VerdiStrek 2016

44
45
Rusfeltet og Traumefeltet møtes
– Vi har aldri behandlet rusen bare som rus, den er alltid et uttrykk for noe annet. Her møtes rusfeltet
og traumefeltet: Vi vil se bakenfor atferd og symptomer, forstå smerteuttrykket, sier den erfarne
rusbehandleren Anne Birgit Nordgaard, enhetsleder ved Borgestadklinikken Blå Kors, avdeling
Loland.
Seksjonsleder Frode Dunsæd følger opp:
– Vi ønsker å bli den ledende traumebevisste rusbehandlingsinstitusjonen
her i landet. Verdier er grunnmuren alt
arbeidet vårt bygger på. Å vise respekt og bygge tillit i møtene
med dem som kommer til behandling, er det første
nødvendige skrittet i rusbehandlingen. Om ikke de som
trenger hjelp blir trygge og får tillit til oss, kommer vi ingen
vei i behandlingen. Betydningen av å bygge gode relasjoner
er derfor en av fellesnevnerne mellom våre to fagfelt.
I samarbeidet med RVTS Sør kan vi derfor gjensidig dele
erfaringer som øker kvaliteten på arbeidet.
VerdiKickOff
Lederne ved Loland planlegger nå en kick off til høsten
med alle ansatte med fokus på verdier, hvordan de
kan settes ut i livet i VÆREkompetanse og GJØREkompetanse.
De vil arbeide med hvordan hver ansatt kan bli
en god menneskemøter, noe som er en helt sentral del av
samarbeidsprosjektet. Hvordan de
kan skape trygghet og bygge relasjoner
til hver av dem som
kommer til behandling ved institusjonen.
Blå Kors sin visjon
er: Med
hjertekunnskap
og kraft skaper
blå kors muligheter
for mestring og mening. De to lederne tror dette kan
være et godt sted å ta utgangspunkt for videre arbeid.
Verdibevissthet, lederskap og medarbeiderskap
RVTS Sør har ansvar for et toårig kompetansehevings-program
med ansatte ved Loland. Fagmiljøene utvikler programmet
i samspill. Også innspill fra ansatte og brukere
bidrar til å sikre kvaliteten på programmet – som inneholder
alt fra verdibevissthet, lederskap, medarbeiderskap,
traumeforståelse, avhengighetsforståelse og traumebevisst
praksis. Relevant forskning fra nevrobiologien og
hjerneforskningen er også med, godt sammenvevd med
de andre perspektivene.
– Det å heie på forskjellighet, ha respekt for at hvert menneske
trenger å bli møtt på sin måte, gir gjenklang hos
oss. Vi kan ikke ha én metode og forvente at den hjelper
alle. Vi må møte hvert menneske der det er og finne måter
å arbeide på som kan hjelpe den personen, understreker
seksjonsleder Dunsæd.
Hjerneforskning og Traumeforståelse
De to lederne filosoferer litt over hvorfor traumefeltets
teori og praksis nå møter rusfeltet på en måte som oppleves
som gjensidig berikende: – Rusfeltet slet litt da de
evidensbaserte metodene tok over mye av behandlingen.
For en del av oss var det litt i strid med menneskesynet å
tenke at en metode kunne passe alle. Det kunne også bli
krevende å kun tenke kognitiv terapi når mennesker var
fylt av følelser som hindret dem å få kontakt med logikken.
Derfor har mange rusbehandlere alltid hatt fokus på
at rusen er et uttrykk for noe, og at vi må møte mennesker
forskjellig for å finne inn til følelser og hendelser som
bidrar til å fastholde rusavhengigheten. Det fine og nye
nå er at nyere hjerneforskning viser det vi alltid har trodd:
Vi må møte følelsene bak atferden. En stressaktivert
hjerne/person, trenger trygghet og hjelp til å takle de
overveldende følelsene før de kan arbeide kognitivt. Men
hjerneforskningen bringer også håp til rusbehandlingen:
Hjernen formes av bruken, det er mulig å bryte mønstre,
lære om hva som trigger og gå fra automatiske reaksjoner
til reflekterte reaksjoner.
– Kunnskap om utviklingstraumer/komplekse traumer og
den tredelte hjernen, triggere, autopiloten (den ikke-reflekterte
tenkningen og oppførselen), aktiveringsreaksjoner
og toleransevinduet – er ord som gir mening i vårt arbeid,
sier de to lederne. Loland Behandlingssenter har bestemt
seg. De ønsker å gi den beste traumebevisste rusbehandlingen
her i landet. Når rusfeltet inviterer inn traumefeltet,
er det ikke fordi alle som ruser seg er traumatiserte,
men fordi det kan være en god hjelp å prøve å forstå mennesker
i lys av hva de har opplevd.
– Vi kan også hente mye fra måten traumefeltet setter
nevrobiologi ut i praksis på. Vi styrker nå dette fokuset
i møte med pasientene: Vi vil forstå deg i lys av hva du
har opplevd. Vi har også god nytte av språket som er utviklet
i traumefeltet. SmerteUttrykk tar høyde for at ytre
symptomer, atferd eller måter å regulere på, kan være uttrykk
for en indre smerte. Stressaktivering og den tredelte
hjernen – med kunnskap om hva som skjer i hjernen når
sansehjernen blir aktivert, føle-hjernen styrer, og tenkehjernen
er koblet fra, gir også mening i rusbehandlingen.
for å gi pasientene større forståelse av seg selv og hva
som skjer og hva man kan arbeide med. Bevisstheten
omkring at lite hensiktsmessige automatiske tanker og
oppførsel (autopilot) har startet som mestringsmekanismer
for å håndtere indre smerte bidrar også til større forståelse.
Å trene på å gå fra refleks til refleksjon, er viktig.
Når RTVS Sør også i stor grad vektlegger at mennesket,
hjelperen, er verktøyet, er vi på bølgelengde, understreker
Nordgaard.
– Det kan være krevende å skulle møte hvert menneske
ut fra sine behov. Men det finnes ingen metode som passer
for alle, vi må ha mange ulike metoder å velge mellom.
Men det som er felles for start på all behandling – er
gode menneskemøter som bygger tillit. Og at vi bygger på
felles verdier, understreker Frode Dunsæd og Anne Birgit
Nordgaard.
Hva er god behandling?
De to miljøene vil i opplæringen sammen våge å stille de
helt sentrale spørsmålene og nærme oss dem med den
forskning og den praksiserfaring som gir nye og kanskje
ennå bedre svar. Hva er god behandling? Hva handler det
om? Hva er behandling? De deler noen erfaringer: