Barnemisjonen nr 3-2020
Barnemisjonen Baldet nr 3-2020
Barnemisjonen Baldet nr 3-2020
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
WITH THE LORD FOR THE CHILDREN<br />
U K R A I N A<br />
Sommersatsing ga glede og håp s. 3<br />
P A K I S T A N<br />
Skolebarn forteller om<br />
tøff koronahverdag s. 6<br />
NR 3 <strong>2020</strong><br />
- årgang 32
l E D E r<br />
BARNEMISJONEN<br />
barnemisjonen.no/shop<br />
<strong>Barnemisjonen</strong> behøves mer enn noen gang!<br />
Vi har<br />
internettbutikk<br />
der du kan kjøpe gaver.<br />
Samtidig hjelper du<br />
mennesker i en<br />
vanskelig livssituasjon.<br />
Pengene går til det formålet<br />
du velger. Kjøper<br />
du ei ku, så får en fattig<br />
familie ei ku. Klikk på<br />
bilde og les mer om det<br />
enkelte produkt.<br />
UTGIVER<br />
Postadresse:<br />
Skandinavisk<br />
Barnemisjon<br />
Boks 245,<br />
4576 LYNGDAL<br />
Org.<strong>nr</strong>. 989 309 404<br />
Besøksadresse:<br />
Stasjonsgt. 34<br />
4580 Lyngdal<br />
Tlf 990 93 360<br />
post@barnemisjonen.no<br />
www.barnemisjonen.no<br />
Vipps <strong>nr</strong>. 54239<br />
Konto:<br />
5082 06 05842<br />
ANSVARLIG REDAKTØR<br />
Harry Haraldsen<br />
harry@barnemisjonen.no<br />
Tlf. 907 31 345<br />
Forsidebilde:<br />
Lina fra Kenya med<br />
såkorn fra <strong>Barnemisjonen</strong><br />
LAYOUT/TRYKK<br />
Snartrykk AS, Farsund<br />
www.snartrykk.no<br />
Kjære faddere og livreddere!<br />
Vi lever i en spesiell tid som har forandret<br />
våre liv og rutiner. For første gang i mitt 55 år<br />
lange liv har jeg opplevd en verdensom -<br />
spennende pandemi, der Sverige er et av<br />
landene som rammes veldig hardt.<br />
<strong>Barnemisjonen</strong> har mange givere som er over<br />
70 år. Våre tanker og bønner er med dere<br />
daglig. Den isolasjonen som mange av dere<br />
lever i sliter på helsa og livskvaliteten.<br />
Min egen mor er 91 år. Hun er helt klar i<br />
hodet og vant med å klare seg selv. Hun kjører<br />
bil, går tur, vasker huset, lager mat, steller<br />
hagen, besøker venninner og mye mer.<br />
Plutselig måtte hun holde seg hjemme uten å<br />
kunne gjøre de tingene hun elsker.<br />
De første ukene og månedene gikk bra. Men<br />
så begynte det å røyne på. Selv om vi snakket<br />
på telefonen hver dag, kunne det ikke erstatte<br />
det personlige møtet. Etter 5 måneder hentet<br />
jeg henne. Vi tok en lang biltur gjennom<br />
Skåne og besøkte steder som hun elsker. Det<br />
var underbart å se hvor glad hun ble og hvor<br />
mye hun pratet.<br />
Vi må være forsiktige og treffes under sikre<br />
forhold. Det er ikke bra for helsa å<br />
sitte ensom måned etter<br />
måned. Det skal ingen<br />
behøve å gjøre. Vi<br />
mennesker er ikke skapt<br />
til å leve isolert, vi behøver<br />
hverandre.<br />
Jeg vet at mange av dere<br />
givere lever i ensomhet og er<br />
urolige for hvor lenge det<br />
skal vare. Vi lengter<br />
alle etter det<br />
normale livet.<br />
Men selv om det er psykisk belastende for oss<br />
alle, er vi fremdeles<br />
heldige her i Norden. Vi har tak over hodet,<br />
maten vi trenger, pensjon og lønn kommer på<br />
konto og helsevesenet fungerer.<br />
Verre er det i de landene der vi arbeider. Der<br />
er mennesker i stor nød. De har ikke mat for<br />
dagen og det finnes ikke noe sosialt sikkerhetsnett.<br />
Familiene lever ofte som dagarbeidere<br />
og kjøper mat for det lille de tjener<br />
når de er heldige og finner en jobb. Når man<br />
ikke får jobb og ikke har noen sparepenger, da<br />
sulter familien!<br />
Aldri tidligere har <strong>Barnemisjonen</strong> hatt innsamling<br />
til samme formål to ganger på rad,<br />
men i år må vi gjøre det. De barn og familier<br />
som vi har i våre program, trenger mat og<br />
hjelp. Vi har gjort store innsatser i mange<br />
land, men vi må være utholdende og fortsette<br />
å hjelpe.<br />
Derfor ber jeg deg om en rikelig gave til<br />
matpakker for å hjelpe sultne menneskene<br />
i forskjellige land.<br />
Feltarbeiderne våre er klare til å hjelpe, men<br />
trenger penger så de kan kjøpe mat. Vi fikk en<br />
fantastisk respons på giro og bladet vi sendte<br />
ut før sommeren og takker hver enkelt av<br />
dere. Nå håper og ber vi om at dere fortsatt<br />
har mulighet til å være med å hjelpe oss og<br />
hjelpe!<br />
Jeg takker Gud for dere! Takk for alt dere<br />
gjør for <strong>Barnemisjonen</strong>s arbeid.<br />
Bo Wallenberg,<br />
GENERALSEKRETÆR<br />
2<br />
post@barnemisjonen.no
U K r A i n A<br />
Sommersatsing<br />
ga glede og håp<br />
Sommerprogrammet ble helt annerledes i<br />
Ukraina i år. <strong>Barnemisjonen</strong> nådde ut til<br />
tusentalls sårbare mennesker med matpakker,<br />
klær, glede og håp.<br />
På en dag, den 12. mars, forandret<br />
livet seg for alle i Ukraina. Harde<br />
karanteneregler ble innført med<br />
stengte butikker, bedrifter og kollektivtrafikk.<br />
Forsamlinger ble f orbudt, og<br />
folk ble oppfordret til å holde seg<br />
hjemme. Mange mennesker mistet<br />
jobben og muligheten til å forsørge<br />
sine familier. Det førte til at Barne -<br />
misjonens hjelp ble viktigere enn noen<br />
gang.<br />
«Vår by lutsk er fortsatt rødlistet fordi<br />
vi har høye dødstall av Covid-19. En så<br />
langvarig karantene og isolering er<br />
veldig vanskelig for alle, men spesielt<br />
for barn,» sier lyudmila lonyuk som<br />
leder <strong>Barnemisjonen</strong>s arbeid i<br />
Ukraina.<br />
På grunn av restriksjonene har vi<br />
forandret måten vi arbeider på.<br />
Arbeidet går for fullt, og ved hjelp av<br />
frivillige har vi distribuert 3 000<br />
matpakker hjem til utsatte familier. Å<br />
se barnas strålende øyne gir oss styrke<br />
til å fortsette arbeidet. Vi er så<br />
takknemlige til alle dere som har gitt<br />
penger, slik at vi kan hjelpe mennesker<br />
i nød. Din støtte er enormt viktig!<br />
«<strong>Barnemisjonen</strong> arrangerer årlig<br />
barnefestival i forbindelse med barnas<br />
dag. Dette arrangementet måtte vi<br />
gjøre om til lokale hjemme-festivaler.<br />
I en hel måned reiste vi til forskjellige<br />
byer og tettsteder, besøkte barn og<br />
hadde det festlig sammen. Vi hadde<br />
med matpakker og små presanger til<br />
barna. Barna hadde forberedt seg ved<br />
å tegne, danse og synge. Barna syntes<br />
det var kjekt med hjemme-festival.<br />
Også foreldre og besteforeldre<br />
engasjerte seg,» forteller lyudmila<br />
lonyuk.<br />
I midten av juli lettet de på restriksjonene.<br />
Kollektivtrafikken kom i gang,<br />
parker og lekeplasser åpnet igjen,<br />
likeså butikker, frisører og kafeer. Det<br />
ble også tillatt å samle barn i mindre<br />
grupper.<br />
Sammen med kirker arrangerte vi flere<br />
endags leirer med aktiviteter og god<br />
mat for barn fra utsatte familier.<br />
Fordi de store sommerleirene i<br />
Dubechno ble avlyst, ble leirplassen<br />
brukt som hjelpesenter. Her bakte de<br />
brød, pakket matpakker og annen<br />
humanitær hjelp. Frivillige fra kirker<br />
hjalp med å transportere og dele ut<br />
pakkene til utsatte familier og eldre.<br />
Mot slutten av sommeren har mindre<br />
barnesamlinger og festivaler blitt gjennomført<br />
på leirplassen i Dubechno, og<br />
leirplassen fyltes med glede og latter.<br />
www.barnemisjonen.no<br />
3
K e n y A<br />
KeA og Birgitta<br />
tar farvel!<br />
Etter elleve år i Lokichoggio, Loki, reiste KeA og Birgitta<br />
Arnlund hjem til Sverige i mars. Charlotte og Thorkild<br />
Jørgensen fra Danmark har vært i Loki siden høsten<br />
2019, de første månedene sammen med KeA og Birgitta som har bygd opp «Hannah<br />
Emuriakin Primary School,»- HEPS- og arbeidet i Loki siden starten i 2009.<br />
Stengte skoler ut året!<br />
Skolene i Kenya har vært stengt siden i mars og<br />
regjeringen har bestemt at de tidligst skal åpne i<br />
januar 2021. «Skoleelever mister et helt års<br />
skolegang. For mange lærere er dette også en<br />
katastrofe. lærerne ved de fleste skolene får ingen<br />
lønn når skolen er stengt. Da kan de ikke forsørge<br />
familien sin. Hvordan skal vi kunne forebygge<br />
mishandling og økende antall graviditeter blant barn<br />
når de ikke er på skolen? Det er så mange spørsmål<br />
som fyller tankene våre,» sier Chelimo Njoroge ved<br />
<strong>Barnemisjonen</strong>s regionkontor i Nairobi.<br />
<strong>Barnemisjonen</strong> tar ansvar for sine ansatte. Når<br />
skolene er stengt, arbeider de med praktisk arbeid<br />
og pedagogisk utvikling og beholder lønna. De<br />
vedlikeholder bygningene og uteområdene, grøfter og<br />
planerer slik at vannet ledes bort fra skolegården ved<br />
kraftig regn. På ettermiddagene jobber de med<br />
læreplaner, deriblandt nytt lærermateriell fra<br />
<strong>Barnemisjonen</strong> om No Corruption Generation.<br />
ingen skole – ingen mat!<br />
Charlotte Jørgensen forteller om situasjonen i loki nå.<br />
Når matklokka ringer på en vanlig skoledag, får<br />
mange av våre 600 elever sitt første måltid siden lunsj<br />
dagen før. En gang imellom gjømmer noen av barna<br />
litt av maten sin og tar den med hjem til søsken som<br />
ikke er så heldige at de får gå på skole. Vårt område,<br />
nord i Turkana er ett av de fattigste i Kenya. Når man<br />
mister jobb og inntekt er det mange som ikke har mat<br />
for dagen.<br />
Ved HEPS-skolen i loki deler vi normalt ut matpakker<br />
til de fattigste elevenes familier, også i forbindelse<br />
med skolefri.<br />
Nå får vi kun samle små grupper med barn under<br />
strengt smittevern med håndvask, ansiktsmaske og<br />
avstand. Matpakken barna får med hjem består av<br />
mais og bønner. Vi deler også ut matpakker til<br />
gymnas-elever som vi støtter med utdannelsen.<br />
Vi er så takknemlige til alle dere som trofast støtter<br />
<strong>Barnemisjonen</strong>s arbeid. Behovet for hjelp er veldig<br />
stort også framover. Ofte blir vi stoppet av sultne barn<br />
som ber om mat. Mange lider og vi ønsker å hjelpe<br />
flere, men er avhengige av støtte.<br />
4 post@barnemisjonen.no
B A n g l A d e S h<br />
For Home of Peace i<br />
Bangladesh<br />
har koronapandemien ført til<br />
store utfordringer. På internatet<br />
bor 650 personer, elever og<br />
personalet med familier.<br />
Når viruset slo til valgte regjeringen å stenge alle<br />
skoler, og like etter stengte de ned hele landet.<br />
Elevene begynte å reise hjem eller ble hentet. Nesten<br />
halvparten ble igjen fordi foreldrene ikke kunne eller<br />
hadde råd til å reise og hente dem. En del barn bor<br />
langt borte fra skolen og det tar et par dager å reise<br />
hjem.<br />
Elevene som er på Home of Peace får undervisning<br />
gjennom TV og selvstudie. Personalet underviser om<br />
smittevern, håndhygiene og avstand for å ungå<br />
smitte. Elevene får nyheter om Covid-19 via TV. De får<br />
også tid til lek, sang, spill og friluftsliv.<br />
For å bedre sikkerheten på Home of Peace er det<br />
innført besøksforbud. Personalet som må ut for å<br />
gjøre ærend, må bruke smittevernsutstyr.<br />
Hver dag ber elever og lærere til Gud om at det må bli<br />
slutt på pandemien.<br />
Surmila overrasket sin far<br />
Hun tjente penger ved å sy<br />
Jeg heter Surmila Mardi. Jeg mistet mor da jeg var<br />
liten. I 2017 fikk jeg komme til Home of Peace og<br />
gå på skole. Nå går jeg i 9. klasse. Her får jeg vanlig<br />
skolegang, og i tillegg lærer vi mange ting som vi<br />
har bruk for i livet. Jeg har blant annet lært å sy.<br />
Da jeg kom hjem på juleferie, fikk jeg se at det var<br />
en symaskin i landsbyen. Jeg spurte eieren om jeg<br />
kunne få bruke den. Jeg fikk låne den og neste dag<br />
begynte jeg å sy. Hver dag sydde jeg for å tjene<br />
penger. Tidligere brukte jeg å hjelpe pappa med<br />
husarbeid når jeg var hjemme. Denne gangen var<br />
jeg mye borte. Pappa lurte på hvor jeg var hele<br />
dagen. Jeg ville overraske pappa, derfor hadde jeg<br />
ikke fortalt om syingen.<br />
Etter ei uke gikk jeg til pappa med pengene jeg<br />
hadde tjent. Først ble han sint og spurte hvor jeg<br />
hadde fått pengene fra. Han sa: «Du arbeidet ikke<br />
med meg på marken, hvordan har du fått penger?<br />
Har du gjort noe ulovlig?» Da omfavnet jeg han og<br />
sa: «Jeg har ikke gjort noe ulovlig, jeg har tjent<br />
pengene ved å sy.» Så fortalte jeg at jeg hadde lært<br />
å sy på Home of Peace, og at jeg hadde fått låne<br />
symaskinen. Pappa ble så glad! Jeg er så stolt over<br />
min utdannelse, og at mine syferdigheter gjør at<br />
jeg kan tjene penger til familien.<br />
www.barnemisjonen.no<br />
5
p A K i S t A n<br />
Skolebarn forteller om tøff koronahverdag<br />
I Pakistan har skolene og teglstensfabrikkene holdt stengt siden koronautbruddet.<br />
<strong>Barnemisjonen</strong>s/ABCs samarbeidspartner, rasta Foundation, driver skole for de fattigste<br />
barna. De hjelper med matpakker og deler ut skolebøker slik at barna kan studere<br />
hjemme.<br />
Jeg heter Hina<br />
rehmat og går i<br />
sjuende klasse.<br />
Vi er ti personer<br />
i min familie,<br />
mamma, pappa,<br />
Jeg heter<br />
Waqas<br />
Ilyas og<br />
går i<br />
syvende<br />
Hina<br />
klasse.<br />
forteller Waqas<br />
fire brødre og Min<br />
fire søstre. Mine<br />
to eldste søstre<br />
ble giftet bort<br />
veldig tidlig til<br />
en mann som<br />
allerede var gift.<br />
Pappa har også<br />
giftet seg igjen, så han hjelper ikke oss så mye lengre.<br />
Vi jobber alle på teglstensfabrikken, men nå har fabrikken<br />
vært stengt i flere måneder. Det har gjort livet<br />
veldig vanskelig for oss. Vi har bare funnet tilfeldige<br />
jobber noen enkelte dager. Vi må legge oss sultne<br />
når det ikke fins mat i huset. Det er så vanskelig at vi<br />
nesten ikke holder ut.<br />
I denne vanskelige tiden har min skole, rasta<br />
Foundation gitt oss matpakke. Det er veldig godt og<br />
vi er så takknemlige til rasta Foundation for maten<br />
og for at jeg får gå gratis på skolen. Utdannelsen gir<br />
meg håp om en bedre framtid. Alle mine brødre vil<br />
også gå på skole, men det koster penger.<br />
forteller<br />
mamma<br />
er død, og<br />
min<br />
pappa er<br />
narkoman<br />
så jeg og<br />
mine to<br />
brødre bor hos tante. Nylig døde tante av Covid-19. Det<br />
ble et enormt sjokk for oss. Nå har vi ikke lenger noen<br />
som kan ta hånd om oss.<br />
Mine brødre arbeider i teglstensfabrikken, og jeg jobber<br />
også der etter skolen. På grunn av nedstengningen er<br />
det ikke noe jobb på fabrikken. Ofte må vi legge oss<br />
sultne, vi har ikke noe mat.<br />
Jeg er veldig takknemlig til rasta Foundation som har<br />
gitt oss mat når vi ikke har noe å spise, og for at jeg får<br />
gå gratis på skolen. Min drøm er å utdanne meg slik at<br />
jeg kan få en ordentlig jobb og forsørge meg<br />
selv.<br />
e t i o p i A<br />
Matpakke<br />
betyr overlevelse<br />
I en periode på tre måneder får utsatte<br />
familier hjelp i form av matpakke fra<br />
<strong>Barnemisjonen</strong>s samarbeidspartner<br />
Convoy Hope. Pakken inneholder teff<br />
(etiopisk kornmel), hvetemel, ris,<br />
spagetti, bønner, matolje og vaskemiddel.<br />
Matpakkene vi deler ut handler om overlevelse<br />
for familiene, sier Haymanot Elias fra Convoy<br />
Hope.En av mange som får hjelp er Wubit Abay.<br />
Dette forteller hun:<br />
Jeg bor i en forstad til Addis Ababa sammen<br />
med mannen min og våre tre gutter. Mannen<br />
min jobbet for et foretak, men mistet<br />
jobben i forbindelse med koronakrisen. Nå<br />
har vi ingen inntekter og ingen sparepenger.<br />
Hver dag er en kamp for å få mat for dagen, og vi<br />
er ofte sultne. Jeg ammer tvillingene, men<br />
brystmelka strekker ikke til for jeg spiser for lite.<br />
Vi er så takknemlige for matpakken vi har fått.<br />
Den er til stor hjelp for vår familie.<br />
6 post@barnemisjonen.no
F i l i p p i n e n e<br />
Å miste mamma<br />
Familien Eguin på Filippinene var en helt vanlig familie.<br />
Mamma Gretchen var engasjert i Barne misjonens<br />
entreprenørskapsprogram og sponsorprogram. Et av de fire<br />
barna, tiåringen Xian Michael, fikk sin skolegang gjennom<br />
sponsorprogrammet. Pappa Michael arbeidet som sykkelkjører,<br />
men inntektene strakk ikke til mat og skolegang for<br />
familien.<br />
Når koronapandemien kom og<br />
Manila stengte ned, mistet<br />
Michael sin inntekt. Familien overlevde<br />
takket være en venn som ga<br />
dem mat. Senere fikk de nødhjelp<br />
fra de lokale myndighetene.<br />
I slutten av mai ble Gretchen syk<br />
og fikk problem med å puste.<br />
Mannen fikk henne til sykehuset.<br />
Det første sykehuset ville ikke ta<br />
henne inn, siden de hadde mange<br />
Covid-19 pasienter og manglet<br />
smittevernutstyr. Takket være<br />
<strong>Barnemisjonen</strong>s sosialarbeider fik<br />
hun skyss til et annet sykehus der<br />
hun fikk hjelp.<br />
Det viste seg at Gretchen hadde<br />
fått Covid-19 med komplikasjoner<br />
i hjertet og nyrene. To dager<br />
senere døde hun.<br />
For familien kom dødsfallet som et<br />
sjokk. Barna hadde vanskelig for å<br />
forstå at mamma ikke fantes mer<br />
hos dem. Pappa var sjokkert, men<br />
forsøkte å vise styrke overfor<br />
barna.<br />
Hjelpeinnsats til 1020 familier<br />
Samme dag som restriksjonene<br />
på Filippinene ble lettet litt på,<br />
den 1. juni, startet Barne -<br />
misjonens personale og<br />
frivillige en stor hjelpeaksjon i<br />
Manilas slumområder.<br />
restriksjonene på Filippinene var<br />
strenge store deler av våren. Hele<br />
øya luzon der hovedstaden Manila<br />
ligger var nedstengt, og all kollektiv -<br />
trafikk stod stille. Skoler og arbeidsplasser<br />
var stengt. Innbyggerne fikk<br />
ikke gå utenfor sine hjem uten<br />
tillatelse fra myndig hetene. Dette<br />
førte til økonomisk katastrofe for<br />
mange familier.<br />
1. juni lettet myndighetene litt på<br />
restriksjonene. Det ble tillatt å<br />
bevege seg ute, fra bydel til bydel.<br />
Det førte til at Barne misjonen<br />
kunne ta opp igjen det humanitære<br />
arbeidet og sammen med lokale<br />
kirker dele ut matpakker til dem<br />
som har det vanskeligst. I løpet av<br />
to intensive dager ble det levert ut<br />
1020 matpakker til kriserammede<br />
familier. Pakken inneholdt 5 kg ris,<br />
12 egg samt ansiktsmasker og<br />
informasjon om hvordan redusere<br />
risikoen for å bli koronasmittet.<br />
Sikkerhetstiltakene under distri -<br />
busjonen var høy. Familiene satte<br />
ut stoler utenfor der de bodde, og<br />
matpakken ble plassert der.<br />
Beskyttelsesutstyr og handsprit ble<br />
flittig brukt. Hjelpeinnsatsen ble<br />
betalt med penger fra Barne -<br />
misjonens koronainnsamling i mai.<br />
www.barnemisjonen.no<br />
7
F i l i p p i n e n e<br />
F i l i p p i n e n e<br />
Open Heart Childrens Village<br />
Livet i Barnebyen<br />
inne på Hills of<br />
Grace området.<br />
Det er en spesiell tid i barnebyen.<br />
Ingen som bor på området får forlate<br />
det på grunn av koronapandemien.<br />
Hus foreldrene bestiller varer på SMS,<br />
og butikken leverer til portvakta.<br />
Inne på området dyrker de poteter og<br />
grønnsaker som bønner og squash.<br />
Mobilklinikken<br />
Da hovedstaden<br />
Manila ble stengt<br />
ned, fikk ikke <strong>Barnemisjonen</strong>s<br />
helsepersonell<br />
reise ut med<br />
mobilklinikken og<br />
hjelpe folk i byens<br />
slumområder. Nå er<br />
teamet i gang med<br />
nye oppgaver etter at<br />
restriksjonene ble<br />
lempet på.<br />
Skoleundervisning inne i Barnebyen.<br />
Skolene har vært stengt helt til 1. august. Nå er<br />
de åpnet med nettundervisning, ikke fysisk<br />
frammøte. Det er ordnet i stand et rom der alle<br />
skolebarna får undervisning av sin lærer via<br />
nettet direkte på pc-en, slik som norske barn<br />
hadde det i vår. Sally er lærer og ansatt i Barne -<br />
misjonen. Hun er på plass og hjelper barna når<br />
det trenges.<br />
Sommeraktiviteter<br />
Inne på området er det rigget opp et stort<br />
plastbasseng der barna får bade. På Filippinene<br />
var månedens tema i juli ernæring. Det ble sådd,<br />
plantet og høstet forskjellige frukt og grønnsaker<br />
inne på området. De ble tegnet og senere spist.<br />
Hver søndag er det gudstjeneste og<br />
gruppesamlinger for de forskjellige<br />
aldersgruppene.<br />
En gang i uka tilbyr de mat og vitaminer til 54<br />
undervektige barn. De kontrollerer også barnets<br />
helse og vekt, samtidig som de følger<br />
smittever<strong>nr</strong>egler med sosial avstand og beskyttelsesutstyr.<br />
Matlaging i grupper er erstattet med<br />
gruppeprat der foreldre til underernærte barn får<br />
undervisning og enkle næringsrike matoppskrifter.