Byavisa Drammen nr 496

Her er mosken på plass etter mye frem og tilbake.
FOTO TERJE PRESTÅRHUS
Samling under Eid-bønn i 2019.
FOTO DRAMMEN MOSKE.
Fra venstre Muhammed Akram, Ilyas Malik og
Helt siden de første arbeidsinnvandrerne
fra Pakistan satte sine føtter på
Drammens jord har de hatt en drøm.
Den nye moskeen på Fjell er et godt
eksempel på at hvis du har trua på drømmen
din og ikke gir opp vil det til slutt bli
til en virkelighet.
Ideen ble til
I en liten garasje i Drammen ble lysene
tent på etter en lang arbeidsdag. De
kom jo hit for å jobbe, men samtidig
ønsket de ikke å glemme sine gamle
trakter. Det de hadde lært av sin far og
mor, og den religionen som de ble født i.
Den var viktig og ble kanskje enda mer
viktig på et nytt ukjent sted.
– Der ble det servert kun kaffe og te, vi
satt ikke akkurat der og spilte kortspill,
sier Ilyas Malik som var en av primusmotorene
bak drømmen, mens han ser
mot Nasir Gondal, som er styremedlem
i moskeen nå og tilhører den nye generasjonen.
Latteren ligger løst i lufta, mens de
mimrer tilbake i tid.
I garasjen diskuterte de ting opp og
ned, og en ny drøm ble til.
– På den tiden var det enkelt. Vi
kunne jo ikke norsk. Når vi møtte opp
første dag på arbeidsplassen ble vi bare
vist hvor jakken skulle henge og hvor og
hvordan vi skulle jobbe, forteller Gulzar
Mohammed Malik.
Han er også en av de som har vært
med helt fra begynnelsen.
Ikke så langt unna han sitter en annen
ildsjel Muhammed Akram.
– Han er en historie for seg selv, sier
Sajid Mukhtar som er styremedlem i
moskeen og smiler.
– Det er en person som har stilt opp
for oss fra begynnelsen av og gjør i den
dag i dag. Det er han som låser og stenger
dørene til moskeen, og egentlig gjør
mye av det daglige arbeidet med moskeen,
forteller Mukhtar.
Hadde drømmen
Dårlige norskkunnskaper og lite forståelse
av det politiske livet gjorde jobben
hardere og lengre enn de hadde regnet
med.
– Vi har hatt mange kamper med det
offentlige Norge. De var ukjente for oss
og vi var ukjente for dem, og det kan
jo skape mange utfordringer, forteller
Ilyas.
Etter avslag fra bystyret om en mulig
moské på Fjell, kom trioen på andre
tanker ved hjelp av en god norsk etnisk
kollega av Ilyas.
– Hva hvis dere kaller moskeen for
et forsamlingshus og ikke en moské?
Sa denne gode kollegaen. Ifølge han
ville kanskje denne søknaden bli mer
akseptert enn om det var en søknad om
å bygge moské.
Forslaget hans ble tatt på alvor, og
en ny søknad gikk inn, og et nytt avslag
kom.
I mellomtiden hadde ildsjelene klart
å samle inn en del penger fra det pakistanske
miljøet på Fjell. Så mye at de
hadde nok til å kjøpe opp tomt. To
tomter på Fjell ble kjøpt opp.
– Men da kom det nok et nederlag.
Disse tomtene var ment for å bygge
bolig. Løsningen ble å selge tomtene
etter hvert. Og da var vi igjen på jakt
etter ny plass, forteller Ilyas.
Slik gikk årene.
Mat som lokkemiddel
Mange var skeptisk til planene som
deres nye landsmenn hadde.
– Jeg tror at det gikk ut på at de ikke
kjente oss, og hadde til da bare luktet
maten vår, noe som ifølge dem ikke luktet
godt heller, mener Ilyas.
Dårlige norskkunnskaper
og lite
forståelse av det
politiske livet gjorde
jobben hardere
og lengre enn de
hadde regnet med.
Men de hadde ingen planer om
å gi seg da heller.
– Nei vi gir oss ikke. Når troen
din er så sterk, så får du krefter fra
Allah, sier Ilyas.
Det var på tide med en ny slagplan.
14. august nærmet seg, dette
8
BYAVISA DRAMMEN | MARS