Byavisa Moss nr 351
Byavisa Moss nr 351 for uke 10 - 2018
Byavisa Moss nr 351 for uke 10 - 2018
- No tags were found...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
20 BYHISTORIE | BYAVISA MOSS 7. MARS 2018<br />
STERKE KVINNER: En gruppe sterke kvinner i jobb, en gang på slutten av 1800-tallet.<br />
UKJENT FOTOGRAF<br />
Historien bak kvinnedagen<br />
Kvinners rettigheter kom sent, men<br />
godt rent historisk, så sent som for bare<br />
drøye 100 år siden. I Norge ble kvinnedagen<br />
markert for første gang i 1915,<br />
da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte<br />
ved et stort fredsmøte i Oslo.<br />
HAAKON HATTEVIG tekst<br />
Kvinnedagen ble i utgangspunktet<br />
vedtatt som en nasjonal<br />
markering av det amerikanske<br />
sosialistpartiet i 1908,<br />
og den første markeringen ble<br />
avholdt 28. februar 1909.<br />
I 1910 ble den første internasjonale<br />
kvinnekonferansen<br />
avholdt i Jagtvei 69,senere<br />
kjent som Ungdomshuset,<br />
i København, og den tyske<br />
marxisten Clara Zetkin fikk<br />
gjennomslag for å innføre en<br />
internasjonal kvinnedag den 8.<br />
mars. Dagen skulle være en<br />
kampdag for den sosialistiske<br />
kvinnebevegelsen, i første<br />
omgang som et redskap i kampen<br />
for kvinnelig stemmerett.<br />
Det påfølgende år ble dagen<br />
markert i Sveits, Tyskland,<br />
Østerrike og Danmark: En million<br />
kvinner demonstrerte.<br />
Brød og fred<br />
I forbindelse med markeringen<br />
av den internasjonale kvinnedagen<br />
samlet en stor mengde<br />
kvinner seg i Petrograd for<br />
å demonstrere for «brød og<br />
DEMONSTRERER: Kvinner demonstrerer for brød og fred i 1917, Petrograd i<br />
Russland.<br />
fred» i 1917. Med denne fredelige<br />
markeringen som utgangspunkt<br />
demonstrerte befolkningen<br />
i flere dager, og situasjonen<br />
eskalerte til februar-revolusjonen.<br />
Russland brukte ikke på<br />
dette tidspunktet gregoriansk<br />
kalender, når februar-revolusjonen<br />
begynte 23. februar,<br />
tilsvarer dette 8. mars. I 1922<br />
besluttet Lenin at dagen skulle<br />
være en kommunistisk festdag<br />
for å minnes kvinnenes innsats<br />
i revolusjonen.<br />
Forsvant i 1922<br />
I Norge var markeringene<br />
knyttet til den sosialdemokratiske<br />
og kommunistiske bevegelsen,<br />
og bar preg av å være<br />
en partimarkering på venstresiden.<br />
Arbeiderpartiet tok opp<br />
markeringen av 8. mars fra<br />
1921, men fra 1929 forsvant<br />
markeringen.<br />
Under andre verdenskrig<br />
fant kvinner hverandre i<br />
motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer<br />
og markerte<br />
dagen i all hemmelighet. Etter<br />
krigen var det så det nystartede<br />
«Kvinnenes Demokratiske<br />
Verdensforbund», senere<br />
«Norsk Kvinneforbund», som<br />
holdt dagen i hevd gjennom<br />
mindre markeringer. Deres<br />
første offisielle markering<br />
etter krigen var i 1948. Den<br />
gang raste den kalde krigen og<br />
kvinnene som markerte dagen<br />
møtte mye motstand.<br />
Den nye kvinnebevegelsen<br />
tok opp igjen tradisjonen<br />
med å markere 8. mars i 1972.<br />
FOR RETTIGHETER: Sterke kvinner kjemper for sin rett ved begynnelsen av<br />
forrige århundre.<br />
Da tok en gruppe fra Kvinnefronten<br />
ved Universitetet i<br />
Oslo initiativ til en felles markering<br />
med de andre kvinneorganisasjonene.<br />
Siden ble<br />
dagen en viktig markeringsdag<br />
– landet over gikk små<br />
og store demonstrasjonstog,<br />
noen med en håndfull deltakere,<br />
andre med flere tusen. 8.<br />
mars 1978 gikk 20.000 kvinner<br />
og menn i tog i Norge.<br />
På 1980-, 1990- og 2000-<br />
tallet sank oppslutningen.<br />
Men i 2014 ble det rekordstor<br />
oppslutning på bakgrunn<br />
av abortloven. Hovedparolen<br />
var «Forsvar abortloven –<br />
nei til reservasjonsretten».<br />
Bakgrunnen for oppslutningen<br />
var i hovedsak motstanden<br />
mot regjeringens planer<br />
om å innføre reservasjonsrett<br />
for leger i abortspørsmål. På<br />
selve Youngstorget var det<br />
samlet 10.000 mennesker<br />
og i nærliggende gater rundt<br />
5.000. Også i Trondheim,<br />
Bergen og flere andre byer<br />
deltok rekordmange. I Bergen<br />
samlet 4.000 mennesker seg<br />
på Torgalmenningen, nesten<br />
dobbelt så mange som rekorden<br />
fra 1970-tallet, og i Trondheim<br />
samlet 3.500 seg, noe som<br />
ble beskrevet som det meste<br />
siden 1970-tallet. I morgen<br />
viser kalenderen nok en gang<br />
8. mars og et flott arrangement<br />
skal gå av stabelen her i <strong>Moss</strong>.<br />
haakon@byavisamoss.no<br />
KILDER: STORE NORSKE LEKSIKON OG WIKIPEDIA
Change language