Kunst i Bergen kommune
Kunst i Bergen kommune
Kunst i Bergen kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Kunst</strong> i<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>
<strong>Kunst</strong> i<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong><br />
2 3
Forord<br />
Knut H. Opheim, leder<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s<br />
fond til kunstnerisk<br />
utsmykking av byen<br />
Ropet 2009, Torill Nøst<br />
Skoleinspektør Ole Irgens 1899,<br />
Ambrosia Tønnesen<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s fond til kunstnerisk utsmykking<br />
av byen (Fondet) har siden 2001 vært<br />
forvalter av <strong>kommune</strong>ns utsmykkingsordning.<br />
Det betyr at Fondet bl.a. initierer og finansierer<br />
utsmykkingsprosjekter i <strong>Bergen</strong>. I tillegg er det<br />
et rådgivende organ for <strong>kommune</strong>n når det<br />
gjelder utplassering av kunst i det offentlige rom.<br />
<strong>Kunst</strong> i offentlig rom skaper ofte engasjement og<br />
debatt i byen vår, og bra er det.<br />
Fondet fikk i 2004 tildelt ansvaret med å<br />
registrere all kunst som er i <strong>kommune</strong>ns eie.<br />
Bakgrunnen var et politisk initiativ i Bystyret<br />
i 2003, der behovet for å ha en slik oversikt<br />
over sine eiendeler, ble tatt opp.<br />
<strong>Kunst</strong>- og kulturbyen <strong>Bergen</strong> har mye kunst.<br />
Mange kunstverk er monumenter som er synlige<br />
i bybildet til dagen. Men mye av kunsten som<br />
<strong>kommune</strong>n også eier, er gjerne malerier, tekstiler<br />
og kunsthåndverk. Alt er nå registrert.<br />
Arbeidet har vært omfattende. Det har underveis<br />
vært gjort vurderinger for å få til en best mulig<br />
dokumentasjonsbase, også med tanke på fremtidig<br />
vedlikehold av kunstverkene.<br />
Med det grundige arbeidet som er gjort, har vi nå<br />
i <strong>Bergen</strong> fått en flott og ganske unik oversikt over<br />
kunst i <strong>kommune</strong>ns eie. All denne kunsten er ikke<br />
nødvendigvis tilgjengelig for allmennheten, den<br />
er kanskje plassert på kommunale institusjoner<br />
og kontorer. Desto viktigere er det da at vi har<br />
fått laget en slik oversikt.<br />
4 5
Innhold<br />
Fra Dræggen mod Torvet 1900, Julius Holck<br />
Innledning 8<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s kunstsamling 10<br />
Hvordan er <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s kunstsamling blitt til? 12<br />
Første del av 1900-tallet 14<br />
Etterkrigsperioden 20<br />
70- og 80-tallet 26<br />
Fra 90-tallet fram til i dag 32<br />
Oppsummering 40<br />
<strong>Kunst</strong> i offentlige rom - utsmykking 44<br />
<strong>Kunst</strong>nerliste 60<br />
Litteraturliste 65<br />
6 7
Innledning<br />
<strong>Bergen</strong> oktober 2011<br />
Bjørn F. Holmvik<br />
Kommunaldirektør for<br />
kultur, kirke og idrett<br />
Veggmaleri 2009, detalj, Fana kulturhus, Hilde Kjønniksen<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s kunstplan; <strong>Kunst</strong>byen <strong>Bergen</strong><br />
2008 - 2017 har blant andre disse målsetningene<br />
under kapitlet Visuell <strong>Kunst</strong>: Registrering og<br />
vedlikehold: All kunst i <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s eie, både<br />
i offentlige rom og på kontorer, møterom og lignede<br />
skal registreres, vedlikeholdes og formidles.<br />
<strong>Kunst</strong> i offentlig rom/kunstnerisk utsmykking:<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> skal ha synlige og gode prosjekter<br />
med kunst i offentlige rom, både temporære og langsiktige<br />
prosjekter der kunst og arkitektur og kunst og<br />
bymiljø sees integrert.<br />
<strong>Bergen</strong> bystyre vedtok i sak 320-01 at det skulle<br />
avsettes midler til kunstnerisk utsmykking av<br />
kommunale bygg og anlegg i <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Vedtaket innebar at <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s fond til<br />
kunstnerisk utsmykking av byen (Fondet) skulle<br />
forvalte og administrere ordningen. Ordningen<br />
trådde i kraft 01.01.02, og halvannet år etter ble<br />
det første utsmykkingsprosjektet, som var på<br />
Apeltun skole, åpnet. Siden har en rekke flotte<br />
kunstverk ved flere forskjellige bygg og anlegg<br />
i <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> sett dagens lys.<br />
Foruten forvaltning og generelle arbeidsoppgaver<br />
innenfor området kunstnerisk utsmykking,<br />
omhandlet bystyrevedtaket fra 2001 også registrering<br />
av all kunst som eies av <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>,<br />
utenom den som inngår i <strong>Bergen</strong> <strong>Kunst</strong>museums<br />
samlinger, samt koordinering av vedlikehold av<br />
samlingen. Fondet fikk dermed et utvidet mandat,<br />
og fondssekretærstillingen ble i 2004 utvidet og<br />
skilt ut som egen stilling. En systematisk registrering<br />
av <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s kunstsamling ble<br />
umiddelbart iverksatt, og <strong>kommune</strong>revisjonen<br />
sluttet seg til det arbeidet som ble satt i gang.<br />
En ekstra stillingsressurs ble tilført.<br />
I alt er det brukt ca 4 årsverk til en meget<br />
grundig og god registrering av <strong>Bergen</strong><br />
<strong>kommune</strong>s kunstsamling som består av totalt<br />
3000 kunstverk. <strong>Kunst</strong>registreringsarbeidet<br />
blir videreført etter hvert som nye kunstverk<br />
erverves eller andre forandringer inntreffer.<br />
I løpet av 2012 vil det i <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> være på<br />
plass et oppfølgingssystem som sikrer vedlikehold<br />
og kontinuerlig oppgradering av registrerte<br />
opplysninger.<br />
Når vi nå kan glede oss over at all kunst som<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> pr i dag eier, er registrert<br />
inn i et anvendelig og lett søkbart digitalt<br />
registreringssystem, og vi nærmer oss et<br />
10-års jubileum for iverksetting av <strong>Bergen</strong><br />
<strong>kommune</strong>s utsmykkingsordning, har vi grunn<br />
til å være stolte.<br />
Disse avgjørende og viktige bidragene til Kulturbyen<br />
<strong>Bergen</strong> fortjener en presentasjon, og følgende<br />
sider vil vise den store bredden og variasjonen<br />
av kunstverk som finnes både i skoler, kulturhus,<br />
aktivitetshus, sykehjem, bofellesskap og ulike<br />
kontorer i <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
8 9
<strong>Bergen</strong><br />
<strong>kommune</strong>s<br />
kunst<br />
samling<br />
Av Elisabeth Vaule<br />
Komposisjon 1961, Knut Rumohr<br />
Som innbygger i <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> vil vi gjennom<br />
et langt liv være innom mange kommunale institusjoner.<br />
Det første er antagelig en helsestasjon,<br />
siden går det slag i slag med barnehage, skole,<br />
idrettshaller, kulturhus, bibliotek, kontorer for<br />
byggesaker, bostøtte eller bofellesskap, NAV og en<br />
mengde andre kontorer. Til slutt vil mange av oss<br />
finne en siste plass på et alders eller sykehjem.<br />
På disse stedene er det alltid ”noe på veggene”<br />
Hva dette er varierer imidlertid sterkt. Det kan<br />
være barnetegninger, innrammede kalenderbilder<br />
og en mengde med fabrikkprodusert dekor, det<br />
være seg plakater, trykte ”malerier” på lerret eller<br />
et annet masseprodusert materiale. Men de med<br />
et våkent blikk har også kunnet se originale<br />
arbeider, grafikk, maleri, tegning, kunstfotografi,<br />
tekstil, installasjoner og objekter. Hvordan,<br />
hvorfor og når har disse havnet nettopp der?<br />
Bakgrunn for registrering<br />
I 1985 ble utendørs skulpturer registrert i <strong>Bergen</strong><br />
<strong>kommune</strong> (Espen B. Andersson <strong>Bergen</strong>ske<br />
skulpturer i friluft). I 2001 ble dette fulgt opp med<br />
Skulptuvandringer i <strong>Bergen</strong> (Anne Helene Falnes<br />
Skogland). Denne gang ble det også laget et<br />
nettsted. Utendørs skulpturer blir derfor ikke<br />
omtalt her. Et vedtak i bystyret og en påfølgende<br />
rapport fra <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>revisjon førte til en<br />
rask oppstart av registreringsarbeidet høsten<br />
2004. Det digitale registreringssystemet Primus<br />
ble kjøpt inn. ”Retningslinjer for kunstverk i<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s eie” ble vedtatt i bystyret<br />
våren 2006. Siden har hver enhet i <strong>kommune</strong>n<br />
blitt besøkt.<br />
10 11
Hvordan<br />
er <strong>Bergen</strong><br />
<strong>kommune</strong>s<br />
kunstsamling<br />
blitt til?<br />
<strong>Bergen</strong> Tidende 06.04.1971: En begeistret gestikulerende overlærer<br />
Brown og sigarettrøkende Vinje Gunnerud sammen med to troll. Trollene til venstre.<br />
Hoppetassene 1971, Arne Vinje Gunnerud, Slettebakken skole<br />
Gaver<br />
Vi kan i dag si at <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> innehar en<br />
kunstsamling utenom museene, men dette er ikke<br />
en bevisst oppbygd samling. De eldste verkene er<br />
i stor grad gaver. Det er gaver i takknemlighet til<br />
et aldershjem eller enkelte større gaver fra velhavende<br />
bergensere. Ved markeringer, da særlig 900års<br />
jubileet til <strong>Bergen</strong> by i 1970, fikk byen svært<br />
mange gaver i form av kunstverk fra andre <strong>kommune</strong>r.<br />
I anledning dette jubileet ble det opprettet<br />
et fond som i mange år finansierte kunstinnkjøp.<br />
I seinere år har enkelte byrådsavdelinger gitt<br />
gaver i form av kunst til nye institusjoner og enheter.<br />
Byrådsavdeling for helse og omsorg, <strong>Bergen</strong><br />
kommunale bygg og <strong>Bergen</strong> bolig og byfornying<br />
har gitt et vesentlig bidrag, likeledes private aktører.<br />
Mange av disse gavene er gitt/kjøpt uten<br />
kunstfaglig kompetanse og kan variere i kvalitet.<br />
Variasjonen er også stor ved innkjøp foretatt<br />
av enhetene selv. Her har interesser, tilfeldige<br />
bekjentskaper og kollegiets ”smak” ofte vært<br />
kriteriet. Ut i fra materialet som er innhentet,<br />
var egne innkjøp på 60-, 70- og 80-tallet også<br />
preget av at enkelte kunstnere kom på døra og<br />
solgte sine verk. Et unntak her er Kemneren<br />
som av og til fikk kunst som kompensasjon for<br />
manglende skatteinnbetalinger.<br />
Innkjøpskomité<br />
Fra 1967 til 1993 hadde <strong>kommune</strong>n en<br />
innkjøpordning for kunst som skulle plasseres<br />
rundt på kommunale institusjoner og kontorer.<br />
Den var en del av <strong>Bergen</strong> Billedgalleris innkjøpsutvalg.<br />
Museet var den gang en kommunal institusjon.<br />
Innkjøpskomiteen var i de første årene<br />
sammensatt av tre politikere, en fra <strong>Bergen</strong>s<br />
kunstforening og en konservator fra museet.<br />
Men i 1976 vedtok Formannskapet til forferdelse<br />
for kunstnere og andre fagpersoner at dette skulle<br />
være et rent politisk organ. Bildende <strong>Kunst</strong>neres<br />
Forening reagerte kraftig. De kjempet en hard<br />
kamp og fikk fra 1979 to representanter med i<br />
innkjøpsutvalget. Flere aksjoner, boikott og tildekking<br />
av kunstverk med gråpapir førte ganske<br />
fort til at komiteen også fikk et kunstfaglig<br />
flertall. Ca 25 000 kr i året ble brukt til denne<br />
ordningen (<strong>Bergen</strong> Kommunes kunstinnkjøp:<br />
BKKI) som opphørte rundt 1993. Få år etter<br />
overtok kulturavdelingen ansvaret for innkjøpte<br />
kommunale kunstverk.<br />
Utsmykninger<br />
Omtrent på samme tid ble det satt i gang flere<br />
utsmykkingsprosjekter med støtte fra Norsk<br />
Kulturråd. Engensenteret, Lyngbøtunet og<br />
Gullstøltunet fikk alle utsmykninger tidlig på<br />
90-tallet. Ladegården sykehjem hadde allerede<br />
i 1985 fått midler til utsmykking. <strong>Bergen</strong> bystyre<br />
vedtok i 2001 at det i prinsippet skal avsettes<br />
1,2 % av byggekostnadene for kommunale bygg<br />
og anlegg til kunstnerisk utsmykking. <strong>Bergen</strong><br />
kommunale bygg hadde da i lengre tid avsatt<br />
midler til utsmykking av nye sykehjem. Nå sto<br />
skolene for tur.<br />
Den første institusjonen med statlig støtte til<br />
kunstnerisk utsmykning i <strong>Bergen</strong> var en skole.<br />
Slettebakken skole fikk så tidlig som 1971 5000 kr<br />
til utsmykking fra Kulturrådet. Det var den våkne<br />
og kunstinteresserte overlærer Brown som søkte.<br />
Da hadde Kulturrådet nettopp gjort en undersøkelse<br />
som viste at 1500 etterkrigsskoler var<br />
uten utsmykking. Dermed kunne skolen ved<br />
åpning avduke et stort relieff av Arne Vinje<br />
Gunnerud (1930-2007).<br />
12 13
Første<br />
del av<br />
1900-tallet<br />
Tyskebryggen 1914, Nikolai Astrup<br />
Prospekt av <strong>Bergen</strong>, udatert, Johan Christian Koren Wiberg<br />
Ca 1900 malte bergensmaleren Julius Holck<br />
(1845-1911) en serie malerier fra Bryggen.<br />
Av 27 hittil kjente, er 4 i <strong>kommune</strong>ns eie. Disse<br />
har et nasjonalromantisk tilsnitt, men med en<br />
friskere koloritt og dristigere penselstrøk enn vi<br />
forbinder med nasjonalromantikken. Lyset er<br />
sentralt i bildene og gjør maleriene til noe annet<br />
enn de tidligere tradisjonelle byprospektene.<br />
I Fra Dræggen mod Torvet (se s. 6) skinner Ulriken<br />
i en rødlig solglød i bakgrunnen mens den kalde<br />
vinterdagen biter langs Bryggen.<br />
Vel 10 år seinere malte Nikolai Astrup (1880-<br />
1928) Bryggen. Her ser vi området i et fugleperspektiv<br />
med silhuett av Håkonshallen i det fj erne.<br />
Det er lagt vekt på et yrende liv på Vågen og<br />
Bryggen, paraplyene vitner om tett regn. Vippebommene<br />
skaper liv i komposisjonen med sine<br />
buer. Det norske fl agget og ei gasslampe gir en<br />
tydelig forgrunn. Utpenslingen av detaljer som<br />
var tydelige på Holchs maleri, er her forsvunnet<br />
til fordel for større forenkling av fl ater. Særlig<br />
husfasadene er kommet i bakgrunnen, her er det<br />
folket og aktivitetene som framheves. Dette<br />
maleriet vet vi er en gave, Holcks malerier har<br />
ukjent tilkomst.<br />
Ukjent tilkomst har og et stort og interessant<br />
havnemaleri med tittel Dans le Port L’Anvers les<br />
Transatlantiques fra 1910. Nedtegnelser på baksida<br />
kunne fortelle om tittel, utstillingsdeltakelser<br />
og gullmedalje. Men signaturen var en nøtt å<br />
knekke. Etter mange forsøk førte to henvendelser<br />
til museer i Belgia fram. Bildet var malt av en<br />
belgisk kunstner ved navn Richard Baseleer<br />
(1867-1951). Marinemuseet i Antwepen har fl ere<br />
malerier i sin samling av samme kunstner og var<br />
begeistret for funnet i <strong>Bergen</strong>. Ervervelsesmåten<br />
er fortsatt ukjent, men bildet ble trolig vist i<br />
<strong>Bergen</strong>s kunstforening 1937.<br />
I maleriet framheves en mørk atmosfære med<br />
lufta full av damp, røyk og havdis. Båtene ligger<br />
tett og i bakgrunnen skimtes kirketårn. Baseleer<br />
har trolig blitt inspirert av briten William Turners<br />
(1775-1851) atmosfæriske malerier fra Th emsen<br />
og de franske impresjonistene og har gitt marinemaleriet<br />
nye tilsnitt i forhold til det litt stive ”skip<br />
på havet” som de fl este vil kjenne.<br />
Motiver fra <strong>Bergen</strong> by er sentrale i denne perioden<br />
og kan følges videre hos eksempelvis Isak<br />
Kaarby (1881-1944)og Johan Chr. Koren Wiberg<br />
(1870-1945). Sistnevnte var en kjent herre i byens<br />
kulturliv. Han imponerte mest med sine historiske<br />
byprospekter på 120x290 cm. Disse er i dag<br />
restaurert og henger på <strong>Bergen</strong>s nye brannstasjon.<br />
Det fi nnes også gode eksempler av mellom andre<br />
Adelsteen Normann (1848-1918), Eilert Mehl<br />
(1865-1941), Bjørn Smith-Hald (1883-1964) og<br />
Gudmund Stenersen (1863-1934) på forskjellige<br />
14 15
Tyskebryggen i 1886 udatert, August Johannessen<br />
sykehjem til stor glede for beboere. Alle er gitt i<br />
gaver fra pårørende eller tidligere beboere.<br />
I bygninger av større off entlig karakter henger<br />
portrettmalerier og portrettbyster. Den eldste<br />
kunsten i <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s samling fi nnes i<br />
<strong>Bergen</strong> gamle Rådhus. Her er fl ere udaterte verk<br />
som stammer fra 1700- og 1800-tallet. Det er<br />
portretter og portrettbyster av kjente bergenske<br />
menn. På 1700- og 1800-tallet ble det sett på som<br />
håndverk å male portretter. De eldste verkene er<br />
derfor ofte ikke signert. Av de litt yngre fi nner<br />
vi portretter malt av Asor Hansen (1862-1929),<br />
Hjørdis Landmark (1882-1961) og Hans Ødegaard<br />
(1876-1943). Seinere har fl ere portretter<br />
kommet til. Det har ikke vært noen sterke tradisjoner<br />
eller føringer for portrettering og utvalget<br />
er derfor tilfeldig. I ulike kommunale institusjoner<br />
fi nner vi enkelte rektorer, prester og ordførere,<br />
foretningsmenn og bibliotekarer.<br />
En portrettkunstner i særstilling i <strong>Bergen</strong> er<br />
Norges første kvinnelige billedhugger Ambrosia<br />
Tønnesen (1859-1948). Hun bodde det meste av<br />
sitt voksne liv i <strong>Bergen</strong> og produserte opp mot<br />
100 portrettbyster. De fl este er i privat eie, men<br />
mange byster kan sees i sentrum både innendørs<br />
og ute (se s. 5). På <strong>Bergen</strong> off . Bibliotek står<br />
hennes marmorbyster av husets mesener.<br />
Også i grafi kken fra denne generasjonen kunstnere<br />
er bergensmotivene svært sentrale. Moritz<br />
Kaland (1869-1947), August Johannessen (1866-<br />
1944) og Halvard Storm (1877-1994) har alle<br />
bidratt med raderinger og litografi er som setter<br />
søkelys på gamle smug og bygninger i <strong>Bergen</strong>.<br />
Brødrene Arent Christensen (1894-1982) og<br />
Christian Christensen (1898-1977) gir i sine<br />
fargeraderinger detaljerte og stemningsfulle<br />
bidrag fra byen, men også landskaper, eksempelvis<br />
fra Hardanger.<br />
Begge disse brødrene gikk i lære hos Johan<br />
Nordhagen (1856-1956) som i 1899 tiltrådte<br />
som overlærer ved landets førte ”Raderklasse” på<br />
Statens Håndverks- og <strong>Kunst</strong>industriskole, Oslo.<br />
Dans le Port L’Anvers les Transatlantiques 1910, Richard Baseleer<br />
Uten tittel, udatert, Bjørn Smith-Hald<br />
16 17
Interiør fra Mariakirken i <strong>Bergen</strong> 1934/35 Johan Nordhagen<br />
Sitjande kvinne 1909 Ingebrigt Vik<br />
Hospitalgangen, udatert, August Johannessen<br />
Hans entusiasme var svært viktig for å løfte<br />
grafikken fra håndverksfag til kunstnerisk<br />
disi-plin. Nordhagens bidrag i <strong>Bergen</strong> er blant<br />
annet et interiør fra Mariakirken, et svært<br />
detaljert verk utført med den ypperste presisjon.<br />
Nordhagen var som flere av de tidligere nevnte<br />
grafikere aktiv i organisasjonen Norsk Forening<br />
for Grafisk <strong>Kunst</strong> (NFfGK). Denne organisasjonen<br />
var en av de første som bidro med spredning av<br />
grafikk utover i hele Norges land. Det kom flere<br />
lignende foreninger til etter hvert.<br />
Utsmykningen på Nygård skole står i en særstilling<br />
fra denne perioden. Den ble malt fra<br />
1926-29 av maleren Nils Krantz (1886-1954).<br />
De 11 feltene i trappeoppgangen er malt på<br />
tørrmur (al secco). Her er viktige institusjoner<br />
i byen og scener fra næringslivet avbildet.<br />
Maleriene er holdt i en lett forenklet stil med<br />
tydelig innspill fra kubismen. Komposisjonene<br />
er gjennomtenkte og stramme. Et annet hyggelig<br />
innslag i bybildet er Arne Lofthus (1881-1962)<br />
sine takmalerier over årets 12 måneder i 2. etasje<br />
på <strong>Bergen</strong> off. Bibliotek. Muralmaleri i trappegang Nygård skole 1926, Nils Krantz<br />
18 19
Etterkrigsperioden<br />
Lek og kraner 1957/58, Else Hagen<br />
Funksjonerer ved oppmålingssjefens kontor 1943, 1943, Jonas Bolsetly<br />
Grafi kk<br />
Utover på 30-tallet var det lite tilsig i <strong>Bergen</strong><br />
<strong>kommune</strong>s kunstsamling. Sosialt vanskelige tider<br />
og uro preget perioden. Oppsvinget kom rundt<br />
1950 og utover på 60-tallet. Gaver, da særlig<br />
malerier ble gitt jevnt og trutt til syke- og aldershjem,<br />
men det er grafi kken som utpeker seg i<br />
denne perioden. En bergensk litograf og grafi ker,<br />
Einar Engelsen (1902-1991) har satt sine tydelige<br />
spor i byen, noe skyltes antagelig lett tilgang til<br />
trykkemuligheter. Han trykte ofte litografi er i<br />
unummererte opplag og laget populære motiver<br />
fra trange gater og smau.<br />
Populære motiver var og en serie utgitt i mappe<br />
med unummererte litografi er av folk i arbeid.<br />
De viste industri, skipsbygging og utenriksfart,<br />
hvalfangst og fi ske, jordbruk og kraftproduksjon.<br />
Forskjellige kunstnere bidro, bildene var fargesterke<br />
og tydelige i sitt budskap. Dette var arbeiderklassens<br />
oppbygging av landet etter krigen.<br />
I 1948 ble Landslaget <strong>Kunst</strong> i Skolen dannet.<br />
Lagets målsetting var å vekke interesse og forståelse<br />
for kunst hos barn og unge. En uttalt<br />
målsetting for virksomheten var å sende ut<br />
original kunst over hele Norge, da særlig grafi kk.<br />
Grafi kken var svært viktig for spredning av kunst<br />
generelt, den var billig og enkel å håndtere.<br />
Samtidig foregikk en diskusjon om kvalitet og<br />
rangering av kunstmedier. Grafi kken ble sett på<br />
som dårligere og mindreverdig i forhold til maleriet.<br />
Flere foreninger med formål om å få kunsten<br />
ut til folket var med å bryte dette hierarkiet.<br />
De første litografi ene fra <strong>Kunst</strong> i Skolen var<br />
preget av to type motiver, bygging av landet<br />
og motiv av barn. Senere kom interiører og<br />
landskaper og enkelte genremotiver fra utlandet.<br />
Mange av bildene i de første mappene, er å fi nne<br />
på skoler i <strong>Bergen</strong>. Her er ulike motiver av fangst<br />
og fi ske, havnemotiver og forskjellige bilder av<br />
barn i lek. Særlig bilder med motiv fra sjøen er<br />
godt representert her vest. Her kan nevnes navn<br />
som Kåre Wildhagen (1906-1984), Rolf Kongsvold<br />
(1903-1960), Jardar Lunde (1909-1990),<br />
Kaare Espolin Johnson (1907-1994) og Gladys<br />
N. Raknerud (1912-1977). <strong>Kunst</strong>nerne brukte<br />
ulik grad av abstraksjon i sitt billedspråk. Motiver<br />
fra melkespannkjøring og tømmerfl øting gir innblikk<br />
i hverdagens strev i etterkrigstida (Håkon<br />
Stenstadvold (1912-1977), Morten Henriksen<br />
(1922-2001) m. fl .).<br />
<strong>Kunst</strong>nere som Paul René Gauguin (1911-1976),<br />
Else Hagen (1914-2010) og Guy Krohg (1917-<br />
2006) var alle opptatt av barn og barns lek i sine<br />
motiver. P. R. Gauguin hadde med sin lekne<br />
tilnærming også i formspråket stor appell med<br />
sine litografi ske trykk.<br />
En lignende organisasjon som opererte i samme<br />
tidsrom som <strong>Kunst</strong> i Skolen men som har satt<br />
mindre spor i <strong>Bergen</strong>, var Landslaget Aktuell<br />
<strong>Kunst</strong>. De hadde som målsetting å nå ut med<br />
kunst til de brede lag av folket, defi nert som<br />
arbeiderklassen. Flere av kunstnerne leverte<br />
inn og ble antatt av begge organisasjoner, og<br />
motivmessig framstår de ganske like på 50- og<br />
60-tallet.<br />
En av de svært få vestlendingene som fi kk bidra<br />
til disse organisasjonene var Knut Rumohr (1916-<br />
2002). Han benyttet tresnittet i sine abstraks-<br />
20 21
Slåttakaren udatert, Oliver Sylthe<br />
joner over vestlandsnatur (se s. 10). På 50-tallet<br />
var denne teknikken mye brukt. Den ga helt<br />
andre muligheter enn arbeidet i kobberplater.<br />
I <strong>kommune</strong>ns samling finnes mange tresnitt av<br />
Moldekunstneren Oliver Sylthe (1905-1970).<br />
Hans bilder hadde en forenklet og naiv naturalistisk<br />
form, ofte med en symbolsk, psykologisk<br />
undertone.<br />
Verdt å nevne er også Ridley Borchgrevink (1898-<br />
1981). Hans dyreframstillinger var spesielle både<br />
i motiv og utforming. De utstråler varhet og stor<br />
kjærlighet til de avbildete dyrene. En annen perle<br />
i denne sammenheng er Georg Jacobsens (DK<br />
1887-1976) stilleben med fruktfat på bord. Med<br />
et tydelig kubistisk preg og klare farger skiller<br />
hans bilder seg ut fra den store mengden folkelivskildringer<br />
og landsskaper i datidas grafikk.<br />
Maleri<br />
Som før nevnt var det kontinuerlig et lite tilsig av<br />
bilder til syke-og aldershjem det første 10-året<br />
etter krigen. Et maleri fra Torget av Axel Revold<br />
Vedhogst 1957, Asbjørn Brekke<br />
(1887-1962), landskaper av Torolf Flatjord<br />
(1906-1997) og et motiv med kai av Gunnar<br />
Haukebø (1909-1003) er blant disse. <strong>Bergen</strong>skunstneren<br />
Aagot Kramer(1884-1980) som for<br />
øvrig ble hedret med Kongens fortjenestemedalje<br />
i gull for sin innsats i <strong>Bergen</strong>s kunstliv, ble<br />
innkjøpt både som gave og seinere under<br />
innkjøpskomitéen BKKI. Hennes vare og naive,<br />
men samtidig ekspresjonistiske og til dels fargesterke<br />
skildringer, gjør inntrykk. Bjørn Tvedt<br />
(1920-2011) malte i 1961 muralmaleriet i<br />
Kommune-styresalen på Laksevåg, senere også<br />
muralmalerier på Håstein Skole. Han har vært<br />
mye brukt som portrettmaler i <strong>Bergen</strong>.<br />
Sent på 60-tallet begynte innkjøpskomitéen å<br />
sette sitt preg på utvalget. Det ble kjøpt inn<br />
over 30 malerier de første årene. Dette var en<br />
blomstringstid for bergenskunstnerne, svært<br />
mange av dem er representert i samlinga.<br />
For første gang gjorde de kvinnelige kunstnerne<br />
seg sterkt gjeldende. <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> eier<br />
Narure morte med fruktskaal og rød kande 1959, Georg Jacobsen<br />
Melkekjørere 1948/49, Håkon Stenstadvold<br />
22 23
Violinistinne 1982, Eilif Amundsen<br />
Landskap II 1969, Kaia Elisa Nævdal Interiør med fi gurer 1968, Aagot Kramer<br />
Stølslandskap 1978, Fredrik Bruun-Hansen Fra Sirevåg 1970, Knut Glambek<br />
mange verk av Mary Karlsrud (1918-1980),<br />
Kaia Nævdal (1900-1971), Inger Agnete Lindstrøm<br />
(1922-), Eva Synnestvedt (1914-1978),<br />
Eva Winter-Larsen (1928-) med fl ere. Motivene<br />
var i hovedsak landskaper og en del bymotiver.<br />
Kaia Nævdal har en kraftig koloritt og sterke<br />
konturer i sine forenklede vestlandslandskaper.<br />
Flere malerier av Eilif Amundsen (1930-2007),<br />
Ole-Gabriel Dahl (1921-), Fredrik Bruun-Hansen<br />
(1902-2002), Einar Rustad Hansen (1921-1985),<br />
Knut Glambek(1901-1981) og Asbjørn Brekke<br />
(1922-1992) for å nevne noen, ble kjøpt inn.<br />
Disse var alle inspirert av det moderne maleri,<br />
impulser fra Frankrike, men de fl este var allikevel<br />
tro mot det vestlandske landskapet. Eilif Amundsen<br />
utviklet en særegen og følsom stemning med<br />
sine lyshvite farger i stilleben og fi gurmalerier.<br />
Ole-Gabriel Dahl gikk helt over til den abstrakte<br />
komposisjon.<br />
Asbjørn Brekke er godt representert i samlinga,<br />
dels med mange bilder fra sin egen hjembygd<br />
Arna. Hans betydelige innsats gjennom et helt liv<br />
som overlærer ved grafi kklinja på BKHS viser seg<br />
i <strong>kommune</strong>ns samling i de neste tiår.<br />
24 25
70- og 80-tallet<br />
Stille forbindelse 1 1987, Bengt Moberg<br />
Venterom 1985, Olav Herman-Hansen<br />
Marionett 1 1978, Svein Rønning<br />
Asfaltblomster 1978, Runa Førde<br />
Grafikk<br />
Etter en nedgang i tilsiget på 60-tallet, starter<br />
nå et oppsving som holder seg fram til dags dato.<br />
Samlinga får et større og større tilskudd for hvert<br />
tiår. 60- og tidlig 70-tallets BKKI-innkjøp av<br />
malerier er et tydelig trekk. Like tydelig er nedgangen<br />
av maleriinnkjøp på 70-tallet til fordel for<br />
grafikken. Her kommer den nye generasjonen<br />
kunstnere som sto på barrikaden blant annet for<br />
kunstnerstyrt innkjøpskomité. <strong>Kunst</strong>en skulle ut<br />
til folket, grafikken kunne produseres billig.<br />
Nye teknikker som silketrykk ble populært.<br />
Det ble innkjøpt verk av Svein Rønning (1946-),<br />
Edvin Skjerping (1945-), Birger Larsen (1945-)<br />
og Egil Røed (1932-) Her er mye eksperimentering<br />
med plater og billeduttrykk. Særlig Ole Johan<br />
Tørud (1926-2004) utvidet sin grafikk med å<br />
bruke avtrykk av organisk materiale.<br />
På slutten av 70-tallet begynte den mer politisk<br />
dreide kunsten å dukke opp. Et av de tidligste<br />
eksemplene i <strong>kommune</strong>ns samling er Svein<br />
Rønnings tre silketrykk av kinosjef Terje Sjursen,<br />
Marionett I, II og III (1978). Side om side med<br />
dette levde de tradisjonelle vestlandslandskapene<br />
og folkelivsskildringene. Ellef Gryte (1923-1991)<br />
og Inggard Rosseland (1914-1994) ble med sine<br />
tresnitt mye brukt til utsmykkinger. Titler som<br />
Vestland, Sauefrakt i robåt og Fjordbåten er her<br />
gir tydelige henvisninger.<br />
Terje Grøstads (1925-2011) tresnitt med frodig<br />
natur finner vi og mye av i denne perioden, samt<br />
landskaper fra nord av søsknene Jan Harr (1945-)<br />
og Eva Harr (1951-). Fra <strong>Kunst</strong> i skolen og Aktuell<br />
kunst ble det fortsatt innkjøpt, særlig til skoler,<br />
men i mye mindre omfang enn før. Runa Førdes<br />
(1933-) trykk Asfaltblomster viser et engasjert<br />
øyeblikk av barn i lek.<br />
26 27
Fugl, udatert, Frans Widerberg<br />
Et fenomen som vises i registrerte arbeider fra<br />
70/80-tallet, er en mengde grafikk av studenter<br />
og nyutdannede fra BKHS. Dette har trolig vært<br />
et samarbeid mellom <strong>Kunst</strong>håndverksskolen i<br />
<strong>Bergen</strong> (overlærer Asbjørn Brekke) og et sykehjem.<br />
Her finner vi mange tidlige arbeider av<br />
Trine Lotte Krogseth (1954-), Elly Prestegård<br />
(1951-), Ingri Egeberg (1951-), Odd Melseth<br />
(1954-) se s. 42, Kristin Dyb (1955-) m. fl.<br />
BKKI kjøpte i vesentlig grad av kunstnere fra<br />
Vestlandet, særlig <strong>Bergen</strong>. De reiste sjelden ut<br />
av byen for å foreta innkjøp. Dermed har denne<br />
kunsten blitt godt dokumentert. Grafiske<br />
kunstnere som Oddvar Torsheim (1938-), Bengt<br />
Moberg (1949-), Lasse Berntzen (1954-), Trond<br />
Knutli (1955-) og Erling Valtyrson (1955-) har<br />
flere arbeider i samlinga, både innkjøp til utsmykking<br />
og gjennom innkjøpsordningen helt<br />
fram til begynnelsen av 90-tallet. Bengt Moberg<br />
sine store silketrykk viser en fortettet stemning<br />
i byrom. Per Kleiva (1933-) koblet ofte sine<br />
politiske motiv med vestlandnatur. Men <strong>Bergen</strong><br />
<strong>kommune</strong>s kunstsamling inneholder også kunstnere<br />
uten vestlandstilknytning som Frans Widerberg<br />
(1934-), Pushwagner (1940-), Marit Benthe<br />
Norheim (1960-), Tore Hansen (1949-) og<br />
Johanne Marie Hansen-Krone (1952-).<br />
Maleri<br />
Mange av bergensmalerne som tidligere er nevnt<br />
var aktive på 70/80-tallet. Eva Synnestvedt ble<br />
flittig innkjøpt gjennom årtier og henger nå flere<br />
steder rundt om i <strong>kommune</strong>n. I hennes Blå kveld,<br />
Nøstet 1972 er alle fargene badet i blått, de gamle<br />
husa ligger tett i tett med sine takflater. De nye<br />
Dekorert plank 1984, detalj, Arve Håland<br />
som kom til var mellom andre Arvid Pettersen<br />
(1943-), Arve Håland (1949-), Dag Thorkildsen<br />
(1949-) og Jens Christian Lindstrøm (1936-<br />
2008). Disse ble flere ganger innkjøpt av BKKI.<br />
Arve Håland utvidet sitt maleri til også å være<br />
malte objekter i rom. Objektene var ofte gammelt<br />
treverk, gjerne fra båter. Noe av dette ble innkjøpt<br />
til Ladegården sykehjem i <strong>Bergen</strong>. Olav Herman-<br />
Hansen (1935-) er representert med både maleri<br />
og grafikk. Spesielt bør nevnes to store akvareller<br />
Oppstilling og Venterom. De er både presise og<br />
svært vakre.<br />
Gjennom nærmere 50 år har maleren Andreas<br />
Grynne (1917-1991) solgt bilder til <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Fra begynnelsen av 50-tallet dukket de<br />
første oljemaleriene opp. Historien forteller at<br />
maleriene enda ikke var tørket da han gikk rundt<br />
på kommunale kontorer og solgte sine bergensskildringer<br />
og landskaper fra Vestlandet.<br />
Kvaliteten er varierende, men bildene er tydelig<br />
blitt satt pris på.<br />
En svensk maler, F. A. Chraft, har i samme tidsrom<br />
tilbudt sine akvareller. Her er alt udatert.<br />
Mange viser partier fra byen som Skivebakken,<br />
Fra Nøstegaten og Gamle <strong>Bergen</strong>, Berte Bjellands<br />
fjæring, men her finnes og mange motiver fra<br />
resten av landet. Dette tyder på en kunstner med<br />
stor reisevirksomhet. Som Grynne, er kvaliteten<br />
svært ujevn, men fenomenet med reisende i kunst<br />
tilbudt på døra, var utbredt etter krigen og har<br />
som vi ser, satt sine spor i <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Disse omreisende malerne var stort sett selvlærte<br />
og de ”stjal” ofte motiver av hverandre.<br />
Blå kveld. Nøstet 1972, Eva Synnestvedt<br />
Rødt rom 1980, Arvid Pettersen<br />
28 29
Til Mads 1972, Jacob Weidemann<br />
Hyllest til Solzjenitsyn 1972, Jacob Weidemann<br />
Vår 1969, Synnøve Anker Aurdal<br />
Spesielle gaver<br />
I forbindelse med 900-års jubileet for <strong>Bergen</strong> by<br />
i 1970, mottok byen mange gaver. Her var flere<br />
malerier, billedtepper og skulptur. En fonteneskulptur<br />
av Arne Vinje Gunnerud Fiskeren og<br />
havfruen ble gitt av <strong>kommune</strong>ne som seinere<br />
ble en del av <strong>Bergen</strong>, og plassert i Byparken.<br />
Billedteppet Vår av Synnøve Anker Aurdal<br />
(1908-2000), gave fra Oslo <strong>kommune</strong>, henger<br />
i Rådhusets kantine. Veven er monumental og<br />
kunstneren har selv beskrevet teppet som å se<br />
gjennom en glissen låvevegg en vårdag på Vestlandet.<br />
Synnøve Anker Aurdal tok tak i norsk<br />
vevetradisjon, løftet håndverket til et høyt kunstnerisk<br />
nivå, langt vekk fra kopiering og bruksgjenstander,<br />
men hedret samtidig tradisjonene<br />
med sin dyktighet. Hun ga billedveven aktualitet<br />
og et samtidig uttrykk.<br />
Etter byjubileet og salg av minnemynter ble det<br />
opprettet et fond som skulle brukes til et allment<br />
formål av varig verdi. Det ble besluttet å kjøpe<br />
kunst, i første omgang mindre skulpturer til plassering<br />
i <strong>kommune</strong>ns institusjoner for gamle, syke<br />
eller barn. De fleste av disse befinner seg i dag på<br />
Rådhuset. Her er verk av Nina Sundby (1944-),<br />
Ingebrikt Vik (1867-1927), Erwin Løffler (1922-),<br />
Arna Liv Grevstad (1916-2008), Anny Birgitte Aak<br />
(1928-) m.fl. Sitjande kvinne (se s.18) av Ingebrigt<br />
Vik har fått en fin plassering på et sykehjem.<br />
Da <strong>Bergen</strong> fikk nytt rådhus i 1974, mottok <strong>kommune</strong>n<br />
flere store gaver. Dr. philos. emeritus Arild<br />
Haaland ga tre malerier av Karl Erik Harr (1940-)<br />
med motiv knyttet til tørrfiskfrakt mellom<br />
<strong>Bergen</strong> og Nord-Norge og to store malerier av<br />
Jacob Weidemann (1923-2001).<br />
Weidemann var en av våre viktigste og tydeligste<br />
malere i framveksten av det abstrakte maleri etter<br />
krigen. Hans trang til eksperimentering ledet til<br />
bilder hvor flater i mørke jordfarger ble satt opp<br />
mot hverandre. Overflaten var en integrert del av<br />
uttrykket med en ru og knudret tekstur.<br />
Malerienes titler Skogbunn gjorde disse ukjente<br />
uttrykkene forståelige. Etter hvert ble bildene fylt<br />
av lys og sterke, klare farger. Disse fargekaskadene<br />
ble i begynnelsen relatert til enger, blomster og<br />
trær. Etter hvert kom titler som fjernet bildene fra<br />
naturens former og farger. Maleriene i Rådhuset<br />
er fra 70-tallet og har titler som Til Mads og<br />
Hyllest til Solzjenitsyn.<br />
30 31
Fra 90-tallet<br />
fram til i dag<br />
Understrøm 1999, Kari Hjertholm<br />
Sort-hvitt 2004, Lippa Dalén<br />
Uten tittel 2000/2001, Gunnar Thorsen<br />
Delt form 1980-tallet, Erwin Løffler<br />
Puls 2004, detalj, Eirik Gjedrem<br />
Alterbilde 1996, detalj, Lise Simonnæs, Ellen Svendsen<br />
Utsmykking<br />
Tidlig på 90-tallet opphørte innkjøpskomiteen for<br />
kommunale innkjøp. Det som nå ble toneangivende<br />
var utsmykkinger på sykehjem, skoler og<br />
større institusjoner. <strong>Kunst</strong>neriske konsulenter ble<br />
hyret inn og kunstkomiteer ble nedsatt. Dette var<br />
nye og spennende tider, ikke minst for byens<br />
kunstnere.<br />
Keramikk<br />
Utsmykningene betydde i denne sammenheng at<br />
nye materialer og teknikker blir benyttet i større<br />
skala enn før. Kampen som lenge hadde blitt ført<br />
for å anerkjenne ulike kunsthåndverk som kunst<br />
hadde nå gitt resultater. Keramikk ble noe annet<br />
og mer enn et fat eller en lysestake. Både Käte-<br />
Elin Madsen (1956-) og Eli Veim (1958-) brukte<br />
dekorerte fliser, Veim i en stor veggportal.<br />
Fatene til Kari Aasen (1950-) ble objekter på<br />
vegg, og Gunnar Thorsen (1948-) brukte porselen<br />
i sammenheng med stein i sine vannskulpturer.<br />
Likeledes var Pål Vigeland (1944-) sine veggobjekter<br />
i metall spennende innslag i <strong>Bergen</strong> tidlig<br />
på 90-tallet. Lippa Dalén (1963-) laget i 2004 18<br />
høye keramikkmugger til utsmykking på Fantoftåsen<br />
sykehjem. Disse har fått sin naturlige plass i<br />
avdelingenes kjøkkenfløyer. Der finnes også Eirik<br />
Gjedrems (1959-) fabulerende former over en hel<br />
vegg i en dagligstue/kafe.<br />
Tekstil<br />
Tekstilerne i byen var svært aktive, og entusiasmen<br />
var stor for å få anerkjent tekstil som billedkunst.<br />
Egen linje ble kjempet fram for tekstil på<br />
Vestlandets kunstakademi, men det var tekstillinja<br />
på BKHS som kom til å bety mest for det<br />
bergenske miljøet. Allerede på tidlig 70-tall ble to<br />
billedvever av Sissel Calmeyer (1941-) og Anne<br />
Sæland (1944-) kjøpt inn til Ortun skole og på<br />
32 33
Passerer 2007, Elly Prestegård Tynn lilla linje 1998, Camilla Søyland<br />
80-tallet ble trykte tekstillengder av Cathrine<br />
Rasmussen (1956-)og Kikki Prytz Wilhelmsen<br />
(1955-) brukt til utsmykking på Solheim alderspensjonat.<br />
Både på Engen sykehjem og i det nye Rådhuset<br />
kom det etter hvert spesiallagde gardinlengder<br />
med bergenske motiver som del av en utsmykning.<br />
Disse var laget av Lise Simonæs (1956-)<br />
og Ellen Svendsen (1955-). Simonæs og Svendsen<br />
ble, med sine billedtepper med mytologiske og<br />
religiøse motiv, svært mye brukt på sykehjem i<br />
kapeller og stillerom. Flere steder finner vi<br />
Ida Helland-Hansen (1963-) sine nonfigurative<br />
billedtepper i en spesiell teknikk av papir og<br />
tekstil. Et monumentalt verk som skiller seg ut<br />
er Kari Hjertholm (1954-) sitt billedteppe<br />
Understrøm (200x465 cm) laget i en spesiell<br />
knytteteknikk. Dette henger i inngangspartiet<br />
på Odinsvei sykehjem.<br />
Fotografi<br />
Fotografiet kom etter hvert til å spille en stor<br />
rolle. Kåre Kivijärvi (1938-1991), den første fotografen<br />
som ble antatt på Høstutstillingen, ble i<br />
1992 innkjøpt til Engensenteret med 7 fotografier<br />
av landskap og portretter fra nord. Dette er kraftfulle<br />
skildringer av folks hverdag.<br />
Til enkelte sykehjem er det i all vesentlig grad blitt<br />
innkjøpt fotografi. På Søreide sykehjem finnes et<br />
stort utvalg av blant andre Signe Marie Andersen<br />
(1968-), Dag Nordbrenden (1971-), Jenny Maria<br />
Rydhagen (1965-) og Nils Olav Bøe (1958-).<br />
Flere av disse fotografiene er iscenesettelser.<br />
En slags fellesnevner er komposisjoner av<br />
enkeltelementer som gir et preg av stilleben.<br />
I fotografiene til Nordbrenden ser vi inn eller ut<br />
av det samme vinduet. Her trer ulike fortellinger<br />
fram.<br />
På Ulset sykehjem har Elly Prestegård og Audun<br />
Lie (1961-) skapt frodige fortellinger med sine<br />
foto av oppstilte figurer i sceniske omgivelser.<br />
Camilla Søyland (1958-) har en mykere tilnærming.<br />
Hennes Tynn lilla linje, fargefoto av<br />
et egg, er både taktilt og følsom i sitt utrykk.<br />
Øystein Dahlstrøm (1976-) viser former som gir<br />
bildet sterke optiske illusjoner i stille omgivelser.<br />
Kjetil Kausland (1972-) får fram uro og uhygge i<br />
sine fotografier med motiver fra en boksekamp,<br />
mens bergensbaserte Toril Nøst (1956-) skaper<br />
stille rom for refleksjon og undring i sine svart/<br />
hvitt fotografier (se s. 4).<br />
I skjæringspunket mellom grafikk og fotografi har<br />
det etter hvert kommet nye og interessante ut-<br />
Full Time Decision (Unanimous), 2004/07, Kjetil Kausland<br />
Portrett Nesseby 1962/1991, Kåre Kivijärvi<br />
34 35
Uten tittel 1993, Anne-Sofie Blytt<br />
Løe 1980, Karen Rebekka Vasstrand<br />
trykk. Rita Marhaug (1965-) har etter 2000 blitt<br />
innkjøpt med mange fotobaserte kunstverk<br />
(se s. 43). Victoria Brownes (1978-) verk Pooling<br />
I,II,VI gir spennende sammensetninger av<br />
fotodokumentasjon og fiktive hendelser.<br />
Grafikk og maleri<br />
Selv om fotografiet har kommet sterkt det siste<br />
10-året, er fortsatt tradisjonelle grafiske teknikker<br />
mye brukt. Kjeld Stub (1946-) er ofte benyttet til<br />
gaver med sine karakteristiske landskaper i linosnitt.<br />
Dang Van Ty (1954-) har brukt xylografi i<br />
sine mange skildringer av hester. Audun Hetland<br />
må og nevnes i denne byen, selv om <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong><br />
har forholdsvis lite original grafikk av kunst-<br />
neren. Hans verk er mye brukt som gaver, men<br />
det er i all vesentlig grad signerte reproduksjoner.<br />
Maleriet har hatt sin egen nisje og vil alltid leve<br />
sitt eget liv uavhengig av nye teknikker. Særlig på<br />
sykehjem har det blitt innkjøpt maleri. Anne Sofie<br />
Blytt (1953-), Bjørn Kolbjørnsen (1955-), Grete<br />
Unstad (1959-), Gerd Frantzen (1958-), Karen<br />
Hemmelighet 2008, Gerd Frantzen<br />
Rebekka Vasstrand (1950-), Ingeborg Stana<br />
(1968-) og Liv Dessen (1935-) er noen av dem<br />
som er benyttet. Her er nonfigurative uttrykk,<br />
stilleben, ekspresjonistiske landskaper og studier<br />
av skyformasjoner. Maleriene gir ofte en verdig<br />
ramme i inngangspartiet eller skaper liv til de<br />
mange stuer og korridorer på et sykehjem.<br />
De kan teknisk sett inneholde stor spennvidde.<br />
Det er lang historisk avstand mellom Anne Sofie<br />
Blytts eggtempera og Ylve Thons (1979-) maleri<br />
med olje og spraylakk på pleksiglass. Uttrykkene<br />
kan like fullt være beslektet.<br />
Maleri med foto som bakgrunnsmaterialet finner<br />
vi flere eksempler på i <strong>kommune</strong>ns samling.<br />
Lillian Presthus (1957-) sine barndomsminner<br />
vekker beboernes egne erindringer på Ladegården<br />
sykehjem.<br />
Malerier direkte på vegg har nå kommet tilbake.<br />
Eksempler her er Dolk (1979-) og Hilde Kjønniksen<br />
(1974-) (se s. 54/55) på Fysak og Fana<br />
Kulturhus og Harald Fenns verk i inngangspartiet<br />
36 37
Helsgrind 2009, Ylve Thon<br />
på Løvåsen sykehjem. Patrik Entians (1966-) har<br />
malt mange små figurer og gjenstander spredt<br />
utover en lévegg på Kalvatræet skole.<br />
Integrert kunst<br />
De gamle skillelinjene i kunsten ble lite relevante<br />
etter hvert som nye teknikker og sammensmelting<br />
av flere teknikker og uttrykk kom til uttrykk.<br />
Ved utsmykninger på skoler har det ofte blitt valgt<br />
integrerte løsninger. Ei trapp, en vegg, et klatrestativ<br />
eller små stier på skoleplassen er samtidlig<br />
et kunstnerisk element.<br />
Mosaikk var populært på 60-tallet. Både Sentralbadet<br />
og Kalfaret sykehjem (da Betanien Sykehus)<br />
har utsmykninger med mosaikk, henholdsvis av<br />
Per Remfeldt (1921-2004) og Tit Mohr (1917-<br />
2008). I dag har Stefan Törner (1973-) tatt opp<br />
denne tradisjonen med sin speilglassmosaikk på<br />
Fysak og Fana kulturhus (se s. 55). Lyskunst var<br />
et nytt innslag i <strong>Bergen</strong>. I 2007 fikk Paradis skole<br />
lysbokser med tall og bokstavkombinasjoner i<br />
trappeoppgang (se s. 51).<br />
Tradisjonelt glassmaleri er ikke lengre i bruk,<br />
men nye teknikker har kommet i forhold til glass<br />
og vindusflater. Bildekunstner Gunnveig Nerol<br />
(1958-) har benyttet sandblåsing og fargede glassbiter<br />
på den store vindusfronten til Øvsttunheimen<br />
sykehjem. På Løvåsen sykehjem er utgangspunktet<br />
fotografi. Den britiske kunstneren<br />
Susan Derges (1955-) har tatt foto uten bruk av<br />
kamera. Bildene er så overført til folie på vinduer<br />
i stillerom. Virkningen er svært stemningsfull.<br />
Folie er også brukt på <strong>Bergen</strong> Offentlige Bibliotek<br />
av Anne Skaansar (1961-). Tema i hennes utsmykking<br />
er kommunikasjon (se s. 56). Det siste<br />
tilskuddet innen glass er Hanne Heuch (1954-)<br />
sin glassvegg på Sædalen skole. Her er brukt en<br />
teknikk med flytende fargepigment mellom lag av<br />
vindusglass.<br />
Utsmykningsoppdrag vil også i årene framover<br />
stå sentralt i <strong>kommune</strong>ns kunstinnkjøp. Det er<br />
nå mange store prosjekter under arbeid i <strong>Bergen</strong>,<br />
noen kommunale, andre et samarbeid mellom<br />
fylke og <strong>kommune</strong>. Det bygges nytt sykehjem<br />
i Fyllingsdalen og kulturhus i Fyllingsdalen og<br />
Åsane er under planlegging. Alle disse vil ha<br />
kunstnerisk utsmykking når de står ferdig.<br />
Prosjektene trekker til seg søkere fra hele verden.<br />
<strong>Bergen</strong> blir med dette tettere knyttet til en<br />
internasjonal arena.<br />
Inngrep 01 2007, detalj, Harald Fenn<br />
Utsmykning fasade/detalj Sædalen skole 2010, Hanne Heuch<br />
38 39
Oppsummering<br />
Uten tittel 1960, Tit Mohr<br />
Under the moon 2006, Susan Derges<br />
Gjennom over 100 år er det mange verk og mange<br />
kunstnere som er innkjøpt av <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Noen er trukket fram i denne oversikten som<br />
eksempler i sin periode, andre for sin kvalitet,<br />
atter andre fordi de er svært mye benyttet.<br />
Mange er ikke nevnt.<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s samling er ikke historisk sett<br />
en gammel samling. Ser vi bort fra enkelte verk på<br />
<strong>Bergen</strong> gamle Rådhus, er det verk samlet i det<br />
forrige og dette århundre. Førkrigstidas samling<br />
er preget av malerier, raderinger og litografier<br />
med motiver fra <strong>Bergen</strong>, enkelte portrettbyster<br />
og tilfeldige gaver til alders og sykehjem.<br />
Fra ca. 1950 begynner vi å se andre tendenser.<br />
Det er en sterkere indirekte styring fra hovedstaden<br />
gjennom organisasjoner som Landslaget<br />
<strong>Kunst</strong> i Skolen og Landslaget Aktuell <strong>Kunst</strong>.<br />
<strong>Kunst</strong>nerne var i stor grad østlandsbaserte, men<br />
motivene som ble valgt ut her vest kretset rundt<br />
kyst og sjø, fiske og fangst. Utover på 60-tallet<br />
fanget maleriet oppmerksomheten. <strong>Bergen</strong> hadde<br />
i den perioden et blomstrende kunstnermiljø.<br />
Dette gjenspeiler seg i <strong>kommune</strong>ns samling. Her<br />
ser vi fortsatt bergensmotiver, men hovedfokuset<br />
er dreid vekk fra ”smitt og smau” og byprospekter.<br />
Rød og grønn form 2005, Kari Aasen<br />
Landskapet har fått en mer sentral plass og ulike<br />
overganger til et moderne billedspråk er tydelig<br />
hos de fleste av disse kunstnerne. Malerier ble<br />
innkjøpt over flere tiår og de viser kunstnerskap<br />
som utvikler seg i ulike retninger. Noen malere<br />
går en lang veg fra naturskildringer til nonfigurativt<br />
maleri, andre beveger seg fra det<br />
naturalistiske maleriet til et mer kubistisk eller<br />
ekspresjonistisk utrykk. Enkelte utforsker det<br />
koloristiske maleri der flater og tekstur blir mer<br />
og mer synlige.<br />
Sammen med en radikalisering av ungdomskulturen,<br />
kom grafikken for fullt på 1970-<br />
og 80-tallet. Silketrykket ga billig utsalgspris,<br />
”<strong>Kunst</strong>en ut til folket” var en hovedparole.<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s samling viser at det også<br />
i denne perioden er de typiske folkelivsskildringene<br />
fra Vestlandet som er mest innkjøpt.<br />
Det er grafikk med figurasjon og gjenkjennelse.<br />
Det er viktig å huske at det ikke nødvendigvis<br />
var et kunstfaglig utvalg som kjøpte. Etatene har<br />
hele tida stått fritt til å velge sine kunstinnkjøp.<br />
Noen av samlingas mest sentrale verk har<br />
kommet til som gaver. På <strong>Bergen</strong> Rådhus<br />
henger flere av disse.<br />
40 41
Stjerneteppe 1994, Mildeheimen sykehjem,<br />
Sissel Calmeyer<br />
Da bevilgninger til utsmykking økte på 90-tallet,<br />
var kunsthåndverk i ferd med å bli et kunstnerisk<br />
uttrykk på lik linje med maleri. Keramikk, tekstil<br />
og foto er blitt brukt på fl ere sykehjem i <strong>Bergen</strong>.<br />
<strong>Kunst</strong> som en innarbeidet del av arkitekturen<br />
kom sterkere inn etter århundreskiftet med utsmykking<br />
av nye skoler og ulike aktivitetshus.<br />
I <strong>kommune</strong>ns digitale register fi nnes en fullstendig<br />
oversikt. Med en kunstfaglig registrering vises<br />
det et ønske om en større grad av profesjonalisering.<br />
Bevisstgjøring og opplysning har vært en<br />
viktig del av registreringsarbeidet ved besøk i<br />
<strong>kommune</strong>ns etater. Hva er forskjellen på et<br />
grafi sk blad og et kalenderbilde og hvordan ser<br />
vi at et maleri er ekte og ikke kjøpt på Ikea? Slike<br />
spørsmål har ofte vært tema ved besøk på de<br />
forskjellige institusjonene.<br />
Alle enheter har fått en billedrapport over sine<br />
kunstverk med kunstner, tittel, årstall, teknikk,<br />
historikk og plassering. Mye arbeid er lagt ned i å<br />
innhente informasjon omkring hvert enkeltverk.<br />
Mange som har blitt kontaktet har gitt verdifulle<br />
opplysninger til kunstregisteret. <strong>Kunst</strong> er funnet i<br />
Vinter i Håkøybotn 1980, Odd Melseth<br />
alle kroker i <strong>kommune</strong>n, fra et lite kontor i en<br />
fj ellhall til inngangspartiet på Rådhuset.<br />
En vesentlig årsak til større oppmerksomhet<br />
rundt kunsten i de ulike kommunale enhetene er<br />
at mange malerier er konservert og gamle<br />
passepartouter, glass og ødelagte rammer er<br />
skiftet ut. Med en slik oppgradering og litt hjelp<br />
til plassering, har gjemte og glemte verk fått<br />
en renessanse til stor glede for mange. Flere<br />
enkeltverk er omplassert og kommet fram i lyset.<br />
En viss omrokering er et viktig virkemiddel for<br />
at kunstverk blir aktivisert og verdsatt.<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> har nå fått et register som kan<br />
være tilgjengelig for kunstinstitusjoner, <strong>kommune</strong>r,<br />
forskere, studenter og andre spesielt interesserte.<br />
Registreringsverktøyet Primus gir uttallige<br />
søkemuligheter både på person, motiv, år,<br />
avbildete steder m.m. En oppfølgingsmodul skal<br />
sikre at enhetene innrapporterer forandringer og<br />
at kvaliteten på det digitale kunstregisteret vedlikeholdes.<br />
Vi har forventninger og håp om at<br />
arbeidet som er nedlagt vil bli brukt og verdsatt<br />
i åra framover.<br />
Gartnerblikk 2005, Rita Marhaug<br />
Vandlanging under brand 1902, Julius Holck<br />
42 43
<strong>Kunst</strong> i<br />
offentlige rom<br />
- utsmykking<br />
Av Grete Riis<br />
Puls 2010, Bybanen, Hans Christian Gilje<br />
<strong>Kunst</strong> i offentlige rom møter sitt publikum i en<br />
mer omfattende sammenheng enn i det lukkede<br />
kunstrommet som gallerier og museer. <strong>Kunst</strong>en<br />
oppsøker menneskene der de ferdes, og kan slik<br />
spille med i sosiale prosesser og gi ny identitet<br />
til offentlige bygninger og plasser.<br />
Den offentlige kunsten kan være permanent<br />
eller midlertidig. Den kan inngå i nye kontekster<br />
og få fornyet betydning etter hvert som tiden<br />
går, ikke minst i en situasjon der kommersielle<br />
markedskrefter og bilder tar mer og mer plass<br />
i offentligheten.<br />
<strong>Kunst</strong> på uventede steder<br />
Både internasjonalt og her hjemme har det i de<br />
senere årene vært en spennende utvikling der<br />
kunst i offentlige rom stadig ekspanderer og<br />
finner nye retninger, gjerne ved hjelp av ulike<br />
finansieringskilder. Slik kan vi alle plutselig møte<br />
interessante kunstverk på uventede steder,<br />
og få store opplevelser, alt ettersom.<br />
Bybanens kunstprogram i <strong>Bergen</strong> er eksempel på<br />
dette. I 2008 ble det vedtatt at Fondet til kunstnerisk<br />
utsmykking skulle iverksette et kunstprogram<br />
i forbindelse med utbygging av Bybanen.<br />
6,4 mill. kroner ble skaffet fra offentlige og private<br />
midler. Det ble nedsatt et kunstutvalg og ansatt<br />
en prosjektleder.<br />
<strong>Kunst</strong>programmet for Bybanen bestod av adskilte<br />
kunstprosjekter og hadde følgende visjon:<br />
- <strong>Kunst</strong>en skal være av internasjonalt format<br />
- <strong>Kunst</strong>en skal gis en tydelig og definert plass i<br />
byrommet<br />
- <strong>Kunst</strong>en skal gjenspeile det mangfold som<br />
Bybanens brukere representerer<br />
I to av tunnelene til bybanetraseen kan de<br />
reisende oppleve elektroniske kunstverk av to<br />
forskjellige kunstnere.<br />
Puls av HC Gilje er en lysende bølge som beveger<br />
seg gjennom hele Fantoft-tunnellen. <strong>Kunst</strong>neren<br />
har tatt utgangspunkt i bybanevognens bevegelse<br />
gjennom tunnelen. Istedenfor at lyslinjen forandrer<br />
seg over tid, er det vognens bevegelse som<br />
skaper uttrykket.<br />
<strong>Kunst</strong>verket Prime av Marius Watz består av<br />
en form bygget opp av linjer med LED-lys. Ved<br />
kombinasjon på ulike måter dannes rutemønstre<br />
eller kryssformer i rødt og hvitt lys. Elementene<br />
er 100 % vanntette og har et lavt strømforbruk.<br />
Disse to kunstverkene er ment å stå frem til 2015.<br />
I nærheten av Bybanens foreløpige endestopp på<br />
Nesttun står den store, naturalistiske glassfiberkaninen<br />
The White Rabbit, utført av kunstnerne<br />
Rachel Elisabeth Dagnall og Anita Hillestad.<br />
Til tross for en runde med tagging og hærverk,<br />
og påfølgende reparasjoner, er den blitt et kjært<br />
landemerke på Nesttun, der den med sin underfundige<br />
fremtoning kan skimtes av Bybanens<br />
passasjerer mellom trærne på Kuneset.<br />
På veggen til en ny bygning ved Fantoft bybanestopp<br />
ble det i 2010 oppført et stort privatfinansiert<br />
veggmaleri av kunstneren Maria<br />
Sundby. <strong>Kunst</strong>verket ble initiert av byggets<br />
arkitekter i samarbeid med prosjektleder for<br />
kunstprogrammet og er et flott eksempel på<br />
graffitiinspirert kunst.<br />
Det arbeides fremdeles med fullføring av denne<br />
første delen av Bybanens kunstprogram. I løpet av<br />
44 45
våren 2012 vil et stedsspesifikt kunstverk av den<br />
tyske kunstneren Thorsten Goldberg springe frem<br />
i vannkanten nedenfor Bybanens stoppested ved<br />
Florida.<br />
<strong>Kunst</strong>verket blir permanent, ca. 400 kvadratmeter<br />
stort, og er til nå det største og mest omfattende<br />
prosjektet i kunstprogrammet. Tittelen<br />
60°N, 05°E henviser til bredde- og lengdegrad på<br />
plasseringsstedet, og får dermed en global referanse.<br />
Det vil få en rektangulær form og skal bestå<br />
av skinnende, blanke stålflak som skal følge landskapet<br />
i strandsonen ved Gamle Nygårdsbro.<br />
Det ene hjørnet skal trekkes inn på fortauet<br />
ved bybanestoppet. LED-lys under vil få frem en<br />
pulserende lysvirkning, og deler av kunstverket<br />
vil komme under vann ved flo sjø.<br />
Hordaland fylkes<strong>kommune</strong> har nå tatt over<br />
driften av Bybanen, og har ansvaret for neste<br />
byggetrinn. Planlegging av nye kunstprosjekter<br />
er nært forestående.<br />
Sol og Liv er et annet landskapskunstverk som<br />
Fondet til kunstnerisk utsmykking har vært engasjert<br />
i. Det er utført av bergenskunstneren Finn<br />
Eirik Modahl, og er plassert ved inngangen til<br />
Harald Sæveruds vei i boligområdet Råstølen.<br />
Kommer man kjørende langs Steinsvikveien<br />
dukker dette lysende monumentet overraskende<br />
opp på venstre side.<br />
Prosjektet ble initiert og finansiert av <strong>Bergen</strong><br />
Tomteselskap og KORO (kunst i offentlige rom)<br />
i forbindelse med utbyggingen av området i 2005.<br />
Det består av skulpturen Sol, en lysende kule i stål<br />
Sol 2005, Råstølen, Finn Eirik Modahl<br />
The White Rabbit 2010, Nesttun, Rachel Elisabeth Dagnall og Anita Hillestad<br />
og pleksiglass, som “hviler” i en organisk formet<br />
betongrenne. Kulen har et diametermål på 2,5 m.<br />
Lenger inne i området er kunstverket Liv, et<br />
rognetre plantet på toppen av en liten forhøyning<br />
med en spiralformet vei opp. Sol lyser om kvelden<br />
og natten og er koblet til fjernvarmeanlegget<br />
til boligene, slik at det til enhver tid vises på<br />
kunstverket hvor mye strøm som brukes. Skulpturen<br />
er blitt en populær møteplass for folk i<br />
området og har skapt en sterk identitet til<br />
boligområdet i Råstølen. Ved Bybanens videre<br />
utbygging blir dette kunstverket godt synlig for<br />
banens passasjerer, og vil da fremstå i en mer<br />
urban sammenheng.<br />
Sol og Liv har fått en omfattende presentasjon<br />
i boken Destination Art 2011 av Amy Dempsey.<br />
Boken omtaler stedspesifikke landskapskunstprosjekter<br />
av kjente kunstnere i hele verden<br />
<strong>Kunst</strong> til skoler<br />
I bystyrevedtaket fra 2001 om avsetning til<br />
kunst i offentlige rom ble det bestemt at Fondet<br />
til kunstnerisk utsmykking skulle forvalte den<br />
nye utsmykkingsordningen.<br />
Fordi det gjennom flere år hadde vært avsatt<br />
utsmykkingsmidler ifb med bygging av nye<br />
sykehjem, valgte Fondet de første årene å fordele<br />
“de nye” utsmykkingsmidlene til nybygg/tilbygg<br />
av skoler. Det viste seg at det ikke hadde vært<br />
avsatt midler til utsmykking av skolebygg siden<br />
1970-tallet.<br />
Det har til nå vært avsatt kr. 1 mill. årlig til utsmykkingsordningen<br />
til Fondets disposisjon.<br />
46 47
Glassvegg 2003, detalj,<br />
Apeltun skole, Grethe Unstad<br />
Rullesteinveien/Mosaikkveien 2005, detalj,<br />
Mathopen skole, Ida Helland-Hansen<br />
og Åse Ljones<br />
Da dette ikke har vært tilstrekkelig til kunstprosjekter<br />
til alle nye skoler har det vært foretatt en<br />
streng prioritering ved fordeling av midlene. Etter<br />
en presentasjon av aktuelle prosjekter fra <strong>Bergen</strong><br />
kommunale bygg blir tildeling gjort av Fondets<br />
styre. Det blir tatt hensyn til fordeling i bydeler,<br />
og til bygningenes arkitektoniske utforming.<br />
Hvert kunstprosjekt drives frem av en kunstnerisk<br />
konsulent, som fungerer som leder for<br />
kunstutvalget. For øvrig består dette av en representant<br />
for byggherren, fra brukerne og arkitekt<br />
for bygget. Produksjon av utsmykkingskunst<br />
strekker seg som regel over flere år, og krever<br />
langsiktig planlegging og godt samarbeid mellom<br />
kunstner og kunstutvalg. <strong>Kunst</strong>utvalgets medlemmer<br />
skal på grunnlag av konsulentens råd beslutte<br />
hvem som til slutt får kunstoppdraget. Ved større<br />
kunstprosjekter gjennomføres prekvalifisering<br />
med påfølgende konkurranse. Konsulenten har<br />
ansvaret for å følge opp de utførende kunstnerne,<br />
og å sørge for at disse gjennomfører arbeidet i<br />
henhold til inngåtte kontrakter.<br />
Til sammen har 18 skoler fått tildelt utsmykkingsmidler<br />
siden ordningen trådte i kraft i 2002.<br />
<strong>Kunst</strong>prosjektene er både utendørs og innendørs,<br />
og det meste er utført av lokale kunstnere.<br />
Så langt det er mulig er det søkt tilleggsmidler fra<br />
Soløyet 2004 detalj, Nordvik skole,<br />
Reinhard Haverkamp<br />
KORO, og til sammen er det tildelt i overkant av<br />
kr. 4 mill. til 13 forskjellige prosjekter fra KORO<br />
siden <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s utsmykkingsordning<br />
trådte i kraft.<br />
Et utvalg kunstverk på skoler<br />
Det første kunstverket som ble oppført etter at<br />
Fondet til kunstnerisk utsmykking startet opp<br />
med den kommunale utsmykkingsordningen,<br />
var ved Apeltun skoles 1. byggetrinn.<br />
Glassvegg av kunstneren Grethe Unstad ble produsert<br />
under oppføringen av skolen og ferdigstilt<br />
i 2003. <strong>Kunst</strong>verket, en buet vegg i farget glassbyggestein,<br />
er derfor en integrert utsmykning<br />
inne i skolebygningen. Veggen er nærmere 12<br />
meter lang og kan sees både inne og ute. Den<br />
skifter farger med lysets variasjoner og understreker<br />
bygningens halvsirkelform.<br />
Et eksempel på et frittstående kunstverk som er<br />
uavhengig av selve bygget er Soløyet av kunstneren<br />
Reinhard Haverkamp på Nordvik skole,<br />
en liten barneskole i Fana. Skolen er plassert i<br />
et variert naturterreng og ble tildelt midler til<br />
utsmykking da et nytt bygg ble oppført i 2003.<br />
<strong>Kunst</strong>verket består av to balanserte former i aluminium<br />
som beveger seg rolig ved hjelp av kulelagre<br />
på toppen av en høy stålmast. Skulpturen<br />
48 49
Klokkeveggen 2006, Mjølkeråen skole, Line Hvoslef Kommunikasjon i neon 2007, Paradis skole, Ingrid Berven<br />
Flytesten 2008, Rådalslien skole, Trude Westbye Nordmark<br />
danner skiftende uttrykk, alt etter vær og vind,<br />
og er blitt et kjennemerke for Nordvik skole.<br />
Mathopen skole ble tildelt utsmykkingsmidler i<br />
forbindelse med utvidelse i 2005. En ny klasseromsfløy<br />
ble bygget til, slik at skoleplassen danner<br />
et atrium. Det var ønskelig med en kunstnerisk<br />
utforming av plassen, et grep som kunne binde<br />
sammen bygningene fra ulike perioder og samtidig<br />
gi identitet til skolen. <strong>Kunst</strong>prosjektet er<br />
gjennomført av tekstilkunstnerne Ida Helland-<br />
Hansen og Åse Ljones. Hovedidèen har vært å<br />
forme skoleplassen som en skål, med atrier<br />
sammenbundet av ”veier” der farger og mønstre<br />
i flaten er bærende uttrykk.<br />
Mjølkeråen skole var den første skolen som fikk<br />
tildelt utsmykkingsmidler uten at skolen var blitt<br />
ombygget. Utgangspunktet var at skolebyggets<br />
fasade mot nord, som er skolens visuelle ”ansikt<br />
utad” var svært slitt og trengte oppussing. <strong>Kunst</strong>-<br />
neren Line Hvoslef fikk oppdraget og dekket hele<br />
veggen med maleri, og integrerte klokken som en<br />
del av utsmykningen. Maleriet viser abstraherte<br />
organiske former og fantasifartøyer i friske farger<br />
som appellerer sterkt til barnas fantasi.<br />
Paradis skole er en av de eldste skolene i <strong>Bergen</strong><br />
og er blitt påbygget flere ganger. Skolen ble tildelt<br />
utsmykkingsmidler ifb med utbygging. Tilbygget<br />
har et moderne uttrykk og det var ønske om å<br />
plassere et nytt samtidskunstverk i det gamle<br />
bygget, som viser vei til nybygget.<br />
<strong>Kunst</strong>neren Ingrid Berven har tatt utgangspunkt<br />
i tall, bokstaver, lys og bevegelse og samlet dette<br />
i en stor og tre mindre installasjoner. Neonlys i<br />
ulike farger er valgt som materiale. I skolens lobby<br />
er ordet PARADIS gjemt i bokstaver av ulik farge<br />
som ligger over hverandre. Ordet er derfor ikke<br />
lesbart i vanlig forstand, men kan staves frem og<br />
utgjør en estetisk, geometrisk form.<br />
50 51
Utsmykning fasade 2011, Ådnamarka skole,<br />
Sveinug R. Unneland<br />
Den seneste ferdigstilte skoleutsmykningen er ved<br />
Ådnamarka skole som nylig er ombygget. <strong>Kunst</strong>neren<br />
Sveinung Unneland har dekket fasaden ved<br />
det nye inngangspartiet med fargerike streker og<br />
skraveringer skåret ut i aluminium. Utsmykningen<br />
er inspirert av drodling og fargelegging,<br />
barnlige/naivistiske uttrykk, formet og forstørret<br />
slik at det følger fasaden.<br />
Inne i skolens myldreareale har kunstneren<br />
Torunn Skjelland latt seg inspirere av perling<br />
og av tegneserier. Slik har hun skapt ikoniske<br />
former/bilder med resirkulerte plastkorker, på<br />
samme måte som barn skaper liknende bilder med<br />
perler på brett. Disse fremstår som pictogrammer<br />
og henger i taket i inngangspartiet/biblioteket.<br />
<strong>Kunst</strong> der folk ferdes<br />
De seneste årene har de kommunale utsmykningsmidlene<br />
i stor grad også vært fordelt til andre<br />
kommunale bygg enn skoler. Fondet til kunstnerisk<br />
utsmykking er opptatt av å bidra med kunst<br />
der mange mennesker ferdes. Bybanens kunstprogram,<br />
Råstølen og skoler er nevnt. Andre viktige<br />
prosjekter er Allaktivitetshuset Fysak, Fana kul-<br />
Sølvorm (Twin) 2005, Alvøen skole, Rolf Starup<br />
turhus, <strong>Bergen</strong> offentlige bibliotek og Ny Krohnborg,<br />
hvor det foruten ombygging av den gamle<br />
erværdige skolen, pågår oppføring av kulturhus og<br />
idrettshall. Prosjektet skal stå ferdig i 2012.<br />
Dessuten samarbeider <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> med<br />
kultur- og idrettsavdelinga i Hordaland<br />
fylkes<strong>kommune</strong> om kunst til “Helleren”, som<br />
består av svømmeanlegg, to videregående skoler<br />
og offentlig vrimleareale inne og ute. Samlet<br />
avsetning til kunst her er kr. 6,2 mill. Anlegget<br />
er ventet å stå ferdig i 2014.<br />
Fysak Allaktivitetshus<br />
Fysak befinner seg like ved bybanestoppet på<br />
Slettebakken og stod ferdig i 2007. Det består av<br />
skatehall, dansesal, hoppe/ buldrerom mm og<br />
kaféområde som er et naturlig knutepunkt i bygningen.<br />
Intensjonen med kunstverkene på Fysak har vært<br />
å gi gjenkjennelse og identitet til brukerne. Inne i<br />
bygget har tre forskjellige kunstnere bidratt med<br />
utrykksformer som reflekterer tidens visuelle<br />
tendenser:<br />
Utsmykning 2011, Ådnamarka skole, Torunn Skjelland<br />
Stein, saks og papir 2004, detalj, Tertnes skole, Turid Uldal<br />
52 53
Veggmaleri 2009, detalj, Fana kulturhus, Hilde Kjønniksen<br />
Stefan Törner har ved bruk av små speil- og<br />
mosaikkfliser oppført en stor veggmosaikk i<br />
vrimleområdet. Motivet viser skatere i fart,<br />
og er overført fra foto til mosaikkfliser i et<br />
“pixelert” uttrykk.<br />
Andreas Glads maleri Entrance har en iboende<br />
lekenhet som kombineres med en spenstig og<br />
frisk fargebruk. Maleriet henger i kafeen på<br />
Fysak, og viser en blanding av figurasjon og<br />
abstraksjon.<br />
Hilde Kjønniksen ville ha med noe feminint i et<br />
bygg som i stor grad er preget av en maskulin<br />
kultur, som skating og hiphop ofte er. Hun har<br />
malt figurativt rett på veggene, og arbeidene er<br />
knyttet opp til drømmer og klisjeer blant mange<br />
unge jenters syn på livet og kjærligheten.<br />
Byggets utvendige arkitektur består av rene flater<br />
og danner et godt utgangspunkt for arbeider<br />
direkte på fasaden. Her var det ønskelig med et<br />
graffitiuttrykk, og den kjente street-art artisten<br />
Dolk fikk oppført sitt verk Sleepwalker på nordveggen.<br />
Dolk arbeider innen sjablongtradisjonen<br />
og kobler populærkulturelle fenomener med et<br />
sosialt engasjerende budskap. Veggen som er godt<br />
synlig fra Bybanen, har nå stått i over 4 år uten<br />
noen spor av tagging eller annet hærverk.<br />
Fana kulturhus:<br />
Fana kulturhus åpnet i høsten 2009. Det består av<br />
et nybygg som er bygget sammen med den gamle<br />
“garnfabrikken” med en overbygget bro. I det<br />
gamle bygget er det kontorer for Fana kulturkontor<br />
og øvingslokaler oa for barn og ungdom.<br />
Det nye bygget rommer en stor kultursal med<br />
scene og alt moderne teknisk utstyr. <strong>Kunst</strong>en er<br />
konsentrert i området som binder de to byggene<br />
sammen, og i foajeen utenfor kultursalen.<br />
<strong>Kunst</strong>verket Mirror Ripples av Stefan Törner<br />
består av en 15 m lang speilmosaikk langs hele<br />
veggen i den innvendige gangbroen. Veggen er<br />
et relieff av en bølgebevegelse og er inspirert av<br />
kulturhusets beliggenhet ved Nesttunelven som<br />
renner under bygget. Veggen avsluttes med et<br />
bølgemønster som en vanndråpe, i det den<br />
bryter vannflaten, og sirkler forplanter seg<br />
utover i vannet. “Vanndråpen” har sitt “nedslag”<br />
i byggets sentrale del.<br />
Hilde Kjønniksens veggmaleri som viser mennesker<br />
på Nesttun, dekker hele hovedveggen inn<br />
mot kultursalen. Maleriet kan også ses utenfra<br />
gjennom store glassruter. Her har kunstneren tatt<br />
utgangspunkt i fotografier som viser glimt fra<br />
livet på Nesttun i tidligere tider, og mennesker<br />
som har bodd her, blant annet en togfører som<br />
Young Wheels 2007, Fysak allaktivitetshus, Stefan Törner<br />
Sleepwalker 2007, fasade Fysak allaktivitetshus, Dolk<br />
54 55
Syn(se)lig 2011, detalj, <strong>Bergen</strong> offentlige bibliotek, Anne Skaansar<br />
blåser i fløyte (se side 6), og barn med sparkstøtting.<br />
I fargebruken har kunstneren tatt hensyn til<br />
de gule glassfasadene på motsatt side av bygget.<br />
<strong>Bergen</strong> offentlige bibliotek<br />
<strong>Bergen</strong> offentlige bibliotek ble bygget i 1917.<br />
Bygget er fredet og den siste utbyggingen som ble<br />
fullført i begynnelsen av 2011 har gitt biblioteket<br />
den utformingen det opprinnelig var tiltenkt.<br />
<strong>Kunst</strong>prosjektet Syn(se)lig av Anne Skaansar ble<br />
oppført i forbindelse med utbyggingen. To lag<br />
glass med fem centimeters avstand, påført tekst,<br />
er montert i heissjakten, både i første og andre<br />
etasje. Glassene gir en transparent speilvirkning,<br />
ved at de speiler hverandre og omgivelsene.<br />
Teksten er hentet fra Menneskerettighetenes §19,<br />
som omhandler ytringsfriheten. Den er skrevet på<br />
tre språk, og annenhver linje er på annenhvert<br />
glass, henholdsvis som negativ og positiv font.<br />
Annenhver linje er også speilvendt. Slik er<br />
tekstens mening noe som betrakteren oppdager<br />
litt etter litt.<br />
Om praktisk og visuell<br />
holdbarhet av offentlige kunstprosjekter<br />
Det er mange hensyn å ta ved utsmykking og<br />
kunst i offentlige rom. <strong>Kunst</strong>nerisk kvalitet er<br />
overordnet, men det er av stor betydning at det<br />
også tas hensyn til brukernes ønsker og behov, og<br />
ikke minst driftssikkerhet, når det avgjøres hvilke<br />
kunstverk som skal oppføres. Ved langtidsbruk av<br />
offentlig kunst kan folk rett og slett gå lei. En<br />
tradisjonell utsmykning kan ende opp med å bli<br />
Konstans 2006, Ulset sykehjem, Hilde Skjeggestad<br />
en uinteressant visuell ”greie”, en integrert utsmykking<br />
kan bli for dekorativ, et nyskapende<br />
elektronisk kunstverk kan bli for visuelt støyende<br />
i lengden, eller kompliserte teknikker kan føre til<br />
manglende vedlikehold, slik at kunstverket mister<br />
sin mening. Det er ikke alle kunstverk som holder<br />
mål over tid, verken visuelt eller vedlikeholdsmessig.<br />
Derfor er det viktig og også vektlegge disse<br />
momentene ved valg av et kunstprosjekt til et<br />
offentlig bygg eller anlegg.<br />
I <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> har det vist seg at vær og<br />
vind i stor grad sliter på utendørs kunstprosjekter,<br />
dessuten har hærverk blitt et økende problem.<br />
Flere reparasjoner og vedlikeholdsarbeider har<br />
vært utført gjennom de seneste årene. Man<br />
kommer heller ikke utenom at enkelte kunstverk<br />
fortere blir “utdaterte” enn andre. Det kan være<br />
vanskelig å på forhånd vite hvordan et oppdragskunstverk<br />
egentlig tar seg ut når det endelig er<br />
oppført.<br />
I utgangspunktet har kunstutvalget bare en skisse<br />
og evt. en modell, og kunstnerens tidligere praksis<br />
å gå ut fra. Det er derfor ikke alltid like lett å<br />
forestille seg hvordan det ferdig utførte kunstverket<br />
vil bli. Her er det viktig med erfarne og<br />
skolerte kunstneriske konsulenter.<br />
I noen tilfeller kan det være mer riktig å gå til<br />
direkte innkjøp av ferdige kunstverk fra kunstnere<br />
eller gallerier. <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s utsmykkingsordning<br />
gir rom for dette, og til nå har noen<br />
56 57
Bande Dessinée 2010/2011, temporært prosjekt, Tegneloftet v/ Fredrik Rysjedal Vilt raseri 2010, detalj, Åstveit skole, Sigbjørn Bratlie<br />
enkeltkunstverk blitt kjøpt inn til skoler som<br />
hadde lite eller ingen kunst fra før. Ved utsmykking<br />
av nye sykehjem, har det vært en mer<br />
utbredt praksis å gå til innkjøp av enkeltverk i<br />
kombinasjon med oppdragskunst.<br />
Temporære kunstprosjekter<br />
En stor del av den offentlige kunsten henger igjen<br />
i begrepene utsmykking og integrert kunst. Som<br />
nevnt innledningsvis har kunst som omfang<br />
forandret seg mye de siste 10-15 årene. Dette har<br />
påvirket utsmykkingsbegrepet. <strong>Kunst</strong> i dag omfatter<br />
i større grad hele den kunstneriske virksomheten.<br />
Tidligere var det faste objekter, nå kan det<br />
være mer flyktighet og bevegelse, gjerne forestillinger<br />
og fremprovoserte hendelser i tid og sted.<br />
Som følge av denne utviklingen er det i <strong>Bergen</strong><br />
<strong>kommune</strong>s kunstplan skissert at <strong>kommune</strong>ns<br />
utsmykkingsordning på sikt også må inkludere<br />
midlertidige prosjekter av stor offentlig interesse.<br />
Dette er i tråd med endringer i den statlige utsmykkingsordningen<br />
der det er en økt satsing på<br />
temporære prosjekter i det offentlig rom.<br />
Det er videre viktig å gå bort fra oppfatningen av<br />
“utsmykning” som dekor, men mer mot en ambisjon<br />
om at kunst skal være et element som er med<br />
på å utforme hele bymiljøer. I dag er alle uttrykksformer<br />
mulige, og flere kunstnere trekker frem<br />
sosiale problemstillinger i sine arbeider og gir<br />
disse et temporært rom. Slik kunst krever<br />
nytenkning og en annen type organisering enn<br />
det man i dag har mulighet for innenfor <strong>Bergen</strong><br />
<strong>kommune</strong>s utsmykkingsordning.<br />
De seneste årene er det imidlertid gitt tilskudd til<br />
to temporære kunstprosjekter initiert av studenter<br />
ved <strong>Kunst</strong>høgskolen i <strong>Bergen</strong>, og til et graffitiprosjekt<br />
i regi av Tegneloftet som stod i en kort<br />
periode. Store utsmykkingsprosjekter som<br />
“Helleren” og “<strong>Kunst</strong> til Bybanen” skal også ha<br />
rom for temporær kunst.<br />
Temporær kunst eller “handlingskunst” kan få<br />
frem etiske problemstillinger og ha en større<br />
ladning enn permanent kunst. Det er likevel<br />
viktig at det fortsatt gis rom for den varige<br />
kunsten i offentlige miljøer.<br />
Helt propell 2009, Midttun skole, Astrid Sleire og Heidi Bjørgan<br />
58 59
<strong>Kunst</strong>nerliste<br />
Profesjonelle og amatører<br />
Aak, Anny Birgitte 1928<br />
Aanes, Anna<br />
Aarholt, Tore 1945<br />
Aarland, Bjørn 1921–1968<br />
Aarrestad, Per Odd 1940<br />
Aarset, Ingrid 1958<br />
Aas, Hans<br />
Aas, Nils 1933–2004<br />
Aasen, Kari 1950<br />
Aasgaard, Signe 1948<br />
Aavang, Theodor Svendsen 1883–1964<br />
Adler, Jan<br />
Aérosol, Jef 1957<br />
Akerø, Pål<br />
Alvær, Erik Steffen 1954<br />
Alvær, Rikard 1909–1986<br />
Amatruda, Marilyn 1947<br />
Amdam, Kjell Stig 1941<br />
Amland, Torhild 1955<br />
Amundsen, Eilif 1930–2007<br />
Amundsen, Sissel 1965<br />
Andeén, Lisa 1950<br />
Andersen, Egil<br />
Andersen, Gro Husby 1975<br />
Andersen, Jan Olav<br />
Andersen, Jim Espen 1955<br />
Andersen, Signe Marie 1968<br />
Andreassen, Rune 1976<br />
Andréen, Omar 1922–2010<br />
Andresen, Asbjørn 1937<br />
Anfinsen, Erika H.<br />
Anfinsen, Synnøve<br />
Angell, Reidun 1947<br />
Apse, Carlos<br />
Arnesen, Sidsel Kvinge<br />
Arpkovac<br />
Astrup, Christian E W 1919–1991<br />
Astrup, Nikolai 1880–1928<br />
Attila<br />
Aukrust, Kjell 1920–2002<br />
Aulie, Reidar 1904–1977<br />
Aurdal, Synnøve Anker 1908–2000<br />
Baker, Jan 1939<br />
Balle, Mogens 1921–1988<br />
Bang, Ellen 1954<br />
Bardal, Henry 1919–2000<br />
Barstad, Kari 1919–2005<br />
Barth, Louise Meidell 1905–2002<br />
Baseleer, Richard 1867–1951<br />
Bast, Ørnulf 1907–1974<br />
Baur, Johan Wilhelm<br />
Bedersen, Sigurd 1879<br />
Begby, Søren 1907–1986<br />
Bekkerhus, Alf Kåre<br />
Bell, Larry 1939<br />
Bell, Roddy Weir 1951<br />
Bendtsen, Folmer 1907<br />
Beneging, Katachtige<br />
Berbom, Bernhard Kaare Broch 1921–2001<br />
Berentsen, Leif Johan 1918–1981<br />
Berg, Hendrieke<br />
Berg, Marianne 1961<br />
Berg, Åke 1946<br />
Bergan, Gro Hege 1951<br />
Berge, Grethe 1936<br />
Berge, Kjetil Ingvar 1957<br />
Berge, Victoria 1945<br />
Bergjord, Geir Egil 1964<br />
Bergman, Margareta 1955<br />
Bergstrøm, Arild 1947<br />
Berntzen, Lasse 1954<br />
Bertrand, Hugo A.<br />
Berven, Ingrid 1951<br />
Billmann, Torsten<br />
Birkeland, Laila Ås 1937<br />
Birkelid, Kirsti 1961<br />
Birkhaug, Konrad<br />
Bjerke, Siri 1957<br />
Bjordal, Aase Kvikne 1921<br />
Bjorg, Roal 1912–1984<br />
Bjørgan, Heidi 1970<br />
Bjørk, Solveig Sandberg<br />
Bjørkan, Wenche 1959<br />
Bjørkhaug, Ove Holm 1911–1988<br />
Bjørkum, Bjarte, 1967<br />
Bjørkås, Kyrre 1979<br />
Bleken, Håkon 1929<br />
Blich, Aage<br />
Blindheim, Erik 1955<br />
Blindheim, Solveig<br />
Blockley, Philip h.<br />
Blystad, Kristian 1946<br />
Blystad, Sissel 1944<br />
Blytt, Anne-Sophie 1953<br />
Blytt, Siren 1961<br />
Blæsterdalen, Ståle 1951<br />
Bodøgaard, Oscar 1933<br />
Boge, Audun Møllerup 1932<br />
Bojramovic, Juhra<br />
Bok, B<br />
Bolsetly, Jonas<br />
Bolstad, Anna Mary 1954<br />
Bolstad, Nils 1936–2008<br />
Boquist, Signe<br />
Borch, Christoffer 1817–1896<br />
Borchert, Martin 1965<br />
Borchgrevink, Hanne 1951<br />
Borchgrevink, Ridley 1898–1981<br />
Borgen, Oluf Johan 1905–1989<br />
Borgfelt, Asbjørg 1900–1976<br />
Born, Adolf 1930<br />
Bove, Rigmor 1949<br />
Braathen, Kaare<br />
Brand, Paul 1941<br />
Brandanger, Sølvi 1934<br />
Brandt-Hansen, Elina 1955<br />
Brandt-Hjellestad, Merete 1973<br />
Bratbergsengen, Dag 1956<br />
Bratlie, Sigbjørn 1973<br />
Brautaset, Inger-Johnne 1944<br />
Breivik, Bård 1948<br />
Breivik, Mons 1881–1951<br />
Brekke, Asbjørn 1922–1992<br />
Bringe, Hege 1964<br />
Brinkmann, Theresia 1887–1963<br />
Brodkorpff, Vidar<br />
Brofos, Terje 1940<br />
Browne, Victoria 1978<br />
Brudvik, Elin<br />
Bruland, Arne 1920–1980<br />
Brunsvik, Bjarne 1918–1993<br />
Bruun-Hansen, Fredrik 1909–2002<br />
Buck, Ella Marie 1927–2007<br />
Butenschøn, Ragnhild 1912–1992<br />
Byrkjeland, Grete 1963<br />
Büttner, Feliks 1940<br />
Bø, Ole Martin Lund 1973<br />
Bøe, Nils Olav 1958<br />
Bøhme, Brit 1954<br />
Børjeson, Johan 1835–1910<br />
Børresen, Tor 1963<br />
Calmeyer, Sissel 1941<br />
Carlsen, Live 1942<br />
Carlsson, Sven Åke jr. 1956<br />
Carr, Anja 1984<br />
Carson, Gillian 1960<br />
Catling, Brian 1948<br />
Cavier, Francisco<br />
Chraft, F. A.<br />
Christensen, Arent 1894–1982<br />
Christensen, Bertel 1929<br />
Christensen, Christian 1898–1977<br />
Christensen, Finn 1920<br />
Christensen, Kari Margrethe 1938<br />
Christiansen, Stig Rostrup 1959<br />
Christensen, Steinar 1946<br />
Christensen, Therese 1946<br />
Cikana, Vidas<br />
Cottin, P<br />
Dagnall, Rachel 1972<br />
Dahl, Cecilie 1960<br />
Dahl, Chrix (Christian Axel) 1906–1994<br />
Dahl, Gabriel 1889–1963<br />
Dahl, Hans Normann 1937<br />
Dahl, Ole-Gabriel 1921<br />
Dahl, Peer Lorentz 1915–2004<br />
Dahl, Per 1941<br />
Dahle, Olav<br />
Dahlstrand, Bertil 1930<br />
Dahlstrøm, Øystein 1976<br />
Dale, Anette 1980<br />
Dalén, Lippa 1963<br />
Dammen, Trygve 1900–1973<br />
Derges, Susan 1955<br />
Dessen, Liv 1935<br />
Dombrovszky,<br />
Stanislav Alexander Szathmáry 1928–2004<br />
Dommersnes, Åse 1965<br />
Dreger, Wilhelmine<br />
Due, Nina 1948<br />
Durban, Arne 1912–1993<br />
Dworak, Franz Willy Karl 1931–2002<br />
Dyb, Kristin 1955<br />
Dyrdal, Kari 1952<br />
East, Stella 1955<br />
Edgar, Alf 1955<br />
Egebakken, Egil A. 1943<br />
Egeberg, Ingri 1951<br />
Eide, Birgit 1960<br />
Eide, Randi<br />
Eikevik, Arvid 1935<br />
Eilertsen, Randi 1950<br />
Ejstrup, Kai 1902<br />
Ellefsen, Åse 1951<br />
Elling, Lars 1966<br />
Engedahl, Pål<br />
Engelsen, Angelina 1948<br />
Engelsen, Einar 1902–1991<br />
Engelund, Svend 1908–2007<br />
Engenes, Ann Tove 1966<br />
Entian, Patrik 1966<br />
Eriksen, Mandur<br />
Eriksen, Trygve<br />
Eriksen, Åse 1956<br />
Ertsland, Alf 1946<br />
Ervik, Agnes 1919<br />
Erzsebet, Zsombori<br />
Esdaile, Peter 1947<br />
Espeland, Ottar 1913–1996<br />
Espevold, Olav 1887–1977<br />
Etten, Ingunn Van 1950<br />
Evjen, Lars Staffan 1945<br />
Faaborg, Finn 1902–1996<br />
Fagerlund, Berit 1931<br />
Farestveit, Velaug Grimestad 1962<br />
Fenn, Harald 1963<br />
Finborud, Kristian 1964<br />
Finne, Ferdinand 1910–1999<br />
Finne, Henrik 1898–1992<br />
Fjelde, Jakob Henrik Gerhard 1859–1896<br />
Fjell, Kai 1907–1989<br />
Fjelltveit, Margrethe 1931<br />
Flagtvedt, Inger Johanne 1939<br />
Flannagan, Craig 1962<br />
Flatjord, Toralv 1906–1997<br />
Flood, Milly Zehe<br />
Fløysvik, Jan Trygve 1961<br />
Folmoe, Trine 1964<br />
Foss, Lillebet 1930<br />
Frantzen, Gerd 1958<br />
Fredriksen, Stinius 1902–1977<br />
Friberg, Marit 1958<br />
Fridlund, Rakel N. 1964<br />
Friele, Bodil 1946<br />
Fritzvold, Reidar Arnulf 1920–1998<br />
Frostad, Atle 1946<br />
Fuglseth, Karen 1905–2001<br />
Fuhr, Victoria Marie 1973<br />
Furst, Trine<br />
Furuholmen, Magne 1961<br />
Færøy, Atle 1932<br />
Førde, Runa Karin 1933<br />
Gaál, Miklos 1974<br />
Gabrielsen, Elin 1968<br />
Gams H, H<br />
Gandrud, Torbjørn<br />
Gangvik, Espen 1958<br />
Gartner, Fritz<br />
Gauguin, Paul René 1911–1976<br />
Gaustad, Else<br />
Gaustad, Gerd 1950<br />
Gelink, Johan Hendrik 1909<br />
Getz, Johanne 1965<br />
Gilje, Hans Christian 1969<br />
Giskeødegård, Inger K. 1956<br />
Gjedrem, Eirik 1959<br />
Gjerde, Jogeir 1941<br />
Gjerstad, Kari Bugge 1925<br />
Gjerstad, Odd 1923<br />
Gjerstad, Roger 1950<br />
Gjesdal, N. Nilsen<br />
Glad, Andreas 1976<br />
Glambek, Knut 1901–1981<br />
Gleditsch, Hetty 1906–1992<br />
Gram-Knutsen, Gro 1952<br />
Grantvedt, Thorstein 1945<br />
Granum, Einar Andreas 1920–1992<br />
Gravrok, Lena 1952<br />
Grepp, Kyrre 1943<br />
Gresvik, Nina 1948<br />
Greve, Bernhard 1886–1962<br />
Grevstad, Arna Liv 1916–2008<br />
Grimnes, Borghild<br />
Grimsrud, Jan 1937<br />
Groven, Kåre 1945<br />
Grundt, Lars 1923<br />
Grynne, Andreas 1917–1991<br />
Gryte, Ellef 1923–1991<br />
Grøstad, Terje 1925–2011<br />
Gudmundsson, Sigurdur 1942<br />
Guldbrandsen, Lars Kristian 1931–2005<br />
Gullvåg, Håkon 1959<br />
Gundersen, Gunnar S 1921–1983<br />
Gundersen, Henry 1948<br />
Guneriussen, Rune 1977<br />
Gunnerud, Arne Vinje 1930–2007<br />
Günther, H.<br />
Gytri, Reidun Kjærstad<br />
Gåsøy, Paul 1935<br />
Haage, Sixten 1926<br />
Haakensveen, Odd 1936–2007<br />
Hagelien, Henriette 1943<br />
Hagen, Else 1914–2010<br />
Hagesæther, Anne Kristin 1968<br />
Haldorsen, Marie Egede 1915–1998<br />
Halvorsen, Knut Eerik 1957<br />
Halvorsen, Peter Gabriel 1916–1985<br />
Hammer, Åse<br />
Hansen, Asor 1862–1929<br />
Hansen, Einar Rustad 1921–1985<br />
Hansen, Fred.<br />
Hansen, Gerd 1954<br />
Hansen, Lisa E.<br />
Hansen, Nelly 1921<br />
Hansen, Per Helge 1954<br />
Hansen, Rigmor 1941–1995<br />
Hansen, Torbjørg 1921<br />
Hansen, Tore 1949<br />
Hansen-Krone, Johanne Marie 1952<br />
Hanson, Erick Stanley 1945<br />
Hareide, Vigdis 1946<br />
Harr, Eva 1951<br />
Harr, Jan 1945<br />
Harr, Karl Erik 1940<br />
Harris, Gerd Bugge 1902–1995<br />
Hartmann, Randi 1948<br />
Hartveit, Berit 1960<br />
Hasfjord, Mette 1969<br />
Hatlen, Halvard 1962<br />
Haug, Magnus<br />
Hauge, Andreas 1925–2005<br />
Hauge, John Audun 1955<br />
Haugen, Laura Borgen<br />
Strømme 1900–1990<br />
Haugland, Atle 1947<br />
Haugland, Jan 1948<br />
Haugland, Torhild Løvås 1948<br />
Haukebø, Gunnar 1909–1993<br />
Haukeland, Arnold Martin 1920–1983<br />
Hauken, Gerhard 1926–2004<br />
Haverkamp, Reinhard 1954<br />
Havnerås, John Petter 1956<br />
Hedman, Leif 1954<br />
Hedman, Magnus 1967<br />
Hegglund, Arne 1915–2009<br />
Hegstrup, Lars<br />
Heiberg, Jean 1884–1976<br />
Helland-Hansen, Carolyn 1925–2004<br />
Helland-Hansen, Ida Carolyn 1963<br />
Hellem, Einar Coldevin 1923<br />
Hellesen, Lilla 1902–1963<br />
Hellås, Knut 1956<br />
Helmersen, Odd 1922<br />
Hemre, Norvald 1957<br />
Henning, Anthyjean<br />
Henning, Gerhard 1880–1967<br />
Henrichsen, Wenche Myhre<br />
Henriksen, Morten 1922–2001<br />
Heradstveit, Synneva 1950<br />
Herman-Hansen, Olav 1935<br />
Hermanrud, Anne Kjersti 1956<br />
Hermanrud, Knut Ove 1949<br />
Herteig, Inger Elisabeth 1921–2002<br />
Herteig, Karina 1951<br />
Heuch, Hanne 1954<br />
Heske, Marianne 1946<br />
Hetland, Audun 1920–1998<br />
Hillestad, Anita<br />
Hillestad, Nils<br />
Hilt, Odd 1915–1986<br />
Hiorth, Agnes Sofie Margaret 1899–1984<br />
Hirsch, Nina von 1955<br />
Hisdal, Solveig 1946<br />
Hjertholm, Kari 1954<br />
Hjertholm, Regin 1960<br />
Hoel, Mikael 1894–1984<br />
Hoem, Christine 1972<br />
Hoff, Ellinor Moldeklev 1945<br />
Hognestad, Tor 1943<br />
Holck, Julius 1845–1911<br />
Hole, Ingunn 1957<br />
Hollander, Gino<br />
Holm, Arne Ellerhusen 1911 2009<br />
Holmefjord, Ingvald Solberg 1941<br />
Holthe, Kate Elin H. 1966<br />
Holtsmark, Karen<br />
Holtås, Kristine 1986<br />
Holvik, Sigurd<br />
Hougen, Bjørg 1936<br />
Hougen, Peder<br />
Hovden, Erna Karoline 1920<br />
Hovdenak, Eli 1956<br />
Hult, Torsten Edgart 1922<br />
Hvistendahl, Carsten 1901–1972<br />
Hvoslef, Line 1964<br />
Hygen, Johan 1911–2002<br />
Høglund, Asbjørn 1937<br />
Hølleland, Johannes 1890–1965<br />
Håland, Arve 1949<br />
Iden, Johannes 1939<br />
Ingul, Marte 1983<br />
Ingvaldsen, Arne Heglum 1947<br />
Instanes, Dagfinn 1919–1998<br />
Irgens, Elisabeth 1960<br />
Irmler, Erika 1973<br />
Istad, Lars Christian 1934<br />
60 61
Istad, Peder 1968<br />
Iversen, Sveinung 1954<br />
Jacobsen, Georg 1887–1976<br />
Jacobsen, Inger Torill<br />
Jaeger, Trudi 1951<br />
Jansen, Janicke 1951<br />
Jensen, Birger 1917–1999<br />
Jensen, Eldri<br />
Jensen, Geir Henning 1954<br />
Jensen, Inge 1961<br />
Jensen, Lydia Veith<br />
Jensen, Søren Georg 1917–1982<br />
Jerven, Ivar 1924–1994<br />
Jessen, Hanna Fredrikke 1907–1973<br />
Johannesen, Kjell 1951<br />
Johannesen, Kåre Jens 1934<br />
Johannesen, Nils Andreas 1844–1926<br />
Johannessen, August 1866–1944<br />
Johannessen, Emmie Bartz<br />
Johannessen, Kjersti 1977<br />
Johannessen, Kurt 1960<br />
Johannessen, Lorentz 1904<br />
Johansen, Ann-Dagrunn<br />
Johansen, Arnold 1953<br />
Johansen, Christer<br />
Johansen, Ernst Magne 1926–2009<br />
Johansen, Kirsten 1966<br />
Johansen, Marit Midtun 1972<br />
Johansen, Svein 1946<br />
Johanson, Beda Maria 1963<br />
Johnsen, Augon 1953<br />
Johnsen, Gunnar 1948<br />
Johnsen, Helmer<br />
Johnsen, Jenny-Marie 1960<br />
Johnsen, Sverre 1884–1939<br />
Johnson, Kaare Espolin 1907–1994<br />
Johnsson, Ivar<br />
Jongblüt, L.<br />
Jonsborg, Kåre Mikkelsen 1912–1977<br />
Josefsen, Annelise 1949<br />
Joswik, Zbigneiw 1945<br />
Jæger, Tycho Christoffer 1819–1889<br />
Jørgensen, Erling 1905–1977<br />
Jørgensen, Rolf 1925<br />
Kaarby, Isak 1881–1944<br />
Kaland, Moritz 1869 –1947<br />
Kaland, Sigrid 1937<br />
Kalmer, Kristian 1907–1969<br />
Kampevold, Johanne Camilla 1913–2003<br />
Karevoll, Åshild 1958<br />
Karlsen, Lars-Erik<br />
Karlsrud, Mary 1918–1980<br />
Karstensen, Edvard 1936<br />
Kausland, Kjetil 1972<br />
Kayser, Tormod 1958<br />
Kielland, Else Christie 1903–1993<br />
Kihle, Harald Olai 1905–1997<br />
Killi-Olsen, Kjell Erik 1952<br />
Kippenbroeck, Johan Henrik<br />
Kirkeby, Per 1938<br />
Kirkhorn, Svein Ove 1956<br />
Kive , Helena 1960<br />
Kivijärvi, Kåre 1938–1991<br />
Kjellesvik, Magne 1949<br />
Kjær, Anders 1940<br />
Kjønniksen, Hilde 1974<br />
Klakegg, Øystein 1955<br />
Klasbu, Steinar 1949<br />
Klein, Max 1842–1908<br />
Kleiva, Per 1933<br />
Klementsen, Øyvind<br />
Kleppan, Geir 1951<br />
Klyvi, Harald<br />
Knaus, Knut Fredrik 1900–1989<br />
Knudsen, Dagfinn 1953<br />
Knudsen, Mary Abreu 1950<br />
Knudsen, Ø<br />
Knutli, Trond 1955<br />
Knutsen, Martin 1926–1995<br />
Koch, Margrethe 1890–1964<br />
Koehler, Inger Johanne 1928–2005<br />
Kofoed, Anette 1956<br />
Kolbjørnsen, Bjørn 1955<br />
Kolb-Kolflaath, Mechthild 1937<br />
Kolner, Kristoffer<br />
Kongevold, Laila 1978<br />
Kongsvold, Rolf 1903–1960<br />
Kramer, Aagot 1884–1980<br />
Krantz, Nils 1886–1954<br />
Krefting, Ruth 1900–1987<br />
Kringen, Heidrun Oline 1941<br />
Kristiansen, Rolf 1906–1988<br />
Kristiansen, Øyvind<br />
Krogh, Astrid 1968<br />
Krogh, Elisabeth Marie<br />
Landmark von 1919–2001<br />
Krogseth, Trine Lotte 1954<br />
Krohg, Guy 1917–2002<br />
Krohn, Xan<br />
(Christian Cornelius) 1882–1959<br />
Krydsby, Jan 1954<br />
Krøger, Liv 1949<br />
Kuhn, Karlheinz 1930–2001<br />
Kulild, Johan<br />
Kvamme, Einar 1925<br />
Kvamme, Morten 1971<br />
Kvåle, Ivar Rognald 1947<br />
Kyllingstad, Roald 1942<br />
Kästel, Rolf Georg 1932<br />
Lambach. Paul<br />
Landmark, Hjørdis 1882–1961<br />
Langaas, Eva Cathrine 1940<br />
Langum, Runi 1958<br />
Larsen, Birger 1945<br />
Larsen, Halvar Alm 1899–1962<br />
Larsen. Harald Ødemark 1902<br />
Larsen, Karl 1897–1977<br />
Larsen, Oluf 1860–1936<br />
Larsen, Ronald Grahl 1922–1997<br />
Larssen, Ansgar 1897–1967<br />
Lasioy, Aimookkolin Riihimäen<br />
Lefdal, Per 1899–1975<br />
Lehtinen, Tuula 1956<br />
Leirdal, Kristofer 1915–2010<br />
Leithaug, Peder Ingvald 1925<br />
Lerøy, Terje Hartvedt 1961<br />
Lid, Ingrid<br />
Lidsheim, Johannes 1899–1977<br />
Lie, Audun 1961<br />
Lie, Emil 1897 –1976<br />
Lien, Marianne 1953<br />
Lien, Ruth 1926<br />
Lin, Feng Xian 1960<br />
Lindaas, Arne 1924–2011<br />
Lindheim, Trine 1957<br />
Lindros, Kirsten<br />
Lindstrøm, Inger Agnete 1922<br />
Lindstrøm, Jens Christian 1936–2008<br />
Lindstrøm, Johan 1893–1958<br />
Ljones, Åse 1954<br />
Ljungberg, Leif<br />
Loe, Anne Sara 1955<br />
Lofthus, Arne 1881–1962<br />
Lofthus, Lars Korff 1978<br />
Lohne, Klara 1909–1990<br />
Lugonja, Branka 1968<br />
Lund, Johanne Margrethe F. 1986–1977<br />
Lund, Katrine 1975<br />
Lund, Nina 1972<br />
Lunde, Charles 1959<br />
Lunde, Jardar 1909–1990<br />
Lundebrekke, Edith 1959<br />
Lundgren, Dolk 1979<br />
Lundgren, Leif 1945<br />
Lyckander, Marit 1954<br />
Lyngstad, B.<br />
Lystad, Martin 1890–1960<br />
Lystad Svanøe, Sigrid 1921<br />
Lütken, Eivin<br />
Løffler, Erwin 1922<br />
Løvvik, Bjørg 1950<br />
Maalen, Irene 1945<br />
Madera<br />
Madsen, Käte-Elin 1956<br />
Madsen, Sofus 1881–1977<br />
Magnus, Bodil 1959<br />
Magnussen, Svein 1945<br />
Maning, Per 1943<br />
Mantala<br />
Marhaug, Rita 1965<br />
Markhus, Gunn Bodil 1961<br />
Marron, Peter 1966<br />
Marstein, Grete 1952<br />
Mathisen, Jens 1926–2003<br />
Maurstad, Guttorm Torolf 1914–2001<br />
Mehl, Eilert 1865–1941<br />
Melby, Hanne Wewer 1924<br />
Melbøe, Nina Jo 1957<br />
Meling, Johannes<br />
Melseth, Odd 1954<br />
Meyer, Hans Jacob 1907–1993<br />
Meyer, Lise<br />
Mikkelsen, Eilif Johan 1926<br />
Milles, Carl<br />
Mjeldheim, Johannes 1926<br />
Mjelve, Turid 1931<br />
M’kadmi, Samir 1956<br />
Moberg, Bengt 1949<br />
Modahl, Finn Eirik 1967<br />
Moen, Carl<br />
Moen, Magnar 1945<br />
Mogutin, Slava 1974<br />
Mohn, Margarita Stella 1918–2003<br />
Mohr, Eyvindur<br />
Mohr, Tit 1917–2008<br />
Moldeklev, Johan Andreas 1911–1998<br />
Molden, Morten 1941<br />
Mollandsøy, Haakon 1920–2007<br />
Monsen, Ragnhild 1948<br />
Morell, Lars 1980<br />
Morin, Rønnaug Berntsen<br />
Mortensen, Richard 1910–1998<br />
Mosebekk, Olav 1910–2001<br />
Mulelid, Anette<br />
Mundal, Sigurd<br />
Myers, John 1944<br />
Myklebust, Astrid<br />
Myklebust, Sverre Agnar 1932<br />
Myklebust, Tor H. 1923<br />
Mürer, Marie-Ann 1946<br />
Mæhle, Ole 1904–1990<br />
Mæland, Arne 1950<br />
Mæland, Vidar Bratlund 1978<br />
Nerdrum, Odd 1944<br />
Nerli, Rolf 1951<br />
Nerol, Gunnveig 1958<br />
Nessa, Solveig 1950<br />
Nicolaysen, William 1954<br />
Nielsen, Hanne Lene 1958<br />
Nielsen, Helge 1893–1980<br />
Nielsen, Henry 1894–1986<br />
Nielsen, Liv Benedicte 1938<br />
Nielsen, Vibeke Atendu<br />
Nieminen, Suvi 1957<br />
Nije, Amadou 1960<br />
Nikolaisen, Heidi 1973<br />
Nilsen, Jan Birger 1955<br />
Nilsen, M. Smith<br />
Nome, Sigurd 1911–1979<br />
Nordaas, Mona 1958<br />
Nordbrenden, Dag 1971<br />
Nordell, E<br />
Nordhagen, Johan 1856–1956<br />
Nordheim, Gita Synnøve 1965<br />
Nordmark, Trude Westby 1969<br />
Nordstrøm, Thomas<br />
Norheim, Marit Benthe 1960<br />
Normann, Eilert Adelsteen 1848–1918<br />
Nupen, Kjell 1955<br />
Nygren, Cecilie Margrethe 1967<br />
Nyhus, Kåre 1947<br />
Nymark, Geir 1956<br />
Næsheim, Egil Torin 1939<br />
Næss, Anna Stina 1974<br />
Nævdal, Kaia Elisa 1900–1971<br />
Nøst, Torill 1956<br />
Ohnstad, Jorunn 1955<br />
Olaisen, Line 1973<br />
Olesen, Linni 1927<br />
Olsen, Bert Omar 1927<br />
Olsen, Bjørn Arne 1954<br />
Olsen, Ib Spang 1921<br />
Olsen, Jarle Teigen 1962<br />
Olsen, Kjersti<br />
Olsen, Oscar Reynert 1925<br />
Olsen, Thorvald 1879–1941<br />
Ommedal, Ole<br />
Omre, Jørn Areklett<br />
Opdahl, Marit 1946<br />
Opdal, Geir<br />
Orstad, Karl 1919–1995<br />
Orud, Olaf 1942<br />
Osland, Trine 1969<br />
Pahr-Iversen, Kjell 1937<br />
Palvert, Paul Olseth<br />
Pasco, Duane 1932<br />
Paulsen, Carl Edvard Alfonso 1896–1973<br />
Peddie, Barbara<br />
Pedersen, Bjørn Brynjolf 1952<br />
Pedersen, Borgny<br />
Pedroza, Misabel 1927<br />
Pernervi, Palle 1917<br />
Persson, Folke 1905–1964<br />
Petersen, Gro 1974<br />
Pettersen, Arvid Jarle 1943<br />
Pihl, Grete Lunøe 1937<br />
Pihl, Jussi<br />
Prestegård, Elly 1951<br />
Presthus, Lillian 1957<br />
Rae, M. Oliver<br />
Raknerud, Gladys Florence 1912–1997<br />
Ramfors, Birgitta<br />
Rasamoelina, Victor<br />
Rasmussen, Cathrine 1956<br />
Rasmussen, Wilhelm 1879–1965<br />
Ravnan, Nina<br />
Refsnæs, Isak 1852–1928<br />
Refsum, Maja 1897–1986<br />
Refsum, Tor Hermod 1894–1981<br />
Reich, Christa 1930<br />
Reikvam, Gerd Karin 1936<br />
Reitan, Elling 1949<br />
Remfeldt, Per 1921–2004<br />
Reppen, Kari-Ann<br />
Revold, Axel Julius 1887–1962<br />
Reyes, Lawney<br />
Riise, Monica 1960<br />
Risberg, Terje 1949<br />
Rittun, Thorstein 1929<br />
Roald, Olav Leon 1952<br />
Rodin, Auguste 1840–1917<br />
Rolfsen, Kari 1938<br />
Rongved, Alf 1924<br />
Rongved, Eivind 1950<br />
Rongved, Kari 1925–2005<br />
Rongved, Solveig 1954<br />
Rongved, Unn Blix<br />
Rosberg, Carlo Niels Ove 1902–1994<br />
Rosén, Einar 1910–1998<br />
Rosse, Susan Penelope 1652–1700<br />
Rosseland, Inggard 1914–1994<br />
Rosseland, Jarle 1952<br />
Rud, Borghild Eline 1910–1999<br />
Rude, Rolf 1899–1971<br />
Rudi, Aase 1939<br />
Rumohr, Knut 1916–2002<br />
Rusti, Olav 1850–1920<br />
Rydhagen, Jenny 1965<br />
Rygh, Magne 1947<br />
Rygvold, Arne 1955<br />
Rød, Åge 1957<br />
Rødeseike, Arne Louis 1916–1987<br />
Røed, Egil 1932<br />
Røed, Fritz 1928–2002<br />
Røgeberg, Anne Cecilie 1956<br />
Rønnau, Jørn 1944<br />
Rønning, Svein 1946<br />
Røssland, Morten 1957<br />
Rådal, Egil 1923–2009<br />
Saastad, Inger-Marit 1958<br />
Salhus, Jac.<br />
Salto, Axel Johannes 1889–1961<br />
Sama, Odd 1945<br />
Samset, Bjørg<br />
Sand, Heidi 1957<br />
Sand, Vebjørn 1966<br />
Sandanger, May<br />
Sande, Ruth<br />
Santos, Eustolia<br />
Santos, Sergio<br />
Schafferer, Solveyg 1928<br />
Scheen, Hanne-May 1960<br />
Scheibler, Hroar Herman 1921<br />
Schiøll, Nic. 1901–1984<br />
Schrøder, Edler<br />
Schultz, Alexander 1901–1981<br />
Schütz, Ursula<br />
Segelcke, Severin 1867–1940<br />
Selsjord, Marianne 1955<br />
Siegert, Herdis Maria 1955<br />
Sigmundstad, Giske 1965<br />
Sigurdsson, Eystein 1925<br />
Sikker Hansen, Aage 1897–1955<br />
Silseth, Eli Margrethe 1927–1991<br />
Simonnæs, Lise 1956<br />
Sinding, Stephan 1846–1922<br />
Sinding-Larsen, Kristofer 1873–1948<br />
Singer Jr, William H. 1895–1943<br />
Sitter, Inger 1929<br />
Sivertsen, Kari<br />
Skaale, Sigurd Andreas 1896–1975<br />
Skaansar, Anne 1961<br />
Skagen, H. K.<br />
Skagen, Kaare Johan 1911–1994<br />
Skavhellen, Janne 1988<br />
Skilbrei, Terje 1955<br />
Skipenes, Oddrun<br />
Skjeggestad, Hilde 1960<br />
Skjelborg, Axel 1895–1970<br />
Skjelland, Torunn 1975<br />
Skjerping, Edvin 1945<br />
Skjøndal, Wenche 1944<br />
Skogseth, Gunnar Roy 1934<br />
Sleire, Astrid 1961<br />
Slott-Møller, Harald 1864–1937<br />
Smedmann, Reinulf Haveland 1949<br />
Smidt-Hald, Frithjof 1909–1989<br />
Smith-Hald, Bjørn 1883–1964<br />
Sola, Brit Turid 1943<br />
Solheim, Erling<br />
Solheim, Inger Emilie 1981<br />
Solié, Tony 1955<br />
Sondresen, Birgitta 1964<br />
Sparre, Victor 1919–2008<br />
Stadheim , Klara<br />
Stana, Ingeborg 1968<br />
Stangeland, Anne Kathrine 1956<br />
Starup, Rolf 1953<br />
Steen, Knut 1924–2011<br />
Steen-Johnsen, Søren 1903–1979<br />
Steinnes, Reidar 1909–1993<br />
Stenberg, Bjarne 1952<br />
Stenberg, Jan<br />
Stenersen, Gudmund 1863–1934<br />
Stenstadvold, Håkon 1912–1977<br />
Stinessen, Margrethe 1973<br />
Stixrud, Christoffer 1900–1968<br />
Stoltz, Gerhard 1948<br />
Storhaug, Tone Iren 1961<br />
Storm, Halvard 1877–1962<br />
Storm, Per Palle 1910–1994<br />
Storn, Willibald 1936<br />
Storstein, Aage 1900–1983<br />
Storstrand, Lillian Lie 1938<br />
Storø, Olaf 1953<br />
Strand, Arnfinn 1948<br />
Strømberg, Sigrun<br />
Strømme, Tove 1940<br />
Stub, Alexander 1978<br />
Stub, Daniel 1980<br />
Stub, Kjeld 1946<br />
Støa, Bente<br />
Stødle, Randulf Riber 1906–1998<br />
Stølen, Oddbjørn 1937<br />
Stømne, Arne Christian 1918–1995<br />
Sundal, Liv 1957<br />
Sundby, Nina 1944<br />
Svaboe, Øyvind 1944<br />
Svalastoga, Svallaug 1920–1978<br />
Sveen, Kari Britt 1964<br />
Svendsen, Ellen 1955<br />
Sverdrup, Inger 1876–1956<br />
Svor, Anders Rasmussen 1864–1929<br />
Swane, Knut 1951<br />
Syberg, Ernst 1906–1981<br />
Sylthe, Oliver 1905–1970<br />
Synnestvedt, Eva 1914–1978<br />
Szetu, Sigrid 1951<br />
Sæbø, Sigrun<br />
Sæland, Anne 1944<br />
Sælen, Marianne<br />
Sætre, Gitte 1975<br />
Sæverud, Inger Birgitte 1938–2008<br />
Sævig, Gro Aakenes 1958<br />
Søbstad,Torill 1956<br />
Søreide, Inga Solsvik 1982<br />
Sørensen, Hans<br />
Sørensen, Henrik 1882–1962<br />
Sørheim, Nilla Marie 1948<br />
Søyland, Camilla 1958<br />
Tadesse, Torild 1959<br />
Tandberg, Odd 1924<br />
Tangseth, Norvald 1914–2009<br />
Tehrani, Afsaneh<br />
62 63
Tellnes, Roar Jostein 1946<br />
Termote, Albert 1887–1978<br />
Thon, Ylve 1979<br />
Thorjussen, Kjell 1942<br />
Thorkildsen, Dag 1949<br />
Thorsen, Alf Gunnar 1948<br />
Thronæs, Terje<br />
Thun, Elizabet 1978<br />
Thørrisen, Jan Ole 1951<br />
Tidemand-Johannessen,<br />
Carl Frithjof 1916–1958<br />
Tiller, Lars 1924–1994<br />
Tinglum, Gerd 1951<br />
Tjemsland, Anita 1969<br />
Tobiassen, Tina 1963<br />
Torsheim, Oddvar 1938<br />
Torvund, Gunnar 1948<br />
Totland, Lene 1967<br />
Traae, Eva<br />
Trana, Alf 1933–1981<br />
Trengereid, Linda Soh 1984<br />
Trumpy, Inga 1875–1964<br />
Tuft, Ida Hjelmeland<br />
Tuv, Bjørn Arne 1955<br />
Tvedt, Bjørn 1920–2011<br />
Tvedt, Jens 1901–1988<br />
Tveit, Eva Storevik 1970<br />
Tveit, Otto 1950<br />
Ty, Dang Van 1954<br />
Tyrmi, Hanne 1954<br />
Tønnesen, Ambrosia 1859–1948<br />
Törner, Stefan 1973<br />
Tørud, Ole Johan 1927–2004<br />
Uhrn, Terje 1951<br />
Ukjent, signert<br />
Ukjent, usignert<br />
Uldal, Turid 1962<br />
Ung, Per 1933<br />
Unstad, Grethe 1959<br />
Uthaug, Jørleif 1911–1990<br />
Vaa, Dyre 1903–1980<br />
Valderhaug, Torunn<br />
Valtyrson, Erling 1955<br />
Vangsnes, Magne 1945<br />
Vasstrand, Karen Rebekka 1950<br />
Veim, Eli 1958<br />
Vekerotas, Vaclovas<br />
Vemren, Hilde 1953<br />
Venet, Bernar 1941<br />
Veveverkstedet Spindelvev<br />
Vigeland, Arne 1900–1983<br />
Vigeland, Emanuel 1875–1948<br />
Vigeland, Gustav 1869–1943<br />
Vigeland, Pål Ånen 1944<br />
Vik, Ingebrigt 1867–1927<br />
Visby, Dorte<br />
Visdal, Jo 1861–1923<br />
Viskum, Morten 1965<br />
Vivelid, Kari<br />
Vold, Yngve Reidar 1949<br />
Vorevicius, Algimantas<br />
Vottestad, Gunn 1949<br />
Waksvik, Skule 1927<br />
Wang, Guang Hua 1956<br />
Wathne, Hugo 1932<br />
Watz, Marius 1973<br />
Weber, Jürgen 1928<br />
Wefring, Bjørn 1948<br />
Weidemann, Jacob 1923–2001<br />
Werner, A.<br />
Westbø, Sidsel 1943<br />
Westin, Fredric 1782–1862<br />
Wiberg, Johan Christian Koren 1870–1945<br />
Widerberg, Frans 1934<br />
Widerberg, Nicolaus 1960<br />
Widerfalk, Lars 1954<br />
Wildhagen, Kaare 1905–1984<br />
Wilhelmsen, Kiki Prytz 1955<br />
Wille, Anne Knutsdatter 1958<br />
Willgohs, Jan Erik 1952<br />
Winge, Sigurd 1909–1970<br />
Winther-Larsen, Eva 1928<br />
Wojnia, Irena<br />
Wolter, Aud 1949<br />
Wroclawia, Rada Miejska<br />
Wågsholm, Simon 1978<br />
Xvbwama, R.<br />
Youngman, Harold J.<br />
Yran, Knut Otto 1920–1998<br />
Yttri, Arild 1958<br />
Zbiginev<br />
Zuhr, Hugo 1895–1971<br />
Ødegaard, Hans 1876–1943<br />
Øgaard, Linda 1974<br />
Øgaard, Suzanne 1918–2003<br />
Østergaard, Elsa 1924<br />
Øverland, Åsil 1946<br />
Øye, Harriet M.<br />
Åkesson, Gerda 1909–1992<br />
Årtun, Bjørn Eivind<br />
Åstein, Øyvind Osjord 1943<br />
Litteraturliste<br />
• Gamle Mestere – Norske Klassikere, <strong>Bergen</strong> Billedgalleri<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>Kunst</strong>museum, mai 2000. Trykk: John Grieg AS<br />
• <strong>Kunst</strong>ens venner, <strong>Bergen</strong> kunstmuseums venneforening 1908-2008<br />
Reidar Storaas Trykk. RK Grafisk AS<br />
• Maleren Julius Holck (1845-1911) og <strong>Bergen</strong> i hans samtid<br />
Hovedfagsoppgave i kunsthistorie ved Universitetet i <strong>Bergen</strong>, våren 2007<br />
Elisabeth Tangseth Stiegler Folgerø<br />
• Hefter m.m. om Det gamle Rådhus:<br />
Harald H. Hansen, utgitt av BK 1977<br />
Sjefskonservator Knut Ormhaug, <strong>Bergen</strong> <strong>Kunst</strong>museum 2002/2003<br />
64 65
<strong>Kunst</strong> i<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong><br />
Forside:<br />
<strong>Bergen</strong>, 1961, detalj, Eva Synnestvedt<br />
øye-Blikk IIII, 2006, detalj, Elisabeth Irgens<br />
Fra Herdla, 1981, detalj, William Nicolaysen<br />
Stilleben XI, detalj, 1986, Anne Knutsdatter Wille<br />
Adaption-Linda, 2008, detalj, Linda Soh Trengereid<br />
Uten tittel, 2002, detalj, Brit Bøhme<br />
Utgitt av:<br />
Byrådsavdeling for kultur, næring, kirke og idrett -<br />
Seksjon for kunst og kultur/<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>s fond til kunstnerisk utsmykking<br />
Redaksjon:<br />
Cand. philol. i kunsthistorie Elisabeth Vaule<br />
Cand. philol. i kunsthistorie Grete Riis<br />
Foto:<br />
Thor Brødreskift: Side 5, 14, 15, 17, 21, 24, 30, 31, 33, 35, 38, 39, 40, 43, 50, 54, 55<br />
Elisabeth Vaule: Forside, side 6, 8, 10, 12, 16, 18, 19, 20, 22, 23, 25, 26, 27, 28, 29,<br />
32, 33, 36, 37, 41, 42, 43, 52, 57, 59<br />
Pål Hoff: Side 49, 53<br />
Øystein Klakegg: Side 32<br />
Olav Knarvik: Side 49<br />
Lars Svenkerud: Side 56<br />
Torill Nøst: Side 4<br />
Elly Prestegård: Side 34<br />
Camilla Søyland: Side 34<br />
Kjetil Kausland: Side 35<br />
Jimmy Schmincke: Side 44<br />
Kjetil Vatne: Side 47<br />
Jørgen Blitzner: Side 47<br />
Inga Tveito: Side 49<br />
Elisa Helland-Hansen: Side 39<br />
Line Christin Olaisen: Side 52<br />
Torunn Skjelland: Side 53<br />
Eli Veim: Side 50<br />
Hilde Skjeggestad: Side 59<br />
Hanne Dale: Side 58<br />
Thor Westrebø: Side 51<br />
Ukjent: Side 40, 42<br />
Design: NeoLab AS<br />
Trykk: A2G<br />
Opplag: 1500, desember 2011<br />
66 67