Sikkerhet_2013-2-nett

More documents

Recommendations

Info

16 rett beredskap Behovene må bestemme Hva slags beredskap trenger dere – egentlig? Jeg hadde en gang en bil, en Chevrolet. Det var en stor bil, en tung bil, og den brukte mye bensin. Dårlig på vinterføre var den, og håpløs i trange bygater, vanskelig å parkere. Til gjengjeld var den kollisjonssikker og hadde plass til alt! Til slutt fikk jeg solgt den, og slapp å høre at den rapet når jeg slo av motoren. Da kikket familien på den andre ytterligheten: en bitte liten personbil, billig i drift, lave avgifter, lett å manøvrere og parkere. Men den var veldig liten. Plass til én koffert, ikke barnevogn. Barnesetet krevde at forsetet sto i fremste stilling, til ulempe for den som satt foran. Og den var antakelig en dødsfelle ved et krasj. Det var da vi skjønte at vi først måtte finne ut hvilke behov vi hadde, hvilke grunnleggende krav vi stilte til sikkerhet, komfort og kapasitet, og la behovene bestemme hvilken bil vi skulle se etter. Som bil – så beredskap På tilsvarende vis opplever vi ikke så sjelden at bedriftene vingler når de skal utstyre seg med den riktige beredskapen for førsteinnsats. Noen bedrifter legger opp til et industrivern som er overdimensjonert i forhold til hva de trenger. Det har kapasitet langt utover det nødvendige, det er dyrt i drift og krevende å holde i stand. De har valgt den store, tunge amerikaneren – kanskje for å være på den sikre siden i forhold til kravene, eller fordi det er «kjekt å ha», som Øystein Sunde synger i visa med samme navn. Dessverre er det nok flere som org aniserer et minimalt industrivern som ikke har utstyr, kvalifika sjoner eller øvelse til å takle de hendelsene som faktisk kan skje i bedriften. Det kan bare brukes til de enkleste innsatsene, og er utilstrekkelig overfor de alvorlige utfordringene som kan oppstå. Men det er billig og lett å håndtere. De har valgt småbilen – kanskje fordi de kun har sett på driftsutgiftene? Hvorfor velger noen feil? Etter mitt syn er det to vanlige forklaringer på at bedrifter velger feil beredskapsnivå: • Nøkkelpersoner har ikke vurdert risikoene og konsekvensene av dem grundig nok. Eller de forstår ikke risikovurderingen, og dermed ikke hvilke kapasiteter industri vernet må ha. Når disse velger feil beredskapsnivå, er det tilfeldig om nivået blir for høyt eller for lavt. • Nøkkelpersonene er kompetente, de skjønner hva som trengs, men de fortrenger eller fornekter behov ene. De trikser med risikovurderingen slik at den passer til det svaret de har bestemt seg for på forhånd. Og så er det industrivernlederen som blir overkjørt av økonomisjefen. Bered skap koster – en krone spart er en krone tjent, sier vedkommende. Hvis du spør om hva en ulykke vil koste, har han svaret klart: «Det kommer uansett ikke til å skje her, ikke hos oss!» Faktiske behov Forskrift om industri vern legger opp til at bedriften kan skreddersy sine beredskapstiltak etter behov. Ja, ikke bare legger opp til, den oppfordrer til det. Risikovurderingen skal avdekke hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe og hvilke konsekvenser de kan medføre. Det er disse hendelsene som skal være grunnlaget for hele industri vernarbeidet. NSO forventer at en bedrift avdekker de uønskede hendelsene og identifiserer sine faktiske behov. De kommer til uttrykk som behovet for forsterkninger, støttefunksjoner eller bare grunnleggende industrivern. Vi har sett eksempler på at støtte funksjonen orden og sikring, som ikke er krav i forskriften, blir under vurdert. «Det er ikke krav, vi trenger det ikke», tenker noen. De skjønner ikke hvor viktig det er at bestemte personer har som særlig ansvar å møte nødetatene og å sikre innsatsområdet, noe som vil være en betyde lig gevinst ved en større hend else. Da er det makelighet, ikke beredskapsbehovene, som styrer plan leggingen. Sikkerhet nr. 2 2013
ett beredskap 17 Er industri vernet deres overdimensjonert eller for smått i forhold til behovet? Illustrasjon: Shutterstock Bedriften plikter å gi NSO kunnskap om bedriftens beredskapsbehov (Forskriften § 4). Beredskapsbehovene er egentlig bare en annen måte å uttrykke risikonivået på, og er viktig blant annet for NSOs planlegging av tilsyn. Samarbeid er vinn-vinn Noen steder ligger det til rette for at to eller flere bedrifter kan samarbeide om industri vern. Dette er ofte en god løsning, en vinn-vinnsituasjon for dem som er med. Likevel må hver enkelt bedrift finne sine uønskede hendelser og avdekke sine beredskapsbehov. Bileksempelet: Hvis du finner ut at du har behov for en stor bil, og naboen også trenger det, kan du gjerne samarbeide med henne/han om en løsning. Det er antakelig så sjelden dere har behov for den, at det er nærmest utenkelig at det vil skje samtidig. Hva er behovene? For å illustrere med et industri verneksempel: Fiskeforedlingsbedrift A ligger tett ved meieri B. De har begge en betydelig mengde ammoniakk til sine kjøleanlegg, og begge finner ut at de har behov for kjemikaliedykkere for å gå inn i den giftige atmo sfæren med redningsinnsats. A har allerede kjemikaliedykkere. Bedriftene avtaler at As kjemikalie dykkere også skal være kjemikaliedykkerberedskap for B. De blir enige om en viss økonomisk kompensasjon for dette, inngår skriftlig avtale og dykkerne får øve også i meieriet B. Det er viktig at også B oppgir til NSO at de har behov for kjemikaliedykking, ikke bare A. Når NSO kommer på kontroll, kan B peke på kjemikaliedykkerne i A og oppgi disse som også sin ressurs. Så, hva blir det til? Har dere funnet hva behovene er? Blir det Think eller blir det Hummer? Micra eller Range Rover? Kanskje Golf? For oss ble det japansk stasjonsvogn… Harald J. Bergmann er avdelingsog informasjonssjef i NSO Sikkerhet nr. 2 2013
Page 1 and 2: Nr. 2 2013 Utgitt av Næringslivets
Page 3 and 4: innhold 3 Nr 2 • 2013 • Årgang
Page 5 and 6: produktnyheter 5 Høydejusterbar ar
Page 7 and 8: samarbeid i Lillestrøm 7 Lillestr
Page 9 and 10: sikkerhetsåret innsatsledelse 2012
Page 11 and 12: innsatsledelse 11 Denne meldingen,
Page 13 and 14: innhogg 13 universelt Enhetlig lede
Page 15: smånytt 15 Bedriftslege Michael Sc
Page 19 and 20: tilsyn i 2013 19 I år vil NSO spes
Page 21 and 22: § Spørrespalten 21 Hvordan klager
Page 23 and 24: NSR-sidene 23 Flere norske teknolog
Page 25 and 26: NSR-sidene 25 Den organiserte krimi
Page 27 and 28: Skadelappen 27 Alvorlige strømskad

Sikkerhet_2013-2-nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?