denne lenken - Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes ...

More documents

Recommendations

Info

Mandag 08.03.2010 Sesjon 1 Aase, Heidi: Neuropsychological functions and symptoms of ADHD in preschool children – preliminary findings Background: Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) is considered to be a neurodevelopmental disorder characterized by age-inappropriate levels of inattention, hyperactivity and impulsiveness. Diagnostic criteria are, however, only valid for age 6 and older. Population-based prospective studies are in demand to identify early signs of deviant development and early developmental trajectories that will contribute to our understanding of the underlying mechanisms and etiological factors involved in this debilitating disorder. The Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa) is a population-based prospective birth cohort study. By the end of enrolment in December 2008, 107.000 pregnancies had been included. The MoBa study follows the mother through pregnancy, and mother and child after birth with questionnaires at ages 6, 18, and 36 months. New questionnaires are on the way when the child is 5, 7 and 8 years old. In addition, blood samples are collected from mother and father during early pregnancy (18 weeks) and from mother and child (cord) at birth. Urine samples are collected from mother in early pregnancy. The MoBa represents a unique opportunity to investigate key questions about etiological and developmental issues related to ADHD. The ADHD study is a research collaboration between the Norwegian Institute of Public Health and Oslo University Hospital, Ullevål, and a substudy to the MoBa study. Objectives: The main aim of the study is threefold: 1) to describe the spectrum and characteristics of inattentive and restless behaviour (including associated problems) in preschool age; 2) to analyze developmental trajectories of symptom patterns related to ADHD, and 3) to identify important etiological factors for inattentive, restless, and impulsive behaviours and their comorbidities. Methods: The study has a prospective design including a case-control group design. From the MoBa cohort a total of 1200 children aged 36-44 months are selected based on scores on screening questions assessing restlessness, impulsiveness, and attention problems in the 36-month questionnaire. A group of 400 children are randomly selected for a control group. Both groups undergo a one-day clinical examination, including neuropsychological, neuromotor, and child psychiatric assessment. A structured clinical interview with one parent and a structured parent-child interaction task is also included. Preliminary results: Preliminary results from a sub-sample of the clinically assessed participants indicate that ADHD screening questions at age 3 years are sensitive to mental health problems, but not specific to ADHD. Preliminary data indicate that about 25 prosent of children have ADHD symptoms within clinical range and about 37 prosent have significant symptoms associated with other disorders. Almost all children with significant symptoms of ADHD score above cut-off on screening questions. Most children with ADHD symptoms have symptoms of other conditions (~80 prosent). Children with significant ADHD symptoms score lower than the normal group on all neuropsychological measures, and deviates also from a group of children with other clinical symptoms on most measures. Helland, Wenche Andesen: Communication impairments in children with ADHD Fleire studiar har dei seinare åra rapportert om språkvanskar hos barn med AD/HD (Bignell & Chain, 2007; Bruce, Ternlund, & Nettelbladt, 2006; Im-Bolter & Cohen, 2007). Men sjølv om språkvanskar førekjem relativt ofte blant desse barna er dei ikkje mellom dei diagnostiske kriteriane for AD/HD. Kommunikasjonsvanskar kan oppstå som følge av problem med språkleg innhald, form eller bruk. I forskingssamanhang har ein i stor grad fokusert på innhaldsida og formsida av språket, medan ein har vore mindre oppteken av språket i bruk eller pragmatikk. Ein mogeleg grunn til dette kan vera mangelen på eigna kartleggingsinstrument. Side 2 av 14
Målet med denne studien (som er del av PhD- prosjektet ” Communication difficulties in children identified with psychiatric problems”) var å undersøkja forekomsten av kommunikasjonsvanskar i ei gruppe barn med AD/HD samanlikna med ei kontrollgruppe. Til saman 58 norske barn i alderen 6-15 år deltok i studien (gjennomsnittsalder 10.3 år). AD/HD gruppa var sett saman av 29 barn (22 gutar, 7 jenter) og kontrollgruppa var matcha med AD/HD gruppa i høve til alder og kjønn. Barna i AD/HD gruppa var rekrutterte frå ein barnepsykiatrisk poliklinikk, det statlege spesialpedagogiske støttesystemet og frå foreldreforeningar for AD/HD. Foreldra til barna fylte ut Children’s Communication Checklist Second Edition (Bishop, 2003). Dette instrumentet har 10 delskalaer, og det kartlegg både språkleg struktur og pragmatikk. Førebels resultat frå studien vart presenterte. Referansar: • Bignell S., & Cain, K. (2007). Pragmatic aspects of communication and language comprehension in groups of children differentiated by teacher ratings of inattention and hyperactivity. British journal of Developmental Psychology, 25, 499-512. • Bishop, D.V.M. (2003). The Children’s Communication Checklist Second Edition (CCC-2). London: The Psychological Corporation. • Bruce, B., Thernlund, G., & Nettelbladt, U. (2006). ADHD and language impairment. A study of parent questionnaire FTF (Five to Fifteen). European Child and Adolescent Psychiatry, 15(1), 52- 60. • Im-Bolter, N., & Cohen, N. J. (2007). Language Impairment and Psychiatric Comorbidities. Pediatric Clinics of North America, 54, 525-542. Plessen, Kerstin von: Emotional Regulation in Children with ADHD Det å kartlegge endofenotyper hos barn og voksne med ADHD er en viktig oppgave, da det ser ut til at det finnes flere subgrupper hos barn med den lidelsen, som vil ha nytte av ulike typer spesifikk behandling. En gruppe som peker seg ut, da den ser ut til å ha store problemer som voksne er barn med ADHD som har affektive tilleggssymptomer og problemer med emosjonell regulering. I mangel av gode longitudinale studier finnes det ikke entydig evidens for at barn med ADHD og affektive symptomer blir voksne med affektive tilleggssymptomer og stoff/alkoholmisbruk, men klinisk evidens og noen studier tyder på det. I denne longitudinelle studien ønsker vi derfor å undersøke evnen til å regulere følelser hos 30 barn med ADHD og 20 kontrollbarn. Ved inklusjonstidspunktet vil barna være 8-11 år og ved tidspunkt for etterundersøkelsen 10-13 år. Barna vil gå gjennom en omfattende klinisk kartlegging som involverer et diagnostisk intervju, samt en dimensjonal kartlegging av ADHD symptomer, angstsymptomer og deres evne til å regulere følelser. Barna vil også bli testet med et nevropsykologisk testbatteri, som fokuserer på å kartlegge generelt evnenivå og selvregulering på forskjellige områder. Ved hjelp av MR avbildning, vil vi undersøke hjernemorfologi (volumopptak) og kartlegge hjerneaktivering (fMRI) ved første undersøkelses tidspunkt og to år senere. Hovedmålet er å kartlegge hjerneaktiveringen forbundet med regulering av følelser i 8-11 år gamle barn med ADHD. Ved hjelp av MR avbildning og EEG, vil vi undersøke hvordan barn med ADHD prosesserer informasjon, der automatiske svar skal overstyres av kognitive instrukser og hvordan følelser påvirker denne evnen. Hypotesen er at barn med ADHD vil vise signifikante forskjeller i hjerneaktiveringen i forhold til kontrollbarn når de løser en oppgave som involverer følelser og som fremkaller nevronal aktivering i både amygdala og prefrontal korteks. Videre vil barn med ADHD også vise en forsinkelse i utviklingen av regulering av følelser som målt med prefrontal aktivering sammenlignet med kontrollbarna 2 år etter første undersøkelsestidspunkt. Mens fMRI opptakene foregår vil barna få løse rene kognitive oppgaver (Flanker task) og oppgaver som i tillegg involverer regulering av følelser. Etter to år ønsker vi å gjenta den komplette undersøkelsen. Dette vil gi oss muligheten å teste våre hypoteser og å kartlegge utviklingen på forskjellige områder (klinisk, Side 3 av 14
Page 1: Nasjonalt Kompetansesenter for AD/H
Page 5 and 6: Tirsdag 09.03.2010 Sesjon 2 Furu, K
Page 7 and 8: as the consequences of the behavior
Page 9 and 10: Konklusjon: En forekomst på 61 pro
Page 11 and 12: Sesjon 5 Kronholm, Karsten: Dobbelt
Page 13 and 14: Onsdag 10.03.2010 Sesjon 6 Arnesen,

denne lenken - Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?