HJEM 3 2016

KIRKEBESØKET PARIS
1 2
D
et er onsdag ettermiddag. I villakirken utenfor
Paris har 20 barn og voksne akkurat fortært en
haug med nystekte vafler.
– Er dere klare for å ta en tur ut? Nå blir det
sang og lek i hagen! Ettåring Kjersti Jåvold Landmark
prøver å fange oppmerksomheten til gjengen rundt bordet
og straks løper barna ned steintrappen og ut på det
grønne gresset foran huset. Snart synger de «Lille Petter
edderkopp» og andre kjente norske barnesanger av
full hals.
En av mødrene i ringen er Mette Dahle. Hun er på
småbarnstreffet sammen med sønnen Mats på fire år.
Hun flyttet til Frankrike for 17 år siden, og som for flere
andre norske kvinner, skyldes det kjærligheten.
– Vi bodde to år i Norge, men nå er vi tilbake i Paris
igjen. Det er her vi føler oss hjemme, sier hun.
For at sønnen skal klare å opprettholde det norske
språket har Sjømannskirken i Paris blitt et naturlig
møtested for familien.
– For Mats er dette definitivt ukens høydepunkt, forteller
Dahle.
FYLT MED LIV. I 2015 hadde Sjømannskirken i Paris til
sammen 3281 besøkende. Det var cirka 800 flere besøkende
enn året før. Målet for 2016 er å øke besøkstallet
ytterligere. Småbarnstreffene er et av flere arrangementer
som gjør at kirken tiltrekker seg barnefamilier.
At husets andreetasje er bebodd av en familie med fire
gutter fra åtte til seksten år, gjør også sitt til at stedet
ofte fylles av barnelatter.
– Vårt oppdrag da vi kom hit i august i fjor var å drive
en kirke med godt og variert aktivitetsnivå for besøkende
i alle aldre. For å få til dette har vi tenkt mye på hva
vi selv ønsker oss av et slikt sted, samt lyttet til de som
allerede kjenner miljøet godt, forteller sjømannsprest
Ola Johannes Jordal.
Ola Johannes og kona Yvonne har tidligere jobbet ved
Sjømannskirken i Antwerpen i ett og et halvt år, i New
Orleans i fire og et halvt år, i tillegg til sommerjobber
i Rotterdam og Hamburg. Etter ni år hjemme i Alversund,
nord for Bergen, var familien klar for å starte et
nytt utenlands-kapittel.
u (1) – Det har
blitt ekstra viktig
å oppsøke et
norsk fellesskap
etter at vi fikk
barn, sier Mette
Dahle, mor til
Mats på fire år.
(2) – Jeg er
utrolig takknemlig
for at jeg
får jobbe her. Jeg
får være meg
selv, sier Kjersti
Jåvold Landmark.
(3) Vognene
viser tydelig
hvem som er
på besøk hos
sjømannskirken
denne dagen.
(4) Det vil alltid
være nordmenn
i Paris og
området rundt
og vi ønsker at
det skal forbli et
kirkelig og kulturelt
møtested
for nordmenn
i alle aldersgrupper,
sier
sjømannsprest
Ola Johannes
Jordal.
– Vi visste at det kom til å bli krevende å reise ut med
fire barn, men samtidig har vi også sett at det er en
styrke at huset alltid er fylt med liv, sier Yvonne.
UNGE VOKSNE. Å få folk til å benytte seg av kirken som
ligger 20 minutter med forstadstoget vest for Paris
sentrum, har vært en utfordring. Helt siden den staselige
hvite villaen ble kjøpt på senvinteren 1995, har
beliggenheten vært et samtaletema blant de ansatte i
sjømannskirken. Er det riktig å holde til i et boligstrøk
i utkanten av Europas kulturelle hjerte?
De ansatte i dagens kirke ser både fordeler og ulemper
ved å holde hus i Le Vésinet.
– Det er ikke så lett å nå ut til unge voksne som bor
midt i Paris sentrum. For nordmenn i Frankrikes
hovedstad som er vel etablert og travelt opptatt med
sitt, kan det føles veldig langt å komme hit til Le Vésinet.
Dersom kirken hadde holdt til i sentrum av Paris
ville vi nok vært mer tilgjengelig for denne gruppen, sier
Kjersti Jåvold Landmark.
Samtidig mener staben på tre at sjømannskirkens
beliggenhet har mange fordeler.
– Det er veldig bra at kirken ligger nær skolen, Lycée
International, der mange av de norske barna går. I tillegg
er det utrolig flott å ha en så stor hage. Det gir rom
for mange gode utendørsaktiviteter i det daglige arbeidet,
samtidig som det gir oss mulighet til å arrangere
større begivenheter som 17. mai, julebasar og sommerfest,
sier Yvonne Jordal.
OPPSØKENDE. Men selv om aktivitetsnivået i kirken er
høyt, legger de også stor vekt på alt som skjer utenfor
villaens fire vgger.
– Vi vet at vi ikke bare kan sitte her i kirken og vente
på at folk kommer. Vi må møte folk der de er. Det innebærer
blant annet å gå på hjemmebesøk, fengselsbesøk
og å møte studentene på samlinger. I tillegg har reist
noen ganger til Sør-Frankrike for å møte nordmenn der
også, forteller Ola Johannes.
Småbarnstreffet nærmer seg slutten. Barna ser
slitne og glade ut etter å ha lekt i flere timer med jevnaldrende
som har samme morsmål som dem. Nå må u
3
4
Foto: Yvonne Jordal
38 HJEM
HJEM 39