ANSAnytt nr. 1/2009

ANSANYTT 

Magasinet for norske studenter i utlandet nr. 1/2009 www.ansa.no/ansanytt

37 20 

Innhold ANSAnytt 

redaktøren First we take Manhattan … . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

presidenten Ni tusen i 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

politisk status Noe nytt å melde? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

landslederinnlegg Nei til dansk dobbeltmoral . . . . . . . . . . 9 

livet ute 

australia Australia best på utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Brasil Samba og karriere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 

ungarn Budadogs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

canada Universitet i streik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

under studiene 

utenlandsstudier Færre drar etter stipendkutt . . . . . . . . . . 11 

Helse Digger du sex? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

samfunn Finanskrisen sett fra skolebenken . . . . . . . . . . . . . . 43 

reiseguide 

… then we take Berlin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

etter studiene 

kunst Brev fra en nyutdannet kunstner . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

31 

14 

nr. 1/2009. Årgang 38 

Betraktninger Hvor kommer du egentlig fra? . . . . . . . . . . . 35 

utenrikstjenesten Tilbake til Nepal . . . . . . . . . . . . . . . 37 

sveits Midt i finanskrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 

ansa-info 

50 

22 

symposiet Hold på initiativet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 

stipend ANSA- og Fokus Bank gratulerer . . . . . . . . . . . . . . . . 46 

ansa psykologi Seminar i regi av ANSA Psykologi . . . . . . . . . 48 

ansa samfunn Norge – en fredsnasjon? . . . . . . . . . . . . . . . 49 

sommerseminaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 

lånekassen MinID – nøkkelen til dine sider . . . . . . . . . . . . . 51 

medlemsinfo Godt nytt kontrollår! . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 

fokus Bank Løsning på Catch-22 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 

minneord Martin Healey Gomnæs . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 

Help Juridisk hjelp fra Hawaii til ny . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 

studieveiledning Fra Østre Aker til Manhattan . . . . . . . . . . 58 

ansa sentralt Nye ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 

kontaktinfo Landsledere, fagutvalgsledere og nye landsstyrer . . . . 60 

juvenarte 2009 Meld deg på Juvenarte! . . . . . . . . . . . . . . . 60 

ansanytt for lenge siden Fem på gaten . . . . . . . . . . . . 61 

oppslagstavla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 

ANSAnytt nr. 1/2009 

3

Leonard Cohen har så langt ikke 

vært en fast bidragyter i ANSAnytt. 

Men det er en tid for alt. En 

tid for Manhattan. Og en tid for 

Berlin. I denne utgaven finner du 

artikler om begge deler. 

I 1976 måtte et fullsatt Château 

Neuf i Oslo evakueres på 

grunn av en bombetrussel. Publikum 

var kommet for å se og høre 

Leonard Cohen. En gruppe ivrige 

fans ventet utenfor da Cohen 

forlot bygningen en halvtime senere. 

Det betalte seg i form av en 

timelang improvisert konsert på 

gresset bak konsertlokalet. Fullt 

så tilforlatelig kom det ikke til å 

gå for seg da de ansatte ved York 

University i Cohens hjemland 

Canada tredve år senere gikk ut 

i streik. Hverken «So long, Marianne» 

eller den etterhvert trist 

radbrekkede «Hallelujah» klang 

over plenen. Cohen var antakelig 

opptatt på annet hold. Men 

hva gjør man når skolepengene 

er betalt og undervisningen uteblir? 

Les Sahar Jizans beretning 

om å være student ved et universitet 

i streik. 

Bla videre, og du finner at 

den unisone oppfordringen fra 

First we take 

Manhattan … 

Eira Bjørvik, redaktør 

utstillere og paneldebattanter 

som deltok under avviklingen 

av ANSAs symposium og ANSA 

Samfunns fagdag før jul var: engasjer 

deg ved siden av studiene! 

Arbeidsgivere vil ha folk som 

er interessante å snakke med i 

kantinen. 

De aller fleste utøvende kunstneres 

drøm er å få betalt for arbeidet 

de gjør fremfor å arbeide 

mot betaling. Den utfordrende 

hverdagen etter kunststudiene 

beskrives av keramiker Marit 

Øydegard. Øydegards erfaringer 

har både likheter og ulikheter 

med Lars Erik Indermos rapportering 

fra innsiden av det sveitsiske 

bankmiljøet i turbulente 

finanstider. Om interessefeltet er 

ulikt, kan verdiene likevel ofte 

være de samme. 

ANSAnytt trykkes i nærmere 

9000 eksemplarer. Den potensielle 

leser- og seerskaren er stor 

for alle som har en skuff stappet 

med dikt, en hardisk full av 

fotografier, eller et hode fullt av 

meninger. Står feltet under «publikasjoner» 

tomt i cv-en? Gjør 

noe med det. Send en e-post til 

redaktoer@ansa.no. 

Står feltet under 

«publikasjoner» 

tomt i cv-en? 

Oppfordringen går også ut til 

alle som svetter over ferdigstillelsen 

av en bachelor- eller mastergradsoppgave. 

Del kunnskapen 

din. 

I denne første av tre utgaver i 

2009, sparker ANSAnytt forøvrig 

igang et par nye spalter: landslederinnlegget 

og reiseguiden. 

Førstemann ut med landslederinnlegg 

er Espen Stegger Ledaal, 

landsleder i ANSA Danmark. 

ANSA benytter anledningen 

til å takke tidligere redaktør av 

ANSAnytt, Heidi Marie Engelsåstrø, 

for lang og tro tjeneste, og 

ønsker lykke til med nye utfordringer. 

Eira Bjørvik er ny redaktør. 

Foto: Alexander Nicolai Bugge 

4 ANSAnytt nr. 1/2009 ANSAnytt nr. 1/2009 5 

Redaktøren

Presidenten har ordet 

Ni tusen i 2009 

salme ved årets start 

Avhengig av hvilken del av kloden man skulle befinne seg på, 

er det nå mørketid og eksamensstri for noen, mens andre omsider 

kan nyte velfortjent sommerfri. Årets gang fortoner seg 

ulikt verden over, så også nyttårsritualene. I løpet av min studietid 

har jeg fått en grundig innføring i de danske. 

I Danmark markeres 

det nye år ved at klokkene 

i Københavns rådhus 

slår sitt første slag 

– hvorpå det gamle år 

renner ut og det nye begynner. 

Begivenheten 

kringkastes selvsagt landet 

over, akkompagnert 

av Grundtvigs salme «Vær velkommen, Herrens år». På enhver 

nyttårsfest med respekt for seg selv klatrer man så opp på 

stolene med sitt glass, tar sats og hopper syngende inn i 

det nye år. Kombinasjonen av typisk dansk hvitt interiør 

og fulle rødvinsglass er sjeldent heldig, og den godeste 

Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783–1872) hadde 

vel neppe sett for seg en slik framførelse av sine tekster. 

Allikevel, litt moro må man ha. 

Mens antallet 

utenlandsstudenter 

har falt, stiger ANSAs 

medlemstall 

Eimen av ribbefett og dravle er luftet ut, og tomflaskene 

fra nyttårsfesten er pantet. Et nytt år er entret, og nye 

muligheter og utfordringer står i kø for oss alle! 

krisetider 

Både konge og statsminister har i sine nyttårstaler bestrebet 

seg på å sette ord på de globale kriser og utfordringer 

verden står overfor. Hva som blir konsekvensen lokalt av 

det globale, er som regel temaet det dveles ved. Som utenlandsstudent 

kan man kanskje komme tettere på noen 

globale problemstillinger, fjernere fra andre og få nye 

perspektiver på dem alle. Som jeg hørte det bli sagt i Sør- 

Afrika: «Finanskrise? Her er det alltid finanskrise!». 

ANSAs president Anders Fjelland Bentsen. Foto: Ida Hetland 

Tekst: Anders Fjelland Bentsen, president Tekst: Anders Fjelland Bentsen, president 

de nære ting 

I ANSA går vi ikke inn i det nye år uten bekymring. I fjor sommer 

kuttet Kunnskapsdepartementet plutselig og uten begrunnelse 

i det offentlige tilskuddet til ANSA. Hva som skjer i 2009, 

nekter departementet å svare på. Kuttet i støtte stikker kjepper 

i hjulene for ANSAs informasjons-, velferds- og rådgivningsarbeid. 

At konsekvensene for organisasjonens drift ikke har blitt 

enda større, skyldes at vi for tiden har en eksplosiv medlemsvekst. 

verv en venn! 

Mens antallet utenlandsstudenter har falt, stiger ANSAs medlemstall. 

Annenhver utenlandsstudent er nå ANSA-medlem. 

Få, ja knapt noen andre norske organisasjoner med frivillig 

medlemskap kan vise til en lignende oppslutning blant sin 

målgruppe. Men ANSA trenger flere medlemmer for sikre arbeidet 

for utenlandsstudentenes 

interesser 

og gjennomslag for våre 

saker. 

I Storgata 19 henger 

det en gul lapp med tallet 

8943. Det er det høyeste 

antall medlemmer som 

er registrert, og rekorden 

skriver seg fra juni 

2002, da det totale antallet 

utenlandsstudenter 

var flere tusen høyere i 

dag. Nå mangler vi bare 

en håndfull medlemmer 

på å slå rekorden. I 2009 

skal vi klare 9000! 

Noe nytt å melde? 

Før denne utgaven av ANSAnytt har gått sin sakte postgang til de siste utposter hvor 

utlandsstudentene befinner seg, foreligger kanskje allerede den lenge bebudede stortingsmeldingen 

om internasjonalisering av utdanning. Da har vi forhåpentligvis svaret 

på hvor regjeringen og statsråd Aasland vil med internasjonaliseringspolitikken. 

den som venter på noe godt 

På ANSAs generalforsamling i 2007 gikk daværende statssekretær 

Per Bottolf Maurseth på talerstolen og varslet gladnyheten 

om at regjeringen ville se helhetlig på mål og virkemidler når 

det gjelder internasjonalisering og studier i utlandet. Siden har 

det vært langt mellom gladnyhetene. I halvannet år har «det 

kommer en melding» vært standardsvaret når ANSA har utfordret 

politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet til debatt. 

Det blir derfor spennende å se om meldingsarbeidet resulterer 

i en ny og mer utenlandsstudentvennlig politikk, eller om 

tiden er brukt til å hamre ut argumentasjon for å holde fast i 

feilslåtte mål og prioriteringer. 

er det vilje er det vei 

Det handler først og fremst om politisk vilje. Dersom regjeringen 

ønsker at flere studenter skal tilegne seg grundig internasjonal 

kompetanse og erfaring, så har de også verktøyene som 

behøves for å sørge for at flere kommer seg ut. Like muligheter 

til utdanning er stikkordene, også ved utdanning i utlandet. 

I halvannet år har «det kommer en melding» vært 

standardsvaret når ANSA har utfordret politisk 

ledelse i Kunnskapsdepartementet til debatt 

det begynte med et kutt 

Tilstrømningen av nye studenter til utlandet begynte å falle etter 

at det ble foretatt kutt i gebyrstipendordningen i 2000 og 

2001. Etter at studiefinansieringsordningen ble omlagt i 2004 

tiltok nedgangen kraftig. I dag har vi det laveste antall norske 

studenter i utlandet på ti år. Selv om nedgangen heldigvis ser 

ut til å flate noe ut i inneværende studieår, er det grunn til stor 

bekymring for hva en svekket kronekurs vil bety for rekrutteringen 

til neste år. 

Én av fire 

I dag er det flere som ønsker å studere i utlandet enn som ender 

opp med å gjøre det. Interessen for utenlandsstudier er stor, 

men tallene viser at én av fire som vurderer å dra ut, skrinlegger 

studieplanene fordi de synes det blir for dyrt. Blant dem som 

vurderer studieland med høye skolepenger, er det flere enn 

hver tredje som oppgir at kostnaden blir for høy. Dette kommer 

i tillegg til at det er vanskeligere å organisere en søknadsprosess 

til utlandet enn i Norge. Stipendandelen av skolepengestøtten 

må styrkes dersom utenlandsstudier også skal være en mulighet 

for studenter uten bemidlede foreldre. 

Vi vet at terskelen for å studere i utlandet blir større jo eldre 

man blir. Derfor må bachelorstudenter nå gis like gode vilkår 

som masterstudenter. 

utbytte og kompetanse 

Internasjonalisering er mer enn studentmobilitet. Samtidig 

kan studentmobilitet legge grunnlaget for at man lykkes med 

øvrige internasjonaliseringstiltak. Med færre norske studenter 

i utlandet mister Norge verdifull 

kompetanse. 

ANSA har etterlyst tydeligere 

fokus på studentenes utbytte av 

studier i utlandet og mener at studieoppholdets 

varighet har stor 

betydning for den kompetansen 

som studentene opparbeider seg. 

Jo lenger studieoppholdet varer, desto større blir det språklige 

og kulturelle utbyttet. Samtidig kan kortere og mer komprimerte 

studieopphold også være utbytterike. 

Det er på tide å innse at helgrads- og delgradsstudier er komplementære. 

Vi sier ja takk, begge deler, og håper stortingsmeldingen 

gjør det samme. 


Politisk status

1 

F’= E’= 

c 

2 

2 

2 ’ 

2 

r 

Soda foto: Tinagent/Sigve Aspelund 

Nei til dansk 

dobbeltmoral 

ANSA Danmark har i mange år kjempet for studentrabatt 

på kollektivtransport for alle studenter, uansett 

nasjonalitet og statsborgerskap. WildCard-saken har 

i denne sammenheng fått spesiell oppmerksomhet, 

og nå trappes kampen opp. Flere ministre i den danske 

regjeringen som står ansvarlige for de politiske 

områdene som regulerer samferdsels- og utdanningssektoren 

i Danmark, kan forvente seg tett kontakt og 

oppfølging fra ANSA Danmark i form av krav og håp 

om en rettferdig politikk for studentene. 

dobbeltmoralsk diskriminering 

De danske statsbanene (dsb) innførte for flere år siden 

en ny rabattordning på togreiser gjennom den 

såkalte WildCard-ordningen. Hensikten var todelt. 

For det første dreide det seg om å innføre lavere billettpriser 

på utvalgte ukedager og avganger. For det 

andre ønsket man å demme opp for dsbs manglende 

studentrabattilbud. Med WildCard fulgte imidlertid 

et sett underlige regler, blant annet at den øvre aldersgrensen 

for bruk av kortet var 26 år. Dette ble det 

bråk av. 

Etter mye om og men vedtok så det danske Folketinget 

mot slutten av 2006 at alle studenter skulle få 

anledning til å kjøpe WildCard, også de over 26 år. 

Det var likevel et men: forutsetningen var at man 

måtte motta dansk studiestønad, su. Denne forskjellsbehandlingen 

er et klart brudd på nordiske 

Tekst og foto: Espen Stegger Ledaal, landsleder i ANSA Danmark 

ANSA Danmark er imot unødig brukerbetaling og kjemper 

for billigst mulige løsninger for alle studenter. 

overenskomster om å likestille nordiske statsborgere som jobber eller 

studerer i et annet nordisk land enn sitt eget. Som et tilsvar ble det i sin 

tid sendt to brev fra stortingsrepresentanter fra henholdsvis Sosialistisk 

Venstreparti og Høyre i Norge. Dette ga ingen resultater. 

uakseptabel forskjells behandling 

I utgangspunktet har alle studenter relativt like stramme rammer for 

sin økonomi. De færreste har mulighet til å betale i dyre dommer for 

togreiser med dsb. Det er neppe mange som mener at en ferdigutdannet 

24-åring i full jobb skulle ha mer rett til studentrabatt enn en student på 


9 

Landslederens innlegg

27 år. Dette gjør den danske regjeringens motstand og sementering av 

denne saken desto mindre forståelig. 

For ANSA Danmark er saken enkel. Vi mener det er fullstendig uakseptabelt 

at norske studenter blir nektet studentrabatt på toget fordi de 

mottar studiestøtte fra hjemlandet 

Norge og ikke studie- 

landet Danmark. For oss er det 

prinsipielt viktig å klargjøre 

overfor danske myndigheter 

at en student er en student 

uansett statsborgerskap eller 

studiestøtte ordning. 

I Danmark er det rundt regnet 3000 norske studenter. I overkant av 

800 av disse er ANSA-medlemmer. Dette gir slagkraft til kravet om likeverdig 

behandling og samme velferdsrett for alle studenter. ANSA Danmark 

har av denne grunn inngått et formelt samarbeid med Danmarks 

største studentorganisasjon, Danske Studerendes Fællesråd (dsf) og den 

landsdekkende svenske organisasjonen Sveriges förenade studentkårer 

(sfs). dsf og sfs er, med sine flere tusen medlemmer, betydelige lobbyister 

i dansk og svensk politikk. ANSA Danmark, dsf og sfs ønsker nå 

å danne felles front for å få den danske regjeringen i tale. Foreløpig har 

dette resultert i at ANSA Danmark i januar i år gikk sammen med dsf 

og sfs om å skrive et brev til den danske utdanningsministeren Bertel 

Haarder. 

Landslederinnlegget neste nummer: Kristina Røkenes Karlsen, ANSA Tyskland 

Vi mener det er fullstendig uakseptabelt at 

norske studenter blir nektet studentrabatt 

på toget 

Færre drar ut 

etter stipendkutt 

Kutt i gebyrstipendordningen for utenlandsstudier i 2001 

og omlegging av finansieringssystemet i 2004 har direkte 

sammenheng med de seneste års nedgang i antallet norske 

studenter som tar en hel akademisk grad i utlandet, fremkommer 

det av ANSAs mobilitetsrapport for 2008–09. 

– Dette bekrefter de mange tilbakemeldinger vi får fra 

studenter som opplever at den økonomiske terskelen for 

å ta studier i utlandet er blitt for høy de senere årene, sier 

Anders Fjelland Bentsen, president i ANSA. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland 

skal i februar legge frem en stortingsmelding om 

internasjonalisering av utdanningen, og ANSA forventer 

at regjeringen vil benytte anledningen til å rette opp i mobilitetshindre. 

– Dersom prinsippet om like muligheter til utdanning 

også skal gjelde ved utenlandsstudier, må finansieringssystemet 

bed res, sier Bentsen. 

utflatning i studieåret 2008–09 

Mens Statistisk sentralbyrås statistikk for studenttallet 

ved norske universiteter og høgskoler viser en vekst på 3 

prosent fra 2007 til 2008, viser foreløpige tall at antallet 

norske studenter som tar hele graden i utlandet, øker med 

1 prosent i inneværende studieår. I studieåret 2007–08 var 

antallet det laveste på ti år. 

– Det er en lettelse at nedgangen ser ut til å flate ut, men 

man kan likevel ikke være tilfreds med dagens nivå. Det er 

ikke kommet tiltak som bedrer studentenes rammevilkår, 

og store valutasvingninger denne vinteren har gjort den 

Tekst: ANSA sentralt 

Nye tall viser at hver fjerde student som er i gang med en 

søknadsprosess til studier i utlandet, avbryter de planlagte 

studiene fordi det blir for dyrt. 

økonomiske situasjonen for utenlandsstudentene uforutsigbar. 

Vi frykter det allerede har skadet rekrutteringen av 

nye studenter til neste studieår, sier Bentsen. 

Størst prosentvis vekst i antall norske helgradsstudenter 

i 2008–09 er det i Slovakia, Polen og Storbritannia. I 

Spania, Sveits, Frankrike og Tyskland er det markant nedgang. 

Størst er nedgangen i Italia, hvor antallet helgradsstudenter 

er redusert fra 215 til 78 på bare to år, noe som 

skyldes bortfall av støtte fra Lånekassen til utdanninger 

ved en rekke læresteder i landet. 

ny undersøkelse 

ANSAs mobilitetsrapport inneholder en nylig utført spørreundersøkelse 

som kartlegger hvorfor studenter som er i 

gang med en søknadsprosess til utlandet, ender opp med 

å legge planene på hyllen. Det er ikke gjennomført en lignende 

undersøkelse blant denne gruppen tidligere. 

– At det er vanskelig å finne informasjon og organisere 

studieopphold i utlandet, samt at det blir for dyrt, peker 

seg ut som de viktigste mobilitetshindrene. Betydningen 

av økonomiske kostnader er særlig interessant ettersom 

det har blitt gjort store endringer i studiefinansieringsordningen 

de senere årene, avslutter Bentsen. 

Les mer 

ANSAs mobilitetsrapport kan leses i sin helhet her: 

www.ansa.no/mobilitetsrapport 


11

Vi vet ikke hvordan fremtidens berg-og-dal-baner vil se ut, men at de går på fornybar energi er vi ganske sikre på. 

Fremtiden er ikke lett å bli klok på. Den har det for seg å holde 

ekstra godt på alle sine hemmeligheter. Nettopp derfor er 

den kanskje litt mystisk og skummel. Lite vet vi om hvordan 

morgendagen vil se ut, men én ting er vi sikre på: Den vil ha et 

Det er mulig å se lyst på fremtiden. 

større og større behov for ren energi. I Norge har vi produsert 

ren energi i over hundre år, og Statkraft er i dag Europas 

ledende produsent av fornybar kraft, med prosjekter i land 

som Sverige, Storbritannia, Tyskland, Spania og Italia. 

Vi høster i dag våre gigawatt fra vannkraft, vindkraft, fjernvarme 

og fra våre toppmoderne gasskraftverk. Samtidig 

jobber vi iherdig med utvikling av nye energiløsninger. Blant 

annet utvikler vi teknologi som vil gjøre det mulig å utvinne 

energi fra tidevannsstrømmene vi har langs kysten. Og visste 

du at vi kan produsere strøm når saltvann møter ferskvann? 

Verden er heldigvis full av muligheter. Når alt kommer til alt, 

så er kanskje ikke fremtiden så skummel likevel. 

DDB OSLO KF20 Foto: Gregor Collienne

Australia best på 

utdanning 

Tekst: Andreas Gjone, rådgiver i ANSA 

Australia er på topp i rangering av verdens beste utdanningssystemer. 17 OECD-land 

har i over ett år vært under lupen til den internasjonale organisasjonen Lisbon Council. 

Bak Australia følger Storbritannia og Danmark, med USA på femteplass. 

– Disse fire landene finnes også helt på topp over de mest populære 

studiestedene for norske studenter i utlandet. Utfallet av 

denne vurderingen bekrefter at studentene søker seg til læresteder 

i studieland som de vet tilbyr god universitetsutdanning, poengterer 

ANSA-president Anders Fjelland Bentsen. 

ikke overraskende 

– At Australia kommer best ut i denne rangeringen, er ikke spesielt 

overraskende. Norske studenter i Australia oppgir at de er 

svært tilfreds med studieoppholdet og kvaliteten på utdanningen, 

sier Bentsen. 

Foruten å ha verdens beste utdanningssystem har Australia 

også høy kvalitet på de enkelte lærestedene. Fem av Australias 39 

universiteter er å finne blant verdens 50 beste læresteder på årets 

Times Higher Education-rangering som ble publisert i midten av 

oktober 2008. Kun USA og Storbritannia har flere toppuniversiteter, 

men sett i forhold til antall innbyggere, må de se seg grundig 

slått av Australia. 

verdensledende 

I følge den anerkjente siteringsindeksen til Institute for Scientific 

Information (isi) er Australia nå verdenslende innenfor maritim 

vitenskap. Australia er også særlig fremtredende når det gjelder 

forskning og undervisning innenfor energi og miljø, nanoteknologi 

og medisin. – Dette er fagfelt hvor Norge har som mål å 

hevde seg, og derfor er det viktig å sikre norsk deltakelse i vitenskapelige 

nettverk i Australia, understreker Bentsen. 

Operahuset i Sydney, tegnet av den nylig avdøde danske 

arkitekten Jørn Utzon, er et signalbygg i verdensklasse. 

Foto: Anders Fjelland Bentsen 

Sydney er Australias største by og næringslivssentrum. Her finnes flere toppuniversiteter og hundrevis av norske studenter. 

Foto: Anders Fjelland Bentsen 

populært og internasjonalt 

Australske læresteder har lenge ligget helt i tet når det gjelder å 

tiltrekke seg studenter fra hele verden. Landet opplever for tiden 

dessuten en klar økning i forskerrekrutteringen med en vekst på 

10 prosent fra 2006 til 2007. – I søken etter forskning og kunnskap 

om globale utfordringer som klimaendringer, befolkningsvekst 

og manglende tilgang på mat, vann og energi, drar et økende antall 

internasjonale forskningsstudenter nå til Australia, opplyser 

Silje Ingrid Ruud, som er studieveileder ved ANSAs infosenter for 

utdanning i utlandet. 

om undersøkelsen 

Forskningsprosjektet til det Brussel-baserte Lisbon Council, hvor 

altså Australia kommer best ut, heter University systems ranking: 

citizens and society in the age of knowledge. Blant kriteriene som er 

lagt til grunn for vurderingen av utdanningssystemene, er evne 

til å utdanne personer med yrkesrelevant kompetanse, tilpasse 

seg globale endringer, sørge for livslang læring og tiltrekke seg 

internasjonale studenter. 

Les mer 

Norge ble ikke vurdert av Lisbon Council. Les mer om 

vurderingen her: www.lisboncouncil.net 

Den norske australiastudenten Thomas Espeland får anledning 

til å studere det rike dyrelivet på nært hold. 

Foto: Espen Due Larsen, ANSA Australia 

14 ANSAnytt nr. 1/2009 ANSAnytt nr. 1/2009 15

Studiehverdagen i Brasil er beinhard, men på fritiden kan man nyte Rios rike kulturtilbud og fantastiske naturomgivelser. 

Foto: Fanny da Costa 

Samba og karriere 

Tekst: Fanny da Costa 

Vurderer du å ta et semester i Rio de Janeiro? Rio er en av 

verdens vakreste byer og har tilnavnet «Cidade maravilhosa», 

som på norsk kan oversettes som «den fantastiske by». 

Selvsagt tenker du på samba, strand, surfing, fotball, bading, 

caipirinha, vakre mennesker og soldyrking generelt. Kanskje 

vurderer du også og ta et «breddekurs i pils», slik en tidligere 

utvekslingsstudent i Polen formulerte det i et tidligere nummer 

av ANSAnytt. Det er bare det at Brasil er så mye mer. 

For meg ble utvekslingsåret i Brasil et av de mest effektive 

studieårene hittil. Likevel var det alltids tid til å ta en pils på 

studentpuben eller danse samba på en torsdag. Mitt tips til andre 

studenter: få maksimalt ut av utvekslingsoppholdet! 

I Brasil hadde jeg en studiehverdag der jeg jobbet i snitt 40 

timer med studier i uka, medregnet forelesninger. Likevel ble 

det tid til både å benytte seg av de mange kulturelle tilbudene 

Rio har å by på, og å oppleve de fantastiske naturomgivelsene. 

Bruker man tiden effektivt, kan man få til begge deler. Å velge 

full studieprogresjon under utvekslingen betyr ikke at man 

ikke kan ha det moro under oppholdet. Jeg valgte å benytte 

muligheten til å følge en litt annen livsstil enn det jeg var vant 

til fra Norge. 

studiehverdag i rio 

Da jeg kom til Brasil fra Blindern som Latin-Amerika-student, 

valgte jeg å ta fag i International Relations og historie ved Pontificia 

Universidade Católica do Rio de Janeiro (puc-Rio), for å 

kunne fordype meg i latinamerikanske studier. puc-Rio viste 

seg å være midt i blinken. Instituto de Relações Internacionais 

(iri) regnes som et av de mest anerkjente sentra for latinamerikansk 

forskning i Brasil. Dessuten underviser en av Brasils 

største antropologer, nemlig Roberto Damatta ved det samfunnsfaglige 

fakultetet ved puc. 

puc-Rio tilbyr et komplett opplegg for utvekslingsstudenter. 

Dette gir mye frihet. Når det gjelder å få plass på emnene, 

blir utvekslingsstudener prioritert. Det man derimot må være 

Rio de Janeiro med Kristus-statuen på Corcovado-fjellet i 

bakgrunnen. Foto: Olaf Protze/dreamstime.com 


Fra et av de mange gatetogene (blocos) under Rios berømte karneval. Dette toget heter «Sobrinhos do Tio Bio». Foto: Fanny da Costa Nye studenter ved PUC hilses velkommen med dåpsseremonien trote. Foto: Fanny da Costa 

forberedt på, er betraktelig byråkrati på alle hold. I banken så 

vel som i kontakt med myndighetene eller universitetsadministrasjonen. 

studier på engelsk 

Fordelen ved å studere International Relations, er at mye av 

pensum foreligger på engelsk. Man vil likevel få problemer 

dersom man ikke har gode språkkunnskaper i det øyeblikk 

professoren foretar et komparativt studium av Carr, Wright 

og Morgenthau på portugisisk. puc-Rio tilbyr et fåtall emner 

på engelsk. Man bør være forberedt på at foreleseren ikke nødvendigvis 

er spesielt stødig i engelsk, og at en blir bedt om å 

lese tekster på portugisisk. Uavhengig av hvordan man ellers 

legger opp studiehverdagen, er det med andre ord lurt å ta et 

kurs i portugisisk i forkant av studieoppholdet. 

Heftige debatter 

Som Latin-Amerika-student fra Blindern var det veldig interessant 

å plutselig befinne seg i et miljø der Brasil og Latin- 

Amerikas fremtid konstant debatteres. Ikke sjelden ble disse 

debattene lagt til den lokale studentpuben, eller til fagutvalget 

som har eget lite hus på campus. Man kan altså få stort faglig 

utbytte av å være sosial. Studentene har mye å komme med, 

og er i motsetning til mange norske studenter overhodet ikke 

sjenerte. 

Det var heller ikke sjelden at det pågikk heftige diskusjoner 

mellom studenter og professorer under forelesningene. Diskusjonene 

ble ofte spesielt intense i forelesningene i politisk 

teori, med paradigmedebatten i spissen. Brasilianske studenter 

er ikke redde for å ta ordet i undervisningen og åpenlyst 

kritisere professorenes synspunkter. Dette spriter naturligvis 

opp hverdagen og står i sterk kontrast til å være tilskuer i en 

forelesningssal på Blindern. 

Studiehverdagen i Brasil er beinhard. Normal studieprogresjon 

tilsvarer rundt regnet 24 timer med forelesninger per uke. 

Første forelesning starter allerede klokken syv om morgenen. 

Dersom en tar fag ved iri, bør en dessuten være forberedt på å 

lese i overkant av 100 sider om dagen. Og det kommer i tillegg 

til de seks daglige timene med forelesninger. Heldigvis er de 

brasilianske studentene samarbeidsvillige. De tar seg gjerne 

tid til å forklare pensum hvis man ikke har rukket å få det med 

seg. 

En annen fordel er at man har to forelesninger per fag per 

uke hvor pensum blir gjennomgått av foreleser. Hvert fag blir 

evaluert med to eksamener i semesteret, samt diverse mindre 

innleveringer og presentasjoner. Mye undervisning og bredde 

i evalueringsmetodene gjør studiehverdagen variert og spennende. 

samba, utveksling og karriere 

Det sosiale er naturligvis viktig. Det anbefales å ta del i dåpseremonien 

for nye studenter, trote, og studiestartfesten choppada. 

Dette er jo også en gylden anledning til å bli bedre kjent 

med medstudentene. Uansett hva man velger, bør man i forkant 

tenke nøye over hva man ønsker å få ut av studieoppholdet. 

Å prioritere surfekurs og breddekurs i pils kan være veldig 

moro, men studieoppholdet kan også gi deg verdifulle kontak- 

ter og spesialkunnskap som gjør deg attraktiv for arbeidslivet 

i ettertid. 

Ikke bli en tilskuer, men vær med på aktiviteter, både akademiske 

og sosiale. Desto mer en integrerer seg på studiestedet 

og i landet, desto mer vil en få ut av utenlandsoppholdet og dra 

nytte av erfaringene i ettertid. 

Fanny da Costa er bachelorstudent i latinamerikanske studier ved UiO 

Studieland Brasil 

ANSA har per i dag 132 aktive medlemmer i Brasil. 

Brorparten av disse er på utveksling fra et norsk lærested. 

Hvis du vil vite mer om mulighetene for å studere i Brasil, ta 

kontakt med ANSAs infosenter for utdanning i utlandet. 

Se også www.ansa.no/land/Brasil 


Budadogs 

Tekst: Eira Bjørvik, redaktør 

Budadogs er et non-profit dyrevernprosjekt som drives på frivillig basis av norske 

veterinærstudenter i Budapest, Ungarn. I dag tar Budadogs seg av rundt tredve 

hunder, hvorav tyve befinner seg i fosterhjem og fem i kennel. 

Budadogs’ arbeid går ut på å ta hånd om hjemløse 

hunder i Budapest og omplassere dem til trygge 

hjem i Norge. Hundene kommer hovedsakelig fra 

myndighetenes oppbevaringssentral for løshunder, 

Illatos utca. Budadogs tar seg også av andre 

uønskede hunder, bistår dyrevernorganisasjoner 

med hjelp til omplassering og har et mindre antall 

hunder til rehabilitering. 

– Vi startet Budadogs fordi det var et tydelig 

behov for hjelp, forteller en av initiativtagerne, 

Anouska Godtfredsen Andenæs. – Sunne, friske 

hunder blir avlivet uten annen grunn enn mangel 

på fosterfamilier. Flere lokale mottak er fylt 

til randen av uønskede hunder som har stått der i 

både tre og fire år uten å komme i nye hjem. Vi har 

ofte fått beskjed om å feie for egen dør, men dette 

er som oftest av mennesker som ikke har kunnskap 

om hva som foregår utenfor Norges grenser. 

Norge har ikke tusenvis av hjemløse hunder. Vi 

har heller ikke vanskjøtsel som den vi ser her 

nede, eller gatehunder som lever av søppel. Dette 

er noe av bakgrunnen for at vi bestemte oss for å 

hjelpe de mange forkomne hundene i Budapest. 

langsiktige mål 

Budadogs har siden starten sommeren 2008 tatt 

seg av 50 hunder. Brorparten av disse er hentet 

ut fra Illatos utca. Enkelte hunder har norske 

Anouska Godtfredsen Andenæs sammen med en 

hund som Budadogs har tatt hånd om. 

Foto: Silje Jordahl 

Noen av de 50 hundene som har fått hjelp gjennom 

Budadogs-prosjektet. Foto: Anouska G. Andenæs 

studenter nærmest plukket opp fra gaten, andre 

igjen er blitt oversendt fra lokale dyrevernsorganisasjoner. 

– Vi forsøker å konsentrere oss om hunder som 

ikke er lette å omplassere i Ungarn, sier Andenæs. 

– Det kan være skadede hunder eller hunder som 

av andre grunner står i fare for å bli avlivet. Antallet 

hunder vi redder, begrenses av hvor mange 

husholdninger som er villige til å ta dem imot. 

Heldigvis har vi noen ildsjeler som fostrer flere 

hunder om gangen. Dette er naturligvis til stor 

hjelp og inspirasjon i vårt arbeid. Så langt har vi 

faktisk ikke hatt behov for å benytte oss av ulike 

annonseringskanaler fordi det har vært så stor 

interesse for hundene. Langtidsmålsetningen er 

at Budadogs kan fortsette også etter vår studieperiode. 

Vi håper at prosjektet da er innarbeidet nok 

til at nye studenter ønsker å involvere seg. Kanskje 

kan dette bli et studentprosjekt på linje med 

ANSA Australias Thailand-prosjekt. 

språklige og kulturelle utfordringer 

Andenæs forteller at det ikke har vært helt uproblematisk 

for norske studenter å holde liv i et 

dyrevernsprosjekt i et fremmed land. – Språkbarrieren 

er en definitiv utfordring. I tillegg har ungarere 

en litt annen sosial kodeks enn nordmenn. 

Som studenter er vi vant til å ha relativt rask kommunikasjon 

og kjappe avgjørelser oss imellom. 

Ungarere fortrekker gjerne lange samtaler og at 

alle tar del i avgjørelser. De skynder seg langsomt, 

som man sier. Intensjonen bak hundehold er ofte 

god, men vår oppfatning er at det står noe tilbake 

på kunnskap om hundehold. Når det er sagt, er vi 

ikke udelt negative til avliving av hunder. Er det 

for eksempel riktig å la en hardt prøvet hund leve 

et helt liv på kennel i påvente av fosterhjem? I enkelte 

tilfeller, spesielt når hunden er blitt utsatt 

for mishandling, mener også vi at det beste for 

hunden er å få slippe. Vi gjør det vi kan, og håper 

det nytter, avrunder Andenæs. 

I neste nummer av ANSAnytt kan du lese om import av dyr 

til Norge fra utlandet. 

Kontaktopplysninger 

Mer informasjon om Budadogs’ arbeid finner 

du på www.bricksite.com/budadogs 


… then we take 

Berlin 

Tekst: Ingunn Egedius, informasjonskonsulent i ANSA 

Berlin har med sine 3,4 millioner innbyggere fra 180 nasjoner lenge lokket til seg mennesker 

fra hele verden. Berlin er byen som aldri sover, men der menneskene allikevel 

tar livet med ro. Hvor ellers får du frokost til klokka fem om ettermiddagen? 

Berlin er flat som en pannekake, og sykkel er det ideelle fremkomstmiddelet. Hvis du er på besøk, kan du leie en og tråkke deg gjennom 

dagen fra severdighet til pub til nattklubb. Under: et kryss i Leipziger Straße i Mitte. Foto: Munch design 

Berlin har tolv bydeler, men for en ferietur er 

det særlig fire som skiller seg ut: Mitte, Prenzlauer 

Berg, Kreuzberg og Friedrichshain. 

mitte 

Mitte betyr «i midten», og før andre verdenskrig 

var Mitte virkelig byens midtpunkt. Etter 

murens fall har området fått tilbake sin 

status som byens hovedpulsåre. De gamle 

bygningene er pusset opp, investorer har sett 

potensialet i området og spyttet inn penger. 

En del berlinere vil mene at området er blitt 

selvgodt, at det har mistet mye av sin sjarm, 

og at det er blitt for trendy og turistifisert. En 

ting som er sikkert, er at det finnes gode shopping-, 

kafé- og utelivsmuligheter her. Gatene 

rundt S-Bahn-stasjonen Hackescher Markt er 

et mekka for deg som er ute etter sko og klær. 

Går man nedover Neue Schönhauser Straße, 

skal det godt gjøres ikke å finne noe man liker. 

Second hand-butikken Made in Berlin har 

utvalgte bruktklær til en relativt billig penge. 

I nabobutikken Schönhauser finner du møbler 

og dilldall fra 60- og 70-tallet du tidligere bare 

har drømt om eller sett på film. 

Går du videre til Alte Schönhauser Strasse, 

ligger det også her en rekke klesbutikker det 

er verdt å sjekke ut. Soma er en søt butikk med 

fine klær lagd av hittil ukjente berlindesignere. 

Nærmer det seg middagstid, finnes det 

mange muligheter i Oranienburger Strasse. Føler 

man for et stykke religionshistorie til dessert, 

kan man ta turen innom Neue Synagoge i 

samme gate. Den ble bygd i 1866, men ble satt 

i brann under krystallnatten i 1938 og senere 

bombet. Synagogen ble imidlertid gjenreist i 

1995 og huser nå også et museum viet jødenes 

rolle i byen. I Auguststraße ligger det også en 

rekke fine kafeer. Keyser Soze på hjørnet av Auguststraße 

og Grosse Hamburgerstraße er et 

fint sted å ta en kaffe eller frokost. Strandbar 

Mitte lenger bort i Kleine Hamburger Straße 

er et bra sted for en utepils eller lunsj. Auguststraße 

huser dess uten en rekke små kunst- 


Historien er aldri langt unna i Berlin. Over: fra Barack Obamas tale i Tier garten i 

juli 2008. Under: en rest av Berlinmuren i Niederkirchnerstraße i Mitte. 

Foto: Munch design 

gallerier. Sjekk om det er noen vernissasjer når 

du er der, drikk gratis vin og bli underholdt av 

Berlins kunstnere, kunstkjennere og alle som 

gjerne vil være det. 

Et av byens beste kunstmuseer ligger i 

Mitte. Hamburger Bahnhof i Invalidenstraße er 

en nedlagt togstasjon som er pusset opp og i 

dag er lokale for en permanent utstilling med 

moderne kunst, med verk av blant andre Andy 

Warhol, Joseph Beuys, Bruce Nauman og Anselm 

Kiefer. I tillegg er det alltid ulike separatutstillinger. 

Kunstbokhandelen i første etasje 

er verdt turen i seg selv. Sett av god tid, man 

blir fort oppslukt her. 

prenzlauer Berg 

Nord for Mitte ligger Prenzlauer Berg. Bydelen 

kan vel egentlig best sammenliknes med 

Grünerløkka i Oslo. Det er et gammelt arbeiderklassestrøk 

som lå like ved grensen av muren, 

og som nå er blitt pusset opp. For de beste 

shoppingmulighetene bør du sjekke ut gatene 

rundt U-Bahn-stasjonen Eberswalderstraße, 

som ligger på Schönhauser Allee. Start dagen 

med en frokost eller en kaffe på Schwarzsauer 

i Kastanienallee, en over 100 år gammel kafé 

som fortsatt er et yndet sted for lokalbefolkningen. 

I samme gate ligger det skobutikker, 

klesbutikker, platesjapper og bruktbutikker 

det absolutt er verdt å stikke nesa og lommeboka 

inn i. 

Har du en dårlig hårdag, kan du trekke kølapp 

hos Notausnahme i Kastanienallee. For 

bare 15 euro får du en klipp. Styling og føn 

må du gjøre selv. Oderberger Straße krysser 

Kastanienallee. Her ligger det mange fine små 

butikker og kafeer. Spesielt hyggelig er butikken 

og kafeen Kauf dich glücklich, som betyr 

«kjøp deg lykkelig». Her kan du kjøpe både 

is, vafler og stolen du sitter på. Hver søndag er 

det loppemarked på Arkonaplatz. Markedet 

er enhver 50- og 60-tallsentusiasts våte drøm. 

Her kan du finne igjen barndommens lamper 

og komplettere samlingen med det oransje- 

og brunstripete serviset. Bydelen har kafeer 

på hvert gatehjørne. Spesielt fin er Marietta i 

Pappelallee, der man får følelsen av å være på 

besøk hos sin gamle tante. Nydelig 50-tallsinteriør, 

bare uten nips. 

Er du i nabolaget på en torsdag eller lørdag, 

så finn veien til øko-markedet på Kollwitzplatz. 

Her selges grønnsaker med masse smak, 

oster, kaker, hjemmelagd brød og diverse småting. 

Pølser i alle smaker og fasonger får du 

også. Vi er tross alt i Tyskland. På kveldstid 

24 ANSAnytt nr. 1/2009 

finnes det mange klubber og konsertscener å 

velge mellom. På Magnet Club og Knaack Klub, 

begge i Greifswalder Straße, spilles det hver 

uke opp til dans av mer eller mindre kjente 

band. Og er det ikke konsert du har lyst til å 

gå på, har begge klubbene flere avdelinger 

med mulighet til å svinge på serken. Er du i 

humør for å ta en rolig kveld, er Wohnzimmer, 

som betyr «stue», på Helmholtzplatz en gammel 

traver som forsatt holder koken. Intersoup 

i Lychener Straße er også veldig fin. Er man ute 

etter et mer intimt og romantisk sted, er den 

bitte lille rødmøblerte baren Eka over gaten et 

ypperlig valg. 

Ta en titt i programet på Volksbühne, det 

gamle folketeatret på Rosa-Luxemburg-Platz. 

Teatret gjøres om til klubb i helgene. Da kjøres 

det småeklektiske program i de to salene, Rote 

Salon og Grüne Salon, som fortsatt har et autentisk 

DDR-danseskolepreg. 

kreuzberg 

Kreuzberg tilhørte Vest-Berlin, men det skulle 

man ikke tro ved første øyekast. Bydelen var 

omgitt av muren på to sider og var derfor lite 

interessant for vestlige investorer. Bydelen har 

i mange tiår tiltrukket seg kunstnere, pønkere 

og intellektuelle. I Kreuzberg bor også mange 

tyrkere som kom til byen på 70-tallet som gjestearbeidere. 

Kreuzberg var lenge beryktet for 

sine 1. mai-opptøyer. Med mindre du var forberedt 

på å få en stein i hodet, var det best å 

holde seg unna. 

I dag har tilstandene roet seg. Kreuzberg er 

Berlin i et nøtteskall. Områdene rundt U-Bahnstasjonene 

Kottbusser Tor og Hallesches Tor er 

et skrekkeksempel på drabantbybebyggelse 

med høyhus. Diverse ungdomsgjenger henger 

dessuten rundt, ofte med store hunder med 

munnkurv. Det gjelder ikke å la seg skremme 

av slikt. For går du 500 meter til, kommer du 

plutselig til elva og vakre gamle bygårder, koselige 

små kneiper og kafeer. 

Rykker det i shoppingbeinet, er Oranienstraße 

et godt utgangspunkt. Her finner du en 

merkelig blanding av nye kafeer, kebabsjapper, 

platebutikker, homseklubber, trendy second 

hand-butikker og tyrkiske skrot-og-rotbutikker 

hvor begrepet kitsj når uante høyder. 

Schlesische Straße er et godt utgangspunkt 

for shopping med innlagte barbesøk. Skinner 

sola, er den litt bortgjemte Freischwimmer, Club 

der Visonäre og Badeschiff gode alternativer. 

Herfra går det an å ta båt over til Treptower 

Park, som berlinerne ofte legger søndagsut- 


25 

Kunst treffer man på både ute og inne. Over: fra en utstilling i Hamburger Bahnhof. 

Under: street art er allestedsnærværende, her fra en husvegg i Kreuzberg. 

Foto: Munch design

Nordea Graduate Programme 

Invest your talent - we grow together! 

www.nordea.com/graduate 

Making it possible 

flukten til. Skulle man få lyst til å bli værende 

i området utover kvelden, kan man ta en drink 

på Cake, i samme gate. Cake er en nydelig liten 

bar med 60-tallsmøbler og en fantastisk cocktailliste. 

For den som ikke lar seg skremme 

av en tatovering eller ti, er elvekneipa Ankerklause 

ved Kottbusser Damm, et godt valg. God 

musikk og stemning hver dag. 

friedrichshain 

Opprinnelig var Friedrichshain et stort industriområde. 

Over halvparten av bygningene ble 

bombet under krigen, og bydelen domineres 

av blokker med kommunistisk uekstravaganse. 

I dag har området tatt over litt av raddisrollen 

Kreuzberg hadde tidligere. I områdene 

rundt Simon-Dach-Straße ligger en rekke fine 

kafeer og små gallerier. Prøv Intimes, en populær 

kafé for mennesker i alle aldre. Her serveres 

det enkel og god mat som ikke er spesielt 

dyr sett med norske øyne. Dachkammer er en 

annen fin og relativt rolig kneipe der de serverer 

mye god te. I parallellgaten Gabriel-Max- 

Straße ligger en rekke kafeer og restauranter 

hvor du kan få mat fra de fleste verdenshjørner. 

Også i Friedrichshain er det loppemarked 

hver søndag. Dette foregår på Boxhagener 

Platz. Om sommeren er Volkspark Friedrichshain 

et fint sted å slappe av på gresset, eller ta 

et slag krokket. En av Berlins bedre klubber for 

kvalitetselektronika er Maria am Ostbahnhof 

som ligger fint til i et gammelt industrilokale 

nede ved elven. I Mühlenstraße ligger East Side 

Gallery, hvor 1300 meter av muren er bevart 

og 106 kunstnere har utsmykket restene. 

Har du lyst til å skrive neste 

utgaves reiseguide? 

ANSAs medlemmer bor i hver krik og 

krok av verden og sitter med mye god 

lokalkunnskap som er verdt å dele 

med andre reiselystne. I hver utgave 

av ANSAnytt skal vi ha en reiseguide 

til spennende byer slik at at andre kan 

få meg seg gode råd og innsidetips. 

Send en mail til redaktoer@ansa.no. 

Fint om du sender med store bilder 

som kan illustrere saken også. 


27 

Over: Trabanten er selve symbolet på DDRs folkelige høyteknologi. Vidundrene 

kan leies. Under: En søndag på elven Sprees venstre bredd ved Treptower Park. 

Foto: Munch design

Universitet i streik 

Tekst og foto: Sahar Jizan 

Hva gjør man som student når universitetet går i streik? I 2005 bestemte Sahar 

Jizan seg for å ta hele graden i utlandet. Hun beregnet å være ferdig i april 2009. 

Nå ser det ut til at ferdigstillelsen blir utsatt på ubestemt tid. 

Ved York University i Toronto streiker undervisningspersonalet. Det har konsekvenser for de internasjonale studentene der. 

Torsdag 6. november 2008 gikk The Canadian Union of 

Public Employers (cupe 3903) ved York University i Toronto, 

Canada, ut i streik. cupe 3903 representerer lærerene, 

assistentene og forskerne ved York University. 

Uenigheten mellom cupe 3903 og York University 

hadde pågått siden april i fjor, men de klarte altså ikke 

å finne frem til en løsning. Dermed ble det streik. Det er 

flere grunner til at cupe 3903 streiker. For det første vil 

de at de ansatte skal få høyere lønn. For det andre ønsker 

de å trygge arbeidsplassene og forbedre de ansattes helseordninger. 

For det tredje vil lærekreftene ha mindre klasser 

og økte bevilgninger til nødvendig undervisningsmateriell. 

York er en skole med over 45 000 studenter. Noen 

av klassene kan ha opp mot 600 studenter. 

Hovedårsaken til streiken blant de ansatte er imidlertid 

lengden, eller mangelen på sådan, i arbeidskontraktene. 

Mange ansatte vet ikke om de har en jobb å gå til 

om ett år, og flere klager over at de får for kort varsel med 

hensyn til hva de skal de skal undervise i neste semester. 

Av dette følger at kvaliteten på undervisningen svekkes. 

Hadde lærere og professorer hatt mer forutsigbare arbeidsforhold, 

ville undervisningen være bedre. 

Blant studentene er det utenlandsstudentene som 

påvirkes mest av streiken blant lærestedets ansatte. Internasjonale 

studenter ved York University har blant annet 

måttet bruke mye penger på å forandre reiseplaner. 

Mange betalte husleie i tre måneder uten å gå på skole. 

Inntil videre er det ikke kommet signaler om at pengene 

fra den utdanningen studentene betalte for, blir tilbakebetalt. 

Siden streiken begynte, har York University og cupe 

3903 møttes fire ganger – uten resultat. York University 

greier ikke å imøtekomme kravene fra cupe 3903 på tross 

av at cupe 3903 i flere omganger har moderert sine krav. 

Sahar Jizan er student ved York University, Canada 

Digger du sex? 

Iselin Hebbert Larsen, leder ANSA samfunn 

Ja! Kjempeflott! De fleste er fan av sex, men ikke fan av 

kondom. Hvorfor? 


Foto: Feferoni/dreamstime.com 

«For drita til å bry meg», «jeg går på p-piller», «hiv er ikke utbredt i Norge», «har ikke en 

med meg», «det er flaut», «vet ikke åssen jeg bruker den». Tenkt noe av dette før, eller? 

sex, drugs and rock ’n’ roll 

Det er én risikosport som ANSA-forsikringen ikke dekker, nemlig den som enkelte 

utøver i de sene nattetimer, med et par «innabords» med kveldens flamme. Om morningen 

står det «fylleangst» i panna. Du husker så vidt hva sengekosen heter og enda 

mindre om det ble brukt gummi. 

verdensmestre i ubeskyttet sex 

Kun 17 % av norske ungdommer (16–25 år) brukte kondom sist gang de hadde sex. Vi 

er dårligst i Norden til kondombruk, viser undersøkelser. Én av seks studenter har klamydia 

i Norge, de fleste uten å vite det. – Selv med lavt antall hiv-smittede i Norge er 

kjønnssykdommer et stort problem, sier leder i Røde Kors Ungdom, Aleksander Vallestad. 

– Noen kan kureres, andre ikke, som for eksempel herpes og kjønnsvorter. 

verre i utlandet 

Tar du norsk praksis av kondombruk til utlandet, risikerer du i hvert fall å gå på en 

smell. Et kjapt Google-søk viser at klamydia er den mest utbredte kjønnssykdommen i 

den vestlige verden: 15 000 unge (16–25 år) blir årlig smittet av klamydia i Norge, 41 000 

i Australia, 71 000 i Storbritannia og 900 000 i usa. 

Ta ansvar for din egen og andres helse! Ta et aktivt valg!

Search for jobs and career 

opportunities in Norway 

www.careerinnorway.no 

The Norwegian economy has never been in better shape. 

While this is obviously good news, it’s also a problem: 

Norwegian companies don’t have enough qualified personnel to handle high-tech applications and 

advanced Norwegian technology in order to keep pace with market growth. Therefore, Norwegian 

businesses are eager to recruit skilled labour from all around the world. 

At www.careerinnorway.no job seekers can search for different vacancies by keywords, job title, 

categories or company name. This is the first service providing information and available positions for 

foreign employees looking for a career in Norway. The website also contains articles and other relevant 

information about working and living in Norway. 

For more information send an email to post@careerinnorway.no 

Brev fra en 

nyutdannet 

kunstner 

Tekst: Marit Øydegard 

ANSAnytt ba keramiker og tidligere utenlandsstudent 

Marit Øydegard om å skrive om sine erfaringer. 

Begynnelsen av en skulptur. Foto: David Allan Photography 


31

En skulptur tar form. Foto: David Allan Photography 

For tiden arbeider jeg med installasjon og 

skulptur. Jeg er Artist in Residence ved uca i 

Farnham, England, og bor derfor litt på Nordmøre, 

litt i London og litt i Oslo. Det siste året 

har jeg hatt seks utstillinger i Norge og England, 

samt samarbeidsprosjekt med en forfatter 

og en spilldesigner om et kunstprosjekt i Soho. 

I januar 2009 hadde jeg separatutstilling på 

Tingvoll i Nordmøre og viste også et arbeid på 

stipendsøkerutstillingen i Oslo. Jeg modellerer 

skulpturer i steingodsleire for hånd med størrelser 

fra 10 centimeter til 1 meter. Inspirasjonen 

til arbeidene mine henter jeg fra landskap 

og krusninger i snø. Formene oppstår gjennom 

improvisasjon, omtrent som i musikkens 

jamsessions. Den ene linjen eller bevegelsen i 

skulpturen overtar for den neste slik at det dannes 

en spenningsfylt helhet. 

I september var jeg innom ANSA-kontoret 

i Oslo for å hente noen keramikkskulpturer 

jeg stilte ut i forbindelse med NorskArt. Da ble 

jeg spurt om jeg kunne tenke meg å skrive om 

hvordan og hvorfor jeg valgte valgte å ta mastergrad 

i kunst i England, om mine egne arbeider 

og fortsettelsen etter at studiene var over. 

Hvor vanskelig kunne det være å svare på de 

spørsmålene? Jeg fikk skrivestopp allerede ved 

det første spørsmålet. Hva har egentlig fått meg til å velge 

å bli kunstner når jeg vet at kunstnere ofte jobber dobbelt 

så mye for en brøkdel av lønnen sammenlignet med andre 

med like lang utdannelse? Hvordan gikk det til at jeg 

kom til konklusjonen at dette var noe jeg måtte gjøre, at 

det er viktigere for meg å lage keramikkskulpturer enn 

noe annet? Dette er komplekst. Jeg kan ikke komme med 

en fasit her, selv om jeg kan skrape litt i overflaten. 

Hvorfor ville jeg bli kunstner? 

Å velge å bli kunstner er ikke det tryggeste valget man 

kan ta. Derfor var det viktig for min egen del å klarlegge 

hvem som har hatt innflytelse over meg. Det har jeg et 

enkelt svar på, min onkel Harry var billedkunstner. Han 

bodde i kunstnerbolig på Bøler og hadde malingstuber, 

lerreter, pallettkniver og de kuleste naboene jeg visste 

om. Det var voksne som sang opera i hagen hele natten, 

drakk rødvin til frokost og spaserte til jobb med stresskoffert 

selv om jobben var å male bilder i et atelier i sentrum. 

Å besøke onkel Harry var magisk. Da han døde, ble 

døren til denne magiske verdenen stengt, og jeg måtte 

finne veien tilbake på en annen måte. Da ble det tegning, 

form og farge på videregående, og deretter Statens håndverks 

og kunstindustriskole i Oslo (shks), hvor jeg studerte 

kunstfag ved institutt for keramikk. 

Jeg ønsket i utgangspunktet også å ta mastergraden 

min ved shks, men slik ble det ikke. På begynnelsen av 

tredjeåret falt jeg av sykkelen på veg til skolen og skadet meg så kraftig 

at jeg mistet et halvt år ved shks, og dermed ble studiene utsatt et år. 

Jeg fullførte vårhalvåret som høgskolekandidat og søkte samtidig på 

mastergrad ved skolen. I tillegg, nærmest som en «nødløsning», søkte 

jeg grunnfag idrett. Og slik ble det. I ettertid ser jeg at det virkelig var det beste som kunne 

skjedd, for jeg elsker å være ute i naturen og henter det meste av inspirasjonen til arbeidene 

mine fra naturen. Nesten hver gang jeg starter et nytt kunstprosjekt, legger jeg først ut på en 

reise med kameraet mitt for å fange former jeg tiltrekkes av i naturen. Jeg kan finne linjer og 

former i naturen som får øynene mine til å renne og halsen til å føles tykk. Når jeg får den 

samme følelsen ovenfor en skulptur eller installasjon, vet jeg at jeg er på sporet av noe. 

Etter et spennende år i Bø i Telemark begynte jeg, til mine foreldres fornøyelse, på pedagogikk, 

ppu for kunstnere ved Høgskolen i Oslo. Deretter underviste jeg tre år på videregående 

skole i Ålesund, Molde og Oslo. Jeg likte å undervise, men lærerjobben slukte all tid og energi, 

og jeg savnet å lage min egen kunst. Derfor bestemte jeg meg for å fortsette kunstutdannelsen, 

jeg var sulten på ny kunnskap, og det var på tide å realisere planen og drømmen min om å bli 

kunstner. 

Hvorfor england? 

Det var en tidligere skolekamerat ved shks som satte meg på tanken om å ta mastergraden i 

utlandet. Han poengterte at nettverket man får under studietiden, er uvurderlig både privat og 

Ferdige skulpturer på utstilling. Foto: Marit Øydegard 

Å velge å studere kunst er 

ikke å utdanne seg til et yrke, 

det er en livsstil 


Marit Øydegard. Foto: David Allan Photography 

profesjonelt. Selv hadde han tatt sitt hovedfag i Norge med utveksling i en 

periode, men ønsket i ettertid at han hadde tatt hele graden i utlandet. En 

viktig del av mastergraden er nettopp hvordan man skal gå frem for å etablere 

og formidle seg som kunstner og å knytte kontakter utenfor skolen. 

Ettersom jeg var i England, var det der jeg bygde mitt nettverk. 

Jeg begynte på ettårig masterstudium ved University College for the 

Creative Arts (uca) i Farnham høsten 2007. Før jeg søkte, brukte jeg mye 

tid på å finne ut hvor jeg ønsket å studere. For meg var det viktig å finne 

et sted hvor jeg kunne fokusere fullt og helt om studiene uten for mye distraksjon. 

Jeg ville ha kort avstand til London og museene der. Videre var 

det avgjørende at studiet ville kvalifisere meg til en godkjent mastergrad 

og gjøre meg i stand til å starte egen kunstnerisk virksomhet. Kjernen i studiet 

var individuelle og egenstyrte prosjekter, kunstnerisk arbeid og teori. 

Det var av stor betydning at skolen hadde gode fasiliteter for keramikk og 

glassarbeid, og at jeg hadde god kommunikasjon 

med hovedveilederen. Så viktig var dynamikken 

med veilederen at jeg reiste til skolen i 

forkant for å kjenne etter om det føltes rett. Når 

en studerer kunst, er det mange faktorer som 

spiller inn for at studiet skal bli vellykket. Det 

er verdt å vurdere alle mulige aspekter ved valg 

av studiested. Et viktig poeng ved å studere i utlandet 

er at arbeidene ofte blir preget av hvor en 

er, eller for meg, hvor en ikke er. Jeg opplevde at 

det var enklere å finne inspirasjonskilden min 

når jeg var langt hjemmefra. Savnet etter snøen 

og isen ble veldig sterk. Det oppdaget jeg takket 

være mangelen av den. Dermed reiste jeg hjem 

for å fotografere, skissere og undersøke hva som 

tiltrakk meg ved naturen i de nordiske landene. 

Dette ble min inspirasjon til masterprosjektet. 

veien videre 

Mange tidligere utenlandsstudenter har fortalt 

at de har vokst personlig på studieoppholdet i 

utlandet. Jeg føyer meg inn i rekken. Samtidig 

som jeg har fått muligheten til å perfeksjonere 

språkkunnskapene mine, har den internasjonale 

erfaringen gitt meg fordeler i kampen om 

gode jobber. Men det er ikke med kunststudenter 

som med andre studenter. Vi blir ikke nedringt 

av store konsern med skyhøye lønninger 

når vi fullfører studiet med distinction. Faktisk 

betyr ikke karakterene mer enn en tilbakemelding 

til oss selv om vi har gjort det beste ut av 

studietiden. Det er etter studiet at den virkelige 

kampen begynner. Om man har tenkt å leve 

som kunstner, blir en stor del av hverdagen fylt 

med skriving av søknader for oppdrag til utsmykninger, 

utstillinger, stipender og legater. Er 

man heldig, får man skrapt sammen nok penger 

til faktisk å kunne lage noe. Å velge å studere 

kunst er ikke å utdanne seg til et yrke, det er et 

valg av livsstil. Jeg valgte å bli kunstner etter å 

ha prøvd andre og enklere måter å leve på først. 

Nå jobber jeg som kunstner i England samtidig 

som jeg etablerer eget verksted i Norge, planlegger 

to utstillinger, og forsøker å skrape sammen 

penger til å betale på studielån. Det er tøft, men 

jeg ville ikke gjort noe annerledes. 

Marit Øydegard er keramiker og arbeider i England 

Besøk Marit Øydegards nettside 

www.oydegardart.com 

– Hvor kommer 

du egentlig fra? 

Som norsk student i utlandet ble jeg jevnlig spurt 

om nasjonalitet. Uansett hvor jeg måtte befinne 

meg og hvem jeg snakket med, poppet spørsmålet 

opp: «Hvor kommer du fra»? Etter hvert sto det 

klart for meg at de som spurte, ikke bare følte at 

dette var et legitimt spørsmål som kunne stille nysgjerrigheten, 

men også en enkel og ufarlig samtaleåpner. 

Hva som avslørte meg som utlending, kunne 

variere. Ofte var det en sammensetning av språk, 

utseende, bekledning og kanskje en noe avvikende 

humor. Slike samtaler endte gjerne med en lovprisning 

av mine språkkunnskaper – «tatt i betraktning 

den korte perioden du har bodd i landet!». Denne 

perioden regnes av en eller annen grunn alltid for 

å være kort. 

Noen år senere, vel tilbake i Norge, ble jeg konfrontert 

med omtrent det samme spørsmålet. Under 

en julemiddag med 

jobben (også kjent som 

julebord) tok min nye 

arbeidskollega ordet og 

formulerte følgende setning: 

– Hvor kommer du 

egentlig fra? Jeg stusset 

over bruken av egentlig, men svarte at jeg var fra en 

liten by på Østlandet, hvorpå min kollega repliserte 

med noen få velvalgte «øh». Det ble ikke sagt noe 

mer om den saken. 

I dyp samtale om vær og vind utover sene nattetimer 

dukket derimot forklaringen opp. – Jeg tippet 

Tekst: Toril Jøraandstad, informasjonskonsulent i ANSA 

Om språk, opprinnelse og en smule forvirring. 

Jeg var dypt og inderlig 

sjokkert – utlending i mitt 

eget land! 

vel egentlig at du skulle svare et annet land enn Norge, fortalte han 

meg, uten å gå nærmere inn på hvilket. Jeg var dypt og inderlig sjokkert 

– utlending i mitt eget land! Var jeg blitt så dårlig i norsk? Hadde 

jeg tatt for mye sol, eller var det noe feil på klærne mine? Og hadde 

ikke jeg norsk humor, jeg som ser på Nytt på nytt og ler av svenskevitser? 

Langsomt kunne jeg se hvordan ordet språkbegavet ble fjernet 

fra min mentale sfære og erstattet med språkforvirret. Og jeg var virkelig 

forvirret! Min nye kamerat prøvde kollegialt å si at det bare var 

en fornemmelse, men etter ytterligere press kom det frem at han jo 

selvfølgelig studerte språk. – Det er noe med hvor du plasserer ordene 

i setningene, sa han. – Ikke alltid, men noen ganger. Og så sier du 

småord som typ, hele tiden. Det er vel ikke norsk? Eller anpasningsdyktig? 

Dessuten nevnte du nettopp noe om å preparere mat ! Først 

da begynte jeg å le. Dette hadde jo en helt naturlig grunn! Verden 

var ikke lenger i kaos, men i sin skjønneste orden. – Du skjønner, begynte 

jeg fortrolig, i dag tidlig snakket jeg på telefon med min gamle 

utvekslingsfamilie i Tyskland. Deretter fortalte jeg min svenske 

samboer om innholdet i denne samtalen. 

Middag spiste jeg hos tanten min, som 

ikke bare er en fantastisk kokk, men har 

bodd store deler av sitt liv i Italia. Dette er 

også grunnen til at hun stadig terper på 

min uvørne italiensk, fremskaffet i løpet 

av fem deilige måneder i Roma. På toppen 

av det hele kommer moren min fra Bergen, fortsatte jeg lattermildt. 

Og bergensk er jo nesten som et eget språk å regne! 

På vei hjemover så jeg for meg cv-en min og gledet meg over at jeg 

fremdeles kunne beholde nivået norsk som morsmål uten å måtte 

endre det til nivået noe norsk. Kanskje jeg kan skrive at jeg er multinasjonal, 

filosoferte jeg, mens jag hemåt vandrade. 


35

En familie på tre generasjoner bor i denne lille hytten i leir G. Kvinnens bønnepositur er en hilsen. 

Tilbake 

til Nepal 

Tekst og foto: Karoline Ringdal Myklebust 

Hovedstyremedlem Karoline Ringdal Myklebust reiste tilbake 

til Nepal etter å ha besøkt landet for første gang seks år tidligere. 

Hun forteller her om sine inntrykk fra oppholdet. 

For seks år siden var jeg så heldig å få være med i en ungdomsgruppe nedsatt av Utenriksdepartementet. 

Gruppens mandat var å informere om utviklingsland, bistand og tusenårsmålene til 

ungdom i Norge. Det var i sammenheng med dette at jeg dro til Nepal for første gang. Jeg skulle 

være med å lage en kort dokumentar om utdanningssituasjonen for jenter i Nepal. Dette fordi 

Nepal er det landet hvor det er størst forskjell mellom antall jenter og gutter i skolen. Nå er jeg 

tilbake og har vært her i fire måneder som praktikant ved den norske ambassaden i Katmandu. 

Mye har forandret seg i løpet av seks år. Jentene er fortsatt i mindretall i skolen. Men viktigere: 

en ti år lang borgerkrig er over, og folk øyner håp om langvarig fred. 

regimeskifte og løfter om bedre tider 

For seks år siden vurderte Utenriksdepartementet det dithen at jeg ikke kunne dra ut av hovedstaden 

Katmandu på grunn av sikkerhetssituasjonen. Nå kan man reise fritt rundt i landet, selv 

om det til tider er uro i Tarai i sør. 

I dag er det maoistene som styrer Nepal i en koalisjonsregjering. Etter at fredsavtalen ble signert 

i 2007, ble det holdt valg i april 2008. Kongen ble kastet og forvist til jakthytten sin. Kommunistene 

flyttet inn i regjeringslokalene. Maoistene lovet en ny, korrupsjonsfri linje. De lovet 

utjevning av forskjellene mellom fattig og rik, og generell bedring for folk flest. Det skulle vise 

seg at løftene ble vanskelige å innfri. Det er dessuten enkelte ting man ikke rår over selv om man 

styrer landet. Naturkatastrofer er en av dem. 

flom og jordskred 

Naturkatastrofer som flom og jordskred hører med til årstidene i Nepal. I regntiden er det vanlig 

at de som bor langs elveleier og på rasutsatte steder, må flykte på grunn av truende vann- og 

jordmasser. Menneskene som bor her, er de fattigste av de fattige. Man kan spørre seg hvorfor de 

alltid flytter tilbake, men de kasteløse og jordløse har ingen annet sted å dra. 

I august i fjor skjedde det som ikke skulle skje. Deler av demningen som holdt den store Koshielven 

i sjakk, brøt sammen, og elven skiftet leie. Vannmasser og enorme mengder slam ødela 


Det grønne teltet er leirens sykehus. Her gis grunnleggende helsesjekker, og fødsler og enkle operasjoner utføres. 

flere landsbyer, og titusenvis av mennesker ble drevet på flukt. 

Også hovedveien i øst og kraftlinjene mellom Nepal og India 

ble ødelagt av vannmassene. Mange av dem som flyktet, lever 

fortsatt i leirene som ble satt opp kort tid etter flommen. Arbeidet 

med å sette opp toaletter, vaskeplasser og skoler pågår 

fremdeles. 

flyktningleirer og mennesker som gjør inntrykk 

Norge var et av landene som støttet hjelpearbeidet under og 

etter den siste naturkatastrofen. Gjennom mitt arbeid som 

praktikant ved den norske ambassaden fikk jeg anledning til å 

besøke noen av leirene sammen med unicef. I området rundt 

elven er det blå telt så langt øyet kan se. Bergans-telt er det ikke 

snakk om, men bambusstenger påtrædd blå plast. Inne i disse 

små teltene bor hele familier, ofte flere generasjoner. I de større 

teltene finner man lekeplasser for de minste barna, matsenter 

for barn og ammende mødre som trenger ekstra næring, samt 

skoler og helsestasjoner med føderom. 

Folk som arbeider i leirene, gjør en fantastisk innsats og jobber 

dag og natt for at flyktningene skal få det best mulig, på 

Et såkalt «safe place», en slags barnehage for de yngste barna i leiren, de som er under skolepliktig alder. 

tross av at ressursene ikke alltid strekker til. Da vi snakket med 

menneskene i leirene, var det få som klaget. Noen uttrykte bekymring 

for den kommende vinteren, andre fortalte om opplevelsen 

av å bruke toalett for første gang. Mange ville vite når de 

kunne flytte tilbake og etterlyste inntektsgivende arbeid slik 

at de kunne begynne å leve av egne midler igjen. Dessverre ser 

det ut til at oppholdet i leirene kommer til å bli langvarig for 

mange. 

manglende initiativ til gjenoppbygging 

Det var ikke bare moder jord som bidro til at demningen brøt 

sammen. Dårlig vedlikehold over lengre tid var nok hovedårsaken. 

Grunnen til dårlig vedlikehold er i sin tur korrupsjon. 

Kjører man på asfalterte veier i Nepal, vil man merke at hundre 

meter lange veistykker er uten asfalt. Dette skyldes at noen, 

som oftest gjennom korrupsjon, har fått konsesjon og penger 

til å bygge et stykke vei. Deler av denne veien blir så aldri bygget, 

og pengene går isteden i lommen på dem som fikk konsesjonen. 

Riktignok kan man leve med at deler av veier ikke er 

asfaltert, men når penger til vedlikeholdsarbeid av demninger 


To unge mødre som bor i leiren. Den ene 

av dem fødte etter at hun kom til leiren, 

der helse tilbudet er betydelig bedre enn i 

landsbyen hvor hun bodde. 

og lignende aldri blir brukt der de er ment 

å skulle brukes, kan det gå virkelig galt. 

Fem måneder etter katastrofen i august 

renner elven fortsatt i sitt nye leie. Hovedveien 

og kraftlinjene står fremdeles ødelagt. 

Myndighetene krangler om hvordan 

demning, vei og kraftlinjer skal gjenoppbygges. 

De som bor i regionen, frykter hva 

som kan skje ved neste regntid. Og hele 

landets befolkning lider på grunn av manglende 

kraft og import fra India. 

en lang vinter 

I januar i år bestemte myndighetene seg 

for å øke strømrasjonene i landet til 16 

timer i døgnet. I praksis betyr dette at vi 

har strøm åtte timer i døgnet, hvorav fire 

er om natten. Bare i to bydeler er det strøm 

hele døgnet. Det er der ministrene bor. 

Temperaturen i Nepal avhenger av 

hvor i landet man befinner seg. Jo lenger 

opp man kommer i dette fjellandet, jo kaldere 

blir det. I Katmandu har vi hatt flere 

netter med frost. Fabrikker og bedrifter 

stenger virksomheten. Konsekvensen er 

at folk mister arbeidet og den lille inntekten 

de hadde. Det meldes om diesel- og 

bensinmangel på grunn av streik i India. 

Vannmangel truer også. Dette skyldes lite 

grunnvann, streik og manglende strøm til 

vannpumper. Summen av alt dette gjør at 

den tre måneder lange vinteren fortoner 

seg som år. Jeg pakker meg inn i ull og 

legger meg under to lag med dyner og tre 

tepper. 

en av de heldige 

Klokka er åtte om kvelden, og batteriet 

til dataen holder kanskje en halv time til. 

Stearinlyset flakker i trekken fra vinduene, 

og tankene vandrer til befolkningen 

i sør. De som fortsatt bor i leire. De som 

fremdeles får utdelt sin lille daglige rasjon 

ris. De som ennå bor under tak av plast 

og strå, og ikke har lagvis med dyner å 

gjemme seg under. Jeg slutter meg til alle 

de andre som er frustrerte. Frustrerte over 

korrupsjon og en handlingslam regjering. 

Likevel kan jeg ikke klage, jeg er tross alt 

en av de heldige. 

Midt i 

finanskrisen 

Tekst: Lars Erik Indermo 

Å gå fra et trygt lite lokalsamfunn i Norge til å sitte i Sveits midt i finanskrisen og 

prøve å hindre at milliarder fordufter, er en stor overgang, men en solid og rik erfaring 

å ha med seg videre i livet, forteller Lars Erik Indermo i et brev til ANSAnytt. 

Jeg er 25 år og utdannet innen innenfor 

økonomi og administrasjon ved Trondheim 

Økonomiske Høgskole (tøh). Da jeg 

hadde gjort meg ferdig med utdanningen 

min, bestemte jeg meg for at jeg ville finne 

en praktikantstilling innenfor finans 

utenlands. Et par intervjuer senere hadde 

jeg fått jobb hos den sveitsiske storbanken 

ubs Investment Bank i Zurich. Kvalitet og 

karriereutsikter var avgjørende for min 

del. 

I ubs jobber jeg som Collateral Manager 

i en avdeling som låner ut aksjer og 

verdipapirer til andre store banker rundt 

omkring. Jeg er ansvarlig for å sikre banken 

mot kreditrisikoen man utsetter seg 

for med denne formen for utlånsaktivitet. 

I praksis betyr det at jeg forhandler med 

våre kunder om å få inn verdipapirer som 

sikkerhet for de verdiene de har lånt fra 

oss. 

Har noen banker gått konkurs i natt? 

Å hoppe inn i finansbransjen et par måneder 

før finanskrisen satte inn med full 

tyngde, har gitt meg mulighet til å se 

bransjen på forskjellige måter. Først den 

normale, daglige driften, deretter den mer Lars Erik Indermo jobber i UBS Investment Bank i Zürich. Foto: Kevin Jun 


ekstreme siden av opp- og nedturene i finansbransjen. Det å 

våkne opp med for meg helt absurde spørsmål var noe nytt for 

meg. Har noen banker gått konkurs i natt? Har noen av mine 

kontaktpersoner mistet jobben siden i går? 

Det er unektelig en spesiell opplevelse å vite hvor mange 

milliarder som står på spill, verdier man ikke er i nærheten av 

å spille om i Monopol. Man får følelsen av at man er en del av 

noe som ikke er hverdagskost når man jobber i en bank som 

allerede har tapt flere titalls milliarder på såkalte «subprimelån» 

(lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene 

på grunn av dårlig kreditthistorie, red.anm.). 

Finansbransjen er en bransje som ofte kan bli sett på som 

kald og brutal. Penger og kostnader er tema i alt man foretar 

seg. 10 % kutt i arbeidsstokken er ingen spøk. Det er ikke hyggelig 

å se personer man har jobbet med gå ut porten, men det 

er et bilde på hvordan 

Har noen av mine 

kontaktpersoner mistet 

jobben siden i går? 

ting faktisk fungerer. 

På sett og vis er det 

en interessant følelse å 

gå på jobb i en bygning 

med over 2000 ansatte 

fra alle verdenshjørner. 

Man forstår fort at man er del av noe stort og internasjonalt. 

Samtidig føler man seg ofte liten og hjelpeløs overfor ting 

man gjerne hadde sett endret seg i bankmarkedet eller på arbeidsplassen. 

Alt dette har gitt meg mange nye erfaringer og 

lærdom jeg er veldig takknemlig for. Jeg føler meg heldig som 

har fått muligheten til å oppleve finanskrisen på innsiden på 

den måten jeg har gjort. 

Karrieren 

starter hos PA! 

PA utfordrer de beste! 

PA Consulting Group er et ledende globalt Management- og IT-konsulenthus. 

Innen forretningsområdet strategisk IT-rådgivning er vi i dag 17 konsulenter i Norge 

og vi er i vekst. PA søker derfor flere dyktige nyutdannete med faglig bakgrunn innen 

IT og økonomi/strategi. 

Som konsulent i PA får du muligheten til å videreutvikle din kompetanse, bidra til å 

skape verdi hos våre kunder og arbeide i et internasjonalt fagmiljø fordelt på 35 land. 

Send din søknad i dag på www.paconsulting.com/joinpa 

Dersom du har flere spørsmål, ta gjerne kontakt med Hanne Wikborg: +47 67 58 67 55 

tillitsverv ga muligheter 

Før jeg begynte på tøh, fikk jeg en rekke anbefalinger om å engasjere 

meg i andre aktiviteter i løpet av studietiden. Som for 

alle andre i min situasjon var det en uendelig mengde av muligheter 

å velge blant. For meg var det Association Internationale 

des Étudiants en Sciences Economiques et Commerciales 

(aiesec) som skilte seg ut med et godt og profesjonelt budskap 

og mange spennende muligheter å velge mellom. 

Dette var starten på fem innholdsrike og spennende år. 

Jeg jobbet med alt fra med salg av aiesec til norske bedrifter, 

teamledelse og prosjekter på nasjonalt og internasjonalt plan. 

I tillegg fikk jeg anledning til å delta på forskjellige konferanser 

rundt omkring i verden. I ettertid er det ikke bare erfaringene 

og inntrykkene som har satt spor, men også det å ha fått 

muligheten til å bli kjent med likesinnede personer med ulik 

kulturell bakgrunn. Først og fremst ga dette engasjementet i 

aiesec meg muligheter og erfaringer jeg nok ikke hadde fått 

mange andre steder. 

Jeg er sikker på at den erfaringen jeg fikk med meg fra 

aiesec, ikke bare hjalp meg i form av å prestere bedre under 

utvelgelsen til stillingen i ubs, men også at det var en erfaring 

arbeidsgiveren satte pris på at jeg hadde. I tillegg viste deg seg 

veldig nyttig å ha et etablert internasjonalt nettverk. Det bidro 

til at jeg trives veldig godt både på og utenfor jobb. 

Jeg er veldig godt fornøyd med å ha valgt å reise til Sveits 

på praktikantopphold. Det er nok først etter at jeg begynte i 

denne jobben, at verdien av tiden i aiesec virkelig har gått opp 

for meg. Gjennom internasjonal erfaring får man mye gratis 

samtidig som det er en utviklende personlig opplevelse. 

www.paconsulting.com 

Finanskrisen sett 

fra skolebenken 

Tekst: Adrian Michael Rogstad, økonomiansvarlig i ANSA Samfunn 

En av de få samfunnsinstitusjonene som kan vise seg å bli vinnere, eller i det minste 

begrense sine tap på en vellykket måte, er verdens universiteter. 

Kunnskap er en investering som sjelden blir utsatt for inflasjon. 

Utvikling av ny kunnskap for å møte dagens utfordringer, 

kan vise seg å snu dårlige tider til gode tider for utdanningsinstitusjoner 

på flere kanter av kloden. Ikke bare vil ansatte 

i karriererådgivningskontorer verden over få bruk for både 

kreative og psykologiske evner i møte med fortvilte studenter 

med plutselig forvanskede framtidsutsikter. Usikkerheten i 

jobbmarkedet vil også kunne føre til at flere velger å fortsette 

studiene fremfor å bevege seg ut i arbeidsmarkedet. 

universitetene kan nå slå mynt på dårlige tider 

Assisterende professor ved escp-eap European School of Management, 

Marie-Odile Taillard, uttalte til The Times i desember 

i fjor at skolen, med fem campus spredd over Europa, 

opplever en oppgang i søknader til masterstudier. Søknadene 

kommer spesielt fra nyutdannede bachelorstudenter og unge 

ledere som føler at jobbene deres er i fare. Når utsiktene til fast 

jobb med god betaling er mørke, kan en utvidelse av et allerede 

dyrt studielån virke som et mindre onde. Forskjellen på 

å være fri fra Lånekassens grep når man er 45 eller 55 synes 

ikke å være den største når man ennå ikke har nådd 30, spesielt 

hvis den kortvarige gevinsten er et nytt fortrinn i form av 

en MSc eller en MBA. På denne måten kan universiteter slå 

mynt på dårlige tider. 

London School of Economics, som riktignok er et av de dyreste 

universitetene i Storbritannia, regner med at økningen i 

antall masterstudenter er en av faktorene som gjør at skolen 

vil tjene heller enn tape på finanskrisen. Utviklingen vil ganske 

sikkert ikke være lik for alle. Mindre prestisjefylte universiteter, 

hvor søknadsraten per plass ikke er høy nok til å tåle 

en nedgang, vil fortsatt kunne komme til å lide. 

Det finnes imidlertid andre måter utdanningsinstitusjoner 

kan gjøre seg gjeldende på. I en artikkel i The Guardian 1. de- 

sember 2008, ble det beskrevet hvordan den britiske regjeringen 

regner landets universiteter som en viktig brikke i forsøket 

på å snu den dårlige økonomiske trenden, blant annet gjennom 

økt investering i forskning, utvikling og høyere utdanning. 

nytten av eksisterende kunnskap og ny forskning 

For å komme gjennom den nåværende krisen og for å planlegge 

bedre for framtiden, oppfordrer Ian Carter, direktør for forskning 

og entreprenørskap ved Sussex University, universitetene til å 

dra nytte av den kunnskapen som eksisterende forskning har 

gitt oss. I tillegg til dette bør man bestrebe seg på å utvikle nye 

ideer fortløpende. Carter siterer EUs kommissær for forskning, 

Janez Potocnik, som i oktober i fjor uttalte at mindre investeringer 

i innovasjon, som et resultat av generell belteinnstramming, 

kun vil føre til at denne «forhåpentligvis håndterbare krisen» 

blir «et langvarig strukturelt problem for Europa». 

Slike forsikringer og oppfordringer er ikke uten historisk 

forankring. Slik en krig kan være katalysator for utvikling av 

ny teknologi, kan økonomiske nedgangstider stimulere til 

økt innovasjon rett og slett fordi nye løsninger trengs for å 

komme ut av den nedadgående spiralen. Bruken av penger til 

forskning økte under nedgangstider både på 1980- og 1990-tallet. 

Dette sto i kontrast til pengebruken ellers i samfunnet. Etterdønningene 

av sprekken i «dotcom»-boblen rundt årtusenskiftet 

tvang flere nyoppstartede prosjekter til å justere sine 

planer på en måte som gjorde dem mer konkurransedyktige 

i det lange løp. 

Finanskrisen verden for øyeblikket opplever, kan dermed 

ha både gode og dårlige effekter. Det er opp til oss studenter, 

sammen med våre lærere og fremsynte politikere, næringslivsledere 

og andre, å finne fram til morgendagens innovative 

løsninger på problemene vi har foran oss. Hvorfor ikke ta et 

par år til på universitetet? 


43


Hold på 

initiativet! 

Tekst: Eira Bjørvik, redaktør / Silje Ingrid Ruud, informasjonskonsulent i ANSA 

ANSAs næringslivssymposium ble tradisjonen tro avholdt rett oppunder 

jul. Mange juleferierende studenter hadde funnet veien. 

ANSAs symposium er en årlig foreteelse. Hensikten er å gi 

utenlandsstudentene mulighet til å møte flere av de mest 

spennende bedriftene i norsk nærings- og samfunnsliv. På 

stand kunne man blant andre møte Susanne Vinje, tidligere 

leder i ANSA Nederland og nestleder i ANSA Frankrike. 

Vinje begynte arbeidslivet som trainee i Hydro og er i dag 

fast ansatt. Hun fremhever sin arbeidsplass som attraktiv for 

studenter med interesse for internasjonale arbeidsoppgaver. 

– Hydro er som kjent et norsk selskap, men det har et i aller 

høyeste grad internasjonalt nedslagsfelt. Med min faglige 

bakgrunn og internasjonale erfaring var dette et ideelt 

startsted, forklarte hun. Språkkompetansen er en av flere positive 

konsekvenser av utenlandsstudiene Vinje nå trekker 

veksler på. – Som en følge av utenlandsstudiene snakker jeg 

flere språk, deriblant nederlandsk og fransk. Riktignok er det 

engelsk som er arbeidsspråk, men annen språk- og kulturkompetanse 

kommer godt med når flere av mine nærmeste 

medarbeidere sitter spredt rundt på kontorer i hele verden, 

avsluttet Vinje. 

Hold på initiativet 

Line Jakobsen i bemanningsbyrået Manpower, som også representerer 

flere av Symposiets deltagende bedrifter, fortalte 

at årets besøkende var særlig opptatt av hvordan arbeidsmarkedet 

vil se ut fremover. 

– Finanskrisen forplanter seg naturligvis også i arbeidsmarkedet. 

Den hypen som har vært om nyutdannedes valgmuligheter 

er i stor grad medieskapt. Sånn sett kan fallet 

bli stort. Vi imøtegår likevel studentenes bekymring med et 

«hold på initiativet». Det er viktig å ikke gi seg, og det er ingen 

grunn til panikk. Det norske arbeidsmarkedet er relativt 

stabilt. For dem som ønsker det, er dessuten muligheten for 

jobb i utlandet fortsatt veldig gode, sa Jakobsen og rundet av 

med et tips for studenter på vei ut i arbeidsmarkedet. – Bruk 

tid på å skrive en god cv. Definer hva du ser etter og hva du 

konkret er på jakt etter. 

samfunnsvitere på ansa-symposiet 

Tre av studentene som lot seg lokke inn på symposiet, var 

Tonje Røland (24), Silje Haugeland (25) og Ingvild Gåsver 

Digre (23), som har studert i henholdsvis Russland, England 

og Sverige. Jentene var tilstede for å sondere terrenget for 

jobbmuligheter i etterkant av avsluttede studier. Etter en 

runde inne på standområdet var vennegjengen positivt overrasket 

over mulighetene for samfunnsvitere i næringslivet. 

– Det var nok Utenriksdepartementets stand som fikk størst 

oppmerksomhet, innrømmer Digre. – Som samfunnsvitere 

er vi særlig interessert i jobber innenfor felt som internasjonal 

politikk og bistand. 

Nora Glent (21) hadde på sin side orientert seg i forhold til 

muligheter for sommerjobber og traineeprogrammer. – De 

fleste aktuelle bedriftene er her, så det er gode muligheter for 

å få litt informasjon om arbeidsmarkedet og jobbmuligheter 

her hjemme. Det var interessant å finne ut hvilke kvalifikasjoner 

og fagkombinasjoner arbeidsgiverne verdsetter, oppsumerte 

Glent. 

Mange studenter møtte opp på ANSAs næringslivssymposium på SAS-hotellet 19. desember. Foto: Eira Bjørvik 

Vil du også være en utfordrer? 

Ønsker du en spennende arbeidsgiver med fokus på vekst 

og personlig utvikling? 

BDO Noraudit er en revisjons- og rådgivningsvirksomhet med 

600 ansatte og kontorer over hele landet. Vi er på jakt etter 

motiverte og engasjerte medarbeidere og vi ansetter både 

bachelor- og masterstudenter. 

Få mer informasjon på: www.bdonoraudit.no 

BDO Noraudit samarbeider med 

Petter Northug 

- Et av Norges råeste skitalenter. 

Hovedsponsor for langrenn er Cresco. 

foto: christian hatt 

.....

ANSA-stipend 

Duy Dinh Ngo 

ANSA-stipend 

Berit Sandvei 

ANSA og Fokus 

Bank gratulerer! 

duy dinh ngo 

Duy er fra Fredrikstad og studerer Fashion 

Design Technology, Menswear ved 

London College of fashion, uk. 

– Det beste med London for meg som 

studerer design, er atmosfæren. I London 

er det så mye inspirasjon å hente. Det jeg 

liker best, er studier i mønsterkonstruksjon 

og i ulike teknikker for å lage klær. 

At jeg etter hvert får internasjonal erfaring, 

ser jeg som en mulighet til å sette 

Norge på kartet innenfor design. Det er 

en tøff bransje, men mitt mål er kunne arbeide 

med design i Norge. Hvis Norge blir 

lagt merke til innenfor design, vil forhåpentligvis 

andre designere komme hjem. 

Det finnes så mange dyktige og kreative 

nordmenn i utlandet. Jeg har vært ganske 

bekymret for hvordan jeg skal få råd til 

eksamensprosjektene mine. Nå trenger 

ANSA-stipend 

Elisabeth Jensen 

Tekst: Britt Ystebø, rådgiver i ANSA / Eira Bjørvik, redaktør 

Les om de heldige vinnerne og sørg for at du sender din søknad for våren 2009 innen 

1. april. Sjekk ut www.ansa.no/stipend for mer informasjon om høstens stipender. 

jeg ikke det lenger. Stipendet vil gå til å 

finansiere skoleprosjekter, skolemateriell 

og utstyr. 

Berit sandvei 

Berit er fra Bergen og studerer historie ved 

Universidad de Chile. 

– Etter å ha bodd mange år i Sør-Amerika 

har jeg lært mye om chilensk og argentinsk 

kultur og samfunn. Denne kunnskapen 

har jeg har lyst til å bruke aktivt både 

i jobbsammenheng og i frivillige prosjekter. 

For meg var nyheten om stipendet 

fantastisk fordi det gir meg mulighet til 

å jobbe med et radio- og dokumentarprosjekt 

om Sør-Amerika. Studielandet mitt 

er Chile, men jeg har bodd periodevis i 

nabolandet Argentina. Det er vanskelig å 

nevne én ting jeg liker best ved hvert land, 

for jeg stortrives i begge landene. Noe av 

Fokus bank-stipend 

Fredrik Hoven 

det jeg liker spesielt godt ved Chile, er 

hvor oppfinnsomme folk er når det gjelder 

gjenbruk av gamle gjenstander og materialer, 

blant annet for å finne løsninger 

på praktiske problemer. Ellers er det en del 

barnslige gleder ved det å bo på den sørlige 

halvkule. Solens gang over himmelen, for 

eksempel. Eller at vannet snurrer motsatt 

vei når jeg tapper badekaret. Og ikke minst 

det å kunne plukke eksotiske frukter og 

grønnsaker vi ikke har i Norge. 

elisabeth jensen 

Elisabeth er fra Oslo og studerer økonomi 

ved College of William and Mary, usa. 

– Det jeg setter mest pris på under 

studieoppholdet i usa, er menneskene. 

Jeg har fått så utrolig mange gode venner. 

Alle er veldig interesserte i Norge. 

Gjestfriheten man opplever, er noe helt 


Maria Tovslid 

spesielt! Aldri har jeg møtt så åpne, snille 

og omtenksomme mennesker som i usa. 

Å studere i utlandet bidrar til et mer realistisk 

syn på verden. Blant annet lærer 

man å sette pris på andre mennesker og 

kulturer. Å studere i utlandet har gjort 

meg til et mer utadvendt, reflektert og 

takknemlig menneske. Når jeg returnerer 

til Norge, tar jeg ikke bare med meg 

en utdannelse som jeg kommer til å sette 

pris på hele livet. Jeg tar også med meg 

et nettverk med venner og kontakter 

fra hele verden, et forandret livssyn, og 

fantastiske opplevelser. Et utenlandsstudium 

er verdt uendelig mye. Det sies at 

man aldri angrer på det man gjør, men 

ofte på det man ikke gjør. Dette ordtaket 

reflekterer hva jeg har lært av å studere 

i utlandet. Jeg er litt usikker på hva jeg 

skal bruke stipendpengene på, men tror 

nok jeg skal bruke det på reise. Venninnen 

min tilbrakte ett år i Taiwan etter 

videregående og lærte kinesisk. Hun har 

reist til Kina mange ganger siden. Vi har 

snakket om å ta en tur til Kina sammen. 

Det hadde vært utrolig spennende. 

fredrik Hoven 

Fredrik er fra Kristiansand og studerer 

økonomi ved Heriot-Watt University, 

Skottland 

– Jeg vil være forsiktig med å bruke stipendpengene 

med en gang. De skal enten 

spares eller brukes til å kjøpe andeler i 

aksjefond – selvfølgelig via Fokus Bank. 

Det kan komme godt med senere i studiet 

hvis det blir aktuelt med videre studier 

og fordypning. Jeg studerer økonomi 

i Skottland. Det jeg setter mest pris på 

med Skottland er den engelske kulturen 


KristofferTorheim 


Siv-Elisabeth Skjelbred 

og det å beherske det engelske språket 

både muntlig og skriftlig. Foreløpig syns 

jeg økonomi er et veldig greit fag. Det gir 

innsyn i og forståelse for hvordan økonomien 

henger sammen og påvirkes av 

forskjellige faktorer. 

maria tovslid 

Maria er fra Skien og studerer produktdesign 

ved Central Saint Martins College 

of Art and Design, uk 

– Jeg studerer produktdesign i London. 

Innenfor produktdesign jobbes det stort 

sett prosjektbasert. Forskjellene mellom 

fagene er ikke så store, og jeg setter pris 

på alle sammen. Stipendet kommer til å 

gi meg mer fleksibilitet når jeg avslutter 

studiene til sommeren. Det vil kunne gi 

meg anledning til å ta et kort internship 

mens jeg søker etter jobb. 

kristoffer torheim 

Kristoffer er fra Lenvik og studerer økonomi 

ved University of Essex, uk. 

– Jeg studerer økonomi i Storbritannia. 

Favorittfaget må nok være management. 

Foreleseren i nettopp det faget er en av 

de bedre jeg har. Han gjør forelesningene 

interessante og lette å følge med på. Engelskmenn 

er veldig hyggelige og lette å 

komme i kontakt med. Det gjorde prosessen 

med å flytte hit mye lettere. Stipendet 

blir nok brukt til bolig og mat her nede i 

England. Det er ganske dyrt å bo her, så de 

pengene kommer kjempegodt med. 

siv-elisabeth skjelbred 

Siv er fra Horten og studerer økonomi og 

administrasjon ved University of StrathclydeO, 

Skottland. 


Rebecca Vestre 

– Inernational trade må nok være det 

mest spennende faget jeg har. Dessverre 

er det også ganske vanskelig. Jeg setter 

stor pris på åpenheten og vennligheten 

alle skotter viser. De er veldig imøtekommende. 

Stipendet skal brukes til å oppleve 

mer av Skottland mens jeg først er her. 

Nå har jeg råd til å reise litt mer rundt. 

rebecca vestre 

Rebecca er fra Karmøy og studerer medisin 

ved universitetet i Pécs, Ungarn 

– Det er mye jeg setter pris på her i 

Ungarn. Så langt sør som jeg er plassert, 

er sommermånedene litt lengre. Det er 

en fin fordel. Et annet moment som er 

viktig å understreke, er at det faktisk er 

billigere å leve her. Det er ikke nødvendig 

å jobbe ved siden av studiene. Det 

betyr at man får mer tid til å fokusere 

på utdanningen sin. Dette synes jeg er 

utrolig bra. Skolesystemet kan ta knekken 

på en, men jeg tror at det er en meget 

viktig erfaring å ta med seg videre i livet. 

Evnen til å takle press er en lærdom man 

får gratis her nede. Jeg har ikke kommet 

så fryktelig langt i studiene mine. Jeg er 

fremdeles bare på førsteåret av medisin. 

De få fagene vi har, er alle interessante, 

men det beste er definitivt molecular cell 

biology. Det er mange detaljer, men et viktig 

grunnlag for resten av utdanningen. 

Egentlig vil jeg si at jeg skal bruke stipendet 

på en sydentur eller klær. Men for å 

være fornuftig må jeg nok svare at de 

skal gå til generelle levekostnader som 

mat og husleie. Jeg skal unne meg selv én 

gave. Det blir en tur hjem til Norge i jula 

slik at jeg får feiret høytiden med familie 

og venner. 


Seminar i regi av 

ANSA Psykologi 

Norge – 

en fredsnasjon? 

Tekst: Christian Kommedal, Sharthan Simoons og Mats Johannessen, ANSA Psykologi Tekst og foto: Astrid Grindheim, informasjonsansvarlig ANSA Samfunn 

ANSA Psykologi inviterer til seminar med den kjente psykiateren 

Ingvard Wilhelmsen i København 20. februar. 

ANSA Psykologi kan med stolthet meddele at psykiater Ingvard 

Wilhelmsen kommer til København for å holde foredrag. 

Han er en anerkjent professor og foredragsholder, har skrevet 

en rekke kritikerroste bøker og er kjent over hele verden for å 

ha åpnet den første klinikken for hypokondere. Norsk Psykologforening 

bruker ham ofte som foredragsholder, og han har 

i flere perioder vært med i styret for Norsk Forening for Kognitiv 

Terapi. Wilhelmsen er også godt likt av sine studenter, som 

blant annet har opprettet Facebook-gruppa «Gruppa for oss 

som digger Ingvard Wilhelmsen!». 

Wilhelmsen vil holde et foredrag fredag 20. februar klokken 

10.00 til 16.00 ved Københavns Universitet, Øster Farimagsgade 

5a. Pris: 50 dkk for ANSA-medlemmer, 400 dkk for ikkemedlemmer. 

I foredraget vil han blant annet ta opp temaer fra sine to 

siste bøker: 

– Sjef i eget liv – en bok om kognitiv terapi (2004), der han diskuterer 

hvordan vi kan stimulere våre pasienter til å ta ansvar 

for sine egne holdninger, følelser og atferd. 

– Kongen anbefaler – holdninger for folket (2007), hvor han tar 

for seg diskusjonen om hvordan vi best mulig kan takle all 

verdens press, stress og omstillinger, sett gjennom et humoristisk 

og kognitivt syn. 

Wilhelmsen har også skrevet bøkene Hypokondri og kognitiv 

terapi (1997) og Livet er et usikkert prosjekt (2004), samt en lang 

rekke artikler. 

Ingvard Wilhelmsen. Foto: Kristin Torsteinsen 

Det vil bli servert lunsj. Har du noen spesielle behov, allergier 

eller handikap, er det fint om du gir ANSA Psykologi beskjed 

i god tid. 

Tilreisende ANSA-medlemmer som ikke bor i København, 

kan søke om å få dekket reiseutgifter i forbindelse med fagseminaret. 

Dette gjelder kun for billigste reisemåte. Skjema 

fylles ut under fagseminaret og leveres inn med kvittering. Vi 

kan ikke på forhånd garantere at reisen vil bli dekket. 

Påmelding og spørsmål kan sendes til christiankommedal@ 

yahoo.com. Husk å ta med ditt ANSA-medlemsnummer. ANSA 

Psykologi håper å se deg 20. februar for et spennende seminar! 

I overkant av 50 studenter dukket opp på ANSA Samfunns fagdag før jul. Studentene 

var svært fornøyde, og styret konkluderte med at fagdagen var en stor suksess. 

Stappfulle lokaler, engasjerte utenlandsstudenter og spennende 

gjester førte til interessante debatter om temaet for dagen, 

«Norge – en fredsnasjon?». De mange studentene som troppet 

opp den kalde desemberdagen, fikk høre norske politikere og 

akademikere diskutere dilemmaene knyttet til ideen om Norge 

som fredsnasjon. Fagdagen startet med en hilsen fra ANSAs 

president, Anders Fjelland Bentsen, før ordet ble gitt videre til 

dagens innleder, statssekretær i utenriksdepartementet, Raymond 

Johansen. Johansen mente at nordmenn ikke er fredeligere 

enn andre folkeslag, men at etablerte mekanismer i det 

norske samfunn bidrar til at Norge kan kalles en fredsnasjon. 

Johansen viste blant annet til Norges fredsarbeid i Midtøsten, 

på Haiti, Filippinene og Sri Lanka, og avsluttet med å understreke 

at gjennomslag i fredsprosesser avhenger av samarbeid 

mellom alle parter. 

Paneldebattantene, Hanne Matlary (Universitetet i Oslo), 

Rolf Vestvik (Flyktninghjelpen) og Torbjørn Røe Isaksen (Civita/Minerva) 

presenterte sine syn på temaet. Matlary stilte 

spørsmål ved Norges fredsretorikk og selvbilde som fredsnasjon 

og understreket at alt fredsarbeid tar utgangspunkt i realpolitikk. 

Vestvik fremholdt at Norge muligens gaper over 

for mye og utfordret også Norges forhold til usa. Røe-Isaksen 

problematiserte på sin side Norges dobbeltrolle som freds- og 

krigsnasjon. – Hva vi har lyst å være, er ikke alltid hva vi er, 

påpekte Røe-Isaksen. 

Etter debatten var det duket for et karrierepanel hvor tidligere 

studenter fortalte om hvordan de kapret drømmejobben. 

Panelet bestod av representanter fra utenriksdepartementets 

aspirantkurs, Schibsted, Flyktninghjelpen, UNDP Chad og 

praktikantordningen ved Norges ambassade i Nepal. Rådene 

var mange og oppmuntrende. Aktiviteter ved siden av studiene 

er vel så viktig som å sitte med nesen ned i bøkene for 

oppnå gode karakterer. Engasjer deg og følg dine interesser, var 

oppfordringen fra panelet. Representantenes egne erfaringer 

ga utvilsomt inspirasjon i jakten på drømmejobben. 

ANSA Samfunn takker for deltakelsen og ser frem til å jobbe 

videre for ANSAs medlemmer i 2009! 

Fornøyde deltakere ved ANSA Samfunns fagdag før jul. 


”MASTERSTUDENTER 

HAR TRENING I 

PROBLEMLØSNING 

PÅ HØYT NIVÅ, NOE 

SOM ER VIKTIG 

FOR OSS” 

Kjetil Erikstad 

Personal- og organisasjonssjef 

Orkla 

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier 

som passer deg på www.bi.no/msc 

TYNGDEN DU TRENGER 

Sommerseminaret 

Sommerseminaret er ANSAs viktigste møteplass. I løpet av disse dagene blir man 

forhåpentlig bedre kjent med ANSA og ytterligere inspirert i vervene man innehar. 

Alle medlemmer er velkomne, men på grunn av et begrenset antall sengeplasser på 

hotellet vil tillitsvalgte bli prioritert. 

Hold av første helg i august! 

Sommerseminaret avholdes helgen fredag 31. juli–søndag 2. august 2009. Følg med 

på ANSAs nettsider for mer informasjon om påmeldingsfrister. 

Alle som innehar et landsleder- og/eller et fagutvalgslederverv, inviteres til en ekstra 

dag i forbindelse med sommerseminaret. Sett av torsdag 30. juli. 

Spørsmål vedrørende sommerseminaret kan rettes til rådgiver Britt Ystbø på britt. 

ystebo@ansa.no. 

Landsleder i ANSA Danmark, Espen Stegger Ledaal, kaster ball under fjorårets 

sommerseminar. Foto: Arne Kolle 

Nøkkelen 

til dine sider 

Fra våren 2009 må du bruke den felles offentlige innloggingsløsningen 

MinID for å logge deg inn Dine sider i Lånekassen og 

for å søke om stipend og lån for 2009–2010. Lånekassens egen 

pin-kodeløsning vil opphøre fra samme tidspunkt. 

Har du vært inne på Dine sider eller på lanekassen.no i høst, 

har du kanskje lagt merke til at det er to måter å logge seg inn 

på. Du kan fortsatt bruke pin-koden fra Lånekassen, men Lånekassen 

anbefaler at du registrerer deg som MinID-bruker allerede 

nå. 

minid – mer enn lånekassen 

Du kan bruke MinID til flere andre offentlige tjenester på Internett, 

som å levere selvangivelsen, endre skattekort, melde 

flytting etc. Når flere statlige etater og kommuner går sammen, 

er det for å tilby deg som innbygger en trygg og enkel måte å få 

tilgang til elektroniske tjenester på nettet. 

Tekst: Tonje Schönberg, Staten Lånekasse for utdanning 

Når Lånekassen fra våren 2009 stenger sin egen innloggingsløsning og går over til 

den offentlige fellesløsningen MinID, åpner det for bedre informasjon og flere tjenester 

på Dine sider. Det betyr at du må logge deg inn for å søke om stipend og lån for 

neste studieår. Hvordan blir du forberedt? 

Hva gjør du? 

– Du går som vanlig inn på Dine sider på lanekassen.no. Frem 

til våren får du valget mellom å bruke MinID eller pin-kode 

fra Lånekassen 

– For å logge inn med MinID trenger du pin-koden du fikk i 

posten fra norge.no i desember, eller eget passord hvis du har 

brukt MinID før. Det er også mulig å bestille nye pin-koder 

til MinID på skatteetaten.no. 

– Har du ikke brukt MinID før, må du registrere deg som bruker, 

selv om du er kunde i Lånekassen. Lag et passord som er 

lett å huske. 

utenlandsk adresse? 

– pin-kodene 

til MinID ble sendt til den adressen du er registrert 

med i Folkeregisteret. Det er ikke mulig å få sendt kodene 

til en annen adresse. Lånekassen har ikke tilgang til 


51 

Lånekassen

LEGATHÅNDBOKEN 2009 

Legathåndboken 2009 gir en oversikt over stipend og legater til utdanning, 

videreutvikling, kultur, idrett og forskning, samt til sosial hjelp. 

STØTTEORDNINGER: 

• Fagorienterte utdanningsstipend og –legater 

• Utdanningsstipend og legater for studier i utlandet 

• Forskningsstipend 

• Sosiale stipend og legater 

• Geografi sk begrensede stipend og legater 

• Diverse stipend og legater 

I 2009-utgaven er utdaterte legater strøket, og nye har kommet til. Informasjon om 

søknadsfrister, beløpsstørrelser, adresser og lignende er oppdatert. Legathåndboken 

2009 gir deg informasjon om hvor mye det kan søkes om, søknadsfrist, begrensninger 

og forutsetninger for å kunne søke, om det er nødvendig med eget søknadsskjema, 

hvor søknadsskjemaet skal sendes og e-post- og internettadresser som gjør det mulig 

å kontakte det enkelte legat- og stipendstyre. 

– 

– 

MinID-kodene. Bor du i utlandet, må du 

sørge for at adressen din er registrert i det 

norske folkeregisteret. Da får du kodene 

tilsendt i posten. 

Har du flyttet fra Norge til utlandet, vil 

Lånekassen anbefaler at 

du registrerer som MinIDbruker 

allerede nå. 

pin-kodebrevet bli sendt til den adressen du oppga ved utflytting. Har du 

flyttet fra denne adressen, må du informere Folkeregisteret i kommunen du 

flyttet fra i Norge om ny adresse. Du finner mer informasjon om dette på 

skatteetaten.no. 

Vær oppmerksom på at MinID ikke kan sende til utenlandsk mobilnummer. 

Oppgir du e-postadressen din og velger bort at du ønsker kode på sms, får du 

engangspassordet på e-post. 

problemer med log in? 

Har du spørsmål eller problemer med å logge deg inn med MinID, kan du kontakte 

brukerstøtte hos norge.no på telefon 800 30 300. 

Ta med deg kodekortet for MinID som du fikk før nyttår! Du finner mer informasjon 

om MinID på www.lanekassen.no/minid. 

Godt nytt 

kontrollår! 

Hensiktsmessig ordning 

For å få innvilget søknad om videre støtte må studieprogresjon 

og betalte skolepenger dokumenteres, i år som i fjor. Tilsvarende 

årlig kontroll har vært gjeldende for studenter i Norge i 

mange år. Forskjellen er bare at bekreftelsen sendes direkte fra 

norske læresteder til Lånekassen. Hensikten med ordningen er 

å sjekke at studentene ikke har fått mer støtte til skolepenger 

enn det de faktisk har betalt, samt å avdekke eventuelle forsinkelser 

i studieløpet. Dette skal avverge store innbetalingskrav 

etter endt utdanning på grunn av urettmessige utbetalinger og 

skape mer forutsigbarhet for både studentene og Lånekassen. 

ingen flying start 

Mange studenter syntes ordningen i praksis var tungvint da 

den trådte i kraft i fjor. I tillegg utsatte Lånekassen seg selv for 

et enormt saksbehandlingspress, noe som har gjort det utfordrende 

å få ferdig lånesøknader innen oppgitt behandlingstid. 

I forrige nummer av ANSAnytt forsikret imidlertid Lånekassen 

at ordningen nå blir enklere. I år vil kontrollen gjennomføres 

på et tidligere tidspunkt, og lærestedene i utlandet 

trenger bare å bekrefte studentenes studieprogresjon frem til 

jul. 

må holde lånekassen oppdatert 

Det er viktig å huske at studenter som mottar lån og stipend, 

faktisk har opplysningsplikt overfor Lånekassen. I stedet for å 

Tekst: Andreas Gjone, rådgiver i ANSA 

Det nærmer seg en ny runde med underveiskontroll av studenter i land utenfor Norden 

med støtte fra Lånekassen. Heldigvis har Lånekassen tatt lærdom av oppstartsproblemene 

og tar nå grep for å gjøre ordningen enklere. 

stole på at studenter melder fra dersom de har mottatt mer støtte 

enn de har krav på, henter nå Lånekassen inn informasjonen 

selv. ANSA ønsker å poengtere at det er til studentenes eget 

beste å informere Lånekassen så tidlig som mulig. Skulle man 

få rabatt på skoleavgift som ikke går frem av lånesøknaden, vil 

tilsvarende sum bli trukket fra skolepengestøtten neste år, med 

mindre man informerer Lånekassen og betaler tilbake beløpet 

med en gang. 

meld fra om problemer 

ANSA har vært i flere møter med Lånekassen om den nye underveiskontrollen. 

ANSA er i utgangspunktet ikke negative til 

ordningen, men vi har uttrykt bekymring for implementeringen 

av den. Skulle ordningen medføre komplikasjoner for enkelte 

studenter, vil selvfølgelig ANSA be Lånekassen ta affære. 

– Vi vil gjerne bistå studenter som urettmessig får problemer 

på grunn av kontrollordningen. Det er derfor viktig at vi får tilbakemelding 

fra studentene som vi kan kommunisere videre 

til Lånekassen, sier Britt Ystebø, som er rådgiver i ANSA. 

Informasjon om ordningen finnes på www.lanekassen.no/ 

utlandskontroll. Her finnes også en lenke til informasjon om 

ordningen på engelsk som studentene kan gi til ansatte ved 

skolen, dersom de ikke skjønner poenget med ordningen. Hvis 

lærestedet eller studentene har videre problemer med ordningen, 

kan dere ta kontakt med rådgiverne i ANSA på radgiver@ 

ansa.no. 


53

Enkel og bekymringsfri løsning 

for deg som er medlem i ANSA 

Full pakke 

for 20 kroner i måneden! 

0,- i årsavgift for kort eller nettbank 

+ 0,- gebyrer på minibankuttak og varekjøp i Norge og utlandet med VISA-kortet 

+ 0,- gebyrer på betaling av regninger i nettbanken og via kontofon 

+ 0,- gebyrer ved overføring av penger til utenlandsk bank 

+ MasterCard med kreditt inntil 20 000 kroner 

+ mulighet for forskuttering av studielån, inntil 50 000 kroner 

I tillegg får du tilgang til en rådgiver om du skulle ha behov for dette. 

Vi mener at fokus på utdannelse skal lønne seg. 

www.fokus.no ... tlf 08540 ... fra utlandet:+47 915 08540 ... sms: send til ... e-post: ansa@fokus.no 

ANSA Pluss 

Løsning på 

Catch-22 


Endelig blir det nå mulig for norske Danmarks-studenter med ANSA Plussordning 

å bestille Dankort og konto i Danske Bank. 

Dankort er et dansk betalingskort tilsvarende det 

norske BankAksept. Dette betyr at kortet kun virker 

i Danmark. Til gjengjeld kan Dankort brukes i langt 

flere danske butikker enn Visa og MasterCard. Kontohold, 

nettbank og bruksgebyrer for kortet er kr 0,–. 

catch-22 

Norske studenter som skal studere i Danmark, må 

melde flytting i henhold til en egen nordisk avtale. 

Deretter trenger studenten et dansk cpr-nummer. 

For å få dette nummeret må man allerede være i Danmark 

med en registrert dansk adresse. Manglende 

cpr-nummer gjør i sin tur to forhold spesielt vanskelige: 

bolig og bankforbindelse. Uten cpr-nummer er 

det vanskelig å få et sted å bo fordi utleier ofte krever 

at man har det. I tillegg trenger studentene Dankort 

for å få betalt for ting i Danmark. Og Dankort får man 

ikke uten cpr-nummmer. 

– Studentene har med andre ord havnet i en 

«Catch-22»-situasjon, kommenterer Magnus Ramsli 

i Fokus Bank. – Boligutfordringen kan vi dessverre 

ikke løse, men bestilling og etablering av Dankort 

er gjort mye enklere. Som kunde av Fokus Bank med 

ANSA Pluss kan studenter bestille Dankort i nettbanken 

uten cpr-nummer. Vi tror dette vil ha stor verdi 

for norske studenter i Danmark, utdyper Ramsli. 

Landsleder i ANSA Danmark, Espen Stegger Ledaal, 

er glad for at den nye ordningen nå er på plass. 

– Dette betyr helt konkret at hverdagen som utenlandsstudent 

i Danmark blir enda enklere og mindre 

byråkratisk, sier Ledaal. – Det er til stor nytte for 

oss som ANSA-land og organisasjon at ANSA, Fokus 

Bank og Danske Bank, samarbeider og finner løsninger 

som forenkler hverdagen og gjør det billigere å 

være norsk student i Danmark. Det er en meget god 

nyhet at denne ordningen nå er på plass, avslutter 

Ledaal. 

Hvordan du går frem 

Dankort kan bestilles via nettbanken i Fokus Bank. 

Nettbank er inkludert i ANSA Pluss. ANSA Pluss er 

et eget kundeprogram i Fokus Bank for medlemmer 

av ANSA. 

Et Dankort fra Danske Bank gjør hverdagen som 

norsk utenlands student i Danmark betydelig enklere. 

Illustrasjonsfoto: Fokus Bank 


55 

Medlemsgoder

Martin Healey Gomnæs 

Torsdag 4. desember 2008 fikk vi meldingen om 

at Martin var blitt funnet død i Edinburgh. 

Han ble 23 år og var student ved Heriot-Watt 

University. 

Det ble svært mange som fikk noen tunge og 

vanskelige dager nettopp fordi Martin var en 

høyt aktet og nær venn. Han skapte gode relasjoner, 

og i samvær med ham ble det oftest mange 

fine stunder. Hans gode humør og fine vesen 

gjorde at mange søkte hans fellesskap, og venneflokken 

ble stor. 

Ledelsen ved universitetet gir uttrykk for at 

han var en god student som de ventet gode resultater 

av. Alle lærerne har mange positive uttalelser 

i sine omtaler av Martin. 

Ved minnesamværet som studentene selv arrangerte, 

var det helt fullt i universitetets kapell. 

Samværet ble en sterk opplevelse og var preget 

av medstudentenes fortvilelse over å ha mistet 

en god venn, samtidig som gode minner og de 

mange fine opplevelser vennene har hatt med 

Martin ble satt i fokus. Det er lys og glede som 

kommer frem når Martin omtales. 

Mange av medstudentene var også gode venner 

med Martin i oppvekstårene på Nordstrand 

i Oslo, og samtidig gode venner av Martins familie 

som mistet sin kjære sønn og bror. 

Martin vil bli savnet og husket av mange, og 

vi vil lyse fred over hans gode og lyse minne. 

Jostein Handal, Sjømannskirken i Skottland 

Juridisk hjelp fra 

Hawaii til NY 

Hva kan man få hjelp til? 

Dekningen omfatter telefonisk bistand i spørsmål 

relatert til husleieforhold, identitetstyveri og gjeldsforhold. 

Hensikten er å gi studentene juridisk rådgivning, 

slik at man kan vurdere hvordan den oppståtte 

problemstillingen best bør angripes. Utfallet 

kan være at man enten blir bedre rustet til selv å 

løse situasjonen, eller at man beslutter å engasjere 

advokat. 

Det stilles ingen krav om egenandel for å benytte 

den juridiske rådgivningen fra help. Hvis situasjonen 

krever mer enn telefonbistand, og det er nødvendig 

å engasjere advokat, har ANSA-medlemmene en 

alminnelig rettshjelpsforsikring inkludert i grunnpakken. 

Se forsikringsinformasjonen på ANSAs 

nettsider for mer informasjon om forsikringssum og 

egenandel for denne dekningen. 

ringer fra hele verden 

Så langt har help mottatt henvendelser fra nær 

sagt hele verden, fra Hawaii via New York til Buda- 

Tekst: Thomas Bergan, HELP Forsikring AS 

ANSA tilbyr sine medlemmer en reiseforsikring som er tilpasset utenlandsstudentenes 

behov. Siden juni i fjor har ANSAs studentforsikring 

også inkludert juridisk bistand fra advokatene i HELP Forsikring. Med 

HELP Forsikring får studentene spesialiserte advokater på sin side. 

pest. Studentene kan henvende seg til help uansett 

hvor de studerer. Man er aldri lengre enn en telefon 

unna. 

Hva slags problemer støter studentene på? 

Langt de fleste henvendelsene help har fått på sitt 

bord, har dreid seg om husleieforhold. Avvikling av 

husleieforhold er ofte en kilde til problemer. help 

har siden sommeren også kunnet bistå i saker relatert 

til Statens Lånekasse for utdanning og skader på 

inventar eller leiligheter. 

gode tilbakemeldinger 

help har fått god respons på fra studenter som har 

dratt nytte av tilbudet. Tilbakemeldingene tyder 

på at studentene opplever at det er nyttig å snakke 

med en advokat for å få råd om hvordan man kan, 

bør eller må forholde seg til en aktuell problemstilling. 

help Forsikring ser frem til å kunne gi råd 

til ANSA-medlemmene også i året som ligger foran 

oss. 


Medlemsgoder

Fra Østre Aker til 

Manhattan 



Anita Asbjørnsen forlater Lånekassen til fordel for en utfordrende 

stilling som utdanningsrådgiver ved det norske konsulatet i New 

York. ANSAnytt snakket med henne før avreise. 

Hva kan utdanningsrådgiveren bistå studentene 

med? 

– Jeg ønsker å kunne hjelpe studentene med 

det de måtte trenge informasjon om. Det kan 

være ved selv å besvare spørsmålene, eller også 

ved å henvise dem til rette instans. Etter mange 

år ved utlandskontoret i Lånekassen håper jeg 

blant annet å kunne bistå norske studenter med 

spørsmål relatert til stipend og lån. Det blir selvfølgelig 

også viktig å samarbeide med ANSA og 

å møte norske studenter i Nord-Amerika for å 

kartlegge hva de har behov for. 

Hva blir de største utfordringene med å skifte beite 

yrkes messig? I hvilken grad vil du kunne dra nytte 

av erfaringene fra Lånekassen i din nye stilling? 

– Internasjonal utdanning og utveksling har interessert 

meg siden jeg satt i nsu ved uib. I studietiden 

var jeg innom Universitat Autònoma i 

Barcelona, Spania og University of California i 

San Diego, usa. I Lånekassen har jeg jobbet med 

utdanning i veldig mange land. Jeg syns derfor 

det er spennende å få muligheten til å fokusere 

på Nord-Amerika. En av hovedutfordringene 

blir å bidra til et høyere antall norske studenter 

i usa og Canada. Fra Lånekassen har jeg inngående 

kjennskap til utdanningssystemene i Nord- 

Anita Asbjørnsen. Foto: Statens Lånekasse for 

utdanning 

Amerika, hva som gir studiepoeng i Norge, og 

hvilke utdanninger det kan gis stipend og lån 

til. Jeg har gode kontakter innenfor utdanningsfeltet 

i Norge, for eksempel Norge–Amerika- 

Foreningen og Fulbright. Disse håper jeg fortsatt 

å kunne samarbeide nært med. Lånekassen har 

dessuten et veldig godt samarbeid med ANSA, et 

samarbeid jeg ser frem til å videreføre i min nye 

stilling. 

Forventer man en økning i interessen for studier i usa 

etter Obama? 

– Det har vært nedgang i antall studenter i usa 

de siste 10 årene. Jeg tror årsakene til nedgangen 

i antall studenter i usa er sammensatt. Det er 

vanskelig å si om Obama i seg selv kan bidra til 

å snu trenden, men vi kan vel anta at det neppe 

har negativ effekt. Jeg kjenner til en student som 

har reist med Norge–Amerika-Foreningen og nå 

søker seg til utvalgte amerikanske universiteter 

fordi hun ønsker å følge den politiske utviklingen 

på nært hold. Om det i årene som kommer 

blir en økt arbeidsledighet i Norge, tror jeg flere 

vil velge å studere. Kanskje vil det da også vil bli 

flere som ønsker å studere i usa. 

Hvorfor bør amerikanere og canadiere velge Norge 

som studieland? Og hvorfor bør norske studenter 

velge Nord-Amerika? 

– Norge har mye å tilby, blant annet snakker de 

fleste nordmenn engelsk. Mange universiteter og 

høgskoler tilbyr etter hvert gode programmer på 

engelsk, og man trenger ikke å betale skolepenger 

for å ta en universitetsgrad i Norge. Norge er 

dessuten unikt i forhold til at man kan bo midt 

www.jobbifinans.dep.no 

i en by og samtidig være mindre enn halvtime 

unna marka. Når det gjelder norske studenters 

valg av utland, må det selvfølgelig være opp til 

den enkelte å velge det som er rett for seg. Man 

lærer veldig mye ved å studere i utlandet nær 

sagt uansett hvor man drar. Velger man å studere 

i Nord-Amerika, er det mange gode universiteter 

å velge mellom. Selv om mange nordmenn 

er forholdsvis stødige i engelsk, vil et opphold 

i et engelsktalende land styrke språkkunnskapene 

ytterligere. Jeg tror dessuten at utdanning 

fra usa eller Canada er attraktivt hos norske arbeidsgivere. 

Kontaktopplysninger 

Anita Rabben Asbjørnsen 

Coordinator of international education 

Royal Norwegian Consulate General 

825 Third Avenue (38th floor) 

New York, NY 10022 

Tlf: (+1) 212-310-1505 

E-post: anra@mfa.no 

Vil du jobbe der det skjer? 

Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt 

får faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap 

med “kort vei” til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter. 

Hva gjør vi? 

Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken 

Samordner arbeidet med statsbudsjettet 

Sørger for at statens inntekter fastsettes, innkreves og sikres på en effektiv måte 

Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene 

Hva kan vi tilby deg? 

Dagsaktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver 

Faglig utvikling 

En arbeidsplass midt i sentrum 

Fleksible arbeidsordninger

silje ingrid ruud 

Silje Ingrid Ruud er siste tilskudd i 

informasjonsavdelingen. Hun har 

ansvar for Storbritannia, Irland, 

Malta, Australia, New Zealand, 

Russland og Finland. Silje Ingrid 

mener alle bør ta hele eller deler 

av utdanningen i utlandet, og vil 

jobbe med å gjøre informasjon om 

utenlandsstudier mer tilgjengelig. 

Silje Ingrid har en mastergrad i europeiske 

og amerikanske studier 

med hovedvekt på usa fra universitetet 

i Oslo. Deler av graden ble tatt 

ved University of Arizona. Våren 

2007 hospiterte hun ved generalkonsulatet 

i Minneapolis. 


Nye ansatte 

ANSA er en krevende og dynamisk arbeidsplass. Mangfoldet 

og kompetansen blant de ansatte må kunne imøtekomme de 

daglige utfordringene i sekretariatets arbeid. ANSANytt er 

glad for å kunne presentere flere nye ansikter i ANSAs stab. 

janne myrhaug 

Janne Myrhaug har vært ansatt siden 

august i fjor. Janne er organisasjonskonsulent 

og har også ansvar 

for medlemsorganisasjonen og 

oppfølgning av tillitsvalgte. Janne 

har en bachelor i reiselivsledelse 

og tok deler av utdanningen sin i 

Frankrike. Utover dette har hun 

studert engelsk i Storbritannia. 

Janne er opptatt av språk og kultur 

og er derfor særlig opptatt av at det 

språklige utbytte ved utenlandsopphold. 

line serena gambo 

Line Serena Gambo har vært 

kontor praktikant i ANSA siden 

oktober sist år. Line kan jobbe med 

alt og er ANSAs lille datageni. Hun 

planlegger å flytte til Storbritannia 

for å studere i løpet av inneværende 

år. 

2704 Velkommen til ANSA NY 30.08.07 13:56 Side 1 

Studere i utlandet? 

KILROY travels samarbeider med ANSA på reiser for studenter! 

Som ANSA student får du en rekke unike fordeler når du bestiller 

reisen din hos KILROY travels. 

Vi er Nordens største 

reisebyrå for ungdom 

og studenter 

- og hjelper deg med reisen til ditt studiested. 

Ta kontakt med ANSA eller KILROY for mer informasjon. For at du skal få disse fordelene MÅ du gi oss beskjed om at du er 

ANSA medlem og oppgi/vise studentbevis. Dette må gjøres ved bestilling, og gjelder ikke dersom du sier ifra i ettertid. 

kilroytravels.no 

oddgeir lium 

Oddgeir Lium begynte i jobben 

som webmaster i ANSA i januar 

og har ansvar for ANSAs nettsider, 

oppfølging av webmastere og nettsidene 

til ANSA-landene. Oddgeir 

har bakgrunn fra grafisk bransje og 

web, med arbeidserfaring fra blant 

annet avis, egen virksomhet og 

Kriminal omsorgen. Han har dessuten 

en forkjærlighet for Frankrike 

og det franske språk etter både lengre 

og kortere opphold i landet. 

oskar lambertsson Bjørk 

Oskar Lambertsson Bjørk begynte 

sitt praksisopphold ANSA i januar. 

Han studerer ved Høgskolen 

i Østfold, og har bak seg et studieopphold 

i Newcastle-upon-Tyne, 

Storbritannia. Oskar er i sitt siste 

semester av en bachelorgrad i Internasjonal 

kommunikasjon og 

skal skrive en bacheloroppgave på 

bakgrunn av oppholdet i ANSA. 

ingunn langbraaten kleven 

Ingunn Langbraaten Kleven begynte 

som informasjonskonsulent 

i januar. Hun har tidligere jobbet i 

TV3s salgsavdeling, som prosjektleder 

i Schjærven reklamebyrå og 

prosjektleder i Stabburets markedsavdeling. 

Ingunn har studert 

ved nmh, og deler av studiet ble 

tatt i Tyskland. Hun skal foreløpig 

jobbe 50 prosent i ANSA. 

Go before it’s too late

ANSA landsledere, januar 2009 

Ta kontakt med landslederen i ditt studieland 

dersom du ønsker informasjon om ANSAs 

aktiviteter i studielandet! 

Australia: Sylvester Arnesen 

landsleder@au.ansa.no 

Canada: Kristina Alnes 

leder@ca.ansa.no 

Danmark: Espen Stegger Ledaal 

landsleder@dk.ansa.no 

Frankrike: Hanna Døhlen Opsahl 

landsleder@fr.ansa.no 

Italia: Pål Lothe Sæterdal 

landsleder@it.ansa.no 

Nederland: Kirsten Augusta Fougner 

landsleder@nl.ansa.no 

New Zealand: Lisa Bjørnås 

landsleder@nz.ansa.no 

Polen: Lasse Holanger 

landsleder@pl.ansa.no 

Spania: Christopher Grøstad 

landsleder@ansa.no 

Slovakia: Elisabeth K. Skatvedt 

landsleder@sk.ansa.no 

Storbritannia: Ida Hetland 

leder@ansauk.com 

Sveits: Marthe Prestegaard 

leder@ch.ansa.no 

Sverige: Knut Gythfeldt 

landsleder@se.ansa.no 

Sør-Afrika: Christine Storø 

landsleder@sa.ansa.no 

Tyskland: Kristina Røkenes Karlsen 

landsleder@de.ansa.no 

Ungarn: Kristine Skalle 

landsleder@hu.ansa.no 

USA: Mathias D. Raastad 

landsleder@us.ansa.no 

Østerrike: Ingunn Kvås Hals 

medlem@ansa.no 

ANSA fagutvalgsledere 

Fagutvalgene består av et styre som bistår 

ANSAs president og sekretariat i fagspesifike 

saker. Kontaktpersoner: 

ANSA Alumni: Jon Stenslet 

jon.stenslet@tomra.no 

ANSA Psykologi: Christian Kommedal 

christiankommedal@gmail.com 

ANSA Samfunn: Iselin Hebbert Larsen 

iselin.larsen@ansa.no 

Veterinær: Haldis Kismul 

haldiskismul@hotmail.com 

ANSA Biz: Hanna Døhlen Opsahl 

(styremedlem), landsleder@fr.ansa.no 

Meld deg på 

Juvenarte! 

Er du kunststudent i utlandet? Eller har du nettopp kommet tilbake til Norge? 

Da har du en unik mulighet til å vise deg frem på den norske kunstarenaen, for 

presse, andre kunstnere, og ikke minst kunstelskere. 

Utstillingen finner sted i starten av oktober på Galleri Ramfjord i Oslo. 

Send en pdf-presentasjon av arbeidene dine. Det kan være maleri, foto, design, 

konseptkunst, skulptur, smykkekunst, mote og alt som er nyskapende og 

spennende! 

Juryen er snart på plass og vil bestå av kunstnere fra ulike fagområder. Også i 

år har vi også vært så heldige å få en kurator fra Nasjonalmuseet med på laget. 

Følg med på www.ansa.no for mer informasjon. 

Tips: les artikkelen om Marit Øydegaard, en av fjorårets inspirerende bidragsytere. 

Fra åpningen av fjorårets Juvenarte. Foto: ANSA 

deadline ansanytt nr. 2/2009: 

1. april 2009 

redaktoer@ansa.no 

ANSAnytt for lenge siden 

Fra ANSAnytt nr. 2, 1974 


ANSANYTT Nr. 1/2009 – årgANg 38 

utgitt av ansa 

Samskipnaden for norske 

studenter i utlandet 

ANSA 

Storgata 19 

NO-0184 Oslo 

Telefon: 0 45 44 

Fra utlandet: +47 22 47 76 00 

Faks: 22 47 76 01 

ansa@ansa.no 

www.ansa.no 

ANSAnytt 66 nr. 1/2009 

redaktør 

Eira Bjørvik 

22 47 76 14 

redaktoer@ansa.no 

redaksjon 

Eira Bjørvik, Heidi Marie Engelsåstrø, Silje Ingrid 

Ruud, Ingunn Egedius, Toril Jøraanstad, Andreas 

Gjone, Anders Fjelland Bentsen, Janne Myrhaug 

annonseansvarlig 

Anne Mette Ellingsberg 

president 

Anders Fjelland Bentsen 

22 47 76 05 

906 51 156 

president@ansa.no 

grafisk design 

Munch design 

forside 

Thorbjørn Tellefsen (bidrag til Juvenarte 2008) 

trykk 

Bryne Stavanger Offset 

Reis trygt! 

ANSA Studentforsikring gir deg tryggheten du trenger! 

- Markedets beste forsikring tilpasset utenlandsstudenter 

- Dekker studieopphold, ferie- og fritidsreiser over hele verden 

- Ingen unntak for risikosport 

- Ingen egenandel ved sykdom 

- Skadehjelp og 24-timers assistanse 365 dager i året 

- Alarmsentraler i 30 land 

- Raskt erstatningsoppgjør 

ANSAs Studentforsikring er spesialdesignet for utenlandsstudenter og 

består bl.a. av innbo-, ulykke- og studieavbruddsforsikring, samt forsikring 

som dekker hjemkallelse og reisegods. I tillegg kan det tegnes valgfri sykeforsikring 

og profesjonsansvarforsikring. 

Spørsmål? 

Les mer om ANSA Studentforsikring på 

www.ansa.no/forsikring eller ring oss på telefon 67 11 24 57 

Bidragsytere dette nummer 

Espen Stegger Ledaal, Fanny da Costa, Sahar 

Jizan, Iselin Hebbert Larsen, Marit Øydegaard, 

Karoline Ringdal Myklebust, Lars Erik Indermo, 

Astrid Grindheim, Statens Lånekasse for 

utdanning v/ Tonje Schönberg, HELP Forsikring v/ 

Thomas Bergan 

tidsfrister for ansanytt 2009 

nr. 2/2009: 1. april 2009 

nr. 3/2009: 15. september 2009 

innlegg i ansanytt blir trykket under fullt navn. 

Forfatterens syn sammenfaller ikke nødvendigvis 

med organisasjonens offisielle syn. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. 

pfu er et klageorgan oppnevt av Norsk Presseforbund. 

Organet som har medlemmer fra 

presseorganisa sjonene og fra allmennheten, 

behandler klager mot pressen i presse etiske 

spørsmål (trykt presse, radio og fjernsyn). 

PFU 

Rådhusg. 17, Pb. 46 sentrum 

NO-0101 Oslo 

Telefon: 22 40 50 40, faks: 22 40 50 55 

pfu@np-nr.no

Tar du mastergrad 

i økonomi og 

administrasjon? 

Siviløkonomene er 

interesseorganisasjonen 

for deg! 

Siviløkonomene er en interesseorganisasjon med 15 000 medlemmer 

med økonomisk-administrativ utdanning på masternivå. Vi tilbyr 

våre medlemmer faglig oppdatering, karriereveiledning, juridisk 

bistand i arbeidsrettslige spørsmål, fagtidsskriftet Magma (verdi 

kr 1490,- per år), faglig og sosiale nettverk, lønnsstatistikk og 

svært gunstige bank- og forsikringstilbud. 

ANSA-studenter får gratis dobbeltmedlemskap i Siviløkonomene: 

Les mer og meld deg inn på www.sivilokonomene.no/ansa 

Møteplass nummer én for økonomi og ledelse

ANSAnytt nr. 1/2009

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?