Mossekanalen med brohistorien

Betongbygg AS fra Kristiansand hadde fått oppdraget med
brokarene, og våren 1954 startet arbeidet med den nye
broen. Først på Jeløysiden. Ved gravingen støtte de på
blåleire, slik at arbeidet gikk senere enn beregnet.
Arbeidet på bysiden startet i april 1955. Her var
grunnforholdene bedre enn man hadde trodd og arbeidet
gikk raskere.
De måtte slå ned ”metallvegger” og lage små «rom» slik slik at de holdt vannet unna for
graving. Løs masse og leire måtte fjernes før de kunne støpe. Deretter støpte de med
betong i karene. Totalt ble arbeidet med brokarene ca et halvt år forsinket i forhold til
prosjektplanen.
Våren 1956 begynte arbeidet med å reise brotårnet. Samtidig måtte de heve gateplanet
på bysiden slik at det ble en jevn overgang fra Jeløygata opp til broen. En del fyllmasse
ble derfor kjørt på ved siden av brokarene. Foran Kanalkafeen ble nivået hevet med ca
en meter. Kommunen besluttet at Kanalkafeen måtte rives. Både fordi den var i veien,
og med tanke på den fremtidige Rådhusbroen som skulle komme senere. Fiskebasaren
og kiosken som også sto i veien ble flyttet nærmere Tollboden.
I august kunne man endelig se kransen på toppen av brotårnet. Det var et tegn på at de
nå var halvveis i prosjektet, og at all betong var ferdig støpt. Maskineriet til broen ble
bygget i Frankfurt og var en del av kontrakten med Moss Mekaniske Værksted.
Moss Mekaniske Værksted bygget broen i full skala. Deretter plukket de den i biter og
fraktet den til kanalen hvor den ble bygget sammen igjen. Den var 23 meter bred og de
mente den ville være stor nok for fremtiden….
I alt 60 tonn med utstyr kom med båt og ankom Moss i mai 1956. Der ble de straks
ferdig montert i brokarene. Hver side hadde en motor på ca 100 hestekrefter. Disse var
elektriske som ble kjørt på det vanlige strømnettet. For sikkerhets skyld ble det allikevel
montert reserveaggregat som automatisk ble koblet til ved strømbrudd.
Det elektriske anlegget ble levert av AS Proton i Oslo.
I januar 1957 var første halvdel av broen montert, og i februar var den andre halvdelen
klar. Det mekaniske og materielle var ferdig, og sommeren 1957 begynte arbeidet med
å legge dekket på broen. Asfaltarbeidet ble utført av AS Sigurd Hesselberg. Det ble
benyttet støpeasfalt for at det ikke skulle bli for tungt. Brødrene Peterson som tidligere
bygget den midlertidige broen arbeidet med å dekke brofundamentene og de rev alle
forskalingene ved endt arbeid.
3 august 1957 ble det holdt prøve på broen. Klaffene skulle kunne åpnes på 64
sekunder. Tiden ble tatt og den var innafor. De tok også en tyngdetest med lastebiler
fullastet tilsvarende 43 tonn. Siste malerstrøk ble utført av malermester Thoralf
Rønning. Broen ble godkjent og det var full tilfredshet fra alle parter ved testingen av
bruen.
Den 5. august 1957 var det offisiell åpning av broen. Det var folk overalt for å observere
denne hendelsen. Det var formannen for brobyggingen som fikk æren av å være første
bil over broen. To dager senere åpnet den nye broen for vanlig trafikk. Og den 1
september 1957 åpnet kanalen for skipstrafikk etter å ha vært stengt i 4 år og 4
måneder. Den totale prislappen ble til slutt, 3.617.445 kroner.
Den 10. februar 1958 grunnstøtte en båt mellom broklaffene. Den foråsaket trafikkstans
i flere timer. Båten rev også i stykker flere elektriske kabler som ga et langvarig
strømbrudd over store deler av Jeløy.