Kunst i Bergen kommune

Kunst i 

Bergen kommune


Bergen kommune 

2 3

Forord 

Knut H. Opheim, leder 

Bergen kommunes 

fond til kunstnerisk 

utsmykking av byen 

Ropet 2009, Torill Nøst 

Skoleinspektør Ole Irgens 1899, 

Ambrosia Tønnesen 

Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykking 

av byen (Fondet) har siden 2001 vært 

forvalter av kommunens utsmykkingsordning. 

Det betyr at Fondet bl.a. initierer og finansierer 

utsmykkingsprosjekter i Bergen. I tillegg er det 

et rådgivende organ for kommunen når det 

gjelder utplassering av kunst i det offentlige rom. 

Kunst i offentlig rom skaper ofte engasjement og 

debatt i byen vår, og bra er det. 

Fondet fikk i 2004 tildelt ansvaret med å 

registrere all kunst som er i kommunens eie. 

Bakgrunnen var et politisk initiativ i Bystyret 

i 2003, der behovet for å ha en slik oversikt 

over sine eiendeler, ble tatt opp. 

Kunst- og kulturbyen Bergen har mye kunst. 

Mange kunstverk er monumenter som er synlige 

i bybildet til dagen. Men mye av kunsten som 

kommunen også eier, er gjerne malerier, tekstiler 

og kunsthåndverk. Alt er nå registrert. 

Arbeidet har vært omfattende. Det har underveis 

vært gjort vurderinger for å få til en best mulig 

dokumentasjonsbase, også med tanke på fremtidig 

vedlikehold av kunstverkene. 

Med det grundige arbeidet som er gjort, har vi nå 

i Bergen fått en flott og ganske unik oversikt over 

kunst i kommunens eie. All denne kunsten er ikke 

nødvendigvis tilgjengelig for allmennheten, den 

er kanskje plassert på kommunale institusjoner 

og kontorer. Desto viktigere er det da at vi har 

fått laget en slik oversikt. 

4 5

Innhold 

Fra Dræggen mod Torvet 1900, Julius Holck 

Innledning 8 

Bergen kommunes kunstsamling 10 

Hvordan er Bergen kommunes kunstsamling blitt til? 12 

Første del av 1900-tallet 14 

Etterkrigsperioden 20 

70- og 80-tallet 26 

Fra 90-tallet fram til i dag 32 

Oppsummering 40 

Kunst i offentlige rom - utsmykking 44 

Kunstnerliste 60 

Litteraturliste 65 

6 7

Innledning 

Bergen oktober 2011 

Bjørn F. Holmvik 

Kommunaldirektør for 

kultur, kirke og idrett 

Veggmaleri 2009, detalj, Fana kulturhus, Hilde Kjønniksen 

Bergen kommunes kunstplan; Kunstbyen Bergen 

2008 - 2017 har blant andre disse målsetningene 

under kapitlet Visuell Kunst: Registrering og 

vedlikehold: All kunst i Bergen kommunes eie, både 

i offentlige rom og på kontorer, møterom og lignede 

skal registreres, vedlikeholdes og formidles. 

Kunst i offentlig rom/kunstnerisk utsmykking: 

Bergen kommune skal ha synlige og gode prosjekter 

med kunst i offentlige rom, både temporære og langsiktige 

prosjekter der kunst og arkitektur og kunst og 

bymiljø sees integrert. 

Bergen bystyre vedtok i sak 320-01 at det skulle 

avsettes midler til kunstnerisk utsmykking av 

kommunale bygg og anlegg i Bergen kommune. 

Vedtaket innebar at Bergen kommunes fond til 

kunstnerisk utsmykking av byen (Fondet) skulle 

forvalte og administrere ordningen. Ordningen 

trådde i kraft 01.01.02, og halvannet år etter ble 

det første utsmykkingsprosjektet, som var på 

Apeltun skole, åpnet. Siden har en rekke flotte 

kunstverk ved flere forskjellige bygg og anlegg 

i Bergen kommune sett dagens lys. 

Foruten forvaltning og generelle arbeidsoppgaver 

innenfor området kunstnerisk utsmykking, 

omhandlet bystyrevedtaket fra 2001 også registrering 

av all kunst som eies av Bergen kommune, 

utenom den som inngår i Bergen Kunstmuseums 

samlinger, samt koordinering av vedlikehold av 

samlingen. Fondet fikk dermed et utvidet mandat, 

og fondssekretærstillingen ble i 2004 utvidet og 

skilt ut som egen stilling. En systematisk registrering 

av Bergen kommunes kunstsamling ble 

umiddelbart iverksatt, og kommunerevisjonen 

sluttet seg til det arbeidet som ble satt i gang. 

En ekstra stillingsressurs ble tilført. 

I alt er det brukt ca 4 årsverk til en meget 

grundig og god registrering av Bergen 

kommunes kunstsamling som består av totalt 

3000 kunstverk. Kunstregistreringsarbeidet 

blir videreført etter hvert som nye kunstverk 

erverves eller andre forandringer inntreffer. 

I løpet av 2012 vil det i Bergen kommune være på 

plass et oppfølgingssystem som sikrer vedlikehold 

og kontinuerlig oppgradering av registrerte 

opplysninger. 

Når vi nå kan glede oss over at all kunst som 

Bergen kommune pr i dag eier, er registrert 

inn i et anvendelig og lett søkbart digitalt 

registreringssystem, og vi nærmer oss et 

10-års jubileum for iverksetting av Bergen 

kommunes utsmykkingsordning, har vi grunn 

til å være stolte. 

Disse avgjørende og viktige bidragene til Kulturbyen 

Bergen fortjener en presentasjon, og følgende 

sider vil vise den store bredden og variasjonen 

av kunstverk som finnes både i skoler, kulturhus, 

aktivitetshus, sykehjem, bofellesskap og ulike 

kontorer i Bergen kommune. 

8 9

Bergen 

kommunes 

kunst 

samling 

Av Elisabeth Vaule 

Komposisjon 1961, Knut Rumohr 

Som innbygger i Bergen kommune vil vi gjennom 

et langt liv være innom mange kommunale institusjoner. 

Det første er antagelig en helsestasjon, 

siden går det slag i slag med barnehage, skole, 

idrettshaller, kulturhus, bibliotek, kontorer for 

byggesaker, bostøtte eller bofellesskap, NAV og en 

mengde andre kontorer. Til slutt vil mange av oss 

finne en siste plass på et alders eller sykehjem. 

På disse stedene er det alltid ”noe på veggene” 

Hva dette er varierer imidlertid sterkt. Det kan 

være barnetegninger, innrammede kalenderbilder 

og en mengde med fabrikkprodusert dekor, det 

være seg plakater, trykte ”malerier” på lerret eller 

et annet masseprodusert materiale. Men de med 

et våkent blikk har også kunnet se originale 

arbeider, grafikk, maleri, tegning, kunstfotografi, 

tekstil, installasjoner og objekter. Hvordan, 

hvorfor og når har disse havnet nettopp der? 

Bakgrunn for registrering 

I 1985 ble utendørs skulpturer registrert i Bergen 

kommune (Espen B. Andersson Bergenske 

skulpturer i friluft). I 2001 ble dette fulgt opp med 

Skulptuvandringer i Bergen (Anne Helene Falnes 

Skogland). Denne gang ble det også laget et 

nettsted. Utendørs skulpturer blir derfor ikke 

omtalt her. Et vedtak i bystyret og en påfølgende 

rapport fra Bergen kommunerevisjon førte til en 

rask oppstart av registreringsarbeidet høsten 

2004. Det digitale registreringssystemet Primus 

ble kjøpt inn. ”Retningslinjer for kunstverk i 

Bergen kommunes eie” ble vedtatt i bystyret 

våren 2006. Siden har hver enhet i kommunen 

blitt besøkt. 

10 11

Hvordan 

er Bergen 

kommunes 

kunstsamling 

blitt til? 

Bergen Tidende 06.04.1971: En begeistret gestikulerende overlærer 

Brown og sigarettrøkende Vinje Gunnerud sammen med to troll. Trollene til venstre. 

Hoppetassene 1971, Arne Vinje Gunnerud, Slettebakken skole 

Gaver 

Vi kan i dag si at Bergen kommune innehar en 

kunstsamling utenom museene, men dette er ikke 

en bevisst oppbygd samling. De eldste verkene er 

i stor grad gaver. Det er gaver i takknemlighet til 

et aldershjem eller enkelte større gaver fra velhavende 

bergensere. Ved markeringer, da særlig 900års 

jubileet til Bergen by i 1970, fikk byen svært 

mange gaver i form av kunstverk fra andre kommuner. 

I anledning dette jubileet ble det opprettet 

et fond som i mange år finansierte kunstinnkjøp. 

I seinere år har enkelte byrådsavdelinger gitt 

gaver i form av kunst til nye institusjoner og enheter. 

Byrådsavdeling for helse og omsorg, Bergen 

kommunale bygg og Bergen bolig og byfornying 

har gitt et vesentlig bidrag, likeledes private aktører. 

Mange av disse gavene er gitt/kjøpt uten 

kunstfaglig kompetanse og kan variere i kvalitet. 

Variasjonen er også stor ved innkjøp foretatt 

av enhetene selv. Her har interesser, tilfeldige 

bekjentskaper og kollegiets ”smak” ofte vært 

kriteriet. Ut i fra materialet som er innhentet, 

var egne innkjøp på 60-, 70- og 80-tallet også 

preget av at enkelte kunstnere kom på døra og 

solgte sine verk. Et unntak her er Kemneren 

som av og til fikk kunst som kompensasjon for 

manglende skatteinnbetalinger. 

Innkjøpskomité 

Fra 1967 til 1993 hadde kommunen en 

innkjøpordning for kunst som skulle plasseres 

rundt på kommunale institusjoner og kontorer. 

Den var en del av Bergen Billedgalleris innkjøpsutvalg. 

Museet var den gang en kommunal institusjon. 

Innkjøpskomiteen var i de første årene 

sammensatt av tre politikere, en fra Bergens 

kunstforening og en konservator fra museet. 

Men i 1976 vedtok Formannskapet til forferdelse 

for kunstnere og andre fagpersoner at dette skulle 

være et rent politisk organ. Bildende Kunstneres 

Forening reagerte kraftig. De kjempet en hard 

kamp og fikk fra 1979 to representanter med i 

innkjøpsutvalget. Flere aksjoner, boikott og tildekking 

av kunstverk med gråpapir førte ganske 

fort til at komiteen også fikk et kunstfaglig 

flertall. Ca 25 000 kr i året ble brukt til denne 

ordningen (Bergen Kommunes kunstinnkjøp: 

BKKI) som opphørte rundt 1993. Få år etter 

overtok kulturavdelingen ansvaret for innkjøpte 

kommunale kunstverk. 

Utsmykninger 

Omtrent på samme tid ble det satt i gang flere 

utsmykkingsprosjekter med støtte fra Norsk 

Kulturråd. Engensenteret, Lyngbøtunet og 

Gullstøltunet fikk alle utsmykninger tidlig på 

90-tallet. Ladegården sykehjem hadde allerede 

i 1985 fått midler til utsmykking. Bergen bystyre 

vedtok i 2001 at det i prinsippet skal avsettes 

1,2 % av byggekostnadene for kommunale bygg 

og anlegg til kunstnerisk utsmykking. Bergen 

kommunale bygg hadde da i lengre tid avsatt 

midler til utsmykking av nye sykehjem. Nå sto 

skolene for tur. 

Den første institusjonen med statlig støtte til 

kunstnerisk utsmykning i Bergen var en skole. 

Slettebakken skole fikk så tidlig som 1971 5000 kr 

til utsmykking fra Kulturrådet. Det var den våkne 

og kunstinteresserte overlærer Brown som søkte. 

Da hadde Kulturrådet nettopp gjort en undersøkelse 

som viste at 1500 etterkrigsskoler var 

uten utsmykking. Dermed kunne skolen ved 

åpning avduke et stort relieff av Arne Vinje 

Gunnerud (1930-2007). 

12 13

Første 

del av 

1900-tallet 

Tyskebryggen 1914, Nikolai Astrup 

Prospekt av Bergen, udatert, Johan Christian Koren Wiberg 

Ca 1900 malte bergensmaleren Julius Holck 

(1845-1911) en serie malerier fra Bryggen. 

Av 27 hittil kjente, er 4 i kommunens eie. Disse 

har et nasjonalromantisk tilsnitt, men med en 

friskere koloritt og dristigere penselstrøk enn vi 

forbinder med nasjonalromantikken. Lyset er 

sentralt i bildene og gjør maleriene til noe annet 

enn de tidligere tradisjonelle byprospektene. 

I Fra Dræggen mod Torvet (se s. 6) skinner Ulriken 

i en rødlig solglød i bakgrunnen mens den kalde 

vinterdagen biter langs Bryggen. 

Vel 10 år seinere malte Nikolai Astrup (1880- 

1928) Bryggen. Her ser vi området i et fugleperspektiv 

med silhuett av Håkonshallen i det fj erne. 

Det er lagt vekt på et yrende liv på Vågen og 

Bryggen, paraplyene vitner om tett regn. Vippebommene 

skaper liv i komposisjonen med sine 

buer. Det norske fl agget og ei gasslampe gir en 

tydelig forgrunn. Utpenslingen av detaljer som 

var tydelige på Holchs maleri, er her forsvunnet 

til fordel for større forenkling av fl ater. Særlig 

husfasadene er kommet i bakgrunnen, her er det 

folket og aktivitetene som framheves. Dette 

maleriet vet vi er en gave, Holcks malerier har 

ukjent tilkomst. 

Ukjent tilkomst har og et stort og interessant 

havnemaleri med tittel Dans le Port L’Anvers les 

Transatlantiques fra 1910. Nedtegnelser på baksida 

kunne fortelle om tittel, utstillingsdeltakelser 

og gullmedalje. Men signaturen var en nøtt å 

knekke. Etter mange forsøk førte to henvendelser 

til museer i Belgia fram. Bildet var malt av en 

belgisk kunstner ved navn Richard Baseleer 

(1867-1951). Marinemuseet i Antwepen har fl ere 

malerier i sin samling av samme kunstner og var 

begeistret for funnet i Bergen. Ervervelsesmåten 

er fortsatt ukjent, men bildet ble trolig vist i 

Bergens kunstforening 1937. 

I maleriet framheves en mørk atmosfære med 

lufta full av damp, røyk og havdis. Båtene ligger 

tett og i bakgrunnen skimtes kirketårn. Baseleer 

har trolig blitt inspirert av briten William Turners 

(1775-1851) atmosfæriske malerier fra Th emsen 

og de franske impresjonistene og har gitt marinemaleriet 

nye tilsnitt i forhold til det litt stive ”skip 

på havet” som de fl este vil kjenne. 

Motiver fra Bergen by er sentrale i denne perioden 

og kan følges videre hos eksempelvis Isak 

Kaarby (1881-1944)og Johan Chr. Koren Wiberg 

(1870-1945). Sistnevnte var en kjent herre i byens 

kulturliv. Han imponerte mest med sine historiske 

byprospekter på 120x290 cm. Disse er i dag 

restaurert og henger på Bergens nye brannstasjon. 

Det fi nnes også gode eksempler av mellom andre 

Adelsteen Normann (1848-1918), Eilert Mehl 

(1865-1941), Bjørn Smith-Hald (1883-1964) og 

Gudmund Stenersen (1863-1934) på forskjellige 

14 15

Tyskebryggen i 1886 udatert, August Johannessen 

sykehjem til stor glede for beboere. Alle er gitt i 

gaver fra pårørende eller tidligere beboere. 

I bygninger av større off entlig karakter henger 

portrettmalerier og portrettbyster. Den eldste 

kunsten i Bergen kommunes samling fi nnes i 

Bergen gamle Rådhus. Her er fl ere udaterte verk 

som stammer fra 1700- og 1800-tallet. Det er 

portretter og portrettbyster av kjente bergenske 

menn. På 1700- og 1800-tallet ble det sett på som 

håndverk å male portretter. De eldste verkene er 

derfor ofte ikke signert. Av de litt yngre fi nner 

vi portretter malt av Asor Hansen (1862-1929), 

Hjørdis Landmark (1882-1961) og Hans Ødegaard 

(1876-1943). Seinere har fl ere portretter 

kommet til. Det har ikke vært noen sterke tradisjoner 

eller føringer for portrettering og utvalget 

er derfor tilfeldig. I ulike kommunale institusjoner 

fi nner vi enkelte rektorer, prester og ordførere, 

foretningsmenn og bibliotekarer. 

En portrettkunstner i særstilling i Bergen er 

Norges første kvinnelige billedhugger Ambrosia 

Tønnesen (1859-1948). Hun bodde det meste av 

sitt voksne liv i Bergen og produserte opp mot 

100 portrettbyster. De fl este er i privat eie, men 

mange byster kan sees i sentrum både innendørs 

og ute (se s. 5). På Bergen off . Bibliotek står 

hennes marmorbyster av husets mesener. 

Også i grafi kken fra denne generasjonen kunstnere 

er bergensmotivene svært sentrale. Moritz 

Kaland (1869-1947), August Johannessen (1866- 

1944) og Halvard Storm (1877-1994) har alle 

bidratt med raderinger og litografi er som setter 

søkelys på gamle smug og bygninger i Bergen. 

Brødrene Arent Christensen (1894-1982) og 

Christian Christensen (1898-1977) gir i sine 

fargeraderinger detaljerte og stemningsfulle 

bidrag fra byen, men også landskaper, eksempelvis 

fra Hardanger. 

Begge disse brødrene gikk i lære hos Johan 

Nordhagen (1856-1956) som i 1899 tiltrådte 

som overlærer ved landets førte ”Raderklasse” på 

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. 

Dans le Port L’Anvers les Transatlantiques 1910, Richard Baseleer 

Uten tittel, udatert, Bjørn Smith-Hald 

16 17

Interiør fra Mariakirken i Bergen 1934/35 Johan Nordhagen 

Sitjande kvinne 1909 Ingebrigt Vik 

Hospitalgangen, udatert, August Johannessen 

Hans entusiasme var svært viktig for å løfte 

grafikken fra håndverksfag til kunstnerisk 

disi-plin. Nordhagens bidrag i Bergen er blant 

annet et interiør fra Mariakirken, et svært 

detaljert verk utført med den ypperste presisjon. 

Nordhagen var som flere av de tidligere nevnte 

grafikere aktiv i organisasjonen Norsk Forening 

for Grafisk Kunst (NFfGK). Denne organisasjonen 

var en av de første som bidro med spredning av 

grafikk utover i hele Norges land. Det kom flere 

lignende foreninger til etter hvert. 

Utsmykningen på Nygård skole står i en særstilling 

fra denne perioden. Den ble malt fra 

1926-29 av maleren Nils Krantz (1886-1954). 

De 11 feltene i trappeoppgangen er malt på 

tørrmur (al secco). Her er viktige institusjoner 

i byen og scener fra næringslivet avbildet. 

Maleriene er holdt i en lett forenklet stil med 

tydelig innspill fra kubismen. Komposisjonene 

er gjennomtenkte og stramme. Et annet hyggelig 

innslag i bybildet er Arne Lofthus (1881-1962) 

sine takmalerier over årets 12 måneder i 2. etasje 

på Bergen off. Bibliotek. Muralmaleri i trappegang Nygård skole 1926, Nils Krantz 

18 19

Etterkrigsperioden 

Lek og kraner 1957/58, Else Hagen 

Funksjonerer ved oppmålingssjefens kontor 1943, 1943, Jonas Bolsetly 

Grafi kk 

Utover på 30-tallet var det lite tilsig i Bergen 

kommunes kunstsamling. Sosialt vanskelige tider 

og uro preget perioden. Oppsvinget kom rundt 

1950 og utover på 60-tallet. Gaver, da særlig 

malerier ble gitt jevnt og trutt til syke- og aldershjem, 

men det er grafi kken som utpeker seg i 

denne perioden. En bergensk litograf og grafi ker, 

Einar Engelsen (1902-1991) har satt sine tydelige 

spor i byen, noe skyltes antagelig lett tilgang til 

trykkemuligheter. Han trykte ofte litografi er i 

unummererte opplag og laget populære motiver 

fra trange gater og smau. 

Populære motiver var og en serie utgitt i mappe 

med unummererte litografi er av folk i arbeid. 

De viste industri, skipsbygging og utenriksfart, 

hvalfangst og fi ske, jordbruk og kraftproduksjon. 

Forskjellige kunstnere bidro, bildene var fargesterke 

og tydelige i sitt budskap. Dette var arbeiderklassens 

oppbygging av landet etter krigen. 

I 1948 ble Landslaget Kunst i Skolen dannet. 

Lagets målsetting var å vekke interesse og forståelse 

for kunst hos barn og unge. En uttalt 

målsetting for virksomheten var å sende ut 

original kunst over hele Norge, da særlig grafi kk. 

Grafi kken var svært viktig for spredning av kunst 

generelt, den var billig og enkel å håndtere. 

Samtidig foregikk en diskusjon om kvalitet og 

rangering av kunstmedier. Grafi kken ble sett på 

som dårligere og mindreverdig i forhold til maleriet. 

Flere foreninger med formål om å få kunsten 

ut til folket var med å bryte dette hierarkiet. 

De første litografi ene fra Kunst i Skolen var 

preget av to type motiver, bygging av landet 

og motiv av barn. Senere kom interiører og 

landskaper og enkelte genremotiver fra utlandet. 

Mange av bildene i de første mappene, er å fi nne 

på skoler i Bergen. Her er ulike motiver av fangst 

og fi ske, havnemotiver og forskjellige bilder av 

barn i lek. Særlig bilder med motiv fra sjøen er 

godt representert her vest. Her kan nevnes navn 

som Kåre Wildhagen (1906-1984), Rolf Kongsvold 

(1903-1960), Jardar Lunde (1909-1990), 

Kaare Espolin Johnson (1907-1994) og Gladys 

N. Raknerud (1912-1977). Kunstnerne brukte 

ulik grad av abstraksjon i sitt billedspråk. Motiver 

fra melkespannkjøring og tømmerfl øting gir innblikk 

i hverdagens strev i etterkrigstida (Håkon 

Stenstadvold (1912-1977), Morten Henriksen 

(1922-2001) m. fl .). 

Kunstnere som Paul René Gauguin (1911-1976), 

Else Hagen (1914-2010) og Guy Krohg (1917- 

2006) var alle opptatt av barn og barns lek i sine 

motiver. P. R. Gauguin hadde med sin lekne 

tilnærming også i formspråket stor appell med 

sine litografi ske trykk. 

En lignende organisasjon som opererte i samme 

tidsrom som Kunst i Skolen men som har satt 

mindre spor i Bergen, var Landslaget Aktuell 

Kunst. De hadde som målsetting å nå ut med 

kunst til de brede lag av folket, defi nert som 

arbeiderklassen. Flere av kunstnerne leverte 

inn og ble antatt av begge organisasjoner, og 

motivmessig framstår de ganske like på 50- og 

60-tallet. 

En av de svært få vestlendingene som fi kk bidra 

til disse organisasjonene var Knut Rumohr (1916- 

2002). Han benyttet tresnittet i sine abstraks- 

20 21

Slåttakaren udatert, Oliver Sylthe 

joner over vestlandsnatur (se s. 10). På 50-tallet 

var denne teknikken mye brukt. Den ga helt 

andre muligheter enn arbeidet i kobberplater. 

I kommunens samling finnes mange tresnitt av 

Moldekunstneren Oliver Sylthe (1905-1970). 

Hans bilder hadde en forenklet og naiv naturalistisk 

form, ofte med en symbolsk, psykologisk 

undertone. 

Verdt å nevne er også Ridley Borchgrevink (1898- 

1981). Hans dyreframstillinger var spesielle både 

i motiv og utforming. De utstråler varhet og stor 

kjærlighet til de avbildete dyrene. En annen perle 

i denne sammenheng er Georg Jacobsens (DK 

1887-1976) stilleben med fruktfat på bord. Med 

et tydelig kubistisk preg og klare farger skiller 

hans bilder seg ut fra den store mengden folkelivskildringer 

og landsskaper i datidas grafikk. 

Maleri 

Som før nevnt var det kontinuerlig et lite tilsig av 

bilder til syke-og aldershjem det første 10-året 

etter krigen. Et maleri fra Torget av Axel Revold 

Vedhogst 1957, Asbjørn Brekke 

(1887-1962), landskaper av Torolf Flatjord 

(1906-1997) og et motiv med kai av Gunnar 

Haukebø (1909-1003) er blant disse. Bergenskunstneren 

Aagot Kramer(1884-1980) som for 

øvrig ble hedret med Kongens fortjenestemedalje 

i gull for sin innsats i Bergens kunstliv, ble 

innkjøpt både som gave og seinere under 

innkjøpskomitéen BKKI. Hennes vare og naive, 

men samtidig ekspresjonistiske og til dels fargesterke 

skildringer, gjør inntrykk. Bjørn Tvedt 

(1920-2011) malte i 1961 muralmaleriet i 

Kommune-styresalen på Laksevåg, senere også 

muralmalerier på Håstein Skole. Han har vært 

mye brukt som portrettmaler i Bergen. 

Sent på 60-tallet begynte innkjøpskomitéen å 

sette sitt preg på utvalget. Det ble kjøpt inn 

over 30 malerier de første årene. Dette var en 

blomstringstid for bergenskunstnerne, svært 

mange av dem er representert i samlinga. 

For første gang gjorde de kvinnelige kunstnerne 

seg sterkt gjeldende. Bergen kommune eier 

Narure morte med fruktskaal og rød kande 1959, Georg Jacobsen 

Melkekjørere 1948/49, Håkon Stenstadvold 

22 23

Violinistinne 1982, Eilif Amundsen 

Landskap II 1969, Kaia Elisa Nævdal Interiør med fi gurer 1968, Aagot Kramer 

Stølslandskap 1978, Fredrik Bruun-Hansen Fra Sirevåg 1970, Knut Glambek 

mange verk av Mary Karlsrud (1918-1980), 

Kaia Nævdal (1900-1971), Inger Agnete Lindstrøm 

(1922-), Eva Synnestvedt (1914-1978), 

Eva Winter-Larsen (1928-) med fl ere. Motivene 

var i hovedsak landskaper og en del bymotiver. 

Kaia Nævdal har en kraftig koloritt og sterke 

konturer i sine forenklede vestlandslandskaper. 

Flere malerier av Eilif Amundsen (1930-2007), 

Ole-Gabriel Dahl (1921-), Fredrik Bruun-Hansen 

(1902-2002), Einar Rustad Hansen (1921-1985), 

Knut Glambek(1901-1981) og Asbjørn Brekke 

(1922-1992) for å nevne noen, ble kjøpt inn. 

Disse var alle inspirert av det moderne maleri, 

impulser fra Frankrike, men de fl este var allikevel 

tro mot det vestlandske landskapet. Eilif Amundsen 

utviklet en særegen og følsom stemning med 

sine lyshvite farger i stilleben og fi gurmalerier. 

Ole-Gabriel Dahl gikk helt over til den abstrakte 

komposisjon. 

Asbjørn Brekke er godt representert i samlinga, 

dels med mange bilder fra sin egen hjembygd 

Arna. Hans betydelige innsats gjennom et helt liv 

som overlærer ved grafi kklinja på BKHS viser seg 

i kommunens samling i de neste tiår. 

24 25

70- og 80-tallet 

Stille forbindelse 1 1987, Bengt Moberg 

Venterom 1985, Olav Herman-Hansen 

Marionett 1 1978, Svein Rønning 

Asfaltblomster 1978, Runa Førde 

Grafikk 

Etter en nedgang i tilsiget på 60-tallet, starter 

nå et oppsving som holder seg fram til dags dato. 

Samlinga får et større og større tilskudd for hvert 

tiår. 60- og tidlig 70-tallets BKKI-innkjøp av 

malerier er et tydelig trekk. Like tydelig er nedgangen 

av maleriinnkjøp på 70-tallet til fordel for 

grafikken. Her kommer den nye generasjonen 

kunstnere som sto på barrikaden blant annet for 

kunstnerstyrt innkjøpskomité. Kunsten skulle ut 

til folket, grafikken kunne produseres billig. 

Nye teknikker som silketrykk ble populært. 

Det ble innkjøpt verk av Svein Rønning (1946-), 

Edvin Skjerping (1945-), Birger Larsen (1945-) 

og Egil Røed (1932-) Her er mye eksperimentering 

med plater og billeduttrykk. Særlig Ole Johan 

Tørud (1926-2004) utvidet sin grafikk med å 

bruke avtrykk av organisk materiale. 

På slutten av 70-tallet begynte den mer politisk 

dreide kunsten å dukke opp. Et av de tidligste 

eksemplene i kommunens samling er Svein 

Rønnings tre silketrykk av kinosjef Terje Sjursen, 

Marionett I, II og III (1978). Side om side med 

dette levde de tradisjonelle vestlandslandskapene 

og folkelivsskildringene. Ellef Gryte (1923-1991) 

og Inggard Rosseland (1914-1994) ble med sine 

tresnitt mye brukt til utsmykkinger. Titler som 

Vestland, Sauefrakt i robåt og Fjordbåten er her 

gir tydelige henvisninger. 

Terje Grøstads (1925-2011) tresnitt med frodig 

natur finner vi og mye av i denne perioden, samt 

landskaper fra nord av søsknene Jan Harr (1945-) 

og Eva Harr (1951-). Fra Kunst i skolen og Aktuell 

kunst ble det fortsatt innkjøpt, særlig til skoler, 

men i mye mindre omfang enn før. Runa Førdes 

(1933-) trykk Asfaltblomster viser et engasjert 

øyeblikk av barn i lek. 

26 27

Fugl, udatert, Frans Widerberg 

Et fenomen som vises i registrerte arbeider fra 

70/80-tallet, er en mengde grafikk av studenter 

og nyutdannede fra BKHS. Dette har trolig vært 

et samarbeid mellom Kunsthåndverksskolen i 

Bergen (overlærer Asbjørn Brekke) og et sykehjem. 

Her finner vi mange tidlige arbeider av 

Trine Lotte Krogseth (1954-), Elly Prestegård 

(1951-), Ingri Egeberg (1951-), Odd Melseth 

(1954-) se s. 42, Kristin Dyb (1955-) m. fl. 

BKKI kjøpte i vesentlig grad av kunstnere fra 

Vestlandet, særlig Bergen. De reiste sjelden ut 

av byen for å foreta innkjøp. Dermed har denne 

kunsten blitt godt dokumentert. Grafiske 

kunstnere som Oddvar Torsheim (1938-), Bengt 

Moberg (1949-), Lasse Berntzen (1954-), Trond 

Knutli (1955-) og Erling Valtyrson (1955-) har 

flere arbeider i samlinga, både innkjøp til utsmykking 

og gjennom innkjøpsordningen helt 

fram til begynnelsen av 90-tallet. Bengt Moberg 

sine store silketrykk viser en fortettet stemning 

i byrom. Per Kleiva (1933-) koblet ofte sine 

politiske motiv med vestlandnatur. Men Bergen 

kommunes kunstsamling inneholder også kunstnere 

uten vestlandstilknytning som Frans Widerberg 

(1934-), Pushwagner (1940-), Marit Benthe 

Norheim (1960-), Tore Hansen (1949-) og 

Johanne Marie Hansen-Krone (1952-). 

Maleri 

Mange av bergensmalerne som tidligere er nevnt 

var aktive på 70/80-tallet. Eva Synnestvedt ble 

flittig innkjøpt gjennom årtier og henger nå flere 

steder rundt om i kommunen. I hennes Blå kveld, 

Nøstet 1972 er alle fargene badet i blått, de gamle 

husa ligger tett i tett med sine takflater. De nye 

Dekorert plank 1984, detalj, Arve Håland 

som kom til var mellom andre Arvid Pettersen 

(1943-), Arve Håland (1949-), Dag Thorkildsen 

(1949-) og Jens Christian Lindstrøm (1936- 

2008). Disse ble flere ganger innkjøpt av BKKI. 

Arve Håland utvidet sitt maleri til også å være 

malte objekter i rom. Objektene var ofte gammelt 

treverk, gjerne fra båter. Noe av dette ble innkjøpt 

til Ladegården sykehjem i Bergen. Olav Herman- 

Hansen (1935-) er representert med både maleri 

og grafikk. Spesielt bør nevnes to store akvareller 

Oppstilling og Venterom. De er både presise og 

svært vakre. 

Gjennom nærmere 50 år har maleren Andreas 

Grynne (1917-1991) solgt bilder til Bergen kommune. 

Fra begynnelsen av 50-tallet dukket de 

første oljemaleriene opp. Historien forteller at 

maleriene enda ikke var tørket da han gikk rundt 

på kommunale kontorer og solgte sine bergensskildringer 

og landskaper fra Vestlandet. 

Kvaliteten er varierende, men bildene er tydelig 

blitt satt pris på. 

En svensk maler, F. A. Chraft, har i samme tidsrom 

tilbudt sine akvareller. Her er alt udatert. 

Mange viser partier fra byen som Skivebakken, 

Fra Nøstegaten og Gamle Bergen, Berte Bjellands 

fjæring, men her finnes og mange motiver fra 

resten av landet. Dette tyder på en kunstner med 

stor reisevirksomhet. Som Grynne, er kvaliteten 

svært ujevn, men fenomenet med reisende i kunst 

tilbudt på døra, var utbredt etter krigen og har 

som vi ser, satt sine spor i Bergen kommune. 

Disse omreisende malerne var stort sett selvlærte 

og de ”stjal” ofte motiver av hverandre. 

Blå kveld. Nøstet 1972, Eva Synnestvedt 

Rødt rom 1980, Arvid Pettersen 

28 29

Til Mads 1972, Jacob Weidemann 

Hyllest til Solzjenitsyn 1972, Jacob Weidemann 

Vår 1969, Synnøve Anker Aurdal 

Spesielle gaver 

I forbindelse med 900-års jubileet for Bergen by 

i 1970, mottok byen mange gaver. Her var flere 

malerier, billedtepper og skulptur. En fonteneskulptur 

av Arne Vinje Gunnerud Fiskeren og 

havfruen ble gitt av kommunene som seinere 

ble en del av Bergen, og plassert i Byparken. 

Billedteppet Vår av Synnøve Anker Aurdal 

(1908-2000), gave fra Oslo kommune, henger 

i Rådhusets kantine. Veven er monumental og 

kunstneren har selv beskrevet teppet som å se 

gjennom en glissen låvevegg en vårdag på Vestlandet. 

Synnøve Anker Aurdal tok tak i norsk 

vevetradisjon, løftet håndverket til et høyt kunstnerisk 

nivå, langt vekk fra kopiering og bruksgjenstander, 

men hedret samtidig tradisjonene 

med sin dyktighet. Hun ga billedveven aktualitet 

og et samtidig uttrykk. 

Etter byjubileet og salg av minnemynter ble det 

opprettet et fond som skulle brukes til et allment 

formål av varig verdi. Det ble besluttet å kjøpe 

kunst, i første omgang mindre skulpturer til plassering 

i kommunens institusjoner for gamle, syke 

eller barn. De fleste av disse befinner seg i dag på 

Rådhuset. Her er verk av Nina Sundby (1944-), 

Ingebrikt Vik (1867-1927), Erwin Løffler (1922-), 

Arna Liv Grevstad (1916-2008), Anny Birgitte Aak 

(1928-) m.fl. Sitjande kvinne (se s.18) av Ingebrigt 

Vik har fått en fin plassering på et sykehjem. 

Da Bergen fikk nytt rådhus i 1974, mottok kommunen 

flere store gaver. Dr. philos. emeritus Arild 

Haaland ga tre malerier av Karl Erik Harr (1940-) 

med motiv knyttet til tørrfiskfrakt mellom 

Bergen og Nord-Norge og to store malerier av 

Jacob Weidemann (1923-2001). 

Weidemann var en av våre viktigste og tydeligste 

malere i framveksten av det abstrakte maleri etter 

krigen. Hans trang til eksperimentering ledet til 

bilder hvor flater i mørke jordfarger ble satt opp 

mot hverandre. Overflaten var en integrert del av 

uttrykket med en ru og knudret tekstur. 

Malerienes titler Skogbunn gjorde disse ukjente 

uttrykkene forståelige. Etter hvert ble bildene fylt 

av lys og sterke, klare farger. Disse fargekaskadene 

ble i begynnelsen relatert til enger, blomster og 

trær. Etter hvert kom titler som fjernet bildene fra 

naturens former og farger. Maleriene i Rådhuset 

er fra 70-tallet og har titler som Til Mads og 

Hyllest til Solzjenitsyn. 

30 31

Fra 90-tallet 

fram til i dag 

Understrøm 1999, Kari Hjertholm 

Sort-hvitt 2004, Lippa Dalén 

Uten tittel 2000/2001, Gunnar Thorsen 

Delt form 1980-tallet, Erwin Løffler 

Puls 2004, detalj, Eirik Gjedrem 

Alterbilde 1996, detalj, Lise Simonnæs, Ellen Svendsen 

Utsmykking 

Tidlig på 90-tallet opphørte innkjøpskomiteen for 

kommunale innkjøp. Det som nå ble toneangivende 

var utsmykkinger på sykehjem, skoler og 

større institusjoner. Kunstneriske konsulenter ble 

hyret inn og kunstkomiteer ble nedsatt. Dette var 

nye og spennende tider, ikke minst for byens 

kunstnere. 

Keramikk 

Utsmykningene betydde i denne sammenheng at 

nye materialer og teknikker blir benyttet i større 

skala enn før. Kampen som lenge hadde blitt ført 

for å anerkjenne ulike kunsthåndverk som kunst 

hadde nå gitt resultater. Keramikk ble noe annet 

og mer enn et fat eller en lysestake. Både Käte- 

Elin Madsen (1956-) og Eli Veim (1958-) brukte 

dekorerte fliser, Veim i en stor veggportal. 

Fatene til Kari Aasen (1950-) ble objekter på 

vegg, og Gunnar Thorsen (1948-) brukte porselen 

i sammenheng med stein i sine vannskulpturer. 

Likeledes var Pål Vigeland (1944-) sine veggobjekter 

i metall spennende innslag i Bergen tidlig 

på 90-tallet. Lippa Dalén (1963-) laget i 2004 18 

høye keramikkmugger til utsmykking på Fantoftåsen 

sykehjem. Disse har fått sin naturlige plass i 

avdelingenes kjøkkenfløyer. Der finnes også Eirik 

Gjedrems (1959-) fabulerende former over en hel 

vegg i en dagligstue/kafe. 

Tekstil 

Tekstilerne i byen var svært aktive, og entusiasmen 

var stor for å få anerkjent tekstil som billedkunst. 

Egen linje ble kjempet fram for tekstil på 

Vestlandets kunstakademi, men det var tekstillinja 

på BKHS som kom til å bety mest for det 

bergenske miljøet. Allerede på tidlig 70-tall ble to 

billedvever av Sissel Calmeyer (1941-) og Anne 

Sæland (1944-) kjøpt inn til Ortun skole og på 

32 33

Passerer 2007, Elly Prestegård Tynn lilla linje 1998, Camilla Søyland 

80-tallet ble trykte tekstillengder av Cathrine 

Rasmussen (1956-)og Kikki Prytz Wilhelmsen 

(1955-) brukt til utsmykking på Solheim alderspensjonat. 

Både på Engen sykehjem og i det nye Rådhuset 

kom det etter hvert spesiallagde gardinlengder 

med bergenske motiver som del av en utsmykning. 

Disse var laget av Lise Simonæs (1956-) 

og Ellen Svendsen (1955-). Simonæs og Svendsen 

ble, med sine billedtepper med mytologiske og 

religiøse motiv, svært mye brukt på sykehjem i 

kapeller og stillerom. Flere steder finner vi 

Ida Helland-Hansen (1963-) sine nonfigurative 

billedtepper i en spesiell teknikk av papir og 

tekstil. Et monumentalt verk som skiller seg ut 

er Kari Hjertholm (1954-) sitt billedteppe 

Understrøm (200x465 cm) laget i en spesiell 

knytteteknikk. Dette henger i inngangspartiet 

på Odinsvei sykehjem. 

Fotografi 

Fotografiet kom etter hvert til å spille en stor 

rolle. Kåre Kivijärvi (1938-1991), den første fotografen 

som ble antatt på Høstutstillingen, ble i 

1992 innkjøpt til Engensenteret med 7 fotografier 

av landskap og portretter fra nord. Dette er kraftfulle 

skildringer av folks hverdag. 

Til enkelte sykehjem er det i all vesentlig grad blitt 

innkjøpt fotografi. På Søreide sykehjem finnes et 

stort utvalg av blant andre Signe Marie Andersen 

(1968-), Dag Nordbrenden (1971-), Jenny Maria 

Rydhagen (1965-) og Nils Olav Bøe (1958-). 

Flere av disse fotografiene er iscenesettelser. 

En slags fellesnevner er komposisjoner av 

enkeltelementer som gir et preg av stilleben. 

I fotografiene til Nordbrenden ser vi inn eller ut 

av det samme vinduet. Her trer ulike fortellinger 

fram. 

På Ulset sykehjem har Elly Prestegård og Audun 

Lie (1961-) skapt frodige fortellinger med sine 

foto av oppstilte figurer i sceniske omgivelser. 

Camilla Søyland (1958-) har en mykere tilnærming. 

Hennes Tynn lilla linje, fargefoto av 

et egg, er både taktilt og følsom i sitt utrykk. 

Øystein Dahlstrøm (1976-) viser former som gir 

bildet sterke optiske illusjoner i stille omgivelser. 

Kjetil Kausland (1972-) får fram uro og uhygge i 

sine fotografier med motiver fra en boksekamp, 

mens bergensbaserte Toril Nøst (1956-) skaper 

stille rom for refleksjon og undring i sine svart/ 

hvitt fotografier (se s. 4). 

I skjæringspunket mellom grafikk og fotografi har 

det etter hvert kommet nye og interessante ut- 

Full Time Decision (Unanimous), 2004/07, Kjetil Kausland 

Portrett Nesseby 1962/1991, Kåre Kivijärvi 

34 35

Uten tittel 1993, Anne-Sofie Blytt 

Løe 1980, Karen Rebekka Vasstrand 

trykk. Rita Marhaug (1965-) har etter 2000 blitt 

innkjøpt med mange fotobaserte kunstverk 

(se s. 43). Victoria Brownes (1978-) verk Pooling 

I,II,VI gir spennende sammensetninger av 

fotodokumentasjon og fiktive hendelser. 

Grafikk og maleri 

Selv om fotografiet har kommet sterkt det siste 

10-året, er fortsatt tradisjonelle grafiske teknikker 

mye brukt. Kjeld Stub (1946-) er ofte benyttet til 

gaver med sine karakteristiske landskaper i linosnitt. 

Dang Van Ty (1954-) har brukt xylografi i 

sine mange skildringer av hester. Audun Hetland 

må og nevnes i denne byen, selv om Bergen kommune 

har forholdsvis lite original grafikk av kunst- 

neren. Hans verk er mye brukt som gaver, men 

det er i all vesentlig grad signerte reproduksjoner. 

Maleriet har hatt sin egen nisje og vil alltid leve 

sitt eget liv uavhengig av nye teknikker. Særlig på 

sykehjem har det blitt innkjøpt maleri. Anne Sofie 

Blytt (1953-), Bjørn Kolbjørnsen (1955-), Grete 

Unstad (1959-), Gerd Frantzen (1958-), Karen 

Hemmelighet 2008, Gerd Frantzen 

Rebekka Vasstrand (1950-), Ingeborg Stana 

(1968-) og Liv Dessen (1935-) er noen av dem 

som er benyttet. Her er nonfigurative uttrykk, 

stilleben, ekspresjonistiske landskaper og studier 

av skyformasjoner. Maleriene gir ofte en verdig 

ramme i inngangspartiet eller skaper liv til de 

mange stuer og korridorer på et sykehjem. 

De kan teknisk sett inneholde stor spennvidde. 

Det er lang historisk avstand mellom Anne Sofie 

Blytts eggtempera og Ylve Thons (1979-) maleri 

med olje og spraylakk på pleksiglass. Uttrykkene 

kan like fullt være beslektet. 

Maleri med foto som bakgrunnsmaterialet finner 

vi flere eksempler på i kommunens samling. 

Lillian Presthus (1957-) sine barndomsminner 

vekker beboernes egne erindringer på Ladegården 

sykehjem. 

Malerier direkte på vegg har nå kommet tilbake. 

Eksempler her er Dolk (1979-) og Hilde Kjønniksen 

(1974-) (se s. 54/55) på Fysak og Fana 

Kulturhus og Harald Fenns verk i inngangspartiet 

36 37

Helsgrind 2009, Ylve Thon 

på Løvåsen sykehjem. Patrik Entians (1966-) har 

malt mange små figurer og gjenstander spredt 

utover en lévegg på Kalvatræet skole. 

Integrert kunst 

De gamle skillelinjene i kunsten ble lite relevante 

etter hvert som nye teknikker og sammensmelting 

av flere teknikker og uttrykk kom til uttrykk. 

Ved utsmykninger på skoler har det ofte blitt valgt 

integrerte løsninger. Ei trapp, en vegg, et klatrestativ 

eller små stier på skoleplassen er samtidlig 

et kunstnerisk element. 

Mosaikk var populært på 60-tallet. Både Sentralbadet 

og Kalfaret sykehjem (da Betanien Sykehus) 

har utsmykninger med mosaikk, henholdsvis av 

Per Remfeldt (1921-2004) og Tit Mohr (1917- 

2008). I dag har Stefan Törner (1973-) tatt opp 

denne tradisjonen med sin speilglassmosaikk på 

Fysak og Fana kulturhus (se s. 55). Lyskunst var 

et nytt innslag i Bergen. I 2007 fikk Paradis skole 

lysbokser med tall og bokstavkombinasjoner i 

trappeoppgang (se s. 51). 

Tradisjonelt glassmaleri er ikke lengre i bruk, 

men nye teknikker har kommet i forhold til glass 

og vindusflater. Bildekunstner Gunnveig Nerol 

(1958-) har benyttet sandblåsing og fargede glassbiter 

på den store vindusfronten til Øvsttunheimen 

sykehjem. På Løvåsen sykehjem er utgangspunktet 

fotografi. Den britiske kunstneren 

Susan Derges (1955-) har tatt foto uten bruk av 

kamera. Bildene er så overført til folie på vinduer 

i stillerom. Virkningen er svært stemningsfull. 

Folie er også brukt på Bergen Offentlige Bibliotek 

av Anne Skaansar (1961-). Tema i hennes utsmykking 

er kommunikasjon (se s. 56). Det siste 

tilskuddet innen glass er Hanne Heuch (1954-) 

sin glassvegg på Sædalen skole. Her er brukt en 

teknikk med flytende fargepigment mellom lag av 

vindusglass. 

Utsmykningsoppdrag vil også i årene framover 

stå sentralt i kommunens kunstinnkjøp. Det er 

nå mange store prosjekter under arbeid i Bergen, 

noen kommunale, andre et samarbeid mellom 

fylke og kommune. Det bygges nytt sykehjem 

i Fyllingsdalen og kulturhus i Fyllingsdalen og 

Åsane er under planlegging. Alle disse vil ha 

kunstnerisk utsmykking når de står ferdig. 

Prosjektene trekker til seg søkere fra hele verden. 

Bergen blir med dette tettere knyttet til en 

internasjonal arena. 

Inngrep 01 2007, detalj, Harald Fenn 

Utsmykning fasade/detalj Sædalen skole 2010, Hanne Heuch 

38 39

Oppsummering 

Uten tittel 1960, Tit Mohr 

Under the moon 2006, Susan Derges 

Gjennom over 100 år er det mange verk og mange 

kunstnere som er innkjøpt av Bergen kommune. 

Noen er trukket fram i denne oversikten som 

eksempler i sin periode, andre for sin kvalitet, 

atter andre fordi de er svært mye benyttet. 

Mange er ikke nevnt. 

Bergen kommunes samling er ikke historisk sett 

en gammel samling. Ser vi bort fra enkelte verk på 

Bergen gamle Rådhus, er det verk samlet i det 

forrige og dette århundre. Førkrigstidas samling 

er preget av malerier, raderinger og litografier 

med motiver fra Bergen, enkelte portrettbyster 

og tilfeldige gaver til alders og sykehjem. 

Fra ca. 1950 begynner vi å se andre tendenser. 

Det er en sterkere indirekte styring fra hovedstaden 

gjennom organisasjoner som Landslaget 

Kunst i Skolen og Landslaget Aktuell Kunst. 

Kunstnerne var i stor grad østlandsbaserte, men 

motivene som ble valgt ut her vest kretset rundt 

kyst og sjø, fiske og fangst. Utover på 60-tallet 

fanget maleriet oppmerksomheten. Bergen hadde 

i den perioden et blomstrende kunstnermiljø. 

Dette gjenspeiler seg i kommunens samling. Her 

ser vi fortsatt bergensmotiver, men hovedfokuset 

er dreid vekk fra ”smitt og smau” og byprospekter. 

Rød og grønn form 2005, Kari Aasen 

Landskapet har fått en mer sentral plass og ulike 

overganger til et moderne billedspråk er tydelig 

hos de fleste av disse kunstnerne. Malerier ble 

innkjøpt over flere tiår og de viser kunstnerskap 

som utvikler seg i ulike retninger. Noen malere 

går en lang veg fra naturskildringer til nonfigurativt 

maleri, andre beveger seg fra det 

naturalistiske maleriet til et mer kubistisk eller 

ekspresjonistisk utrykk. Enkelte utforsker det 

koloristiske maleri der flater og tekstur blir mer 

og mer synlige. 

Sammen med en radikalisering av ungdomskulturen, 

kom grafikken for fullt på 1970- 

og 80-tallet. Silketrykket ga billig utsalgspris, 

”Kunsten ut til folket” var en hovedparole. 

Bergen kommunes samling viser at det også 

i denne perioden er de typiske folkelivsskildringene 

fra Vestlandet som er mest innkjøpt. 

Det er grafikk med figurasjon og gjenkjennelse. 

Det er viktig å huske at det ikke nødvendigvis 

var et kunstfaglig utvalg som kjøpte. Etatene har 

hele tida stått fritt til å velge sine kunstinnkjøp. 

Noen av samlingas mest sentrale verk har 

kommet til som gaver. På Bergen Rådhus 

henger flere av disse. 

40 41

Stjerneteppe 1994, Mildeheimen sykehjem, 

Sissel Calmeyer 

Da bevilgninger til utsmykking økte på 90-tallet, 

var kunsthåndverk i ferd med å bli et kunstnerisk 

uttrykk på lik linje med maleri. Keramikk, tekstil 

og foto er blitt brukt på fl ere sykehjem i Bergen. 

Kunst som en innarbeidet del av arkitekturen 

kom sterkere inn etter århundreskiftet med utsmykking 

av nye skoler og ulike aktivitetshus. 

I kommunens digitale register fi nnes en fullstendig 

oversikt. Med en kunstfaglig registrering vises 

det et ønske om en større grad av profesjonalisering. 

Bevisstgjøring og opplysning har vært en 

viktig del av registreringsarbeidet ved besøk i 

kommunens etater. Hva er forskjellen på et 

grafi sk blad og et kalenderbilde og hvordan ser 

vi at et maleri er ekte og ikke kjøpt på Ikea? Slike 

spørsmål har ofte vært tema ved besøk på de 

forskjellige institusjonene. 

Alle enheter har fått en billedrapport over sine 

kunstverk med kunstner, tittel, årstall, teknikk, 

historikk og plassering. Mye arbeid er lagt ned i å 

innhente informasjon omkring hvert enkeltverk. 

Mange som har blitt kontaktet har gitt verdifulle 

opplysninger til kunstregisteret. Kunst er funnet i 

Vinter i Håkøybotn 1980, Odd Melseth 

alle kroker i kommunen, fra et lite kontor i en 

fj ellhall til inngangspartiet på Rådhuset. 

En vesentlig årsak til større oppmerksomhet 

rundt kunsten i de ulike kommunale enhetene er 

at mange malerier er konservert og gamle 

passepartouter, glass og ødelagte rammer er 

skiftet ut. Med en slik oppgradering og litt hjelp 

til plassering, har gjemte og glemte verk fått 

en renessanse til stor glede for mange. Flere 

enkeltverk er omplassert og kommet fram i lyset. 

En viss omrokering er et viktig virkemiddel for 

at kunstverk blir aktivisert og verdsatt. 

Bergen kommune har nå fått et register som kan 

være tilgjengelig for kunstinstitusjoner, kommuner, 

forskere, studenter og andre spesielt interesserte. 

Registreringsverktøyet Primus gir uttallige 

søkemuligheter både på person, motiv, år, 

avbildete steder m.m. En oppfølgingsmodul skal 

sikre at enhetene innrapporterer forandringer og 

at kvaliteten på det digitale kunstregisteret vedlikeholdes. 

Vi har forventninger og håp om at 

arbeidet som er nedlagt vil bli brukt og verdsatt 

i åra framover. 

Gartnerblikk 2005, Rita Marhaug 

Vandlanging under brand 1902, Julius Holck 

42 43


offentlige rom 

- utsmykking 

Av Grete Riis 

Puls 2010, Bybanen, Hans Christian Gilje 

Kunst i offentlige rom møter sitt publikum i en 

mer omfattende sammenheng enn i det lukkede 

kunstrommet som gallerier og museer. Kunsten 

oppsøker menneskene der de ferdes, og kan slik 

spille med i sosiale prosesser og gi ny identitet 

til offentlige bygninger og plasser. 

Den offentlige kunsten kan være permanent 

eller midlertidig. Den kan inngå i nye kontekster 

og få fornyet betydning etter hvert som tiden 

går, ikke minst i en situasjon der kommersielle 

markedskrefter og bilder tar mer og mer plass 

i offentligheten. 

Kunst på uventede steder 

Både internasjonalt og her hjemme har det i de 

senere årene vært en spennende utvikling der 

kunst i offentlige rom stadig ekspanderer og 

finner nye retninger, gjerne ved hjelp av ulike 

finansieringskilder. Slik kan vi alle plutselig møte 

interessante kunstverk på uventede steder, 

og få store opplevelser, alt ettersom. 

Bybanens kunstprogram i Bergen er eksempel på 

dette. I 2008 ble det vedtatt at Fondet til kunstnerisk 

utsmykking skulle iverksette et kunstprogram 

i forbindelse med utbygging av Bybanen. 

6,4 mill. kroner ble skaffet fra offentlige og private 

midler. Det ble nedsatt et kunstutvalg og ansatt 

en prosjektleder. 

Kunstprogrammet for Bybanen bestod av adskilte 

kunstprosjekter og hadde følgende visjon: 

- Kunsten skal være av internasjonalt format 

- Kunsten skal gis en tydelig og definert plass i 

byrommet 

- Kunsten skal gjenspeile det mangfold som 

Bybanens brukere representerer 

I to av tunnelene til bybanetraseen kan de 

reisende oppleve elektroniske kunstverk av to 

forskjellige kunstnere. 

Puls av HC Gilje er en lysende bølge som beveger 

seg gjennom hele Fantoft-tunnellen. Kunstneren 

har tatt utgangspunkt i bybanevognens bevegelse 

gjennom tunnelen. Istedenfor at lyslinjen forandrer 

seg over tid, er det vognens bevegelse som 

skaper uttrykket. 

Kunstverket Prime av Marius Watz består av 

en form bygget opp av linjer med LED-lys. Ved 

kombinasjon på ulike måter dannes rutemønstre 

eller kryssformer i rødt og hvitt lys. Elementene 

er 100 % vanntette og har et lavt strømforbruk. 

Disse to kunstverkene er ment å stå frem til 2015. 

I nærheten av Bybanens foreløpige endestopp på 

Nesttun står den store, naturalistiske glassfiberkaninen 

The White Rabbit, utført av kunstnerne 

Rachel Elisabeth Dagnall og Anita Hillestad. 

Til tross for en runde med tagging og hærverk, 

og påfølgende reparasjoner, er den blitt et kjært 

landemerke på Nesttun, der den med sin underfundige 

fremtoning kan skimtes av Bybanens 

passasjerer mellom trærne på Kuneset. 

På veggen til en ny bygning ved Fantoft bybanestopp 

ble det i 2010 oppført et stort privatfinansiert 

veggmaleri av kunstneren Maria 

Sundby. Kunstverket ble initiert av byggets 

arkitekter i samarbeid med prosjektleder for 

kunstprogrammet og er et flott eksempel på 

graffitiinspirert kunst. 

Det arbeides fremdeles med fullføring av denne 

første delen av Bybanens kunstprogram. I løpet av 

44 45

våren 2012 vil et stedsspesifikt kunstverk av den 

tyske kunstneren Thorsten Goldberg springe frem 

i vannkanten nedenfor Bybanens stoppested ved 

Florida. 

Kunstverket blir permanent, ca. 400 kvadratmeter 

stort, og er til nå det største og mest omfattende 

prosjektet i kunstprogrammet. Tittelen 

60°N, 05°E henviser til bredde- og lengdegrad på 

plasseringsstedet, og får dermed en global referanse. 

Det vil få en rektangulær form og skal bestå 

av skinnende, blanke stålflak som skal følge landskapet 

i strandsonen ved Gamle Nygårdsbro. 

Det ene hjørnet skal trekkes inn på fortauet 

ved bybanestoppet. LED-lys under vil få frem en 

pulserende lysvirkning, og deler av kunstverket 

vil komme under vann ved flo sjø. 

Hordaland fylkeskommune har nå tatt over 

driften av Bybanen, og har ansvaret for neste 

byggetrinn. Planlegging av nye kunstprosjekter 

er nært forestående. 

Sol og Liv er et annet landskapskunstverk som 

Fondet til kunstnerisk utsmykking har vært engasjert 

i. Det er utført av bergenskunstneren Finn 

Eirik Modahl, og er plassert ved inngangen til 

Harald Sæveruds vei i boligområdet Råstølen. 

Kommer man kjørende langs Steinsvikveien 

dukker dette lysende monumentet overraskende 

opp på venstre side. 

Prosjektet ble initiert og finansiert av Bergen 

Tomteselskap og KORO (kunst i offentlige rom) 

i forbindelse med utbyggingen av området i 2005. 

Det består av skulpturen Sol, en lysende kule i stål 

Sol 2005, Råstølen, Finn Eirik Modahl 

The White Rabbit 2010, Nesttun, Rachel Elisabeth Dagnall og Anita Hillestad 

og pleksiglass, som “hviler” i en organisk formet 

betongrenne. Kulen har et diametermål på 2,5 m. 

Lenger inne i området er kunstverket Liv, et 

rognetre plantet på toppen av en liten forhøyning 

med en spiralformet vei opp. Sol lyser om kvelden 

og natten og er koblet til fjernvarmeanlegget 

til boligene, slik at det til enhver tid vises på 

kunstverket hvor mye strøm som brukes. Skulpturen 

er blitt en populær møteplass for folk i 

området og har skapt en sterk identitet til 

boligområdet i Råstølen. Ved Bybanens videre 

utbygging blir dette kunstverket godt synlig for 

banens passasjerer, og vil da fremstå i en mer 

urban sammenheng. 

Sol og Liv har fått en omfattende presentasjon 

i boken Destination Art 2011 av Amy Dempsey. 

Boken omtaler stedspesifikke landskapskunstprosjekter 

av kjente kunstnere i hele verden 

Kunst til skoler 

I bystyrevedtaket fra 2001 om avsetning til 

kunst i offentlige rom ble det bestemt at Fondet 

til kunstnerisk utsmykking skulle forvalte den 

nye utsmykkingsordningen. 

Fordi det gjennom flere år hadde vært avsatt 

utsmykkingsmidler ifb med bygging av nye 

sykehjem, valgte Fondet de første årene å fordele 

“de nye” utsmykkingsmidlene til nybygg/tilbygg 

av skoler. Det viste seg at det ikke hadde vært 

avsatt midler til utsmykking av skolebygg siden 

1970-tallet. 

Det har til nå vært avsatt kr. 1 mill. årlig til utsmykkingsordningen 

til Fondets disposisjon. 

46 47

Glassvegg 2003, detalj, 

Apeltun skole, Grethe Unstad 

Rullesteinveien/Mosaikkveien 2005, detalj, 

Mathopen skole, Ida Helland-Hansen 

og Åse Ljones 

Da dette ikke har vært tilstrekkelig til kunstprosjekter 

til alle nye skoler har det vært foretatt en 

streng prioritering ved fordeling av midlene. Etter 

en presentasjon av aktuelle prosjekter fra Bergen 

kommunale bygg blir tildeling gjort av Fondets 

styre. Det blir tatt hensyn til fordeling i bydeler, 

og til bygningenes arkitektoniske utforming. 

Hvert kunstprosjekt drives frem av en kunstnerisk 

konsulent, som fungerer som leder for 

kunstutvalget. For øvrig består dette av en representant 

for byggherren, fra brukerne og arkitekt 

for bygget. Produksjon av utsmykkingskunst 

strekker seg som regel over flere år, og krever 

langsiktig planlegging og godt samarbeid mellom 

kunstner og kunstutvalg. Kunstutvalgets medlemmer 

skal på grunnlag av konsulentens råd beslutte 

hvem som til slutt får kunstoppdraget. Ved større 

kunstprosjekter gjennomføres prekvalifisering 

med påfølgende konkurranse. Konsulenten har 

ansvaret for å følge opp de utførende kunstnerne, 

og å sørge for at disse gjennomfører arbeidet i 

henhold til inngåtte kontrakter. 

Til sammen har 18 skoler fått tildelt utsmykkingsmidler 

siden ordningen trådte i kraft i 2002. 

Kunstprosjektene er både utendørs og innendørs, 

og det meste er utført av lokale kunstnere. 

Så langt det er mulig er det søkt tilleggsmidler fra 

Soløyet 2004 detalj, Nordvik skole, 

Reinhard Haverkamp 

KORO, og til sammen er det tildelt i overkant av 

kr. 4 mill. til 13 forskjellige prosjekter fra KORO 

siden Bergen kommunes utsmykkingsordning 

trådte i kraft. 

Et utvalg kunstverk på skoler 

Det første kunstverket som ble oppført etter at 

Fondet til kunstnerisk utsmykking startet opp 

med den kommunale utsmykkingsordningen, 

var ved Apeltun skoles 1. byggetrinn. 

Glassvegg av kunstneren Grethe Unstad ble produsert 

under oppføringen av skolen og ferdigstilt 

i 2003. Kunstverket, en buet vegg i farget glassbyggestein, 

er derfor en integrert utsmykning 

inne i skolebygningen. Veggen er nærmere 12 

meter lang og kan sees både inne og ute. Den 

skifter farger med lysets variasjoner og understreker 

bygningens halvsirkelform. 

Et eksempel på et frittstående kunstverk som er 

uavhengig av selve bygget er Soløyet av kunstneren 

Reinhard Haverkamp på Nordvik skole, 

en liten barneskole i Fana. Skolen er plassert i 

et variert naturterreng og ble tildelt midler til 

utsmykking da et nytt bygg ble oppført i 2003. 

Kunstverket består av to balanserte former i aluminium 

som beveger seg rolig ved hjelp av kulelagre 

på toppen av en høy stålmast. Skulpturen 

48 49

Klokkeveggen 2006, Mjølkeråen skole, Line Hvoslef Kommunikasjon i neon 2007, Paradis skole, Ingrid Berven 

Flytesten 2008, Rådalslien skole, Trude Westbye Nordmark 

danner skiftende uttrykk, alt etter vær og vind, 

og er blitt et kjennemerke for Nordvik skole. 

Mathopen skole ble tildelt utsmykkingsmidler i 

forbindelse med utvidelse i 2005. En ny klasseromsfløy 

ble bygget til, slik at skoleplassen danner 

et atrium. Det var ønskelig med en kunstnerisk 

utforming av plassen, et grep som kunne binde 

sammen bygningene fra ulike perioder og samtidig 

gi identitet til skolen. Kunstprosjektet er 

gjennomført av tekstilkunstnerne Ida Helland- 

Hansen og Åse Ljones. Hovedidèen har vært å 

forme skoleplassen som en skål, med atrier 

sammenbundet av ”veier” der farger og mønstre 

i flaten er bærende uttrykk. 

Mjølkeråen skole var den første skolen som fikk 

tildelt utsmykkingsmidler uten at skolen var blitt 

ombygget. Utgangspunktet var at skolebyggets 

fasade mot nord, som er skolens visuelle ”ansikt 

utad” var svært slitt og trengte oppussing. Kunst- 

neren Line Hvoslef fikk oppdraget og dekket hele 

veggen med maleri, og integrerte klokken som en 

del av utsmykningen. Maleriet viser abstraherte 

organiske former og fantasifartøyer i friske farger 

som appellerer sterkt til barnas fantasi. 

Paradis skole er en av de eldste skolene i Bergen 

og er blitt påbygget flere ganger. Skolen ble tildelt 

utsmykkingsmidler ifb med utbygging. Tilbygget 

har et moderne uttrykk og det var ønske om å 

plassere et nytt samtidskunstverk i det gamle 

bygget, som viser vei til nybygget. 

Kunstneren Ingrid Berven har tatt utgangspunkt 

i tall, bokstaver, lys og bevegelse og samlet dette 

i en stor og tre mindre installasjoner. Neonlys i 

ulike farger er valgt som materiale. I skolens lobby 

er ordet PARADIS gjemt i bokstaver av ulik farge 

som ligger over hverandre. Ordet er derfor ikke 

lesbart i vanlig forstand, men kan staves frem og 

utgjør en estetisk, geometrisk form. 

50 51

Utsmykning fasade 2011, Ådnamarka skole, 

Sveinug R. Unneland 

Den seneste ferdigstilte skoleutsmykningen er ved 

Ådnamarka skole som nylig er ombygget. Kunstneren 

Sveinung Unneland har dekket fasaden ved 

det nye inngangspartiet med fargerike streker og 

skraveringer skåret ut i aluminium. Utsmykningen 

er inspirert av drodling og fargelegging, 

barnlige/naivistiske uttrykk, formet og forstørret 

slik at det følger fasaden. 

Inne i skolens myldreareale har kunstneren 

Torunn Skjelland latt seg inspirere av perling 

og av tegneserier. Slik har hun skapt ikoniske 

former/bilder med resirkulerte plastkorker, på 

samme måte som barn skaper liknende bilder med 

perler på brett. Disse fremstår som pictogrammer 

og henger i taket i inngangspartiet/biblioteket. 

Kunst der folk ferdes 

De seneste årene har de kommunale utsmykningsmidlene 

i stor grad også vært fordelt til andre 

kommunale bygg enn skoler. Fondet til kunstnerisk 

utsmykking er opptatt av å bidra med kunst 

der mange mennesker ferdes. Bybanens kunstprogram, 

Råstølen og skoler er nevnt. Andre viktige 

prosjekter er Allaktivitetshuset Fysak, Fana kul- 

Sølvorm (Twin) 2005, Alvøen skole, Rolf Starup 

turhus, Bergen offentlige bibliotek og Ny Krohnborg, 

hvor det foruten ombygging av den gamle 

erværdige skolen, pågår oppføring av kulturhus og 

idrettshall. Prosjektet skal stå ferdig i 2012. 

Dessuten samarbeider Bergen kommune med 

kultur- og idrettsavdelinga i Hordaland 

fylkeskommune om kunst til “Helleren”, som 

består av svømmeanlegg, to videregående skoler 

og offentlig vrimleareale inne og ute. Samlet 

avsetning til kunst her er kr. 6,2 mill. Anlegget 

er ventet å stå ferdig i 2014. 

Fysak Allaktivitetshus 

Fysak befinner seg like ved bybanestoppet på 

Slettebakken og stod ferdig i 2007. Det består av 

skatehall, dansesal, hoppe/ buldrerom mm og 

kaféområde som er et naturlig knutepunkt i bygningen. 

Intensjonen med kunstverkene på Fysak har vært 

å gi gjenkjennelse og identitet til brukerne. Inne i 

bygget har tre forskjellige kunstnere bidratt med 

utrykksformer som reflekterer tidens visuelle 

tendenser: 

Utsmykning 2011, Ådnamarka skole, Torunn Skjelland 

Stein, saks og papir 2004, detalj, Tertnes skole, Turid Uldal 

52 53

Veggmaleri 2009, detalj, Fana kulturhus, Hilde Kjønniksen 

Stefan Törner har ved bruk av små speil- og 

mosaikkfliser oppført en stor veggmosaikk i 

vrimleområdet. Motivet viser skatere i fart, 

og er overført fra foto til mosaikkfliser i et 

“pixelert” uttrykk. 

Andreas Glads maleri Entrance har en iboende 

lekenhet som kombineres med en spenstig og 

frisk fargebruk. Maleriet henger i kafeen på 

Fysak, og viser en blanding av figurasjon og 

abstraksjon. 

Hilde Kjønniksen ville ha med noe feminint i et 

bygg som i stor grad er preget av en maskulin 

kultur, som skating og hiphop ofte er. Hun har 

malt figurativt rett på veggene, og arbeidene er 

knyttet opp til drømmer og klisjeer blant mange 

unge jenters syn på livet og kjærligheten. 

Byggets utvendige arkitektur består av rene flater 

og danner et godt utgangspunkt for arbeider 

direkte på fasaden. Her var det ønskelig med et 

graffitiuttrykk, og den kjente street-art artisten 

Dolk fikk oppført sitt verk Sleepwalker på nordveggen. 

Dolk arbeider innen sjablongtradisjonen 

og kobler populærkulturelle fenomener med et 

sosialt engasjerende budskap. Veggen som er godt 

synlig fra Bybanen, har nå stått i over 4 år uten 

noen spor av tagging eller annet hærverk. 

Fana kulturhus: 

Fana kulturhus åpnet i høsten 2009. Det består av 

et nybygg som er bygget sammen med den gamle 

“garnfabrikken” med en overbygget bro. I det 

gamle bygget er det kontorer for Fana kulturkontor 

og øvingslokaler oa for barn og ungdom. 

Det nye bygget rommer en stor kultursal med 

scene og alt moderne teknisk utstyr. Kunsten er 

konsentrert i området som binder de to byggene 

sammen, og i foajeen utenfor kultursalen. 

Kunstverket Mirror Ripples av Stefan Törner 

består av en 15 m lang speilmosaikk langs hele 

veggen i den innvendige gangbroen. Veggen er 

et relieff av en bølgebevegelse og er inspirert av 

kulturhusets beliggenhet ved Nesttunelven som 

renner under bygget. Veggen avsluttes med et 

bølgemønster som en vanndråpe, i det den 

bryter vannflaten, og sirkler forplanter seg 

utover i vannet. “Vanndråpen” har sitt “nedslag” 

i byggets sentrale del. 

Hilde Kjønniksens veggmaleri som viser mennesker 

på Nesttun, dekker hele hovedveggen inn 

mot kultursalen. Maleriet kan også ses utenfra 

gjennom store glassruter. Her har kunstneren tatt 

utgangspunkt i fotografier som viser glimt fra 

livet på Nesttun i tidligere tider, og mennesker 

som har bodd her, blant annet en togfører som 

Young Wheels 2007, Fysak allaktivitetshus, Stefan Törner 

Sleepwalker 2007, fasade Fysak allaktivitetshus, Dolk 

54 55

Syn(se)lig 2011, detalj, Bergen offentlige bibliotek, Anne Skaansar 

blåser i fløyte (se side 6), og barn med sparkstøtting. 

I fargebruken har kunstneren tatt hensyn til 

de gule glassfasadene på motsatt side av bygget. 

Bergen offentlige bibliotek 

Bergen offentlige bibliotek ble bygget i 1917. 

Bygget er fredet og den siste utbyggingen som ble 

fullført i begynnelsen av 2011 har gitt biblioteket 

den utformingen det opprinnelig var tiltenkt. 

Kunstprosjektet Syn(se)lig av Anne Skaansar ble 

oppført i forbindelse med utbyggingen. To lag 

glass med fem centimeters avstand, påført tekst, 

er montert i heissjakten, både i første og andre 

etasje. Glassene gir en transparent speilvirkning, 

ved at de speiler hverandre og omgivelsene. 

Teksten er hentet fra Menneskerettighetenes §19, 

som omhandler ytringsfriheten. Den er skrevet på 

tre språk, og annenhver linje er på annenhvert 

glass, henholdsvis som negativ og positiv font. 

Annenhver linje er også speilvendt. Slik er 

tekstens mening noe som betrakteren oppdager 

litt etter litt. 

Om praktisk og visuell 

holdbarhet av offentlige kunstprosjekter 

Det er mange hensyn å ta ved utsmykking og 

kunst i offentlige rom. Kunstnerisk kvalitet er 

overordnet, men det er av stor betydning at det 

også tas hensyn til brukernes ønsker og behov, og 

ikke minst driftssikkerhet, når det avgjøres hvilke 

kunstverk som skal oppføres. Ved langtidsbruk av 

offentlig kunst kan folk rett og slett gå lei. En 

tradisjonell utsmykning kan ende opp med å bli 

Konstans 2006, Ulset sykehjem, Hilde Skjeggestad 

en uinteressant visuell ”greie”, en integrert utsmykking 

kan bli for dekorativ, et nyskapende 

elektronisk kunstverk kan bli for visuelt støyende 

i lengden, eller kompliserte teknikker kan føre til 

manglende vedlikehold, slik at kunstverket mister 

sin mening. Det er ikke alle kunstverk som holder 

mål over tid, verken visuelt eller vedlikeholdsmessig. 

Derfor er det viktig og også vektlegge disse 

momentene ved valg av et kunstprosjekt til et 

offentlig bygg eller anlegg. 

I Bergen kommune har det vist seg at vær og 

vind i stor grad sliter på utendørs kunstprosjekter, 

dessuten har hærverk blitt et økende problem. 

Flere reparasjoner og vedlikeholdsarbeider har 

vært utført gjennom de seneste årene. Man 

kommer heller ikke utenom at enkelte kunstverk 

fortere blir “utdaterte” enn andre. Det kan være 

vanskelig å på forhånd vite hvordan et oppdragskunstverk 

egentlig tar seg ut når det endelig er 

oppført. 

I utgangspunktet har kunstutvalget bare en skisse 

og evt. en modell, og kunstnerens tidligere praksis 

å gå ut fra. Det er derfor ikke alltid like lett å 

forestille seg hvordan det ferdig utførte kunstverket 

vil bli. Her er det viktig med erfarne og 

skolerte kunstneriske konsulenter. 

I noen tilfeller kan det være mer riktig å gå til 

direkte innkjøp av ferdige kunstverk fra kunstnere 

eller gallerier. Bergen kommunes utsmykkingsordning 

gir rom for dette, og til nå har noen 

56 57

Bande Dessinée 2010/2011, temporært prosjekt, Tegneloftet v/ Fredrik Rysjedal Vilt raseri 2010, detalj, Åstveit skole, Sigbjørn Bratlie 

enkeltkunstverk blitt kjøpt inn til skoler som 

hadde lite eller ingen kunst fra før. Ved utsmykking 

av nye sykehjem, har det vært en mer 

utbredt praksis å gå til innkjøp av enkeltverk i 

kombinasjon med oppdragskunst. 

Temporære kunstprosjekter 

En stor del av den offentlige kunsten henger igjen 

i begrepene utsmykking og integrert kunst. Som 

nevnt innledningsvis har kunst som omfang 

forandret seg mye de siste 10-15 årene. Dette har 

påvirket utsmykkingsbegrepet. Kunst i dag omfatter 

i større grad hele den kunstneriske virksomheten. 

Tidligere var det faste objekter, nå kan det 

være mer flyktighet og bevegelse, gjerne forestillinger 

og fremprovoserte hendelser i tid og sted. 

Som følge av denne utviklingen er det i Bergen 

kommunes kunstplan skissert at kommunens 

utsmykkingsordning på sikt også må inkludere 

midlertidige prosjekter av stor offentlig interesse. 

Dette er i tråd med endringer i den statlige utsmykkingsordningen 

der det er en økt satsing på 

temporære prosjekter i det offentlig rom. 

Det er videre viktig å gå bort fra oppfatningen av 

“utsmykning” som dekor, men mer mot en ambisjon 

om at kunst skal være et element som er med 

på å utforme hele bymiljøer. I dag er alle uttrykksformer 

mulige, og flere kunstnere trekker frem 

sosiale problemstillinger i sine arbeider og gir 

disse et temporært rom. Slik kunst krever 

nytenkning og en annen type organisering enn 

det man i dag har mulighet for innenfor Bergen 

kommunes utsmykkingsordning. 

De seneste årene er det imidlertid gitt tilskudd til 

to temporære kunstprosjekter initiert av studenter 

ved Kunsthøgskolen i Bergen, og til et graffitiprosjekt 

i regi av Tegneloftet som stod i en kort 

periode. Store utsmykkingsprosjekter som 

“Helleren” og “Kunst til Bybanen” skal også ha 

rom for temporær kunst. 

Temporær kunst eller “handlingskunst” kan få 

frem etiske problemstillinger og ha en større 

ladning enn permanent kunst. Det er likevel 

viktig at det fortsatt gis rom for den varige 

kunsten i offentlige miljøer. 

Helt propell 2009, Midttun skole, Astrid Sleire og Heidi Bjørgan 

58 59

Kunstnerliste 

Profesjonelle og amatører 

Aak, Anny Birgitte 1928 

Aanes, Anna 

Aarholt, Tore 1945 

Aarland, Bjørn 1921–1968 

Aarrestad, Per Odd 1940 

Aarset, Ingrid 1958 

Aas, Hans 

Aas, Nils 1933–2004 

Aasen, Kari 1950 

Aasgaard, Signe 1948 

Aavang, Theodor Svendsen 1883–1964 

Adler, Jan 

Aérosol, Jef 1957 

Akerø, Pål 

Alvær, Erik Steffen 1954 

Alvær, Rikard 1909–1986 

Amatruda, Marilyn 1947 

Amdam, Kjell Stig 1941 

Amland, Torhild 1955 

Amundsen, Eilif 1930–2007 

Amundsen, Sissel 1965 

Andeén, Lisa 1950 

Andersen, Egil 

Andersen, Gro Husby 1975 

Andersen, Jan Olav 

Andersen, Jim Espen 1955 

Andersen, Signe Marie 1968 

Andreassen, Rune 1976 

Andréen, Omar 1922–2010 

Andresen, Asbjørn 1937 

Anfinsen, Erika H. 

Anfinsen, Synnøve 

Angell, Reidun 1947 

Apse, Carlos 

Arnesen, Sidsel Kvinge 

Arpkovac 

Astrup, Christian E W 1919–1991 

Astrup, Nikolai 1880–1928 

Attila 

Aukrust, Kjell 1920–2002 

Aulie, Reidar 1904–1977 

Aurdal, Synnøve Anker 1908–2000 

Baker, Jan 1939 

Balle, Mogens 1921–1988 

Bang, Ellen 1954 

Bardal, Henry 1919–2000 

Barstad, Kari 1919–2005 

Barth, Louise Meidell 1905–2002 

Baseleer, Richard 1867–1951 

Bast, Ørnulf 1907–1974 

Baur, Johan Wilhelm 

Bedersen, Sigurd 1879 

Begby, Søren 1907–1986 

Bekkerhus, Alf Kåre 

Bell, Larry 1939 

Bell, Roddy Weir 1951 

Bendtsen, Folmer 1907 

Beneging, Katachtige 

Berbom, Bernhard Kaare Broch 1921–2001 

Berentsen, Leif Johan 1918–1981 

Berg, Hendrieke 

Berg, Marianne 1961 

Berg, Åke 1946 

Bergan, Gro Hege 1951 

Berge, Grethe 1936 

Berge, Kjetil Ingvar 1957 

Berge, Victoria 1945 

Bergjord, Geir Egil 1964 

Bergman, Margareta 1955 

Bergstrøm, Arild 1947 

Berntzen, Lasse 1954 

Bertrand, Hugo A. 

Berven, Ingrid 1951 

Billmann, Torsten 

Birkeland, Laila Ås 1937 

Birkelid, Kirsti 1961 

Birkhaug, Konrad 

Bjerke, Siri 1957 

Bjordal, Aase Kvikne 1921 

Bjorg, Roal 1912–1984 

Bjørgan, Heidi 1970 

Bjørk, Solveig Sandberg 

Bjørkan, Wenche 1959 

Bjørkhaug, Ove Holm 1911–1988 

Bjørkum, Bjarte, 1967 

Bjørkås, Kyrre 1979 

Bleken, Håkon 1929 

Blich, Aage 

Blindheim, Erik 1955 

Blindheim, Solveig 

Blockley, Philip h. 

Blystad, Kristian 1946 

Blystad, Sissel 1944 

Blytt, Anne-Sophie 1953 

Blytt, Siren 1961 

Blæsterdalen, Ståle 1951 

Bodøgaard, Oscar 1933 

Boge, Audun Møllerup 1932 

Bojramovic, Juhra 

Bok, B 

Bolsetly, Jonas 

Bolstad, Anna Mary 1954 

Bolstad, Nils 1936–2008 

Boquist, Signe 

Borch, Christoffer 1817–1896 

Borchert, Martin 1965 

Borchgrevink, Hanne 1951 

Borchgrevink, Ridley 1898–1981 

Borgen, Oluf Johan 1905–1989 

Borgfelt, Asbjørg 1900–1976 

Born, Adolf 1930 

Bove, Rigmor 1949 

Braathen, Kaare 

Brand, Paul 1941 

Brandanger, Sølvi 1934 

Brandt-Hansen, Elina 1955 

Brandt-Hjellestad, Merete 1973 

Bratbergsengen, Dag 1956 

Bratlie, Sigbjørn 1973 

Brautaset, Inger-Johnne 1944 

Breivik, Bård 1948 

Breivik, Mons 1881–1951 

Brekke, Asbjørn 1922–1992 

Bringe, Hege 1964 

Brinkmann, Theresia 1887–1963 

Brodkorpff, Vidar 

Brofos, Terje 1940 

Browne, Victoria 1978 

Brudvik, Elin 

Bruland, Arne 1920–1980 

Brunsvik, Bjarne 1918–1993 

Bruun-Hansen, Fredrik 1909–2002 

Buck, Ella Marie 1927–2007 

Butenschøn, Ragnhild 1912–1992 

Byrkjeland, Grete 1963 

Büttner, Feliks 1940 

Bø, Ole Martin Lund 1973 

Bøe, Nils Olav 1958 

Bøhme, Brit 1954 

Børjeson, Johan 1835–1910 

Børresen, Tor 1963 

Calmeyer, Sissel 1941 

Carlsen, Live 1942 

Carlsson, Sven Åke jr. 1956 

Carr, Anja 1984 

Carson, Gillian 1960 

Catling, Brian 1948 

Cavier, Francisco 

Chraft, F. A. 

Christensen, Arent 1894–1982 

Christensen, Bertel 1929 

Christensen, Christian 1898–1977 

Christensen, Finn 1920 

Christensen, Kari Margrethe 1938 

Christiansen, Stig Rostrup 1959 

Christensen, Steinar 1946 

Christensen, Therese 1946 

Cikana, Vidas 

Cottin, P 

Dagnall, Rachel 1972 

Dahl, Cecilie 1960 

Dahl, Chrix (Christian Axel) 1906–1994 

Dahl, Gabriel 1889–1963 

Dahl, Hans Normann 1937 

Dahl, Ole-Gabriel 1921 

Dahl, Peer Lorentz 1915–2004 

Dahl, Per 1941 

Dahle, Olav 

Dahlstrand, Bertil 1930 

Dahlstrøm, Øystein 1976 

Dale, Anette 1980 

Dalén, Lippa 1963 

Dammen, Trygve 1900–1973 

Derges, Susan 1955 

Dessen, Liv 1935 

Dombrovszky, 

Stanislav Alexander Szathmáry 1928–2004 

Dommersnes, Åse 1965 

Dreger, Wilhelmine 

Due, Nina 1948 

Durban, Arne 1912–1993 

Dworak, Franz Willy Karl 1931–2002 

Dyb, Kristin 1955 

Dyrdal, Kari 1952 

East, Stella 1955 

Edgar, Alf 1955 

Egebakken, Egil A. 1943 

Egeberg, Ingri 1951 

Eide, Birgit 1960 

Eide, Randi 

Eikevik, Arvid 1935 

Eilertsen, Randi 1950 

Ejstrup, Kai 1902 

Ellefsen, Åse 1951 

Elling, Lars 1966 

Engedahl, Pål 

Engelsen, Angelina 1948 

Engelsen, Einar 1902–1991 

Engelund, Svend 1908–2007 

Engenes, Ann Tove 1966 

Entian, Patrik 1966 

Eriksen, Mandur 

Eriksen, Trygve 

Eriksen, Åse 1956 

Ertsland, Alf 1946 

Ervik, Agnes 1919 

Erzsebet, Zsombori 

Esdaile, Peter 1947 

Espeland, Ottar 1913–1996 

Espevold, Olav 1887–1977 

Etten, Ingunn Van 1950 

Evjen, Lars Staffan 1945 

Faaborg, Finn 1902–1996 

Fagerlund, Berit 1931 

Farestveit, Velaug Grimestad 1962 

Fenn, Harald 1963 

Finborud, Kristian 1964 

Finne, Ferdinand 1910–1999 

Finne, Henrik 1898–1992 

Fjelde, Jakob Henrik Gerhard 1859–1896 

Fjell, Kai 1907–1989 

Fjelltveit, Margrethe 1931 

Flagtvedt, Inger Johanne 1939 

Flannagan, Craig 1962 

Flatjord, Toralv 1906–1997 

Flood, Milly Zehe 

Fløysvik, Jan Trygve 1961 

Folmoe, Trine 1964 

Foss, Lillebet 1930 

Frantzen, Gerd 1958 

Fredriksen, Stinius 1902–1977 

Friberg, Marit 1958 

Fridlund, Rakel N. 1964 

Friele, Bodil 1946 

Fritzvold, Reidar Arnulf 1920–1998 

Frostad, Atle 1946 

Fuglseth, Karen 1905–2001 

Fuhr, Victoria Marie 1973 

Furst, Trine 

Furuholmen, Magne 1961 

Færøy, Atle 1932 

Førde, Runa Karin 1933 

Gaál, Miklos 1974 

Gabrielsen, Elin 1968 

Gams H, H 

Gandrud, Torbjørn 

Gangvik, Espen 1958 

Gartner, Fritz 

Gauguin, Paul René 1911–1976 

Gaustad, Else 

Gaustad, Gerd 1950 

Gelink, Johan Hendrik 1909 

Getz, Johanne 1965 

Gilje, Hans Christian 1969 

Giskeødegård, Inger K. 1956 

Gjedrem, Eirik 1959 

Gjerde, Jogeir 1941 

Gjerstad, Kari Bugge 1925 

Gjerstad, Odd 1923 

Gjerstad, Roger 1950 

Gjesdal, N. Nilsen 

Glad, Andreas 1976 

Glambek, Knut 1901–1981 

Gleditsch, Hetty 1906–1992 

Gram-Knutsen, Gro 1952 

Grantvedt, Thorstein 1945 

Granum, Einar Andreas 1920–1992 

Gravrok, Lena 1952 

Grepp, Kyrre 1943 

Gresvik, Nina 1948 

Greve, Bernhard 1886–1962 

Grevstad, Arna Liv 1916–2008 

Grimnes, Borghild 

Grimsrud, Jan 1937 

Groven, Kåre 1945 

Grundt, Lars 1923 

Grynne, Andreas 1917–1991 

Gryte, Ellef 1923–1991 

Grøstad, Terje 1925–2011 

Gudmundsson, Sigurdur 1942 

Guldbrandsen, Lars Kristian 1931–2005 

Gullvåg, Håkon 1959 

Gundersen, Gunnar S 1921–1983 

Gundersen, Henry 1948 

Guneriussen, Rune 1977 

Gunnerud, Arne Vinje 1930–2007 

Günther, H. 

Gytri, Reidun Kjærstad 

Gåsøy, Paul 1935 

Haage, Sixten 1926 

Haakensveen, Odd 1936–2007 

Hagelien, Henriette 1943 

Hagen, Else 1914–2010 

Hagesæther, Anne Kristin 1968 

Haldorsen, Marie Egede 1915–1998 

Halvorsen, Knut Eerik 1957 

Halvorsen, Peter Gabriel 1916–1985 

Hammer, Åse 

Hansen, Asor 1862–1929 

Hansen, Einar Rustad 1921–1985 

Hansen, Fred. 

Hansen, Gerd 1954 

Hansen, Lisa E. 

Hansen, Nelly 1921 

Hansen, Per Helge 1954 

Hansen, Rigmor 1941–1995 

Hansen, Torbjørg 1921 

Hansen, Tore 1949 

Hansen-Krone, Johanne Marie 1952 

Hanson, Erick Stanley 1945 

Hareide, Vigdis 1946 

Harr, Eva 1951 

Harr, Jan 1945 

Harr, Karl Erik 1940 

Harris, Gerd Bugge 1902–1995 

Hartmann, Randi 1948 

Hartveit, Berit 1960 

Hasfjord, Mette 1969 

Hatlen, Halvard 1962 

Haug, Magnus 

Hauge, Andreas 1925–2005 

Hauge, John Audun 1955 

Haugen, Laura Borgen 

Strømme 1900–1990 

Haugland, Atle 1947 

Haugland, Jan 1948 

Haugland, Torhild Løvås 1948 

Haukebø, Gunnar 1909–1993 

Haukeland, Arnold Martin 1920–1983 

Hauken, Gerhard 1926–2004 

Haverkamp, Reinhard 1954 

Havnerås, John Petter 1956 

Hedman, Leif 1954 

Hedman, Magnus 1967 

Hegglund, Arne 1915–2009 

Hegstrup, Lars 

Heiberg, Jean 1884–1976 

Helland-Hansen, Carolyn 1925–2004 

Helland-Hansen, Ida Carolyn 1963 

Hellem, Einar Coldevin 1923 

Hellesen, Lilla 1902–1963 

Hellås, Knut 1956 

Helmersen, Odd 1922 

Hemre, Norvald 1957 

Henning, Anthyjean 

Henning, Gerhard 1880–1967 

Henrichsen, Wenche Myhre 

Henriksen, Morten 1922–2001 

Heradstveit, Synneva 1950 

Herman-Hansen, Olav 1935 

Hermanrud, Anne Kjersti 1956 

Hermanrud, Knut Ove 1949 

Herteig, Inger Elisabeth 1921–2002 

Herteig, Karina 1951 

Heuch, Hanne 1954 

Heske, Marianne 1946 

Hetland, Audun 1920–1998 

Hillestad, Anita 

Hillestad, Nils 

Hilt, Odd 1915–1986 

Hiorth, Agnes Sofie Margaret 1899–1984 

Hirsch, Nina von 1955 

Hisdal, Solveig 1946 

Hjertholm, Kari 1954 

Hjertholm, Regin 1960 

Hoel, Mikael 1894–1984 

Hoem, Christine 1972 

Hoff, Ellinor Moldeklev 1945 

Hognestad, Tor 1943 

Holck, Julius 1845–1911 

Hole, Ingunn 1957 

Hollander, Gino 

Holm, Arne Ellerhusen 1911 2009 

Holmefjord, Ingvald Solberg 1941 

Holthe, Kate Elin H. 1966 

Holtsmark, Karen 

Holtås, Kristine 1986 

Holvik, Sigurd 

Hougen, Bjørg 1936 

Hougen, Peder 

Hovden, Erna Karoline 1920 

Hovdenak, Eli 1956 

Hult, Torsten Edgart 1922 

Hvistendahl, Carsten 1901–1972 

Hvoslef, Line 1964 

Hygen, Johan 1911–2002 

Høglund, Asbjørn 1937 

Hølleland, Johannes 1890–1965 

Håland, Arve 1949 

Iden, Johannes 1939 

Ingul, Marte 1983 

Ingvaldsen, Arne Heglum 1947 

Instanes, Dagfinn 1919–1998 

Irgens, Elisabeth 1960 

Irmler, Erika 1973 

Istad, Lars Christian 1934 

60 61

Istad, Peder 1968 

Iversen, Sveinung 1954 

Jacobsen, Georg 1887–1976 

Jacobsen, Inger Torill 

Jaeger, Trudi 1951 

Jansen, Janicke 1951 

Jensen, Birger 1917–1999 

Jensen, Eldri 

Jensen, Geir Henning 1954 

Jensen, Inge 1961 

Jensen, Lydia Veith 

Jensen, Søren Georg 1917–1982 

Jerven, Ivar 1924–1994 

Jessen, Hanna Fredrikke 1907–1973 

Johannesen, Kjell 1951 

Johannesen, Kåre Jens 1934 

Johannesen, Nils Andreas 1844–1926 

Johannessen, August 1866–1944 

Johannessen, Emmie Bartz 

Johannessen, Kjersti 1977 

Johannessen, Kurt 1960 

Johannessen, Lorentz 1904 

Johansen, Ann-Dagrunn 

Johansen, Arnold 1953 

Johansen, Christer 

Johansen, Ernst Magne 1926–2009 

Johansen, Kirsten 1966 

Johansen, Marit Midtun 1972 

Johansen, Svein 1946 

Johanson, Beda Maria 1963 

Johnsen, Augon 1953 

Johnsen, Gunnar 1948 

Johnsen, Helmer 

Johnsen, Jenny-Marie 1960 

Johnsen, Sverre 1884–1939 

Johnson, Kaare Espolin 1907–1994 

Johnsson, Ivar 

Jongblüt, L. 

Jonsborg, Kåre Mikkelsen 1912–1977 

Josefsen, Annelise 1949 

Joswik, Zbigneiw 1945 

Jæger, Tycho Christoffer 1819–1889 

Jørgensen, Erling 1905–1977 

Jørgensen, Rolf 1925 

Kaarby, Isak 1881–1944 

Kaland, Moritz 1869 –1947 

Kaland, Sigrid 1937 

Kalmer, Kristian 1907–1969 

Kampevold, Johanne Camilla 1913–2003 

Karevoll, Åshild 1958 

Karlsen, Lars-Erik 

Karlsrud, Mary 1918–1980 

Karstensen, Edvard 1936 

Kausland, Kjetil 1972 

Kayser, Tormod 1958 

Kielland, Else Christie 1903–1993 

Kihle, Harald Olai 1905–1997 

Killi-Olsen, Kjell Erik 1952 

Kippenbroeck, Johan Henrik 

Kirkeby, Per 1938 

Kirkhorn, Svein Ove 1956 

Kive , Helena 1960 

Kivijärvi, Kåre 1938–1991 

Kjellesvik, Magne 1949 

Kjær, Anders 1940 

Kjønniksen, Hilde 1974 

Klakegg, Øystein 1955 

Klasbu, Steinar 1949 

Klein, Max 1842–1908 

Kleiva, Per 1933 

Klementsen, Øyvind 

Kleppan, Geir 1951 

Klyvi, Harald 

Knaus, Knut Fredrik 1900–1989 

Knudsen, Dagfinn 1953 

Knudsen, Mary Abreu 1950 

Knudsen, Ø 

Knutli, Trond 1955 

Knutsen, Martin 1926–1995 

Koch, Margrethe 1890–1964 

Koehler, Inger Johanne 1928–2005 

Kofoed, Anette 1956 

Kolbjørnsen, Bjørn 1955 

Kolb-Kolflaath, Mechthild 1937 

Kolner, Kristoffer 

Kongevold, Laila 1978 

Kongsvold, Rolf 1903–1960 

Kramer, Aagot 1884–1980 

Krantz, Nils 1886–1954 

Krefting, Ruth 1900–1987 

Kringen, Heidrun Oline 1941 

Kristiansen, Rolf 1906–1988 

Kristiansen, Øyvind 

Krogh, Astrid 1968 

Krogh, Elisabeth Marie 

Landmark von 1919–2001 

Krogseth, Trine Lotte 1954 

Krohg, Guy 1917–2002 

Krohn, Xan 

(Christian Cornelius) 1882–1959 

Krydsby, Jan 1954 

Krøger, Liv 1949 

Kuhn, Karlheinz 1930–2001 

Kulild, Johan 

Kvamme, Einar 1925 

Kvamme, Morten 1971 

Kvåle, Ivar Rognald 1947 

Kyllingstad, Roald 1942 

Kästel, Rolf Georg 1932 

Lambach. Paul 

Landmark, Hjørdis 1882–1961 

Langaas, Eva Cathrine 1940 

Langum, Runi 1958 

Larsen, Birger 1945 

Larsen, Halvar Alm 1899–1962 

Larsen. Harald Ødemark 1902 

Larsen, Karl 1897–1977 

Larsen, Oluf 1860–1936 

Larsen, Ronald Grahl 1922–1997 

Larssen, Ansgar 1897–1967 

Lasioy, Aimookkolin Riihimäen 

Lefdal, Per 1899–1975 

Lehtinen, Tuula 1956 

Leirdal, Kristofer 1915–2010 

Leithaug, Peder Ingvald 1925 

Lerøy, Terje Hartvedt 1961 

Lid, Ingrid 

Lidsheim, Johannes 1899–1977 

Lie, Audun 1961 

Lie, Emil 1897 –1976 

Lien, Marianne 1953 

Lien, Ruth 1926 

Lin, Feng Xian 1960 

Lindaas, Arne 1924–2011 

Lindheim, Trine 1957 

Lindros, Kirsten 

Lindstrøm, Inger Agnete 1922 

Lindstrøm, Jens Christian 1936–2008 

Lindstrøm, Johan 1893–1958 

Ljones, Åse 1954 

Ljungberg, Leif 

Loe, Anne Sara 1955 

Lofthus, Arne 1881–1962 

Lofthus, Lars Korff 1978 

Lohne, Klara 1909–1990 

Lugonja, Branka 1968 

Lund, Johanne Margrethe F. 1986–1977 

Lund, Katrine 1975 

Lund, Nina 1972 

Lunde, Charles 1959 

Lunde, Jardar 1909–1990 

Lundebrekke, Edith 1959 

Lundgren, Dolk 1979 

Lundgren, Leif 1945 

Lyckander, Marit 1954 

Lyngstad, B. 

Lystad, Martin 1890–1960 

Lystad Svanøe, Sigrid 1921 

Lütken, Eivin 

Løffler, Erwin 1922 

Løvvik, Bjørg 1950 

Maalen, Irene 1945 

Madera 

Madsen, Käte-Elin 1956 

Madsen, Sofus 1881–1977 

Magnus, Bodil 1959 

Magnussen, Svein 1945 

Maning, Per 1943 

Mantala 

Marhaug, Rita 1965 

Markhus, Gunn Bodil 1961 

Marron, Peter 1966 

Marstein, Grete 1952 

Mathisen, Jens 1926–2003 

Maurstad, Guttorm Torolf 1914–2001 

Mehl, Eilert 1865–1941 

Melby, Hanne Wewer 1924 

Melbøe, Nina Jo 1957 

Meling, Johannes 

Melseth, Odd 1954 

Meyer, Hans Jacob 1907–1993 

Meyer, Lise 

Mikkelsen, Eilif Johan 1926 

Milles, Carl 

Mjeldheim, Johannes 1926 

Mjelve, Turid 1931 

M’kadmi, Samir 1956 

Moberg, Bengt 1949 

Modahl, Finn Eirik 1967 

Moen, Carl 

Moen, Magnar 1945 

Mogutin, Slava 1974 

Mohn, Margarita Stella 1918–2003 

Mohr, Eyvindur 

Mohr, Tit 1917–2008 

Moldeklev, Johan Andreas 1911–1998 

Molden, Morten 1941 

Mollandsøy, Haakon 1920–2007 

Monsen, Ragnhild 1948 

Morell, Lars 1980 

Morin, Rønnaug Berntsen 

Mortensen, Richard 1910–1998 

Mosebekk, Olav 1910–2001 

Mulelid, Anette 

Mundal, Sigurd 

Myers, John 1944 

Myklebust, Astrid 

Myklebust, Sverre Agnar 1932 

Myklebust, Tor H. 1923 

Mürer, Marie-Ann 1946 

Mæhle, Ole 1904–1990 

Mæland, Arne 1950 

Mæland, Vidar Bratlund 1978 

Nerdrum, Odd 1944 

Nerli, Rolf 1951 

Nerol, Gunnveig 1958 

Nessa, Solveig 1950 

Nicolaysen, William 1954 

Nielsen, Hanne Lene 1958 

Nielsen, Helge 1893–1980 

Nielsen, Henry 1894–1986 

Nielsen, Liv Benedicte 1938 

Nielsen, Vibeke Atendu 

Nieminen, Suvi 1957 

Nije, Amadou 1960 

Nikolaisen, Heidi 1973 

Nilsen, Jan Birger 1955 

Nilsen, M. Smith 

Nome, Sigurd 1911–1979 

Nordaas, Mona 1958 

Nordbrenden, Dag 1971 

Nordell, E 

Nordhagen, Johan 1856–1956 

Nordheim, Gita Synnøve 1965 

Nordmark, Trude Westby 1969 

Nordstrøm, Thomas 

Norheim, Marit Benthe 1960 

Normann, Eilert Adelsteen 1848–1918 

Nupen, Kjell 1955 

Nygren, Cecilie Margrethe 1967 

Nyhus, Kåre 1947 

Nymark, Geir 1956 

Næsheim, Egil Torin 1939 

Næss, Anna Stina 1974 

Nævdal, Kaia Elisa 1900–1971 

Nøst, Torill 1956 

Ohnstad, Jorunn 1955 

Olaisen, Line 1973 

Olesen, Linni 1927 

Olsen, Bert Omar 1927 

Olsen, Bjørn Arne 1954 

Olsen, Ib Spang 1921 

Olsen, Jarle Teigen 1962 

Olsen, Kjersti 

Olsen, Oscar Reynert 1925 

Olsen, Thorvald 1879–1941 

Ommedal, Ole 

Omre, Jørn Areklett 

Opdahl, Marit 1946 

Opdal, Geir 

Orstad, Karl 1919–1995 

Orud, Olaf 1942 

Osland, Trine 1969 

Pahr-Iversen, Kjell 1937 

Palvert, Paul Olseth 

Pasco, Duane 1932 

Paulsen, Carl Edvard Alfonso 1896–1973 

Peddie, Barbara 

Pedersen, Bjørn Brynjolf 1952 

Pedersen, Borgny 

Pedroza, Misabel 1927 

Pernervi, Palle 1917 

Persson, Folke 1905–1964 

Petersen, Gro 1974 

Pettersen, Arvid Jarle 1943 

Pihl, Grete Lunøe 1937 

Pihl, Jussi 

Prestegård, Elly 1951 

Presthus, Lillian 1957 

Rae, M. Oliver 

Raknerud, Gladys Florence 1912–1997 

Ramfors, Birgitta 

Rasamoelina, Victor 

Rasmussen, Cathrine 1956 

Rasmussen, Wilhelm 1879–1965 

Ravnan, Nina 

Refsnæs, Isak 1852–1928 

Refsum, Maja 1897–1986 

Refsum, Tor Hermod 1894–1981 

Reich, Christa 1930 

Reikvam, Gerd Karin 1936 

Reitan, Elling 1949 

Remfeldt, Per 1921–2004 

Reppen, Kari-Ann 

Revold, Axel Julius 1887–1962 

Reyes, Lawney 

Riise, Monica 1960 

Risberg, Terje 1949 

Rittun, Thorstein 1929 

Roald, Olav Leon 1952 

Rodin, Auguste 1840–1917 

Rolfsen, Kari 1938 

Rongved, Alf 1924 

Rongved, Eivind 1950 

Rongved, Kari 1925–2005 

Rongved, Solveig 1954 

Rongved, Unn Blix 

Rosberg, Carlo Niels Ove 1902–1994 

Rosén, Einar 1910–1998 

Rosse, Susan Penelope 1652–1700 

Rosseland, Inggard 1914–1994 

Rosseland, Jarle 1952 

Rud, Borghild Eline 1910–1999 

Rude, Rolf 1899–1971 

Rudi, Aase 1939 

Rumohr, Knut 1916–2002 

Rusti, Olav 1850–1920 

Rydhagen, Jenny 1965 

Rygh, Magne 1947 

Rygvold, Arne 1955 

Rød, Åge 1957 

Rødeseike, Arne Louis 1916–1987 

Røed, Egil 1932 

Røed, Fritz 1928–2002 

Røgeberg, Anne Cecilie 1956 

Rønnau, Jørn 1944 

Rønning, Svein 1946 

Røssland, Morten 1957 

Rådal, Egil 1923–2009 

Saastad, Inger-Marit 1958 

Salhus, Jac. 

Salto, Axel Johannes 1889–1961 

Sama, Odd 1945 

Samset, Bjørg 

Sand, Heidi 1957 

Sand, Vebjørn 1966 

Sandanger, May 

Sande, Ruth 

Santos, Eustolia 

Santos, Sergio 

Schafferer, Solveyg 1928 

Scheen, Hanne-May 1960 

Scheibler, Hroar Herman 1921 

Schiøll, Nic. 1901–1984 

Schrøder, Edler 

Schultz, Alexander 1901–1981 

Schütz, Ursula 

Segelcke, Severin 1867–1940 

Selsjord, Marianne 1955 

Siegert, Herdis Maria 1955 

Sigmundstad, Giske 1965 

Sigurdsson, Eystein 1925 

Sikker Hansen, Aage 1897–1955 

Silseth, Eli Margrethe 1927–1991 

Simonnæs, Lise 1956 

Sinding, Stephan 1846–1922 

Sinding-Larsen, Kristofer 1873–1948 

Singer Jr, William H. 1895–1943 

Sitter, Inger 1929 

Sivertsen, Kari 

Skaale, Sigurd Andreas 1896–1975 

Skaansar, Anne 1961 

Skagen, H. K. 

Skagen, Kaare Johan 1911–1994 

Skavhellen, Janne 1988 

Skilbrei, Terje 1955 

Skipenes, Oddrun 

Skjeggestad, Hilde 1960 

Skjelborg, Axel 1895–1970 

Skjelland, Torunn 1975 

Skjerping, Edvin 1945 

Skjøndal, Wenche 1944 

Skogseth, Gunnar Roy 1934 

Sleire, Astrid 1961 

Slott-Møller, Harald 1864–1937 

Smedmann, Reinulf Haveland 1949 

Smidt-Hald, Frithjof 1909–1989 

Smith-Hald, Bjørn 1883–1964 

Sola, Brit Turid 1943 

Solheim, Erling 

Solheim, Inger Emilie 1981 

Solié, Tony 1955 

Sondresen, Birgitta 1964 

Sparre, Victor 1919–2008 

Stadheim , Klara 

Stana, Ingeborg 1968 

Stangeland, Anne Kathrine 1956 

Starup, Rolf 1953 

Steen, Knut 1924–2011 

Steen-Johnsen, Søren 1903–1979 

Steinnes, Reidar 1909–1993 

Stenberg, Bjarne 1952 

Stenberg, Jan 

Stenersen, Gudmund 1863–1934 

Stenstadvold, Håkon 1912–1977 

Stinessen, Margrethe 1973 

Stixrud, Christoffer 1900–1968 

Stoltz, Gerhard 1948 

Storhaug, Tone Iren 1961 

Storm, Halvard 1877–1962 

Storm, Per Palle 1910–1994 

Storn, Willibald 1936 

Storstein, Aage 1900–1983 

Storstrand, Lillian Lie 1938 

Storø, Olaf 1953 

Strand, Arnfinn 1948 

Strømberg, Sigrun 

Strømme, Tove 1940 

Stub, Alexander 1978 

Stub, Daniel 1980 

Stub, Kjeld 1946 

Støa, Bente 

Stødle, Randulf Riber 1906–1998 

Stølen, Oddbjørn 1937 

Stømne, Arne Christian 1918–1995 

Sundal, Liv 1957 

Sundby, Nina 1944 

Svaboe, Øyvind 1944 

Svalastoga, Svallaug 1920–1978 

Sveen, Kari Britt 1964 

Svendsen, Ellen 1955 

Sverdrup, Inger 1876–1956 

Svor, Anders Rasmussen 1864–1929 

Swane, Knut 1951 

Syberg, Ernst 1906–1981 

Sylthe, Oliver 1905–1970 

Synnestvedt, Eva 1914–1978 

Szetu, Sigrid 1951 

Sæbø, Sigrun 

Sæland, Anne 1944 

Sælen, Marianne 

Sætre, Gitte 1975 

Sæverud, Inger Birgitte 1938–2008 

Sævig, Gro Aakenes 1958 

Søbstad,Torill 1956 

Søreide, Inga Solsvik 1982 

Sørensen, Hans 

Sørensen, Henrik 1882–1962 

Sørheim, Nilla Marie 1948 

Søyland, Camilla 1958 

Tadesse, Torild 1959 

Tandberg, Odd 1924 

Tangseth, Norvald 1914–2009 

Tehrani, Afsaneh 

62 63

Tellnes, Roar Jostein 1946 

Termote, Albert 1887–1978 

Thon, Ylve 1979 

Thorjussen, Kjell 1942 

Thorkildsen, Dag 1949 

Thorsen, Alf Gunnar 1948 

Thronæs, Terje 

Thun, Elizabet 1978 

Thørrisen, Jan Ole 1951 

Tidemand-Johannessen, 

Carl Frithjof 1916–1958 

Tiller, Lars 1924–1994 

Tinglum, Gerd 1951 

Tjemsland, Anita 1969 

Tobiassen, Tina 1963 

Torsheim, Oddvar 1938 

Torvund, Gunnar 1948 

Totland, Lene 1967 

Traae, Eva 

Trana, Alf 1933–1981 

Trengereid, Linda Soh 1984 

Trumpy, Inga 1875–1964 

Tuft, Ida Hjelmeland 

Tuv, Bjørn Arne 1955 

Tvedt, Bjørn 1920–2011 

Tvedt, Jens 1901–1988 

Tveit, Eva Storevik 1970 

Tveit, Otto 1950 

Ty, Dang Van 1954 

Tyrmi, Hanne 1954 

Tønnesen, Ambrosia 1859–1948 

Törner, Stefan 1973 

Tørud, Ole Johan 1927–2004 

Uhrn, Terje 1951 

Ukjent, signert 

Ukjent, usignert 

Uldal, Turid 1962 

Ung, Per 1933 

Unstad, Grethe 1959 

Uthaug, Jørleif 1911–1990 

Vaa, Dyre 1903–1980 

Valderhaug, Torunn 

Valtyrson, Erling 1955 

Vangsnes, Magne 1945 

Vasstrand, Karen Rebekka 1950 

Veim, Eli 1958 

Vekerotas, Vaclovas 

Vemren, Hilde 1953 

Venet, Bernar 1941 

Veveverkstedet Spindelvev 

Vigeland, Arne 1900–1983 

Vigeland, Emanuel 1875–1948 

Vigeland, Gustav 1869–1943 

Vigeland, Pål Ånen 1944 

Vik, Ingebrigt 1867–1927 

Visby, Dorte 

Visdal, Jo 1861–1923 

Viskum, Morten 1965 

Vivelid, Kari 

Vold, Yngve Reidar 1949 

Vorevicius, Algimantas 

Vottestad, Gunn 1949 

Waksvik, Skule 1927 

Wang, Guang Hua 1956 

Wathne, Hugo 1932 

Watz, Marius 1973 

Weber, Jürgen 1928 

Wefring, Bjørn 1948 

Weidemann, Jacob 1923–2001 

Werner, A. 

Westbø, Sidsel 1943 

Westin, Fredric 1782–1862 

Wiberg, Johan Christian Koren 1870–1945 

Widerberg, Frans 1934 

Widerberg, Nicolaus 1960 

Widerfalk, Lars 1954 

Wildhagen, Kaare 1905–1984 

Wilhelmsen, Kiki Prytz 1955 

Wille, Anne Knutsdatter 1958 

Willgohs, Jan Erik 1952 

Winge, Sigurd 1909–1970 

Winther-Larsen, Eva 1928 

Wojnia, Irena 

Wolter, Aud 1949 

Wroclawia, Rada Miejska 

Wågsholm, Simon 1978 

Xvbwama, R. 

Youngman, Harold J. 

Yran, Knut Otto 1920–1998 

Yttri, Arild 1958 

Zbiginev 

Zuhr, Hugo 1895–1971 

Ødegaard, Hans 1876–1943 

Øgaard, Linda 1974 

Øgaard, Suzanne 1918–2003 

Østergaard, Elsa 1924 

Øverland, Åsil 1946 

Øye, Harriet M. 

Åkesson, Gerda 1909–1992 

Årtun, Bjørn Eivind 

Åstein, Øyvind Osjord 1943 

Litteraturliste 

• Gamle Mestere – Norske Klassikere, Bergen Billedgalleri 

Bergen Kunstmuseum, mai 2000. Trykk: John Grieg AS 

• Kunstens venner, Bergen kunstmuseums venneforening 1908-2008 

Reidar Storaas Trykk. RK Grafisk AS 

• Maleren Julius Holck (1845-1911) og Bergen i hans samtid 

Hovedfagsoppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, våren 2007 

Elisabeth Tangseth Stiegler Folgerø 

• Hefter m.m. om Det gamle Rådhus: 

Harald H. Hansen, utgitt av BK 1977 

Sjefskonservator Knut Ormhaug, Bergen Kunstmuseum 2002/2003 

64 65


Bergen kommune 

Forside: 

Bergen, 1961, detalj, Eva Synnestvedt 

øye-Blikk IIII, 2006, detalj, Elisabeth Irgens 

Fra Herdla, 1981, detalj, William Nicolaysen 

Stilleben XI, detalj, 1986, Anne Knutsdatter Wille 

Adaption-Linda, 2008, detalj, Linda Soh Trengereid 

Uten tittel, 2002, detalj, Brit Bøhme 

Utgitt av: 

Byrådsavdeling for kultur, næring, kirke og idrett - 

Seksjon for kunst og kultur/Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykking 

Redaksjon: 

Cand. philol. i kunsthistorie Elisabeth Vaule 

Cand. philol. i kunsthistorie Grete Riis 

Foto: 

Thor Brødreskift: Side 5, 14, 15, 17, 21, 24, 30, 31, 33, 35, 38, 39, 40, 43, 50, 54, 55 

Elisabeth Vaule: Forside, side 6, 8, 10, 12, 16, 18, 19, 20, 22, 23, 25, 26, 27, 28, 29, 

32, 33, 36, 37, 41, 42, 43, 52, 57, 59 

Pål Hoff: Side 49, 53 

Øystein Klakegg: Side 32 

Olav Knarvik: Side 49 

Lars Svenkerud: Side 56 

Torill Nøst: Side 4 

Elly Prestegård: Side 34 

Camilla Søyland: Side 34 

Kjetil Kausland: Side 35 

Jimmy Schmincke: Side 44 

Kjetil Vatne: Side 47 

Jørgen Blitzner: Side 47 

Inga Tveito: Side 49 

Elisa Helland-Hansen: Side 39 

Line Christin Olaisen: Side 52 

Torunn Skjelland: Side 53 

Eli Veim: Side 50 

Hilde Skjeggestad: Side 59 

Hanne Dale: Side 58 

Thor Westrebø: Side 51 

Ukjent: Side 40, 42 

Design: NeoLab AS 

Trykk: A2G 

Opplag: 1500, desember 2011 

66 67

Kunst i Bergen kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?