Barnemisjonen nr 1-2017

NR 1 2017 - årgang 29
Det
35år
er
siden Sigvard Wallenberg begynte å hjelpe de første
barna på søppelberget i Manila, Filippinene.
Nå hjelper Barnemisjonen barn på Filippinene, i Bangladesh,
Etiopia, Kenya, Uganda, Tanzania, Malawi,
Zambia, Nigeria, Burkina Faso, Elfenbenskysten,
Syria, Libanon Romania, Moldavia og Ukraina.
Dette store og omfattende arbeidet ledes av Bo
Wallenberg, generalsekretær ved hovedkontoret
i Malmö, Sverige. Giverlandene er Danmark,
Finland, Færøyene, Island, Norge og Sverige.
Les den fantastiske historien i dette bladet.

BARNEMISJONEN
L E D E R
Kjære faddere
og livreddere!
barnemisjonen.no/shop
Nå har vi fått
internettbutikk
der du kan kjøpe gaver.
Samtidig hjelper du
mennesker i en
vanskelig livssituasjon.
Pengene går til det formålet
du velger, kjøper
du ei ku så får en fattig
familie ei ku. Klikk på
bilde og les mer om det
enkelte produkt.
UTGIVER
Postadresse:
Skandinavisk
Barnemisjon
Boks 245,
4576 LYNGDAL
Besøksadresse:
Dueveien 5
4580 Lyngdal
Tlf 990 93 360
post@barnemisjonen.no
www.barnemisjonen.no
Konto: 5082 06 05842
ANSVARLIG REDAKTØR
Harry Haraldsen
harry@barnemisjonen.no
Tlf. 907 31 345
LAYOUT/TRYKK
Snartrykk AS, Farsund
www.snartrykk.no
2016 var jubileumsår for Barnemisjonen, og meg.
Nå har Barnemisjonen fylt 30 år og jeg har vært
leder i 20 år. Bladet du holder i handa kan sammenlignes
med å kjøre bil; man trenger et stort vindu
når man kjører framover, og så har man små speil til
å se bakover. Historien kan vi ikke endre, men vi kan
lære mye av den. Framtiden er et ubeskrevet blad
og jeg bestemmer selv hva jeg vil skrive på det.
I noen sider i bladet kan du lese om Barnemisjonens
historie. Når jeg i forbindelse med et intervju gjorde
et tilbakeblikk for å huske hvor vi kommer fra og
hvordan vi har vokst, ble jeg grepet. Det har ikke alltid
vært lett, og mange ganger har jeg ropt: Herre,
hvor er du nå? Når jeg nå ser bakover i speilet så
Godt
nyttår!
Kjære faddere og støttepartnere!
Takk til hver enkelt av dere som har støttet
Barnemisjonens arbeid i året som ligger
bak oss. Dine gaver er med og redder liv og
gir barn framtid og håp. Hele Barnemisjonens
arbeid er avhengig av frivillige
gaver, og ditt bidrag har vært og er viktig!
Tusen takk!
I Norge har vi vært mest opptatt av arbeidet på
Filippinene og i Ukraina, og støtter forskjellige sider
ved det arbeidet. Til sammen så sendte vi ca. kr:
1 200 000,- til dette arbeidet i 2016.
I Ukraina er det stort behov for å hjelpe barn av
krigsofrene og intern - flyktninger. Mange av disse
hadde det rimelig bra før krigen i Øst Ukraina; de
har mistet inntektsgrunnlaget og livet er blitt
særdeles vanskelig. Det lille de har rekker ofte ikke
til mat, langt mindre til andre nødvendigheter.
Om sommeren arrangeres leirer for fattige, vanskeligstilte
og stråleskadde barn. I store områder i
Vest Ukraina er det fortsatt mye radioaktivitet i
jorda og i maten. På disse leirene i Dubechno, som
ligger i et rent område, får barna mat som er fri for
radioaktivitet. På den måten får de styrket sin helse
kan jeg si at Gud har vært trofast! Jeg vet at vi har
mange faddere som har vært med fra starten, og jeg
håper at dere gleder dere like mye som jeg over alt
vi har oppnådd sammen. For alle dere nye faddere
og støttepartnere håper jeg at det er interessant å
lese om hva som har hendt. Mest av alt håper jeg at
dere blir med og skriver vår nye historie. Et aldeles
spesielt og varmt velkommen vil jeg si til alle nye
givere som har hommet til de siste årene.
Bo Wallenberg,
GENERALSEKRETæR
samtidig som de lærer Jesus å kjenne som sin
frelser. For de fleste barna som får delta på disse
leirene betyr dette en ny start i livet på flere måter.
På Filippinene er mobilklinikken og sosialteamene
ute i slum og fattigstrøk og hjelper de som har det
vanskeligst. Mange barn lider fordi foreldrene ikke
klarer å skaffe nok inntekter til å dekke de
nødvendigste behovene. Syke og underernært barn
får behandling og hjelp, foreldrene får veiledning
og opplæring slik at de bedre kan ta seg av barna.
Gjennom dette arbeidet finner sosialarbeiderne
barn som ikke går på skole. De hjelper og veileder
foreldrene så barna kommer på skole. Ofte trengs
det hjelp til skoleuniform, skolemateriell og noen
ganger litt mer støtte.
I Barnebyen Open Heart Childrens Village får foreldreløse
og etterlatte barn bo. Alle barn har rett
til trygghet og utdannelse. Pr. januar 2017 bor litt
over tretti barn i Barnebyen, og vi trenger flere
faddere som vil støtte med penger til mat, klær og
skolegang for disse barna. Som fadder kan du støtte
Barnebyen generelt eller bli personlig fadder til et
barn som du følge over tid, du får foto av barnet og
rapporter om barnets liv og utvikling.
Behovene er store og mange trenger hjelp. Barnemisjonen
fokuserer på hjelp slik at familien blir i
stand til å klare seg selv - hjelp til selvhjelp. Vårt
fokus på kort sikt er barnas basisbehov som mat og
helse. På lengre sikt skole og utdannelse.
Å gi barna skolegang har ført til at
mange har fått jobb og inntekt. På
den måten klarer mange seg selv
og kan i tillegg hjelpe sin egen
familie.
Harry Haraldsen
2
www.barnemisjonen.no

0
B a r n e m i s j o n e n 3 0 a r
Tre tiår –
With the Lord for
the children!
Barnmisssionen fyller 30 år. I dag hjelper vi nesten en halv
million mennesker på tre kontinenter. Det begynte med
Sigvard Wallenberg.
Journalist Axel Andersson har skrevet barnemisjonens
historie, som er oversatt til norsk og supplert med informasjon
om Barnemisjonen i Norge av Harry Haraldsen.
Sigvard Wallenberg ble født i 1927, han var
svensk musiker og komiker. Som artist
reiste han Sverige rundt. På 60 tallet var
han turnèleder for Louie Armstrong, og de
turnerte Sverige rundt.
Han traff Maj-Gun Rosendal som han
giftet seg med. De fikk fire sønner. Sønnene
Bo og Torbjørn jobbet for Barnemisjonen.
På slutten av syttitallet møtte familien
Gud og de begynte å gå i kirken. Sigvard
sluttet som artist, og evnene til å stå på
senen kom godt med som evangelist. Han
var en dyktig taler og fikk innbydelser fra
menigheter over hele Norden.
Smokey Mountain
Etter noen års reising som evangelist kom
han til Manila. Formålet med reisen var å
undersøke muligheten for produksjon av
sko på Filippinene. Han var der sammen
med blant andre Krister Jallèn, som fortsatt
husker besøket:
Vi kom til Manila og tok inn på et hotell
som lå relativt sentralt. Vi skulle være der
over helga så vi syntes det skulle være fint
om vi fikk besøke ei evangelisk kirke.
Nede i lobbyen fikk Krister Jallèn se en
plakat: «Pentecostal Church of Manila»
med telefonnummer. Han hentet reise -
kameratene. De fikk kontakt med kirkens
www.barnemisjonen.no
Det er barn som lever og vokser opp på søppelplassene
i Manila.
pastor Gani Coruna som takket ja til
tilbudet fra Sigvard om å tale. På lørdagen
viste pastoren reisefølget rundt i Manila.
Det var da svenskene for første gang så
søppelberget Smokey Mountain. Dette var
Sigvards første reise utenfor Europa. Ingen
i reisefølget hadde vært på Filippinene tidligere.
Når vi kom ut til søppelberget så vi de små
barna og mødrene som levde der. Det grep
oss. Det berørte våre hjerter, sier Krister
Jallèn. Kirka lå i et boligområde like i
nærheten. Neste dag samlet hundretalls
sultne, syke og slitne menn, kvinner og
barn seg i kirka til gudstjeneste og søndag -
skole. Svenskene samlet sammen noen
dollar av sine reisekasser og ga til pastor
Coruna.
Sigvard Wallenberg ble dypt rystet over
boforholdene ved søppelberget i Manila.
Når han kom hjem fortalte han om forholdene
menneskene levde under på
Filippinene. Han samlet inn tusenvis av
kroner til pastor Coruna og kirka ved
Smokey Mountain. Et par år senere, i 1983,
ble Barnemisjonen på Filippinene etablert.
I 1986 ble arbeidet formalisert, og Barne -
misjonen registrert i Sverige som stiftelse.
På Filippinene delte vi ut klær, mat og
medisiner til de fattige barna i Manila.
Krister Jallèn undres og tenker på hva som
hadde skjedd dersom han ikke hadde sett
plakaten på hotellet. Pastor Coruna sa at
han aldri hadde vært i hotellområdet. Etter
at vi hadde reist hjem, gikk han og spurte
på hotellet om hvordan de hadde fått tak i
hans telefonnummer. Det var det ingen
som viste.
Etter dette har arbeidet på Filippinene
vokst kraftig. Det første senteret ble bygd
takket være Leif Tomren på Leto møbel -
senter på Eidsvoll i Norge som ga en
milliongave. Han hadde hørt Sigvard
Wallenberg tale. Tomt ble kjøpt og Letosenteret
ble bygd i bydelen San Juan.
Senteret hadde førskole, tannklinikk,
3

0
B a r n e m i s j o n e n 3 0 a r
fødselsklinikk og underernæringsklinikk.
Personalet kjørte mobilklinikken ut til de
fattigste områdene, ga helsehjelp, og delte
ut mat og klær til barn.
«Filippinene rammes gjennomsnittlig av
17 naturkatastrofer årlig. Behovet for hjelp
er ofte stort i de kriserammede områdene.
Sammen med vår tyske samarbeidspartner,
Humedica, har Barnemisjonen gjennom
årene hjulpet mange mennesker: Vulkanutbrudd,
Mont Puntatibo i 1991, og
tyfonen Ondoy som slo til over Manila i
2009 med ekstremt regnvær så damslusene
måtte åpnes for å sikre at demningene
skulle holde. Befolkningen ble ikke
varslet i tide. Det førte til at vannet steg
med flere meter på kort tid og tok med seg
alt i sin veg. Verst var tyfonen Haiyan som
traff Tacloban ved årsskifte 2013.
«Det er den verste katastrofen som
Barne misjonen har opplevd. Samme dag
som tyfonen kom inn over land sendte vi
det første teamet med leger, sykepleiere og
redningsleder fra Tyskland som ankom
Manila dagen etter. De fikk vi være med det
filippinske flyvåpenets transportfly videre
til Tacloban. Vi var blant de aller første
hjelpeorganisasjonene på plass», sier Bo
Wallenberg.
Fakta
Restene av en skole etter tyfonen Haiyans
herjing. Skolen er gjennombygd med støtte fra
Barnemisjonen
En by med 200 000 innbyggere var
ødelagt av tyfonens vind og oversvømmelser.
Flere enn seks tusen
mennesker omkom og over en million ble
berørt i forskjellig grad. Krisen og hjelpebehovet
var enormt. Vårt første team
hadde vann og mat for bare fem dager.
Etter kort tid sendte de beskjed om at de
trengte forsyninger og mer mannskap.
Enda et legeteam ble sendt fra Tyskland.
Etter en tid lyktes man med å stabilisere
situasjonen og gjenoppbyggingen kunne
starte. I nærheten av Tacloban hadde
Barne misjonen bygd Scandinavian Village
20 år tidligere, 400 hus var rammet, tak var
skadet eller helt borte. I nærområdet var
alt rasert og det lå langt
borte fra sentrale områder
som skulle rustes opp først.
– jeg sa til beboerne at
myndighetene ikke kom til å
prioritere byen deres fordi
katastrofen var så total. Jeg
sa at Barnemisjonen ville
hjelpe med materialer, men
at de selv måtte utføre
arbeidet, sier Bo Wallenberg.
Tre måner senere var området
fikset opp og de 400
husene var blitt reparert.
Tsjernobylbarna
Tidlig på 90-tallet hadde Bo Wallenberg
begynt å arbeide for Barnemisjonen som
assistent for sin far. Etter et par år på
Filippinene fikk han en dag kontakt med en
kvinne i Ukraina, Mirja Adolfi. Hun spurte
om Bo hadde hjerte for Tsjernobylbarna.
Barnemisjonen hadde hjerte for mange,
men bare penger til Filippinene. Men det
var noe med Mirja Adolfi som tiltalte og
lokket Bo til Ukraina. Pappa sa: Reis Bosse,
men lov dem ingen ting, sier Bo Wallenberg.
Vel framme blir Bo hilst varmt velkommen
på østeuropeisk vis med kyss på begge
kinnene. Samtidig var det en blek verden
preget av sovjettiden. I kirken utenfor Kiev
møtte de en mann med en skitten frakk,
strømpeløs i et par sandaler. Han hadde
vært i fengsel i Sibir for sin kristne tro. Det
eneste han eide var en potetåker som han
hadde gitt til menigheten, der de har bygd
kirka. Disse møtene gav perspektiv og jeg
tenkte at jeg ville hjelpe disse menneskene.
Når jeg kom hjem var jeg full av inspirasjon,
jeg ville virkelig hjelpe. Men Pappa sa nei,
vi har ikke tilstrekkelig med penger her, sier
Bo Wallenberg.
Det eneste Bo kunne gjøre var å sende et
I mange år ordnet Barnemisjonen sommerleir i
de nordiske landene for tjernobylbarn.
»» Barnemisjonen arbeider i dag langsiktig med fokus på barns rett til trygghet, god helse og utdannelse. Dette skjer gjennom støtte til drift av
barnehjem, skoler, yrkesskoler, informasjon og opplæring i ernæring, matens betydning for barnets helse, medisinsk hjelp og matprogram.
»» Katastrofehjelp: Gjennom årene har Barnemisjonen, sammen med vår tyske samarbeidspartner Humedica, sendt medisinsk personale, mat,
medi siner og annen nødhjelp til blant annet: Sri Lanka (Tsunami 2005), Filippinene (tyfon og oversvømmelse i Manila 2009 og tyfonen-katastrofen
over Tacloban 2013) og jordskjelv på Haiti 2010.
»» Devent har sin opprinnelse i Navigatørene (NavPartner). I 2012 gikk daværende NavPartner inn i Barnemisjonen. NavPartner hadde i mange år
arbeidet med entreprenørskap og samfunnsutvikling. Disse virkeområdene inngår i konseptet Devent som står for «Development and Entre -
preneurship».
»» Devents oppdrag er å identifisere potensielle entrepre nører, tilby utdannelse slik at de med tilgjengelige ressurser og mikrokreditt, kan starte
egne foretak. Dette skaper både inntekter og arbeidsplasser.
»» Barnemisjonen ble grunnlagt i Norge i 1982, på Filippinene i 1983, i Sverige i 1986, i Ukraina i 1992.
»» Barnemisjonens symbol, som forestiller Jesus innrammet i et hjerte, ble tegnet av Torbjørn Wallenberg på åttitallet. Torbjørn syntes ikke at det
tradisjonelle symbolet med Jesus på korset stemte. Det føltes feil at Jesus skulle vises på et kors. Han så for seg Jesus i hjertet. Han tegnet Jesus
midt i et hjerte, og Sigvard Wallenberg brukte tegningen i Barnemisjonen sitt symbol.
4
www.barnemisjonen.no

0
B a r n e m i s j o n e n 3 0 a r
Ruslan og Ira fikk livsavgjørende operasjoner takke være donasjoner fra Barnemisjonen.
program i Pinsekirkens lokalradio. Der fortalte
han om sin reise, og at han skulle
samle inn klær og kjøre til Ukraina kommende
måned. Etter kort tid hadde han fått
inn seks tonn humanitær hjelp. Bilen han
hadde tenkt å reise med ble erstattet med
en gammel buss som han fikk til denne
gode saken. Neste gang han skulle reise ble
han kontaktet av Aftonbladet som ville
være med på reisa og skrive en reportasje.
Den reisen gikk til et barnehjem i Ukraina.
Jeg spurte pleiersken: Det skal være 70 barn
her, men jeg ser bare 50. Hvor et de andre
20? De er i et dødens venterom, svarte hun,
sier Bo Wallenberg.
Sverige fikk møte barna i dødens
venterom gjennom Aftonbladets reportasje
fra Ukraina om barn med store skader,
etter kjernekraftulykka i Tsjernobyl. Der
leste de om Ruslan, gutten med en svulst
som angrep øyet og Ira den lille babyen
med den store svulsten som på grotesk vis
skjulte halve ansiktet hennes. Det er vanskelig
å forestille seg hvor ille det var. I samarbeid
med Barnemisjonen samlet
Aftonbladet inn penger til barnehjemmet.
Artiklene vekte stort engasjement og
gavene strømmet inn. På kort tid kom det
inn fem millioner kroner, sier Bo Wallenberg.
Etter dette har Bo Wallenberg besøkt
Ukraina 190 ganger. Virksomheten har ekspandert
slik at den nå omfatter nær 300
samarbeidspartnere, alt fra barnehjem,
skoler, til kirker, sykehus, behandlingssentra
og sosiale myndigheter. – I dag er arbeidet
større og bedre sier Lyudmila Lonyuk,
misjons leder for Barnemisjonen i Ukraina.
Siden borgerkrigen startet i 2014 har
Barnemisjonen, i tillegg til å hjelpe fattige,
også fokusert på internflyktninger, krigsofrene
og deres familier. Mennesker spør
etter Gud. Vi i Barnemisjonen er svaret og
hjelper dem sier Lyudmila Lonyuk.
Arbeidet i Ukraina ble et gjennombrudd
for Barnemisjonen. Arbeidet der førte til en
økning av nye faddere og givere til Barne -
misjonen. Syke og nødlidende barn i
Ukraina har tent en brann slik at gavene
strømmer inn til Barnemisjonens arbeid.
Hva ei geit kan bety
Noen år senere fikk vi mulighet til å starte
arbeid i Zambia. Der hadde AIDS-epidemien
rystet bysamfunnene i sine grunnvoller. Det
var hundrevis av barn som mistet sine
foreldre sier Bo Wallenberg.
Ideen om å starte et geit-prosjekt ble født.
Å tilby familier en resurs å forvalte og et
bidrag til å forsørge familien.
Vi deler ut to geiter til familier som tar seg
av foreldreløse barn. Med geitene følger
opplæring til foring og stell, behandling av
melka og hva den kan brukes til, og få inntekter
til husholdningen. Livskvaliteten
forbedres og barna får gå på skole. Antall
geiter kan økes eller mulighet til å kjøpe ei
ku. Med to geiter i startkapital og god opplæring
har familien gode muligheter til å
klare seg selv, sier Mikael Joumé, visegene
ralsekretær og leder for internasjonal
avdeling.
Til nå har Barnemisjonen gitt ut flere enn
30 000 geiter. Salg av geiter er den kontakten
som gir Barnemisjonen flest nye
faddere og givere. For hvert år øker salget,
og det er i desember det selges flest geiter.
Barnemisjonens arbeid startet med
misjon og hjelpearbeid. Det ble delt ut mat,
klær, medisiner og hjelp til et sted å bo.
Ganske raskt innså vi behovet for mer langsiktige
løsninger. Barnemisjonen tar hånd
om barna, de får mat, medisin og utdannelse,
mens vi følger dem gjennom oppveksten
med kjærlighet og omsorg.
Tidlig ere var det slik at vi slapp dem som
unge voksne, og hva ventet dem da? Sannsynligvis
vanskeligheter med å få arbeid og
inntekter til å forsørge seg, sier Mikael Joumé.
Tilbud ble utviklet; voksenopplæring,
yrkesfag-kurser og mikrolån. Disse til bud -
ene er videreutviklet og blitt bedre gjennom
konseptet Devent. Vi setter fokus på
entreprenørskap i utviklingsland. Vi finner
mennesker som vil bli gründere og gir dem
starthjelp gjennom opplæring og oppfølging.
Det fører til at de og deres familie løftes
ut av fattigdom sier Mikael Joumé.
Devent-programmet fins nå i åtte afrikanske
land og på Filippinene. Siden 1997
har Devent bidratt til å skape en ny jobb
hver dag.
Barnemisjonens geiteprogram, har bidratt til et verdig liv for flere tusen barn og familier.
www.barnemisjonen.no
5

0
B a r n e m i s j o n e n 3 0 a r
En av dem som har fått livet forvandlet
gjennom Devent er Betty; ei av kvinnene i
den ugandiske byen Bulanga. Betty bodde
sammen med sine fem barn på en liten
gård som mannen hennes hadde forlatt.
Avlingene ga mat til familien. Finansiering
av skolegang for barna var ikke mulig. Hun
hadde ingen penger.
Betty deltok på Devents entreprenørkurs.
Der fikk hun kunnskap om teglsteinsproduksjon,
og at det var leire av god
kvalitet på gården hennes. Det ble grunnlaget
for bedriften hun startet. Etter kort tid
vokste bedriften og hun ansatte tre unge
menn fra området til produksjonen av teglstein.
Med råmateriale og arbeidskraft tilgjengelig,
og god omsetning, er økonomien
blitt bedre. Barna fikk skolegang,
skolemateriell og klær. To av barna er nå
blitt lærere.
Å lære å utnytte de ressursene man selv
har tilgang til, er viktig i framtidens utviklingsarbeid.
Hvert enkelt menneske må
se hvilke muligheter de har der de er, sier
Anders Mårtensson, prosjektkoordinator i
Devent.
For Betty sluttet det ikke der. Nå bruker
hun sin kunnskap og erfaring til å hjelpe
andre i gang i nabobyer / områder. Hennes
pågangsmot vekker engasjement hos
naboene. I januar 2016 var hun kandidat til
byens ordfører i det nasjonale valget, hun
tapte med tre stemmers margin.
Betty ble regnet som ei av de mest
sårbare; ei fembarnsmor uten inntekter,
uten mulighet til å gi barna skolegang. Fire
år senere vil mange i byen at hun skal bli
byens leder, sier Anders Mårtensson.
Barnemisjonen muliggjør utdanning for tusenvis barn på tre kontigenter.
Barnemisjonen vil se en ny genrasjon som sier nei til korupsjon!
Betty varensom alenemor uten inntekt, og fikk
muligheten til å utdanne seg til entreprenør og
arbeidsgiver.
Framtiden
Fra og med 1980 tallet har Barnemisjonens
virksomhet som startet i ei kirke i Manila,
vokst til et arbeid som har spredd seg over
tre kontinenter. Framtiden byr på stadig
nye utfordringer. I Ukraina er det nye prosjektet
No-Corruption-Generation etablert
for å bekjempe korrupsjon i landet.
Regjeringa slo ned på korrupsjon med den
ene handa og matet den med den andre.
Om du ser det på en annen måte; la barna
lære at korrupsjon er skadelig for sam -
funnet så kan du vise dem at det er mulig å
bygge ei øy fri for korrupsjon i et korrupt
land, sier Lyudmila Lonyuk.
Når vi ser framover så står Barne -
misjonens arbeide for et langsiktig arbeid
mot fattigdom og korrupsjon. I sentrum for
dette arbeidet står Gud og den kristne tro.
Vi tror på en Gud som står med åpne
armer og ønsker alle velkommen, og som
vil ha en sentral plass i våre liv. Ikke en Gud
som knytter neven til slag, men som omslutter
oss i kjærlighet. Det er det Barne -
misjonen står for, sier Bo Wallenberg
6
www.barnemisjonen.no

0
B a r n e m i s j o n e n 3 0 a r
1977
1983
1993
2007
1982
1992
2007
2012
B a r n m i s s i o n e n s
t i d s l i n j e
1927 Sigvard Wallenberg ble født.
1977 Sigvard Wallenberg ble frelst og begynte å
reise som evangelist.
1982 Sigvard Wallenberg reiste og forkynte i Norge,
og samlet samtidig inn penger og tegnet
faddere, for å hjelpe barn på søppelfyllinga i
Manila, Filippinene. Skandinavisk Barnemisjon
Norge ble etablert som stiftelse. Stiftelsen ble
senere oppløst, og i 2006 registrert som
organisasjon. Til daglig brukes navnet Barnemisjonen.
1983 Barnemisjonen på Filippinene ble etablert.
1986 Skandinaviska Barnmissionen i Sverige ble
grunnlagt.
1992 Barnemisjonen i Ukraina ble etablert.
93–07 Barn fra Tsjernobylområdet i Ukraina får
komme på sommerleir i Skandinavia.
2007 Nye arbeidsfelt: Moldova og Zambia.
2008 Medlemskap i det Svenska misjonsrådet, en
møteplass og bransjeorganisasjonen for kirker
og kristne organisasjoner. Gir mulighet for å
søke om midler til utviklingssamarbeid.
2012 NavPartner går inn i Barnemisjonen med sitt
arbeid i Kenya, Uganda, Elfenbenskysten og
Burkina Faso. Konseptet Devent blir etablert.
2015 ABC Childrens Aid på Island og Barnemisjonen
inngår et samarbeid om å drive skoler for
utsatte barn i fem land. Nærmere 6 000 barn
og deres familier omfattes av dette arbeidet.
2016 KeA og Birgitta Arnlunds misjonsarbeid i
Lokichoggio, Kenya, inngår i Barnemisjonen.
2015
2016
www.barnemisjonen.no
7

B A N G L A D E S H
Vi trenger din hjelp til
skolegang
Siden 2011 har Barnemisjonen drevet skolen Home of Peace nord i
Bangladesh sammen med organisasjonen Agape Social Concern. Her
går elevene helt opp til 10. skoletrinn. Ca. 140 gutter og 130 jenter.
Anamika går i tredje klasse. Hun er 8 år gammel, født og oppvokst
i Nord-Bangladesh. Anamika kommer fra en storfamilie med bestemor,
onkel, mor, far og to yngre søstre. Faren jobber som sikkerhetsvakt
og tjener 1 500 BDT (165kr) i måneden som ikke er nok i
seg selv til å forsørge familien. For Anamika var det høyst usikkert
om hun noen gang ville få utdannelse, dels på grunn av den vanskelige
økonomiske situasjonen, men også fordi hennes far var
nølende til å la jenter få utdannelse. Anamikas far ønsket en sønn,
og skuffelsen over å få tre døtre gjorde at han ikke ønsket å bli
involvert i dem.
Anamika har vært heldig som får gå på skole. Her opplever hun at
både ansatte og elever er
glad i henne. Å få en utdannelse
ser hun på som en
mulighet til å forsørge seg
selv, og å få en sikrere fremtid.
Anamika sier med et varmt smil, «Det
er Guds nåde at jeg har kommet til Home of Peace med min vanskelige
bakgrunn. Nå ser jeg en lys fremtid. Jeg vil fullføre studiene
mine så jeg kan få en jobb som gir mulighet til å forsørge hele
familien hjemme. Også min far slik at han, selv om han ikke har en
sønn, kan være stolt av døtre sine.»
Hvilken framtid har barn
som ikke får gå på skole?
Julian bor i et lite skur i slummen nær en stor søppelplass i
utkanten av Manila. Pappa kom fra ei av øyene lenger sør, han
søkte lykken i storbyen, men mislyktes.
Han fikk ingen jobb fordi han ikke kunne lese og regne. Mamma er oppvokst
i dette området. De treftes på søppelfyllinga der de lette etter noe de kunne
selge. Julian har tre yngre søsken og mamma er venter barn. Huset de bor i,
sirka 15 kvadratmeter er laget av ting som de har funnet på fyllinga. Selv om
foreldrene ønsker at barna skal få skolegang så har de ikke penger til skoleuniform,
skrivesaker og skoleskyss. Julian må være med pappa og sortere søppel
mens mamma passer småsøsknene.
Livet på søppelfyllinga er hardt, det er ikke nok mat til å spise seg mett hver
dag. Kriminalitet og rus florerer i området. Her er ingen utsikt til et bedre liv.
Barnemisjonens helse og sosialteam finne ofte familier med små barn i en
slik livssituasjon og vi hjelper så langt pengene rekker. Mamma får komme til svangerskapskontroll, de små barna får helsekontroll
og medisinsk hjelp ved behov. Julian som snart er 8 år får begynne i førskolen slik at han kan lære bokstaver og tall, litt lesing
og regning må til for å klare opptaksvilkårene til 1. klasse.
www.barnemisjonen.no