30.08.2019 Views

Elise Amalie Tvede - Svend Foyns første kone

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Elise Amalie Tvede

- Svend Foyns f0rste kone

Av lektor Lisbeth Higley

Innledende bemerkninger.

Sommeren 1970 var jeg pa en bitte liten innvandringsutstilling

i San Antonio, Texas og der ble

jeg klar over at Svend Foyn hadde en skilsmisse

bak seg for ekteskapet med Lena Bull.

Det gikk 20 ar for jeg begynte a prove a finne

ut noe mer om hvem den f¢rste konen hans var.

Forst leste jeg de bokene som var skrevet om

Svend Foyn, men det var lite a finne der om Elise

Tvede.

Elise Amalie Tvede - Svend Foyns J¢rste hustru.

(Foto: The Institute of Texan Cultures, San

Antonio, Texas)

I forordet til Svend Foyns Dagbok nevner

Arne Odd Johnsen ekteskapet, og Norsk

Biografisk Leksikon og Halvorsens Forfatterleksikon

har ogsa korte faktaopplysninger.

Hos var fremste emigrasjonsforsker Ingrid

Semmingsen, fant jeg mer. Hun skriver om Elise

Tvede sammen med Cleng Peerson, Johan

Reiersen og andre utvandringspionerer og legger

vekt pa den rollen de spilte for igangsettelsen og

spredningen av den tidlige emigrasjon til

Amerika. Semmingsen skriver at Elise Tvede

horte med blant foregangsfolkene som agiterte i

skrift og tale og pavirket mange til a forlate

Norge. Hun sier at disse menneskene skilte seg ut

fra gjennomsnittsutvandreren nar det gjaldt klassetilh¢righet

og bakgmnn. «De hadde fatt skubb

og stot som gjorde dem mer bevisste enn de fleste

og forte til at de satset pa et nytt liv i Amerika

uten de belastningene som heftet ved dem her

hjemme.» 1

Det var mange flere kilder til Elises liv i

Amerika. Hun er godt kjent i det norsk-amerikanske

forskningsmiljoet i Midt-Vesten og det er

skrevet mange artikler og en bok om henne. Elise

Tvede fremstilles som en foregangskvinne, men

alt konsentreres om de 50 arene hun levde i

Texas.

Mitt ¢nske var a kartlegge best mulig de 32

f¢rste arene hennes - tiden for hun forlot Norge.

Kildene mine har vrert de jeg allerede har

nevnt - pluss artikler om henne i norske aviser,

statsarkivene i Kristiandsand og Oslo, diverse

leserinnlegg Elise selv skrev og ikke minst hennes

utallige brev.

Elise Amalie Tvede ble f¢dt i Dypvag ved

Tvedestrand i febmar 1815. 2 Foreldrene var danske

og faren hadde kommet til Norge som nyutdannet

teolog p.g.a at hans kusine - Louise

Stephansen fra Kjobenhavn - som han hadde

vokst opp sammen med, var gift med jernverkseier

og Eidsvollsmannen Jacob Aall pa Nes jernverk.

Da Elise var 8 ar, flyttet den lille familien -

Elise forble enebarn - til Vestre Moland i

Lillesand. Her fikk Elise mange venner blant

barna til Lillesands ledende familier og grunnlaget

ble lagt for vennskap som skulle komme til a

vare livet ut. Som gammel dame i Texas skrev


hun om disse Lillesandsarene at de var de gladeste

og behagligste ar i hennes liv. 3

Men da hun var 14 ar, sokte Tvede seg tilbake

til Holt ved Nes Jernverk der han hadde startet sin

prestegjerning. Familien kom igjen i merheten av

Aall-slektningene, men Elise onsket ikke a flytte.

Hun skriver: « Vi forlot Vestre Moland, Gud ska!

vite med stor bedrovelse for mitt vedkommende.»

4 Hun var at barn da de kom dit, og na

matte hun som tenaring forlate alle sine venner.

Dagene pa Holt ble rolige sammenlignet med

de lystige arene i Lillesand. Savnet var nok stort.

Men uten adspredelsene hun var vant til, fikk hun

tid og anledning til a utvikle andre sider av sin

personlighet.

Nes jernverk var et helt lite samfunn med over

600 mennesker. De fleste hadde ikke noe okonomisk

overskudd, men det fantes folk der med

intellektuelle ressurser langt over det vanlige.

Kirketjeneren og lrereren i Holt hadde en sonn,

Johan Reiersen, som sammen med de jevnaldrene

sambygdingene Knut Knutsen og Jprgen Valand

ble skolert privat i Holt pa Aalls bekostning. De

ble hjulpet videre til studenteksamen og universitetsstudier.

Valand ble prest, og de to andre ble

landskjente. Knut Knutsen som sprakforsker og

skolemann, og Johan Reiersen som samfunnsengasjert

starter og redaktor av Christiansandsposten.

Med sin krasse penn skapte han rore

ved a Stille sporsmalstegn ved standsamfunnets

rettferdighet.

Alle disse unge menn var omtrent pa samme

alder som Elise. Hun fikk mange impulser og

kunnskaper med seg fra det inspirerende miljoet

de tre var midtpunktet i. Sannheten er nok at

disse arene satte dypere og varigere spor i Elises

sinn og ble mer bestemmende for hennes interesser

i livet enn de glade arene da hun danset pa

ball blant Lillesands overklasse. 5

Den ideelle pikedannelse omfattet sprak, litteratur,

musikk, tegning og handarbeid. Piker

skulle lrere a sy, brodere og kniple, og fordi de

burde kunne lage sine egne monstre, var ogsa

tegneopplrering viktig.

Noen tegninger og akvareller som finnes etter

Elise, viser at hun ma ha fatt tegneundervisning. 6

Av fremmede sprak var fransk selvsagt, men

Elise lrerte ogsa tysk og litt engelsk.

Det var viktig at dannete piker behersket disse

ferdighetene, men opplreringen ble ikke gitt med

henbikk pa et fremtidig yrke. Den skulle bare

hjelpe dem i deres !iv som husmodre og bidra ti!

at de bedre kunne behage sine omgivelser. Piker

ble oppdradd til a bli inntagende, lydige, stille,

fpyelige, passive, beskjedne, ydmyke og underdanige.

Hun fikk ogsa med seg en dyp gudstro hjemmefra.

Men hun fremstar ikke som noen ortodoks

lutheraner. «Min religiose trosbekjennelse» kaller

hun et 28 sider langt manifest stilet til sonnene

sine. 7 Der skriver hun at hun ikke tror pa treenigheten.

«Det finne bare en Gud, ikke en Gud i tre

personer.» Hun sier ogsa at «tro alene» ikke er

nok for en kristen. Denne troen burde vise sin

makt gjennom gode gjerninger, gjennom kjrerlighet

til medmennesker. Predestinasjonen festet

hun heller ikke lit til: «Hvordan kunne Gud vrere

en rettferdig Gud, dersom han skapte oss slik at

vi nodvendigvis begar synder, og sa straffer han

oss for disse senere?» Skriftet viser at Elise hadde

et like reflektert forhold til kristendommen som

til alt annet som rorte seg i tiden.

Boker kom til a spille en viktig rolle for henne.

For hun emigrerte ba hun om a fa tilsendt en kiste

med boker som hun hadde staende pa lager i

Lillesand. Hun ramser opp hvilke hun onsker:

«Alle franske og tyske boker, Salomons tankesprak,

Abels religionssporsmal, ( Katekisasjoner,

Lrereboken av Holst, Prediken for Fredrikhalds

brann, Luthers levnet, Dansk christomathie ),

Einar Tambeskjelve, Sjofna, Robinson, Robinsons

koloni, Norges historie av Faye, Verdenshistorie

av Munthe, Tordenskjolds levnet,

Grundloven, Dyrenes natur, Natur av Ronne,

Naturhistorie av Funke, Minnetale over Sverre,

Elskovsbarnet av Kotzebue, to norske grammatikker

og Naturhistorie av Pontoppidan.» 8

Tvede ma ha sett positivt pa boklig lrerdom for

piker. Elise hadde helt tydelig fatt storre teoretiske

kunnskaper enn det som var vanlig og hadde

fatt med storre ballast enn piker flest fra sitt barndomshjem.

Det Jigger ogsa nrer a anta at foreldrene

bidro til at hun fikk utvikle seg pa omrader

og i en retning som ikke var vanlig for piker.

Oppmuntret de henne eller var hun kanskje rett

og slett sa intelligent og Sterk at de ikke maktet a

dirigere henne i den retning de onsket? Resultatet

var i allefall ganske unikt.

Da familien hadde bodd pa Holt i tre ar, dode

plutselig faren. Elise nrermet seg sin 18-ars dag.


Fra Lillesand: huset ti! h¢yre pa bildet k}¢pte Svend tit Elise da de ble separert (Joto: Lisbeth Higleys

Samling)

Hun og moren ble boende pa prestegarden i

det «nadensaret» som presters etterlatte fikk til a

omra seg, og sa dro de til Lillesand der de hadde

gode venner fra tiden pa Vestre Moland prestegard.

Etter noen fa maneder reiste Elise fra

Lillesand til T¢nsberg. Her skulle hun, i folge

opplysninger hun selv senere ga i Halvorsens

Fotfatterleksikon, «holde skole».

Det var helt uvanlig at unge embetsmannsd¢tre

tok seg betalt arbeid. Dersom n¢den virkelig

tvang dem, gikk grensen ved en skjermet tilvrerelse

som guvernante i en familie. Kanskje s¢kte

Elise arbeid av n¢dvendighet, men med kunnskap

om hennes personlighet er det slett ikke utenkelig

at det var et bevisst ¢nske fra hennes side og et

valg som la bak avgjs,,relsen om a bli lrererinne.

T¢nsberg var en liten by med under 2000 innbyggere,

da Elise kom hit i 1834 for a undervise i

en privat pikeskole.

T¢nsberg offentlige skoles Almue- eller

Fattigskole avdeling skulle etter loven motta elever

av begge kj¢nn. Skolen underviste bare i lesning

og kristendomskunnskap som forberedelse

til konfirmasjonen og skoles¢kningen var darlig.

Vi vet at det i 1836 bare gikk 13 jenter der. De

kondisjonerte ville ikke sende sine d¢tre dit.

Derfor var det mange private pikeskoler som

kom og forsvant i byen i forrige arhundre.

Hvmfor valgte Elise akkurat T¢nsberg? En

sannsynlig forklaring er at hun kjente bade bestyreren

og 2. lrereren pa T¢nsberg Borgerskole.

Bestyreren, cand. theol. Nicolai Benjamin Aall

og Elise hadde felles nrere slektninger i Jacob

Aall-familien pa Nes jernverk. Andreas

M¢glestue som var 2. lrerer, tilh¢rte en fremtredende

Lillesandsfamilie som hadde vrert Elises

venner helt fra barnearene.

Det eksisterte skarpe sosiale skillelinjer mellom

de forskjellige samfunnsgruppene i byen, og

sosial omgang mellom folk fra forskjellige stender

var begrenset til bare det h¢yst n¢dvendige.

En embedsmannsdatter som underviste de

kondisjonertes barn, fikk omgang med elevenes

foreldre og innpass i deres omgangskrets. En av

byens fremste og rikeste menn var kj¢pmann

Christopher Seeberg som i 1837 ble valgt til


Tonsbergs forste ordforer. Hans tre dptre hadde

Elise Tvede som herer. Nar Seeberg-pikene gikk i

skole hos Elise Tvede, far vi tro at skolen not en

viss ansee!se og fikk god spkning.

I en liten by som Tonsberg var det uungalig at

Svend Foyn og Elise Tvede mptte hverandre.

Han tilhprte en av byens mest kjente familier, var

25 ar og skipper pa fullriggeren «Familien.» I

1835 bodde han et halvt ar i Paris for a here seg

fransk. Tidligere hadde han oppholdt seg i

England for a here det spraket.

Svend og Elise ma ha blitt gode venner, for da

hun i 1837, etter 3 ar i Tonsberg, flyttet tilbake ti!

Lillesand for a vrere mer sin syke mor, korresponderte

de med hverandre.

To ar senere, i romjulen 1838, hadde Elise

invitert de to eldste Seeberg-dptrene, som var

blitt 15 og 11 ar, pa nyttarsferie til Lillesand. Det

var en lang og besvrerlig reise vinterstid og lille

Milla pa 8 var igjen hjemme i Tonsberg. Hun

mottok folgende oppmuntringsbrev. 9

S.T.

Jomjru Milla Seeberg

T¢nsberg

Ved Godhed aj H1: A. M¢glestue

Lillesand, den I Januar 1839

Min kjcere, lille Milla I

Da vi nu just ere begyndte paa det nye Aar -

det er kun en god halv Time siden det Gamle

endtes - vil jeg aller J¢rst ¢nske Dig et morsomt

og godt Nytaa,: I Mo,gen skat dine S¢stre

paa Bal hos Langaards, saa jeg haaber de

skulle begynde Aaret paa en morsom Maade.

Du har vel danset rask i Julen? lkke sandt

s¢de Milla?

Nu er Du vist en star Pige, saa jeg tcenker

neppe jeg kjendte Dig igjen om jeg saa Dig.

I Aften har M¢glestue og Poppes spist hos as.

Vil Du vcere s¢d Pige og skrive et title Brev

til mig, kjcere Milla! saa jeg kan se om Du

endnu erindrer Din gamle Lcererinde? Hvis

min Kjcereste kommer herhen og han ikke er

reist ,war Du jaar dette, saa tager han vist

gjerne Brev med for Dig; dog vil jeg rigtignok

haabe at han er ncermere Lillesand end

T¢nsbe1g, ,war M¢glestue kommer hjem. Lev

nu vet, s¢de Milla! og hils mine jorrige Elever

jra mig! Du seer dem vel undertiden. leg ska!

hilse Dig jra Mode,:

Din Elise Tvede

Dette brevet dukket opp i 1977, neste 140 ar

etter det ble skrevet. Det viser at Elise hadde

knyttet nrere og sterke band mens hun bodde her

i byen. Brevet ble funnet ved en tilfeldighet i et

avlukke i en kiste som hadde statt pa loftet i

Seeberg-garden i Storgaten 58, der Milla og

Louise pa sine eldre dager bodde hos broren

sin. 10

Den kjreresten Elise nyttarsdag 1839 omtaler i

brevet, er Svend Foyn. Lengselsfullt skriver Elise

at hun haper han er nrermere Lillesand enn

Tonsberg nar Milla mottar brevet. Alt ma ha

skjedd raskt denne vinteren, tross ventingen. I

brevet skriver Elise at moren hennes hilser til

Milla. Da var fru Tvede syk, og hun dpde bare

noen uker senere. Elise ventet fremdeles pa sin

Svend den 4. mars. Da skrev hun i et brev ti!

bestevenninnnen Thomine: «Endnu har jeg intet

hprt fra min dyrebare Svend.» 11 Noyaktig en

maned senere var han i allefall i Lillesand.

Presten i Vestre Moland forte folgende inn i kirkeboken

den 4. april 1839: 12

Ekteviede Svend Foyn, ungkarl og skipsskaptein,

30 ar, og Elise Amalie Tvede, jomfru fra

Lillesand, 24 ar. Forlovere: Lars Hammer og Jens

C. Arentz.

Svend og Elise ble viet uten at det var lyst for

dem pa forhand. Dette var vanlig blant sjpmenn

som plutselig kom hjem fra fart, og ofte skulle ut

igjen like bratt.

I et brev hadde Elise omtalt tilvrerelsen som

ugift som «en tynn lykke».13 Na hadde hun og

Svend Foyn sorget for a unnga en slik fremtidig

tilvrerelse. De slo seg ned i Lillesand i Madam

Poppes hus (Kaja Moglesue ). Omgangskretsen ti!

de nygifte besto av Elises venner og omfattet alle

de familiene som betydde noe i byen. «Lillesands

upper ten» kaller en !okalhistoriker dem. 14

Aret etter bryllupet flyttet de ned til havnen.

Der leide de seg inn i et hus i Strandgaten som tilhprte

venninnen Thomines bror. Thomine og

skipper Lars Dannevig var ogsa nygifte og leide i

samme hus. Disse to ble Svend og Elises gode

venner. I 1840 sto Elise gudmor for deres f orste


arn, Thorvald. Da Svend Foyn ble begravet mer

enn 50 ar senere, gikk Elises gudbarn, Thorvald

Dannevig, som kong Oscars representant foran

baren med avd¢des ordener pa en pute. 15 Thomine

og Lars andre s¢nn, Nils, ble ogsa fodt mens

Elise og Svend bodde i Lillesand. Nils Dannevig

kom til T¢nsberg som lege i 1870 og bodde med

sin familie i det senere Maskinistforeningens

hus. 16 Thomine var ofte pa bes¢k hos denne s¢nnen

belt fram til hun d¢de i 1905. Sa gjennom

kon-espondanse med henne og Louise Seeberg

beholdt Elise kontakt med T¢nsberg hele sitt liv.

I «Svend Foyn og bans dagbok» skriver A.O.

Johnsen at Svend Foyn var blitt en ganske velholden

mann rundt 1840. 17 I allefall ville det vrert

uh¢rt at en skipperkone skulle ha betalt arbeide,

sa na sluttet Elise sin herervirksomhet.

De to delte et Iivssyn som var forankret i en

dyp og ekte religi¢sitet. Dette hadde de fatt med

seg fra barndomshjemmet. I et samfunn uten

sosiale sikkerhetsnett av noe slag, sa de bedrestilte

det som en oppgave a drive sosialt arbeid.

Elise hadde vokst opp i et samfunnsengasjert

hjem, og var kan hende den som var mest opptatt

av sosialt arbeid da de giftet seg. Han hadde hatt

lite bade av tid og anledning til slikt, men vi vet at

han senere ga store summer til skoler, avholdssak,

arbeiderboliger og barnehage.

Som nygift brukte Svend Foyn mest tid og

krefter pa arbeidet sitt. Han seilte mest pa Belgia,

Frankrike, England og 0stersj¢en med den nye

skuta «Br¢drene». Det var et farefullt liv. Som

nygift berget han sa vidt skipet sitt pa franskekysten.

Sykdom unngikk han heller ikke. En gang

Elise ventet, la han sterkt angrepet av nervefeber

i Trondheim. Det sto om Iivet der han la pa et

hotellrom. Den ene av de to legene vertinnen

hadde tilkalt, uttalte at Svend Foyn ville vrere d¢d

for le gene rakk a forlate rommet. 18

Som sj¢folk f!est var han mer pa sj¢en enn

hjemme. Han arbeidet iherdig for a sikre utkommet.

Elise fikk god tid. Det var forventet at hun

skulle bruke den til a «holde hus» og ellers brodere,

spille piano, tegne og Iese. Men Elise var en

rastl¢s sjel. Hun var ikke den som var forn¢yd

med a fylle sin tid med huslige sysler eller sitte

ventende med hendene foldet. Hun engasjerte seg

utenfor hjemmet i avholdssak og skolesak.

Begavet og full av virketrang som hun var, kastet

hun seg ut i kamp for de sakene hun trodde pa.

Dette var intet mindre enn uh¢rt.

En slik selvstendighet ble ansett som direkte

ukvinnelig. Bade gjennom hennes brev og utsagn

fra personer som kjente henne senere, dannes et

bilde av en kontant og bestemt dame. Men var

hun viljesterk, var jo ikke ektemannen det mindre.

Uttrykket «viljesgeni» ble brukt om ham.

Han var ikke ti! a rikke nar han hadde gjort seg

opp en mening om hva som var riktig. Historiene

om bans egenradighet er mange. Og var Svend

Foyn en sterk og kompromissl¢s mann senere i

Iivet, er det sannsynlig at disse karaktertrekkene

var der da han var i tredvears alderen ogsa, og at

han hadde sin mening om hvordan bans kone

burde oppfore seg. Dersom hans syn sammenfalt

med det aksepterte i tiden, s¢mmet det seg ikke at

hun fremsatte egne meninger - og slett ikke

offentlig. Elise br¢t reglene for god oppf¢rsel.

Hun ble ikke den ydmykt tjenende hustru som

uten a kny underordnet seg sin mann. Et ideal for

tidens kvinner var at de skulle ha vett ti! a tie. Yett

skortet det ikke pa hos Elise; men tie gjorde hun

ikke. Det virker som om hun var fast bestemt pa a

bruke sitt gode hode til beste for andre enn sine

nrermeste. Det var vel heist der problemet la, og

sa e1farte Svend og Elise at ogsa ekteskaplig sam­

Iiv kunne vrere en tynn lykke.

Etter 3,5 ars ekteskap flyttet de fra hverandre.

Separasjoner vakte oppsikt, og denne ble det nok

hvisket om ogsa utenfor Lillesand og T¢nsberg.

Skandalen var et faktum.

Mellom 1825 og 1890 var det mulig a fa skilsmisse

pa to mater i Norge: 19 enten ved dom eller

kongelig bevilling. Skilsmisse ved dom ble bare

gitt etter rettsak reist av en av f¢lgende grunner:

«hor, desertion, bigami, impotens tilstedevrerende

forut for ekteskapet, smittsom og vederstyggelig

sykdom, fengsel pa livstid eller antatt

d¢d.» Svend og Elise hadde nok ikke noen grunn

til a s¢ke skilsmisse ved dom. Dersom de skulle

fa bevilling, var det ikke mulig uten forutgaende

separasjon. Separasjonsbevilling ble utstedt av

myndighetene etter mekling bade hos sivil og

geistlig ¢vrighet. Det ble krevd at ektefellene var

enige om selve separasjonen og om vilkarene

rundt den. Elise skrev: «Jeg blev gift i 1839 med

en skibskaptein, men da vi uheldigvis ikke passede

for hinanden, bleve vi enige om at s¢ge

Separation for 3 Aar siden. Har jeg den

Forn¢ielse at gj¢re Deres personlige Bekjendt-


skab, skal jeg tillade mig, at forelregge Dem

Beviser for, at Separationen ikke blev foranlediget

ved nogen slet Opforsel fra min Side.» 20

Skilsmisser var en sjeldenhet i 1840-arenes

Norge. I perioden 1800-1830 hadde bevillingspraksisen

vrert liberal, og det ble gjennomsnittlig

innvilget 11 per ar. Det eksisterer ingen statistikk

for de neste 45 ar, men vi vet at en mer restriktiv

linje ble fulgt. Det finnes igjen opplysninger for

tiaret 1871-1880. Da var antallet gjennomsnittlig

7 per ar. 21 Det er sannsynlig at antall skilsmissebevillinger

i 1840-arene var nede i fem per ar - ja,

kanskje sa lavt som 2-3 i hele landet.

Elises utsagn tyder pa at de var til mekling og

fikk sin separasjonsbevilling h0sten 1842. Fem ar

senere gikk nok bade Svend og Elise i giftetanker

igjen, og en av dem ma ha s0kt om skilsmisse, for

den 10. januar 1849 var den et faktum. Da var

Elise allerede gift for annen gang. Det hadde

skjedd i Texas fire maneder tidligere. Svend Foyn

giftet seg med Lena Bull et halvt ar etter at skilsmissen

fra Elise var legalisert.

En separasjon var en dristig handling som

medforte sosial ford0mmelse. Men sa religi0se

som Svend og Elise var, ma de ha opplevd det

som langt vanskeligere a forsone seg med at de

br0t et 10fte de hadde gitt for Gud.

Det var Elise som tok initiativet til a fa ekteskapet

oppl0st. «Vi passet ikke sammen,» skrev

hun taktfullt i et brev. «Det var kun uoverstemmelse

i var karakter som gjorde vart samliv mindre

lykkelig, og da vi ingen barn fikk, ble vi enige

om a skilles. Vi skiltes som venner, og Svend

Foyn har i sannhet vist seg som min venn, da han

etter min annen manns d0d flere ganger hjalp

meg med betydelige pengegaver.» 22

Hva gjorde de to etter dette stigmatiserende

bruddet h0sten 1842? Svend Foyn satset pa det

feltet som skulle gj0re ham ber0mt. Han dro til

Ishavet. Elise, som tok tilbake sitt pikenavn, ble

boende i Lillesand der hun ble eier av et hus i

Strandgaten. Det var kanskje hennes mann som

s0rget for at hun fikk en trygg bolig da de ble

separert?

H0sten 1842 satt Elise alene og nyseparert i

sitt hus i Lillesand. Hun matte ikke lenger ta hensyn

til en ektemann som, dersom tradisjonen i

byen taler sant, mente hun skulle bruke sin tid pa

«a stoppe hans sokker og stryke hans skjorter.»

Na s0kte den intelligente og aktive Elise nye

utfordringer. Praktisk og full av virketrang planla

hun a starte en handgjerningskole for piker.

Finansieringen ordnet hun privat, men ordf0reren

svarte nei da hun s0kte om gratis lokale ti! skolen.

«En kvinne b0r ikke komme med forslag av

den natur», var begrunnelsen han ga. Elise var

ikke sa Jett a stanse og fikk skolen igang i et privathus

som tilh01te venner. Den ble en suksess,

for n0yaktig 50 ar senere sp0r hun venninnen sin

etter skolen i et brev. 23 Hun underviste pa skol en

sin, men hun brukte ogsa mye tid pa avholdsbevegelsen.

I f0rste halvdel av forrige arhundre 0kte alkoholkonsumet

i Norge voldsomt, og ble et alvorlig

samfunnsproblem. Dette var bakgrunnen for

fremveksten av den organiserte avholdsbevegelsen.

I 1841 ble det starlet et lokalt avholdslag i

Lillesand.

Elise var blitt overbevist om at arbeidet for a

redusere alkoholkonsumet blant folk var viktig.

Hun papekte at nar hverken et restriktivt lovverk,

0kte avgifter eller prestenes iherdige formaninger

hadde gitt noe synlig resultat, var det bare gjennom

folkeopplysning og i arbeidet for a utbre

avholdsforeninger det kunne oppnaes varige

resultater.

Ord ble fulgt av handling. Elise ba om a fa bli

medlem av lokallaget, men hun var ikke 0nsket.

Hun lot seg ikke stanse, men insisterte pa medlemskap,

idet hun papekte at reformer lettere ville kunne

gjennomf0res dersom kvinner ogsa st0ttet foreningen.

Senere fortalte hun at det faktum at ingen

kvinner var medlem, ikke skremte henne, men

gjorde henne enda ivrigere etter a melde seg inn.

Hun ble det f0rste kvinnelige medlem av

lokallaget i Lillesand, og det er ganske sikkert at

Elise ogsa var den f0rste kvinne som var aktiv i

norsk avholdsbevegelse. Bade henne personlige

medlemskap og oppfordringer til andre kvinner

om a delta, ma ha hatt effekt, for pa et tidlig tidspunkt

i avholdsbevegelsens historie finnes mange

aktive kvinner.

I dag kan vi si at hun flyttet grenser. Den gang

ble hennes oppf0rsel betraktet som uh0rt og

ukvinnelig. Svend Foyn var selv ivrig i avholdssaken,

sa synet pa drikkeondet delte nok ektefellene.24

Hva han mente om Elises engasjement,

kan vi bare spekulere pa.

Elise slo seg ikke til ro etter a ha oppnadd

medlemskapet. Hun agiterte aktivt og bidro med


0konomisk styjtte. Anonymt utga hun et lite hefte

med den lange tittel: «Opfordring til alle ::edle

M::end og Quinder, at forene sig i Maadeholdsselskaber

for at utrydde Br::endeviinsdrik og

Drukkenskab; tilligemed en kart Fremstilling af

de skadelige F0lger af Br::endeviinsdrik.» 25 I dette

lille heftet argumenterer hun logisk og lettfattelig.

F0rst regner hun belt konkret ut hvor mange

speciedaler en person som drikker for noen fa

skilling om dagen, og en person som drikker

mye, ville kunne hatt i banken etter et ar og etter

tredve ar dersom ban ikke drakk, men sparte

pengene. De kunne v::ere gode a ha enten til barnas

utdannelse eller til egen alderdom,skriver

bun.

Hun gar ogsa til felts mot folk av sin egen

klasse som «drikker med matehold.» Slik bruk er

farlig og den sakalte mateholdne drikker skader

avholdssaken mer enn den egentlige dranker,

skriver Elise. «Intet fornuftig menneske vil forfores

ved en drankers eksempel. Han skaper motbydlighet

og forrakt - stundom ogsa medlidenhet.

Derimot er det pa aktverdige, ordentlige og anseelige

folks eksempel at den uerfarne styjtter seg

nar han fprste gang tar glasset i handen. Jo aktverdigere,

jo mer anseelse og innflytelse hans

stilling i samfunnet giver, jo farligere er eksemplet,

is::er for ungdom!» Hun konkluderer med at

penger ti! brennevin er en totalt un0dvendig

utgift, og fremmer konkrete forslag om hvordan

disse pengene kan brukes bedre, nernlig til «det

alminneliges vel, n::eringsveiernes oppkomst,

opplysningens fremme og de fattiges bedre og

hensiktsmessigere underst0ttelse.» Her far vi et

glimt av en annen side ved Elises samfunnsengasjement.

Vi ser at bun hadde gjort seg opp en

mening om pa hvilke ornrader det matte satses

politisk for a gj0re Norge ti! et bedre samfunn a

leve i for alle samfunnsklasser.

Alt Elise skrev var klart og direkte formulert.

At hun ogsa kunne v::ere provoserende, viser fplgende

skarpe avslutning pa et leserbrev: «Jeg

haper a ha overbevist alle som ikke med barnsindig

egensindighet henger fast i forutinntatte

meninger.» Dette innlegget og alle de andre

offentlige ytringene hennes i lokal- og hovedstadspressen,

bar signaturen «Af en Dame».

K vinner fremsatte ikke sine meninger pa trykk.

Varen 1845 dro Elise fra Lillesand. Arsaken

vet vi ingen ting om, men hun dukker opp hos

kammerherre Krefting pa Nes herregard i Borge.

I f0lge et brev til venninnene sine i Lillesand

skulle bun «undervise B0rnene i Haandarbeide

og Tegning.» 26

Hvordan Elise kom til a trives hos kammerherrens

familie, eller de med henne, vet vi ikke noe

om. Heller ikke hvor lenge hun ble v::erende i

Borge. Hun kom til faredagen, den 14. april, og

det tidligste bun kunne flytte var den 14. oktober.

Mest sannsynlig ble hun hos familien Krefting et

belt ar, for neste gang vi finner spar etter henne er

sommeren 1846. Da bor bun i Kristiania.

I 1839 hadde vennen Johan Reiersen starlet

«Christiansandsposten». Det var en liberal avis

som ivret for reformer og forbedring av arbeiderklassens

kar. Reiersen gikk sterkt ut mot urettferdighet

og undertrykkelse og oppfordret til utvandring.

Han hevdet at alle som led npd i Norge,

«de av vare landsmenn som samler smuler fra de

rikes bard», ville fa et bedre liv i Amerika.

Utvandringsspprsmalet skapte voldsom avisdebatt

og mange redaktprer var uenige med

Reiersen.

Reiersen dro pa en rundreise i Amerika, og da

ban kart etter tilbakekomsten bestemte seg for a

emigrere, pnsket han a kunne fortsette med a spre

opplysninger om utvandring selv om ban ikke

bodde i Norge, og ban startet tidsskriftet «Norge

og Amerika.»

Da Elise dukker opp i Kristiania i 1846, er det

som redaktpr av «Norge og Amerika.» Elise sa at

hun tok redakt01jobben fordi «ingen 0nsket a

overta ansvaret for en sa farlig publikasjon som

kunne lure folk til a utvandre. For a holde tidsskriftet

i gang, patok jeg meg arbeidet med utgivelsen.»

« Jeg kunne saameget lettere gj0re det,

ettersom jeg er temmelig inde i denne Sag, da

U dvandringen i de sidste Aar, saavelsom Alt hvad

der er skrevet for og imod, bar gjort Krav paa min

s::erdeles Interesse.» 27 I 1846-47 sto hun som

ansvarlig redakt0r under signaturen E.Tvede, og

ble dermed Norges f0rste kvinnelige redakt0r.

Postmester Gjestvang fra L0iten var en av abonnentene.

Han reiste til hovedstaden for a oppsoke

redaksjonen og bans overraskelse ble star da han

oppdaget «at redakt0ren var et fruentimmer!» Og

med rette! Som den banebryter hun var, hadde

Elise beveget seg inn pa nok et felt som i mange

artier etter 1846 var forbeholdt menn.

Varen 1847 gikk bun ombord i barken


« Y gdrasil» i Drobak for a reise ti! Texas. Det er

naturlig a sporre hva som kan ha Iigget bak hennes

avgjorelse om a forlate Norge.

Hun var sikkert interessert i forstehands kunnskap

om Iandet hun anbefalte i sitt tidsskrift, men

pa et dypere plan er det ikke svar nok pa sporsmalet.

Hvilke andre omstendigheter kan ha vrert

med pa a fa henne til a ta avgjorelsen om a forlate

Norge?

Sa opptatt som Elise var av a forbedre forholdene

for vanlige arbeidsfolk er det ikke utenkelig

at hun selv foretrakk a leve i et sarnfunn der alle

hadde storre frihet og muligheter. Kanskje hun

valgte a reise fra Norge - og sine privilegier - for

a kunne !eve blant mennesker som fikk etter innsats

og ikke etter fodsel. Men tanken om at det

ikke bare la idealistiske motiver bak hennes

avgjyjrelse, ligger ogsa ganske nrer.

Hun var 32 ar, skilt, barnlos, foreldrelos og

uten sosken. Det var ingenting i hennes ytre

omstendigheter som holdt henne tilbake.

Hun hadde nrere venner som allerede hadde

forlatt Norge. Flere av dem tilhorte samme sosiale

lag som Elise. De var opplyste mennesker

med solid utdannnelse som ikke var representative

for utvandrere flest. I.Semmingsen skriver at

de hadde vakt oppsikt eller skandale i sine nrermiljoer

for de dro: dels ved skilsmisser, familieskandaler,

uheldige okonomiske forhold, konkurser,

uhederlighet og straffesaker, og dels ved a ta

aktivt del pa den liberale siden i sine politiske og

sosiale engasjementer. Det forste gjorde at de

ikke var helt «stuerene», det andre betydde at de

brot radikalt med sine omgivelser. 28 Norge var et

tradisjonsbundet sarnfunn der man ikke ustraffet

skilte seg ut. Det ble for vanskelig a leve her. Ble

ogsa Elise «presset» ut? Ble belastningen for stor

for en fraskilt kvinne som brot med sarnfunnets

normer?

Emigrasjonsforskere snakker om «pull» og

«push» faktorer bak avgjorelsene om a utvandre.

Jeg tror hennes mot og selvstendighet kostet og at

noe av prisen hun betalte var utvandring. Vi kan

jo ogsa spekulere pa om det var pull eller pushfaktorer

som veide tyngst da Svend Foyn etter

ekteskapet satset pa Nordishavet.

I Texas giftet Elise seg med William W rerenskjold

fra Fredrikshald, og de fikk tre sonner og

har etterslekt i Texas i dag.

For mannen hennes hadde i allefall push-faktoren

veid tyngst for han slapp ut av Tugthuset i

Kristiania etter a ha sonet 3,5 ar rett for han

utvandret. 29 Dammen var for forfalskning av et

pass og tyverier. Han hadde tidligere sonet en

dom pa 4 maneder i 0stfold «for betydelige tyverier»

sammen med sin mor, soster og andre. Jeg

skal ogsa her si litt om William og Elise kan ha

kjent hverandre fra for. Clausen sier i en fotnote i

«The Lady with the Pen» at det gikk rykte i Texas

om at Wrerenskjold hadde vrert Svend Foyns

bokholder i Tonsberg, og at han «hadde stukket

av med arbeidsgiverens kone». Da Elise bodde i

Tonsberg, var Wrerenskjold bare 12-15 ar. Da

hun var gift med Svend Foyn, bodde de i

Lillesand og Wrerenskjold bodde i 0stfold.

Dommene hans tyder pa det. Magne Syversen

skriver i «Norge i Texas» at Elise og William

bodde sammen i Kristiania i et ar for de emigrerte

sammen. Og at de mottes da hun som husflidsinteressert

besokte Tugthuset. Det kan hun ha gjort,

men han slapp ut bare et par maneder for han

emigrerte, og vi vet fra hennes brev og en artikkel

i «Norge og Aamerika» at hun bestilte skibsleilighet

til seg og tre andre navngitte personer hos en

skipsreder i Asker. Siden sier hun at reisefolget

ble forandret i siste oyeblikk og W rerenskjold tok

den ledige plassen. 30 De kan nok kanskje ha kjent

hverandre, men antydningene hos Syversen og

Clausen stemmer ikke.

De kjopte seg en gard pa over 5000 mal. Elise

hadde en formue pa 3000 spesiedaler da hun forlot

Norge. 3 ' Elise deltok aktivt i gardsarbeidet og

engasjerte seg i nrermiljoet. Hun underviste de

norske barna, sarnlet inn penger til a bygge skole,

kirke og fa en norsk prest. Dessuten startet hun

avholdslag, bokklubber og studiesirkler, og hun

skrev mange leserinnlegg i amerikanske og norske

aviser og ikke minst - hun skrev utallige

brev. 32

Selv om Elise alltid forsvarte staten hun hadde

slatt seg ned i og tegnet et positivt bilde av mulighetene

der, 33 fantes det en negativ ting som hun

ikke forsokte a skjule; nemlig slaveholdet. «Jeg

tror at Slavesystemet er belt imot Guds Lov ....

men det eneste vi Immigranter kan gjore er at

holde oss unna hele Slavesystemet.» «I Norge

seer man med ligesaa megen Ringeakt paa de

Fattige, som de Hvide her paa Negrene. Begge

Dele hader jeg, men jeg kommer nresten aldrig i

Berorelse med Slaverne og Slaveeierne. Dog


cfi rnbtgjgrelf er.

ot)fan,.

Atter er det min tunge Lod at underrette

vore Sloogtningin· og :Venner i ·Norge og Danmark,

at Dden har ber¢vet os en af vo:re

Kjl.t're, idet min_ Mand, Yilhc!m Wrerenskjold,

nfgik ved D¢den den 17de Novbr., i sit 44de

Aar. 2 S¢nner, 15 og 13 .A:ar gamle, begrrede

med mig hans altfor tidlige Bortgang. De af

mine gaml Venner og Korrespondenter, soniikke -

have tabt al Interesse for· mig, bedes snart at

glrede mig med Brey · og addressere til Prairiville

P. 0. Kaufmann County, Texas,

Elise Wrereni;kjeld,

fadt Tvede.

Faksimilefra Morgenbladet m: 501867.

vilde jeg lige Texas meget bedre, dersom her ikke

var Slaver og jeg har bestandig Frygt for, at mine

B¢rn engang kunde blive Slaveholdere, hvilket

vilde vrere en Vederstyggelighed for mig,» skrev

hun f¢r Borgerkrigen br¢t ut.

Det var ikke enkelt for dem som hadde tatt et

avgjort standpunkt mot slaveholdet a bo i Texas.

Elise forteller i et brev at hun en gang fikk det

intrikate sp¢rsmalet om hun ville like a fa en svigerdatter

som var neger. Hun innr¢mmet at hun

ikke ville vrere spesielt glad, men at hun hadde

foretrukket det fremfor a ha barnebarn som var

slaver!

Elises handlinger var rettet mot nrermilj¢et,

men tankene hennes gikk ofte ti! f¢delandet.

Brevene hennes gir inntrykk av at hun folte seg

intellektuelt isolert. Hun ¢nsket a holde seg orientert

om norsk samtidslitteratur og skrev stadig

om b¢ker. Alie hennes venner og slektninger

sendte na og da en bok, men Thorvald Dannevig

var den mest gavmilde. 34

Da Elise var 74 ar, abonnerte hun pa Gina

Kroghs kvinnetidsskrift «Nylrende». «Vi lrese to

Blade, som udkomme i Norge. Begge redigerede

af Damer.» 35

Nesten 50 ar etter hun forlot Norge, var nok

Elise i det fjerne Texas bedre orientert om norsk

litteratur og samfunnsdebatt enn nordmenn flest.

Kontakten med gamlelandet pleiet hun omhyggelig.

Nar hun skriver til Thomine: «Du faar et lidet

I

Brev for et langt, men dette er det 12 jeg skriver

paa een U ge, og jeg skal ha 3 til ferdige ti! i

Morgen Middag,» far vi et lite innblikk i hvor

omfattende hennes korrespondanse var. 36

Som allerede nevnt hadde Elise kontakt med

T¢nsberg ogsa. Helt fram til sin d¢d brevvekslet

hun med sin tidligere elev, Louise Seeberg.»Faar

du dette i T¢nsberg, da lad Louise Seeberg lrese

det, hun gheder mig undertiden med et interessant

brev,» skriver hun nesten 80 ar gammel til

Thomine. 37 Og en annen gang skriver Elise til

Thomine i T¢nsberg og hilser til alle som «endnu

mindes mig med velvilje.» Var Svend Foyn en av

dem, tro? Elise ma ha bevart en viss respekt og

beundring for sin f¢rste mann. Hun spurte flere

ganger etter ham i brevene til Thomine. «Jeg forstaar

at du har vreret i T¢nsberg. Traf du Foyn?

Jeg har ofte !rest i Avisene om hans suksessfulle

Hvalfangst.» 38 En annen gang sp¢r hun: «Mon

Svend Foyn ska! paa Hvalfangst? Nu bliver han

jo 80 i Juni. Kan man faa kj¢bt et Portrret af

ham?» 39 Og i 1887, mange ar etter hendelsen,

betror hun bestevenninnen sin: « Jeg havde laant

150 dollar for aa betale en Gjeld og havde mer

enn det ti! gode. Men saa ble mit Laan opsagt,

mens jeg ikke kunde faa mit Tilgodehavende

udbetalt.. ... Jeg skrev da til Foyn og forklarte ham

min Stilling i all korthed, og trenk, han var saa

udmerked snild, at han sendte mig 400 dollar. Der

er vel ikke een blandt tusind, ja nreppe een blandt

een million Mrend, som ville gjort saa meget for

en fraskildt Kone, som Foyn har gjort for mig.

Jeg blev saa glad, at jeg sov meget lide den

Natten.»40)

Denne ¢konomiske hjelpen er vel et uttrykk

for at Svend Foyn ikke bare hadde negative folelser

vis a vis sin forste kone. De ma ha bevart en

gjensidig respekt for hverandre, og han var stor

nok til a vise det da hun satt som enke i Texas

mange artier etter skilsmissen.

Selv om Svend Foyn d¢de bare to maneder

for Elise, rakk nyheten fram ti! henne. I det

siste brevet vi kjenner fra henne, sier hun: «Ja,

Svend Foyn er d¢d. Jeg modtog Beretningen

om hans storslagne Begravelse fra en Venn i

T¢nsberg.» 41

Elise vakte berettiget oppsikt i sin samtid.

Hverken holdningene eller handlingene hennes

var typiske for det milj¢et hun kom fra, og hennes

vakne samfunnsengasjement sjokkerte. Hun


ade br¢t, og gikk: vidt ut over de stengsler som

begrenset utfoldelsesmulighetene for den tids

kvinner. Hun fortjener a bli trukk:et fram i lyset

igjen 100 ar etter hun d¢de.4 2

Fotnoter.

I. I.Semmingsen; Dr¢m og dad, s.29

2. Kirkebok for Dypvaag og Flougstad. D¢pte 1815.

Statsarkivet i Kristiandsand.

3. Brev ti! Thomine Dannevig, 29.7.1892

4. Brev ti! Carl Budde, 11.9.1865

5. Brev ti! Carl Budde, 11.9.1865

6. Lisbeth Higley; Elise Tvede - Svend Foyns f¢rste

kone. Njotar¢y. Arsskrift 1994/95

7. Arkivet i Texas Institute of Culture. University of

Texas, San Antonio, Texas.

8. Brev ti! Thomine Dannevig 28.8.1846

9. Tilhprer Axel Seeberg

10. Carl E.Paulsen; T¢nsberg gjennom tidene,s.155-

157

I I. Brev ti! Thomine Hansen (Dannevig),4.3.1834

12. Kirkebok for Vestre Moland, 1817-1851.

Statsarkivet i Kristiandsand

13. Brev ti! Thomine Dannevig, 28.8.1846

14. Kjell Rosenberg; Lillesands historie, bd.1, s.169

15. Johan Austb¢, s.82

16. Carl E. Paulsen, s.154

17. Arne Odd Johnsen; Svend Foyn og hans dagbok,

s.35

18. Johan Austb¢, s.20

19. Norges offisielle statistikk, Fjrerde Rrekke. Nr.

130. Skilsmisser og separationer.s.4-69

20. Brev til Taale Gjestvang, 4.10.1846

21. N.O.S. Fjrerde Rrekke, nr. 130, s.4-69

22. Brev til prof. Rasmus B. Anderson,3.7.1894

23. Brev ti! Thornine Dannevig, 29.7.1892

24. H.B.Klreboe, s.46

25. Aust-Agder Arkivet i Arendal

26. Brev ti! fru Hauge, Madammerne Poppe og

Dannevig, Jomfruerne Arentz og Langaard, fra

1845 (udatert)

27. Brev ti! Taale Andreas Gjestvang, 4.10.1846

28. I. Semrningsen;Dr¢m og dad, s.29

29. Christiania Tugthuus. Fanger. Domsprotokoll I,

1840-1844, s.98. Christiania Tugthuus,

Fangeprotokoll, 1839-1850, s.107. Pass protokoll

1838-48, Kristiania Politikammer. Statsarkivet i

Oslo.

30. Reisebrev fra Elise Tvede i «Norge og Amerika»,

1847-48

31. Brev til Taale Gjestvang, 4.10.1846.

32. Morgenbladet, Kristiania, 26.2.1858. Brev fra

E.Tvede

33. Morgenbladet, Kristiania, 17.6.1852. Brev fra

E.Tvede

34. Brev til Thorvald Dannevig, 23.9.1883, 14.7.1857,

16.5.1890

35. Brev til Thomine Dannevig, 19.10.1888

36. Brev til Thomine Dannevig, 6.1.1857

37. Brev til Thomine Dannevig, 31.12.1886

38. Brev til Thornine Dannevig, 23.5.1875

39. Brev ti! Thomine Dannevig, 23.1.1889

40. Brev til Thomine Dannevig, 21.12.1887

41. Brev til prof. RB.Anderson, 10.1.1895

42. Morgenbladet Kristiania, nr. 159, 25.3.1895.

D¢dsannonse

Kilder til «Elise Amalie Tvede - Svend Foyns

f0rste kone

Aager-Hansen; Lillesand i eldre tid. Bd.1-III, Kr.sand

1952- 54.

Aamland og Semmingsen; Agder og Amerika. En samling

gamle Amerika-brev. Nordmannsforbundet,

Oslo 1953

Anderson, Rasmus; The first Chapter of Norwegian

Immigration. Madison, Wisconsin 1896

Arbeide1ioreningens Blad, Christiania 1852-53

Aust-Agder arkivet, Arendal. Mappe 480

Austb¢, Johan; Svend Foyn. Mannen og verket. Oslo

1943

Bache-Hansen, Bertel; Svend Foyn. Fagbiblioteket Fri

Lesning nr. 55

Bakken, Asbj¢rn; Anmeldelse av «The Lady with the

Pen.»Vart Land, 3.1.1962

Bang, Karin; Jut¢y. 1. Havet ble blod. Roman fra

Vestfold 1800-1864. Dreyers Forlag. Oslo 1978

Barnes, Lmrnine; «Lady with a Pen.» Texas Star, 30.

jan.1972

Berghshaven, Lisen; Emigrant-kvinner. Grimstad

Byselskaps arskrift 1970

Blegen,T.C.(red); Land of their Choice. Minnesota

1955

Blegen,T.C.(red); Amerikabreve. Oslo 1958

Bull,Henrik J; Svend Foyn. Foredrag. Christiania 18 92

Clausen, C.A (red);The Lady with the Pen. Elise

Wrerenskjold in Texas. Norwegian-American

Association, Northfield, Minn. 1961

Clausen, C.A: A Texas Manifesto. A letter from Mrs.

Elise Wrerenskjold.Norwegian-American Studies

and Records, vol.XX

Northfield, Minnesota 1959

Coldevin, Axel; Norske Storgarder.Bd. I, Aschehoug,

Oslo 1950

Christiania Tugthuus. Fanger. Domsprotokoll 1, 1840-

1844. Statsarkivet i Oslo

Christiania Tugthuus. Fangeprotokoll 1839-1850.

Statsarkivet i Oslo

Dittmann, Erling; «Kvinnen med pennen»,

Fredrelandsvennen 21.3.1967

Faye, Andreas; Bidrag ti! Holts presters og prestegjelds

historie. Arendal 1859

Guddal, Berit; «Elise Amalie Tvede. Prestedatteren fra

Holt som ble pioner i Texas.»

Ragland, S; «Elise Tvede». Lillesandsposten

28.12.1922 og 2.1.1923


Halvorsen; Norsk forfatterleksikon. Bd.6. Kristiania

1905

Hamars Budstikke 1852

Higley,Lisbeth; Elise Tvede - Svend Foyns f0rste

kone. Njotar0y, Arsskrift 1994/95

Institute of Texan Cultures, San Antonio, Texas;

Diverse arkiv- og bildemateriale.

Johnsen,Arne Odd; Svend Foyn og hans dagbok. Oslo

1943

Johnsen,Hartvig; Elise Tvede. En norsk foregangskvinne

i kampen mot alkoholen, Oslo 1944

Johnsen, Oscar, Albert; T0nsbergs historie,Bd.1-3,

Gyldendal, Oslo 1929, 1934 og 1952

Kildal, Arne; Anmeldelse av «The Lady with the Pen.»

Verdens Gang 12.1.1962

Klreboe, H.B: Svend Foyn. Et minneskrift. A. Beckmanns

forlag, Christiania 1895

Kraft, Jens; Norsk Forfatterleksikon 1814-1856.

Kristiania 1863

Lie, Jonas; «Svend Foyn og ishavsfarten».

Folkevennen, Kristiania 1879

Lovoll, Odd; Det ]0fterike landet. Historien om norskamerikanerne.

Universitetsforlaget 1983

Maadeholdstidende nr. 19, 1845. «Om

Maadeholdssagen. Af en Dame.»

Morgenbladet, Kristiania, arg. 1852, 1867 og 1895

Nordmanns-forbundtes smaskrifter, nr. 2; Agder og

Amerika. En samling gamle Amerika-brev.

Aschehoug, Oslo 1953.

Norge og Amerika. Et maanedlig flyveblad. 1.-3.arg.

Christiania 1845-1847

Norges officielle statistikk, Fjerde Rrekke nr.130;

Skilsmisser og Separationer. Kristiania 1905

The Norwegian Texans. Utgitt av Institute of Texan

Cultures, Univeristy of Texas, San Antonio 1970

Olsen, Emil; Elise Wrerenskjolds breve. T0nsbergs

Blad mai 1925

Paulsen, Carl E; Gamle T0nsberg. Th. Landbergs

Forlag, T0nsberg 1953

Rosenberg, Kjell; Lillesands historie bd. l .Mennesker,

by og boliger. Lillesand 1990

Semmingsen, Ingrid; Dr0m og dad. Utvandringen ti!

Amerika. Oslo 1975

Semmingsen, Ingrid; Veien mot vest. Utvandringen fra

Norge ti! Amerika 1825-1865. Oslo 1941

Slaatto, Anine, W; «Et portrett av den purunge Elise

Tvede fra Holt prestegard». Tvedestrandsposten

nr.88, 1971

Statsarkivet i Kristiansand; Kirkeb0ker for Dypvag,

Vestre Moland og Holt, 1810-1833

Statsarkivet i Oslo; Kirkeb0ker for Fredrikshald 1800-

1850

Steffens, Haagen K; Linderud og slregterne Mogensen

og Mathiesen, Fabritius, Christiania 1899

Sundtoft,D.S; Vestre Moland kirke. Trekk av dens historie

gjennom 800 ar. Arendal 1983

Syversen, Odd M; Norge i Texas. Et bidrag ti! norsk

emigrasjonshistorie. Stange Historielag 1982

Tor0d, Aage.C; Svend Foyns Arbeiderboliger 1857-

1982, T0nsberg 1983

Tvede,Elise Amalie: Opfordring ti! alle redle Mrend og

Quinder, at forene sig i Maadeholdsselskaber for at

udrydde Brrendeviinsdrik og Drukkenskab; tillige

med en kort Fremstilling af de skadelige F0lger af

Brrendeviinsdrik. Christiania 1843

Tvede, Elise: «Om Maadeholdssagen,» af en Dame.

Maadeholds- tidende nr. 19, 1845

Tveiten, Helge, O; S0rlandet - emigrasjonstidens

«trekkfugl-landsdel». Agderposten 21.10.1972

T0nsberg Ugeblad, nr.31. 16. l.l840

0stby,Jan; Hvalkongen. Eventyret om Svend Foyn.

Gyldendal, Oslo 1953

0verland og Kjrerheim; Fra Amerika ti! Norge. Norske

utvandringsbrev 1838-1874. Bd.1-3. Riksarkivet.

Kjeldeskriftfondet, Solum forlag 1992 og 1993

Ffilgende personer bar vrert til stor hjelp:

Inger Andreassen, Knut Egil Hamre, Tove Dahl

Johansen, Tone Mathiesen, Per Mollatt, Kjell Rosenberg,

Axel Seeberg, Knut Selmer, Anine Wollebrek

Slaatto, Lillemor Str0m, Odd Magnar Syversen og Sue

Ann Trammell.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!