denne lenken - Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes ...

Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD,
Tourettes Syndrom og Narkolepsi (NK)
Oppdragsgiver Helsedirektoratet
Bruker/pasientorganisasjonene
Oslo universitetssykehus HF
Deltakere på nettverkssamling, Jægtvolden
Interesserte fagmiljøer, AD/HD
Vår dato: Vår ref.:
28.04.2010 042/10-473
Deres dato: Deres ref.:
Oslo universitetssykehus HF,
Ullevål, Medisinsk klinikk
Saksbehandler: E-post:
Michael B. Lensing uxmien@uus.no
NORWEGIAN RESEARCH NETWORK ON AD/HD -Sammendrag fra den 4de ADHD
Forskningsnettverkssamling 08.03.10- 10.03.10 avholdt på Jægtvolden Fjordhotel
Den 4de samlingen innen ADHD forskning og
fag- og metodeutvikling ble i år avholdt i Midt-
Norge. Årets fordypningstema ”ADHD og
Neuroimaging” ble behandlet av professor
Katya Rubia, Kings College, London. Leder av
HUNT-studien ved NTNU, Steinar Krokstad,
holdt et avsluttende foredrag om ”ADHD - en
kreativ, kritisk og konstruktiv betenkning”.
Hoveddelen av samlingen var som i tidligere år
avsatt til presentasjon og drøftelse av pågående
og planlagte forsknings- og fag- og
metodeprosjekter.
Det har vært et ønske at et sammendrag av
disse presentasjonene bør være tilgjengelig for
flere enn deltakerne.
Vi vil takke alle deltakerne på årets samling for inspirerende presentasjoner og velvilje til å lage et kort
sammendrag til dette formålet.
Gerd Strand Michael B. Lensing
senterleder prosjektleder
Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks:
NK for ADHD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Kirkeveien 166, bygg 31 Dagkirurgen, 4. etasje (+47) 23 01 60 30 (+47) 23 01 60 31
Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Nettsteder:
0407 OSLO www.innsikt.org www.nasjkomp.no
Side 1 av 14

Mandag 08.03.2010
Sesjon 1
Aase, Heidi: Neuropsychological functions and symptoms of ADHD in preschool children –
preliminary findings
Background: Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) is considered to be a
neurodevelopmental disorder characterized by age-inappropriate levels of inattention, hyperactivity and
impulsiveness. Diagnostic criteria are, however, only valid for age 6 and older. Population-based
prospective studies are in demand to identify early signs of deviant development and early developmental
trajectories that will contribute to our understanding of the underlying mechanisms and etiological factors
involved in this debilitating disorder.
The Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa) is a population-based prospective birth cohort
study. By the end of enrolment in December 2008, 107.000 pregnancies had been included. The MoBa
study follows the mother through pregnancy, and mother and child after birth with questionnaires at ages
6, 18, and 36 months. New questionnaires are on the way when the child is 5, 7 and 8 years old. In
addition, blood samples are collected from mother and father during early pregnancy (18 weeks) and from
mother and child (cord) at birth. Urine samples are collected from mother in early pregnancy. The MoBa
represents a unique opportunity to investigate key questions about etiological and developmental issues
related to ADHD.
The ADHD study is a research collaboration between the Norwegian Institute of Public Health and Oslo
University Hospital, Ullevål, and a substudy to the MoBa study.
Objectives: The main aim of the study is threefold: 1) to describe the spectrum and characteristics of
inattentive and restless behaviour (including associated problems) in preschool age; 2) to analyze
developmental trajectories of symptom patterns related to ADHD, and 3) to identify important etiological
factors for inattentive, restless, and impulsive behaviours and their comorbidities.
Methods: The study has a prospective design including a case-control group design. From the MoBa
cohort a total of 1200 children aged 36-44 months are selected based on scores on screening questions
assessing restlessness, impulsiveness, and attention problems in the 36-month questionnaire. A group of
400 children are randomly selected for a control group. Both groups undergo a one-day clinical
examination, including neuropsychological, neuromotor, and child psychiatric assessment. A structured
clinical interview with one parent and a structured parent-child interaction task is also included.
Preliminary results: Preliminary results from a sub-sample of the clinically assessed participants indicate
that ADHD screening questions at age 3 years are sensitive to mental health problems, but not specific to
ADHD. Preliminary data indicate that about 25 prosent of children have ADHD symptoms within clinical
range and about 37 prosent have significant symptoms associated with other disorders. Almost all children
with significant symptoms of ADHD score above cut-off on screening questions. Most children with
ADHD symptoms have symptoms of other conditions (~80 prosent). Children with significant ADHD
symptoms score lower than the normal group on all neuropsychological measures, and deviates also from
a group of children with other clinical symptoms on most measures.
Helland, Wenche Andesen: Communication impairments in children with ADHD
Fleire studiar har dei seinare åra rapportert om språkvanskar hos barn med AD/HD (Bignell &
Chain, 2007; Bruce, Ternlund, & Nettelbladt, 2006; Im-Bolter & Cohen, 2007). Men sjølv om
språkvanskar førekjem relativt ofte blant desse barna er dei ikkje mellom dei diagnostiske kriteriane for
AD/HD. Kommunikasjonsvanskar kan oppstå som følge av problem med språkleg innhald, form eller
bruk. I forskingssamanhang har ein i stor grad fokusert på innhaldsida og formsida av språket, medan ein
har vore mindre oppteken av språket i bruk eller pragmatikk. Ein mogeleg grunn til dette kan vera
mangelen på eigna kartleggingsinstrument.
Side 2 av 14

Målet med denne studien (som er del av PhD- prosjektet ” Communication difficulties in children
identified with psychiatric problems”) var å undersøkja forekomsten av kommunikasjonsvanskar i ei
gruppe barn med AD/HD samanlikna med ei kontrollgruppe. Til saman 58 norske barn i alderen 6-15 år
deltok i studien (gjennomsnittsalder 10.3 år). AD/HD gruppa var sett saman av 29 barn (22 gutar, 7
jenter) og kontrollgruppa var matcha med AD/HD gruppa i høve til alder og kjønn. Barna i AD/HD
gruppa var rekrutterte frå ein barnepsykiatrisk poliklinikk, det statlege spesialpedagogiske støttesystemet og
frå foreldreforeningar for AD/HD. Foreldra til barna fylte ut Children’s Communication Checklist Second
Edition (Bishop, 2003). Dette instrumentet har 10 delskalaer, og det kartlegg både språkleg struktur og
pragmatikk. Førebels resultat frå studien vart presenterte.
Referansar:
• Bignell S., & Cain, K. (2007). Pragmatic aspects of communication and language comprehension in
groups of children differentiated by teacher ratings of inattention and hyperactivity. British journal
of Developmental Psychology, 25, 499-512.
• Bishop, D.V.M. (2003). The Children’s Communication Checklist Second Edition (CCC-2).
London: The Psychological Corporation.
• Bruce, B., Thernlund, G., & Nettelbladt, U. (2006). ADHD and language impairment. A study of
parent questionnaire FTF (Five to Fifteen). European Child and Adolescent Psychiatry, 15(1), 52-
60.
• Im-Bolter, N., & Cohen, N. J. (2007). Language Impairment and Psychiatric Comorbidities.
Pediatric Clinics of North America, 54, 525-542.
Plessen, Kerstin von: Emotional Regulation in Children with ADHD
Det å kartlegge endofenotyper hos barn og voksne med ADHD er en viktig oppgave, da det ser ut
til at det finnes flere subgrupper hos barn med den lidelsen, som vil ha nytte av ulike typer spesifikk
behandling. En gruppe som peker seg ut, da den ser ut til å ha store problemer som voksne er barn med
ADHD som har affektive tilleggssymptomer og problemer med emosjonell regulering. I mangel av gode
longitudinale studier finnes det ikke entydig evidens for at barn med ADHD og affektive symptomer blir
voksne med affektive tilleggssymptomer og stoff/alkoholmisbruk, men klinisk evidens og noen studier
tyder på det.
I denne longitudinelle studien ønsker vi derfor å undersøke evnen til å regulere følelser hos 30 barn
med ADHD og 20 kontrollbarn. Ved inklusjonstidspunktet vil barna være 8-11 år og ved tidspunkt for
etterundersøkelsen 10-13 år. Barna vil gå gjennom en omfattende klinisk kartlegging som involverer et
diagnostisk intervju, samt en dimensjonal kartlegging av ADHD symptomer, angstsymptomer og deres
evne til å regulere følelser. Barna vil også bli testet med et nevropsykologisk testbatteri, som fokuserer på å
kartlegge generelt evnenivå og selvregulering på forskjellige områder. Ved hjelp av MR avbildning, vil vi
undersøke hjernemorfologi (volumopptak) og kartlegge hjerneaktivering (fMRI) ved første undersøkelses
tidspunkt og to år senere.
Hovedmålet er å kartlegge hjerneaktiveringen forbundet med regulering av følelser i 8-11 år gamle barn
med ADHD. Ved hjelp av MR avbildning og EEG, vil vi undersøke hvordan barn med ADHD
prosesserer informasjon, der automatiske svar skal overstyres av kognitive instrukser og hvordan følelser
påvirker denne evnen.
Hypotesen er at barn med ADHD vil vise signifikante forskjeller i hjerneaktiveringen i forhold til
kontrollbarn når de løser en oppgave som involverer følelser og som fremkaller nevronal aktivering i både
amygdala og prefrontal korteks.
Videre vil barn med ADHD også vise en forsinkelse i utviklingen av regulering av følelser som
målt med prefrontal aktivering sammenlignet med kontrollbarna 2 år etter første undersøkelsestidspunkt.
Mens fMRI opptakene foregår vil barna få løse rene kognitive oppgaver (Flanker task) og oppgaver som i
tillegg involverer regulering av følelser. Etter to år ønsker vi å gjenta den komplette undersøkelsen. Dette
vil gi oss muligheten å teste våre hypoteser og å kartlegge utviklingen på forskjellige områder (klinisk,
Side 3 av 14

nevropsykologisk og med hjelp av hjerneavbildning) med hensyn til regulering av følelser i denne
pasientgruppen, som er særlig utsatt til å utvikle affektive symptomer i voksenalder.
Høvik, Marie Farstad: Parent Questionnaire and Functional MRI in Children with ADHD
Bakgrunn Problemer med emosjonsregulering assosieres med attention-deficit/hyperactivity disorder
(ADHD), men problemenes omfang, betydning og eventuelle rolle i lidelsens etiologi er ikke kjent.
Mål Studien sikter på å måle emosjonsregulering hos barn med ADHD med og uten komorbide
angstlidelser.
Hypotese Vi hypotiserer at barn med ADHD har problemer med emosjonsregulering på et nivå mellom
barn med ADHD og komorbid angst og kontroller, som målt på tre forskjellige måter: spørreskjema,
reaksjonstider på en kognitiv oppgave med emosjonell innflytelse og hjerneaktivering under denne
oppgaven. Emosjonelle problemer vil vise seg ved høyere skår på spørreskjema, ved at barnas
oppmerksomhet blir påvirket av emosjonelle forstyrrelser under oppgaven og ved forskjeller i
hjerneaktivering i prefrontal korteks under oppgaven.
Utvalg og metode Denne studien er en del av Stoppventgå-prosjektet, som sikter på å kartlegge
emosjonsregulering blant barn med oppmerksomhetsvansker gjennom diagnostiske intervjuer og
spørreskjema, nevropsykologisk testing, EEG/ERP og MR-avbildning. Utvalget for denne studien er 30
barn med kombinert type ADHD og 30 friske kontroller, alle 8-11 år. ADHD-gruppen deles i to: med og
uten komorbid angst. Foreldre fyller ut spørreskjemaet Behavior Rating Inventory of Executive Function
(BRIEF), som kartlegger barns eksekutive funksjoner i det daglige liv, hvor vårt fokus er på skala for
emosjonell kontroll. Barna utfører en kognitiv oppgave med emosjonell innflytelse (Dot-probe), som gir
oss et mål på hvordan barnas oppmerksomhet påvirkes av emosjonelle forstyrrelser. Oppgaven
gjennomføres under funksjonell MR-avbildning, som er et indirekte mål på hjerneaktivering.
Side 4 av 14

Tirsdag 09.03.2010
Sesjon 2
Furu, Kari: Use of ADHD drugs in the 5 Nordic countries: A population based comparison study
The aims were to explore the availability of ADHD drugs and compare the prevalence of their use
in five Nordic countries. An observational population-based drug utilisation study based on nationwide
prescription databases in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden, covering in total 25 million
people in 2007. The following ADHD drugs were included in the study: methylphenidate, amphetamine,
dexamphetamine, atomoxetine defined according to the World Health Organization Anatomic
Therapeutic Chemical classification system as centrally acting sympathomimetics (N06BA).
Methylphenidate was the only substance for ADHD both authorised and reimbursed in all five Nordic
countries. The 2007 prevalence of use among the total Nordic population was 2.5 per 1000 inhabitants,
varying from 1.2 per 1000 in Finland to 12.5 per 1000 in Iceland. The gender ratio was diminished among
adults. A considerable variation in national use of ADHD drugs exists between the Nordic countries. Use
is by far the highest in Iceland. It remains to be answered whether this national variance in drug treatment
leads to different outcomes for individuals with ADHD.
Halmøy, Anne: Serotonin, embryonic development and risk for ADHD
Serotonin er et hormon og en nevrotransmitter med et vidt spekter av fysiologiske funksjoner hos
mennesket. I tillegg til å være en viktig signalsubstans i det modne nervesystemet har serotonin en viktig
rolle i utviklingen av nervesystemet, knyttet til dannelse, migrasjon og differensiering av nerveceller og
dannelse av synapser. Musestudier tyder på at serotonin hos embryo stammer fra moren, og at mangel på
serotonin i tidlige stadier av fosterlivet virker hemmende på vekst av hjerne og andre organer.
I et forsøk på å utforske mulige langtidseffekter av nedsatt serotoninsyntese under hjernens tidlige
utvikling hos mennesket, studerte vi effektene av missens mutasjoner i tryptofanhydroksylase-genene
(TPH), som koder for enzymene som er ansvarlig for produksjon av serotonin i perifere organer (TPH1)
og i nervesystemet (TPH2). Vi sekvenserte hele den kodende regionen samt tilgrensende deler av TPH1
genet hos 457 voksne ADHD pasienter og 86 av deres familiemedlemmer, samt 187 tilfeldig valgte
kontroller fra befolkningen.
Totalt 7 missens TPH1 mutasjoner ble funnet ved sekvensering. In vitro studier viste at 6 av
mutantene hadde signifikant redusert funksjon i forhold til villtype TPH1. Det var ingen signifikant
forskjell i forekomst av TPH1 mutasjoner blant pasienter i forhold til kontroller, eller grad av ADHD
symptomer hos individer med TPH1 mutasjon versus villtype. Familieanalyser viste imidlertid at individer
født av mødre med mutasjon i TPH1 (n=21) rapporterte 1.5-2.5 ganger mer ADHD symptomer og
relatert atferd, både som voksne og som barn, sammenlignet med kontroller (n=606) født av foreldre uten
slik mutasjon (p

Materiale og metoder: Åtte polymorfismer i SLC6A4, inkludert 5-HTTLPR, ble analysert i 448 norske
voksne ADHD-pasienter og 580 etnisk matchete kontroller, alle rekruttert til vårt prosjekt ”ADHD i en
norsk, voksen populasjon. Fra kliniske karakteristikker til molekylære mekanismer.” De to polymorfismene
med mest signifikante funn ble videre analysert i nederlandske, tyske, amerikanske og spanske individer,
rekruttert gjennom IMpACT-samarbeidet, og meta-analyser ble utført.
Resultater: I alle populasjonene var det en jevn kjønnsfordeling, og en stor andel av pasientene hadde
symptomer på depresjon og angst (50-79 prosent). I det norske materialet viste to av polymorfismene
trender for assosiasjon med ADHD, rs140700 (P=0,011) og 5-HTTLPR (P=0,06). Forskjellen i
alleldistribusjon mellom pasienter og kontroller var tydeligst hos kvinnene. Meta-analysene bekreftet ikke
assosiasjon med rs140700 eller kjønnsforskjellene vi observerte, men de fleste studiene støttet
overrepresentasjon av S-allelet av 5-HTTLPR hos pasientene (OR=1,10; 95 prosent KI: 1.00-1.21).
Allelfordelingen til pasientene med depresjon/angst skilte seg ikke signifikant fra den til de andre ADHDpasientene.
Konklusjon: Polymorfismer i serotonintransportergenet har lite trolig noen sterk effekt på ADHD
generelt. Likevel er det mulig at 5-HTTLPR, eller en polymorfisme i koblingsulikevekt med denne, har en
effekt på ADHD, men at denne er svak eller kun gjelder undergrupper av pasientene, eventuelt at dens
effekt er via andre mekanismer, som interaksjoner med andre gener eller med miljøfaktorer.
Fasmer, Ole Bernt: Heart rate variability and motor activity in adult ADHD patients
Hos voksne sees ADHD ofte sammen med andre psykiatriske og somatiske lidelser, særlig angst-
og stemningslidelser. Det er ofte vanskelig å fastslå om en pasient har ADHD eller om symptomene bedre
kan forklares ut fra disse andre lidelsene. Vi har fra begynnelsen av 2009 rekruttert pasienter til et prosjekt
i Stavanger, hvor vi ser på kliniske karakteristika hos pasienter henvist til en psykiatrisk spesialistpraksis
(Kristin Mjeldheim og Wenche Kari Førland) med spørsmål om ADHD, angst- eller depresjonslidelse.
Øvrige medarbeidere i prosjektet er Jan Øystein Berle og Anita Lill Hansen. I tillegg til vanlig klinisk
intervju bruker vi spørreskjema (bl.a. ASRS og WURS, 25 spørsmålsversjon), MINI + CPT, samt
registrering av hjertefrekvens (Actiheart) og motorisk aktivitet (aktigraf). Foreløpige data fra 34 pasienter
viser at CPT skiller godt mellom de pasientene som får en ADHD-diagnose (n = 15) og de som ikke har
ADHD (n = 19), med flere feil og høyere variabilitet (men uendret reaksjonstid) hos ADHD-pasientene.
Det ser ikke ut til å være forskjeller i autonom aktivitet (Fourieranalyse, balanse mellom sympaticus- og
parasympaticus), målt gjennom et helt døgn, mellom pasienter med og uten ADHD, og heller ikke
forskjeller i nivå av motorisk aktivitet (ved bruk av bevegelsessensoren i Actiheart-apparatet). Det er mulig
det kan være endringer i variabilitetsmønstre (målt ved standard deviasjon og Sample Entropy), men vi har
foreløpig for få pasienter til å kunne si dette sikkert. Vi har heller ikke samlet kontrollgruppe med friske
kontrollpersoner, men planlegger å gjøre dette i løpet av året.
Sesjon 3
Sagvolden, Terje: Videoanalyser av bevegelsesmønstre – et fremtidig verktøy for diagnostisering
av ADHD?
Attention-Deficit/Hyperactivity disorder (ADHD) is a behavioral disorder characterized by
developmentally inappropriate, persistent, and impairing levels of hyperactivity, impulsiveness and
inattention. During clinical interviews, parents and teachers often claim that this child has been “different”
all the time. What behaviors do parents and teachers notice when making this claim?
In the normal case, behavior consists of many elements, which gradually are combined into larger
units. This is a learning process in which reinforcers (“rewards”) act to chain or “build” behaviors together
into a unit (e.g. opening the backpack, finding the correct book, opening the book on the correct page,
and then paying attention to what the teacher is saying). This behavior is controlled by stimuli in the
situation (discriminative stimuli, i.e. what is the “correct” or “incorrect” behavior in the classroom) as well
Side 6 av 14

as the consequences of the behavior (e.g. praise or scorn by the teacher). Additionally, during this learning
process, non-functional or “incorrect” behaviors are eliminated.
The Dynamic Developmental Theory of ADHD (DDT) suggests that reinforcement and
extinction processes are not functioning normally in ADHD, producing the behavioral symptoms
observed by caregivers and teachers. According to the theory, children with ADHD have problems with
combining behavioral elements into larger units controlled by discriminative stimuli. As opposed to the
normal case where behavior is predictable because one behavioral element in a unit reliably follows the
other, ADHD behavior is characterized by smaller behavioral units. Consequently, the behavior is more
variable and less predictable. This is consistent with experimental findings showing increased behavioral
variability in ADHD as well as the most studied animal model of the disorder, the spontaneously
hypertensive rats (SHR). The deficient chaining of behavior into predictable chunks and the increased
behavioral variability may contribute to the parents’ and teachers’ impression that this child has been
“different” all the time.
The University of Oslo has initiated a research project aimed at quantifying ADHD behavior.
Using video analyses, behavioral predictability and behavioral units can be analyzed. Additionally, the
impact of important variables affecting learning (frequency of reinforcement, discriminative stimuli, and
behavioral requirements) will be studied. The researchers expect that this method will reveal important
differences between normal and ADHD behavior, and may be prove to be a valuable tool for identifying
ADHD.
Worren, Marius Kalsås: Reaction times in a dotprobe task of children with ADHD and TS:
Preliminary results
Mitt delprosjekt er en del av det tverrfakultære StoppVentGå-prosjektet (SVG) tilknyttet institutt
for klinisk medisin ved det medisinsk-odontologiske fakultet og institutt for biologisk og medisinsk
psykologi ved det psykologiske fakultet. SVG-prosjektet er en longitudinell kasus-kontroll-studie med 30
barn med hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) som kasus-gruppe og 30 friske kontrollbarn som
kontrollgruppe, samt 20 barn med Tourettes syndrom (TS) som kontrast-gruppe. Disse barna gjennomgår
nevroavbildning, nevropsykologiske tester og genetiske analyser, der min rolle er å delta med
datainnsamling, -analyse og artikkelskriving relatert til nevroavbildning. Prosjektet vil undersøke
intermediære fenotyper ved hjelp av hjerneavbildningsmetoder som funksjonell magnetisk
resonansavbildning (fMRI) og elektroenkefalografi/hendelsesrelaterte stimuli (EEG/ERP). fMRI
muliggjør å kartlegge hvordan hjerneaktiviteten er fordelt i hjernen med romlig oppløsning i
millimeterområdet, mens EEG/ERP kartlegger hjerneaktiviteten med omtrent tusen målinger per
tidsenhet. Kombinert gir de to metodene utfyllende målinger av hjernen under utførelse av ulike oppgaver
som visuell dotprobe og Eriksen-Flanker-oppgaven. Under denne presentasjonen viste jeg foreløpige
resultater av 15 barn som har gjennomgått undersøkelsene i studien. Resultatene, reaksjonstid i dotprobeoppgaven,
var i henhold til hypotesen. Vi så at barna brukte lengre tid på å svare på stimuli som vi antok at
de kom til å bruke mer tid på.
Jacobsen, Kaya Kvarme: DISC1 og kopiantallsvariasjoner i ADHD
Kopiantallsvariasjoner er strukturelle forandringer i DNA på mellom 1 kb og noen få Mb i
størrelse. Vanligvis har man 2 kopier av DNA, en fra hver av foreldrene, men i noen tilfeller kan man ha 0
eller 1 kopi, eller >2 kopier. I disse tilfellene snakker vi om kopiantallsvariasjoner. Disse forandringene kan
ha ulike effekter avhengig av hva DNA’et den omfatter inneholder. Det kan være et helt gen, starten på et
gen eller bare regulatoriske elementer. Antallet kopier vil også spille inn. Dermed kan vi se effekter på alle
nivåer mellom DNA og protein.
DISC1 er et gen som er kjent fra tidligere som et risikogen for schizofreni, bipolar lidelse og
alvorlig depresjon. Det er også assosiert med forsinket oppmerksomhet og forandringer i ERP P300-
Side 7 av 14

ølgen. DISC1 er viktig for utviklingen av hjernen gjennom nevronal vekst og migrasjon, særlig pre- og
postnatalt, og i puberteten, der hjernen gjennomgår store forandringer.
Vi fant en duplikasjon (3 kopier) av starten på DISC1 hos en av våre pasienter, og bestemte oss for
å undersøke hele vårt materiale av voksne ADHD pasienter og friske kontroller. Resultatet viste en
frekvens på 8/552 hos pasientene og 14/674 hos kontrollene. Denne forskjellen var ikke signifikant. Vi
mener likevel at DISC1 er et godt kandidatgen i ADHD siden det er viktig for utviklingen av hjernen. Vi
vil derfor gå videre og undersøke kjente enkeltepolymorfismer (SNPer) i DISC1-genet.
Gjervan, Bjørn: Foreløpige funn fra Nord-Trøndelagsutvalget: Funksjon og livskvalitet
De fleste av deltakerne i studien har betydelige funksjonelle problemer på flere områder på tross av
behandling med s.k. psykostimulanter. Det er generell enighet om at summen av funksjonelle problemer
kan uttrykkes i et egnet livskvalitetsmål.
Prosjektet er en tverrsnittsstudie hvor formålet er å undersøke validitet og anvendbarhet av en
norsk oversatt versjon av AAQoL (the Adult ADHD Quality of Life scale). Videre ønsker vi å identifisere
forhold som kan predikere funksjonell status i ulike områder. For å belyse problemstillinger bruker vi
spørreskjemadata og data fra pasientjournaler.
Vårt utvalg består av 148 voksne med ADHD diagnose (responsrate 33.6 prosent). Av disse er det
77 kvinner og 71 menn. Målt med ASRS har 10.9 prosent i utvalget mild ADHD, 21.1 prosent moderat
ADHD og 68 prosent alvorlig ADHD. Vi fant høye komorbiditets rater med tilbakevendende alvorlig
depresjon som mest prevalent, tett fulgt av stoffmisbruk og alkoholavhengighet/misbruk.
Våre data fra AAQoL, SF-36 og demografi viser at deltagerne i studien strever med betydelige
problemer i forhold til psykososial funksjon, og funksjon i utdanning og i arbeidsliv. Svært få har
utdanning ut over videregående skole, og bare rundt regnet 1/5 hadde inntekt fra ordinært arbeid på
undersøkelsestidspunktet.
Sesjon 4
Bu, Eli T Hellandsjø: The European ADHD Substance use Prevalence and Validation Study
EASP (V): Screening av ADHD ved bruk av ASRS v 1.1 blant pasienter i behandling for
rusmiddelavhengighet
Bakgrunn: Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) har i økende grad blitt identifisert som en
tilleggslidelse for personer med rusmiddelavhengighet. Denne tilleggslidelsen kan ubehandlet føre til en
tidligere og raskere ”rusmiddelkarriere” og komplisere behandlingen av rusmiddelavhengighet. I
amerikanske studier varierer forekomsten av ADHD blant rusmiddelavhengige mellom 15 og 30 prosent,
mens europeiske forekomstdata er begrenset. Mangel på gode europeiske forekomststudier er bakgrunnen
for vår undersøkelse som er kalt The European ADHD Substance use Prevalence study (EASP). I
samarbeid med 13 andre land, hovedsakelig europeiske, men også USA og Australia, ønsker vi å kartlegge
forekomsten av ADHD blant pasienter i rusfeltet.
Metode: Vi har kartlagt forekomst av ADHD ved hjelp av et anerkjent screeningsinstrument kalt ASRS v
1.1 på nye rusmiddelavhengige pasienter som kommer i behandling. ASRS er en del av et
kartleggingsbatteri der også mer omfattende, diagnostiske instrumenter inngår, både i forhold til ADHD
og andre psykiske lidelser.
Resultater: I løpet av 2009 har vi kartlagt 121 rusmiddelavhengige pasienter med ASRS. Et underutvalg
på n=78 har vært gjennom full utredning, som er grunnlaget for denne artikkelen. Forekomsten av ADHD
i vårt utvalg var 61 prosent. Det var betydelig høyere forekomst blant menn enn blant kvinner, og blant de
narkotikaavhengige sammenlignet med alkoholavhengige. Det var ikke en høyere ADHD-forekomst blant
pasienter ved abstinensbehandlingsavdelingen, med ofte mer urolige pasienter, sammenlignet med andre
avdelingene.
Side 8 av 14

Konklusjon: En forekomst på 61 prosent er høyere enn det tidligere studier har vist. Mulige forklaringer
blir diskutert. Faktorer som kjønn, alder og type hovedrusmiddel har en signifikant betydning. Et sentral
spørsmål er hvor stor andel det er av falske positive tilfeller, og hvor spesifikk ASRS er i å utelukke de som
ikke har ASRS, altså testens spesifisitet. Resultatene tyder på at omfanget av ADHD blant
rusmiddelavhengige er betydelig, og representerer en stor utfordring for rusbehandlingsfeltet.
Fredriksen, Mats: Repeterte målinger på ASRSv1.1 i en observasjonsstudie av medikamentell
behandling hos voksne med ADHD
Dokumentasjon for nytte av behandling med metylfenidat hos voksne er basert på få og små
placebokontrollerte effektstudier, og de fleste studiene går over kort tidsrom (6-12 uker) der inkluderte
pasienter er valgt uten komorbiditet. I forskningsfeltet er det mindre kunnskap om effektene av
medikamentell behandling over tid, og ved komorbiditet, og få studier internasjonalt.
Mål med denne studien er å skaffe kunnskap om behandlingsutfall og nytte av et etablert
medikamentelt regime med metylfenidat som førstevalg (retningslinjer fra Sosial- og helsedirektoratet,
2007) for et klinisk representativt utvalg voksne pasienter med ADHD. Studien undersøker faktorer som
kan påvirke behandlingsutfall i løpet av forløpet på ett år på medikamentell behandling ved mål på endring
av kjernesymptomer (ASRS v1.1), funksjonsnivå (CGI, GAF) og komorbiditet (SCL-90R, MINI) og
sosiale variabler som status i jobb, utdanning, økonomi, og familie.
Designet er en prospektiv naturalistisk forløpsundersøkelse på et utvalg pasienter (n=200) som
starter behandling med registreringer ved baseline og etter 6 uker, 3-, 6- og 12 måneder.
Inklusjonskriterier er diagnosen ADHD etter DSM-IV kriterier i voksen alder (pasienter ≥18 år),
og som ved retrospektiv evaluering (historiske data) oppfyller kriterier for ADHD (DSM-IV) i barnealder
basert på barndomsopplysninger fra definerte kilder (foreldreopplysninger) og/eller (WURS). Primære
resultatmål er ASRS v1.1 som mål på symptombelastning og kliniker-skåret endringsmål (CGI).
Resultater av preliminær analyse av ASRS v1.1 etter 3 måneder (n=80) viser signifikant reduksjon
av sumscore etter behandling (gjennomsnitt 40 prosent) og med betydelig effect size (0.73). Endringen
viser seg allerede ved 6 uker og vedvarer ved 3 måneder. Endringen viser seg både på oppmerksomhetsspørsmålene
og på hyperaktivitets- og impulsivitetsdelen.
Henriksen, Per: Gruppearbeid for voksne med ADHD
Voksen ungdom og voksne med diagnosen ADHD viser seg å ha en høyere risiko for å utvikle
psykiatriske problemer (komorbiditet) enn normalpopulasjonen. Tilleggsproblematikken kan blant annet
være atferdsproblemer, depresjoner og sosiale problemer.
Senter for Psykisk Helse har gjennomført en rekke samtalegrupper for voksne med ADHD. I
tillegg er der gjennomført flere foreldreveiledningsgrupper for foreldre med barn som har en utfordrende
atferd. En fellesnevner sett i ettertid for gruppene var en mulig økt evne til å omsette tema fra gruppa om
til praksis i hverdagen samtidig som medlemmenes autonomi ble styrket og ikke eksempelvis
institusjonalisert.
Problemstilling og formål: Prosjektet skal gjennom en kvalitativ, fenomenologisk design samle inn data
fra både tidligere samtalegrupper samt følge nåværende gruppe som aktiv observatør. Data som samles inn
skal være med på å identifisere og belyse hvilke faktorer det er som gjør at voksne med ADHD mest mulig
effektivt overfører sine erfaringer fra gruppe over i sin praktiske hverdag.
Hovedmål: Å bidra til å redusere risikoen for å utvikle tilleggsproblemer. Identifisere og belyse faktorer
som fremmer erfaringer i gruppa over i praktisk hverdag.
Delmål Å belyser hvordan bruk av gruppe bidrar til å styrke motivasjon for egen mestring i hverdagen.
Hvordan gruppe påvirker den enkeltes forståelse av ADHD som ressurs og utfordring. Styrke
medlemmenes autonomi.
Prosjektet skal resultere i en protokoll som kan brukes til å videreføre samtalegrupper mest mulig effektivt.
Side 9 av 14

Aas, Sigrid: Helse Midt-Norges kompetansenettverk om autisme, ADHD, Tourettes syndrom og
narkolepsi
Helse Midt-Norge har valgt å bygge opp spisskompetanse på autisme, ADHD, Tourette syndrom
og narkolepsi i hvert helseforetak i regionen, dette i motsetning til en sentermodell der kompetansen
samles. Bakgrunnen for dette ligger i to utredninger fra 2007. Utredningsgruppene var tverrfaglig
sammensatt med representasjon fra psykiatri og habilitering, for barn og voksne, i hvert helseforetak.
Brukerrepresentanter deltok i begge gruppene.
Konklusjonene i begge utredningene var at de største utfordringene ligger i komorbiditet, det vil si
at pasienten har flere diagnoser samtidig. Et dilemma ved å bygge spisskompetanse er at en tenker
singularitet, det vil si at en forsøker å bli bedre og bedre spesialist på den enkelte diagnose, mens en oftere
møter de største utfordringene der flere tilstander opptrer samtidig.
Viktige momenter fra brukernes side var tilgjengelighet, god kvalitet i tilbudet lokalt og likeverdig
tilbud uavhengig av hvor i regionen pas bor. Det var også viktig å få tjenestene via ”en dør inn”.
Det ble bygd opp nevropsykiatriske team (NP-team) i alle helseforetak, 8 team i alt, i 2008.
Sammen med brukerrepresentanter og koordinator utgjør teamene Helse Midt-Norges
kompetansenettverk om autisme, ADHD, Tourette syndrom og narkolepsi. De dekker i hovedsak bare
diagnosegruppene autisme, ADHD og Tourette syndrom. Narkolepsi håndteres av nevrologer i
nevrologiske avdelinger og poliklinikker, men er ikke kuttet ut som ansvarsområde for den regionale
satsingen. Det er gjennomført opplæring for å oppnå en gjenkjenningskompetanse på narkolepsi. NPteamene
og er lederoppnevnte fagteam på tvers av habilitering og psykiatri. Ved hjelp av NP- teamene skal
habiliterings- og psykiatrikompetanse bli tilgjengelig for de pasientene som har behov for det, men alle
problemstillinger forsøkes først løst uten at NP-teamene kobles inn. Ved behov kan de kobles inn uten at
dette fører til nye henvisninger eller nye ventetider.
NP-teamene møtes ca 1 gang pr måned. De er konsultasjonsteam og gir råd og veiledning til andre
i avdelingene og til hverandre. De nevropsykiatriske teamene er konsultasjonsteam, men de opprettholder
praktiske ferdigheter og erfaring fordi de har vanlig klinisk arbeid i avdelingene. De har dermed mye
pasientkontakt og god forankring i faglig virksomhet. Ved henvendelse til avdelingene ble det bedt om en
tverrfaglig sammensetning og fagpersoner med mye erfaring til å gå inn i NP-teamene.
NP-teamene skal:
• Bidra til å løse et opplevd problem rundt pasientbehandling
• Bidra til systematisk oppbygging av kompetanse, både spiss- og basiskompetanse, omkring
diagnosegruppene lokalt, mer effektiv utredning, diagnostikk og tiltak/behandling
• Bidra til spredning av kompetanse lokalt
• Sikre samarbeid om relevante problemstillinger
• Sikre pasienten tilgjengelig kompetanse
• Kompetansenettverket skal:
• Bidra til oppbygging av kompetanse og faglig oppdatering regionalt
• Oversikt over regionale forsknings- og utviklingsprosjekter
• Bidra til å utarbeide standardiserte pasientforløp
• Utarbeide, vedlikeholde og formidle nyttige diagnoseverktøy m.m.
• Være regionalt kontaktnett for nasjonal kompetansebygging
Side 10 av 14

Sesjon 5
Kronholm, Karsten: Dobbeltbehandling LAR/ADHD – en uorganisert nasjonal
multisenterundersøkelse
Bakgrunn Etter gjeldende retningslinjer kan leger ikke forskrive 2 A-preparater til samme pasient. En
rekke behandlingsmiljøer innen rushelsetjenesten søkte om aksept for forskrivning av sentralstimulerende
medikamenter for LAR- pasienter med diagnostisert ADHD. Helsedirektoratet ga tillatelse til dette under
forutsetning av at behandlingen ble gjennomført innen godkjente prosjektrammer.
Materiale og metode 2002-2008 ble det i opprettet 10 prosjekter, som gjennomførte
kombinasjonsbehandlingen. Artikkelen er basert på en uorganisert multisenterundersøkelse som
sammenfatter erfaringene fra 8 av de 10 prosjektene. I alt 151 pasienter ble inkludert, 73 avsluttet og 78
fortsatte behandlingen.
Resultater 70 prosent av de pasienter som fortsatte behandlingen hadde god eller svært god effekt.
Vurderingen av effekter er basert på pasientenes egenrapportering av økt livskvalitet, objektive
evalueringer og behandlernes kliniske totalvurdering.
Fortolkning Prosjektene ble etablert enkeltvis og fikk en noe ulik profil. Inklusjonskriteriene var stor sett
like, men medikamentvalg, praktisk gjennomføring av behandlingen, oppfølging og evaluering har variert
noe. Samtlige behandlere har konkludert med at de positive effekter er så betydelige, at behandlingen bør
fortsette.
Helsedirektoratet har oppfordret prosjektene til å fortsette kombinasjonsbehandlingen.
Schillinger, Arild; Møller, Merete: Tverrsnittsundersøkelsen voksne og ADHD
Kan man gjennom det enkle kartleggingsverktøy ASRS (Screening-instrument) si noe om prevalens
(Forekomst) av ADHD i pasienter innlagt Divisjon Psykisk Helsevesen. (Rus og psykisk lidelse)
Totalt Menn Kvinner
519 270 (52 %) 249 (48 %)
Kategori Uten ADHD Antall Med ADHD Antall Antall pas totalt
Kontroller (1.00) 93 % 93 7 % 7 100
Polikl rus (2.0) 51.8 % 99 48.2 % 92 191
Sengepost rus (3.0) 25.8 % 23 74.2 % 66 89
Poliklinikk Psyk (4.00) 58.2 % 46 41.8 % 33 79
Sengepost Psyk (5.0) 48.3 % 29 51.7 % 31 60
290 229 519
Prevalenstallene er forholdsvis høye. Videre analyse av tallmaterialet og sammenligning med
tilsvarende studie fra Bergensklinikkene vil videre arbeide dreie seg om å si noe om Sensibilitet og
Spesifisitet i forhold til selekterte pasientgrupper.
Side 11 av 14

Feyzi, Kristine Brun; Weidle, Bernhard: Effekter av arbeidsminnetrening med databasert
treningsprogram (Cogmed) hos barn/ungdom med ADHD
Robo-Memo er et databasert program for arbeidsminnetrening, utviklet av et privat foretak,
Cogmed i Stockholm. Robo-Memo programmet er for barn og ungdom, det er også utviklet et parallelt
program for voksne (Cogmed QM). Treningen består av 25 dagers øvelser à 30-45 minutter på egen PC
hver dag. Metoden er kvalitetssikret gjennom forskning (referanser: Trening av arbeidsminnet av Torkel
Klingberg, professor i Kognitiv Neurovetenskap, Karolinska Institute).
http://www.cogmed.com/cogmed/documents/080801_Forskningssammanfattning_sv.pdf
Arbeidsminne brukes for midlertidig lagring og bearbeiding av informasjon som trengs for å utføre
komplekse kognitive oppgaver (innlæring, resonnering, forståelse) og er involvert i valg, informasjons
¬prosessering, innkoding, lagring og gjenhenting av lagret informasjon. Barn og ungdom med ADHD har
ofte betydelig redusert arbeidsminne (Martinussen et al, 2005). Man har tidligere antatt at arbeidsminnet
ikke kunne forbedres gjennom trening, men trening med Cogmeds programmer ser ut til å kunne bedre
arbeidsminne, konsentrasjonsevne og problemløsningsevne hos barn med ADHD.
Det presenterte prosjekt er et fagutviklingsprosjekt med en avgrenset forskningsdel (for
spesialisering i nevropsykologi). Gjennom prosjektet ønsker man å bygge opp veilednings¬kompetanse for
denne metoden for å kunne tilby aktuelle pasienter med ADHD et supplement eller alternativ til
farmakologisk behandling. Hovedmål er evaluering av nytteverdien av programmet til klinisk bruk. Vil
”gjennomsnittlige BUP- pasienter” med ADHD klare å gjennomføre programmet eller vil vi erfare stort
frafall? Er det faktorer som forhindrer gjennomføring av programmet i praksis? I forskningsdelen ønsker
man å undersøke om det kan påvises endring i ulike kognitive funksjoner (arbeidsminne,
oppmerksomhet/konsentrasjon og impulskontroll) og symptomer på ADHD etter gjennomført program.
Socanski, Dobrinko: Epilepsi og epileptiske syndromer hos barn med ADHD
Det finnes en sammenheng mellom ADHD og epilepsi. Både ADHD og epilepsi er kroniske
nevropsykiatriske tilstander, vanligere hos gutter og symptomene er merkbare oftest i skolealder. ADHD
er delt inn i tre undergrupper: pasienter som er overveiende hyperaktive og impulsive, pasienter som har
overveiende oppmerksomhetsvansker (10-15 prosent), og kombinert type av disse to som er den hyppigste
(80 prosent).
Målsetning: Å undersøke forekomsten av epilepsi, epileptiske syndromer ved tidspunktet for ADHD
diagnostiseringen, hvordan dette påvirker ADHD-subtype og om barn med ADHD og epilepsi ADHD
har økt risiko for epileptiske anfall ved 12 måneder oppfølging
Materiale og metode: Det ble foretatt en retrospektiv journalgjennomgang av 607 pasienter (82,4 prosent
gutter) med ADHD i alderen 6-14 år (9,4 + 2,5) som ble utredet og behandlet i perioden 2000-2005 ved
BUP-Stavanger. Epileptiske anfall, epilepsidiagnosen og epileptiske syndromer er klassifisert i henhold til
International League Against Epilepsy klassifikasjonssystem.
Resultater: 14 (2,3 prosent) av 607 pasienter har tidligere hatt epileptiske anfall, 12 av dem hadde aktiv
epilepsi. Epileptiske syndromer :lokalisasjon relatert idiopatisk epilepsi 3, lokalisasjon relatert
symptomatisk 3, generalisert idiopatisk 3, generalisert symptomatisk 1, uklassifiserbart 2. ADHD med
overveiende oppmerksomhetsvansker hadde 4/12 (33 prosent), Ingen av pasientene med aktiv epilepsi har
vist økt risiko for epileptiske anfall ved 12 måneder oppfølging.
Konklusjon: Epilepsi forekommer oftere hos ADHD barn, og ADHD-uoppmerksomhetstype er mer
vanlig hos barn med ADHD og epilepsi. Pasienter med ADHD og epilepsi har ikke vist økt risiko for
epileptiske anfall ved 12 måneder oppfølging.
Side 12 av 14

Onsdag 10.03.2010
Sesjon 6
Arnesen, Peter: Er kognitive behandlingsmodeller for barn med AD/HD tilstrekkelige?
Prospektive vs retrospektive metoder
Tradisjonell kognitiv behandling er egnet for personer med AD/HD, men ikke alle kan nyttiggjøre
seg metodene fullt ut. Tilstanden påvirker egenledelse (executive functions) på en rekke måter. Viktigst for
at mennesker med AD/HD skal etablere god sosial kompetanse og effektiv problemløsning i
konfliktsituasjoner er evnen til å kunne observere interaksjon, evnen til å utforme sekvensielle
handlingsmønstre som er fleksible, samt det at man blir flinkere til å ta ansvar for å lære av egne erfaringer.
Tradisjonell kognitiv behandling er prospektiv, og mangler det elementet som dreier seg om å analysere
samspill og oppbygging av konfliktsituasjoner.
Retrospektiv kognitiv behandling blir derfor et supplement. RKB har teoriforankring i Wolpe’s
”Self-Assertive Training”, Olweus’ programmer for reduksjon av mobbeatferd, samt Barkley’s teorier
omkring selvkontroll og eksekutive funksjoner (evnen til planlegging kommer ut fra evnen til å kunne
tenke bakover i tid).
I et retrospektivt kognitivt behandlingsparadigme plasseres ansvaret for problemforståelse og
problemløsning hos barnet/ungdommen/den voksne. Terapeuten tar utgangspunkt i typiske/hyppige
konfliktsituasjoner, og støtter barnet i å tenke bakover for å forsøke å finne det kritiske punkt i
interaksjonen. Herfra lages konkrete avtaler om alternativ atferd, og det lages kontrakt om å praktisere
denne. Jevnlig oppfølging er viktig i denne behandlingsformen, men intervallene gjøres lengre etter hvert
som personen lærer seg metoden. Som ved andre behandlingsmetoder er det en rekke potensielle
fallgruver terapeuten må unngå.
RKB kan brukes i skolen (veiledet av PPT eller ekstern instans) eller det kan brukes innen
helseforetakene/annen terapeutisk sammenheng. RBK er egnet til gruppebehandling.
Socanski, Dobrinko: Barn med ADHD, epileptiform EEG og Tourettes syndrom
Barn med ADHD har økt forekomst av epileptiform EEG og ca. 35-80 prosent av barn med
Tourette syndrome (TS) har også ADHD.
Målsetning: Å undersøke forhold mellom ADHD-subtype, epileptiform EEG, epilepsi, og TS hos barn
med ADHD diagnosen.
Materiale og metode: Vi har gjort en retrospektiv studie av 607 barn (82,4 prosent gutter) i alderen 6-14
år (9,4 + 2,5) med ADHD diagnosen som ble utredet og behandlet i perioden 2000-2005 ved BUP-
Stavanger. 517 av dem fikk registrert rutine EEG under ADHD utredningen.
Resultater: TS ble diagnostisert hos 6,3 prosent (38 av 617) pasienter. 90 ADHD barn hadde ingen EEG
undersøkelse ved ADHD vurderingen. TS ble diagnostisert i 5,6 prosent (5 av 90) av dem.
7,5 prosent (39/517) av barn viste EEG med epileptiform aktivitet og 2.3 prosent (14/517) hadde tidligere
hatt epilepsi. TS som komorbiditet ble diagnostisert hos 15,4 prosent (6/39) av pasienter som hadde
epileptiform EEG og hos 5,6 prosent (27/478) av pasienter som hadde EEG uten epileptiform aktivitet.
Av 6 ADHD pasienter med TS som hadde epileptiform EEG, hadde 5 av dem ikke epilepsi.
Konklusjon: TS, epileptiform EEG og epilepsi forekommer oftere hos barn med ADHD. TS
forekommer oftere hos ADHD barn med epileptiform EEG enn hos ADHD bar uten epileptiform EEG.
De aller fleste av ADHD barn med TS og epileptiform EEG hadde ikke epilepsi komorbiditet.
Side 13 av 14

Hiim, Synnøve W Holst: Tidlig intervensjon ved ADHD og rusforebygging
Bakgrunn: Barn og unge med ADHD og deres familier har nedsatt livskvalitet. Over 70 prosent av barn
med ADHD rammes av komorbid psykisk lidelse inkl rusmisbruk ila livet.
Metode: Ved hjelp av internasjonale standardiserte spørreskjema + intervju kartlegge:
1) ”Varighet av ubehandlet ADHD” – ”VUA”
2) Livskvalitet og selvfølelse hos barnet
3) Om barnet har fått behandling med MPH
4) Psykisk helse og rusvaner hos foreldrene
5) Relasjonen mellom foreldre og barn
Del 1: Tverrsnittstudie. Del 2: Longitudinell studie med inntil 15 års oppfølging
Formål: Kartlegge betydningen av tidlig diagnose og behandling ved ADHD. Analysere hvilke av
faktorene over som er gode prediktorer for framtidig psykisk helse og rusmisbruk samt hvilke faktorer
som er sykdomsbegrensende.
Mandal, Arthur: Vårres brukerstyrt senter
Forskning er viktig…… for å finne ut av – for å finne fram til….. Forskning er viktig for å gjøre
hverdagen bedre, lettere, enklere for de det gjelder. For pasienter, brukere, pårørende. Dette må være
hovedfokus. Ikke egen prestisje – ikke så spisset at den blir usynlig, uvirkelig.
Det foregår mye og god forskning rundt AD/HD i Norge. Det så vi på Jægtvolden. Vi så også
nytten av å skape nettverk for utveksling og diskusjoner. For etablering av kontakter og idedugnad, tips og
råd. Det er viktig å skape slike nettverk med det mangfoldet og den forskjelligheten vi fant i denne
forsamlingen.
Jeg tror også det er nyttig å ta brukerne inn i dette arbeidet. Erfaringskompetanse fra brukere og
pårørende kan gi nyttig informasjon, og hjelpe til med å holde fokus.
Det etablerte miljøet skal også utfordres. På sine holdninger, virkemidler og resultater. Det må
være rom for å kaste inn kontroversielle tanker og synspunkt slik at vi er sikre på at arbeidet med forskning
og utvikling er vel gjennomtenkt og solid forankret. Vi må bare sikre oss mot presentasjoner av
unøyaktigheter som tenderer mot usannhet…”En løgn som gjentas ofte nok blir til sist en erklært
sannhet” (fritt etter Muhammed)
Side 14 av 14