> 1857 konstituert som Universitetets<br />
botaniske gartner. Ved siden av botanilkken interesserte Moe seg<br />
srerlig for entomol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> i dette studium fikk han bide veiledning<br />
<strong>og</strong> stertte av L. Esmark. Med offentlige stipendier har Moe siden
16 Leif Reinhardt Natviy<br />
1839 foretatt tallrike reiser i Norge<br />
for i studere plante- <strong>og</strong> insektlivet.<br />
PB en reise han i 1841 foretok i<br />
Finnmark, sammen med professor<br />
Blytt, fant han bl. a. Colias hecla.<br />
Da han i 1878 feiret 60-ins dagen<br />
for sin ansettek i den botaniske<br />
hage, mottok han etter innstilling<br />
av det akademiske kollegium kong<br />
Oscar 1I.s medalje i gull for fortjenstfull<br />
virksomhet. Moe var<br />
bl. a. medlem av Entomol<strong>og</strong>iska<br />
Foreningen i Stockholm, Sa11skapet<br />
Pro Fauna et Flora Fenniea<br />
i Helsin,gfors <strong>og</strong> Stettiner<br />
entomol<strong>og</strong>ischer Verein. I en<br />
nekrol<strong>og</strong> i Ent. Tidwkr. (1892)<br />
Niels Green Moe. skriver W. M. Schoyen bl. a.: Flere planter samt av hsekter Platynus moei Thoms.<br />
er oppkalt ti1 =re for ham. Sehoyen fortsetter: ~Ogsaa aif Inseeter<br />
har Moe indsamlet en stor Mkngde, navnlig af Coleoptera,<br />
som han szrskilt interesserede sig for, <strong>og</strong> hvoraf han efterlader<br />
sig en aif de rigeste Samlinger her i Landet.,<br />
Blant Mws skrifter er bare ett om insekter: c, hvor han i et par artikler hevdet billenes<br />
uskadelighet.<br />
IEan dade i 1892. Hans insektsamlinger er delvis komrnet ti1<br />
Universitetets zool<strong>og</strong>iske museum.<br />
I museebs arkiv foreligger 2 hindskrevne fortegnelser over<br />
insekter fra Moe. Den ene, hvor bide artenes navn <strong>og</strong> finnested<br />
er an'gitt, omfatter 321 arter Coleoptera, 3 arter Hemiptera <strong>og</strong><br />
diverse Lepidoptera <strong>og</strong> Hymenoptma, i alt 683 eksemrplarer. Den<br />
annen liste er pi 136 artes Coboptera i 246 e-ksemplarer, uten<br />
lokalitetsangivelse, <strong>og</strong> ti1 slutt stir kjepesummen: 6 Spd. 18 Sh.<br />
med Moes kvittering <strong>og</strong> datering 12. mai 1842. Det ser for ovrig<br />
ut ti1 at museet har flere insekter enn die fra Moes sarnlinger.<br />
Litteratur: Halvorsen IV, s. 68-70; Schoyen (1892) : s. 275-79.
Entomol<strong>og</strong>ien wed Dat Kmgelige Frederiks Universitet 17<br />
I Bmberetningen for 1843 finner vi:
1s Leif Reinhardt Natvig<br />
Fra denne reise brakte han hjem<br />
betydelige samlinger, bl. a. av<br />
insekter. Allerede Bret etter besskte<br />
han Stockholm, i 1858 studerte<br />
han i Holland, saerlig i Leyden<br />
museum <strong>og</strong> i 1862 var han<br />
igjen pB et kortere studieopphold<br />
i London. Sin lengste reise foretok<br />
Esmark i 1870-71, da hm,<br />
med offentlig stipendium besskte<br />
Amerika. Etter a ha studert museene<br />
i de store byer i Oststatene,<br />
foretok han en ekskursjon over<br />
store strekninger i Vesten. Derfra<br />
dro han ti1 San Francisco, hvor<br />
han oppholdt seg i 1% Br, reiste<br />
sB over Meksiko <strong>og</strong> Panama til-<br />
Lauritz Martin Esmark. bake ti1 New ~oik. Ogs& fra<br />
denne reitae brakte han hjem store<br />
samlinger, <strong>og</strong> i museets magasiner finnes adskillige amerikanske<br />
insekter rned Esmarks etiketter.<br />
I en reiseberetning fra professor bark, trykt i Universitetets<br />
Brsberetning for 1862 finne'r vi bl. a. en opplysning om en<br />
hittil ukjent norsk insektsamling. Det heter i vedkommende avmitt:<br />
<br />
Esmark ble i 1854 utnevnt ti1 ekstraordinaer lektor i zool<strong>og</strong>i<br />
<strong>og</strong> bestyrer av zool<strong>og</strong>isk museum, i 1863 ble han profeesor i<br />
zool<strong>og</strong>i <strong>og</strong> virket i denne stilling ti1 sin dcad. Han ble i 1882<br />
<strong>og</strong>d utnevnt til bestyrer av den zootdske sannling. Han var<br />
medlem av Vid. Selsk. i Kristiania, av det Kgl. <strong>Norsk</strong>e Vd.Selsk.<br />
i Trondhjem, korr.med1. av The British ass. for the adv. of science<br />
<strong>og</strong> av flere amrikanske institusjoner. R. Fr. Z. L. (1856) R. N. 0.<br />
(1871) <strong>og</strong> i 1880 ble han R. St. 0.0.
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 19<br />
(Ugeskr. f. Medicin <strong>og</strong> Pharmacie. lste Aarg. Christiania 1842);<br />
ridere er det i Forhandl. v. d. skand. Naturforskeres fjerde Made i<br />
(Juietiania 1844 (1847) referert en redegjarelse av Esmark om <strong>og</strong> endelig har han publisert
20 Leif Reinhardt Natvig<br />
i Kjrabenhavn fandt jeg ingen,<br />
heller ikke i Sverige. Der er en<br />
Boutik her i Berlin der har ti1 Ud-<br />
salg Naturalia af alle Slags, men<br />
hvad hsecter angaaer er den daar-<br />
lig sorteret; af mindre Insecter,<br />
hvoraf kun saare faa duer, faar<br />
man 30 for 1 Daler norsk: de<br />
strarre, f. Ex. en Eeghjort, kioster<br />
1 Mk 12 ss., desuagtet klmde d<strong>og</strong><br />
mine Fingre efter adskillige som<br />
f. Ex. Prionus coriarius, Cer. heros<br />
<strong>og</strong> Tr. Eremita.))<br />
Fra Dresden skriver han 27.<br />
juni : ccEEos Hofraad Reichenbach,<br />
der er Entomol<strong>og</strong> <strong>og</strong> Botanicus,<br />
fik jeg en levende Trichius Ere-<br />
Jens Fredrik Berg. mita, der desvaerre har deserteret.))<br />
- - Min Besternmelse var at<br />
gaae tilfods ti1 Badet Toplitz lgjennem det sachsiske Schweitz<br />
(saa kaldet fordi Egnen er meget Bergrig) - -, tillige vilde<br />
jeg paa denne Vei besrage en flink Entomol<strong>og</strong> Cantor Markel<br />
der boer i Stadt Wahlen. - - Med min Randsel paa Ryggen,<br />
hvori hovedsagelig befandt sig min store runde Inseckske, <strong>og</strong><br />
en mindre ditto, med min Blikaeslke under Armen <strong>og</strong> Paraplye i<br />
Haanden, vandrede jeg fra Dresden kl. 634 am Morgenen. - -<br />
Da Mrarket faldt paa skildtes jeg fra denne elskvaerdige Mand<br />
<strong>og</strong> begav mig ti1 en nedenunder liggende Gjzestgivergaard hvor<br />
jeg havde nok at bestille med de Insecter jeg havde faaet af<br />
ham. Af hvilke de strarste vare 2 Eghjorte, 3 Prwnus coriarius<br />
som jeg <strong>og</strong>saa har fundet to af i Dresden, 4 Car. intricatus<br />
etc. - -,. - - Af Trichius Erem. har jeg fanget 4, de sidde<br />
paa Bagetrzeer <strong>og</strong> Egetraeer taet nede ved Roden. Af Eghjorte<br />
har jeg uagtet a1 min Sragen endnu ingen fundet, i Dresden fangede<br />
jeg 8 <strong>og</strong> ? af Prion. coriarius, Albax Stacola har jeg fundet<br />
to af, Carabus intricatus har jeg fundet een af; af Dyt. latiss.<br />
fik jeg i Dresden 5, d<strong>og</strong> ikke gode Exempl. Aif Cantoren, der<br />
er en Udhaltx i de fine Lnsecter, fik jeg flere gode saasom: Lema<br />
merdigera, Cnssida murrem, 1 Car. auronitens, El. collaris, Lept.<br />
IV-maculata 8 9, <strong>og</strong>saa Typhmus 8 0 (disse er neget tidlig fremme<br />
om Vaaren bvorfor jeg ingen har fanget), L. Cervus 8 0, nusicornis<br />
8 complet, Prim. COT. 2 6 1 0 Chrysom. gemina, Lampyris<br />
hemipteri <strong>og</strong> splendidula samt flere smaae Poelaphi. Lad mig se<br />
du ikke skaaner de Karle i Baelckelaget; tag Doubletter i snesevis,<br />
alle du kan finde af <strong>cm</strong>spersa <strong>og</strong> varia. Jeg har indgaaet For-
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederilcs Universitet 21<br />
bindelser i Danmark, Sverige <strong>og</strong> her i Tyskland, der siden vil<br />
Lomme os meget tilgde., Under den senere del av sin reise<br />
Mver han forholdevis lite om sine ent~mol~<strong>og</strong>iske interesser,<br />
men enkelte Iorneryelige bemerkninger medtas her som en paswnde<br />
avslutning pii denne reiseberetning. Fra Rom skriver han<br />
aedes:
22 Leif Reinhardt Natvig<br />
Frequents <strong>og</strong> Benyttelsen av Samlingens Specimina.)) I dilsse ir<br />
begymer stipendiatene l innsende materiale fra sine stipendie-<br />
reiser, men da en oversikt over de entomol<strong>og</strong>iske stipendier vil<br />
bli sanmenstillet senere, vil heretter bare nytilkomne sterrre<br />
imenlandske samlinger bli nevnt samt de betydeligste utenland-<br />
ske forerkelwr.<br />
Den nyere tid (1851-1907).<br />
Uct zool<strong>og</strong>iske mubum p5 Universitetet.<br />
Etter hvert som Universitetet vokste var de gamle bygninger<br />
blitt for smb for sitt formll, <strong>og</strong> det framkom flere forslag ti1<br />
nye universitetsbygninger. Slottets byggmester, brigadeauditor<br />
Linstow, offentliggjorde i 1838 en storslitt plan hvor han bl. a.<br />
foreslo forbindelsen mellom Slottet <strong>og</strong> byen tilveiebrakt ved en<br />
bred hovedgate (den nbvaerende Karl Johans gate) med bebyg-<br />
else pl begge sider. I 1838 fikk stadskonsulent Grosch i opp-<br />
drag H utsrbeide en plm for de nye universitetsbygninger, <strong>og</strong><br />
etter at de endelige planer var godkjent ble grunnstenen nedlagt<br />
2. september 1841. Etter den opprimelige plan skulde den natur-<br />
historiske bygning (domus media) vaere ferdig 1849, men det<br />
var uunngLelig ved et sl vidloftig foretagende at det ble for-<br />
skjellige endringer <strong>og</strong> utsettellser. Overflyttingen av en del sam-<br />
linger var allerede begynt 1851, <strong>og</strong> fra aprjl flyttetid 1852 ble<br />
MariboegPrden stillet ti1 statens di~sporsisjon. Noen bestemt an-<br />
givelse for nbr de zool<strong>og</strong>iske samlinger ble overflyttet har jeg<br />
ikke kunnet hne, men innen den nevnte tid m% det ha funnet<br />
sted. HerpH tyder <strong>og</strong>sA en bemerkning i knsberetningen for 1853,<br />
hvor det heter: ct&t zool<strong>og</strong>iske Museum, der endnu ikke er<br />
ganske tordnet i det nye Locale, vil senere blive inspiceret af -.))<br />
Man har sikkert forberedt dette arbeid gjennom lange tider, <strong>og</strong><br />
Rluschs tidligere siterte ansokning om reisestipendium begrunner<br />
han nettopp med nodvendigheten av l studere utenlandske museer,<br />
nir samlingene skal overflyttes ti1 nye lokaler.<br />
Mens de mem som har v~rt omtalt i det foregkende avsnitt<br />
naermest har hat! betydning for entomol<strong>og</strong>ien ved Universitetet<br />
i egenskap av samlere <strong>og</strong> organisatorer, ble det i 1849 knyttet<br />
en vitenskapelig arbeidende entomol<strong>og</strong> ti1 virt universitet, J. H.<br />
Siebke, som wd sitt livsarbeid skapte det f0rste virkelige grunnlag<br />
for kjennskapen ti1 vHrt lands insektverden.<br />
Johan Heinrich Spalckhawer Siebke ble fodt<br />
pi Toyen 1816. Han studerte ferrst medisin <strong>og</strong> tok embetseksamen<br />
i dette fag 1843, men kom aldri ti1 5 praktisere sam laege.
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 23<br />
UNIVERSITAS REGIA FREDERICIANA.<br />
CHRISTIANIIE.<br />
Plan over Universitetets bygninger.<br />
(Etter et universitetspr<strong>og</strong>ram for 2. semester 1874.)<br />
A: Bibliotheca academica, B: Numophylacium, C: Museum antiquitatum<br />
borealium. D: Museum etnoma~hicum. E: Museum zoolouicum,<br />
F: Museum zootomicum, F: ~ollekio ~nstkrn. physiol<strong>og</strong>ic., lf: toll<br />
lectio instrum. chirurde. F: Collectio instnun. obstetricior. G: Museum<br />
anatomicum, H: ~Geum pharmacol<strong>og</strong>icum, L: ~useum botanicum,<br />
K: Museum rnineralodcum, M: Laboratorium metallurdcum. N: Museum<br />
technol<strong>og</strong>icum, -0: ~ollectio instrument. physicor.: P: kula academica,<br />
Q: Palaestra, R: Habitatio chemiae professores. S: Conclave<br />
societatis -scientiarum christianiensis, T: conclave societatis medicorum,<br />
U: Vestibulum, V: Auditoria.
24 Leif Reinhardt Natvig<br />
Allerede sorn ung hadde han neret<br />
naturhistoriske interesser, <strong>og</strong> han<br />
fortsatte nb sine studier i denne<br />
retning <strong>og</strong> viet seg arlig for<br />
entomol<strong>og</strong>ien. I 1843 foretok han<br />
sin ferste entomol<strong>og</strong>iske ekskursjon<br />
ti1 Dovre, ti1 de egne hvor 10<br />
br tidligere Boheman <strong>og</strong> Esmark<br />
hadde gjort sb mange interessante<br />
funn, <strong>og</strong> i 1853 <strong>og</strong> 1861 fortsatte<br />
han underscakelsene her. Aret 1844<br />
oppholdt han seg et halvt Ax i<br />
Trondheim for B ordne Videnskabsselskabets<br />
samlinger. I 1848<br />
reiste (ban ti1 0sterdalen <strong>og</strong> fortsatte<br />
sine undersakelser her i<br />
1870, bet 1850 foretok han inn-<br />
Johan Heinrich samlinger i Gudbrandsdalea, i 1864<br />
Spalckhawer Siebke i Romsdal, 1865 reiste han i<br />
traktene om Osldjoden <strong>og</strong> i 1869<br />
unders~kte han Ringerikstrakten, Hallingdal <strong>og</strong> Valdres. Foruten<br />
disse stcarre reiser, foretok Siebke flere mindre ekskursjoner ti1<br />
entomol<strong>og</strong>isk mindre kjente trakter i det sydmstlige Norge, <strong>og</strong><br />
fra alle sine reiser brakte han med seg et stort ag rikt insektmateriale.<br />
Dette omfattet ikke alene nye former for Norges fauna,<br />
men <strong>og</strong>sB flere for vitenskapen mkjente arter, son han etter hvert<br />
beskrev. I 1849 bewkte Siebke Lund hvor han studerte insektsamlingen.<br />
I 1850 deltok han i Naturforskermcatet i Kcabenhavn<br />
ag 1863 i motet i Stockholm. Aret 1849 ble han ansatt som konsewator<br />
ved Universitetets xootomiske museum (ikke zool<strong>og</strong>isk<br />
muwum, sorn angitt av Gran i Universitetets festskrift), en stilling<br />
han innehadde ti1 sin dad. Ved dden av var Siebke lzerer i<br />
naturhistorie ved Borgerskolen fra 1848 <strong>og</strong> ved Nissens skole fra<br />
1856, dessuten manuduselrte han mdsinske studerende i zool<strong>og</strong>i<br />
<strong>og</strong> komparativ anatomi. Han karakteriseres som en personlig beskjeden,<br />
men alltid hjelpsom <strong>og</strong> ebskverdig u n , <strong>og</strong> som lerer<br />
var han bbde ansett <strong>og</strong> avholdt. Siebke drade i Kristiania i<br />
1875.<br />
Sparre-Schneider sier i sin nekrol<strong>og</strong> over ham (1876) at<br />
Siabke med sine omfattende naturvitenskaipelige kunmkaper <strong>og</strong><br />
den dype interesse han viste for sitt fag, fortjente en langt mer<br />
framtredende plass enn den forholdsviis beskjedne stilling han<br />
innehadde ved vhrt universitet, men fortsetter han, Siebke skapte<br />
seg et navn som Norges mest framstiiende entomd<strong>og</strong>, et renommk<br />
som aldri vil d0.
Entomol<strong>og</strong>ien vsd Det Kongelige Frederiks Universitet 25<br />
Siebke har, foruten en rekke naturhistoriske (s~rlig zool<strong>og</strong>iske)<br />
lferebker utgitt felgende entomol<strong>og</strong>iske publikasjoner: ctBeretning om<br />
en i Somrneren 1850 foretagen entomol<strong>og</strong>isk Reise i en Del af Gudbmdsdalen))<br />
(Nyt Mag. f. naturv. 1851, s. 255-306);
26 Leif Reinhardt Natvig<br />
Samlingen af 500 Species, 26. Juli 1830: 600 Sp., 27. August<br />
1830: 700 Sp., 1. Januar 1831: 800 Sp., 1. Juni 1831: 900 Sp.,<br />
9. August 1831: 1000 Sp., 1. Januar 1832: 1100 Sp., 8. September<br />
1832 : 1 200 Sp., 1. Januar 1833 : 1 300 Sp., 1. Januar 1837 :<br />
1 400 Species.)><br />
Ti1 tross for de store samlinger som sbledes etter hvert<br />
kom inn ti1 museet, finner vi i Bmberetningen for 1855 falgende<br />
bekjentgjarelse:
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 27<br />
styrere, Professor Esmark, med Kgl. Stipendium i videnskabelig<br />
0iemed ti1 <strong>Nord</strong>-Amerika. Ti1 Indkjrab under Reisen for det zooio-<br />
giske Muwm erholdt Professoren Collegiets Tilladelse ti1 at<br />
anvende 1000 Spd. af Samlingens Annuum et Belsb der senere<br />
med Kirkedepartementets Samtykke forhsiedes med 500 Dollars.<br />
- -<br />
.)) Blant andre gaver dette br bsr fraxnhevea en strarre<br />
insektsamling pb ca. 500 arter fra Brasilia, skjenket av konsul<br />
Akerblom.<br />
Professor Hsmark vendte forst tilbake fra sin Amerikareise<br />
i de frarste dager av juli 1871, <strong>og</strong> antagelig har en av de forste<br />
saker han fikk ti1 behandling vsrt tilsynskomiteens uttalelse, sorn<br />
ifolge samme hrs beretning lyder: ctDe aE Collegiet ti1 det zoolo-<br />
giske Mussums Inspection udnsvnte Professor C. Boeck <strong>og</strong> Voss,<br />
have afgivet folgende Beretning, der blev oversendt Professor<br />
Esmark ti1 Erklsring: ccVi have fundet Musset i bedste Orden,<br />
hvorhos vi formene, at der for dets Vedligeholdelse <strong>og</strong> Samlin-<br />
genes hensigtism~ssige Opstilling er gjort hvad der kunde ud-<br />
rettes med den Hjslp, som har staaet ti1 Raadighed. Det maa<br />
imidlertid ansees paatrsngende, at en stor Msngde Prsparater,<br />
som henligge i Magazin, mlaa blive opstillede, <strong>og</strong> at Dele af<br />
Musset, som endnu ikke ere tagne under Behandling, maa blive<br />
systematisk ordnede. Mussets Conchylie- <strong>og</strong> Insectsamlinger ere<br />
endnu ikke ordnede <strong>og</strong> systematisk opstillede, en stor Del af disse<br />
Samlinger Specimina ere endnu ikke bestemte. Vi antage, at<br />
Gjenstandene lettest <strong>og</strong> hurtigst kunde bestemmes, om de for-<br />
skjellige Dele af disse Samlinger efterhaanden bleve sammen-<br />
lignede med andre Samlingers Specimina, hvilket for en storre<br />
Del kunde foregaa i Kjabenhavn, hvor de naturhistoriske Sam-<br />
linger i den senere Tid ere blevne systemiatisk ordnede <strong>og</strong> opstil-<br />
lede af flere anisatte Intendanter <strong>og</strong> Amanuenser.<br />
Professor Esmark har hertil blandt Andet anfort folgende:<br />
Af Insekter haves en aldeles udmsrket Samling af norske Arter,<br />
alle systematisk opstillede. Kun henstaar af Dipterne n<strong>og</strong>le Arter,<br />
som ere innsendte af de for Stipendier reisende unge Msnd, <strong>og</strong><br />
som ikke endnu ere indlemmede i Samlingen. Af udenlandske<br />
Insekter haves en systematisk ordnet Samling, som i sin Tid ind-<br />
kjobtes af Provsten Deinboll <strong>og</strong> en anden indkjobt af Dupont,<br />
hvortil kommer flere indsendte Samlinger, hvilke alle burde om-<br />
bestemmes <strong>og</strong> sammenordnes, men dette lader sig ikke udfore<br />
her rned de faa litersre Hjslpekilder, som staa ti1 hstyrerens<br />
Tjeneste. Hertil kommer, at det er et uhyre vidlevftigt Arbeide,<br />
som kan indsees deraf, at man nu kjender over 100 000 Insekter.<br />
De kunde derfor ikke bestemmes uden ved Siden af udenlandske<br />
Samlinger. - - .)> Det er fruktene av beslutningen om b ned-<br />
legge konservatorstillingen sorn nb viser seg ! Og& plassmangelen
28 Leif Reinhardt Natvig<br />
volder vanskeligheter, (som det framgar av beretningen for 1872:<br />
ccLigesom Professoren tidligere i sine Indberetninger ti1 Kollegiet<br />
har gjort apmerksom paa, at der snart ikke lengere findes Rum<br />
ti1 Opstilling af Naturalier, saaledes har han denne Gang paa<br />
det mest indtrengende anhddt om, at der snarest muligt drages<br />
Omorg for at tilveiebringe et stwre Rum ved Tilbygning. Galleriet<br />
har n~sten det hele Aar veret afsperret for Publicum, da<br />
det maa benyttes sorn Magazin. Hvis der ikke snart tages Forholdsregler<br />
i den Retning, vil det ene Rum efter det andet Wive<br />
afsperret <strong>og</strong> endelig utilgjengeligt for Pub1icum.r I samme Lrsberetning<br />
applyses at cand. R. Collett, etter en privat truffet<br />
overenskomst med professor Esmank, har assi~stert ved ordningen<br />
av sarnlingene. Esmarks klager aver arbeidsmengden ved museet<br />
gjentar seg i fcalgende arsberetninger, <strong>og</strong> i 1874 blir sb konservatorstillingen,<br />
etter et interregnum p& nesten 20 br, igjen opprettet<br />
<strong>og</strong> den unge assistent Collet blir ansatt i denne stilling.<br />
R o be r t C o 11 e t er fcadt i Kristiania 1842, ble student<br />
1861 <strong>og</strong> begynte B studere ccLovkyndighedx. 0. <strong>Nord</strong>gaard sier<br />
herom i sin bi<strong>og</strong>rali: ctEtter anneneksamen 1862 be~temte han<br />
seg md tun@ hjerte ti1 a studere jus, men da han med hele sin<br />
sjel hang ved zool<strong>og</strong>ien, dtte framgangen i den juridiske vitenskap<br />
lbli ytterst ringe. Stud. jur. C. studerte zool<strong>og</strong>i <strong>og</strong> gjorde<br />
i dette fag usedvanlige framskritt, smtidig wkte han B erverve<br />
seg noen eksamenskunnskaper i jus ved hjelp av manuduktcarer.<br />
-- Sommeren 1868 aprengleste han jus <strong>og</strong> ble syk under den<br />
pM0lgende eksamen, men oppnkdde d<strong>og</strong> ved censuren a fL et<br />
dirlig haud. Etter denne anstrengelse forlot han jussen for L<br />
ofre seg helt for zool<strong>og</strong>ien.~ I 1882 ble bastyrelsen av den zool<strong>og</strong>iske<br />
sanding overdratt ti1 prafewr G. 0. Sars med bistand av<br />
konservator Cdlet. ccsaaledes at sidstnevnte kom ti1 at overtage<br />
det vesentligste af det rned Samlingens Bestyrelse forbundne<br />
daglige Arbeidex. Etter Esmarks d0d ble Collet 1884 konst. professor<br />
i zool<strong>og</strong>i <strong>og</strong> gret etter, uten konkurranse, utnevnt ti1<br />
professor, <strong>og</strong> endelig i 1886 ble han enebestyrer av det zool<strong>og</strong>iske<br />
museum. Frasett et arbeid over edderkopper, viet Collet hele<br />
sitt liv som forsker ti1 studiet av vertebratene. Han har utgitt<br />
en he1 rekke stcarre <strong>og</strong> mindre avhandlinger om pattedyr, fugl <strong>og</strong><br />
fisker, <strong>og</strong> beskrevet mange for vitenskapen nye arter. Av det<br />
planlagte store verk om Norges hvirveldyr, rakk han f ~ sin r dd<br />
bare utgi bindet om pattedyrene. Collet nd intemjonal anseelse<br />
som vertebratforsker, <strong>og</strong> han har fram6or alt eren for utbyggingen<br />
av de verdifulle <strong>og</strong> store studiesamlinger av norske<br />
vertebrater aom zool<strong>og</strong>isk museum nL eier. Collet forsto 0-4 L<br />
popularisere sitt fag, hans biol<strong>og</strong>iske museumsgrupper vakte oppmerksomhet<br />
'<strong>og</strong>sL utenlands <strong>og</strong> hans populere baker <strong>og</strong> vakre
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 29<br />
dyrefot<strong>og</strong>rafier skapte almn inter-<br />
ease for zool<strong>og</strong>ien.<br />
Collet var medlem av Vid.<br />
Selsk. i Kristiania (1871) <strong>og</strong> av<br />
det Kgl. n. Vid. Selsk. i Trondheim<br />
(1877), aeresmedlem av <strong>Norsk</strong> Jaeg.<br />
<strong>og</strong> Fisker-Foren. <strong>og</strong> korrwpond.<br />
medl. av en rekke utenlandske<br />
krde selskaper. For flere av sine<br />
arbeider fikk han utenlandske ut-<br />
merkelser. Han var : K.2 St. 0.0. ;<br />
K. P. Conc. 0 ; K. It. Kr. 0. Collet<br />
dde 27. januar 1913.<br />
For hret 1872-73 Me ferl-<br />
gende oppgave for H. K. H. Kron-<br />
prinsens Priiis-Medailler oppstillet :<br />
vDer forlanges en, hovedsagelig<br />
paa egne Unders<strong>og</strong>elser grzcndet, Robert Collett.<br />
videnskabelig Fortegnelse over de<br />
her i Riget iagttagne Edderkoppe-Amneae. dfhandlingen maa<br />
vmre ledsaget nf ds a!: Pnrfatteren selv fundne Specimina, e77er i<br />
modsat Fald med Angivelse af de indenlandske Sart~lingcr, hjoori.<br />
de nzaatte vcere oppbevarede.:) Oppgaven ble <strong>og</strong>sh oppstillet for<br />
1873- 74, <strong>og</strong> 2. september 1875 ble prisen utdelt. Arsberetningen<br />
meddeler herom: ((Over den af Cand. philos. R. Colle t af-<br />
givne Besvsrelse under Motto: ((Alere flamman,) har den af<br />
mathem.-naturv. Facultet udnzvnte Cotmmitee, bestaaende af<br />
D.Hrr. Prof. Esmark <strong>og</strong> G. 0. Sars, afgivet ferlgende Bedermmelse:<br />
ctDer er ved dette Arbeidet fmiet et nyt <strong>og</strong> vigtigt Led ti1 den<br />
Kjaede af Afhandlinger, der vil tjene ti1 Grundlag for en n~iere<br />
Kundskab om vor invertebrerede Fauna. Over de fleste Dyre-<br />
klaslser foreligger allerede mere eller mindre udferrlige Bearbei-<br />
delser eller Fortegnelser af de indenlandske Slzgter <strong>og</strong> Arter.<br />
Derimod har Arachnidernes Klasse hidtil hos os saagodtsom slet<br />
ikke vaeret bearbeidet, hvorfor <strong>og</strong>saa vor Kundskab om de her i<br />
Landet forekommende Edderkoppe indtil nu har vaeret i heri<br />
Grad ufuldkommen, ligesom vort Museum kun har havt S~pecimina<br />
af yderst faa <strong>og</strong> det de alleralmindeligste Former. Forfatteren<br />
af ovennaevnte Afhandling har nu udfyldt dette Hul i vor faun-<br />
istiske Kundskab, idet han har vist, at vor Fauna <strong>og</strong>saa af denne<br />
Dyrgruppe eier en ganske uventet Rigdoan af Former. Ved egne<br />
Indsarnlinger <strong>og</strong> ved at saette sig i Forbindelse med Maend i for-<br />
skjellige Dele af Landet har han kunnet skaffe tilveie et over-<br />
ordentligt rigt Materiale for sine Undersragelser, ja Materialet<br />
har tilsidst ved de fra alle Kanter af Landet indsendte Bidrag
30 Leif Reinhardt Natvig<br />
naaet et saadant Omfang, at den fuldstzndige Besvarelsen af<br />
Opgaven nwlvendigvis har rnaattet antage langt strame Dimensjoner,<br />
end man fra frarst af ved Udsaettelsen af samme havde<br />
kunnet paaregne, hvorfor det heller ikke har vaeret Forfatteren<br />
muligt i den korte Frist, der har vaeret ham indrcamrnet ti1 Udarbeidelsen<br />
af sin Afhandling at tilendebringe sine Undersragelser<br />
over den hele Orden, Araneae. Afhandlingen behandler derfor<br />
h n et ,bestemt Afsnit af denne Ordea <strong>og</strong> vil senere fortsaettes.<br />
Naar man betaenker, at der her handles om et hos os ganske <strong>og</strong><br />
aldeles wbearbeidet Feldt, <strong>og</strong> at Eddenkoppernes Artsbestemmelse<br />
i <strong>og</strong> for sig er forbunden med sa3rde.les store Vanskeligheder,<br />
maa man i Sandhed yde Forfatteren fuld Anerkjendelse for den<br />
Dygtighed, hvonmred han har skilt dg ved dette vanskelige<br />
Arbeide for det fomhggende Aftsnits Vedkommende, ligesom man<br />
ikke kan andet end fuldkom?nen billige, at han i Betragtning af<br />
Materialets Ornfang har bestemt sig ti1 heller pndigt at behandle<br />
en Del af Ordenen, end at give en mere overfladisk Besvarelse<br />
af den hele Opgave.<br />
Afhandlingen baerer overalt Praeget af stor Samvittighedsfuldhed<br />
ved Artsrbestemmelsen, grundigt Kjendskab ti1 Litteraturen,<br />
<strong>og</strong> grei F~tilling. Ligeledes udmaerker den Mhandlingen<br />
ledsagende Samling sig i h0i Grad ved Zirhghed <strong>og</strong> nitid<br />
Behandling <strong>og</strong> vil blive en saerdeles vaerdifuld Tilvaext ti1 vort<br />
Museums zool<strong>og</strong>iske Samlinger.<br />
I Betragtning af det store Arbeide, der maa ha vaeret forbunden<br />
med Udarbeidelsen af den forehggende Del av Besvarelsen,<br />
<strong>og</strong> den Dygtighed hvormed dette Afsnit er behandlet, er der<br />
efter vor Formening fuld Fraie ti1 at belranne Afhandlingen med<br />
H. K. H. Kronprindsens Guldmedaille, ligesom det <strong>og</strong>saa vil vaere<br />
ranskeligt, at arbeidet i sin Helhed besrarges udgivet af Universitetet.,,<br />
Collets entomol<strong>og</strong>iske publikasjoner er folgende: ctOversigt over<br />
Norges Araneider I. SaZtigradae, Citigradae~ (Forh. Chra. Vid. Selsk.<br />
1875, s. 225--59); ctOversigt over Norges Araneider II. Lateri!yrada,<br />
Orbitelariue~ (i bid. 1876. No. 2. 27. s.). Dessuten har han skrevet<br />
folgende populaere artikler: ctMyreZsven <strong>og</strong> dens Fnnggrzcbe, (Skllling-Magazin,<br />
1867, no. 18) ; ctTr~bien <strong>og</strong> dens Rede,, (i bid. 1869) ;<br />
~Enkelte Imekters Forwandzing <strong>og</strong> Imtinkter, (Folkevennen XX, 109-<br />
36) ; ctPotetesbiZZen, (Morgenbladet 1875, nr. 2s).<br />
Litteratur: Broch (Manuskr.) ; Brinchmann, Daae, Hammer: s. 50;<br />
Gran (Festskr.): s. 567; Halvorsen 11: s. 56-60; <strong>Nord</strong>gaard: s. 1-4;<br />
Wollebaek: s. 1--6.<br />
Blant de frarste arbeider Collett fikk som koinservator var<br />
preparering <strong>og</strong> ordning av professor E,smarks arnerikanske insekt-<br />
materiale. I grsberetningen for 1873 meddeles: ctLigeledes har<br />
han udstillet i skufEer flere Tusinde af de af Professoren i Cali-
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 31<br />
fornien indsamlede Koleopterer, der hidtil vare opbevarede paa<br />
Spiritus, samt opbladet <strong>og</strong> udpr~pareret et starre Antal under<br />
bemeldte Reitse indsamlede Lepidoptera.)) I 1880 fbr mueeet en<br />
ny insektsdng <strong>og</strong> beretningen for samme br meddeler herom:<br />
dkrivelse fra Kirkedepartementet dateret 19d.e Juli 1871. Under<br />
lste d. Md. har det behaget H. Kgl. Haihed Kronprindsregenten<br />
naadigst at befale tagen tilfalge den af Storthinget under 18de<br />
Juni sidstl. affattede Beslutning, hvorved der ti1 Indkjctb for<br />
Universitetet af afdode Konservator H. Siebkea Insektsamling er<br />
bevilget 5 000 Kroner. Hvilket meddeles i Anledning af Collegiets<br />
Skrivelse & 17de Januar sidstl. rmed Bermerkning, at det nzvnte<br />
Belab ved Storthingebs endelige Beslutning af 18de f. Md. angaaende<br />
Universitetets Budget for 1881-82 er medregnet i det ti1<br />
Universitetets Udgifter opfarte Belab (tils. Kr. 538 500).>> I sin<br />
meddelelse i neste Prsberetning bemerker professor Esmark bl. a. :<br />
uMed Samlingen f ulgte ilngen Catal<strong>og</strong>., Siebkes insektsamling<br />
omfattet, ifalge Sparre Schneider ca. 5000 arter i ca. 24000<br />
eksemplarer, <strong>og</strong> herqv utgjorde alene dipterne 1 300-1 400 arter.<br />
Denne sanding med iine mange typer er den betydeligste tilvekst<br />
museets inrjektavdeling har mottatt av innenlandske inwkter, <strong>og</strong><br />
den danner fremdeles grunnstannimen i den norske insektsamling.<br />
Som ovenfor nevnt ble Collett i 1884 kon~t. som professor i<br />
zool<strong>og</strong>i. Amberetningen for 1884-85 meddeler videre : ccVed<br />
hctieste Resol. af 23de Januar 1885 blev det overdraget Universitetstipendiat<br />
Conservator Robert Collett under Vacancen i den<br />
zool<strong>og</strong>iske Lzererpost at udfare de dette Embede tiMggende Forretninger<br />
mod, fra lste Januar 1885 at regne, at bnnes med<br />
laveste Professorgage.>><br />
Da konservatorposten nb ble ledig mdtte denne besettee. med<br />
en ny mann <strong>og</strong> ved et lykkelig valg ble W. M. Schctyen ansatt.<br />
Arsberetningen for 1883-84 gir en utfarlig redegjctrellse for dette,<br />
<strong>og</strong> da den i hay grad er betegnende for den situasjon man etter<br />
hvert er kommet opp i med hensyn ti1 sarnlingene, fortjener den<br />
5 refereres her i sin helhet. ccDa det har vist sig i hai Grad<br />
anskeligt, at der maatte tilflyde det zoolagiske Mueum en n<strong>og</strong>et<br />
starre Arbeidskraft, end det hidtil har kunnet raade over (denne<br />
har hidtil bestaaet blot af Comervator <strong>og</strong> 2 Prsparanter), idet<br />
Opstillingen af alle de lavere Dyr i en Aarrcekke ikke har kunnet<br />
fsres ic jour, n m blot indtil videre magaziineres,' blev det ved en<br />
Storthingsbeslutning af 6te Jmi 1884 bestemt, at der tilstaaes<br />
Cand. Schayen, forelnbig for Budgetteraninen, en Bevilgning af<br />
1400 Kroner, for at han kunde overtage Ordningen af Mus~ots<br />
1 For evrig framghr det ikke at det i de felgende %r er cctilflytt,<br />
Zool<strong>og</strong>isk museum mer arbeidskrefter, idet Scheyen ble enekonservator.
32 Leif Reinhardt Natvig<br />
Insektsamling. Denne Foranstaltning har vist sig ikke blot i<br />
herieste Grad nyttig, men ligefrem nerdvendig, saafremt ikke denne<br />
Del af Musaeets Materiab, der cr scerlig udsat for 0deZmggelse,<br />
skulde geraude i Forfald. Endskjant Cand. Schayen ved denne<br />
Indberetnings Mgivelse nylig har tiltraadt sin Funktion, har det<br />
allerede vist sig, at hans A~beide har veret af den sbrste Be-<br />
tydning, <strong>og</strong> det er en Selvfralge, at Bevilgningen, der knytter sig<br />
ti1 hr. Schayen pensodig, brar sages gjentaget for de naermest<br />
paafralgende Budgetterminer. Alene Opstillingen af Musaeets<br />
indenlandske Lepidopter-Sarnlisg, hvormed hr. Schayen for Tiden<br />
er beskjaftiget, <strong>og</strong> hv0ra.f omtrent en Trediedel allerede forelaa<br />
fuldfrart, idet han uden Godtgjarelse havde tilendebragt denne<br />
Del efter et dagligt Arbeide hele Formiddagen i kbet af et<br />
halvt Aar, vil neppe kunne helt fuldfrares inden Udgangen af<br />
denne Budgettennin, idet Materialet netop i den sidste Tid er<br />
bleven vzsentlig forraget med flere store <strong>og</strong> vigtige Samlinger<br />
(hvoraf kun nevnes Siabkes <strong>og</strong> Aalls Samlinger). Det er desuden<br />
hr. Schrayens Plan at udarbeide, Borsaavidt ;som Plahn tillader<br />
det, en he1 Rekke Preparater, der skulde fremstille de vigtigste<br />
af de indenlandske Insekter, der i n<strong>og</strong>en Hemeende have ~kono-<br />
misk Betydning, i alle deres Udviklingstrin, paa den for deres<br />
Udstilling for Publicum anskueligste made. - - Ved et privat<br />
Arrangement har Cand. d n. Miinster overtaget Bestemmelsen <strong>og</strong><br />
Ordningen af Museets indenlandske Coleopter-Samling, der hidtil<br />
har bestaaet af et stort Antal strarre <strong>og</strong> mindre Sarnlinger, hvoraf<br />
de fleste uordnede <strong>og</strong> uktemie, have veret opbevarede paa for-<br />
~kjellige Steder, edtersom de ere indkomne ti1 Mulszet. For at<br />
denne Samling kan Hive saa fuldstendig som muligt, har Cand.<br />
Schayen skjenket ti1 Musmt hele sin (betydelige Samling af denne<br />
Insektorden, <strong>og</strong> der er herved bleven grundlagt Danne1,sen a.f<br />
en Smuk Hovedsamling i Lighed med Musets indenlandske<br />
Lepidopter-Samling, hvis Ordning paabegyndtes for et Aar siden,<br />
da han var naaet ti1 Geometrerne, men hvis videre ordning senere<br />
har maattet henstaa. Indtil Udgangen af Budgetaaret havde<br />
Cand. MXnster paa denne Maade faaet ordnet 6 Skuffer (hver<br />
Art med beregnet Rum for 20 Individer).,<br />
Wilhelm Maribo Schrayen er fdt i Grue 1844, hle<br />
student 1862 <strong>og</strong> tok lret etter anneneksamen. a n begynte B<br />
studere medisin, men oppga av hdbredshensyn dette studium <strong>og</strong><br />
viet seg nl helt ti1 entoml<strong>og</strong>ien, spesielt studiet av sornmer-<br />
fuglene, som var hans yndlinger. I 186667 gjennomgikfk han<br />
et kursus ved As hrayere landbmkmkole, <strong>og</strong> 1875-77 var han<br />
ansatt sorn tegnelerer ved Kristiania Kathedralskole. Schraven<br />
er uten sammenligning den betydeligste entornol<strong>og</strong> som har vert<br />
knyttet ti1 Universitetet, likesorn han repmnterer et av de
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det KongeZige Frederiks Universitet 33<br />
starste navn i norsk entomol<strong>og</strong>is<br />
historie. Han var en allsidig be-<br />
gavet mann med utpreget peda-<br />
g<strong>og</strong>iske evner, ag han's (store litte-<br />
raere produksjon vitner blbde om<br />
hans omfattende kunnskaper <strong>og</strong><br />
hans sjddne arbeidskraft. Man<br />
bare undres over at ikke Universi-<br />
tetet fant anlednilng ti1 b knytte<br />
denne .mia.nn ti1 et professorat, men<br />
det var vel utenkelig i Norge b<br />
opprette en egen laerestol i ento-<br />
inol<strong>og</strong>i. H. H. Gran er for avrig<br />
inne pb den sanune tanke i sin<br />
bi<strong>og</strong>rafi av Schayen i Univerti-<br />
tetets festskrift, hvor han bl. a.<br />
bemerker om hans ansettelse som<br />
konservator :
34 Leif Reinhardt Natvig<br />
insekter, deres biol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> bekjaempelse. For en stor del som felge<br />
av disse hans arbeider <strong>og</strong> efter hans initiativ qrettedes 1891<br />
stillingen som landbruksentomol<strong>og</strong>, <strong>og</strong> han ansslttes i denne stilling<br />
ved siden av at han fremdeles innehadde konservatorstillingen.<br />
Kravet om at man skulde ha en i denne viktige stilling<br />
sorn helt kunde ofre sig for den, ledet ti1 at der i 1894 oprettedes<br />
en stilling som statsentomol<strong>og</strong>, <strong>og</strong> Scheyen var selvskreven<br />
ti1 denne. Fra denne tid ti1 han i 1912 faldt for aldersgrensen,<br />
var han helt optat med arbeidet sorn saadan, da kom han paa sin<br />
rette plass. Utallige er de reiser han gjorde i denne egenskap,<br />
<strong>og</strong> de forespersler han har besvaret fra alle landets egne, de gode<br />
raad han har git <strong>og</strong> de vaerdier han har reddet. Mangen mand<br />
rundt i landet skylder ham stor tak. Han var en nyttig mand<br />
for 1andet.x<br />
Miinster gir ti1 slutt felgende vakre karakteristikk av ham:<br />
ccscheyen var en god kamerat <strong>og</strong> trofast ven <strong>og</strong> lun, hyggelig<br />
reisefelle. Han var kunstnerisk begavet, tegnet smukt <strong>og</strong> hadde<br />
en vakker tenor, hvormed han i gamle dage ofte oplivet<br />
samvaeret.>)<br />
Flere nye arktiske sommerfugler er oppkalt etter ham, sbledes<br />
Schoyenia arctica Auriv. fra Novaja Sedja <strong>og</strong> Aciclulia<br />
Scherycni Sp. Schneider fra Sydvaranger.<br />
Scheyen var medlem av Vid. Selsk. i Kristiania (1881), medlem<br />
av Entomol<strong>og</strong>iska Foreningen i Stockholm, Soc. Pro Flora<br />
et Fauna Fennica i Helsingsfors, Entomol<strong>og</strong>ischer Verein i Stettin<br />
<strong>og</strong> Assoc. of Economic. Entomol<strong>og</strong>ists i Washington. For sine<br />
utstillinger av skadeinsekter erholdt han flere gull- <strong>og</strong> solvmedaljer.<br />
Han var R. St. 0.0. for vitenskapelige fortjenester.<br />
Scheyen drade 8. mai 1918.<br />
Scheyen har utgitt felgende beker: 1) ctDe for Ager, Eng <strong>og</strong><br />
Have skadeligste Insekter <strong>og</strong> Srnaakryb)), 212 pag. med 8 lith<strong>og</strong>raferte<br />
plater. Kristiania 1875. Utgitt av Selskapet for Folkeoplysningens<br />
Fremme. Ferste Tillaegshefte ti1 ctFolkevennenn for 1875; 2) ctDe i<br />
Husene skadeligste Insekter <strong>og</strong> Midriel)). 102 pag. m. 4 lith<strong>og</strong>raferte<br />
plater. Kristiania 1876. Utgitt av Selsk. for Folkeoplysningens Fremme.<br />
Ferste Tillaegshefte ti1 ccFolkevennen)> for 1876; 3) ccPattedyrene>>, beskrevne<br />
<strong>og</strong> illustrerte av C. V<strong>og</strong>t <strong>og</strong> Fr. Specht, oversatt av W. M.<br />
Scheyen, MI1 <strong>og</strong> 424 pag. m. omtr. 300 illustr., hvorav 4 helsidemlleder.<br />
Kristiania. Alb. Cammerrneyer 1886. 4) ~Menneskets vigtigste<br />
indvoldsofrne <strong>og</strong> deres udviklingshistoriew, 45 pag. m. 16 avbildninger.<br />
Kristiania 1890. Utgitt av Selsk. f. Folkeopl. Frernme.<br />
Ferste Tillaegshefte ti1 ctBolkevennen> for 1890; 5)
E1ztomo1<strong>og</strong>:en ved Det Kongelige Frederiks Unisersitet 35<br />
I Forhandlinger i Christiania Videnskabssels<br />
k a b 1879 no. 3:
36 Leif Reinhardt Natvig<br />
trcerne i 1904, afgivet af statsentomol<strong>og</strong> W. M. Sch,oyen)>, s. 264-270.<br />
(Sk<strong>og</strong>direktcarens aarsberetning 1905/06) ; ctlndberetning om skadeinsekter<br />
<strong>og</strong> sygdomme paa sk<strong>og</strong>trcerne i 1905, afgivet af statsentomol<strong>og</strong><br />
W. M. Schsyen,, s. 124-128 (ibid. 1906/07); ctlndberetning fra<br />
statsentomoZ<strong>og</strong> Wr M. Sc,heyen)>, s. 1-3 (ibid. 1907/08) ; ctlndbaetning<br />
fra statsentomol<strong>og</strong> W. M. Bchsyen om skadeinsekter <strong>og</strong> sygdomme<br />
paa sk<strong>og</strong>trcerne 1907,, s. 137-140 (ibid. 1908/09); samme for 1908,<br />
s. 158-162 (ibid. 1909/10) ; samme for 1909, s. 205-207 (ibid. 1910/11) ;<br />
samme for 1910, s. 203-20'7 (ibid. 1911/12); sarnme for 1911, s. 173-<br />
177 (ibid. 1912/13); samme for 1912, s. 15&-152 (ibid. 1913/14).<br />
Entomol<strong>og</strong>isk Tidskrift (Stockholm): I (1880): >, s. 33-62 (utdrag i Ent. Nachrichten VIII,<br />
s. 213-214) ; V (1884) :
Entomol<strong>og</strong>ien wed Det Kongelige Frederiks Unlversitet 37<br />
S. Lampa, C. Grill, 0. T. Sandahl, Poulsen <strong>og</strong> Boas, G. Sandberg,<br />
H. Borries.<br />
Zeitschrift fiir Pflanzenkrankheiten 1893: ctUeber<br />
einige Insektenschadlinge der Laub- und Waldbaume in Norwegen,,<br />
s. 266-271; 1895: ctPetrolmischungen etc. gegen Raupen,, s. 7-8;<br />
1896: ctUeber Petrol-Ernulsion.u, s. 15-51; ctEinige Bemerkungen xu<br />
A. B. Frank: Die Tierparasitaren Krankheiten der Pflanxen. Breslau<br />
1896.n<br />
The Entomol<strong>og</strong>ists Monthly Magazine Vol. 25<br />
(1889): , s. 32-34.<br />
c> (Bergen) 1877: ct<strong>Norsk</strong>e Arbeider om Znsekterne:<br />
H. Siebke: Enumeratio insectorum Norvegicori~m>> I-ZV, s. 11&111;<br />
1880: ctBrev.veks1iw.q. Om Galudvcekster paa Eneren frembragt af<br />
Energalmyggen Cecidomyia junipernia>>, s. 64; 1881: ctOgsaa om Grceshoppernes<br />
Sang,, s. 187-188; 1884:
38 Leif Reinhardt Natvig<br />
trceers Beskyttelse mod Znsekterw, s. 266 fg.; ctPlantesyydomme <strong>og</strong><br />
Znsektangreb paa Planterne,, s. 287; ctskadelig Optrceden af Renfanbillenw,<br />
s. 305 fg.; 1888: ctKZeveraalen (Tylenchus dewastatria: Kiihn),,<br />
8. 53-56 <strong>og</strong> 59-41; 1889: tGrcesmarken~, s. 36 fg. <strong>og</strong> 41 fg.; tKornbladpuen,,<br />
s. 213-215; tMidler mod Kornmel,, s. 260; torn Znsekthcerjing<br />
paa Birkeskoven~, s. 266; 1890:
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 39<br />
satt ti1 fransk i ctLe Jardin, (1887) ; IV: ~Bcerbuskenes Skudeinsekter~,<br />
8. 2-6 <strong>og</strong> 21-26; ctFrukttrceernes Skadeinsekter,, s. 101-110 <strong>og</strong> 124<br />
-130; V: ctBringebcerenes Skadeinsekter~, s. 3745; VI: ctBeskyttelse<br />
af Frugttrceerne mod Frostmualernew, s. 68-70; ctGulrodfluenw, s. 181<br />
-186; VII:
40 Leif Reinhardt Natvig<br />
Edderkopper i Indicstriens Tjeneste,; no. 445: ccccHavrebergtrollet~ i<br />
Lyster,; no. 461: ccForholdsregler mod Berberis i Bverige.,,<br />
Litteratur: Brinchmann, Dam, Hammer: s. 235; Gran (Festskr.)<br />
s. 576; Halvorsen V: s. 229-236; Miinster (1918) : s. 86-88; T. H.<br />
Scbyen: Litteraturliste (manuskr.) .<br />
Det xool<strong>og</strong>iske museums insektswmling ble i disse Br betydelig<br />
oket ved en rekke sst4lrre samlinger som etter hvert kom<br />
inn. I grsberetningen for 1884-85 meddeles: ctI August 1884<br />
afreiste Collet i Ferlge med Prsparant A. Iversen ti1 Nas Jarnvsrk<br />
for at modtage <strong>og</strong> indpakke den ifer1,ge Storthingets Beslutning<br />
indkjeribte Naturaliesamling, bestaaende af udstolppede Pattedyr<br />
<strong>og</strong> hgle, en stewe Znsektsamling, <strong>og</strong> en Mineralsamling.<br />
Alle Samlinger ankom i god Behold ti1 Kristiania i slutn. af<br />
August, hvorefter de blev gjennemgaaede, <strong>og</strong> en del af Exemplarerne<br />
udtagne for Mussets Smlinger.>> Om denne fsamling<br />
opplyses det videre: ((Den af Staten indkjdabte Aall'ske Samling<br />
fra Nes Jernverk, bestaaende af omtr. 900 inden- <strong>og</strong> udenlandske<br />
F'ugle eamt 60 Pattedyr, alle opstillede, samt en starre Insektsamling.<br />
Af disse har det zml<strong>og</strong>iske Mumum beholdt Insekterne,<br />
de fleste Pattedyr <strong>og</strong> omtr. 250 Fugle. - - Blandt disse var et<br />
Exemplar af A7ca impennis, oprindelig erhvervet av Jernverkseier<br />
Aall i Fyrgetyveaarene fra Kjerbeahavn. Exemplaret var fra<br />
Island omtr. 1830, <strong>og</strong> idethele vel vedligeholdt - -.>> Iferlge<br />
muzeets a~kiv framgkr det at en rekke dublettsamlinger ble eammenstillet<br />
av Aall's samling, <strong>og</strong> difsse ble fordelt mellom landets<br />
ervnige museer <strong>og</strong> en del offentlige skoler. ForsendeLseslistene omfatter<br />
bare vertebrater, s& det synes ikke som om noe av Aalls<br />
insektsamling er avgitt.<br />
Arsberetningene for de ferlgende 10 Br gir et klart bilde av<br />
det nyryddingsarbeid som W. M. Scheryen ydet, som det framggr<br />
av ferlgende utdrag, 1894/95: ccCand. philos. Scheryen, - - har<br />
dagligen om Formiddagen veret beskjeftiget med den indenlandske<br />
Lepidopter-Samling, hvis ordning han tidligere havde<br />
paabegyndt. Af denne Samling ere de tidligere ordnede 46<br />
Skuffer (indeholdende Macro-Lepidoptera tid <strong>og</strong> med Noctua)<br />
paany gjennemgaaende <strong>og</strong> completterede med de i Siebke's <strong>og</strong><br />
Aall's Samlinger indeholdte Specimina. Dernest er fra nyt af<br />
ordnet Afdelingens Geometrue i 16Y2 Skuf, Pyrafidae i 5 Skuffer,<br />
<strong>og</strong> af Tortrices 3y2 Skuf, ialt 71 Skuffer ordnede <strong>og</strong> opstillede.<br />
Som en Begyndelse ti1 en biol<strong>og</strong>isk Samling er udstillet, midlertidigt<br />
i det af Museets Verelser, hvori Reptilierne ere anbragte,<br />
et Udvalg af 50 Arter Lepidoptera med ti~lherrende Larver, Pupper<br />
<strong>og</strong> Neringsplanter, der ere saaledes prqarerede <strong>og</strong> ordnede, at<br />
dilsse Arters Natur <strong>og</strong> Udviklingshistorie derigjennem anskueliggjerres.
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederilcs Universitet 41<br />
Ehdelig har han przpareret den av Cand. Lumholtz hjembragte<br />
righoldige Samling Insekter (af alle Ordener) fra<br />
Queeneland.<br />
Cand. miner. Miinster, om hvis Befatnng med Mnszeets indenlandske<br />
Coleopter-Samling henvixs ti1 forrige Aarsberetning<br />
Pag. 67, har i Lobet af Budgetterminen ordnet 4% Skuf, indeholdende<br />
Familierne Dytiscidae, Gyrinidae, Hydrophilidue <strong>og</strong><br />
Sphaaidiidae.>><br />
1886/87:
42 Leif Reinhardt Natvig<br />
magazineres, for senere hen at blive opstillet., AngBende samlingens<br />
tilvekst bemerkes M. a.: ctFremdeles er i bucLgetaaret<br />
indlabet 2 starre samlinger, vmntlig bestaaende af pattedyr <strong>og</strong><br />
fugle, men desuden - - i n s e k t e r - -, alle indsamlede av<br />
praeparant Jacob Iversen under hans l?/z aars ophold paa<br />
Sumatra.)) 1890/91: ctKonsemator Schayen har fortsat <strong>og</strong> afsluttet<br />
ordningea af det forhaandenvarende materiale af indenlandske<br />
Coleoptera, idet han har oipstillet familierne Chrysomelidm<br />
<strong>og</strong> Coccinellidae i 7 duffer., 1891/92: ctDesuden har konsemator<br />
paakgyndt bestemelsen <strong>og</strong> ordningen af rnuwets rnateriale af<br />
exotiske rhopalocera.)> 1892/93: ct- - har konsemator fukifart<br />
bestemlsen <strong>og</strong> ordningen af muszeets mlateriale af exotiske<br />
rhapalocera.>> I Brsberetningen for 1893/94 meddeles at det ved<br />
stdingsbeslulning av 13. juli 1893 er bluttet: tc- - 3) som<br />
personligt tillag ti1 konwrvator ved det mol<strong>og</strong>iske musaum W.<br />
Schayen bevilges kr. 400,oo aarlig., I dette k innkom en starre<br />
samling av pattedyr, fugl, fisk, men <strong>og</strong>& adskillig lavere dyr,<br />
hvoriblant mange insekter fra den Dahl'ske ekspedisjon ti1 Zulu,<br />
alt innsarnlet mllm mai 1893 <strong>og</strong> februar 1894. Men dette Br<br />
avslutter W. M. Schayen sitt virke ved zool<strong>og</strong>isk museum, <strong>og</strong> i<br />
beretningen for 1894/95 meddeles: ctKonservator Schayen fratraadte<br />
den 30. juni 1894, idet han udnzevntes ti1 stats-entornol<strong>og</strong>,<br />
<strong>og</strong> sooa konservator i hans sted an~sattes stud. med. Huitfelt-<br />
&as.>><br />
Publikums interesse for det zd<strong>og</strong>iske nwums samlinger<br />
synes B ha vsrt meget stor, for ifalge cqplysninger i bmbemtningen<br />
for 1891/92 var bewket i 1885/86 opp i over 41 000 peraoner,<br />
men i de falgende Br sank besakerantallet jevnt ti1 det i<br />
1891/92 var nede i vel 27000. Forklaringen ti1 dette framgbr<br />
tydelig av s m<br />
bemtning, hvor det bl. a. heter: ccPaa grund<br />
af den overordentlig store mangel paa plads er fremdeles af-<br />
spaerret flem af muszeets vigtigste afdelinger, saaledes at i det<br />
hele kun en ringe del er tilgjaengelig for publikum.,<br />
Blant zool<strong>og</strong>er <strong>og</strong> samlere som i l0pet av de foregbnde 30<br />
Br har beriket museets entomol<strong>og</strong>iske avdeling med starre bidrag<br />
br nemes:<br />
Birgithe Elise Esmark, fsdt i Brevik i 1841, er den<br />
farste norske kvinnelige zool<strong>og</strong>.<br />
Hun arbeidet szerlig med malakol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> utga i kene 1880-46<br />
en rekke arbeider i norske <strong>og</strong> utenlandske tidsskrifter. PB en<br />
reise hun av helbredshensyn foretok ti1 Madeira i 1868 -let<br />
hun rnateriale av invertebrater, hvoriblant ikke IB insekter <strong>og</strong><br />
araner. I sine senere Br ofret hun seg hdt for filantr~pis~k<br />
arbeid. Hun dede 1897.<br />
Litteratur: Broch: Manuskr.: Gran 11: s. 569.
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kmgelige Frederiks Universitet 43<br />
Georg Sandberg er f~dt<br />
1842 i Arendal <strong>og</strong> ble student i<br />
1861. Etter anneneksamen gjen-<br />
nomgikk han instruksjonsskolen<br />
for utdannelse av reserveofhrer,<br />
<strong>og</strong> var fra 1864 10ytnant uten fast<br />
lrann. Han begynte pB det medi-<br />
sinske studium, men gikk over ti1<br />
det teol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> tok teol<strong>og</strong>isk<br />
embetseksamen 1868. Aret etter<br />
tok han ekisamen i lappisk <strong>og</strong> ble<br />
1869 ansatt som timelaerer ved<br />
Kristiansunds krde- <strong>og</strong> Realskole,<br />
hvor han bl. a. underviste i natur-<br />
historic. Den 28. oktober 1871 ble<br />
han utnevnt ti1 sti.ftskapellan i<br />
Tromsca, 1875 ti1 s<strong>og</strong>ineprest ti1<br />
Sydvaranger <strong>og</strong> 1883 ti1 s<strong>og</strong>ne- Georg Sandberg.<br />
prest i s~lndre Aurdal i Valdres.<br />
Schrayen sier i sin nekrol<strong>og</strong> over ham at han allerede som<br />
gutt viste utpreget forkjzrlighet for entomol<strong>og</strong>ien, <strong>og</strong> fra Arm-<br />
dalstrakten sendte han adskillige av sine funn ti1 Universitets-<br />
museet. Ssrlig frarnhever Schrayen et eksemplar av ScoZia u~i-<br />
fasciata fra Rierar, hvilken art dengang ikke var kjent innenfor<br />
Skandinavias grenser. Sandherg foretok entomol<strong>og</strong>iske under-<br />
srakelser blde i Kristiansundtrakten <strong>og</strong> i det arktiske Norge, <strong>og</strong><br />
han innsendte av <strong>og</strong> ti1 prover av sine funn ti1 Universitetsmuseet,<br />
cchvor imidlertid Forholdene dengang ikke var synderlig egnede<br />
ti1 at an'spore <strong>og</strong> yderligere udvikle en saadan Interesse som den<br />
entomol<strong>og</strong>isken. Da han folte seg temmelig isolert i sin interesse<br />
appe i det hraye nord, begynte de entmol<strong>og</strong>iske sysler etter hvert<br />
& stagnere, men sommeren 1878 traff Sandberg sammen med de<br />
to entomol<strong>og</strong>er Schrayen <strong>og</strong> Sparre Schneider, som var pb en<br />
reise i F'innmark. Dette mote ga stratet ti1 at han atter tok<br />
entomol<strong>og</strong>ien olpp, <strong>og</strong> fra nA av stod han hele sitt liv i brev-<br />
veklsling med sine nye venner <strong>og</strong> kolleger. Sandberg gjorde mange<br />
interessante funn i Sydvaranger, men som Schrayen sier, ccikke<br />
mindre interessante <strong>og</strong> fortjenstfulde var hans Iagttagelser over<br />
forskjellige arktiske Sommenfugles Metamorphoser>>.<br />
I de senere Br led Sandberg adskillig lsom fralge av en svulst<br />
i underlivet, som forvoldte hans d d 1891. Imidlertid fors~kte<br />
han <strong>og</strong>sb i Valdms B drive undemkelsene videre. Schrayen sier<br />
om hans arbeider : ct Adskillige interessante <strong>og</strong> tildels baade for<br />
Norges <strong>og</strong> Skandinaviens Fauna nye Arter fandt han frem, saa-<br />
ledes bl. a. Crumbus biarmicus (en masse), Lita tricolorella o. fl.
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 45<br />
da krigen brert ut i 1914, ble<br />
han forhindret fra B gjennomferre<br />
denne reise, <strong>og</strong> bestemte seg i<br />
stedet ti1 b utforske de sentrale<br />
deler av Borneo. Fra et 2 Brs<br />
opphold her sendte han atter hjem<br />
store <strong>og</strong> verdifulle etn<strong>og</strong>rafiske <strong>og</strong><br />
zool<strong>og</strong>iske samlinger, hvoriblant<br />
<strong>og</strong>sB adskillige insekter. Lumholtz<br />
er medlem av Vid. Selsk. i Kristiania,<br />
innehar det <strong>Norsk</strong>e Ge<strong>og</strong>rafiske<br />
Selskaps gullmedalje <strong>og</strong><br />
er kormsponderende medlem av<br />
La SociCtC de L'antropol<strong>og</strong>ie de<br />
Paris. R. St. 0. 0.; R. S. W. 0.;<br />
R. Fr. IE. L.; Off. d'acad. fr.<br />
Har uteitt: ccBlandt menneskecedere,<br />
(1887) <strong>og</strong> ccBlandt Mezicos Carl Sofus Lumholtz.<br />
Cdianere, (1903) som er oversatt ti1<br />
flere fremrnede spr&k, dessuten ((Through Central Borneo, (London<br />
1921).<br />
Litteratur: Nanna With: 11. s. 556: Brinchmann. Daae. Hammer:<br />
s. 165; ccstudentene fra 1869,, s. 8 ~89.<br />
Nicolai Benjamin Aall, eldste wnn av den bekjente<br />
Eidsvollsmann <strong>og</strong> jernverkseier Jacob Aall, er fdt pb Nes verk<br />
1805, ble student 1822 <strong>og</strong> tcvk mineral<strong>og</strong>i~sk embetaekaamen i 1826.<br />
For B ferlge rned i jernverksindustrien foretolk han flere utenlandsreiser.<br />
I mange fir var han sin Bars medarbeider <strong>og</strong> i 1844<br />
overtok han ledelsen av Nes Jernverk.
46 Leif Reinhardt Natvig<br />
Det var d<strong>og</strong> ikke blot Naturvidemkaberne,<br />
der ved siden<br />
af hans Forretningsarbeide o~t<strong>og</strong><br />
hans Tid. Han var d de Mennesker,<br />
der sige: aNihil hurnanni a<br />
me alienum puto.~ Takket vare<br />
hans velfonsynede Bibliothek, der<br />
stadig holdtes a jour, holdt han<br />
sig altid paa Haiden af Tidens<br />
Dannelse; - - Paa Nas levede<br />
han nemlig som en liden Fyrste<br />
i en elskvardig <strong>og</strong> talrig Familiekreds,<br />
<strong>og</strong> blandt Undergivne. som<br />
saa op ti1 ham <strong>og</strong> holdt af ham,<br />
<strong>og</strong> den storartede Gjastfrihed,<br />
der udvikledes, bragte ham i Bert3rin~<br />
- ikke blot med Omegnen,<br />
Nicolai Benjamin Aall. men <strong>og</strong>saa med Masser af E'remmede,<br />
saavel fra Indlandet som<br />
Udlandet, for hvem Huset altid stod aabent.))<br />
J. Sparre Schneider nevner i innledningen ti1 sitt arbeid over<br />
Lepidoptera fra ((Nedenas amts at han har besokt Aall, <strong>og</strong> under<br />
omtalen av dem som var ham behjelpelig med opplysninger ti1<br />
hans avhandling, anf~rer han:
Entornol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frcderiks Universitet 47<br />
eksotiske planter, biblioteket dels<br />
baker, delw en rik smling fugler<br />
<strong>og</strong> insekter.,, Munthe meddeler at<br />
Jacob Aall's bibliotek i hans senere<br />
Br vokste slik at b~kene ikke fikk<br />
plass i det egentlige bibliote~ksrom,<br />
men antagelig <strong>og</strong>d har vaert oppstillet<br />
i det tilst~tende rom av<br />
samme dimensjoner : ccKlaedes~kammeret>>.<br />
ccAv noen bib1ioteksir.nredning<br />
her er det riktig-nok fkke<br />
lenger spor, da verskeier Nicolai<br />
Aall lot det utstyre med veggmontrer<br />
for sine naturhistoriske<br />
samlinger.<br />
I 1864 ble Nicolai Aall R. St.<br />
0. 0. ((for almennyttig Virksomhe&>.<br />
Han flyttet i sin alderdom Axel Otto Christian<br />
ti1 Kristiania hvor han d~de i Hagemann.<br />
1888 - 82 &r gammel.<br />
Litteratur: Munthe: s. 29-31; Schneider: s. 5; Steffens: s. 430-<br />
32. Skilling-Magazin, 1888, s. 654-455.<br />
Axel Otto Christian Hagemann er fodt i Diestad<br />
i 1856, ble student 1874 <strong>og</strong> tok anneneksamen Bret etter. I 1876<br />
studerte han et halvt Brs tid ved Ombergs Sk<strong>og</strong>sskola i Bstergratland<br />
olg gjennomgikk derpB 187678 et lkursus ved det Kongelige<br />
Svenska Sk<strong>og</strong>institut i Stockholm. Han bile i 1879 utnevnt<br />
ti1 sk<strong>og</strong>oppmiler i <strong>Nord</strong>land, var i 8 Br sk<strong>og</strong>forvalter i Salten,<br />
ble 1887 forstmester i Alta <strong>og</strong> 1896 sk<strong>og</strong>forvalter i Vestfinnmark.<br />
Etter 1900 bodde han i Trow. Hagemann d~de i 1907.<br />
Han har utgitt en rekke forstzool<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> andre arbeider i , 144 s. Chra. 1891. Dette skrift er<br />
det farste norske arbeid pL forstentomol<strong>og</strong>iens omrlde, <strong>og</strong> skjant den<br />
for en stor del bygger pl utenlandsk litteratur, inneholler den adskillige<br />
opplysninger om norske forhold. Inntil de senere Br er Hagemanns<br />
hlndbok blitt benyttet som lterebok ved v&re sk<strong>og</strong>skoler.<br />
Litteratur: Broch (manuskr.) ; Aurivillius (1884) s. 79' (1885) :<br />
s. 138; Schayen (1888): s. 117; ccStudentene fra 1874, I & 11.
48 Leif Reinhardt Natvig<br />
Jacob L. F. Iversen er<br />
f~dt i Kristiania 1864. Etter avsluttet<br />
skolegang gikk han pi<br />
tegneskolen <strong>og</strong> tok senere utdannel~se<br />
i taxidermi. Han ble ansatt<br />
som preparant ved Univensitetets<br />
zool<strong>og</strong>iske museum i 1882. Allerede<br />
fra guttedagene hadde Iversen<br />
vist en utpreget intere- for<br />
dyrelivet i sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> mark, <strong>og</strong> etter<br />
hvert ble han <strong>og</strong>sB en intereslsert<br />
jeger. I sin rnuseumsstilling ervervet<br />
han seg et grundig kjennskap<br />
ti1 den hjemlige vertebratfauna,<br />
<strong>og</strong> han var ansett som en<br />
szrdeles dyktig pre~parant. Professor<br />
Collet tok Iversen med pl<br />
Jacob L. F. Iversen. fiere av sine st~rre reiser ti1 F'innmarken,<br />
Lafoten <strong>og</strong> Jzren, <strong>og</strong><br />
etter oppdrag av zool<strong>og</strong>isk museum reiste Iversen i 1887 ti1<br />
Sumatra for i foreta innsamlinger av zool<strong>og</strong>isk materiale. Ved<br />
imtekommenhet fra rederiet Berg <strong>og</strong> Helland fikk han fri reise<br />
med dampskipet
Entomol<strong>og</strong>ien wed. Det Konyelige Frederiks Universitet 49<br />
bestyrer av Trondhjem Biol<strong>og</strong>iske<br />
Stasjon 1900-43, vid.assistent<br />
hos Fiskeridirektcaren 1903-12. I<br />
1912 grunnla han Statens Forscaksvirkisomhet<br />
for ferskvannsfiskeri<br />
hvis leder han siden har<br />
vzrt. Han ble i 1921 utnevnt ti1<br />
ekstraordinzr professor i fis'keavl<br />
ved Norges Landbruksh0gskole.<br />
Dahl har utgitt en mengde<br />
storre <strong>og</strong> mindre avhandlinger om<br />
fisk <strong>og</strong> fiskerispcarsm%l, saerlig er<br />
flere av hans arbeider om laks <strong>og</strong><br />
orret av grunnleggende betydning.<br />
Fortrinsvis av entomol<strong>og</strong>isk innhold<br />
er to mindre artikler: ccSeiglivethet<br />
hos lavere ferskvannsdyr>> (N. J. &<br />
F. F. T. 43. %rg. s. 11U); ccLevende insekter<br />
i erretmaver>> (ibid. 192-93).<br />
I fnlgende avhandlinger har han dessuten<br />
behandlet ferskvannsinsekters<br />
Knut Dahl.<br />
betydning som fiskef~de <strong>og</strong> lignende<br />
sparsm%l: ccStz~dier <strong>og</strong> forsek over erret <strong>og</strong> orretvann,, Kra. 1917;<br />
c> 1939).<br />
Dahl er medl. av Vid. Selsk. Oslo, korrasp. medl. Kgl. N. Vid.<br />
Selsk. Trondhjem <strong>og</strong> Trornsca museum, H. 0. M. (/Salmon and trout<br />
assoc., London; H. M. >, London. Han innehar<br />
dessuten Polyteknisk Forenings scalmedalje.<br />
Litteratur : Brinchmann, Daae, Hammer: s. 52; Gran (Festskr.)<br />
11: s. 570, 572; Nanna With: s. 187; dessuten litteraturoppl. fra Dahls<br />
kontor.<br />
Som tidligere nevnt ble cand. philos. H u t f e 1 d t - K a a s an-<br />
satt sorn konservator ved zool<strong>og</strong>isk museum etter W. M. Schcayen,<br />
men allerede etter et krs virke i denne stilling, scakte han seg<br />
over ti1 den biol<strong>og</strong>iske underscakelse av fenskvannsfiskeriene. I<br />
hans sted ble midlertidig ansatt stud. med. B i d e n k a p, som<br />
fungerte inntil utgangen av april, da skolebestyrer, cad. teol. et<br />
real. Sig. Thor ble meddelt konstitusjon :om konservator fra<br />
1. mai 1896.<br />
S i g. Tho x er fdt i Asker i 1856, ble (student 1875 <strong>og</strong> tok<br />
anneneksamen Bret etter. I 1881 tok han teol<strong>og</strong>isk embetseksa-<br />
men <strong>og</strong> ble deretter ansatt som bestyrer av
50 Leif Reinhardt Natvig<br />
tskole for Pigem i Kristiania i<br />
1882. PB egen bekostning foretok<br />
han i 1883 <strong>og</strong> 1885 studiereizer<br />
ti1 forskjellige tyske byer, for B<br />
~ette seg inn i psykol<strong>og</strong>i, pedag<strong>og</strong>ikk<br />
<strong>og</strong> medisin, <strong>og</strong> han skrev i<br />
de fprlgende Br flere lcrebaker for<br />
middelskolen <strong>og</strong> gymnasiet. I 1889<br />
tok han .& maternatilsk-naturvitenakapelig<br />
ernbetseksamen, <strong>og</strong> i 1896<br />
,ble han konst. som konservator<br />
ved Universitetets zool<strong>og</strong>iske mumum.<br />
Med et offentlig stipendium<br />
foretok han i 1896-97 en ca. 3<br />
mgneders raise ti1 Belgia <strong>og</strong> Frankrike<br />
for B studere naturfagundervisningen<br />
i skolene. I 1901 <strong>og</strong> 1902<br />
Sig. Thor.<br />
fikk han Hmenls Legat <strong>og</strong> etter 5<br />
ha fBtt permiisjon fra sin konservatorstilling<br />
fra oktober 1901, oppholdt han seg omtrent 1 5r i<br />
Wien <strong>og</strong> 1 k i Paris, hvor han arbeidet i laboratoriene. Han<br />
overtok igjen sin stilling ved zool<strong>og</strong>isk museum farst 15. juni<br />
1903. I Universitetets Brsberetning for 1904/05 meddeles: Den neste Brsberetning oplyser enn<br />
videre: AngBende navneendringen tar bemrkes at hans fprrsts<br />
arbeid: ctExperimentelZe unde~s0geke~ af tidssansen,, (Christ.<br />
Vid. Selsk. Fo~h. 1885) publiseredes under navnet Sigvardt Thorkelsen.<br />
I sine tidligste arbeider over acariner tegner han seg<br />
Sig. Thor, med punktum etter det forkortede fornavn, men senere<br />
&rev han navnet Sig Thor. I Brene 190S25 virket han som<br />
adjunkt, overlzrer <strong>og</strong> lektor, fawt i Skien <strong>og</strong> senere i Drammen.<br />
Sig Thor har foretatt en rekke utenlandsreiser i studiepryemed.<br />
B1. a. har han arbeidet hos professor Wesenberg-Lund i<br />
Hillerad <strong>og</strong> hos professor Thienemann i Plan. I 1914 var han i<br />
Italia <strong>og</strong> sB sent som i 1921 var han igjen i Paris <strong>og</strong> etterpd i
Entomol<strong>og</strong>ien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 51<br />
Italia, hvor han bl. a. arbeidet sammen med professor Berlese.<br />
Sig Thor var en av stifterne av Nor& entomol<strong>og</strong>isk <strong>forening</strong>,<br />
men det framghr ikke av de olppbevarte applysninger at han har<br />
deltatt i mer enn dette ene mste. Han var <strong>og</strong>sk medlem av Biol<strong>og</strong>isk<br />
Selskab <strong>og</strong> av
52 Leif Reinhardt Natvig<br />
blick, djup eller n<strong>og</strong>grannhet. Hans beskrifningar aro ofta ytliga<br />
och si otillfredsstallande, att arterna omojligt kunna identifieras.<br />
I vissa, men lingt ifrh alla fall ha dessa beskrivningar vislserligen<br />
sedan kompletterats med utforligare. Hartill kommer att<br />
Thor alltid med envis obojlighet Pastholl vid sin en ging uttalade<br />
Lsikt, vilket gjorde, att diskussion var otankbar och att framforandet<br />
av en annan mening alltid av honom uppfattades som<br />
ett personligt angrepp. Thor hade ofta en for snav uppfattning<br />
av artsbegreppet, och de av honom sisom specifika anforda<br />
karaktararna aro ej sallen blott av individuell natur, stundom<br />
t. o. m. rena missbildlningar (jfr. Eylais semipons. Pionacercus<br />
sinuosus) .<br />
F'ullkomligt ohillbara aro aven hans djurge<strong>og</strong>rafiska funderingar,<br />
sarskildt betriiffande relikthypotesen och de stenotherma<br />
kolarterna. Sl t. ex. olppfattar han i sin skrift ccGlazia1biol<strong>og</strong>ische<br />
Beitriige), (1914) &som istidsrelikter arter, vilka aro<br />
allent spridda i llglandet pi mart sagt alla lampliga lokaler,<br />
men saknas i nordliga och kalla trakter.),<br />
Professor Lundblad uttaler till slutt hipet om at Sig Thors<br />
mikraskapiske preparater m i k o m<br />
ti1 et offentlig museum, ctdi<br />
dessa preparat i minga fall aro oundgkgligen nodvendiga for<br />
tydande av de av Thor beakrivna arterna - ->. Dessverre er<br />
dette onske ikke gitt i oppfyllelse, idet Sig. Thor, oyensynlig i<br />
depresjonsstemning, hadde kstemrt i sitt testamente at samtlige<br />
preparater skulde tilintetgjores etter hanls d0d. Imidlertid har<br />
hans ellike reist ham et smukt minnesmerke ved virt universitet,<br />
idet hun, ti1 tross for fristende tilbud fra utlandet, bestemte seg<br />
for l skjenke ti1 zod<strong>og</strong>isk museum sin manns veldige spesialbibliotek,<br />
,samt alt hans magasinerte materiale <strong>og</strong> instrumenter.<br />
Som de enelste eksisterende tttyiper>> av Sig Thors acarider, mi<br />
antagelig ni anses det av ham bestemte materiale som oppbevares<br />
pi miuseet Pra ham konservatortid. Alle disse oppbevares<br />
i tuber pi alkohol.<br />
Foruten de ovennevnte arbeider har Sig Thor utgitt en he1 rekke<br />
entomol<strong>og</strong>iske publikasjoner. I 1894 utga han en liten handbok over<br />
biller: ct<strong>Norsk</strong> Ekskursjonsfauna I. <strong>Norsk</strong>e Biller,, <strong>og</strong> Bret etter (~$0<br />
biller til skolebrv,g>>. Hertil kommer s$ folgende arbeider over acarider:<br />
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 53<br />
ccLjania, en ny hydrachnide-slegt fra omegnen af Kristiania, Norge,<br />
(ibid. 20, Kra. (1898) no. 13, p. 34); <br />
38. Kra. (1900) H. 3, p. 263-266) ; ttHydrachnol<strong>og</strong>ische Notixen I-III,<br />
(ibid. 38, Kra. (1900) H. 3, p. 267-279); ccHydrachnol<strong>og</strong>ische Notizen<br />
IV-VIII, (ibid. 38, Kra. (1900) H. 4, p. 369-389); ttdlilben als Ameisenfeinde,<br />
(ibid. 37, Kra. (1900) H. 4, p. 375-377); ctZur Systemalik<br />
der Acarinenfamilien Bdellidue Koch, 1842, Grt~be, 1859, Eupodidue<br />
Koch, 1842 und Cumxidue Sig Thor, 1902, (Verhandl. k. k. zool-bot.<br />
Ges. Wien Bd. 52, 3 H. (1901) p. 159-165); ctZwei neue Hydrachniden-<br />
Gattungen und 4 neue -Arten aus Noru,eget~, nebst Bemerkungen iiber<br />
die Begattung won Hjartdalia n. g., (
54 Leif Reinhardt Natvig<br />
Materials, (ccTrav. de la Soc. Imp. d. Naturalistes de St.-Petersburg,<br />
39 (1909) p. 79-98); ccEulais ak~nolinski Sig. Thor, nov. nom. Eine<br />
Nameniinderung>> (~Zool. Anzeig., 35 (1910) no. 21) ; (ibid. 39 (1912) no. 2, p. 8690); ctverzeichnis der<br />
in Norwegen gejundenen Eupodidae, (ibid. 39 (1912) no. 5/6, p. 235-<br />
237); ccNorwegische Anystidae I>> (ibid. 39 (1912) no. 11/12, p. 387-<br />
388); ~Norwegische Cunazidae und Cheyletadae I>> (ibid. 31 (1912)<br />
no. 11/12, p. 389-390); ~Norwegische Anystidae 11, (ibid. 39 (1912)<br />
no. 15/16, p. 465473) ; ~Lebertia-Studien XXVZ-XXVZZZ>> (ibid. 39<br />
(1912) no. 17/18, p. 529-536); ctNeue Acarinenformen aus Vattern<br />
(Schweden), yesammelt von Dr. Sven Ekman, (ibid. 41 (1913) no. 4,<br />
p. 164-172) ; ccBisci~1cs genus mvum, (ibid. 42 (1913) no. 1, p. 28--30) ;<br />
~Drammenia, eine neue Bachmilbengattung aus Norweyen; nebst Bedam,<br />
(ibid. 43 (1913) no. 1, p. 4247); ccLebertia-Studien (XXZX-<br />
XXXZZ>> (ibid. 42 (1913) no. 4, p. 180-191);
Entomol<strong>og</strong>ien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 55<br />
Tieres, (Arch. f. Hydrobiol<strong>og</strong>ie. 16 (1926) H. 3, p. 399416); ctEyZais<br />
semipons sp. n. aus Brackwasser des Ryckflusses bei Greifswald,<br />
nebst Bemerkungen Variabilitat und Missbizdungen bei den Acarina,<br />
(ctZool. Anzeiger., 68 (1926) H. 5/6, p. 147-154); ctAcarina aus dem<br />
Kamagebiet, eine Fortsetxung der Untersuchungen vom WoZgedistrikt>><br />
( (ctZool. Anzeig, 92 (1930) H.<br />
1/2, p. 17-26) ; ctEinzger Acarina, besonders Hydracarzna aus Turkestan,<br />
(ibid. 88 (1930) H. 7/8. v. 179-198); uUeber einxelliae Parasiten<br />
in verschiedenen Acarinu, I,
56 Leif Reinhardt Natvig<br />
60 Berl. u. Leipz. (1933), 84 pp.); Neue Beitrage xur Kenntnis der<br />
invertebraten Fauna von Svalbard, (ccZoo1. Anzeiger, 107 (1934)<br />
H. 5/6, p. 114-139) ; ccEine neue Stereotydeus-Art aus Australien~<br />
(ibid. 106 (1934) H. 7/8, p. 201-215); ccUeber das ccRhagidia-0rga.n~<br />
bei den Arten der Acarinenfamilien Rhagidiidae, (ibid. 105 (1934)<br />
H. 11/12, p. 313--318); ctEine neue Stereotydeus-Art aus Australien~<br />
(ibid. 106 (1934) H. 3/4, p. 6-7); ctEine neue Eupodes-Art von<br />
Sudufrika und eine neue Coccepodes-Art von Norwegen, (ibid. 108<br />
(1934) H. 7/8, p. 17G179); ccEs gibt auch ein
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 57<br />
Det meddeles <strong>og</strong>& at Stortinget har fastsatt nytt lcannsregulativ,<br />
hvoretter kon~servatorstillingen ved zwl<strong>og</strong>isk muiseum<br />
oppfcares i klasse C med begynnerlcann kr. 1600,oo med 2 alderstillegg<br />
& 200 kroner etter 5 <strong>og</strong> 10 Brs tjeneste!<br />
I 1900/01 fikk Illntseets insektsamling en betydelig forcakelse,<br />
<strong>og</strong> beretningen meddeler herom: ccKragerca middelskole (ved<br />
adjunkt E. Ellingsen): En betydelig saaling tropiske <strong>og</strong> europeiske<br />
coleoptera ordnede i onukring 300 kaser, indeholdende<br />
n<strong>og</strong>et over 20 000 eksempl., tilhcarende dr. Bauers samling (Bolig:<br />
Birenstein), fra aarene 1840-40, oprindelig indkjabt i Hamburg<br />
af Ellingzen <strong>og</strong> af ham forzret Kragerca rniddelskole. Samlingen<br />
er i det hele vel vedligeholdt, systematisk ordnet <strong>og</strong> bestemt.<br />
5 Protocoller tilhcarer samlingen., A~dende konservators arbeid<br />
opplyses: ccKonservator Sig Thor har - - revideret den store<br />
Bauer'ske samling af coleoptera. Endelig har han fortsatt den<br />
paabegyndte indsamling, bestemme~lcse <strong>og</strong> ~pstilljng af en Samling<br />
acarina <strong>og</strong> foretaget ekskursioner ti1 Smaalenene, Kongsberg,<br />
Skien <strong>og</strong> <strong>Nord</strong>1and.n 1901/02: ccSanune dag tilstod kollegiet<br />
konservator ved det zool<strong>og</strong>iske museum Sig Thor tjenestefrihet<br />
fra udgangen af oktober maaned 1901 ti1 smerferieme 1902,<br />
for at han kunde foretage en lstipendiereise ti1 udlandet. Vikar<br />
cand. philos. Embr. Strand. - - Den 29de mai 1902 tilstod<br />
kollegiet - - Sig Thor forlznget tjenestefrihed indtil 15de<br />
juni 1903 ti1 fortsat stipendieophold i udlandet. Vikar cand. philos.<br />
E. Strand. - - Konst. konservator Embr. Strand har i vinterens<br />
lob vzsentlig vzret beskjzftiget med at saraaenstille systematisk<br />
de eksotilske samlinger av insekter, samt har bestemt indenlandske<br />
t h e r i d i i d e r <strong>og</strong> lepidoptera.>> 1902/03 : > For cavrig innkom<br />
i dette beretningslr bl. a. materiale fra 2. >-ekspedisjon,<br />
en stcarre samling o~tindiske Lepidoptera fra F. A. Moller i<br />
Darjeeling. 1903/04: ccKonservator Sig Thor har efter sin<br />
hjernkomst - - etikettert <strong>og</strong> indordnet de under hans ophold<br />
i Wien fra det dervzrende > tilbyttede arthropodn>>;<br />
for cavrig arbeidet han msd ordning av m~olulsksamlingen <strong>og</strong> var<br />
fritatt for arbeid ved mmeet under prcaveforelesningene for den<br />
filosofiske doktorgrad. I Brsberetningen for 1905/06 stir den<br />
ovennevnte meddelelse om at dr. Sig Thor fratddte sin stilling<br />
som koneervator 30. september 1905. Som ny konservator ble<br />
ansatt dr. philos. Emily Arnesen som fortrinsvis arbeidet med<br />
marine evertebrater. I same Brsberetning finner man <strong>og</strong>sl f0lgende<br />
:
58 Leif Reink.ardt Natvig<br />
fra kl. 4?/2 ti1 6% ; lrardag fra kl.<br />
9 ti1 2. 2. Konservatoren har at<br />
fore det narmeste tilsyn med prreparanternes<br />
arbeide <strong>og</strong> at medvirke<br />
ved opstillingen <strong>og</strong> den here<br />
przparation av museets materiale ;<br />
han har at arbeide ved hvilkensomhelst<br />
af de forskjellige dyregrupper,<br />
som anvises ham av bestyreren<br />
<strong>og</strong> forervrigt at udfore,<br />
hvad denne paalregger ham i mu-<br />
'seets tjenaste. Endelig er han forpligtet<br />
til, om saa maatte blive<br />
bestemt, at deltage, uden srerskildt<br />
godtgjrarelse i undervisningen i<br />
zool<strong>og</strong>i. 3 3. Saafremt ikke n0dvendige<br />
forretninger ved museet<br />
Embrik Strand. ~skulde gjore hans tilstedevrerelse<br />
onskelig, ex ferien om sommeren<br />
fra lste juli ti1 15de august, om vintexen fxa 15de december ti1<br />
8de januar., Denne instmks stiller som man vil se temmelig<br />
vidtgbende krav ti1 konservator. <strong>og</strong> etter fl lrs forlap ble det da<br />
<strong>og</strong>sl vedtatt en helt ny instmks for museets funlksjonrerer.<br />
E m b r i k S t r a n d, som vel brs tid fungerte som vikar<br />
ved det zool<strong>og</strong>iske museum, er fodt i A1 i Hallingdal i 1876, ble<br />
student 1895, <strong>og</strong> tolk eksamen philasophimm i 1897. I lrene 1898<br />
-1903 foretok Strand for en vesentlig del med offentlige stipendier,<br />
samlereiser i forskjellige deler av vlrt land, <strong>og</strong> fra disse ekskursjoner<br />
medbrakte han et meget stort materiale, fortrinsvis av<br />
insekter <strong>og</strong> araneae. Fra oktober 1901 ti1 15. juni 1903 fungerte han<br />
som vikarierende konservator ved Univemitetets zool<strong>og</strong>iske museum<br />
i Oslo. Fra slutten av 1903 ti1 begynnelsen av 1905 arbeidet han ved<br />
universitetet i Marburg, <strong>og</strong> i 1905 ble han kalt ti1 det kongelige<br />
naturaliekabinett i Stuttgart, hvor han srerlig bearbeidet de rikholdige<br />
afrikanske a r a c h n i d e-samlinger. Senere arbeidet han<br />
<strong>og</strong>si med samlinger i Universitat Tiibringen <strong>og</strong> i det Senckenbemgische<br />
Museum i Frankfurt a/M. I 1907 ble han knyttet ti1<br />
Zool<strong>og</strong>isches Museum i Berlin, hvor han fortrinsvi~s anbeidet med<br />
eksotiske Lepidoptera <strong>og</strong> Hymenoptera, likesom han bearbeidet<br />
Araneae szrlig fra Afrika <strong>og</strong> Formosa. Fra 1907-19 delte han<br />
sin tid mellom dette museum <strong>og</strong> Deutsches Entomol<strong>og</strong>isches<br />
Museum i Berlin Dahlem. Ved alle de nevnte institusjoner arbeidet<br />
Strand som ctwissenschaftlicher EEilf,sarbeiter>>, <strong>og</strong> han utga i<br />
disse Br en mengde publikasjoner <strong>og</strong> beskrev hundrer av nye<br />
arter. Han har <strong>og</strong>sl bearbeidet materiale fra flere st0rre ekspedi-
Entomol<strong>og</strong>ien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 59<br />
sjoner som f. eks.: Deutsche Siidpolar-Expedition 1901-1903,<br />
Zentral-Afrikanische Expedition des Herz<strong>og</strong>s von Mecklenburg,<br />
den franske gradmblingseklsipedisjon ti1 Sydamerika 1899-1906,<br />
<strong>og</strong> har v~rt medarbeider i ((Die Gross-Schmetterling der Erde,, <strong>og</strong><br />
((Fauna Arctican. Fra 1910 ti1 1929 var han redakterr av ccArchiv<br />
fur Naturgeschichte~. I 1923 ble Strand utnevnt ti1 professor i<br />
zool<strong>og</strong>i ag dimkterr for Systematisch-Zool<strong>og</strong>isches Institut der<br />
Universitat Riga <strong>og</strong> i 1924 <strong>og</strong>& ti1 direktcar for same universitets<br />
hydrobiol<strong>og</strong>iske stasjon. Strand lstartet 1929 tidskriftet<br />
ctFolia Zool<strong>og</strong>ica et Hydrobiol<strong>og</strong>ica,> hvis redakterr han fremdeles<br />
er. F'ra bret 1922 av redigerte han <strong>og</strong>sb ctLepidopterorum Catal<strong>og</strong>us,,<br />
hvor han selv bl. a. har bearbeidet bindet over Arctiidue.<br />
Et k var Strand <strong>og</strong>sH redaktcar for ((Entom. Zeitschrift, Frankfurt<br />
a.M.,).<br />
Strand er ~resdoktor ved universitetet i Riga; medlem <strong>og</strong><br />
adjunkt v. Leopoldinisch-Carolinischen Akademie i Halle; zeresmedlem<br />
av Intern. Entom. Verein; Union des Entomol<strong>og</strong>isteg<br />
Belges; F. Z. S.; F. L. S.; F. R. E. S.; likeledes er han korresp.<br />
medlem av flere europeiske <strong>og</strong> \sydamerikanske l~rde selskaper.<br />
Strand har utgitt en enorm mengde publikasjoner, men da<br />
en vesentlig del av hans virke har vart knyttet ti1 inetitusjoner<br />
utenfor Norge, ag de fleste mbeider fra denne tid <strong>og</strong>s& behandler<br />
emner som ingen tilknytning har ti1 norsk entomol<strong>og</strong>i, finner jeg<br />
det naturlig her kun b medta hane publikasjoner<br />
fra tiden i Norge samt senere arbeider som angir<br />
norske tracheater. Dette sb meget mer som det er<br />
utko-t et stort verk: ((Festschrift zum 60. Geburtstage won<br />
Professor Dr. Embrik Strand,,, I-V, Riga 1936-1939, hvor<br />
Strands samlede produksjon er inngbende behandlet. Interesserte<br />
henvises denfor ti1 dette skrift.<br />
Archiv for mathematik <strong>og</strong> naturvidenskab:<br />
((Lepidopterol<strong>og</strong>iske unders<strong>og</strong>elser, scerlig i <strong>Nord</strong>lands amt, (XXII,<br />
nr. 5, 62 p., 1900);
60 Leif Reinhardt Natvig<br />
fund av Rhynchophorer>> ($rg. 1903, nr. 2, 14 pp.) ; ct<strong>Norsk</strong>e lokaliteter<br />
for Diptera, (ibid. nr. 3, 11 pp.) ; ctHymenopterol<strong>og</strong>isk bidrag ti1 Norges<br />
fauna>> (ibid. nr. 8, 8 pp.).<br />
Det kgl. norske Videnskabers Selskabs Skrifter<br />
(Trondhjem) : ctBemerki~ngsn iiber einige norwegische Tephroclystien<br />
und Tineinen, (irg. 1901, nr. 8 (1902), 6 pp.); ctFaunistiske notiser om<br />
staphylinider, cassidiner <strong>og</strong> coccinellidev, (%rg. 1901, nr. 7,10 pp. (1902).<br />
Entomol<strong>og</strong>ische Nachrichten: ctEinige arktischeAberrationen<br />
von Lepidopterenw (Jahrg. XXVI, p. 225-226 (1900).<br />
E n tomol<strong>og</strong>i sc he Zeitsc hrif t (Frankfurta.M.):<br />
ctAnthophora norvegica Nyl. ist gute Art, (Jahrg. XXV, p. 180-181<br />
(1911).<br />
Entomol<strong>og</strong>ische Zeitschrift (Guben): c(Eine neue<br />
norwegische Gelechick (Gelechia (Lit.) nordlandicolella Strand n. sp.),<br />
(Jahrg. 16, nr. 6 (1902);
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 61<br />
1915) ; XXZZ-XXVZ. (Chalchididae, Braconidue. Weiteres uber Hymsnoptera.<br />
Cynipidue (2. Teil). Neue Kleznschmetterlings aus Ranen in<br />
<strong>Nord</strong>lnnd)>> (Bd. 56, p. 107 -127, 1919) ; ccKritiscl~e Bemerkungen xu<br />
dem Artikel ccLepidopterol<strong>og</strong>iske Meddeleber I>> i Nyt Magasin for Naturvidenskaberne<br />
Bd. 56 (19151, p. 269-271, (Bd. 54, p. 181-187, (1916).<br />
Schriften der Naturforsch. Gesellschaft in<br />
D an z i g : ccBeschreibzcngen neuer Schmetterlingsformen am Norwegen,<br />
(N. F. 10, p. 285-286, 1901).<br />
Troms~, Museums Aarshefter: ctZchneumonol<strong>og</strong>iske<br />
meddeklser, (Bd. 23, p. 7-9, 1900).<br />
Verhandlungen der 2001.-bot. Gesellschaft in<br />
W i e n : ~Cokophora aethiopiformis Strand nov. spec., (8rg. 1902,<br />
p. 562); dessuten 38 referater i Brg. 1899, 1900, 1901, 1902 <strong>og</strong> 1904.<br />
Endelig har han skrevet 5 populiere artikler i tidsskriftet ccNaturen,<br />
(8rg. 1900, nr. 2 <strong>og</strong> 5, 1903, nr. 6-7).<br />
Litteratur: ctFestskrift, Bd. 111, p. 506-453; V, p. 1-55; Wiener<br />
Ent. Zeitung: p. 161-177; Studentene fra 1895: p. 245-247.<br />
Ved det zool<strong>og</strong>iske museum hadde plassforholdene i lepet<br />
av de siiste 50 5r utviklet seg i en ntermest katastrofal retning,<br />
<strong>og</strong> det hadde i arrekker vtert fort forhandlinger for b skaffe de<br />
zool<strong>og</strong>iske samlinger nye lokaler. Disse planer <strong>og</strong> oppferrelsen av<br />
det nye zool<strong>og</strong>iske museum pl Teryen, vil bli mrmere omtalt i<br />
2. avsnitt av denne oversikt, men som en naturlig avslutning pA<br />
beretningen om insektsamlingenes ve~kst d tiden 1813-1907 hit-<br />
~ttes et utdrag av professor Colletts budsjettforslag for det nye<br />
museum (30. april 1907).
Leif Reinhardt NuL'vlg<br />
Det zool<strong>og</strong>iske museums bibliotek i tiden for 1901.<br />
Opplysninger om museets boksamling i den eldste tid forel'igger<br />
ikke <strong>og</strong> <strong>og</strong>& fra senere Br er o~pply~sningene fitallige. For<br />
en riktig bed~mmelse av det foreliggende materiale er det imidlertid<br />
nadvendig b ta i betraktning at Univers~itetets egentlige<br />
boksamling var universitetsbiblioteket, som hadde sin egen bygning,<br />
sammen med de avrige institutter <strong>og</strong> mnseer, i Karl Johans<br />
gate. Da man shledes kunde gB over i nabobygningen for B hente<br />
den nadvendige litteratur, var det dengang mindre plkrevet for<br />
museet h anlegge et eget bibliotek enn nb, hvor museer, institutter<br />
<strong>og</strong> universitetsbibliotek ligger spredt pB forskjellige kanter<br />
av Oslo.<br />
I zoolqijsk museums arkiv hnes en gamml protokoll med<br />
titel: , hvor farste ark er<br />
en trykt fortegnelse, datert c
Entomol<strong>og</strong>ien wed Det Kongelige PTe&eTiks Uwive~sitet 63<br />
lysning: ((Lector Esmark veiledede, som Conservator ved det<br />
zool<strong>og</strong>iske Museum, i begge Semestre de Studerende under deres<br />
Studier i den zml<strong>og</strong>iske Samling. Specielt veiledede han de realstuderende<br />
i E n t om o 1 o g i e.>> 1855 : ((Lector Esmark laeste<br />
med Collegiets Tilladelse baade i lste <strong>og</strong> 2net Sem. kun 2 Timer<br />
ugentlig - -, lste Sem. gjennemgik han I n d 1 e d n i n g e n a f<br />
E n t om o 1 o g i e n for 8-11 TiLhorere, hvoraf 2 Real- de svrige<br />
medicinske Studerende., 1856: ((1 lste Semester laeste han over<br />
Insecternes systematiske Inddeling for 7 Tilhorere<br />
(ndig for 4 medicinske <strong>og</strong> 3 Fkalstudemde) - -.a 1857:<br />
1858: ((1 2det Semester lmte han<br />
over Arachniderne <strong>og</strong> Myriapoderne ligeledes for et<br />
Antal af 6 Tilhorere (5 Realister <strong>og</strong> 1 Medicinere) .>> 1859: ((Lector<br />
Hsmark lzeste i lste Semester over I n s e c t e r n e 2 Timer ugentlig,<br />
hvilke Forelzsninger bivaanedes af 4 Tilhorere (Realstuderende).<br />
I 2det Semester l~ste han over My r i a p ode r <strong>og</strong><br />
A r a c h n i d e r ligeledes 2 Timer ugentlig for een Tilhorer. Antallet<br />
af Tilhorere var saa ubetydeligt i 2dert Semester paa Grund<br />
af, at ikke mindre end 3 d de faa Fkalstuderende underkastede<br />
sig Examen i den zool<strong>og</strong>iske Afdeling i Begyndellsen af Hostsemestret.>><br />
1860: ((1 2det Semester var det hans Agt at l~sa<br />
over Insecterne, hvortil der imidlertid ingen Tilhorere meldte sig.<br />
Aarsagen hertil fomnes at vaere den, at de Fkalstuderende, som<br />
agtede at underkaste sig den naturhistoriske Afdeling af Realexamen,<br />
allerede havde bivaanet det hele Cursus af hans Forelzsninger<br />
<strong>og</strong> mkede at benytte Tiden ti1 Rapetition.>> 1861:<br />
((Lector Esmark har i lste Semester fra 5te Februar holdt 2<br />
Timer ugentlig Forelaesninger over I n s e c t e r n e for 3 Tilhorere<br />
<strong>og</strong> i 2det Semester fra 17de September ligeledes over<br />
Insecterne <strong>og</strong> Myriopoderne for 4 Tilhsrere (2 Realstuderende<br />
<strong>og</strong> 2 dcinske Studerende).,<br />
I Bmberetningen for 1863 ~neddeles: ((Ved -1. Res. af 22de<br />
Juni blev Lector Lauritz Martin Elsmark naadigst udnaevnt ti1<br />
Professor i Zool<strong>og</strong>ie ved Universitetet.>> Det ser imidlertid ut ti1<br />
at hans interesse for Tracheatene ikke kjolnedes i dek nye embete,<br />
for i sanume Brsberetning cpplysers at han: cclaeste i lste Semester<br />
over In s e c t e r n e 2 Timer ugentlig. Disse for de Realstuderende<br />
bestemte Forelasninger paabegyndtes efter Anrnodning d.<br />
8de Janluar <strong>og</strong> endtes d. llte Juni <strong>og</strong> bivaanedes af 6 Tilhorere.<br />
- - I 2det Semester lzstes ligeledes 2 Timer ugentlig over<br />
Myriapoderne <strong>og</strong> Arachniderne for 2 Tilhorere (1
64 Leif Reinhardt Natvig<br />
Realist <strong>og</strong> 1 Theol<strong>og</strong>).)) 1864:
Entomol<strong>og</strong>ien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 65<br />
Bibli<strong>og</strong>rafi.<br />
Aurivillius, Chr.: ctsvensk-norsk entomol<strong>og</strong>isk literatur 1883, (Ent.<br />
~idskr. 1884, s. 79).<br />
-- ctsvensk-norsk entomol<strong>og</strong>isk literatur 1884, (ibid.. 1885, s. 138).<br />
Berg, Jens P.: ctReise igjennem Tyskland, Italien, Schweitz <strong>og</strong> Frankrig<br />
fra 1833-1835. (Breve ti1 sit hjem)., Chra. 1836.<br />
Brinchmann, Daae, Hanzmer: ctHvem er hvem?,. Kristiania 1912.<br />
ctBudstikken, 1817 <strong>og</strong> 1818.<br />
Dahl, Ove:
66 Leif Reinhardt Natvig<br />
Strand, Embr.: ccMeine entomol<strong>og</strong>ischen Publikationen 1897-1918,<br />
(Wiener Ent. Zeit. XXXVII, s. 161-177). Wien 1918.<br />
- ctDeinbol1.s Insektensammlung~~ (Nyt Mag. f. Naturv. Bd. 56,<br />
s. 129-130).<br />
ctstudentene fra 1869, I. Kra. 1894.<br />
ctstudentene fra 1874, I. Kra. 1899.<br />
ctstudentene fra 1874, 11. Kra. 1924.<br />
((Studentene fra 1875, I. Kra. 1900.<br />
ctstudentene fra 1875, 11. Oslo 1925.<br />
((Studentene fra 1895, I. Kra. 1920.<br />
U~lmann, A. C.: > (dJulehelg 1918,).<br />
Viets, K.: ccSig. Thorv (nekrol<strong>og</strong>) (Arch. Hydrohiol. XXXII). 1938.<br />
Werner, J.: ccFortegnelse over Lepidoptera samlede i Norge anno 1824<br />
-1932 av P. V. Deinbolh (Nyt Mag. f. Naturv. Bd. 55). KI~.<br />
1917.<br />
With, Nana: ctIllustrert Bi<strong>og</strong>rafisk Leksikon, 1-11. Kra.<br />
Wollebrek, Alf: ctMindetale over professor R. Collett2 (Oversigt over<br />
Vid. Selsk. meter i 1913). Kra.<br />
Ytter, Falck: ctprofessor Halvor Heyerdahl Rasch) (meddel. fra N. J.<br />
& F. F., 3. Prg.). Kra. 1874.<br />
Bilag I.<br />
Entomol<strong>og</strong>iske warnlinger innkommet ti1 zool<strong>og</strong>isk museum<br />
i tiden 1813--1907.<br />
1817. cc1000 Doubletter af Provst Deinbolls Insektsamling, hvilke han<br />
har skjznket Universitetet.,<br />
1820. <br />
1833.
Entomol<strong>og</strong>ien wed Det Kongelige Frederiks Universitet 67<br />
En Samling Coleoptera: 136 arter i 246 eksemplarer fra gartner<br />
N. G. Moe.<br />
En Samling div. i n s e k t e r fra Newfoundland, indsamlet av<br />
cand. theol. Stuwitz.<br />
Pastor Jens Fredrik Bergs samling av norske <strong>og</strong> utenlandske<br />
insekter.<br />
Stipendiemateriale av insekter fra cand. med. Siebke.<br />
68 Leif Reinhardt Natvig<br />
1875. Kapt. N. G. Gunnersen: Scorpiones, Myriopoda, Araneae, Insects<br />
fra Guyana <strong>og</strong> Martinique.<br />
1876. Pastor Rosaas, Madagascar: Coleoptera, Orthoptera, Lepidoptern,<br />
Neuroptera, Hymenoptera, Araneae, Scorpiones, Myriapoda,<br />
alle fra Madagaskar.<br />
Mr. Bruff, India: Myriopodae, Scorpiones.<br />
1877. S<strong>og</strong>neprest Sandberg: ;<br />
Mr. Lie, Eauclaire: ct<strong>Nord</strong>-amerikanske insekter,<br />
isax sommerfugler.,<br />
1877. Mr. Bruff, India: Scorpiones, Araneae, Insecta.<br />
1878. Handelsmann 0. Thomassen, Hamburg: i n s e k t e r fra Fitschi<br />
@erne; Kapt. Landmark:
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 69<br />
1890. Cand. min. Knutsen: <br />
1891. Stud. med. Bidenkap: Noen Diptera (hvoraf 2 nye for den<br />
indenlandske Saml.) fra Jarlsberg <strong>og</strong> Christiania.<br />
Chr. Bodom: En Samling Rhopaloce~a fra Ind'ien.<br />
Pastor Michelsen: Insec~a, scorpiones, araneae fra Ny Hebri-<br />
derne.<br />
1891/92. Generalkonsul Bock, Kristiania:
70 Leif Reinhardt Natvig<br />
1902/03.
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Universitet 71<br />
Cand. med. Siebke:
Leif Reinhardt Natvig<br />
Bilag III.<br />
Det Rathkeske Legat.<br />
Professor Rathkes legat ti1 naturhistoriske studiereiser i fedrelandet,<br />
sserlig med forbedringer i dets n~ringsveier for uye, ble stiftet<br />
ved testament av 1841. Legatet fikk furst sine statutter ved Kgl. resolusjon<br />
av 25. juli 1862, <strong>og</strong> utdeltes ferrste gang i 1863 med en samlet<br />
sum av 2 400 kroner.<br />
Conservator Cand. med. Siebke: Ti1 foretagelse af<br />
entomol<strong>og</strong>iske Undersergelser i en Del af Christi-<br />
ania Stift 100 Spd.<br />
Conservator Cand. med. Siebke: For at anstille ento-<br />
mol<strong>og</strong>iske Undersergelser i en Del af Christiania Stift 100 Spd.<br />
Stud. real. Schneider: For i entomol<strong>og</strong>isk Henseende<br />
at underserge en Del af S<strong>og</strong>n 100 Spd.<br />
Stud. real. Bchneider: Ti1 en entomol<strong>og</strong>isk Reise i det<br />
sydlige Norge 50 Spd.<br />
Cand. philos. Scheyen: For under n<strong>og</strong>le Ugers Reise i<br />
det sydlige Norge at studere de for Skoven skadelige<br />
Insecter 240 kr.<br />
Cand. philos. Bcheye?~: For at anstille entomol<strong>og</strong>iske<br />
Undersegelser i flere Trakter af Norge 500 kr,<br />
Cand. W. M. Scheyen: For under en Reise i vore ark-<br />
tiske Egne at fortsaette Underssgelserne af disses<br />
Insectfauna 800 kr.<br />
Kand. W. M. Scheyen: Ti1 en ca. 3 Maaneders entomo-<br />
l<strong>og</strong>isk Reise ti1 Vestlandet 500 kr.<br />
Cand. philos. Schnyen: Ti1 en entomol<strong>og</strong>isk Reise ti1<br />
det nordlige Norge 750 kr.<br />
Conservator Sparre Schneider: For i indevaerende Som-<br />
mer at anstille forskjellige zool<strong>og</strong>iske Undersergelser<br />
i Tromser Amt 300 kr.<br />
Konservator W. M. Bcheyen: For at anstille entomo-<br />
l<strong>og</strong>iske Undersergelser paa forskjellige Kanter af det<br />
sendenfjeldske Norge 200 kt-.<br />
Konservator W. M. Schnyen: For at foretage entomo-<br />
l<strong>og</strong>iske Undersugelser i det sundenfjeldske Norge 250 kr.<br />
Konservator W. M. Scheyen: For at anstille entomo-<br />
l<strong>og</strong>iske Undersergelser paa forskjellige Steder i det<br />
sendenfjeldske Norge 400 kr.<br />
Konservator W. Bf. Scheyen: Ti1 fortsatte entomo-<br />
l<strong>og</strong>iske Undersugelser paa forskjellige Steder i det<br />
sydlige Norge 250 kr.<br />
Konservator W. M. Scheyen: For at anstille entomo-<br />
l<strong>og</strong>iske Undersugelser vesentlig over de for kultur-<br />
planterne skadelige insekter i det s0ndenfjeldske<br />
Norge 200 kr.<br />
Cand. philos. H. Kicer: For at foretage entomol<strong>og</strong>iske<br />
reiser ti1 indsamling af aarevingede insekter samt<br />
alle slags galldannelser i det sydlige Norge, isaer<br />
omkring Riserr 100 kr.<br />
Konservator W. M. Scheyen: Ti1 fortsatte entomo-<br />
l<strong>og</strong>iske undersergelser i det serndenfjeldske Norge 250 kr.<br />
Konservator Sparre-Schneider: Ti1 malakol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong><br />
entomol<strong>og</strong>iske undersergelser i Sydvaranger 350 kr.
Entomol<strong>og</strong>ien ved Det Kongelige Frederiks Unive~sitet 73<br />
Konservator T. Helliesen: Ti1 entomol<strong>og</strong>iske under-<br />
segelser i Ryfylke 200 kr.<br />
Cand. philos. H. Kicer: Ti1 fortsatte underscagelser over<br />
forekomsten af phytophage hymenoptera <strong>og</strong> galle-<br />
dannelse i det sydlige Norge 50 kr.<br />
Skolebestyrer A. C. Ullnmnn: For under reiser i Brats-<br />
berg amt at afslutte sine underscagelser over denne<br />
egns coleopterf auna 200 kr.<br />
Konservator Sparre-Schneider: For at foretage zoo-<br />
l<strong>og</strong>iske (vaesentlig entomol<strong>og</strong>iske) underscagelser i<br />
Tromsca amt 180 kr.<br />
Cand. real. kst. konservator Sig. Thor: For i det cen-<br />
trale Norge <strong>og</strong> egnene om Trondhjemsfjorden at an-<br />
stille underscagelser af acarina, saerlig hydrachnider<br />
i sstmmenheng med dem staaende andre dyr 250 kr.<br />
Konservator Sig. Thor: Ti1 fortsaettelse af hans under-<br />
scagelser over hydrachniderne i det vestlige <strong>og</strong> nord-<br />
lige Norge samt ti1 begyndelse af indsamling af<br />
parasitiske copepoder 300 kr.<br />
Konservator Sig. Thor: Fortsat studium af hydrach-<br />
nider <strong>og</strong> dermed beslaegtede dyr tilfjelds <strong>og</strong> paa<br />
Vestlandet 300 kr.<br />
Cand. philos. E. Strand: Fortsatte undersagelser <strong>og</strong><br />
indsamling af araneider i de cavre prestegjeld i Hal-<br />
lingdal 80 kr<br />
Konservator Spar,.e-Schnei,der: Ti1 studium af ark-<br />
tiske entomol<strong>og</strong>i m. v. i Kristiania, Stockholm even-<br />
tuelt Helsingfors 500 kr.<br />
Konservator Sig. Thor: Underwgelser af acnrina, saer-<br />
lig i <strong>Nord</strong>land <strong>og</strong> Finnmarken 350 kr.<br />
Cand. philos. E. Stratad: Arachnol<strong>og</strong>iske underscagelser<br />
i <strong>Nord</strong>land 250 kr.<br />
Konservator Siy. Thol-: Ti1 underscagelser af acorina i<br />
det sydlige Norge 450 kr.<br />
Cand. philos. E. Strand: Ti1 arachnol<strong>og</strong>iske under=-<br />
gelser i det scanden- <strong>og</strong> vestenfjeldske Norge 320 kr.<br />
Konservator Big. Thor: Ti1 studium av acarinu paa<br />
Norges nordvestkyst <strong>og</strong> i enkelte fjeldegne 200 kr.<br />
Konservator Say. Thor: Ti1 zool<strong>og</strong>iske underscagelser<br />
<strong>og</strong> indsamlinger i enkelte fjeldegne <strong>og</strong> paa vest-<br />
kysten fra Sondmare <strong>og</strong> nordover 200 kr.<br />
Kst. konservator E. Strand: Ti1 faunistiske underscagel-<br />
ser i <strong>Nord</strong>land <strong>og</strong> nordre Trondhjems amter 300 kr.<br />
Thor Scheyen, student: Entomol<strong>og</strong>iske underscagelser<br />
i Land <strong>og</strong> Valdres 100 kr.<br />
Stud. real. T. H. Schcayen: Ti1 entomol<strong>og</strong>iske under-<br />
sagelser i de sydligste Smaalensbygder 100 kr.
Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius<br />
Schm. (Col. Liod.).<br />
Von Andr. Strand, Oslo.<br />
Zur Unterscheidung der einzelnen Arten dieser Gattung sind<br />
bisher, mit wenigen .4usnahmen, nur aussere Merkmale ver-<br />
wendet worden. Da diese Merkmale, das gilt auch den Zahn der<br />
Hinterschenkel des 8, oft recht variabel sind, ist es mit grossen<br />
Schwierilgkeiten verbunden Klarheit uber einzelne der Arten zu<br />
gewinnea.<br />
Nach meinen Untersuchungen zu urteilen scheint indessen<br />
das mknliche Geschlechtsorgan eine aichere Trennung zu erm<strong>og</strong>-<br />
lichen. Als Resultat dieser Untersuchungen sind drei fur die<br />
nordischen Lander, davon zwei auch fiir die Wissenschaft, neue<br />
Arten festgestellt worden, wahrend eine vierte Art wahrschein-<br />
licherweise mit der wenig bekannten septentrionalis Thoms. zu-<br />
sammenf allt.<br />
Tabelle der nordischen Hydnobius-Arten.<br />
1. Seitenrand der Fliigeldecken deutlich bewimpert .................. 2<br />
- Seitenrand der Fliigeldecken unbewimpert ........................... 3<br />
2. Grosser (2.6-~-4 mm), Halsschild und Fliigeldecken grob punktiert,<br />
Punkte in Zwischenreihen ebenso oder etwas weniger stark<br />
als in Hauptreihen. 8: Hinterschienen stark geb<strong>og</strong>en, Innenrand<br />
der Hinterschenkel gekerbt, vor der Spitze mit einem<br />
Zahn (Fig. 1) Perrisi Fairm.<br />
- Kleiner (2.3-3.5 mm), Korper gedrungener und gewolbter,<br />
Halsschild und Fliigeldecken weniger grob punktiert, Zwischenreihen<br />
etwas feiner als Hauptreihen, diese meist deutlich<br />
vertieft, Punktreihen oft unregelmassig, Zwischenreihen bisweilen<br />
verworren. 8: Hinterschienen stark geb<strong>og</strong>en, Hinterschenkel<br />
breiter, Innenrand schwach gekerbt, gerundet oder<br />
in der vorderen Halfte sehr schwach stumpfwinkelig erweitert.<br />
Penis kiirzer gebaut, Spitz stumpfer, Parameren kiirzer (Fig. 2)<br />
hyperborew n. sp.<br />
3. Fliigeldecken zwischen den Punktreihen deutlich quergestrichelt 4<br />
- Fliigeldecken zwischen den Punktreihen nicht oder nur undeutlich<br />
und meist nur an den S.eiten quergestrichelt ............... 5<br />
4. Fiihlerkeule schmaler, hell, Punktreihen feiner, Korper sehr<br />
klein (1.2-1.9 mm) strigosus Schm.<br />
- Fiihlerkeule breiter, dunkel, Punktreihen grober, Korper grijsser<br />
(1.9--2.8 mm) (Fig. 3) spinipes Gyll.<br />
5. ~uhlerkeule iiberaus stark, Glied 9 und 10 viermal so breit als<br />
Glied 2, Endglied wenig mehr als halb so breit als Glied 9<br />
und 10. Korper gelbbraun, Fiihlerkeule dunkel, Kopf, Halsschild<br />
und Fliigeldecken ziemlich fein punktiert, grosste Breite<br />
des Halsschilds etwa in der Mitte, Zwischenreihen der Fliigeldecken<br />
fast so stark als Hauptreihen, beide mehr oder weniger
Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius Schm. 75<br />
7 8<br />
Genitalorgan und linker Hinterschenkel des 8 von:<br />
1. Hydnobiws Perrisi Fairm. 5. Hydnobius septentrionalis<br />
2.<br />
3.<br />
4.<br />
- hyperboreus n. sp.<br />
- spinipes Gyll.<br />
- tibialis J. Sahlb.<br />
6.<br />
7.<br />
8.<br />
Thorns.<br />
- punctatus Sturm.<br />
- claviger n. sp.<br />
- multistriatus Gyll.
Andr. Strand<br />
unregelmiissig. 6: Hinterschienen innen sehr schwach geb<strong>og</strong>en,<br />
Hinterschenkel rnit einem massig grossen, ziemlich spitzen,<br />
jedoch etwas variablen, Zahn, Penis vor der Spitze rnit stark<br />
gerundeten Seiten, Spitz stumpf. Long. 2.7-3.2 mm. (Fig. 7)<br />
claviger n. sp.<br />
- Fuhlerkeule weniger stark, Endglied verhaltni'ssmassig grosser 6<br />
6. Korper sehr kurz und breit, ziemlich stark geuTolbt, Seiten der<br />
Fliigeldecken starker gerundet. Korper rotbraun, Kopf, Halsschild<br />
und Fuhlerkeule schwarzbraun bis schwarz, Halsschild<br />
vorne starker als nach hinten verengt, grosste Breite hinter<br />
der Mtte, Halsschild fein, Fliigeldecken starker, punktiert,<br />
Hinterecken stumpfwinkelig, Zwischenreihen der Fliigeldecken<br />
etwas feiner als die Hauptreihen, beide mehr oder weniger<br />
unregelmassig, Querstrichelung, besonders an den Seiten, oft<br />
angedeutet. 6: Hinterschienen fast gerade, Hinterschenkel<br />
innen vor der Spitze rnit einem grossen Zahn. Im Bau des<br />
Geschlechtsorgans steht diese Art spinipes recht nahe, der<br />
Penis ist jedoch grosser und mehr langgestreckt, die Pararneren<br />
verhaltnismassig kurzer und gegen die Spitze schwach verengt,<br />
wahrend sie bei spinipes schwach verbreitert sind. Long. 2-3<br />
mm. (Fig. 4) tibialis J. Sahlb.<br />
- Korper schlanker, Seiten der Flugeldecken weniger stark gerundet 7<br />
7. Kopf, besonders beim 6, grosser, Halsschild weniger quer, fast<br />
so breit als die Fliigeldecken, grosste Breite in, beim 9 ein<br />
wenig hinter, der Ivfitte, vorwarts weniger stark verengt rnit<br />
stumpfwinkeligen Hinterecken, Punktreihen der Flugeldecken<br />
etwas feiner, Hinterschienen beim 6 innen doppelbuchtig,<br />
starker an der Wurzel, schwacher an der Spitze (Fig. 8)<br />
multistriatu,~ Gyll.<br />
- Kopf normal, Halsschild starker quer, Seiten nach vorne mehr<br />
verengt, grosste Breite hinter der Mtte ..................... . .. 8<br />
8. Korper rotbraun, oft schwarzbraun bis schwarz, Penis breiter<br />
rnit scharferer Spitze, Parameren kurzer (Fig. 6) punctati~s Sturm<br />
- Korper gelbbraun bis rotbraun, Penis etwas schmaler, weniger<br />
stark zugespitzt, Parameren sehr lang, innen sehr schwach<br />
chitinisiert (Fig. 5) septentrionalis Thorns.<br />
H. spinipes Gyll. Die bei uns gewohnlichste Art. die aZs<br />
punctatus Sturrn angeeehen worden ist, halte ich in Ubereinstimmung<br />
miit u. a. Thomson, J. Sahlberg und Grill fur spinipes.<br />
In seinen Bestilwnungstabellen der Liodini (1908) hat der<br />
Speziali~~t der Gruppe, dr. Ant. Fleischer, spinipes als synonym<br />
rnit punctatus erklart, und diese Auffassung scheint jetzt allgemeine<br />
Aufnahrne gedunden zu haben. Fur England hat jedoch<br />
Donisthorpe so spat als 1931 (Ent. Month. Mag., 67, S. 166)<br />
spinipes als gute Art aufgefuhrt..<br />
Ich bin mit Thomson (0l;uscula Entomol<strong>og</strong>ica, VI, S. 547)<br />
einig, dass spinipes nicht rnit Stums punctatus identisch sein<br />
kann. Auch die deutliche Querstrichelung, die sich bei spinipes<br />
iiber die ganze Oberseite der Flugeldecken erstreckt, wird bei<br />
Sturm fiir seine Art nicht envahnt. Untersuchungen des mannlichen<br />
Geschlechtsorgans hat bestatigt, dass spinipes von der
Die nordischen Arten der Gattung Hydnobius Schm. 77<br />
Art die wahrscheinlicherweise als punctatus angesehen werden<br />
muss, spezifisch verschieden ist.<br />
H. tibialis J. Sahlb. Aus verschiedenen Lokalitaten in ~ ord-<br />
Norwegen liagt eine Art vor, die mit keinen der bisher bekannten<br />
nordischen Arten zu~sarnmenfallt. Sie ist an sandigen Orten<br />
erbeutet worden, und einmal fand ich sie in Anzahl mit H. spinipes<br />
und Liodes picea zusammen zwischen den Wurzeln eines Salix-<br />
Strauches an dem sandigen Flnssufer bei Rundhaug in Mglselv.<br />
Die Tiere stimmen gut mit der in Ofvers. af Finska Vet.-Soc.<br />
Forh., 45, No. 10, 1902-1903, S. 9-10 nach Exemplamn aus<br />
<strong>Nord</strong>-Sibirien beschriebenen H. tibialis J. Sahlb. iiberein. Sparre<br />
Schneider hat (Oversigt over de i Norges arktiske region hidtil<br />
fundne Coleoptera - Tromser Mus. Arsb., 12, 1889, S. 83) die<br />
Art schon als in Malselv gefunden veroffentlicht, nach einem<br />
Exemplar das von J. Sahlberg bestimmt worden war. Munster<br />
(Bidrag ti1 Norges Coleopterfauna - Nyt Mag. f. Naturv., 49,<br />
1911, S. 292) hat das Tier als H. punctatus und spater (Tillaeg<br />
<strong>og</strong> Bemaerkninger ti1 Norges Koleopterfauna I11 - <strong>Norsk</strong> ent.<br />
tidsskr., 3, S. 272), nachdem er es untersucht hatte, als Liodes<br />
dubia erklart.<br />
Durch liebenswiirdiges Entgegenkommen der zool<strong>og</strong>ischsn<br />
Museen des Universitats in Hel~singfors und in Abo habe ich<br />
zwei als Typen bezeichnete Exemplare von tibialis, die Kantaika,<br />
J. Sahlb. und Ytyk-haja, Lena med., B. Poppius bezettelt sind<br />
hide Pr, untersuchen konnen. Die Tiese stimmen gut mit den<br />
nord-norwegischen iiberein, so dass ich, obgleich es mir nicht<br />
gelungen ist 88 aus Sibirien zur Untersuchung zu erhalten, kein<br />
Bedenken habe, unsere nord-norwegischen Tiere fur tibialis zu<br />
erklaren. Die Erweiterung der Vorderschienen, worauf Fleischer<br />
in seinen Bestimmungstabellen besonders Gewicht gelegt hat,<br />
scheint etwas variabel zu sein.<br />
H. septentrionalis Thoms. Diese Art wurde von Thomson in<br />
Opuscula Entomol<strong>og</strong>ica, 6, S. 546, nach Exemplar (en ?) aus Lapp-<br />
land beschrieben. Die Art sol1 sich durch stumpfzahnige Erweiter-<br />
ung im hinteren Drittel der Mittelschenkel des 8 auszeichnen.<br />
In dem nordischen ICiiferkatal<strong>og</strong> ist die Art ausser von Laup-<br />
land auch als fraglich von zwei siidlicheren Kreisen in Schweden<br />
aufgefiihrt worden. Nach Reitter (vgl. Ganglbauer K. M. E., 111,<br />
S, 206) sol1 sie ferner in Osterreich und nach West (Zool<strong>og</strong>y of<br />
the Faroes, Coleoptera, S. 48) in den Faroern gefunden worden.<br />
Durch Untersuchung des mannlichen Genitalorgans einiger<br />
Exemplare aus <strong>Nord</strong>-Norwegen, die nach ausseren Merkmalen<br />
kaum von hell gefarbten punctatus sicher zu trennen sind, envies<br />
es sich, dass das Organ verschieden gebaut kt, vgl. Fig. 5 und 6,<br />
und dss Tier wohl als eigene Art angesehen werden muss.
78 Andr. Strand<br />
Die stumipfzahnige Erweiterung der Mittelschenkel beim 8<br />
habe ich sowohl bei dieser kt als bei punctatus und tibialis<br />
beabachtet. Besonders bei kraftigen Exemplaren ist diese Erweiterung<br />
recht auffallend, bei anderen fehlt sie indessen ganz.<br />
Da dieses Merkmal zur Kennzeichnung der Art Thomsons<br />
versagt, ist es wohl nicht als ganz sicher anzusehen ob die Art<br />
die ich als septentrionalis bezeichnet habe, wirklich mit der Art<br />
Thomsons zusammenfallt. Da septentrionalis aus Lappland beschrieben<br />
wurde, wo punctatus, so wie ich diese Art auffasse,<br />
mir bekannt nicht gefunden worcien ist, halte ich es Piir wahrscheinlich<br />
dass meine Auffassung richtig ist.<br />
Die Tiere aus Gsterreich und den Fartiern sind hochstwahr-<br />
~chein~lich Exemplare von punctatus mit stumpfzahniger Erweiterung<br />
der Mittelschenkel. Ein Exemplar dieses Art mit selhr auffallender<br />
Erweiterung, das ich von Victor Hansen erhalten habe,<br />
liegt rnir aus Fano in Danemark, von F. Larsen gesamelt, vor.<br />
Das mir vorliegende Materiale stamunt aus folgenden Lokali-<br />
taten :<br />
H. Perrisi Fairm. ? AK 14: Oslo (Esmark. Ein Exemplar ohne<br />
Lokalitatszettel, das wahrscheinlich in Oslo gefunden ist) FO 23: Strand<br />
(Munster, A. Strand) Kirkenes (Munster) Grense-Jakobselv (Munster).<br />
Ferner aus Danemark: Fano (F. Larsen).<br />
H. hyperboreus A. Strand. On 33: VBgB (Munster, 9) Serem<br />
(Munster, $9) Fi 11: Icarasjok (M'unster) Fn 12: Lakselv (Munster).<br />
H. tibialis J. Sahlb. TRi 26: SkjBvikrar (Soot-Ryen) 27: MBlselv<br />
(Lysholm, Munster) MBlsnes (Hanssen) Moen (Hanssen, Sparre Schneider,<br />
A. Strand) Rundhaug (Hanssen, Jensen, A. Strand) <strong>Nord</strong>nlo<br />
(Sparre Schneider) 28: Framnes (A. Strand) Bjerkeng (Sparre Schneider)<br />
Solvang (Hanssen, A. Strand) Fn 12: Lakselv (Munster).<br />
Ferner aus <strong>Nord</strong>-Sibirien: Kantaika (J. Sahlb.) Ytyk-haja, Lena<br />
med. (B. Poppius).<br />
H. spinipes Gyll. HE: Hedmark (Esmark) On 28: Bergset seter<br />
(Munster) 37: Fokstua (Munster, A. Strand) Hjerkinn (Siebke)<br />
B0 14: Lyngdal (Munster) SFi 34 : Turtagre (Sparre Schneider) STi 34:<br />
Roros (M'unster) TRY 14: Tromsaal (Sparre Schneider) 15: Tromser<br />
(Sparre Schneider) TRi 27: Wlsnes (A. Strand) Rundhaug (A. Strand)<br />
<strong>Nord</strong>rno (Sparre Schneider) 28: Bjerkeng (Sparre Schneider) 34: <strong>Nord</strong>reisa<br />
(Munster) Fv 5: Hammerfest (Munster) 8: HonningsvBg (A.<br />
Strand) Fi 9: Bossekop (Munster) Jotkajavrre (Munster) 11: Karasiok<br />
(Munster) Fn 12: Kolvik (Munster. S~arre Schneiderl Lakselv<br />
(~unster) F0' 23: Neiden (Munster) PasGikdal (~essel) Jarfjord<br />
( . Svarre - Schneider) Grense-Jakobselv (Munster. Wessell .<br />
Ferner aus ii'innland: Karidojo . (J. .Sahib.), ~ahren( ?), Brno<br />
(Fleischer) Alpes Uaritimes: le Mounier (Ste. Claire-Deville).<br />
H. septentrionalis Thoms. On 37: Dovre (?Esrnark) TRi 26:<br />
Hammarvatn (Soot-Ryen) 28: Bjerkeng (Sparre Schneider) Fi 9:<br />
Bossekop (A. Strand) 11: Karasjok (Munster) Fn 12: Lakselv<br />
(Munster) F0 23: Bugeynes (Wessel).<br />
H. punctatus Sturm. Dbemark: Fan0 (F. Larsen) Dbemark:<br />
Esbjerg (F. Larsen) Mahren (Fleischer) Bilovice (Novak).
Ktifer im Nest einer Sumpfohreule 79<br />
H. claz7iger A. Strand. AK 11: Brsnnaya (A. Strand) 13: Bygdsy<br />
(Fischer, Munster) 0s 3: Gran (Munster) AAy 8: Nes Jernverk (Aall).<br />
H. multistriatus Gyll. Erzgebirge: Hammergrund (Skalitzky)<br />
Bohmerwald: Friedberg (Skalitzky) MLihren: Brno (Fleischer) Tirol:<br />
Pragser Tal (Skalitzky) .<br />
H. strigosus Schm. AK 11: Brsnnsya (A. Strand) Asker (Mun-<br />
ster) 13: Bygdsy (Munster) On 33: VBg& (Munster) Ssrem (Munster).<br />
Ferner aus Schweden: Omberg (Palm).<br />
Kafer im Nest einer Sumpfohreule<br />
(Asio f lammeus Pontopp.) .<br />
Von Andr. Strand, Oslo.<br />
In der NLhe von Valasjo in den Dovre-Gebirgen in etwa 950 m<br />
Hohe stiess ich am 3. Juli 1941 auf das Nest einer Sumpfohreule,<br />
das auf der Erde zwischen Wacholder in offenem Birkenwalde mit<br />
vereinzelten Fohren lag und 5 halberwachsene Jungen enthielt.<br />
Am Rande des Nestes war Mist reichlich vorhanden.<br />
Moos, Uberreste von Pflanzen und die oberste Erdschicht<br />
im Neste, und, so weit sie gediingt waren, auch am Rande des<br />
Nestes, wurden gesiebt, zuriickgelegt und wahrend der zwei fol-<br />
genden Tagen wieder in derselben Weise untersucht.<br />
Folgende Kafer wurden erbeutet:<br />
Cercyon impressus Sturm .................. 1 Ex.<br />
- melanoceplzalus L. ............... 1 >><br />
Catops coracinus Kelln. ..................... 14 >><br />
- alpinus Gyll. ......................... 2 >><br />
Acrotrichis rugulosa Rossk. ............... 14 >><br />
- silvatica Rossk. ............... 9 >><br />
Olnalium septentrionis Thorns. ............ 1 >><br />
- strigicolle Wank. ................ 13 >><br />
Oxytelus Iaqueatus Marsh. ............... 3 >><br />
Philonthus marginatus Strum ............ 1 )><br />
- izigriventris Thoms. 1 >><br />
..........<br />
Quedius picipennis Payk. .................. 2 >><br />
Mycetroporus nigran,~ Makl. ............... 1 >><br />
Tachinus proximus Kr. ..................... 2 >><br />
- pallipes Grav. 1 >><br />
.....................<br />
Atheta corvina Thoms. ..................... 2 x<br />
-. depressicollis Fauv. ............... 22 >><br />
- mortuorum Thoms. ................. 1 >><br />
.- subtilis Scriba ....................... 3 >><br />
- spatuloides G. Benick ............ 2 >>
Bidrag ti1 kunnskapen om Sterrha pallidczta<br />
Schiff. (Lep. Geom.)<br />
AII Olav Kvalheim, Oslo.<br />
PA en innsamlingstur i Vestfold tok jeg den 28. mai 1943<br />
noen eksemplarer S. pdEduta (VE 7.) ved Holmestrand. En 9 ble<br />
isolert i en glasstube, <strong>og</strong> ved hjemkomsten ti1 Oslo den 2. juni<br />
hadde den lagt en vakker kjede lysegronne egg som i frittstbende<br />
forgreninger strakte seg utover fra en felles basis i korken.<br />
Det foreligger fi tilgjengelige beskrivelser over eggene hos<br />
S. paLlidata, <strong>og</strong> de sternmer ikke helt overens. Fr. Berge1): ccDas<br />
Ei ziemlich gross, rund, etwas eingedriickt, glatt griin.)) L. B.<br />
Proutz) :
82 Olav Kvalheim<br />
Larvens lengde som nyklekket .................. 3 mm.<br />
Larvens tykkelse midt p5 abdomen ............ 0.1320 mm.<br />
Larvens hodebredde ................................. 0.2475 mm.<br />
Hullets sterrste tverrm5l i egget ............... 0.2475 mm.<br />
Dessverre ble bare noen fa hull malt. Det synes som om hullet<br />
svarer ti1 hodets bredde.<br />
De nyutklekte larver beveget seg livlig omkring i glasstuben,<br />
<strong>og</strong> anbrakt pa et hvitt papir var de p5 f5 minutter spredt til<br />
alle kanter. Fargen var merrkebrun rned et hvitaktig skjar, <strong>og</strong><br />
dorsalt gikk 3 sorte striper fra hode ti1 bakkropp, avbrutt av 5<br />
kraftige belter svarende ti1 de 5 ferrste abdominalsegmentledd.<br />
De nvrige, siste segmenter p5 abdomen var helt hvite. Kroppen<br />
var ellers utstyrt rned spredte, kerlleformete h5r.<br />
Larven synes etter litteraturen 5 dermrne naermest b vaere<br />
polyfag. I oversikten over Sterrha-artene nevner <strong>Nord</strong>strom4)<br />
om naeringsplantene: ((- de synas foredraga mer el. mindre<br />
vissna och torra, t. o. m. multnade blad och vaxtdelar av orter<br />
och buskar samt kunna uppfodas rned vissen eallat.)) A. Klerckers)<br />
nevner bare: c
Bidrag tQ kunnskapen om Sterrha panidata Schiff. 83<br />
De siste, hvite ledd pi abdomen hadde forandret farge <strong>og</strong> var<br />
nl like brune som de 0vrige ledd.<br />
Den 29. juni var lamenes lengde ca. 10 mm. Fargen ble<br />
mer grllig, <strong>og</strong> tverrstripene syntes ikke mer sl utpreget. I<br />
stedet viste det seg et par m~rke, bueformede streker ved hvert<br />
segmentledd, stumpvinklet formet mot dorsallinjene. Alle larver<br />
holdt seg fra na av pa de friske plantepartier rned fullt utvokste,<br />
ikke nyutsprungne blad. Enkelte larver viste nl en stor appetitt.<br />
En bladtagg 2 ganger sl stor som hodet pL larven ble fortaert p5<br />
5 minutter. Taggen ble bitt av nederst, <strong>og</strong> rned kjevepalpene om<br />
den l~se taggen gn<strong>og</strong> larven seg innover i biten. Ti1 slutt ble<br />
stykket s5 lite at det var fare for at det skulde falle ned. Da<br />
tok larven tak om biten rned 1. brystbenpar, <strong>og</strong> rned hode't<br />
mellom bena gn<strong>og</strong> den videre ti1 alt var fortart. Det ser altsi<br />
ut ti1 at blde kjevepalper <strong>og</strong> brystben kan tas i bruk under<br />
beitingen. Etter dette kraftige mlltidet fant larven en ekskresjonsklump<br />
mellom bladene. Den ble <strong>og</strong>sl tatt opp rned 1. benpar<br />
<strong>og</strong> fortaert! Deretter grov larven seg videre inn i en tykkere<br />
ryllikstilk. Etter et lengere mlltid syntes larven B ha fltt nok,<br />
rettet seg loddrett opp <strong>og</strong> pusset kjeveapparatet omhyggelig ved<br />
hjelp av 1. benpar. Senere tok den samtlige 3 brystbenpar ti1<br />
hjelp under den videre pussingen. Deretter falt larven ti1 ro i<br />
svakt buet stilling rned hodet boyet mot benparene. Etter 15<br />
minutters hvile boyde larven plutselig hodet bakover, tok rned<br />
munnen <strong>og</strong> 1. benpar en stor, fuktig ekskresjonsklump fra tarmipningen,<br />
l0ftet den opp fra bladene <strong>og</strong> slapp den (ufrivillig?).<br />
Deretter ble mlltidet fortsatt!<br />
Den 25. juli hadde larvene fltt den tydelig flattrykte form<br />
som bl. a. <strong>Nord</strong>strom" angir som karakteristisk for Sterrhaartenes<br />
larver:
84 Olav Kvalheim<br />
Observasjonene opphnrte den 19. august. Ved en feileks-<br />
pedisjon ble larvene nedpakket <strong>og</strong> sendt med jernbanen ti1 Oslo<br />
etter ferien. Utleveringen av gods som i normale kr tar noen<br />
timer, tok denne gangen 6 dager. Ved framkomsten var samtlige<br />
larver dade <strong>og</strong> mugne!<br />
Summary.<br />
From the 28th. of Mai to the 19th. of August the author has<br />
observed the development of Sterrhu palUduta Schiff from egg<br />
to full-grown larva, and gives here some details not yet published:<br />
The eggs having an ovale shape (not cylindrical) were<br />
deposited in freestanding rows from a joint base. As a rule the<br />
colour turned darker (from green to black) as the time for the<br />
arrival of the infant larva approached, and the eggs often were<br />
hatched within 24 hours.<br />
The larva may be described as having a 3 mm. long,<br />
cylindrical body, dark brown of colour, apart from the last four<br />
abdominal segments which were white. After S 4 weeks the<br />
colour turned dark brown all over. The cylindrical form of the<br />
body does not remain stable. Having a new moult at the age of<br />
6-7 weeks the larva gets a flattened shape with des,tinct collateral<br />
lines as all other full-grown larvae of the genus Sterrha.<br />
In this case milfoil (Achilles millefolium) was chosen as<br />
foodplant. The young larvae seemed to prefer halfrot parts of<br />
the plant, later on they consumed fresh leaves. During the<br />
grazing the larvae make use of the maxillas and thorax legs to<br />
feed the jaws with loose bits of leaves. To remove the excrement<br />
lumps from the rectum, they also make use of these remedies.<br />
Excrements found on the leaves are consumed. The thorax legs<br />
are occasionally employed as a cleaner of the jawparts. The full-<br />
grown larva has a length of 16 mm.<br />
In danger the larva stretches its body and keeps its head<br />
upright for a long time. The 19th. of August the observations<br />
were interrupted as the larvae were killed during a transportation.<br />
I) Fr. Berge: Schmetterlingsbuch (Stuttgart 1910).<br />
2, L. B. Prout: Geometridae in Seitz: Gross-Schmetterlinge der Erde.<br />
IV. Band (1915).<br />
3, Spuler: Abriss der Geschichte der Schmetterlingskunde. S. XXIV<br />
in: Die Schmetterlinge Europas. Band 1 (1908).<br />
<strong>Nord</strong>strom & ~ ahleen: ~venska Fjarilar (1941).<br />
5, A. Klscker: Danmarks Fauna. Sornmerfugler 111 (1915).<br />
V. Strsm: Danmarks stsrre Sommerfugle 1891).<br />
7, Otto Habich: Lepidopterol<strong>og</strong>ische Beitrage. Stett. Ent. Zeitung.<br />
S. 159. 53. Jahrg. (Stettin 1892).<br />
R. <strong>Nord</strong>hagen: <strong>Norsk</strong> flora (1940).<br />
e, V. Calmbach: Praktische Anleitung zur Prtiparation, Fang und<br />
Zucht der Microlepidopteren (A. Kernen, Stuttgart 1923).
Litt om Monima gracilis F. (Lep. Noct.)<br />
i Norge.<br />
Av M. Opheim, Oslo.<br />
Monima gracilis F. var olpprinnelig bare kjent fra Sarpsborg,<br />
hvor den ble tatt av Baxca i irene 1920-22 i 6 ekspl. (1).<br />
Arten er imiidlertid blitt forvekslet med stabilis View. <strong>og</strong> populi<br />
Stron. I Universitetets norske hovedsamling oppdaget jeg en<br />
noenlunde frisk 8 tatt pa Voss 1. mai 1905 av G r 0 n 1 i e n. Den<br />
var bLitt ifeilaktig bestemt ti1 populi Strerm. Muten fantes der<br />
en noe aderyet 8 fra Moss tatt av Bar ca i mai 1913, men<br />
bestemt ti1 stabilis View. (2). Denne siste art mA slayfes for<br />
Bsffolds vcdkommende.<br />
Etter ccSvenska Fjarilar, er det lett d shille 8 av gracilis<br />
fra 88 av de to andre pb antennene, som hos den farstnevnte er<br />
sagtannet, men er langt kamtannet hos de siste. Deasuten er<br />
bakvingene hvite hos gracilis, szrlig ved roten <strong>og</strong> har en rad<br />
med wrke punkter pa ribbene.<br />
Et nytt finnested for denne art er R i i (AAy), hvor den er<br />
tatt i ett rpldbrunt ekspl. (ab. rufescens Cockll.) av Tho r-<br />
stensen.<br />
I Sverige er den sjelden <strong>og</strong> bare funnet i 4 sydlige <strong>og</strong> 2<br />
rmidtre landskaper (3).<br />
M. stabilis er alminnelig utbredt p i Vestlandet, men er meget<br />
sjelden pb O~tlandet, hvw den bare ex funnet ved Spro <strong>og</strong> Sand-<br />
vika ( B a r c a) i Akershus. Den er ny for AAy (Rimr, T h or-<br />
s t ens e n, Knaben). Ellers er den p% Sarlandet tatt ved Kristian-<br />
sand (VAy ) . H a a n s h us (4) anferrer den <strong>og</strong>sb for R<strong>og</strong>aland. Jeg<br />
har d<strong>og</strong> ikke &t noen angivelse i Litteratwen fra dette fyke.<br />
I HOy er den tatt ved Bergen eg i HOi ex den kjent fra Voss,<br />
Granvin <strong>og</strong> Ullensvang. Dessuten er den tatt i Lserdal (SFi) <strong>og</strong><br />
Orstavik (MRy) .<br />
M. populi har en lignende utbredelse som stabilis, men er<br />
ikke si alminnelig. I Ostfold er den funnet ved Sarpsborg, i AK<br />
ved Spro <strong>og</strong> Noxdetrandshegda (B a r c a). P% Sarlandet er den<br />
bare funnet ved Nes Jemverk <strong>og</strong> Risrar (T h o r s t e n s e n) (AAy).<br />
P?i Vestlandet er den notert fra Bergen (HOy), Voss (HOi) <strong>og</strong><br />
Bmtadk (MRy).<br />
Ytre Aust-Agder er det eneste o dde i landet hvor samtlige<br />
8 norske arter av slekten Monima Hb. er funnet.
86 drsberetning 6. mai 1942-10. mai 1943<br />
1. B a r c a, E m i 1 : Seltene norwegische Schmetterlinge. Ent. Tidskr.<br />
Arg. 42. H. 1. Stockholm 1922.<br />
2. Bar c a, E.: 0stfolds (Smaalenenes) lepidopterfauna 11. <strong>Norsk</strong><br />
Ent. Tidsskr. B. 1. H. 5. p. 221. Kristiania 1923.<br />
3. N o r d s t r o m, F. och W a h 1 g r e n, E.: Svenska Fjarilar. Stock-<br />
holm 1941.<br />
4. H a a n s h u s, K. : Fortegnelse over Norges Lepidoptera. <strong>Norsk</strong><br />
Ent. Tidsskr. B. 111. H. 3. Oslo 1933.<br />
Arsberetning 6. mai 1942-10. mai 1943.<br />
Medlemstall.<br />
I beretningsgret har <strong>forening</strong>en f%tt folgende nye medlemmer:<br />
tannlege Einar Aasum, Biri; lmer Johs. Dahl, Holm, Bindal, Helge-<br />
land; lzrer Erling Fredriksfryd, Halden; herr Arne Granholm, Skien;<br />
stud. real. Per Hafslund, Drammen; lzrer John Eug. Johansen, Aker;<br />
lektor Eugen Lysdahl, Askim; agronom Arne Naas, Drangedal.<br />
Foreningen har n% 64 medlemmer, derav norske: 40 personlige<br />
<strong>og</strong> 5 institusjoner, <strong>og</strong> utenlandske: 18 personlige <strong>og</strong> 1 institutt.<br />
Biblioteket.<br />
PO grunn av forholdene har <strong>forening</strong>en ikke fbtt nye bytte-<br />
forbindelser <strong>og</strong> det er fremdeles adskillige innskrenkninger i de<br />
tidligere etablerte bytteforbindelser.<br />
Meter.<br />
I beretningsbret er avholdt 4 moter. P% grunn av den innskren-<br />
kede fyring p% zool<strong>og</strong>isk museum i vinterhalv%ret har det ikke vaert<br />
mulig B holde moter her i den koldeste tid, men ved privat itnote-<br />
komrnenhet har <strong>forening</strong>ens medlemmer kunnet samles i andre lokaler.<br />
Mete p& Lakkegatem skole onsdug 27. januar 1943.<br />
Formannen, N a t v i g, takket laerer Kvalheim som hadde ut-<br />
virket at vi fikk lhe dette lokale. Da det ikke har vzrt valg p% styre<br />
siden 1939, foreslo forrnannen at man gikk ti1 valg p% styre <strong>og</strong> tjeneste-<br />
menn, <strong>og</strong> forsamlingen erklzrte seg enig. Han meddelte <strong>og</strong>s% at de<br />
to forste Arganger av <strong>Norsk</strong> Entomol<strong>og</strong>isk Tidsskrift m%tte betraktes<br />
som utsolgt, da de fb gjenvaerende eksemplarer mB reserveres arkivet.<br />
Fullmektig A. S t r and meddelte at han nb har utarbeidet<br />
lokalitetsfortegnelsen for coleopternes vedkommende. De som har<br />
interesse av b komplettere denne liste kunde f% et gjennornslag.<br />
Cand. real. H o 1 g e r s e n gav en oversikt over cikadene i Norge.<br />
Tidligere har Siebke, Esmark, Schoyen <strong>og</strong> Warloe samlet materiale<br />
av denne gruppe, <strong>og</strong> de to siste Br hadde han selv arbeidet med<br />
cikadene. Det var hans hensikt B mke % fb en oversikt over artenes<br />
ge<strong>og</strong>rafiske utbredelse i landet <strong>og</strong> likeledes hvilke vertsplanter de for-<br />
skjellige arter lever p%. Cikadenes systematikk er meget vanskelig<br />
<strong>og</strong> for enkelte gruppers vedkommende er bare hannene bestembare pB<br />
grunnlag av genitalorganene. Det var da heller ikke annet % vente<br />
enn at der i zool<strong>og</strong>isk museums samling var en del feilbestemmelser.<br />
I Norge er hittil funnet ca. 150 arter, men ytterligere en 3&40 arter
Arsberetning 6. mai 1942-10. mai 1943 87<br />
som er funnet i vbre naboland antagelig <strong>og</strong>s% vil kunne finnes her i<br />
landet. Foredragsholderen demonstrerte forskjellige arter, deriblant<br />
Typhlocyba bergmunni som bare er funnet et sted i landet, men da<br />
opptrmte i uhyre mengder.<br />
Ti1 stede var 11 medlemmer, deriblandt konservator Tarnbs-Lyche<br />
fra Bergen.<br />
Mate mundag 15. mars hos dosent dr. P. 0kland p& Blindern.<br />
Forrnannen rettet en takk ti1 dr. 0kland <strong>og</strong> frue sorn hadde<br />
innbudt <strong>forening</strong>ens medlemmer som sine gjester.<br />
Ingenier M. 0 p h e i m demonstrerte en del sjeldne norske Lepi-<br />
doptera. To yngre entomol<strong>og</strong>er fra Rhr, elever av Thorstensen,<br />
hadde sendt ham 2 sivfly lPhragmitophila typhae <strong>og</strong> Archanura algae)<br />
som er nye for landet. Ved gjennomgbelse av Thorstensens samling<br />
hadde Opheim ytterligere funnet 2 nye arter: Pelosia muscerda <strong>og</strong><br />
Rhyacia umbrosa, samt 20 arter som hittil var ukjent fra Aust-Agder.<br />
Han viste likeledes fram Phytometra macr<strong>og</strong>amma, tatt i Trendelag,<br />
<strong>og</strong> ny for landet, samt Parnussius mnemosyne fra Sunndalen. Arten<br />
er tidligere tatt i Tafjord, men i Sverige finnes den langs Dstersjeen<br />
<strong>og</strong> i Jamtland. Larven lever pb Lerkespore.<br />
Lmer K v a 1 h e i m omtalte en melanistisk Vamessa io som han<br />
hadde tatt i Vestfold. Det hadde ikke lykkes % finne beskrivelse av<br />
denne type, som ble demonstrert. Dosent 0 k l and nevnte at en<br />
slik melanisme bl. a. kan oppstb som felge av at puppen ble utsatt<br />
for vanndrypp.<br />
Cand. real. Holgersen <strong>og</strong> laerer Kvalheim gjorde rede<br />
for planen om starte et nytt populiert naturhistorisk tidsskrift,<br />
vesentlig beregnet pb amatorer <strong>og</strong> skoleungdom. Formblet skulde<br />
bl. a. vaere b fa en publikasjon av mer praktisk art, som etterhvert<br />
behandlet de omrmer innen botanikk, zool<strong>og</strong>i, biol<strong>og</strong>i, ekol<strong>og</strong>i osv.<br />
som den arbeidende amater kunde ha praktisk nytte av - <strong>og</strong> som<br />
kunde gi interessert skoleungdom de avgjerende impulser for b rykke<br />
inn i rekkene blant amaterene. Ikke minst viktig vilde denne oppgave<br />
viere nbr det gjaldt b komme i kontakt med folk i uutforskede, avsides-<br />
liggende strek av landet. PB den amen side kunde fagfolk ha nytte<br />
av dette praktiske innsamlingsarbeide <strong>og</strong> det stadig B jour-ferte<br />
rapportappai-at som kunde ordnes.<br />
Det utspant seg en livlig diskusjon om saken, <strong>og</strong> alle var enige<br />
om at tiltaket burde frernrnes. Etter forslag av N a t vi g ble<br />
Holgersen <strong>og</strong> Kvalheim anmodet om % arbeide videre med<br />
saken, konferere med interesserte <strong>og</strong> foreta niermere undersekelser<br />
vedrerende det tekniske arrangement. (Autoreferat: Kvalheim.)<br />
Etter forslag av forrnannen ble det sendt en skriftlig hilsen,<br />
underskrevet av samtlige tilstedevaerende, ti1 Entomol<strong>og</strong>isk Forening<br />
Kebenhavn i anledning dens 75-brs jubileum.<br />
Ti1 stede var 12 medlemmer.<br />
Mote p& zool<strong>og</strong>isk museum mandag 12. april.<br />
Statsentomol<strong>og</strong> T. H. Sc h 0 yen demonstrerte en del av de<br />
viktigste skadeinsekter pb trevirke i husene med karakteristiske<br />
preparater av deres forskjellige bt. Foredragsholderen streifet inn p%<br />
flere interessante trekk fra de enkelte arters biol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> de prinsipper<br />
sorn den praktiske bekjempelse er basert pb.<br />
P% grunn av den senkning av kvaliteten som har foregatt i de<br />
senere Br bade av trematerialene <strong>og</strong> det hbndsverksmessige snekker-<br />
arbeid er skaden eket betydelig sierlig av de akutte skadeinsekter
88 drsberetning 6. mai 1942-10. mai 1943<br />
sorn lever i trevirket en begrenset forholdsvis kortere tid etter at<br />
treet er felt <strong>og</strong> virket opparbeidet. Som eksempler pA slike ble nevnt<br />
den myke borebille (Ernobius mollis), blabokken (Callidium<br />
violaceum) <strong>og</strong> t r e v e p s e n e (Siricidae). Som representanter<br />
for de mere teknisk edeleggende kroniske skadeinsekter som lever i<br />
trevirket generasjon etter generasjon s% lenge det er noe igjen % gnage<br />
i ble nevnt h us b o k k e n (Hylotrupes bajalus), bore b i 11 en e (Anobium<br />
striatum <strong>og</strong> pertinax), p a r k e t t b i 1 1 e n (Lychnus linearis)<br />
<strong>og</strong> s t o k k m a u r e n (Camponotus herculeanus). Ti1 slutt ble omtalt<br />
en eiendommelig masseopptreden av b o 1 v e r k b i 1 1 en (Nacerdes<br />
melanura) i en stor forretningsg%rd i Oslo (autoreferat).<br />
I tilslutning ti1 foredraget var det ordskifte hvori deltok<br />
Natvig, Strand <strong>og</strong> 0kland.<br />
Deretter demonstrerte assistent 0ystein H& ved hjelp av<br />
kart korleis ein kan fylgja utbreiinga av g u 1 r o t s u gar en (Trioxa<br />
apicalis). Ferst fr% Da.nmark gjennom Sverike ti1 Noreg. Fire omrmer<br />
p% kartet var skravera p% ulik m%te, svarande ti1 dei 4 periodane<br />
det var praktisk & dele utbreiinga i. I f e r s t e p e r i o d en (1896-<br />
1910) breidde gulrotsugaren seg ti1 godt sorn heile Da.nmark. I and re<br />
p e r i o d en (1911-1927) fr% dei sentrale delar av Gijtaland framam<br />
dei store innsjeane ti1 Stockholm <strong>og</strong> grensa av Noreg. I t red j e<br />
p e r i o d e n (192S1940) breider skadedyret seg fr% Ausffold <strong>og</strong><br />
Vestfold nordover dalane ti1 Dovre <strong>og</strong> vestover ti1 Langfjella, samstundes<br />
som det nAr grensa ti1 Norrknd i Sverike. Med det synes<br />
ei naturleg grensa % Vera n%dd her i landet; men alt i 1941 hadde<br />
gulrotsugaren n%dd over Dovre ti1 F'rosta. Dette hoppet lagar innleiinga<br />
ti1 f jerde periode <strong>og</strong> det er em% ikkje grunn ti1 % tru<br />
at han har n%dd nordgrensa si, sjel om det er ting som tyder p% at<br />
han ikkje skal n% fullt s% vidt som gulrotdyrkinga.<br />
Ti1 slutt kom hem Hus%s inn p% sparsm%let om forbod mot<br />
sending av bunta gulrot for % hindre vidare utbreiing. Dette meinte<br />
han det ikkje kunne Vera nokon serleg grunn ti1 sidan det ser ut<br />
sorn om spreiing av larven med gulrotblada ikkje har spela nokon<br />
sterre rolle ti1 dessa, <strong>og</strong> spreyteforsake desisutan har synt at frukttrekarbolineum<br />
er billeg <strong>og</strong> effektivt middel i kampen mot krusesjuken<br />
(autoreferat).<br />
I ordskifte etter foredraget deltok H o 1 g e r s en, N a t v i g<br />
<strong>og</strong> Strand.<br />
Natvig framla prevetrykk av de nye arbeidskarter rned Strands<br />
inndeling. Etter anbud fra Breggers Boktrykkeri vil prisen bli ca.<br />
20 ere pr. kart. - Ti1 stede var 8 medlemmer.<br />
drsmete plt xool<strong>og</strong>isk museum mandag 10. mi.<br />
Formannen holdt minnetale over <strong>forening</strong>ens avdede medlem<br />
Ove Meidell.<br />
Regnskap <strong>og</strong> arsberetning ble opplest <strong>og</strong> godkjent. Formannen<br />
takket sekretaeren, G. Kvif t e, sorn bestemt hadde frabedt seg gjen-<br />
valg, for det gode arbeid han har ydet. Likes% takket han H o 1 g e r-<br />
s en for hans aktive stette under arbeidet rned <strong>forening</strong>ens anliggen-<br />
der. Valg pA styre <strong>og</strong> tjenestemenn fikk felgende uffall: formann:<br />
konservator L. R. N a t v i g, Oslo; nestformann: fullmektig A.<br />
S t rand, Oslo; 1. varamann: cand. real. H o 1 g e r s en, Sandnes:<br />
2. varamann: amanuensis N. Kn ab en, Bergen; sekretaar: laerer 0.<br />
K v a 1 h e i m, Oslo; redakter: statsentomol<strong>og</strong> T. H. S c h 0 ye n; medl.<br />
av redaksjonskomiteen: dosent dr. F. 0 k 1 a n d, Blindern; revisor:<br />
ingenier M. 0 p h e i m, Oslo.
Fonnannen opplyste at Ge<strong>og</strong>rafisk Opdling forlangte 10 are pr.<br />
stk. i avgift for de nye karter <strong>forening</strong>en akter trykke for medlemmene.<br />
Denne uventede avgift bevirker en stor prisforhayelse pB<br />
kartene. For B redusere prisen mest mulig ble det besluttet % fordele<br />
klisjeomkostningene pa 2 trykningsperioder, hvowed prisen kan settes<br />
ti1 25 ore pr. kart.<br />
Cand. real. Astrid Lo k en holdt foredrag om: ctHumlenes<br />
opptreden p% aconitu~n-marker i Dyer i Gudbrandsdalen~. Ved % velge<br />
undersokelsesfelter i ulike terreng i barsk<strong>og</strong>regionen (ca. 250 m o. h.)<br />
<strong>og</strong> bjarkeregionen (800-1 000 m o. h.) fikk en et gcxlt inntrykk av<br />
variasjonen i humlenes opptreden i aconit.t~m-markene. Det viste seg<br />
at de ctnormale besokere, dominerte pB planten i barsk<strong>og</strong>regionen<br />
(B.<strong>cm</strong>obrinus <strong>og</strong> hortorum, som er de arter sorn har lengst snabel),<br />
mens de ccillegale besokere~ (B.mastrucatus, spesielt) dominerte i<br />
bjerkemgionen. Mange av de illegale besakere sarnlet ofte pollen p%<br />
aconitum, saerlig ti1 de tider <strong>og</strong> p% de steder hvor det var f% andre<br />
trekkplanter i nerheten. B.consobrinus, som i litteraturen er omtalt<br />
som en subalpin art, ble her sjelden obsewert i denne region, mens<br />
den alts% var meget tallrik i den boreale region. I bjorkeregionen var<br />
det sP fP normale bestavere (en del B.hortorum <strong>og</strong> balteatus) at en<br />
mA ha grunn ti1 % tvile pP om aconitum er sP strengt protandrisk<br />
som litteraturen hevder. (Autoreferat.)<br />
I ordskiftet etter foredraget deltok: H o 1 g e r s e n, H u s % s,<br />
Natvig, Schoyen <strong>og</strong> 0kland. - Ti1 stede var 11 medlemmer.<br />
L. R. N.<br />
Bokanmeldelser.<br />
West, August : Fortegnelse over Damnarks Biiler. - Entom.<br />
hfkidelelser XXI, Kobenhavn 194G41.<br />
Med den nordiske coleopter-katal<strong>og</strong> (Helsingfow 1939) har vi<br />
fatt en ii jour-fort liste over de nordiske biller. Oppgavene i katal<strong>og</strong>en<br />
er imidlertid s% knappe at det ma anses serdeles onskelig f% utfar-<br />
ligere opplysninger for de enkelte land.<br />
For Danmarks vedkommende foreligger n% med West's oven-<br />
nevnte arbeid en slik oversikt. Arbeidet, som er pa 664 sider, omfatter<br />
3 319 danske arter. Det inneholder for hver art litteraturhenvisninger<br />
ti1 systematiske arbeider, <strong>og</strong> for alle arter som ikke er alminnelig<br />
utbredt, er det gitt noyaktige lokalitetsoppgaver.<br />
Det som fram for alt gjar West's arbeid saerdeles velkomment<br />
er de omfattende opplysninger om dyrenes levevis. Her har de danske<br />
coleopterol<strong>og</strong>er M d fremragende resultater, som West med sitt<br />
lange, trofaste <strong>og</strong> serdeles dyktige arbeid har en betydelig andel i.<br />
For norske coleopterol<strong>og</strong>er er det ganske saerlig disse opplysninger<br />
som vil vaere ti1 stor nytte.<br />
H a n s e n, V i c t o r : Biller. XI. Sandspringere <strong>og</strong> Labebiller (Cicin-<br />
delidae <strong>og</strong> Carabidae). Lawerne ved Sv. G. Larsson. -<br />
Danmarks Fauna, Bd. 47, Kobenhavn 1941.<br />
I den vel kjente sene Danmarks Fauna er i alt komrnet 11 bind<br />
om biller. Bind 1 om lapebiller kom i 1908 <strong>og</strong> ble skrevet av Bertram<br />
G. Rye, men dette bind er na erstattet rned det ovennevnte bind 11.
Bind 2 om praktbiller <strong>og</strong> smeller; er skrevet av K. Henriksen <strong>og</strong><br />
bind 3 om trebukker av A. C. Jensen-Haarup, mens sarntlige senere<br />
bind er skrevet av Victor Hansen. Larvedelen, sorn ti1 <strong>og</strong> rned bind 9<br />
er skrevet av K. Henriksen, er for de to siste bind utarbeidet av<br />
Sv. G. Lar9son.<br />
Dette billearbeid sorn n% sterkt begynner % n m e seg avslutningen,<br />
er satt opp <strong>og</strong> gjennomfert p% en menstergyldig mate. Szerlig<br />
er dct et kjempearbeid sorn Victor Hansen har uffert, <strong>og</strong> sorn har<br />
skaffet ham en enesthende pisjon blant de nordiske coleopterol<strong>og</strong>er.<br />
Arbeidet inneholder foruten bestemmelsestabell en forholdsvis<br />
utferlig beskrivelse av hver enkelt art. Et stort antall originale tegninger<br />
av representanter for de forskjellige slekter, utfert rned sjelden<br />
dyktighet <strong>og</strong> ofte forbleffende likhet, <strong>og</strong> videre detaljtegninger, shledes<br />
szerlig i de senere arbeider penistegninger, gir den bate hjelp under<br />
arbeidet rned bestemelsene. Ogs& om dyrenes levevis gis utferlige<br />
opplysninger ti1 stette bade ved bestemmelsen <strong>og</strong> ved letingen etter<br />
vedkommende arter. Et kapitel for seg er endelig larvedelen, som<br />
reprmenterer noe enestaende i en hhndbok av dette slag.<br />
Vi har jo hos oss en rekke arter sorn ikke kan tenkes ?L finnes<br />
i Danmark, <strong>og</strong> som derfor heller ikke er tatt rned i serien. Selv oln<br />
den saledes er utilstrekkelig for norske brukere, gir den sb verdifulle<br />
opplysninger for den langt overveiende del av v%r fauna, at den ikke<br />
ber mangle hos noen sorn interesserer seg for disse dyr.<br />
L i n d r o t h, C a r 1 H.: Sandjagare och jordlopare. Fam. Carabidae.<br />
- Svensk insektfauna, 9, Skalbaggar. Coleoptera, Stock-<br />
holm 1942.<br />
Like etter Victor Hansens arbeid over Carabidae i Dansk Fauna<br />
har vi rned ovemevnte arbeid av Lindroth fhtt et tilsvarende i Svensk<br />
insekffauna.<br />
I denne sene er tidligere kommet Phytophaga av Aurivillius,<br />
Rhynchophora av Aurivillius (Scolytidae av Spessivtseff) <strong>og</strong> Hetero-<br />
mera av Lindroth. Et tidligere bind av sistnevnte gruppe av @strand<br />
er g%tt ut.<br />
De ferste bind er begrenset vesentlig ti1 bestemmelsestabeller,<br />
en kort opplysning om utbredelsen i Sverige <strong>og</strong> en del figurer, men<br />
heldigvis er den opprinnelige plan, szerlig ved Lindroths arbeider, blitt<br />
endret slik at en ved siden av tabellene far en ganske utferlig be-<br />
skrivehe av de enkelte arter, verdifulle opplysninger om levevis, kort-<br />
fattet oversikt over utbredelsen i <strong>Nord</strong>en <strong>og</strong> et rikt billedmateriale.<br />
Lindroth har spesialisert seg p% Carabidene <strong>og</strong> har ved om-<br />
fattende arbeid skaffet seg et kjennskap ti1 de nordiske arter av<br />
denne gruppe sorn ingen annen. Arbeidet sorn bzerer tydelig preg av<br />
dette, omfatter ikke bare de svenske arter, men <strong>og</strong>s% arter tatt i<br />
nabolandene <strong>og</strong> s% er en da i den lykkelige stilling % ha for seg en<br />
prektig h%ndbok over <strong>og</strong>s% de typisk nordlige dyr sorn en ellers<br />
m%tte p% vandring i litteraturen for B komme ti1 klarhet over. Meget<br />
arbeid <strong>og</strong> mange ergrelser skal n% bli spart.<br />
De gode tabeller <strong>og</strong> beskrivelser stettes utmerket av en mengde<br />
bilder, deriblant <strong>og</strong>s& penistegninger. Jo mer en arbeider rned billene,<br />
jo mer blir en klar over den store rolle genitalorganene spiller i<br />
systematikken. Det synes B matte vlere en meget takknemlig oppgave<br />
for tegnekyndige kolleger % f% i stand tegninger av organene rned<br />
sikte p% alle nordiske arter, f. eks. i likhet rned dem Wiisthoff har
publisert for en del rovbilleslekter, b!. a. Stenus, Lathrobium,<br />
Philonthus <strong>og</strong> Quedius. Det er ikke vanskelig forutsi at et slikt<br />
arbeid vil fore rned seg atskillige overra+kelser.<br />
A. 8.<br />
Lars s on, S v. G.: Myrer. - Danmarks Fauna Bd. 49. Utgitt av<br />
Dansk Naturhistorisk Forening. - G. E. C. Gads Forlag,<br />
Kebenhavn 1943.<br />
Min farste tanke da jeg s% dette verk, var at jeg kunde ha spart<br />
meg min tabell i dette tidsskrift hefte 4/5 (bind VI). Men ved nzr-<br />
mere ettersyn kom jeg llkevel ti1 et annet resultat.<br />
N%r forfatteren har kunnet skrive en bok p% hele 190 sider om<br />
en s% liten gruppe som formicidene utgjar i <strong>Nord</strong>en, kommer det dels<br />
av at han i en rekke innledende kapitler g%r grundig inn p% deres<br />
morfol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>i (med en omfangsrik fortegnelse over myrmekofiler<br />
ti1 slutt), dels av at det ikke er bare de danske arter som behandles.<br />
I bestemmelsestabellene er tatt rned praktisk talt alle fennoskandiske<br />
arter (s% vidt jeg kan se mangler bare Form. yagatoides <strong>og</strong> glebaria<br />
<strong>og</strong> Lept. interruptus, dessuten en del varieteter), enten de er funnet<br />
i Danmark eller ikke, <strong>og</strong> dertil en he1 rekke arter som kanskje kan<br />
finnes her, samt mange mer eller mindre kosmopolitiske arter, hvorav<br />
enkelte er funnet i Danmark.<br />
Falgen er at boka blir noe svaer for en nybegynner, serlig for<br />
en i Norge, hvor mange av de omtalte arter ikke kan finnes. Men<br />
for litt viderekomne myrmekol<strong>og</strong>er i de nordiske land vil den vere<br />
ti1 megen glede <strong>og</strong> nytte, ikke minst p% grunn av de utferlige be-<br />
skrivelser som supplerer tabellene p% en utmerket inLte. - Antakelig<br />
p% grunn av de systematiske vanskeligheter har forfatteren ikke tatt<br />
rned noen av de ganske mange, navngitte intermedizere former, heller<br />
ikke varieteter, som tross alt ubehag spiller en ganske stor rolle i<br />
myrmekol<strong>og</strong>isk systematikk <strong>og</strong> litteratur (C. herculeano-ligniperdus,<br />
F. rufopratensis, M. ruginodo-lcevinodis oev.).<br />
Boka, som star godt p% hoyde rned de beste tidligere i serien, er<br />
rikelig forsynt rned illustrasjoner, hvorav de fleste er tegninger hentet<br />
fra Stitz 1939 (Tierwelt Deutschlands).<br />
H. H.<br />
We y e r, F. und Z u m p t, F.: Grundriss der mduinischen Entomolo-<br />
gie. Verlag von Johan Ambrosius Barth, Leipzig 1941.<br />
Denne greie lille hgndbok, som egentlig er beregnet p% entomo-<br />
l<strong>og</strong>isk interesserte medisinere, gir p% 120 sider en utmerket oversikt<br />
over de tracheater som har medisinsk <strong>og</strong> hygienisk betydning. Stoffet<br />
er delt i 5 hovedavsnitt: I: Bau, Entwicklung und Lebensweise der<br />
Gliederfiissler; 11: Die Gliederfiissler als Krankheitserreger und -iiber-<br />
trager; 111: Die human- und veterinarmedizinisch wichtigen Glieder-<br />
fiissler; IV: Der Kampf gegen die Gliederfiissler und ihre gesundheit-<br />
lichen Schaden; V: Entomol<strong>og</strong>ische Technik. For den som onsker %<br />
trenge dypere inn i stoffet er vedfayet en fortegnehe over viktigere<br />
hkndbeker <strong>og</strong> spesialavdelinger, fortrinsvis tyske. En omfattende<br />
ordliste avslutter det lille hefte, som er forsynt rned 63 gode<br />
illustrasjoner.<br />
Det foreligger mange store hhdbker over medisinsk entomol<strong>og</strong>i,<br />
bkle p5 engelsk, fransk <strong>og</strong> tysk, <strong>og</strong> denne lille bok har ti1 hensikt<br />
A gi en ferste orientering i det overveldende stoff. Boken bygger i
det vesentlige p% de internasjonalt anerkjente kurser i medisinsk<br />
parasitol<strong>og</strong>i sorn i Arrekker har vtmrt. avholdt ved Institut fiir Schiffs-<br />
und Tropenkrankheiten i Hamburg, <strong>og</strong> da den er helt up to date <strong>og</strong><br />
i sin knappe form gir en forbausende mengde opplysninger, kan den<br />
trykt anbefales enhver som vil orientere seg i dette likes& viktige sorn<br />
interessante omrkde.<br />
L. R. N.<br />
0 k l a n d, F r i d t h j of : Skadeinsekter pP sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> trevirke. Gren-<br />
dahl & Sens Forlag. Oslo 1943. (121 s., 76 fig., VIII pl.)<br />
Mens vlrt naboland Sverige forlengst har et eget forskningsinstitutt<br />
for sk<strong>og</strong>ens skadeinsekter, har vi her i landet ikke hatt noen<br />
sorn har spesialisert seg p% studiet av forstentomol<strong>og</strong>ien, <strong>og</strong> norsk<br />
litteratur p% dette omrfide er derfor temmelig fattig. De eneste<br />
foreliggende samlearbeider er Axel Hagemann: ctVore norske Forstinsekter,<br />
(1891) <strong>og</strong> HBkon Lie: ctsk<strong>og</strong>ens fugler <strong>og</strong> insekter, (1912),<br />
<strong>og</strong> dessuten finnes forskjellige meddelelser i statsentomol<strong>og</strong>ens Brsberetnineer<br />
ti1 skoedirektaren.<br />
DT.-0klands ;ye bok, som vel nrermest er tenkt som en lrerebok<br />
ved Landbrukshag;skolens sko~bruksavdelin~, har D& en fortjenstfull<br />
m%te samlet de lforeliggende~opplysninger~om norske sk<strong>og</strong>&kter.<br />
Selv om det tydelig frarng%r i hvilken grad vi fremdeles m% bygge<br />
p& svenske undersekelser nAr det gjelder opplysninger om norske<br />
sk<strong>og</strong>insekter, vil sikkerlig denne bok hilses med glede av alle interesserte,<br />
da den pB en grei <strong>og</strong> oversiktlig dte legger stoffet ti1 rette.<br />
RMgjerder mot skadeinsekter finner man i teksten under de forskjellige<br />
arter, men det turde vzrt en fordel om den praktiske bekjempelse<br />
hadde viert behandlet i et eget avsnitt.<br />
Boken, som er utgitt med bidrag fra Staten <strong>og</strong> Det <strong>Norsk</strong>e<br />
Sk<strong>og</strong>selskap, er meget smukt utstyrt. Tekstillustrasjonene er vesentlig<br />
hentet fra svenske <strong>og</strong> tyske publikasjoner, men pA 8 ledsagende<br />
plansjer er de viktigste artene som omtalev i boken avbildet p% 66,<br />
stort sett, sierdeles vellykkede originalfot<strong>og</strong>rafier.<br />
L. R. N.<br />
Zool<strong>og</strong>isk museums insektavdeling retter herved en anmodning<br />
ti1 norske entomol<strong>og</strong>er om % sende inn siertrykk av sine arbeider ti1<br />
avdelingens bibliotek.<br />
Trykt 1. desember 1943.
I Zool<strong>og</strong>isk museums insektavdeling gjsr I<br />
oppmerksom pb felgende:<br />
I<br />
REGLEMENT<br />
lTaP BRUKEN AV SAMLINGENE OG BZBLIOTEKET<br />
.I I ZOOLOQISK MUSEUM ,<br />
(Qodkjent av Deb akademlake kollegium 2. iebruar 1940).<br />
I<br />
1. Fagfolk som arbeider vitenskapelig vil kunne fA bve ti1 nytta<br />
museets samlinger <strong>og</strong> bibliotek tfl studiebruk ved & vende seg ti1<br />
muaeets styrer gjennoni vedkommende avdelings konservator, som<br />
eventuelt <strong>og</strong>sA anviser arbeidsplass.<br />
2. For den som far tillatelsen, vll samlingene <strong>og</strong> biblioteket vaere<br />
tilgjengelig i museets arbeidstid (hverdager kl. 9-15, dager fer<br />
a ' ' ;a2. -a<br />
helligdag kl. 9-14]. Utenom denne tid vil det bare unntagelsesvia<br />
vmre adgang (i. eks. for tilreieende) etter saerlig avtale med<br />
konservator.<br />
3. Materialet utleveres ved konservator <strong>og</strong> aka1 leveres ttlbake ti1<br />
ham br arbeidstiden er slutt. UtlAnt materiale ma behandles<br />
ytterst varmrnt. Det m& ikke fjernes etiketter, pasettes nye eller<br />
endres noe i museets samling uten konservators tillatelse.<br />
4. Er det saerlig snskelig for en forsker 9: lane material6 ti1 studier<br />
rrtenfor museets bygbing, <strong>og</strong> d eh blir tlllatt, mA skrifUig spesifert<br />
kvittering leveres for hvert 1An. Tillatelsen gis av museets styrer<br />
i samrAd rned konservabr.<br />
6. Ti1 utlandet vil museets materials i regelen bare bli utlant ti1<br />
. museer <strong>og</strong> institutter, eller pA det silkA~ at en slik lnstltusjon<br />
star som garantist for Ibnet.<br />
8. Lltteratur vil kunne utlAnes (for 4 uker) n&r det kan .skje uten<br />
hindring for museeta eget arbe!d. Ved hjemlan av litteratur skal<br />
det leveres kvittering pA museets 1Anekort. Beker (<strong>og</strong> slsertrykkl<br />
leveres tilbake ti1 den avdeling de er utlAnt fra. UtlAnt litteratur<br />
ma behandles iorsiktig <strong>og</strong> dan som lAner er anwarlig for enhver<br />
ekade eller tap av utlint Utteratur. For litberatur som nyttes pa<br />
mueeet, skal det kvitterea p& bibliotekete kar&mger mm aettes pA<br />
bskena (mrtrykk&$ plaes i hyllen.
NOXSK ENTOMOLOGISK TIDSSKRIFT<br />
Bd. Itt. "'(be 1931-55. 0 hefter. 4lO'sidtr) kr. 25,~ ,<br />
IBd W. (Arene 183M. 4t hefter. 180 sider) kr. 1 5 , ~ '<br />
&I. V. (Arene 1837-4Q. 4 ham. 186 sider) kc. IS,-<br />
Bd. VI. .(Areme lMl43. '5 hafter. Z86 sider) kr. S,oo<br />
Da opplaget e& lib, gjefder priaredutejonsn hq innd videm. Eukelte hef'ter &es ikke,<br />
m k k eeb av hlgende qvhandiinger:<br />
H. Holgernen: BtwbmehtabeU. over<br />
aor$ke maw kr. 2,W.<br />
A. Strand : hideling av Norge til bmk vcd -<br />
faunistislra oppgavar kr. !&MI.<br />
fl Eonturkart henholds~ av %r-PJ~qge<br />
x42 ~ m) <strong>og</strong> <strong>Nord</strong>-<strong>Florge</strong> (<strong>WxM</strong> <strong>cm</strong>)~ med<br />
(m<br />
den inndehg i fauniutieke oiprHder mom ,ax<br />
utarhtsidet av Ad. S-d edger for kr. Ow - ,<br />
- ,pr. stk. henv vend else ti1<br />
. .<br />
.<br />
1