Elise Amalie Tvede - Svend Foyns første kone

Elise Amalie Tvede
- Svend Foyns f0rste kone
Av lektor Lisbeth Higley
Innledende bemerkninger.
Sommeren 1970 var jeg pa en bitte liten innvandringsutstilling
i San Antonio, Texas og der ble
jeg klar over at Svend Foyn hadde en skilsmisse
bak seg for ekteskapet med Lena Bull.
Det gikk 20 ar for jeg begynte a prove a finne
ut noe mer om hvem den f¢rste konen hans var.
Forst leste jeg de bokene som var skrevet om
Svend Foyn, men det var lite a finne der om Elise
Tvede.
Elise Amalie Tvede - Svend Foyns J¢rste hustru.
(Foto: The Institute of Texan Cultures, San
Antonio, Texas)
I forordet til Svend Foyns Dagbok nevner
Arne Odd Johnsen ekteskapet, og Norsk
Biografisk Leksikon og Halvorsens Forfatterleksikon
har ogsa korte faktaopplysninger.
Hos var fremste emigrasjonsforsker Ingrid
Semmingsen, fant jeg mer. Hun skriver om Elise
Tvede sammen med Cleng Peerson, Johan
Reiersen og andre utvandringspionerer og legger
vekt pa den rollen de spilte for igangsettelsen og
spredningen av den tidlige emigrasjon til
Amerika. Semmingsen skriver at Elise Tvede
horte med blant foregangsfolkene som agiterte i
skrift og tale og pavirket mange til a forlate
Norge. Hun sier at disse menneskene skilte seg ut
fra gjennomsnittsutvandreren nar det gjaldt klassetilh¢righet
og bakgmnn. «De hadde fatt skubb
og stot som gjorde dem mer bevisste enn de fleste
og forte til at de satset pa et nytt liv i Amerika
uten de belastningene som heftet ved dem her
hjemme.» 1
Det var mange flere kilder til Elises liv i
Amerika. Hun er godt kjent i det norsk-amerikanske
forskningsmiljoet i Midt-Vesten og det er
skrevet mange artikler og en bok om henne. Elise
Tvede fremstilles som en foregangskvinne, men
alt konsentreres om de 50 arene hun levde i
Texas.
Mitt ¢nske var a kartlegge best mulig de 32
f¢rste arene hennes - tiden for hun forlot Norge.
Kildene mine har vrert de jeg allerede har
nevnt - pluss artikler om henne i norske aviser,
statsarkivene i Kristiandsand og Oslo, diverse
leserinnlegg Elise selv skrev og ikke minst hennes
utallige brev.
Elise Amalie Tvede ble f¢dt i Dypvag ved
Tvedestrand i febmar 1815. 2 Foreldrene var danske
og faren hadde kommet til Norge som nyutdannet
teolog p.g.a at hans kusine - Louise
Stephansen fra Kjobenhavn - som han hadde
vokst opp sammen med, var gift med jernverkseier
og Eidsvollsmannen Jacob Aall pa Nes jernverk.
Da Elise var 8 ar, flyttet den lille familien -
Elise forble enebarn - til Vestre Moland i
Lillesand. Her fikk Elise mange venner blant
barna til Lillesands ledende familier og grunnlaget
ble lagt for vennskap som skulle komme til a
vare livet ut. Som gammel dame i Texas skrev

hun om disse Lillesandsarene at de var de gladeste
og behagligste ar i hennes liv. 3
Men da hun var 14 ar, sokte Tvede seg tilbake
til Holt ved Nes Jernverk der han hadde startet sin
prestegjerning. Familien kom igjen i merheten av
Aall-slektningene, men Elise onsket ikke a flytte.
Hun skriver: « Vi forlot Vestre Moland, Gud ska!
vite med stor bedrovelse for mitt vedkommende.»
4 Hun var at barn da de kom dit, og na
matte hun som tenaring forlate alle sine venner.
Dagene pa Holt ble rolige sammenlignet med
de lystige arene i Lillesand. Savnet var nok stort.
Men uten adspredelsene hun var vant til, fikk hun
tid og anledning til a utvikle andre sider av sin
personlighet.
Nes jernverk var et helt lite samfunn med over
600 mennesker. De fleste hadde ikke noe okonomisk
overskudd, men det fantes folk der med
intellektuelle ressurser langt over det vanlige.
Kirketjeneren og lrereren i Holt hadde en sonn,
Johan Reiersen, som sammen med de jevnaldrene
sambygdingene Knut Knutsen og Jprgen Valand
ble skolert privat i Holt pa Aalls bekostning. De
ble hjulpet videre til studenteksamen og universitetsstudier.
Valand ble prest, og de to andre ble
landskjente. Knut Knutsen som sprakforsker og
skolemann, og Johan Reiersen som samfunnsengasjert
starter og redaktor av Christiansandsposten.
Med sin krasse penn skapte han rore
ved a Stille sporsmalstegn ved standsamfunnets
rettferdighet.
Alle disse unge menn var omtrent pa samme
alder som Elise. Hun fikk mange impulser og
kunnskaper med seg fra det inspirerende miljoet
de tre var midtpunktet i. Sannheten er nok at
disse arene satte dypere og varigere spor i Elises
sinn og ble mer bestemmende for hennes interesser
i livet enn de glade arene da hun danset pa
ball blant Lillesands overklasse. 5
Den ideelle pikedannelse omfattet sprak, litteratur,
musikk, tegning og handarbeid. Piker
skulle lrere a sy, brodere og kniple, og fordi de
burde kunne lage sine egne monstre, var ogsa
tegneopplrering viktig.
Noen tegninger og akvareller som finnes etter
Elise, viser at hun ma ha fatt tegneundervisning. 6
Av fremmede sprak var fransk selvsagt, men
Elise lrerte ogsa tysk og litt engelsk.
Det var viktig at dannete piker behersket disse
ferdighetene, men opplreringen ble ikke gitt med
henbikk pa et fremtidig yrke. Den skulle bare
hjelpe dem i deres !iv som husmodre og bidra ti!
at de bedre kunne behage sine omgivelser. Piker
ble oppdradd til a bli inntagende, lydige, stille,
fpyelige, passive, beskjedne, ydmyke og underdanige.
Hun fikk ogsa med seg en dyp gudstro hjemmefra.
Men hun fremstar ikke som noen ortodoks
lutheraner. «Min religiose trosbekjennelse» kaller
hun et 28 sider langt manifest stilet til sonnene
sine. 7 Der skriver hun at hun ikke tror pa treenigheten.
«Det finne bare en Gud, ikke en Gud i tre
personer.» Hun sier ogsa at «tro alene» ikke er
nok for en kristen. Denne troen burde vise sin
makt gjennom gode gjerninger, gjennom kjrerlighet
til medmennesker. Predestinasjonen festet
hun heller ikke lit til: «Hvordan kunne Gud vrere
en rettferdig Gud, dersom han skapte oss slik at
vi nodvendigvis begar synder, og sa straffer han
oss for disse senere?» Skriftet viser at Elise hadde
et like reflektert forhold til kristendommen som
til alt annet som rorte seg i tiden.
Boker kom til a spille en viktig rolle for henne.
For hun emigrerte ba hun om a fa tilsendt en kiste
med boker som hun hadde staende pa lager i
Lillesand. Hun ramser opp hvilke hun onsker:
«Alle franske og tyske boker, Salomons tankesprak,
Abels religionssporsmal, ( Katekisasjoner,
Lrereboken av Holst, Prediken for Fredrikhalds
brann, Luthers levnet, Dansk christomathie ),
Einar Tambeskjelve, Sjofna, Robinson, Robinsons
koloni, Norges historie av Faye, Verdenshistorie
av Munthe, Tordenskjolds levnet,
Grundloven, Dyrenes natur, Natur av Ronne,
Naturhistorie av Funke, Minnetale over Sverre,
Elskovsbarnet av Kotzebue, to norske grammatikker
og Naturhistorie av Pontoppidan.» 8
Tvede ma ha sett positivt pa boklig lrerdom for
piker. Elise hadde helt tydelig fatt storre teoretiske
kunnskaper enn det som var vanlig og hadde
fatt med storre ballast enn piker flest fra sitt barndomshjem.
Det Jigger ogsa nrer a anta at foreldrene
bidro til at hun fikk utvikle seg pa omrader
og i en retning som ikke var vanlig for piker.
Oppmuntret de henne eller var hun kanskje rett
og slett sa intelligent og Sterk at de ikke maktet a
dirigere henne i den retning de onsket? Resultatet
var i allefall ganske unikt.
Da familien hadde bodd pa Holt i tre ar, dode
plutselig faren. Elise nrermet seg sin 18-ars dag.

Fra Lillesand: huset ti! h¢yre pa bildet k}¢pte Svend tit Elise da de ble separert (Joto: Lisbeth Higleys
Samling)
Hun og moren ble boende pa prestegarden i
det «nadensaret» som presters etterlatte fikk til a
omra seg, og sa dro de til Lillesand der de hadde
gode venner fra tiden pa Vestre Moland prestegard.
Etter noen fa maneder reiste Elise fra
Lillesand til T¢nsberg. Her skulle hun, i folge
opplysninger hun selv senere ga i Halvorsens
Fotfatterleksikon, «holde skole».
Det var helt uvanlig at unge embetsmannsd¢tre
tok seg betalt arbeid. Dersom n¢den virkelig
tvang dem, gikk grensen ved en skjermet tilvrerelse
som guvernante i en familie. Kanskje s¢kte
Elise arbeid av n¢dvendighet, men med kunnskap
om hennes personlighet er det slett ikke utenkelig
at det var et bevisst ¢nske fra hennes side og et
valg som la bak avgjs,,relsen om a bli lrererinne.
T¢nsberg var en liten by med under 2000 innbyggere,
da Elise kom hit i 1834 for a undervise i
en privat pikeskole.
T¢nsberg offentlige skoles Almue- eller
Fattigskole avdeling skulle etter loven motta elever
av begge kj¢nn. Skolen underviste bare i lesning
og kristendomskunnskap som forberedelse
til konfirmasjonen og skoles¢kningen var darlig.
Vi vet at det i 1836 bare gikk 13 jenter der. De
kondisjonerte ville ikke sende sine d¢tre dit.
Derfor var det mange private pikeskoler som
kom og forsvant i byen i forrige arhundre.
Hvmfor valgte Elise akkurat T¢nsberg? En
sannsynlig forklaring er at hun kjente bade bestyreren
og 2. lrereren pa T¢nsberg Borgerskole.
Bestyreren, cand. theol. Nicolai Benjamin Aall
og Elise hadde felles nrere slektninger i Jacob
Aall-familien pa Nes jernverk. Andreas
M¢glestue som var 2. lrerer, tilh¢rte en fremtredende
Lillesandsfamilie som hadde vrert Elises
venner helt fra barnearene.
Det eksisterte skarpe sosiale skillelinjer mellom
de forskjellige samfunnsgruppene i byen, og
sosial omgang mellom folk fra forskjellige stender
var begrenset til bare det h¢yst n¢dvendige.
En embedsmannsdatter som underviste de
kondisjonertes barn, fikk omgang med elevenes
foreldre og innpass i deres omgangskrets. En av
byens fremste og rikeste menn var kj¢pmann
Christopher Seeberg som i 1837 ble valgt til

Tonsbergs forste ordforer. Hans tre dptre hadde
Elise Tvede som herer. Nar Seeberg-pikene gikk i
skole hos Elise Tvede, far vi tro at skolen not en
viss ansee!se og fikk god spkning.
I en liten by som Tonsberg var det uungalig at
Svend Foyn og Elise Tvede mptte hverandre.
Han tilhprte en av byens mest kjente familier, var
25 ar og skipper pa fullriggeren «Familien.» I
1835 bodde han et halvt ar i Paris for a here seg
fransk. Tidligere hadde han oppholdt seg i
England for a here det spraket.
Svend og Elise ma ha blitt gode venner, for da
hun i 1837, etter 3 ar i Tonsberg, flyttet tilbake ti!
Lillesand for a vrere mer sin syke mor, korresponderte
de med hverandre.
To ar senere, i romjulen 1838, hadde Elise
invitert de to eldste Seeberg-dptrene, som var
blitt 15 og 11 ar, pa nyttarsferie til Lillesand. Det
var en lang og besvrerlig reise vinterstid og lille
Milla pa 8 var igjen hjemme i Tonsberg. Hun
mottok folgende oppmuntringsbrev. 9
S.T.
Jomjru Milla Seeberg
T¢nsberg
Ved Godhed aj H1: A. M¢glestue
Lillesand, den I Januar 1839
Min kjcere, lille Milla I
Da vi nu just ere begyndte paa det nye Aar -
det er kun en god halv Time siden det Gamle
endtes - vil jeg aller J¢rst ¢nske Dig et morsomt
og godt Nytaa,: I Mo,gen skat dine S¢stre
paa Bal hos Langaards, saa jeg haaber de
skulle begynde Aaret paa en morsom Maade.
Du har vel danset rask i Julen? lkke sandt
s¢de Milla?
Nu er Du vist en star Pige, saa jeg tcenker
neppe jeg kjendte Dig igjen om jeg saa Dig.
I Aften har M¢glestue og Poppes spist hos as.
Vil Du vcere s¢d Pige og skrive et title Brev
til mig, kjcere Milla! saa jeg kan se om Du
endnu erindrer Din gamle Lcererinde? Hvis
min Kjcereste kommer herhen og han ikke er
reist ,war Du jaar dette, saa tager han vist
gjerne Brev med for Dig; dog vil jeg rigtignok
haabe at han er ncermere Lillesand end
T¢nsbe1g, ,war M¢glestue kommer hjem. Lev
nu vet, s¢de Milla! og hils mine jorrige Elever
jra mig! Du seer dem vel undertiden. leg ska!
hilse Dig jra Mode,:
Din Elise Tvede
Dette brevet dukket opp i 1977, neste 140 ar
etter det ble skrevet. Det viser at Elise hadde
knyttet nrere og sterke band mens hun bodde her
i byen. Brevet ble funnet ved en tilfeldighet i et
avlukke i en kiste som hadde statt pa loftet i
Seeberg-garden i Storgaten 58, der Milla og
Louise pa sine eldre dager bodde hos broren
sin. 10
Den kjreresten Elise nyttarsdag 1839 omtaler i
brevet, er Svend Foyn. Lengselsfullt skriver Elise
at hun haper han er nrermere Lillesand enn
Tonsberg nar Milla mottar brevet. Alt ma ha
skjedd raskt denne vinteren, tross ventingen. I
brevet skriver Elise at moren hennes hilser til
Milla. Da var fru Tvede syk, og hun dpde bare
noen uker senere. Elise ventet fremdeles pa sin
Svend den 4. mars. Da skrev hun i et brev ti!
bestevenninnnen Thomine: «Endnu har jeg intet
hprt fra min dyrebare Svend.» 11 Noyaktig en
maned senere var han i allefall i Lillesand.
Presten i Vestre Moland forte folgende inn i kirkeboken
den 4. april 1839: 12
Ekteviede Svend Foyn, ungkarl og skipsskaptein,
30 ar, og Elise Amalie Tvede, jomfru fra
Lillesand, 24 ar. Forlovere: Lars Hammer og Jens
C. Arentz.
Svend og Elise ble viet uten at det var lyst for
dem pa forhand. Dette var vanlig blant sjpmenn
som plutselig kom hjem fra fart, og ofte skulle ut
igjen like bratt.
I et brev hadde Elise omtalt tilvrerelsen som
ugift som «en tynn lykke».13 Na hadde hun og
Svend Foyn sorget for a unnga en slik fremtidig
tilvrerelse. De slo seg ned i Lillesand i Madam
Poppes hus (Kaja Moglesue ). Omgangskretsen ti!
de nygifte besto av Elises venner og omfattet alle
de familiene som betydde noe i byen. «Lillesands
upper ten» kaller en !okalhistoriker dem. 14
Aret etter bryllupet flyttet de ned til havnen.
Der leide de seg inn i et hus i Strandgaten som tilhprte
venninnen Thomines bror. Thomine og
skipper Lars Dannevig var ogsa nygifte og leide i
samme hus. Disse to ble Svend og Elises gode
venner. I 1840 sto Elise gudmor for deres f orste

arn, Thorvald. Da Svend Foyn ble begravet mer
enn 50 ar senere, gikk Elises gudbarn, Thorvald
Dannevig, som kong Oscars representant foran
baren med avd¢des ordener pa en pute. 15 Thomine
og Lars andre s¢nn, Nils, ble ogsa fodt mens
Elise og Svend bodde i Lillesand. Nils Dannevig
kom til T¢nsberg som lege i 1870 og bodde med
sin familie i det senere Maskinistforeningens
hus. 16 Thomine var ofte pa bes¢k hos denne s¢nnen
belt fram til hun d¢de i 1905. Sa gjennom
kon-espondanse med henne og Louise Seeberg
beholdt Elise kontakt med T¢nsberg hele sitt liv.
I «Svend Foyn og bans dagbok» skriver A.O.
Johnsen at Svend Foyn var blitt en ganske velholden
mann rundt 1840. 17 I allefall ville det vrert
uh¢rt at en skipperkone skulle ha betalt arbeide,
sa na sluttet Elise sin herervirksomhet.
De to delte et Iivssyn som var forankret i en
dyp og ekte religi¢sitet. Dette hadde de fatt med
seg fra barndomshjemmet. I et samfunn uten
sosiale sikkerhetsnett av noe slag, sa de bedrestilte
det som en oppgave a drive sosialt arbeid.
Elise hadde vokst opp i et samfunnsengasjert
hjem, og var kan hende den som var mest opptatt
av sosialt arbeid da de giftet seg. Han hadde hatt
lite bade av tid og anledning til slikt, men vi vet at
han senere ga store summer til skoler, avholdssak,
arbeiderboliger og barnehage.
Som nygift brukte Svend Foyn mest tid og
krefter pa arbeidet sitt. Han seilte mest pa Belgia,
Frankrike, England og 0stersj¢en med den nye
skuta «Br¢drene». Det var et farefullt liv. Som
nygift berget han sa vidt skipet sitt pa franskekysten.
Sykdom unngikk han heller ikke. En gang
Elise ventet, la han sterkt angrepet av nervefeber
i Trondheim. Det sto om Iivet der han la pa et
hotellrom. Den ene av de to legene vertinnen
hadde tilkalt, uttalte at Svend Foyn ville vrere d¢d
for le gene rakk a forlate rommet. 18
Som sj¢folk f!est var han mer pa sj¢en enn
hjemme. Han arbeidet iherdig for a sikre utkommet.
Elise fikk god tid. Det var forventet at hun
skulle bruke den til a «holde hus» og ellers brodere,
spille piano, tegne og Iese. Men Elise var en
rastl¢s sjel. Hun var ikke den som var forn¢yd
med a fylle sin tid med huslige sysler eller sitte
ventende med hendene foldet. Hun engasjerte seg
utenfor hjemmet i avholdssak og skolesak.
Begavet og full av virketrang som hun var, kastet
hun seg ut i kamp for de sakene hun trodde pa.
Dette var intet mindre enn uh¢rt.
En slik selvstendighet ble ansett som direkte
ukvinnelig. Bade gjennom hennes brev og utsagn
fra personer som kjente henne senere, dannes et
bilde av en kontant og bestemt dame. Men var
hun viljesterk, var jo ikke ektemannen det mindre.
Uttrykket «viljesgeni» ble brukt om ham.
Han var ikke ti! a rikke nar han hadde gjort seg
opp en mening om hva som var riktig. Historiene
om bans egenradighet er mange. Og var Svend
Foyn en sterk og kompromissl¢s mann senere i
Iivet, er det sannsynlig at disse karaktertrekkene
var der da han var i tredvears alderen ogsa, og at
han hadde sin mening om hvordan bans kone
burde oppfore seg. Dersom hans syn sammenfalt
med det aksepterte i tiden, s¢mmet det seg ikke at
hun fremsatte egne meninger - og slett ikke
offentlig. Elise br¢t reglene for god oppf¢rsel.
Hun ble ikke den ydmykt tjenende hustru som
uten a kny underordnet seg sin mann. Et ideal for
tidens kvinner var at de skulle ha vett ti! a tie. Yett
skortet det ikke pa hos Elise; men tie gjorde hun
ikke. Det virker som om hun var fast bestemt pa a
bruke sitt gode hode til beste for andre enn sine
nrermeste. Det var vel heist der problemet la, og
sa e1farte Svend og Elise at ogsa ekteskaplig sam­
Iiv kunne vrere en tynn lykke.
Etter 3,5 ars ekteskap flyttet de fra hverandre.
Separasjoner vakte oppsikt, og denne ble det nok
hvisket om ogsa utenfor Lillesand og T¢nsberg.
Skandalen var et faktum.
Mellom 1825 og 1890 var det mulig a fa skilsmisse
pa to mater i Norge: 19 enten ved dom eller
kongelig bevilling. Skilsmisse ved dom ble bare
gitt etter rettsak reist av en av f¢lgende grunner:
«hor, desertion, bigami, impotens tilstedevrerende
forut for ekteskapet, smittsom og vederstyggelig
sykdom, fengsel pa livstid eller antatt
d¢d.» Svend og Elise hadde nok ikke noen grunn
til a s¢ke skilsmisse ved dom. Dersom de skulle
fa bevilling, var det ikke mulig uten forutgaende
separasjon. Separasjonsbevilling ble utstedt av
myndighetene etter mekling bade hos sivil og
geistlig ¢vrighet. Det ble krevd at ektefellene var
enige om selve separasjonen og om vilkarene
rundt den. Elise skrev: «Jeg blev gift i 1839 med
en skibskaptein, men da vi uheldigvis ikke passede
for hinanden, bleve vi enige om at s¢ge
Separation for 3 Aar siden. Har jeg den
Forn¢ielse at gj¢re Deres personlige Bekjendt-

skab, skal jeg tillade mig, at forelregge Dem
Beviser for, at Separationen ikke blev foranlediget
ved nogen slet Opforsel fra min Side.» 20
Skilsmisser var en sjeldenhet i 1840-arenes
Norge. I perioden 1800-1830 hadde bevillingspraksisen
vrert liberal, og det ble gjennomsnittlig
innvilget 11 per ar. Det eksisterer ingen statistikk
for de neste 45 ar, men vi vet at en mer restriktiv
linje ble fulgt. Det finnes igjen opplysninger for
tiaret 1871-1880. Da var antallet gjennomsnittlig
7 per ar. 21 Det er sannsynlig at antall skilsmissebevillinger
i 1840-arene var nede i fem per ar - ja,
kanskje sa lavt som 2-3 i hele landet.
Elises utsagn tyder pa at de var til mekling og
fikk sin separasjonsbevilling h0sten 1842. Fem ar
senere gikk nok bade Svend og Elise i giftetanker
igjen, og en av dem ma ha s0kt om skilsmisse, for
den 10. januar 1849 var den et faktum. Da var
Elise allerede gift for annen gang. Det hadde
skjedd i Texas fire maneder tidligere. Svend Foyn
giftet seg med Lena Bull et halvt ar etter at skilsmissen
fra Elise var legalisert.
En separasjon var en dristig handling som
medforte sosial ford0mmelse. Men sa religi0se
som Svend og Elise var, ma de ha opplevd det
som langt vanskeligere a forsone seg med at de
br0t et 10fte de hadde gitt for Gud.
Det var Elise som tok initiativet til a fa ekteskapet
oppl0st. «Vi passet ikke sammen,» skrev
hun taktfullt i et brev. «Det var kun uoverstemmelse
i var karakter som gjorde vart samliv mindre
lykkelig, og da vi ingen barn fikk, ble vi enige
om a skilles. Vi skiltes som venner, og Svend
Foyn har i sannhet vist seg som min venn, da han
etter min annen manns d0d flere ganger hjalp
meg med betydelige pengegaver.» 22
Hva gjorde de to etter dette stigmatiserende
bruddet h0sten 1842? Svend Foyn satset pa det
feltet som skulle gj0re ham ber0mt. Han dro til
Ishavet. Elise, som tok tilbake sitt pikenavn, ble
boende i Lillesand der hun ble eier av et hus i
Strandgaten. Det var kanskje hennes mann som
s0rget for at hun fikk en trygg bolig da de ble
separert?
H0sten 1842 satt Elise alene og nyseparert i
sitt hus i Lillesand. Hun matte ikke lenger ta hensyn
til en ektemann som, dersom tradisjonen i
byen taler sant, mente hun skulle bruke sin tid pa
«a stoppe hans sokker og stryke hans skjorter.»
Na s0kte den intelligente og aktive Elise nye
utfordringer. Praktisk og full av virketrang planla
hun a starte en handgjerningskole for piker.
Finansieringen ordnet hun privat, men ordf0reren
svarte nei da hun s0kte om gratis lokale ti! skolen.
«En kvinne b0r ikke komme med forslag av
den natur», var begrunnelsen han ga. Elise var
ikke sa Jett a stanse og fikk skolen igang i et privathus
som tilh01te venner. Den ble en suksess,
for n0yaktig 50 ar senere sp0r hun venninnen sin
etter skolen i et brev. 23 Hun underviste pa skol en
sin, men hun brukte ogsa mye tid pa avholdsbevegelsen.
I f0rste halvdel av forrige arhundre 0kte alkoholkonsumet
i Norge voldsomt, og ble et alvorlig
samfunnsproblem. Dette var bakgrunnen for
fremveksten av den organiserte avholdsbevegelsen.
I 1841 ble det starlet et lokalt avholdslag i
Lillesand.
Elise var blitt overbevist om at arbeidet for a
redusere alkoholkonsumet blant folk var viktig.
Hun papekte at nar hverken et restriktivt lovverk,
0kte avgifter eller prestenes iherdige formaninger
hadde gitt noe synlig resultat, var det bare gjennom
folkeopplysning og i arbeidet for a utbre
avholdsforeninger det kunne oppnaes varige
resultater.
Ord ble fulgt av handling. Elise ba om a fa bli
medlem av lokallaget, men hun var ikke 0nsket.
Hun lot seg ikke stanse, men insisterte pa medlemskap,
idet hun papekte at reformer lettere ville kunne
gjennomf0res dersom kvinner ogsa st0ttet foreningen.
Senere fortalte hun at det faktum at ingen
kvinner var medlem, ikke skremte henne, men
gjorde henne enda ivrigere etter a melde seg inn.
Hun ble det f0rste kvinnelige medlem av
lokallaget i Lillesand, og det er ganske sikkert at
Elise ogsa var den f0rste kvinne som var aktiv i
norsk avholdsbevegelse. Bade henne personlige
medlemskap og oppfordringer til andre kvinner
om a delta, ma ha hatt effekt, for pa et tidlig tidspunkt
i avholdsbevegelsens historie finnes mange
aktive kvinner.
I dag kan vi si at hun flyttet grenser. Den gang
ble hennes oppf0rsel betraktet som uh0rt og
ukvinnelig. Svend Foyn var selv ivrig i avholdssaken,
sa synet pa drikkeondet delte nok ektefellene.24
Hva han mente om Elises engasjement,
kan vi bare spekulere pa.
Elise slo seg ikke til ro etter a ha oppnadd
medlemskapet. Hun agiterte aktivt og bidro med

0konomisk styjtte. Anonymt utga hun et lite hefte
med den lange tittel: «Opfordring til alle ::edle
M::end og Quinder, at forene sig i Maadeholdsselskaber
for at utrydde Br::endeviinsdrik og
Drukkenskab; tilligemed en kart Fremstilling af
de skadelige F0lger af Br::endeviinsdrik.» 25 I dette
lille heftet argumenterer hun logisk og lettfattelig.
F0rst regner hun belt konkret ut hvor mange
speciedaler en person som drikker for noen fa
skilling om dagen, og en person som drikker
mye, ville kunne hatt i banken etter et ar og etter
tredve ar dersom ban ikke drakk, men sparte
pengene. De kunne v::ere gode a ha enten til barnas
utdannelse eller til egen alderdom,skriver
bun.
Hun gar ogsa til felts mot folk av sin egen
klasse som «drikker med matehold.» Slik bruk er
farlig og den sakalte mateholdne drikker skader
avholdssaken mer enn den egentlige dranker,
skriver Elise. «Intet fornuftig menneske vil forfores
ved en drankers eksempel. Han skaper motbydlighet
og forrakt - stundom ogsa medlidenhet.
Derimot er det pa aktverdige, ordentlige og anseelige
folks eksempel at den uerfarne styjtter seg
nar han fprste gang tar glasset i handen. Jo aktverdigere,
jo mer anseelse og innflytelse hans
stilling i samfunnet giver, jo farligere er eksemplet,
is::er for ungdom!» Hun konkluderer med at
penger ti! brennevin er en totalt un0dvendig
utgift, og fremmer konkrete forslag om hvordan
disse pengene kan brukes bedre, nernlig til «det
alminneliges vel, n::eringsveiernes oppkomst,
opplysningens fremme og de fattiges bedre og
hensiktsmessigere underst0ttelse.» Her far vi et
glimt av en annen side ved Elises samfunnsengasjement.
Vi ser at bun hadde gjort seg opp en
mening om pa hvilke ornrader det matte satses
politisk for a gj0re Norge ti! et bedre samfunn a
leve i for alle samfunnsklasser.
Alt Elise skrev var klart og direkte formulert.
At hun ogsa kunne v::ere provoserende, viser fplgende
skarpe avslutning pa et leserbrev: «Jeg
haper a ha overbevist alle som ikke med barnsindig
egensindighet henger fast i forutinntatte
meninger.» Dette innlegget og alle de andre
offentlige ytringene hennes i lokal- og hovedstadspressen,
bar signaturen «Af en Dame».
K vinner fremsatte ikke sine meninger pa trykk.
Varen 1845 dro Elise fra Lillesand. Arsaken
vet vi ingen ting om, men hun dukker opp hos
kammerherre Krefting pa Nes herregard i Borge.
I f0lge et brev til venninnene sine i Lillesand
skulle bun «undervise B0rnene i Haandarbeide
og Tegning.» 26
Hvordan Elise kom til a trives hos kammerherrens
familie, eller de med henne, vet vi ikke noe
om. Heller ikke hvor lenge hun ble v::erende i
Borge. Hun kom til faredagen, den 14. april, og
det tidligste bun kunne flytte var den 14. oktober.
Mest sannsynlig ble hun hos familien Krefting et
belt ar, for neste gang vi finner spar etter henne er
sommeren 1846. Da bor bun i Kristiania.
I 1839 hadde vennen Johan Reiersen starlet
«Christiansandsposten». Det var en liberal avis
som ivret for reformer og forbedring av arbeiderklassens
kar. Reiersen gikk sterkt ut mot urettferdighet
og undertrykkelse og oppfordret til utvandring.
Han hevdet at alle som led npd i Norge,
«de av vare landsmenn som samler smuler fra de
rikes bard», ville fa et bedre liv i Amerika.
Utvandringsspprsmalet skapte voldsom avisdebatt
og mange redaktprer var uenige med
Reiersen.
Reiersen dro pa en rundreise i Amerika, og da
ban kart etter tilbakekomsten bestemte seg for a
emigrere, pnsket han a kunne fortsette med a spre
opplysninger om utvandring selv om ban ikke
bodde i Norge, og ban startet tidsskriftet «Norge
og Amerika.»
Da Elise dukker opp i Kristiania i 1846, er det
som redaktpr av «Norge og Amerika.» Elise sa at
hun tok redakt01jobben fordi «ingen 0nsket a
overta ansvaret for en sa farlig publikasjon som
kunne lure folk til a utvandre. For a holde tidsskriftet
i gang, patok jeg meg arbeidet med utgivelsen.»
« Jeg kunne saameget lettere gj0re det,
ettersom jeg er temmelig inde i denne Sag, da
U dvandringen i de sidste Aar, saavelsom Alt hvad
der er skrevet for og imod, bar gjort Krav paa min
s::erdeles Interesse.» 27 I 1846-47 sto hun som
ansvarlig redakt0r under signaturen E.Tvede, og
ble dermed Norges f0rste kvinnelige redakt0r.
Postmester Gjestvang fra L0iten var en av abonnentene.
Han reiste til hovedstaden for a oppsoke
redaksjonen og bans overraskelse ble star da han
oppdaget «at redakt0ren var et fruentimmer!» Og
med rette! Som den banebryter hun var, hadde
Elise beveget seg inn pa nok et felt som i mange
artier etter 1846 var forbeholdt menn.
Varen 1847 gikk bun ombord i barken

« Y gdrasil» i Drobak for a reise ti! Texas. Det er
naturlig a sporre hva som kan ha Iigget bak hennes
avgjorelse om a forlate Norge.
Hun var sikkert interessert i forstehands kunnskap
om Iandet hun anbefalte i sitt tidsskrift, men
pa et dypere plan er det ikke svar nok pa sporsmalet.
Hvilke andre omstendigheter kan ha vrert
med pa a fa henne til a ta avgjorelsen om a forlate
Norge?
Sa opptatt som Elise var av a forbedre forholdene
for vanlige arbeidsfolk er det ikke utenkelig
at hun selv foretrakk a leve i et sarnfunn der alle
hadde storre frihet og muligheter. Kanskje hun
valgte a reise fra Norge - og sine privilegier - for
a kunne !eve blant mennesker som fikk etter innsats
og ikke etter fodsel. Men tanken om at det
ikke bare la idealistiske motiver bak hennes
avgjyjrelse, ligger ogsa ganske nrer.
Hun var 32 ar, skilt, barnlos, foreldrelos og
uten sosken. Det var ingenting i hennes ytre
omstendigheter som holdt henne tilbake.
Hun hadde nrere venner som allerede hadde
forlatt Norge. Flere av dem tilhorte samme sosiale
lag som Elise. De var opplyste mennesker
med solid utdannnelse som ikke var representative
for utvandrere flest. I.Semmingsen skriver at
de hadde vakt oppsikt eller skandale i sine nrermiljoer
for de dro: dels ved skilsmisser, familieskandaler,
uheldige okonomiske forhold, konkurser,
uhederlighet og straffesaker, og dels ved a ta
aktivt del pa den liberale siden i sine politiske og
sosiale engasjementer. Det forste gjorde at de
ikke var helt «stuerene», det andre betydde at de
brot radikalt med sine omgivelser. 28 Norge var et
tradisjonsbundet sarnfunn der man ikke ustraffet
skilte seg ut. Det ble for vanskelig a leve her. Ble
ogsa Elise «presset» ut? Ble belastningen for stor
for en fraskilt kvinne som brot med sarnfunnets
normer?
Emigrasjonsforskere snakker om «pull» og
«push» faktorer bak avgjorelsene om a utvandre.
Jeg tror hennes mot og selvstendighet kostet og at
noe av prisen hun betalte var utvandring. Vi kan
jo ogsa spekulere pa om det var pull eller pushfaktorer
som veide tyngst da Svend Foyn etter
ekteskapet satset pa Nordishavet.
I Texas giftet Elise seg med William W rerenskjold
fra Fredrikshald, og de fikk tre sonner og
har etterslekt i Texas i dag.
For mannen hennes hadde i allefall push-faktoren
veid tyngst for han slapp ut av Tugthuset i
Kristiania etter a ha sonet 3,5 ar rett for han
utvandret. 29 Dammen var for forfalskning av et
pass og tyverier. Han hadde tidligere sonet en
dom pa 4 maneder i 0stfold «for betydelige tyverier»
sammen med sin mor, soster og andre. Jeg
skal ogsa her si litt om William og Elise kan ha
kjent hverandre fra for. Clausen sier i en fotnote i
«The Lady with the Pen» at det gikk rykte i Texas
om at Wrerenskjold hadde vrert Svend Foyns
bokholder i Tonsberg, og at han «hadde stukket
av med arbeidsgiverens kone». Da Elise bodde i
Tonsberg, var Wrerenskjold bare 12-15 ar. Da
hun var gift med Svend Foyn, bodde de i
Lillesand og Wrerenskjold bodde i 0stfold.
Dommene hans tyder pa det. Magne Syversen
skriver i «Norge i Texas» at Elise og William
bodde sammen i Kristiania i et ar for de emigrerte
sammen. Og at de mottes da hun som husflidsinteressert
besokte Tugthuset. Det kan hun ha gjort,
men han slapp ut bare et par maneder for han
emigrerte, og vi vet fra hennes brev og en artikkel
i «Norge og Aamerika» at hun bestilte skibsleilighet
til seg og tre andre navngitte personer hos en
skipsreder i Asker. Siden sier hun at reisefolget
ble forandret i siste oyeblikk og W rerenskjold tok
den ledige plassen. 30 De kan nok kanskje ha kjent
hverandre, men antydningene hos Syversen og
Clausen stemmer ikke.
De kjopte seg en gard pa over 5000 mal. Elise
hadde en formue pa 3000 spesiedaler da hun forlot
Norge. 3 ' Elise deltok aktivt i gardsarbeidet og
engasjerte seg i nrermiljoet. Hun underviste de
norske barna, sarnlet inn penger til a bygge skole,
kirke og fa en norsk prest. Dessuten startet hun
avholdslag, bokklubber og studiesirkler, og hun
skrev mange leserinnlegg i amerikanske og norske
aviser og ikke minst - hun skrev utallige
brev. 32
Selv om Elise alltid forsvarte staten hun hadde
slatt seg ned i og tegnet et positivt bilde av mulighetene
der, 33 fantes det en negativ ting som hun
ikke forsokte a skjule; nemlig slaveholdet. «Jeg
tror at Slavesystemet er belt imot Guds Lov ....
men det eneste vi Immigranter kan gjore er at
holde oss unna hele Slavesystemet.» «I Norge
seer man med ligesaa megen Ringeakt paa de
Fattige, som de Hvide her paa Negrene. Begge
Dele hader jeg, men jeg kommer nresten aldrig i
Berorelse med Slaverne og Slaveeierne. Dog

cfi rnbtgjgrelf er.
ot)fan,.
Atter er det min tunge Lod at underrette
vore Sloogtningin· og :Venner i ·Norge og Danmark,
at Dden har ber¢vet os en af vo:re
Kjl.t're, idet min_ Mand, Yilhc!m Wrerenskjold,
nfgik ved D¢den den 17de Novbr., i sit 44de
Aar. 2 S¢nner, 15 og 13 .A:ar gamle, begrrede
med mig hans altfor tidlige Bortgang. De af
mine gaml Venner og Korrespondenter, soniikke -
have tabt al Interesse for· mig, bedes snart at
glrede mig med Brey · og addressere til Prairiville
P. 0. Kaufmann County, Texas,
Elise Wrereni;kjeld,
fadt Tvede.
Faksimilefra Morgenbladet m: 501867.
vilde jeg lige Texas meget bedre, dersom her ikke
var Slaver og jeg har bestandig Frygt for, at mine
B¢rn engang kunde blive Slaveholdere, hvilket
vilde vrere en Vederstyggelighed for mig,» skrev
hun f¢r Borgerkrigen br¢t ut.
Det var ikke enkelt for dem som hadde tatt et
avgjort standpunkt mot slaveholdet a bo i Texas.
Elise forteller i et brev at hun en gang fikk det
intrikate sp¢rsmalet om hun ville like a fa en svigerdatter
som var neger. Hun innr¢mmet at hun
ikke ville vrere spesielt glad, men at hun hadde
foretrukket det fremfor a ha barnebarn som var
slaver!
Elises handlinger var rettet mot nrermilj¢et,
men tankene hennes gikk ofte ti! f¢delandet.
Brevene hennes gir inntrykk av at hun folte seg
intellektuelt isolert. Hun ¢nsket a holde seg orientert
om norsk samtidslitteratur og skrev stadig
om b¢ker. Alie hennes venner og slektninger
sendte na og da en bok, men Thorvald Dannevig
var den mest gavmilde. 34
Da Elise var 74 ar, abonnerte hun pa Gina
Kroghs kvinnetidsskrift «Nylrende». «Vi lrese to
Blade, som udkomme i Norge. Begge redigerede
af Damer.» 35
Nesten 50 ar etter hun forlot Norge, var nok
Elise i det fjerne Texas bedre orientert om norsk
litteratur og samfunnsdebatt enn nordmenn flest.
Kontakten med gamlelandet pleiet hun omhyggelig.
Nar hun skriver til Thomine: «Du faar et lidet
I
Brev for et langt, men dette er det 12 jeg skriver
paa een U ge, og jeg skal ha 3 til ferdige ti! i
Morgen Middag,» far vi et lite innblikk i hvor
omfattende hennes korrespondanse var. 36
Som allerede nevnt hadde Elise kontakt med
T¢nsberg ogsa. Helt fram til sin d¢d brevvekslet
hun med sin tidligere elev, Louise Seeberg.»Faar
du dette i T¢nsberg, da lad Louise Seeberg lrese
det, hun gheder mig undertiden med et interessant
brev,» skriver hun nesten 80 ar gammel til
Thomine. 37 Og en annen gang skriver Elise til
Thomine i T¢nsberg og hilser til alle som «endnu
mindes mig med velvilje.» Var Svend Foyn en av
dem, tro? Elise ma ha bevart en viss respekt og
beundring for sin f¢rste mann. Hun spurte flere
ganger etter ham i brevene til Thomine. «Jeg forstaar
at du har vreret i T¢nsberg. Traf du Foyn?
Jeg har ofte !rest i Avisene om hans suksessfulle
Hvalfangst.» 38 En annen gang sp¢r hun: «Mon
Svend Foyn ska! paa Hvalfangst? Nu bliver han
jo 80 i Juni. Kan man faa kj¢bt et Portrret af
ham?» 39 Og i 1887, mange ar etter hendelsen,
betror hun bestevenninnen sin: « Jeg havde laant
150 dollar for aa betale en Gjeld og havde mer
enn det ti! gode. Men saa ble mit Laan opsagt,
mens jeg ikke kunde faa mit Tilgodehavende
udbetalt.. ... Jeg skrev da til Foyn og forklarte ham
min Stilling i all korthed, og trenk, han var saa
udmerked snild, at han sendte mig 400 dollar. Der
er vel ikke een blandt tusind, ja nreppe een blandt
een million Mrend, som ville gjort saa meget for
en fraskildt Kone, som Foyn har gjort for mig.
Jeg blev saa glad, at jeg sov meget lide den
Natten.»40)
Denne ¢konomiske hjelpen er vel et uttrykk
for at Svend Foyn ikke bare hadde negative folelser
vis a vis sin forste kone. De ma ha bevart en
gjensidig respekt for hverandre, og han var stor
nok til a vise det da hun satt som enke i Texas
mange artier etter skilsmissen.
Selv om Svend Foyn d¢de bare to maneder
for Elise, rakk nyheten fram ti! henne. I det
siste brevet vi kjenner fra henne, sier hun: «Ja,
Svend Foyn er d¢d. Jeg modtog Beretningen
om hans storslagne Begravelse fra en Venn i
T¢nsberg.» 41
Elise vakte berettiget oppsikt i sin samtid.
Hverken holdningene eller handlingene hennes
var typiske for det milj¢et hun kom fra, og hennes
vakne samfunnsengasjement sjokkerte. Hun

ade br¢t, og gikk: vidt ut over de stengsler som
begrenset utfoldelsesmulighetene for den tids
kvinner. Hun fortjener a bli trukk:et fram i lyset
igjen 100 ar etter hun d¢de.4 2
Fotnoter.
I. I.Semmingsen; Dr¢m og dad, s.29
2. Kirkebok for Dypvaag og Flougstad. D¢pte 1815.
Statsarkivet i Kristiandsand.
3. Brev ti! Thomine Dannevig, 29.7.1892
4. Brev ti! Carl Budde, 11.9.1865
5. Brev ti! Carl Budde, 11.9.1865
6. Lisbeth Higley; Elise Tvede - Svend Foyns f¢rste
kone. Njotar¢y. Arsskrift 1994/95
7. Arkivet i Texas Institute of Culture. University of
Texas, San Antonio, Texas.
8. Brev ti! Thomine Dannevig 28.8.1846
9. Tilhprer Axel Seeberg
10. Carl E.Paulsen; T¢nsberg gjennom tidene,s.155-
157
I I. Brev ti! Thomine Hansen (Dannevig),4.3.1834
12. Kirkebok for Vestre Moland, 1817-1851.
Statsarkivet i Kristiandsand
13. Brev ti! Thomine Dannevig, 28.8.1846
14. Kjell Rosenberg; Lillesands historie, bd.1, s.169
15. Johan Austb¢, s.82
16. Carl E. Paulsen, s.154
17. Arne Odd Johnsen; Svend Foyn og hans dagbok,
s.35
18. Johan Austb¢, s.20
19. Norges offisielle statistikk, Fjrerde Rrekke. Nr.
130. Skilsmisser og separationer.s.4-69
20. Brev til Taale Gjestvang, 4.10.1846
21. N.O.S. Fjrerde Rrekke, nr. 130, s.4-69
22. Brev til prof. Rasmus B. Anderson,3.7.1894
23. Brev ti! Thornine Dannevig, 29.7.1892
24. H.B.Klreboe, s.46
25. Aust-Agder Arkivet i Arendal
26. Brev ti! fru Hauge, Madammerne Poppe og
Dannevig, Jomfruerne Arentz og Langaard, fra
1845 (udatert)
27. Brev ti! Taale Andreas Gjestvang, 4.10.1846
28. I. Semrningsen;Dr¢m og dad, s.29
29. Christiania Tugthuus. Fanger. Domsprotokoll I,
1840-1844, s.98. Christiania Tugthuus,
Fangeprotokoll, 1839-1850, s.107. Pass protokoll
1838-48, Kristiania Politikammer. Statsarkivet i
Oslo.
30. Reisebrev fra Elise Tvede i «Norge og Amerika»,
1847-48
31. Brev til Taale Gjestvang, 4.10.1846.
32. Morgenbladet, Kristiania, 26.2.1858. Brev fra
E.Tvede
33. Morgenbladet, Kristiania, 17.6.1852. Brev fra
E.Tvede
34. Brev til Thorvald Dannevig, 23.9.1883, 14.7.1857,
16.5.1890
35. Brev til Thomine Dannevig, 19.10.1888
36. Brev til Thomine Dannevig, 6.1.1857
37. Brev til Thomine Dannevig, 31.12.1886
38. Brev til Thornine Dannevig, 23.5.1875
39. Brev ti! Thomine Dannevig, 23.1.1889
40. Brev til Thomine Dannevig, 21.12.1887
41. Brev til prof. RB.Anderson, 10.1.1895
42. Morgenbladet Kristiania, nr. 159, 25.3.1895.
D¢dsannonse
Kilder til «Elise Amalie Tvede - Svend Foyns
f0rste kone.»
Aager-Hansen; Lillesand i eldre tid. Bd.1-III, Kr.sand
1952- 54.
Aamland og Semmingsen; Agder og Amerika. En samling
gamle Amerika-brev. Nordmannsforbundet,
Oslo 1953
Anderson, Rasmus; The first Chapter of Norwegian
Immigration. Madison, Wisconsin 1896
Arbeide1ioreningens Blad, Christiania 1852-53
Aust-Agder arkivet, Arendal. Mappe 480
Austb¢, Johan; Svend Foyn. Mannen og verket. Oslo
1943
Bache-Hansen, Bertel; Svend Foyn. Fagbiblioteket Fri
Lesning nr. 55
Bakken, Asbj¢rn; Anmeldelse av «The Lady with the
Pen.»Vart Land, 3.1.1962
Bang, Karin; Jut¢y. 1. Havet ble blod. Roman fra
Vestfold 1800-1864. Dreyers Forlag. Oslo 1978
Barnes, Lmrnine; «Lady with a Pen.» Texas Star, 30.
jan.1972
Berghshaven, Lisen; Emigrant-kvinner. Grimstad
Byselskaps arskrift 1970
Blegen,T.C.(red); Land of their Choice. Minnesota
1955
Blegen,T.C.(red); Amerikabreve. Oslo 1958
Bull,Henrik J; Svend Foyn. Foredrag. Christiania 18 92
Clausen, C.A (red);The Lady with the Pen. Elise
Wrerenskjold in Texas. Norwegian-American
Association, Northfield, Minn. 1961
Clausen, C.A: A Texas Manifesto. A letter from Mrs.
Elise Wrerenskjold.Norwegian-American Studies
and Records, vol.XX
Northfield, Minnesota 1959
Coldevin, Axel; Norske Storgarder.Bd. I, Aschehoug,
Oslo 1950
Christiania Tugthuus. Fanger. Domsprotokoll 1, 1840-
1844. Statsarkivet i Oslo
Christiania Tugthuus. Fangeprotokoll 1839-1850.
Statsarkivet i Oslo
Dittmann, Erling; «Kvinnen med pennen»,
Fredrelandsvennen 21.3.1967
Faye, Andreas; Bidrag ti! Holts presters og prestegjelds
historie. Arendal 1859
Guddal, Berit; «Elise Amalie Tvede. Prestedatteren fra
Holt som ble pioner i Texas.»
Ragland, S; «Elise Tvede». Lillesandsposten
28.12.1922 og 2.1.1923

Halvorsen; Norsk forfatterleksikon. Bd.6. Kristiania
1905
Hamars Budstikke 1852
Higley,Lisbeth; Elise Tvede - Svend Foyns f0rste
kone. Njotar0y, Arsskrift 1994/95
Institute of Texan Cultures, San Antonio, Texas;
Diverse arkiv- og bildemateriale.
Johnsen,Arne Odd; Svend Foyn og hans dagbok. Oslo
1943
Johnsen,Hartvig; Elise Tvede. En norsk foregangskvinne
i kampen mot alkoholen, Oslo 1944
Johnsen, Oscar, Albert; T0nsbergs historie,Bd.1-3,
Gyldendal, Oslo 1929, 1934 og 1952
Kildal, Arne; Anmeldelse av «The Lady with the Pen.»
Verdens Gang 12.1.1962
Klreboe, H.B: Svend Foyn. Et minneskrift. A. Beckmanns
forlag, Christiania 1895
Kraft, Jens; Norsk Forfatterleksikon 1814-1856.
Kristiania 1863
Lie, Jonas; «Svend Foyn og ishavsfarten».
Folkevennen, Kristiania 1879
Lovoll, Odd; Det ]0fterike landet. Historien om norskamerikanerne.
Universitetsforlaget 1983
Maadeholdstidende nr. 19, 1845. «Om
Maadeholdssagen. Af en Dame.»
Morgenbladet, Kristiania, arg. 1852, 1867 og 1895
Nordmanns-forbundtes smaskrifter, nr. 2; Agder og
Amerika. En samling gamle Amerika-brev.
Aschehoug, Oslo 1953.
Norge og Amerika. Et maanedlig flyveblad. 1.-3.arg.
Christiania 1845-1847
Norges officielle statistikk, Fjerde Rrekke nr.130;
Skilsmisser og Separationer. Kristiania 1905
The Norwegian Texans. Utgitt av Institute of Texan
Cultures, Univeristy of Texas, San Antonio 1970
Olsen, Emil; Elise Wrerenskjolds breve. T0nsbergs
Blad mai 1925
Paulsen, Carl E; Gamle T0nsberg. Th. Landbergs
Forlag, T0nsberg 1953
Rosenberg, Kjell; Lillesands historie bd. l .Mennesker,
by og boliger. Lillesand 1990
Semmingsen, Ingrid; Dr0m og dad. Utvandringen ti!
Amerika. Oslo 1975
Semmingsen, Ingrid; Veien mot vest. Utvandringen fra
Norge ti! Amerika 1825-1865. Oslo 1941
Slaatto, Anine, W; «Et portrett av den purunge Elise
Tvede fra Holt prestegard». Tvedestrandsposten
nr.88, 1971
Statsarkivet i Kristiansand; Kirkeb0ker for Dypvag,
Vestre Moland og Holt, 1810-1833
Statsarkivet i Oslo; Kirkeb0ker for Fredrikshald 1800-
1850
Steffens, Haagen K; Linderud og slregterne Mogensen
og Mathiesen, Fabritius, Christiania 1899
Sundtoft,D.S; Vestre Moland kirke. Trekk av dens historie
gjennom 800 ar. Arendal 1983
Syversen, Odd M; Norge i Texas. Et bidrag ti! norsk
emigrasjonshistorie. Stange Historielag 1982
Tor0d, Aage.C; Svend Foyns Arbeiderboliger 1857-
1982, T0nsberg 1983
Tvede,Elise Amalie: Opfordring ti! alle redle Mrend og
Quinder, at forene sig i Maadeholdsselskaber for at
udrydde Brrendeviinsdrik og Drukkenskab; tillige
med en kort Fremstilling af de skadelige F0lger af
Brrendeviinsdrik. Christiania 1843
Tvede, Elise: «Om Maadeholdssagen,» af en Dame.
Maadeholds- tidende nr. 19, 1845
Tveiten, Helge, O; S0rlandet - emigrasjonstidens
«trekkfugl-landsdel». Agderposten 21.10.1972
T0nsberg Ugeblad, nr.31. 16. l.l840
0stby,Jan; Hvalkongen. Eventyret om Svend Foyn.
Gyldendal, Oslo 1953
0verland og Kjrerheim; Fra Amerika ti! Norge. Norske
utvandringsbrev 1838-1874. Bd.1-3. Riksarkivet.
Kjeldeskriftfondet, Solum forlag 1992 og 1993
Ffilgende personer bar vrert til stor hjelp:
Inger Andreassen, Knut Egil Hamre, Tove Dahl
Johansen, Tone Mathiesen, Per Mollatt, Kjell Rosenberg,
Axel Seeberg, Knut Selmer, Anine Wollebrek
Slaatto, Lillemor Str0m, Odd Magnar Syversen og Sue
Ann Trammell.