denne lenken - Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes ...

More documents

Recommendations

Info

Feyzi, Kristine Brun; Weidle, Bernhard: Effekter av arbeidsminnetrening med databasert treningsprogram (Cogmed) hos barn/ungdom med ADHD Robo-Memo er et databasert program for arbeidsminnetrening, utviklet av et privat foretak, Cogmed i Stockholm. Robo-Memo programmet er for barn og ungdom, det er også utviklet et parallelt program for voksne (Cogmed QM). Treningen består av 25 dagers øvelser à 30-45 minutter på egen PC hver dag. Metoden er kvalitetssikret gjennom forskning (referanser: Trening av arbeidsminnet av Torkel Klingberg, professor i Kognitiv Neurovetenskap, Karolinska Institute). http://www.cogmed.com/cogmed/documents/080801_Forskningssammanfattning_sv.pdf Arbeidsminne brukes for midlertidig lagring og bearbeiding av informasjon som trengs for å utføre komplekse kognitive oppgaver (innlæring, resonnering, forståelse) og er involvert i valg, informasjons ¬prosessering, innkoding, lagring og gjenhenting av lagret informasjon. Barn og ungdom med ADHD har ofte betydelig redusert arbeidsminne (Martinussen et al, 2005). Man har tidligere antatt at arbeidsminnet ikke kunne forbedres gjennom trening, men trening med Cogmeds programmer ser ut til å kunne bedre arbeidsminne, konsentrasjonsevne og problemløsningsevne hos barn med ADHD. Det presenterte prosjekt er et fagutviklingsprosjekt med en avgrenset forskningsdel (for spesialisering i nevropsykologi). Gjennom prosjektet ønsker man å bygge opp veilednings¬kompetanse for denne metoden for å kunne tilby aktuelle pasienter med ADHD et supplement eller alternativ til farmakologisk behandling. Hovedmål er evaluering av nytteverdien av programmet til klinisk bruk. Vil ”gjennomsnittlige BUP- pasienter” med ADHD klare å gjennomføre programmet eller vil vi erfare stort frafall? Er det faktorer som forhindrer gjennomføring av programmet i praksis? I forskningsdelen ønsker man å undersøke om det kan påvises endring i ulike kognitive funksjoner (arbeidsminne, oppmerksomhet/konsentrasjon og impulskontroll) og symptomer på ADHD etter gjennomført program. Socanski, Dobrinko: Epilepsi og epileptiske syndromer hos barn med ADHD Det finnes en sammenheng mellom ADHD og epilepsi. Både ADHD og epilepsi er kroniske nevropsykiatriske tilstander, vanligere hos gutter og symptomene er merkbare oftest i skolealder. ADHD er delt inn i tre undergrupper: pasienter som er overveiende hyperaktive og impulsive, pasienter som har overveiende oppmerksomhetsvansker (10-15 prosent), og kombinert type av disse to som er den hyppigste (80 prosent). Målsetning: Å undersøke forekomsten av epilepsi, epileptiske syndromer ved tidspunktet for ADHD diagnostiseringen, hvordan dette påvirker ADHD-subtype og om barn med ADHD og epilepsi ADHD har økt risiko for epileptiske anfall ved 12 måneder oppfølging Materiale og metode: Det ble foretatt en retrospektiv journalgjennomgang av 607 pasienter (82,4 prosent gutter) med ADHD i alderen 6-14 år (9,4 + 2,5) som ble utredet og behandlet i perioden 2000-2005 ved BUP-Stavanger. Epileptiske anfall, epilepsidiagnosen og epileptiske syndromer er klassifisert i henhold til International League Against Epilepsy klassifikasjonssystem. Resultater: 14 (2,3 prosent) av 607 pasienter har tidligere hatt epileptiske anfall, 12 av dem hadde aktiv epilepsi. Epileptiske syndromer :lokalisasjon relatert idiopatisk epilepsi 3, lokalisasjon relatert symptomatisk 3, generalisert idiopatisk 3, generalisert symptomatisk 1, uklassifiserbart 2. ADHD med overveiende oppmerksomhetsvansker hadde 4/12 (33 prosent), Ingen av pasientene med aktiv epilepsi har vist økt risiko for epileptiske anfall ved 12 måneder oppfølging. Konklusjon: Epilepsi forekommer oftere hos ADHD barn, og ADHD-uoppmerksomhetstype er mer vanlig hos barn med ADHD og epilepsi. Pasienter med ADHD og epilepsi har ikke vist økt risiko for epileptiske anfall ved 12 måneder oppfølging. Side 12 av 14
Onsdag 10.03.2010 Sesjon 6 Arnesen, Peter: Er kognitive behandlingsmodeller for barn med AD/HD tilstrekkelige? Prospektive vs retrospektive metoder Tradisjonell kognitiv behandling er egnet for personer med AD/HD, men ikke alle kan nyttiggjøre seg metodene fullt ut. Tilstanden påvirker egenledelse (executive functions) på en rekke måter. Viktigst for at mennesker med AD/HD skal etablere god sosial kompetanse og effektiv problemløsning i konfliktsituasjoner er evnen til å kunne observere interaksjon, evnen til å utforme sekvensielle handlingsmønstre som er fleksible, samt det at man blir flinkere til å ta ansvar for å lære av egne erfaringer. Tradisjonell kognitiv behandling er prospektiv, og mangler det elementet som dreier seg om å analysere samspill og oppbygging av konfliktsituasjoner. Retrospektiv kognitiv behandling blir derfor et supplement. RKB har teoriforankring i Wolpe’s ”Self-Assertive Training”, Olweus’ programmer for reduksjon av mobbeatferd, samt Barkley’s teorier omkring selvkontroll og eksekutive funksjoner (evnen til planlegging kommer ut fra evnen til å kunne tenke bakover i tid). I et retrospektivt kognitivt behandlingsparadigme plasseres ansvaret for problemforståelse og problemløsning hos barnet/ungdommen/den voksne. Terapeuten tar utgangspunkt i typiske/hyppige konfliktsituasjoner, og støtter barnet i å tenke bakover for å forsøke å finne det kritiske punkt i interaksjonen. Herfra lages konkrete avtaler om alternativ atferd, og det lages kontrakt om å praktisere denne. Jevnlig oppfølging er viktig i denne behandlingsformen, men intervallene gjøres lengre etter hvert som personen lærer seg metoden. Som ved andre behandlingsmetoder er det en rekke potensielle fallgruver terapeuten må unngå. RKB kan brukes i skolen (veiledet av PPT eller ekstern instans) eller det kan brukes innen helseforetakene/annen terapeutisk sammenheng. RBK er egnet til gruppebehandling. Socanski, Dobrinko: Barn med ADHD, epileptiform EEG og Tourettes syndrom Barn med ADHD har økt forekomst av epileptiform EEG og ca. 35-80 prosent av barn med Tourette syndrome (TS) har også ADHD. Målsetning: Å undersøke forhold mellom ADHD-subtype, epileptiform EEG, epilepsi, og TS hos barn med ADHD diagnosen. Materiale og metode: Vi har gjort en retrospektiv studie av 607 barn (82,4 prosent gutter) i alderen 6-14 år (9,4 + 2,5) med ADHD diagnosen som ble utredet og behandlet i perioden 2000-2005 ved BUP- Stavanger. 517 av dem fikk registrert rutine EEG under ADHD utredningen. Resultater: TS ble diagnostisert hos 6,3 prosent (38 av 617) pasienter. 90 ADHD barn hadde ingen EEG undersøkelse ved ADHD vurderingen. TS ble diagnostisert i 5,6 prosent (5 av 90) av dem. 7,5 prosent (39/517) av barn viste EEG med epileptiform aktivitet og 2.3 prosent (14/517) hadde tidligere hatt epilepsi. TS som komorbiditet ble diagnostisert hos 15,4 prosent (6/39) av pasienter som hadde epileptiform EEG og hos 5,6 prosent (27/478) av pasienter som hadde EEG uten epileptiform aktivitet. Av 6 ADHD pasienter med TS som hadde epileptiform EEG, hadde 5 av dem ikke epilepsi. Konklusjon: TS, epileptiform EEG og epilepsi forekommer oftere hos barn med ADHD. TS forekommer oftere hos ADHD barn med epileptiform EEG enn hos ADHD bar uten epileptiform EEG. De aller fleste av ADHD barn med TS og epileptiform EEG hadde ikke epilepsi komorbiditet. Side 13 av 14
Page 1 and 2: Nasjonalt Kompetansesenter for AD/H
Page 3 and 4: Målet med denne studien (som er de
Page 5 and 6: Tirsdag 09.03.2010 Sesjon 2 Furu, K
Page 7 and 8: as the consequences of the behavior
Page 9 and 10: Konklusjon: En forekomst på 61 pro
Page 11: Sesjon 5 Kronholm, Karsten: Dobbelt

denne lenken - Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?