Bjølvo_1958_Nr2

BEDRIFTSAVIS FOR
A.S B IØLV EFOSSEN
(
3
))
l
,-l
\.
r'\^
oootl
eee
-^rA
f';V
f-4t>T
'1 /
lc
)
)
;( (.
\
z)

BJ ØLVO
Bedriftsavis for A/S
Redaksjonsutvalg: Th. Thommessen, P.
Bjølvefossen
Dam Nielsen, J. O. Larssen.
SEPTEMBER
otarner
Vi kjenner alle ordklisj6en

HvAD sKJER MED PRoDUKTENE vÅnn
l{r. 2.
litt om A/5 Bjølvelossen's salgsagenter,-C. Tennant Sons&Co. Ltd.,-oq om hvordan forbindelsen ble opprettet.
Når vi nu presenterer den andre artikkelen i denne serien burde vi kanskje ha
rettet overskriften til >, idet vi her først og fremst
får se hviiken betydning de har hatt for den britiske stålindustri. De forbindelser
sorn i sin tid ble knyttet består imidlertid fremdeles, og vi gir hermed ordet til
Mr. Ernest Tennant.
Helt siden A/S Bjølvefossen for alvor
begynte å produsere ferrolegeringer i r9z9,
har London-firmaet C. 'Iennant Sons & Co.
Ltd. vært deres salgsagenter over så å si
hele verden (unntatt Norge).
ga"ra-fallene og da tilførselen derfra stoppet
undcr den følste vcrdenskrig f il

Mr. Ernest Tennant
tilførsler. Fremstillingen y^r kontrollert
av et internasjonalt syndikat med hovedsete
i Wien og mine Sheffield-venner hadde
mistanke om at dct ble gjort ct bcvisst
forsøk på,, fra" sTndikatets side, e
blande seg opp i den engelske stålproduksjonen.
Jeg ble spurt om vi, på grunn av
vår stiiling i Norge, kunne finne en fabrikk
med tilstrekkelige krafttiiførsler, som
var uavhengig av syndikatet og som kunne
og ville levere dem denne absolutte nødvendige
iegering. Etter dette fulgte noen
l'rektiske uker som ikke så lite lignet på
en amerikansk film. Det sivet ut at syndikatet
hadde hørt at det ble gjort forsøk
i Sheffield på å skaffe forsyninger fra
andre kilder. Jeg fikk beskjed om bare å
kommc' til Sheffield under faisk navn, og
når jeg skulle besøke mine stålproduserentie
venner måtte jeg benytte meg av kjøkl

og Norge. Uten l.rans mot, encrgi og dykiighct
villc intet he blitt oppnå.Jd. Etter
4 ukers forhandlinger var Tennant i stand
til å love en produksjon på flere tusen
tonn av legeringen i løpet av et par måneder
under forutsetning av at tilstrekkelig
mange engelske ståifabrikanter var villige
til å inngå kontrakter om å dekke
hele sitt behov fra oss til en fastsatt irris
Fem år frcmover.
Jeg ble bedt om å komme til Sheffield
for å være tilstede på et møte som skulle
holdes i

Siden planen første gang ble drøftet l-rar
syndikatets ledere i all hast leiet egne fly
for å komme rundt i hele Europa for å
forsøl

Leverirg aY strøm fra B. I(. K.
Søndag den zo. juli rg5u var en merkeciag
i Å/S Bjøivefossens historie. Det
ble da satt spenning på kraftlinjen sonl
går mellom Fosse i Bergsdaien og Ålvik.
Byggingen av kraftlinjen med tilbehør
har gått I'reit programmessig uten forsinkelser.
For øyebiikket benyttes strØmmen f ra"
B.K.K. til forsyning av byanlegget og for
dlift av bedriftens maskineile utstyr, som
omfatter blant annet motorer for drift av
våre kraner, knusere, transportbelter etc.
I tillegg hertil benyttes B.K.K.-kraften for
drift av våre to store 3-fase FeSi-ovner.
Ialt uttar vi ca. r5.ooo kW.
Med henblikk på å spare vannforbrukc-t
i vårt eget magasin, har vi for øyeblikket
slått ut to av våre små maskiner i kraftstasj
onen.
H.H I,
/rry
Siste billede av det nye fer:rokromanlegget, med alle småbuene ferdig og skorstenene på plass.
6

Nytt fra kvartsbruddet i Kvalvik.
Bjølvo hadde en samtale med ingeniør
Singsaas forleden vedrørende nyanlegg og
utvidelser i Kvalvik kvartsbrudd. Ingeniør
Singsaas opplyste at den nye taubanen var
under bygging og snart ville være ferdig
til bruk.
Grunnen til at taubanen bygges er at
man skal kunne få' frakte bort kvartssubben
fra bruddet. Dette er en nødvendig
ting for at subbhaugene ikke skal bii for
store. Taubanen er ca. 265 meter lang.
I forbindeise med den nye taubanen
er det bygget en silo av armert betong
nede ved nuværende trallebane. Siloen
rommer ca. rjo tonn kvartssubb. I siloen
er det en tappeluke hvor subben tappes
over i vaggen som så fører subben for
lasting i lekter.
Når det gjelder mannskapsbarakken i
Kvalvik er denne nu blitt opp-pusset både
innvendig og utvendig. Det er montert
et hydrofon-anlegg med varmt og kaldt
vann. I forbindelse med den innvendige
oppussing ble inventaret også oppusset og
delvis fornyet.
IDRETTSHUS OG
Etter fiere års komitearbeide med å løse
alle problemer av såvel praktisk som finansieil
art, er man nu endelig kommet
så langt som til selve reisingen av bygget.
Det har etter hva det forlyder vært
adskillig tautrekking mellem de respektive
parter, men annet var vel forsåvidt
heller ikke å vente når reoresentanter fra
såvidt forskjellige foretagcnder som ct
idrettslag, en industribedrift og et folkebibliotek
skal samarbeide innbyrdes og med
kommunen og alie vokter sine egne interesser.
FOLI(EBIBLIOTEI(
Det tok jo tid, men så ser den løsning
man er kommet frem til riktig bra ut.
Husets eksteriør og innredningen i første
etasje fremgå.r av tegningene. I kjelleretasjen
blir det innrettet badstubad, fyrrorn
og redskapsrom for Idrettslaget.
Utgravingen av tomten er nu på det
nærmeste avsluttet, og når råbygget vii stå
ferdig avhenger fullstendig av hvilken tilsiutning
dugnadsarbeidet får. Byggekomiteen
håper imidiertid å få avsluttet denne
bygge-etappe i løpet av vinteren, inneværende
år.
t 0 | EliJLr6elt c o tlOLE A
t

I
I
,
I
I
I
I
80R5B14LtN6
o9
/F--r
LEsEsnL
ril-ilflflflilft VrsTt6Yt 6
Kio l€4
^
J
ei'a.
/ttst srrtt
Før utgravingen tok til var alle formalia
i orden, og komiteens forslag til vedtekter,
festekontrakt og finansieringsplaner hadde
pasert og blitt godtatt av såvel formannskapet
som heradet.
Bygget er beregnet å koste kr. z5o.ooo,oo,
og finansieringen vil skje etter følgende
plan:
Tilsagn om tippetilskudd
Dugnadsarbeid,
zooo timer å. kr. z,5o
Privat innsamlet
Kommunalt fond vedr.
folkebad, pr. 3o.6.57
Budsjettert r95l/58
kr. ro.ooo,oo
(
5.OOO,OO
(( r.7oo,oo

oå
snøreisitt
til Tyrhiø.
Vi har henvenl oss til Fred. Olsen &
Co. og spurt om vi ikke gjennem denr
kunde få høre litt om forholdene i Fethiye,
en av utskibningshavnene av krommalm
LiI A/S BjøIvefossen. Svaret kom
forbausende fort. og el skrevet av lelegrafislen
pa U/S Bohemund som på det
tidspunkt var i Fethiye for a hente en
last krommalm til oss.
En svak soldis hang mellom de brattc
fjellsidene da M/S stevnet
innover den iilte tyrkiske fjorden, ikke
langt fra øyen Rhodos, for å hente krommalm
til Ålvik. Den røde sanden, som
l

murer rundt. Dette er omlastingsplass for
malmen. Fra to gruvcr, som tilsammen
har en årskapasitet ph ca. roo ooo tonn,
blir krommalmen hentet med svære lastebiler
og fraktet dcn 3-4 mils lange ve-
.,-^ ^^Å l;l r--^^ ,.lasscn lrvor dcn tommes.
Så blir den igjen iastet på små
vollner og disse biir trukket av små lokomotiver
ned til kaien. Der koples lokomotivene
f ra da kailegemet ikke tåler den
tunge vekten av dem, og det siste stykket
blir vognene trukket inn til skipssiden ved
hjelp av skipets wincher.
Lastingen ombord i båten foregår på
en meget enkel måte. Hver vogn har
nemlig to ører hvor krokcne fra skipsbonrmenc
blir festet, og derpå blir hele
vognen, som kan ta en last på r,5-z tonn
lnalm, heist over rekken mens understeilet
blir stående igjen på skinnene. Når så
vognen er kommet innovcr den åpne luken,
blir to av sidene dcns åpnet av et
par sjauere, og da bunnen i vognen skrår
til bcege åpninger, rcnner malmen fort ut.
Den tornme vognen blir så låret ned igjcn
på understellet, og et øyeblikk etter står
nestc vogn klar.
Selve lastingen ombord går altså ganske
fort og lettvint, men omlastingsplassen
synes å. være en fiaskehals. Der blir
nemlig malmen skuflct opp i vognene og
dette tar jo relativ lang trd, selv om clet
er mange arbeidere, slik at man nede pi
kaien gjerne må vente en stund på hvert
nytt togsett. Det tok innpå z døgn e
lastc de r5oo tonn malm som (Bohernuncl>
sl

siktet seg jeg et par intelligente og meget
bestemte øyne. Hva han sa, f orsto jrg
ikke, men den svingende malmskuflen han
holdt i hånden talte et sprog som iklie
kunne misforstås. - Slukøret måtte jeg
rusie derfra uten noe bilde.
Senere fikk jeg en nærmere forklaring
på hvorfor jeg ble jaget vekk med fotografiapparatet
fra arbeidsplassen. Grunnen
var ikke den som jeg først hadde antatt,
nemlig at tyrkerne, i likhet med mange
andre folk i Orienten, ikke liker å Ia
kvinncne sine bli fotografert. Nei, forklaringen
var en helt annen:
Gang på gang var nettopp slike bilder
som dem jeg hadde tenkt å ta blitt offentliggjort
i utenlandske aviser for å understreke
hvor cnlendige forholdcnc var i
Tyrkia hvor kvinnene måtte delta i det
mest slitsomme og krevende arbeid for
å kunne tjene til livets opphold.
Ingen nasjon liker å måtte vaske sitt
skittentøy når l-rele verden ser på, og episoden
på malmplassen lærtc meg at tyrkerne
er stolte mennesker, selv de som
lever på eksistensnivået.
Tyrkerne er et nasjonalbevisst folk med
mange tradisjoner. For bare roo år siden
var iandet en stormakt, og med sine svære
besittelser i Europa, Asia og Afrika var
det en nasjon som de andre stormaktene
m?Ltte gjøre regning med. Tyrkia var imidlertid
ikke alltid heldig i sin utenrikspolitikk.
Det led alvorlige nederlag i flere
kriger som det deltok i, og langsomt, mefl
sikkert gikk det store riket i oppiøsning.
Etter at Tyrkia, sammen med Tyskland,
hadde tapt verdenskrigen i r9r8, så det
ut til at det tyrkiske riket skulle få dødsstøtet.
De seirende stormaktene ble enige
om å dele landet slik at Tyrkia bare skulle
få en liten del av det goldeste Lilleasia.
Men da alt håp syntes å være ute for
tyrkerne, var det at krigeren, diplomaten
og statsmannen Mustafa Kemai senere
kalt Kemal Atatiirk dukket - opp på
arenaen.
-
På utrolig kort tid greidde han å reise
en hær på 5o ooo mann, og ved dennes
lrjelp maktet han F' jage alle fremmede
tropper ut av iandet.
Senere beviste han sin diplomatiske dyktigiret
ved å oppnå fred med England. Den
siØtste, og kanskje vanskeligste, opPgaven
sto imidlertid igjen. Hans store plan var
å europeisere landet L gjøre det til en
moderne stat. Hans metoder var drastiske
tl

og kan nok kritiseres, men de var effcktive,
Det tyrkiske sprog cr f jernt beslektet
med ungarsk og finsk, og da de arabiskc
skrifttegn egnct seg lite til å gjengi lydene
i tyrkisk, ble det latinske aliabet innført.
For å hø7ne folkeoppiysningen, ble det
innført tvungen folkeskole for allc bern
mellom j og 12 år. Dessutcn ble dei
opprettet to store universitcter ettcr europeisk
mønster i Istanbul og Ankara. I'ii
tross for alt dette, er likevel en meget
stor prosent av befolkningen i Tyrkia
fremdeles analfabeter.
Den største motstand Mustafa Kemals
reformpolitikk møtte kom fra Islam, den
muhammedanske religion som over 95 ?|
av tyrkerne l-røre r til. Han besluttet dcrfor
å skille stat og religion slik at religionen
fikk lite å si i statens anliggender.
I sine bcstrebelser ctter å europeisere
landet forbød Mustafa Kemal mennene å
bære fs7 der røde hodeplagget sotn
-
rettroende muhammedancrc måtte bruke,
og kvinnene lot villig ansiktsiøret fallc.
Videre ble f lerkoneri avskaffet, og l'raremene
bie oppløsi og l

meg om torvirusene iijcmme i Norge. Her
bodde arbeiderne når det lå n-rahnskir,
innc, og de il

Hunst på ørbeidsyoløssen,
Det er nu vcl et år siden den første
utstiilingen fra foreningen
ble hengt opp i spisesaien
på fabriklccn. Dette f ørste året var et
prøveå.r, og da bedriften har grunn til
å tro at foretagendet er godt likt, og av
mange mottatt med interesse, er det nu
tegnet et fast medlemsskap.
Med hensyn til utstillingene, sender
foreningen hvert år ut en liste over de
samlinger den har, og medlemmene kan
så sende inn en ønskeliste for et år ad
Saogen.
Ønskelisten blir fulgt så langt det lar
seg giøre, men noen utstillingcr er unektelig
mere populære enn andre, så alle
ønsker kan dessverrc ikke oppfylles.
Iår søkte Bjølvefossen om følgendc:
r. Norsk Landskapskunst fra I. C. Dairl
til våre dager.
z. Christian Krogh og l-rans krets.
.3. Spansk kunst fra Ei Greco til Gy.u.
Vårt ønske nr. r. blc oppfylt, mens nr.
2 og 3 blc erstattet mcd våre aiternative
forslag.
i løpet av kommende sesong får vi således
se:
r/9-j8 Norsk Landskapskunst fra I. C.
Dahl til vårc dager.
Denne utstillingen gir et tverrsnitt gjennem
vår landskapskunst fra I. C. Dahl til
vår tid bygget opp av reproduksjoner og
noen originale grafiske verk.
r/r-j9
Venetiansk kunst fra Tizian trl
Guardi.
En utstilling som viser utviklingen i
venetiansk kunst fra Tizian over Tintoretto,
Veronese, frem til rokokko og nyklassisisme
med Tiepolo, Canaletto og Guardi.
r / j-59 Blornster.
Blomsterbilleder av kunstnere f ra alle
land og til alle tider, til og med impresjoniste
ne.
Vi håper at disse utstillingene vil bli vei
mottatt. Vi er svært glade for at vi fikk
vårt ønske nr. r oppfylt, da denne utstillingen
i-rar vært etterlyst fra de forskjellige
hold innen bedriften.
Sol os sumar over N. K. L. stemna i Alvik.
Kanskje sume tykkjer det vert for
mykje frT vlr irer i no,
men då eg fekk spurnad frå redaksjonen
um å skriva litt um awiklinga av krinsmøtet,
ya"r det freistande ikkje berre e
svara ja, men jatakk. Me vil so gjerne
koma i kontakt ried alle i Ålvik. Utan
kontakt
-
inkjc positivt arbeid.
Det var med ein god del sut og age
mc gjekk til arbeidet med å skipa til
krinsmøtet. Vilde me greia oppgåva? Kor
leis vilde folket i Ålvik stiila scg? Vilde
veret verta bra? Alt dette og mykje anna
tumla tankane våre med. No, då alt er
over og me irar fått mykje ros og lite ris,
so er me mykje takksame og glade over
at alt gjekk so bra. -
Veret kunde ikkje
verta betre. Strålande sol og surrar-varme,
so det skapa feststemning berre det. Og
folket i Ålvik la godviljen til. Alle var
t4

TiI bords.
hjelpsame og villige, noko som har ait
å segja i eit slikt høve.
Av dei ca. r5o tilreisande kom pålag
tredjeparten kvelden føre, dei andre sjølve
møtedagen. Dei kom med ekstrabussar og
motorbåt. Sume hadde lang veg, so det
smaka godt med ein kopp kaffi før møtet
tok til. Ved navneoppropet viste det seg
at aiie laga i Bergen og Flordaiand krins
var representert. Elles var fylket si helsesøster
med på møtet, ein journalist f rå
>
hadde sendt si ((Ester). Mange av med-
Iemene her i Ålvik hadde møtt fram, so
det var ein bra flokk samla i då mØtet yart opna med nokre vers
av ((No livnar det i lundar>>. Fru Magnhild
Roti heldt andakt, og eg forstod på
so mange at av a"lt det gilde dei høyrde
og fekk på møtet, var denne andaktstundi
det dei sette mest pris på.
Krinsformannen, fru Alvhild Sæbø, er
roleg og sakleg i all si ferd, og det er
alltid gildt i høyra på årsmeldinga hennal.
Um meldingane frå. lokallaga er å
segja at dei vart framborne på ein sv-rrt
greid måte. Mange av utsendingane har
vore med i fleire år, og det er rart å
leggja merke til kor mykje tryggare og
flinkare til å ordleggja seg dei vert et-
,ZEresmedlemmene, fruene Eline lilansen
Ingeborg Teigland, Klara Andvi.k.
ter kvart, noko sorn visar kor utviklande
det er å" vera med i aktivt lagsarbeid.
Eit stort pluss for møtet var det at
me fekk foredrag av dr. Østvedt um bedriftslækjararbeidet,
noko som viste seg å
vera bådc aktuelt og interessant for alle.
Ti1 festen um kvelden kom dct el

venta å mØta noko slikt i Ålvik. _ Både
vakkert og gripancle tyktc eg det var då
fru Sæbø til slutt, stillfarandc og vakker
i Tclemarksbunaden sin stod der frammc
med blomar til Åivik både i hand tlg
munn. Og både takk og feststcmning
samla seg tilslutt i

4 inspeksjonsrunder. Vernearbeidet hadde
vært drevet etter sammc retningslinjer som
tidligere, og de i året påbudte vernetiltak
var utført. Yernetøy for tapperne ved
FeSi-avdelingen hadde blitt utbedret ved
også å påby bruk av asbcstgamasjcr rl8
impregnerte hampeduksforkle.
Det har også i år forekommet skader
vcd at gnister har trengt inn i ørcgangcuc'.
Ikke brennbar bomull er derfor anskaffet.
Det var i tgjl registrert 88 legebehandlede
skader, lrvorar 37 førte til fravær,
-
tilslmmen 6r3 dagcr.
3. Protokoll fra forrige møte ble lest
opp og godkjent. Direktør Hagerup-
Jenssen opplyste at den nevnte fellesferie
var tvilsom, men arbeiderne skulle få beskjed
i god tid.
4. Valg. Det forelå meddelelse fra bedriftsledelsen
at deres reoresentanter. direktør
H. Hagerup-Jenssen, ingeniør Ø.
Åksnes og ingeniør I. Singsaas, scm iår
skulle utgå, var gjenvalgt.
Fra Arbeiderforeningen var mottiltt bcskjed
om a.t J. Østgulen og O. Lofthus
var valgt som nye rcpresentanter for arbcidcrne.
Valg ar. forrrrann og sekreiær for r95ii
fikk følgende utfall:
Formann: Ijans Natås. Sekretær: 'I'h.
Thommessen.
5. Under posten eventuelt fortalte bedriftsledelsens
representanter at avsetningsforhoidene
så mindre lyse ut enn i fjor,
først og fremst på grunn av en russisk
dumpinglignende konkurranse. På det nuværende
tidspunkt var det imidiertid r,ankelig
å si noe bcstemt om den videre utvikling.
ASEA
For noen uker siden iradde vi besøk
av ingeniør Bergquist i'ra Per Kure, Oslo,
i forbindelse med leveransen av det eiektriske
utstyr til det nye ferrokromanlegget,
og ovcrføringsanlegget til B.K.K.-kraften.
Blant annet har Per Kure levert 5o kY
anlegget med brytere og tilbehør samt 12
og 5 kV anlegget. Bjølvo benyttet anledningen
til å siå av en prat med tseigquist,
da spesielt med tanke pF' å, få, en ariikkel
fra ASEA i Sverige, som er en av hoved
leverandørene av elcktrisk materiell, ikke
barc hcr i landet, men til de fleste land
i verden. Som kjent representerer Per Kure
ASEA i Norge, og med Bergquist's eiskvcrdighet
fikk vi utlånt en del fotografier
srllTrt cn artikkel f ra ASEA:
Almånna Svenska Elektriska Aktiebolagct
eller ÅSEA, som foretagenet i daglig
en verdensindustri.
tale kalles, feirer i Fir 75-årsjubileum.
Virksomheten hadde i begynnelsen innrettet
seg i et lite Iokalc i Arboga, men flyttet
i r89z tii nyoppførte I'erkstedlokalcr
i Våsterås. Aksjekapitalen var ved siarien
84.ooo kroner, mens den på det nuvrrrcndc
tidspunkt er 1o2),J, miil. kroner. I fjor
var omsetningen ved Centrala ASEA, heri
regnes hovcdverkstedene i Våsterås, Ludvika,
Stockholm og Hårnosand samt nocn
underavdclinger og filiaier på ulika plasser
i landet, 58o rnill. kroner. De ansatte
kom ved årsskiftct opp i r7.ooo. I lønner
ble det forrige året utbctalt r9z iaill. kroncr.
Hovedkontoret er i Våsterås. Generaidirektør
er Åke T. Vretl'iem. Til ASEA
høt'er dessuten et antall svenske konsernselsl

B dflF";
ii:
!l:
ii+t::
*d*,,j
*'o
*
'.i
',,
Svenska statens kraftverk Harspr'ånget med tre 105 000 kVA AstrA-generatorer

fjoråret sammenlagt 32 ooo. Den sammen-
Iagte omsetningen kom opp i r.rz7 mill.
kroner.
I langt større grad enn r andre land har
den industrielle utviklingen i Sverige værL
avhengig av elektrisiteten og dens utnyttelse.
ASEA, som er absoiutt dominerende
på sterktstrømsteknikkens område i Sverige,
har spilt en avgjørende rolle for dette
lands industrielle oppbygning og utvikling.
Innen Sverige er det utbygningen av
vannkraften, jernbanens clektrisifisering og
senere hjemmenes og iandsbygdens eiektrifisering,
som har dannet grunnlaget for
ASEA's utvikling og som har gjort sitt til
at forbruket av elektrisk kraft i Sverige
ligger høyere enn til og med i U.S.Å.
Utenlands er også selskapet fremgangsrikt.
Etter nedgangen under og etter andre verdenskrigen
er eksporten idag like stor som
før krigen.
Konsernbygningen i ASEA begynte i
r916. På det internasjonale området irar
ASEA et grunnfast ansecnde som leverandør
av svenske kvalitetsprodukter. På nur'ærende
tidspunkt er selskapet represenfl
'Iryckoljekyld enfastransformator 115 000 kVA, 16/370 kV, fdr Harsprånget.
19

Borr'ning i skarv av statordel. (Harsprånget)
tert i ;o land, dels gjennem datterselskap,
dels gjcnnem .rndrc forct.rgcn.lcr. En del
av de utenlandske datterselskapene driver
egen tilvirkning. En god forestilling om
ASEA's stØrrelse får man ved å sammenligne
clette selskap med de stØrste utenlandske
selskaper inncn salnme område.
General Electric, Co. i Amerika, som er
verdens stØrste elektriske konsern, l"radde
i ,g.;-t z8o.ooo ansatte og en omsetning
pFL zr milliarder kroner. Når en regner
med salgsvolumet og antall ansatte kommer
ÅSEA i størrelse på ro. plass i verden.
Siemcns og AEG, begge i Tyskland,
kommer på z. og 8. plass.
Hovedprociuktc'ne til ASEA består av
maskiner og apparater for ste rkstrømsformål,
så som gcneratorer, transformatorer
m.m., semt l

nelvogner og Øvrig utstyr for Stockholn-rs
undergrunnsbaner.
ASEA er i høy grad et konstruktivt foretagencle,
der en stor del av de produktivc
arbeidet utføres 1.å bercgnings- of l

AKTIESELqKAPET BJØLVEFOSSEN
Vannforl'roldene i kraftanleggets magasin,
har i t957 vært forholdsvis gode, og
nedbørsmengden v^r i sistc kvartal noe
større enn normalt. Kraftproduksjonen her
vært endel større enn foregående år og ulgjorde
zB z6o kW, dvs. ca. -/t/t lt høyere
enn i 1956.
Årets ferrosiiisiumproduksjon utgjordc
i a.lt ry 244 tonn basis 45 'F Si, hvilkei
ligger ca. 19 (,/, over prociuksjoncn i 1956.
Salget av ferrosilisium er foregått gjen
nom Norske Ferrosilisiumprodusenters Sentralkontor.
Totalomsetningen av ferrosiiisiu.rn
gjennom denne salgsorganisasjon utg.lorde
i ry57: rrJ 4r7 tonn basis +j ?t
Si, hvilket vil si en økning på. ry cib fra"
ryj6. Omsetningsforholdene i :'957 har
vært relativt gode, men stor produksjonsutvidelse
hos såvel innenlandske som utenla-ndske
produsenter bevrrkct at markedei
ble noe vanskeligere utover høsten. Den
gjennomsnittlige salgspris pr. tonn basis
45 % Si var noe l.røyere enn i 1956. Utsiktene
for det kommende år er noe usikre
og på det nåværende tidspunkt vanskelig
å uttale seg om.
Årets produksjon av ferrokrom utgjordc
8 5oo tonn, dvs. ca. 9 %. høyere enn r
r956.
Skjerpet konkurranse på ferrokrommarkedet,
spesieit i siste iralvår ry57, gjorde
omsetningsforholdene vanskeligere. Priscn
lå omtrent på samme nivå som i ry56.
Det må regnes med at salgsmuligl'retcnc
for ferrokrom i 1958 ikke vil bli så lette
som tidligerc p.g.a. større produksjon og
dermed økct konkurranse.
Det var ikke tariffmessigc revisjoner av
lønningcnc i ,9r'7, men det ble gjennomført
en revisjon av arbeidervernloven siik
.it dc lrclkontinucrlige slciftrrbcidcrcs rrbeidsuke
bie nedsatt t1l 4z timer med full
lønnskornpens:r.sjon. Som kjent arbeides
dei mellom hovedorganisasjoncnc om cn
Årsberetning for 1957.
3 års avtaie med forkortet arbeidstid med
fuil lønnskompensasjon for alle arbeidere.
Til de ansatte arbeidere, gjennomsnittlig
nl mann i 1957, ble det utbetalt i
lønn ca. 5 millioner kroner inklusive fericpenger.
Til funksjonærer og andre månedsbetalte
blc det i lønn t rg1j utbetalt
ca. r.3 millioner kroner.
Arbeidet med det nye ferrokromanlegg
har pågått programmessig i 1957, og det
regnes med at anlegget til være driftsklart
høsten r95ii som pianlagt.
Det har også foregått arbeider med
iinjebygg og trarrsformatoranlegg i forbindeise
mcd kraftoverføriog fra B.K.K.
Overføringsanlegget regnes driftsklart i juli
r95B overensstemmende med programmet.
I årets løn ble det fullført en bolig
samt halvparten ev en dobbeltbolig for
funksjonærer.
Er:,rre i'ljcrn-bygningen har pågått, og
ro llus vil bli fcrdig i løpet av r9i8.
Moderniserings- og utbedringsarbeider
lrar virrrl utfØrt l.å lrl.ei.le;ib.,lig.n.. ug
likelccies liar r-.ågått arbeider med parker
og forskjønnelse av byanleggct.
Av regnskapet fremgår av Reservefondet
er øket med kr. r.8oo.ooo,oo, clicr
zo c/c av den nytegnede Aksjekapital. Beiøpet
er overført fra tidligere besl

6 (/r utbytte 7957't')
Overført i ny regning
Aktieselskapet B jølvef ossen
VINNINGS- OG TAPSKONTO pr. 31. desember 1957.
Utgifter:
Inntekter:
Adminisfrasjonsomkostninger kr'. 263.374,74 OverfØrt fra forrige år
Styre og representantskap
Generalomkostninger < 758.970,19 Tilbakeført avskrivning på debitorer
Utgifter vedr. nyemisjon 1957 < 283.635,4E lienter, ulbytte og agio
Pensjonsinnretninger for arbeidere
og funksjonærer

En engelskmanns refleksjoner
over vestlendingen.
Peter llancock, som studerer ved Magdalen
College Cambridge, har i år benyttet
sommerferien til å arbeide som
praktikant ved forskjeilige avdelinget
ved bedriften. Etter et par månedels
opphold i landet har han naturlivis fått
et visst inntrykk av forholdene, og det
er med glede vi gjengir hans refleksjoner
over Vestlandet og vestlendingen. Artikkelen
var opprinnelig skrevel på engelsk
og vi beklager at endel fine nyanser
rent språklig sett har gått tapt
under oversetLeisen.
Det kan være litt av et vågestykke for
en utlending å forsøke ved ord å gi uttrykk
for sin alminnelige oppfatning av
Norge, og det er således med varsomhet
og en viss tvil med hensyn til hvilken rett
jeg har til å skrive i det lrelc tatt. at ,1eg
skal forsøkc å gi uttrykk for mine følelser.
De første to ukene jeg var her, var jcg
rrtelukkende turist på ferie, og jeg antar
at jc5 op1:fe11. meg som turister flest.
-
mitt lic!e jeg var fullstendig opptatt enc
og aicne av landskapets majestetiske prakt.
Det tradde en virkning så alle andrc tanker
b,lc visket uf. og det gjordc mcg fr.r
tid til annen nesten fortumlct.
Jeg ble aidri trett av den cndeløse rekken
av steincte, snedekte fjell, eiier av å
stå ved foten av en foss med en fin litcn
dusj av virvlende dråper i ansiktct mens
vannet tordnet ned til meg. Jeg ble aldri
trett av å stirre ned i dct klare, kjølige
dypet av en fjord, -
og av fjorder var
det mange.
Mer enn cn gang la jeg merke til at
bønderne gikk forbi mcg med et glimt
av smil i de værbitte ansiktene. Kanskje
var det forcii dc var stolte av iandct sitt,
flten mcr sannsynlig er det vel at de sy'rr,
tes jeg -rirr litt rtv cn raring som kastet
bort ticien rned bare å stå å strrre pi ciei
hele.
Ja det er trist at menneskene så sjelden
oppfatter den skjønnhet de irar rett utcnfor
siir egen stuedør, men søker clen på
fjcrne steder, for bare å. finne det nest
beste.
Etterhvcrt som dagene svant, dannet det
seg et inntrykk i min bevisthet, og det
var i forln av ct billede. Jeg kunne se
en mann stå rakt oppreist på himmelbrynet.
Han va.r høy og han var flott bygget,
og kanskje gjenspeilet han også min ide
av en 'dv de førstc vikingene, for han
bar en lett rustning som skinte klart i
solen. Hans blikk og tanker lot tii å være
festet på noe langt borte. Han hadde utseende
av en mann som ventet og speidet
tålmodig, og han merket ikke at jeg så
på ham. Jeg visstc at han voktet over
cn hemmelighet, mcn hvor nær jeg enn
korn, røbet han ingen del av den til meg.
Et forunderlig, men meget påtrengende
biilede.
Etter to ukers tid var jeg ikke lenger
noen turist, og jeg begynte å vennc meg
til de fantastiske naturomgiveisene så mine
tanker ble frigjort og kunne vende seg
mot det som for en utlending må være
av den aller største interesse iros en fremmed
nasjon,
-
ncmlig folket.
Jeg ble straks slått av noe, som syntes
å være det rolige og vakrc i clercs livs,
form. Senere, da jeg begyntc å få noen
fe venner, bic dctte inntrykkct forriket
med en generøsitet og en tålmodighet som
nesten ga meg en følelse av skyld. Men
aliikevel, tjl tross for dette og i motsetning
til det, kunne jeg føIe cn merkbar
tilbakeholdenhet, et forsøk på å skjule naturlige
følelscr bak ct smil eller et tiifetdig
ansiktsuttrykk.
Men kjære, tro ikkc at jeg mener å
kritiserc, for om dcnnc siste egenskalrcn
2T

kan irritcrc en som ikke selv kan beherske
sine følclser, vil den ganske vist fremtvinge
respekt,
-
for hvem kan vite hvilken
styrke det ligger bak en slik holdning.
Atter blir billedc av vikingen ievende
for meg, mcn clennc g;rngen cr jeg id.r
minste litt på vci til å forstå den hemmeligliet
som skjuler seg I I'rans blikk. Jcg
kunne ikke håpe fullt ut å lodde dybden
av den i løpet av et stakket to måneders
besøk. Jeg tror ikke jeg ville ha noen
rett til hverken forsøke ellcr greie det.
Jeg tviler til og med på om jeg kuncie,
selv om jeg ievde her resten av livet. Det
er en hcmmelighet, en indle styrkc som
er blitt skapt og modnct i et folk som
har tilbrakt tusencr av vintrer i igje n-
snedde daler, et folk som har lært å godta
de tloløse fjellene scm venner. Et folk
som lrar kjempet for i f2' mest n-ruiig ut
av den korte sommeren,
-
berge avlingen
og fiske i fjordene, allticl drevet frem av
tanken på en ny vinter.
Jeg er ovcrbevist om at ethvert land har
sin hemmelighet i en eller annen form,
og i dette tilfelle cr jeg fullstendig tilfreds
ved å la det bli med det, helt tilfreds
ved bare å betrakte denne vikingen
og respektere ham, og jeg har derfor vært
svært lykkelig her i Ålvik i disse to månedenc.
Peter Hancock.
Søngerstepnet i Åloik.
Det er alleredc flere måne der siden
sangerstcvnet i Åivik. Når det arrangeres
større tilstellinger er dct allikevel slike
ting som l.ruskes. Stevnet ble awiklet etter
pianen. Sangerfesten om kvclden og konsertene
Kr. liimmclfartsdag blc vellykket.
Været kunne nok vært en smule bedre,
men allikevei var det ikke verre enn at friluftsarrangemcntct
godt iot seg gjennomføre.
Fra stevnedagen.
Den nye sangertribunen
25

filr $åfi f,tt i Xfi.$ ffiU
wruryr
Fra oppmarsjen
De tilreisende kor var svært begeistret
for stevnet. Sangertribunen som vi var
spendt på, holdt absolutt mål. Det kan
vel trygt sies at tribunen er en av dc beste
i Hordaland.
på sangerstevnet.
Tilslutt glenstår å takke folk i Ålvik
som så godt tok imot de tilreisende sangere.
Sangkoret Fjellklang vil rette en
takk til alle som var med og bidrog til at
stevnet ble så veliykket som det ble.
Det er vel neppe noen mannfolk som
bviler på sitt enestående verd. Samfundets
støtter? Jo, det er mannfolkene. Det
er ingen tvil blandt oss, vi er det sterkc
kjønn, drivkraften i samfundet.
I et overmodig øyeblikk sa jeg til min
kone: Jcg hadde en baktanke det
26
Det ste vke hiønn?
skal villig innrømmes, og den var at det
ville bli en stille og fredelig uke hjemme.
Det kunne da ikke være så meget å' gjøre
i et hus, så jeg viile nok også kunne nyte
min ferieuke tiitross for husarbeidet.
Jeg fikk i sanniret erfare at tanker kan
r'ære formastelige.
Ferie forbinder man gjerne med å sove
lenge om morgenen. Det fikk ikke jcg.

Vekkekiokken var tilbørlig avstengt, men
dessverre det var ikke barna. Grytidiig
hver morgen gikk signalet . Nådeløs
ungdom. Ingen hensyn til alderdom,
d.v.s. trett familiefar. Dct lijalp ikke
å forsøke å gå utenom bøygen. Barna
gav ikke fred. Kl. l,3o full frokost.
Upåklagelig eller kanskje heller utrolig
appetrtt, med utrolige mengder mat til barna.
Jeg selv fikk ikke tid til å spise.
Mette barn, sulten jeg.
Min planlegging av måltidet var visst
noe mangelfull for oppvaskmengden var
aldeles utrolig. Barna forsvant til sin daglige
dont, leken, mens en stakkars trett
mann stod alene tilbake med en efter
min mening kjempeoppvask.
Men, heldigvis har alt en ende, så også
oppvasken. Jeg skulle imidlertid snart
få. erfare at frokosten nærmest var en bagatell
i min påtatte dont som irusmor.
Det var ikke barc ett, men i sannhei
noe annct som skullc til for at rnin husmorvirksomhet
skulle bii en irusmor verdig.
Re senger, vaske gulv, tørre stør',
vaske opp, stelle til og kjøpe inn mat,
passc barn og meget, meget annet. Dette
var mcgct på en gang for et stakkars
marrnfolk, og jcg fikk såkaldt
om l.rvor mangesiciig og viktig
en husmors arbeide e r i hjemrnet. Riktignok
gikk tiden fort, men da barna vel
var kommet i seng om kveldcn fikk jeg
også crfarc at dermed var ikke jobben
ovcr. Det ble temmclig sent på kve ld
før jcg kunne ta 5 minuttcr i ro og mak,
og sannelig trengte jeg det også for jeg
var tcmmelig fcrdig etter min første dag
som irusmor.
Jeg forsøktc å lage et resumc over dagen,
men jeg var så sliten at rnine l'rukommeisesevner
strciket. Jeg hadde eng
ng lest en artikkel om husmoren og
husmoryrkct som jcg nærmest hadde funnet
å være svært overdrevet, men ved
nærmere ettertanke og gjentatt lesning
eiter dagens l.rusmorvirksomhet var jeg moden
for en fullstendig rcvisjon av denne
min tidligere oppfatning.
Jeg reflekterte over min husmortiag og
fant ut at jeg faktisk misundte gudinnen
Siva som irar seks armer. Jeg hadde sikkert
trengt alie disse armene jeg også ior
min oppfatning av yrket etter første dag
var at armene var som trommestikker i
konstant aktivitet.
Det er ingen overdrivelse når det sies at
en husmors arbeide er meget allsidig. Åt
husmorens arbeide er uhyre viktig forstår
man når hennes virke er slik gjenstand
for statistiske behandlinger. Det
er således fastslått at en i.rusmor som steller
for fire familimedlemmer. i løuet av
et år, bl. a.:
Vasker opp 5.6oo glass og kopper,
rz.6oo tallerkner, 2.45o faL og 7.ooo knivc'r,
gafler og skjeer. D.v.s. dct samme
som at hun 3 uker av året står ved oppvaskbaljen,
og i dennc tiden går ca. 5
tonn giass og stentøy gjennem irennes
l'render.
En annen oppgave forteller at cn husmor
med fire familiemedlemmer i et aiminnelig
z etasjes hus med en liten haveflckk.
gjcnncmsnittlig går r7.ooo skritt unr
dagen eller ca. 16 l

Jeg mediterte videre over mannens mere
spesialpregede innsats, og trakk den slutning
at vi dessverre må erkjenne vår
avmakt. En god husmor er allsidiglretens
symbol.
Hun er innkjøpssjef for hele famiiien
med varekunnskap som strekker seg f ra
klær, sko og husgeråd tii den aller minste
detalj som synåler og knappenåler. I
de aller fleste tilfeller er hun hjernmets
reparatør av strykejern, husl'roldningsmaskiner,
ski og skøyter, kjelker m.rn. foruten
at hun må ha kjennskap til og l

Eventyret om tre troll.
(Premieoppgavcr i Bjølvo.)
Dct var en gang trc troll som satt og
voktct på tre kostelige skatter dc hadcle
røvet. De var gamle, grå og mosegroddc,
men med arfausØyne voktet de skattenc.
De boddc på rt sted der det vxr rncgc:
vanskelig å komme til, idet de lioldt til
inne i de cnkclte menncsker.
Trollenes navn var: og > og

Ce kommende arbeider på friluftsområdet,
Hvis alle yter sin dcl av dugnaden, vil
snart friluftsområdet vårt bli det samlingssted
som vi alle l-rar ønsket oss her i Ålvik
et sted som kan værc til glede og nytte
og nødvendig adspredelse etter dagens
-
arbeide.
A/L Åt"it Fryse- og Kjølelager.
Lageret anmoder om at de som har tii
hensikt å bli medlemmcr iår med tanke
på å benytte fryseboksene i høst snarest
mulig melder f ra til Torleiv Fjeldstad.
For egen regning kan vi si at våre er-
F"r]n,'o" f ""
Å.^ ti,l lo'tr.r.t lrol, po ;
rdrrrrSLr rra urlr rllr rJSrrLr rLaL vÅlL r
drift tydelig viser at såvcl en andels kostende
samt leien ved fornuftig innkjøp av
kjøtt spares inn på mindrc enn et år.
Driften av lageret har vært meget tilfrecisstillende
tiitross for enkelte barnesykdommer
som nu må ansees overstått.
IN MEMORIAM
Fra Å/S Bjølvefossen, la direktør Larssen
ned krans med takk for lang og trofast
tjeneste i selskapet, og omtalte Agas
gode sider som menneske. Videre blc lagi
ned kranscr fra avdødcs bror, Ålvik Arbeiderforening,
Ålvik Arbeideriag, fra dr.
Østvedt og fra sjåførene ved Å/S Bjølvefossen.
Aile med takk for godt samarbeid,
venskap og kameratskap.
Olai Åga ble 65 år gammel. Ilan kom
til Ålvik i ryr6, og arbeidct det rneste på
fjellet undcr anleggstiden. Da dnftcn ble
satt igang, arbeidet han ved karbidovnene.
Han forpaktet også selskapets gårdsdrift
en tid. Da selskapet i r9z7 begyndte produksjon
av ferrosiliciurri ble Åga ansatt
som skiftformann ved smelteovnene.
I de sencre år var Aga lastebilsjåfør på
fabrikken og ved sidcn av dette drev l-ran
drosjebiltrafikk, som iran skjøttet meålet
pliktoppfyllende og samvittighetsfullt. Aga
var et godt menneske, og hans minne vil
leve lenge hos folket i Åivik.
O. Sorås.
KNUT OtAI AGA
døde 26. mars og ble bisatt fra Ålvik bedehus
r. april. Bedehuset var fullsatt av
slekt og venncr som viilc vise avdøde den
siste ære.
Kallskapellan Roti holdt andakten ved
båren. Fra avdødes famiiie ble lagt ned
krans med takk for alt han hadde vært
for famiiien og hjcmmet og med et siste
farvei.
Sjur P. Aalvik avgikk ved døden 8.
april d.å. En kjent og kjær personlighet
er gått bort, og vi føler alle savnet etter
ham her i Åivik. Hans alltid vennlige og
koselige vesen gjorde ham til en avholdt
mann.
Sjur P. Aalvik ble født i Ålvik clen
3/9 1878 og tilbrakte mesleparten ev sitt
liv her. I ganske ung alder overtok lian
farsgården, som han siden drev til det
siste.
30

Forholdet rnellem Sjur P. Aalvik og
bedriften var alltid det beste, og han skaffet
seg mange gode venner blant de ansatte
ved fabrikken. Det er med vemod
at vi nu tenker på at han ikke lenger er
blant oss, men minnet om ham vil leve
i oss denne trauste og gode mann.
Vi lyser -
fred over hans minne.
Le gmannsbel rak tn i nger.
Hvor ofte irører vi ikke utrykket , og det
er nok dessverre slik at dette blir fulgt
til punkt og prikke. Jeg tror nok å kunne
si at de alier fleste av oss leser aviserr
bare for å lese eller slaooe ar.. Refleksjoner
p.g.a. stoffet lrar litc mcd avslapning
å' gjøre, og følgelig dropper man
disse. Overskriftene passerer forbi oss som
hurtigtog, og stoffet i avisene, ja, det
fester vi oss dessverre ikke større ved. Det
overlates til de ansvarligc planøkonomer
og andre å ordne alt til det beste for l.rver
en av oss.
Årsaken til dette fenomen skal j"g
ikke forsøke 2t berøre, men at en slik
innstilling virker søvndyssende på oss vil
jeg i høyestc grad forfekte. I og med at
vi ennu ikkc er direkte berørt av den
senere tids utvikling, bl. a. pi arbeidsm:irkedet,
gir alle faresignalene hus forbi.
Mcn vi må i alle fall begynne å forstå
at situasjonen etterl'rvert begynner å bli
alvorlig. Selv en f lodbølgelignende høi"-
konjunktur som dcn vi irar vært vidne tii
i de sencre Lr vrl før eller siden bli fulgt
av dvaskere dønninger i form av en økonomisk
avslapning, og da alltid på ct nivå
langt lavere enn bølgetoppen. Etter avisene
og ekspertcnes utsagn cr vi nu inne i
en slik avslapningsperiode, og virkningene
kan man se ganske ettertrykkelig i storc
skipsopplag og økende arbeidsledighet verden
over. Dette er jo ikke noe nytt fenomen,
slik har det vært fra langt tilbake
i historisk tid. Det som igrunnen er det
gale med oss er at vi ikke har iært tilstrekkelig
av tidligere fignende tilskikkeiser.
Vi kjcnner alle historien om Josef og
Faraos drøm. Josef, som faktisk kan kalles
planøkonomiens far, løste problemet
dengang på dcn cneste rctte måtc. Overfloden
ble jevnet ut over en lengre periode,
slik at de vanskelige tiders virkninger ble
eleminert. Midlene til å kunne klare dette
var hardt arbeide, og sparsommelighet selv
midt i overfloden. Enkle midler kan man
kanskje si, men tross dette meget effektive.
Siden den gang i Josefs tid har de samme
problemer med passende mellomrom
vært tilstede. Forsøkene på å løse problemcne
har vært mangeartede og kompliserte,
men løsningcne har som regel vært
negatrvc tii tross for helirjertede forsøk
på det motsattc.
Det ser ut som den encste saliggjørende
løsning er den sarnme enkle som Josef
gjennemførte, hardt arbeid og sparsommelighet.
Man skulle tro at vi alle sammen
skulle forstå den storsiagne enkeltl-ret I
Josefs løsning. Men det cr nok ikkc slik
dessverre. Vi ferdes rundt med skvlaopcr
for Øynene, og siden de aller ilesie
av oss ikke cr skipsredere og f remdeles
har vårt gode arbeide, sier vi nok at
skipsopplcgg og arbeidsledighet ikke gjelder
oss. Vi foretrekker å

PERSONALIA
Tr. r I
v r gralurerer.
50 år.
Sverre Eikelid 4/7
Thomas Fossåskaret .15/9
Eugen Haugsdal 4/8
Ola Træbakken 2617
Masnhild Berse 719
Ingmar Singsaas 13/8
60 år.
Olav Aeledal 14/7 Lars Diønne 1/8 Andreas Sandberg 24/8 Brigi Øystese 5/8
Gregor Jensen 19/7
UIen samtykke er videre ollentliggiørelse av avisens stoll ikke tillatt.
Øyslese & Co. Trykker