Forbundet mener - Utdanningsforbundet

F a g b l a d o m y r k e s o p p l æ r i n g 

Nr. 1 - mars 2007 

Bilfag de luxe 

på Byåsen... side 4 

Tema: Transportfag 

Meierientusiastene 

Buntmaker 

11 

18 

26

Innhold 

Forsiden: Faglærer Torkild Geving og elev Kenneth Nilsen - Foto: Petter Opperud. 

Redaktørens spalte 3 

Bilfag de luxe 4 

Lærlinger er en ressurs 8 


Sikring av samferdsel 9 

Kompetanseheving på Gardermoen 11 

LTL - utdanner speditører! 14 

Lærlinger på egen hånd 15 

Forbundet mener 16 

Meierientusiastenes høyborg 18 

Julesalg på Ladejarlen 20 

Dannelse i fellesskapet 21 

Skapende virksomhet 22 

Flisene fyker i fjellbygda Dovre 24 

Yrkesopplæring i USA 25 

Buntmaker - lærefag uten lærlinger 26 

Lærlingene er ungene mine 28 

Mat & Vinspalten 30

R e d a k t ø r e n s S p a l t e 

Gjeninnfør 

lærerrommet 

Min barndoms skole het Skar - 

myra Folkeskole. Den lå midt 

i Moss, strategisk plassert ved 

siden av brannstasjonen, sykehuset 

og speiderhuset. Jeg har selvfølgelig 

mange minner fra de 7 årene jeg gikk 

der, men i denne sammenheng er 

det særlig en ting jeg vil trekke fram. 

Skolen hadde lærerrom. Det vil si, den 

hadde faktisk to, et rom for lærerne 

og et for lærerinnene. De lå ved siden 

av overlærerens kontor som hadde et 

tilhørende forkontor. Disse 4 rommene 

hadde en egen korridor som var omgitt 

av ærefrykt og respekt. Som elev gikk 

man ikke uten videre inn der. 

Så fl yttet jeg til realskolen som het 

Bytårnet skole og som på den tiden var 

helt ny. Her hadde ikke skolens kontorer 

noen egen korridor, men de hadde et 

eget hjørne. Og hadde man som elev 

ærend der, så banket man pent på døren 

og ventet til den ble lukket opp. Og 

man gikk ikke inn, man ventet til den 

læreren man skulle snakke med kom ut. 

Og det burde være et viktig ærend. 

Etter 2 år fl yttet jeg til Moss Gymnas, 

i dag Kirkeparken videregående skole. 

Vi var kommet til årene rundt 1968 og 

elevene krevde demokrati og medinn- 

fl ytelse. Som elevrådsleder og skoleavismedarbeider 

fi kk jeg for første gang 

slippe inn på et lærerværelse i egenskap 

av observatør under lærerrådsmøtene. 

Jeg husker det som en meget spesiell 

opplevelse. 

Så ble jeg i studietida av og til lærervikar, 

og jeg glemmer aldri da jeg for 

første gang skulle gå inn på lærerværelset 

på min gamle realskole, nå 

som lærer. Jeg var rett og slett livredd. 

Men jeg ble tatt godt i mot. 

Min lærerkarriere ble ikke lang, ca 3 år. 

Men lærerrommene på Eidsberg Ungdomsskole 

og Strømmen Videregående 

skole står fortsatt for meg som hyggelige 

og livgivende friområder i en hektisk 

hverdag med elever på alle kanter. Man 

hadde et skjermet område. Og man 

hadde et område som samlet lærerne 

som en egen yrkesgruppe. 

På lærerrommet kunne man diskutere 

elevene. Man kunne få råd og tips fra 

kolleger, og, ikke minst, man kunne 

få støtte og hjelp i vanskelige stunder. 

Og de er det mange av for lærere. Jeg 

husker fortsatt gråtende kolleger som 

i løpet av 10 minutter ble trøstet, roet 

ned, oppmuntret og oppildnet, og som 

gikk rakrygget til neste time. 

Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi 

mange nye skoler ikke lenger har 

noe eget lærerrom. De har alt 

mulig annet, og har utstyr som 

man neppe drømte om på 60 og 

70 tallet, men de har ikke noe 

eget rom for lærerne. Ikke 

en gang et eget bord eller en 

skjermet krok for lærerne i 

kantina. Lærerne har oftest 

noe som kalles arbeidsrom. 

Men lærerne har ikke noe 

sted å snakke sammen. Og 

lærerne savner det. Man kan 

alltid fi nne et møterom om 

man vil ha et møte, men den 

REDAKSJON 

daglige kollegiale samtalen er avskaffet. 

Den uformelle pedagogiske utvekslingen 

og den medmenneskelige støtten i 

hverdagen har ikke lenger noen arena. 

Dette har store negative følger både for 

arbeidsmiljøet og for den pedagogiske 

virksomheten. 

Dette må det bli slutt på. 

Lærerrommet må gjeninnføres! 

YRKE - mars 2007 • 3 

Ansvarlig redaktør: Petter Opperud 

Telefon: 24 14 21 65 

Mobil: 959 04 552 

E-post: 

petter.opperud@utdanningsforbundet.no 

Abonnement: Aksel T. Mehlum 

Telefon: 24 14 20 32 

Telefax: 24 14 21 50 

Utgiver 

Utdanningsforbundet 

Hausmannsgate 17 

Boks 9191 Grønland 

0134 Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Layout og Produksjon 

Grafi sk Kommunikasjon AS 

Ulf B. Amundstad 

Telefon: 73 52 44 00 

ISSN 1504-1905

Faglærer Torkild Geving og elevene Kenneth Nilsen og 

Robin Kilsand. 

Fra lakk-/skadehallen.

Tekst og foto Petter Opperud 

Bilfagavdelingen på Byåsen videregående er gedigen. 4 store 

undervisningshaller på rad og rekke og selvsagt med egen 

lagerekspedisjon ved siden av. Skolen er en av de få med et fullstendig 

opplæringstilbud inkludert VkII/Vg3 for elever som ikke 

får læreplass. Og på toppen av det hele landets eneste fagskole 

i bilfag og et ressurssenter som driver kurs for forhandlerne. 

V 

g1 Teknikk og industriell 

produksjon har egen sal med 

stor maskinpark. Tradisjonelle 

dreiebenker, fresemaskiner og driller 

dominerer, men helt innerst til høyre 

fi nner vi en av avdelingens stoltheter, 

en cnc-styrt fresemaskin. Både elever 

og lærer Brynjar Berge er svært fornøyd 

over å ha tilgang til en maskin helt på 

høyde med det man fi nner i moderne 

industrilokaler. 

Lokalet og maskinparken er ellers såpass 

stort at det kanskje kan være vanskelig 

for lærerne å holde oversikt over 

alle elevenes gjøremål. Her er det 30 

elever om gangen inne i hallen. Flere 

av lærerne bekreftet også at de syntes 

elevenes sikkerhet var bedre ivaretatt 

med undervisningslokaler beregnet på 

12 elever, slik det tidligere var på Gk 

mekaniske fag. 

Trine Karina Forbregd er travelt opptatt 

med å sette inn en dreiebenk med 

smøring. Hun gnir inn smøringen for 

hånd. Man må ikke nødvendigvis gjøre 

det sånn, men hun synes hun kommer 

bedre til overalt på den måten. Trine 

skal bli bilmekaniker. Det har hun vært 

bestemt på hele livet. Broren går på 

samme linje en klasse over og morfaren 

var bilmekaniker, men i tillegg murer. 

Så her sitter fagkunnskapen i genene. 

VkI 

Byåsen har tre geografi sk samplasserte 

tilbud på VkI – nivå, nemlig kjøretøy, 

lakk/skade og delelager. Det siste faget 

er på vei ut av skolen etter kunnskapsløftet, 

heretter vil det kun være lærefag. 

VkI Kjøretøy har en stor hall full av 

motorer på pidestall i passe arbeidshøyde. 

Dette er motorer som rent 

teoretisk sett skal la seg starte, men 

det gjør man ikke, for det er ikke noen 

tilstrekkelig utlufting her inne. Man 

har også et stativ med forskjellige typer 

bremsesystemer som faktisk virker når 

man kobler til trykkluft. Så kan man 

viderekoble enda et stativ hvor det er 

montert bremsesystemer for forskjellige 

typer tilhengere. Alt virker helt som 

på en ordentlig bil, bortsett fra at alt er 

rent og pent. 

Fra Toyota har skolen fått en nyttig sak. 

Det er en hel bil, men uten karosseri, 

seter og hjul. Motoren starter og utstyr 

og instrumenter virker som på en ordinær 

bil. Så her kan man legge inn feil 

og sjekke hvordan alt henger sammen. 

Kenneth Nilsen og Robin Kilsand vil 

begge bli bilmekanikere. Kenneth var 

usikker før, men har bestemt seg i løpet 

av den siste tida. Robin har vært sikker 

lenge, han liker yrket og han elsker å 

skru på biler. Chevrolet er den biltypen 

han liker best. –De er pene og går godt. 

Ingen av dem har fått læreplass ennå. 

I lakk/skade hallen er det godt om plassen, 

men utluftingen kunne vært enda 

bedre, hevder de som ferdes her daglig. 

Det fi nnes et nedsenkbart ”telt” med 

godt utsug, som omslutter hele bilen 

under lakkarbeider, men det burde 

vært fl ere av disse, for her er sprayfl 

asker og airbrush i nesten kontinuerlig 

bruk. 

Oppunder taket har man plassert 

panserlokk med mesterverk fra 

tidligere elever. En av disse skal den 

senere tid ha slått seg opp som kunstner 

i London, så det er tydelig at man lærer 

noe her på skolen. 

Bilene her er inne til virkelige reparasjoner, 

det samme gjelder bilene på 

VkII Kjøretøy. 

YRKE - mars 2007 • 5 

BILFAG de luxe 

Trine Karina Forbregd. 

Autorisert verksted 

VkII kjøretøy er et autorisert bilverksted. 

Steinar Hansen er autorisert 

verksmester og kundemottaker. Han 

forteller at faktura til kundene baseres 

på den tida en reparasjon ville tatt 

på et normalt bilverksted. På skolen 

bruker man lengre tid, fordi her er jo 

opplæringa mye av poenget. Kundene 

merker ingen forskjell i kvaliteten på 

selve reparasjonen, men bilen blir 

stående inne noe lengre. Til gjengjeld er 

timeprisen 200 kr. 

Han forteller videre at det er elever og 

lærere som i fellesskap stiller ”diagnosen” 

på feilen og fastslår hva som 

skal gjøres. Så overtar elevene. De 

fører da en ”logg” over alt de gjør. Når 

de mener seg ferdige, eller hvis de får 

problemer underveis, kontakter de en

• YRKE - mars 2007 

Der er registerreima. 

lærer. Så blir alt elevene har gjort, kontrollert 

og bilen blir godkjent som ferdig, 

eller reparasjonen fortsetter etter 

at problemer er oppklart. Det er altså 

læreren som kvitterer for at arbeidet 

er fagmessig gjort. Og lærerne her har 

reparert biler i 30 – 40 år, så erfaringen 

skulle være i orden. 

Vi snakker med flere av elevene i hallen 

og de er smertelig klar over at de er 

her fordi de ikke har fått læreplasser. 

Dette er naturligvis litt demotiverende, 

men samtidig er de klar over at de gis 

et svært godt opplæringstilbud på skolen. 

Sannsynligvis er opplæringen her 

mer allsidig enn på et gjennomsnittlig 

merkeverksted. 

Torkild Geving er opptatt med å veilede 

elever som foretar en EU-kontroll på en 

bil. Skolen er godt utstyrt med avansert 

utstyr, blant annet viser han oss en 

datastyrt maskin til avbalansering av 

dekk. Den viser ikke bare hvor man 

skal plassere de små loddene på felgene, 

men også hvilket dekk som skal 

stå hvor på bilen for å oppnå best totalstabilitet. 

Han mener det er svært få 

bilverksteder som har et slikt apparat. 

Fagskolen 

Dette er landets høyeste utdanning 

innen bilfag, sier Per Magnar Skånøy 

stolt. Han er leder for fagskolen. 

Fagskolen er 2-årig. Første året går til 

redskapsfag og noen linjefag. 2. året 

blir det mer fordypning på bil, ledelse, 

økonomi og markedsføring. 

Fra høsten 2006 ble fagskolen endret, 

vi måtte da ha sentral godkjenning fra 

NOKUT, og læreplanene ble endret. 

Realfagene ble da styrket, og det gjør 

at studenten er bedre forberedt på et 

eventuelt videre studie til ingeniør. 

Opplæringen er blitt modulbasert, og 

kan lett tilpasses nettbasert undervisning 

med samlinger. 

På fagskolen er man ikke involvert i 

reparasjon av biler. De som går der kan 

det fra før da de skal ha fagbrev for 

å komme inn på utdanningen. Dette 

er en lederutdanning og de fleste som 

går der har mange års erfaring fra 

arbeidslivet. De blir gjerne verksmestere 

eller kundemottakere eller starter 

eventuelt egen bedrift. Det er også 

en utdanning som mange tar for å bli 

yrkesfaglærer, man må da i tillegg ta 

1 år pedagogikk. 

I dag er det 21 studenter på fagskolen. 

Skånøy mener det er høyt faglig nivå 

på studentene. Det er utfordrende å 

undervise her, for mange av studentene 

kommer rett fra bilbransjen med 10 

– 20 års erfaring fra merkeverksted. 

Skolen har nært samarbeide med bilbransjen 

både lokalt og sentralt. 

Batteriet skal ut.

Per Magnar Skånøy er leder for 

fagskolen. 

Sist skoleår gjennomførte skolen et pilotprosjekt 

på oppdrag fra NBF, studiet 

var nettbasert med samlinger spredd 

utover året. Dette opplegget er beregnet 

på folk som er i fullt arbeid. 

Resurssenter 

Hallgeir Bøgeberg leder ressurssenteret 

på Byåsen. Senteret har 3 ansatte og en 

stor og utstrakt virksomhet. Til selve 

kursene lier de inn lærere/forelesere. 

Senteret driver innen mange fagfelt og 

bare på området helse/sosial regner de 

med å leie inn 6 lærere neste år. Her 

har de nå to klasser med studenter 

fra 11 nasjoner som formelt er praksiskandidater 

i omsorgsfaget. Disse er 3 

dager i bedrift og 2 på skolen, en modell 

vi kjenner også fra TAF. Studentene 

har norskundervisning ved siden av 

selve fagstudiet. 

Men ressurssenteret har også tilbud 

rettet mot bilfag. Senteret arrangerer 

blant annet Norgesmesterskapet i billakkering 

og oppretting av Toyota (!). 

De har også en 3 dagers ettermarkedskonferanse 

for verksmestere og kundemottakere. 

Sammen med Bilimportørenes Landsforening 

arrangeres årlig en 5 dagers 

samling om nyheter på kjøretøy. Her 

deltar merkeforhandlere fra hele landet 

og det er importørene som foreleser. 

Deltakerne får med seg hver sin CD 

med alle nyhetene på de forskjellige 

merkene. Kunnskapsløftet, og dets betydning 

for kunnskapene til framtidige 

fagarbeidere har også vært tema på en 

slik konferanse. 

Lyse og trivelige lokaler i lakk-/skadehallen. 

Mange hender å passe på.

8 • YRKE - mars 2007 

Lærlinger er en ressurs 

Av Sylvi Berg Isaksen 

J 

eg har nettopp vært i Bergen og kjøpt bil. En lang 

kjøretur på 190 mil er tilbakelagt på snøkledde 

veier. Når man kjører gjennom Norges land får 

man med seg ulike lokale sendinger på radioen. Hvorfor 

trekker jeg så dette frem? 

I min reise gjennom Oppland 

var ett av nyhetsinn slagene på 

lokalsendingen at 1/3 av de som 

hadde søkt læreplass ikke fi kk 

dette i bedrift, men måtte ta 

til takke med yrkesopplæring i 

skole. Dette er en erstatning for 

de som ikke får læreplass, men er 

den fullgod? I mine øyne er den 

ikke det. Gjennom læring i bedrift 

lærer ungdommen å forholde 

seg til det praktiske arbeidsliv på 

en helt annen måte. 

I en avis leser jeg overskriften: 

”Får ikke læreplass – avbryter utdanningen”. 

Artikkelen fremhever 

at næringslivet ikke har lærlingplasser 

å tilby de som ønsker å ta 

fagbrev. I Norge som helhet søker 

40 prosent forgjeves om lærlingplass. 

Det store frafallet man ser i 

videregående opp læring kan blant 

annet for klares i at elever ikke får 

læreplass, og dermed velger å avslutte det de startet på. 

Mange fylkeskommuner velger å tilby studiespesialiserende 

gjennom 3. påbygning som et alternativ til de som 

ikke får læreplass i be drift. Dette er stikk i strid med 

de ønskene elevene har om å få en yrkesrettet utdanning. 

Mange av disse har tatt et aktivt valg innenfor 

hvilket yrke de ønsker å satse videre på. Da er ikke et 

tilbud innenfor 3. påbygning tilfredsstillende for disse 

elevene. 

Jeg har selv i mange år arbeidet som faglig leder og 

veileder for lærlinger innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget. 

Parallelt med dette har jeg undervist i 

G j e s t e s k r i b e n t e n 

Sylvi Berg Isaksen er seksjonsleder i videregående 

opplæring i Utdanningsforbundet Troms. 

faget psykologi på barne- og ungdomsarbeidelinjen i 

videre gående opplæring. Denne koblingen har vært 

helt unik for meg. Gjennom min undervisning på 

barne- og ungdom hadde jeg til enhver tid oversikt over 

hvilke fagområder elevene arbeidet 

med, hva jeg kunne forvente 

av dem faglig og hvilke mål 

læreplanen omhandlet. Denne 

kunnskapen kunne jeg bruke i 

min veiledning av lærlingene 

innenfor samme fag. Her kunne 

mine krav til dem være i samsvar 

med den kunnskapen jeg visste at 

jeg kunne forvente av dem etter 

2 år på videregående. På denne 

måten har man hele tiden den 

røde tråden i opplæringsløpet. I 

tillegg brukte jeg de erfaringene 

jeg gjorde i min veiledning av 

lærlingene, aktivt i undervisningen 

av elevene som fortsatt var i 

skole. Innenfor noen fagområder 

kan det være fornuftig å tenke at 

skolen har en aktiv rolle også i de 

to årene ungdommen er lærlinger. 

Denne koblingen mellom liv og 

lære kan være fruktbar. 

Mener jeg så at skolen bør ha 

det fulle og hele ansvaret for 

yrkesopplæringen? Tja, kanskje det. Hvis skolen hadde 

ansvaret og en koordinerende rolle tror jeg dette ville 

være positivt for de bedriftene som valgte å ta imot lærlingene. 

Dette kunne medføre kompetanseheving for 

de ansatte som valgte å være veiledere til lærlingene 

gjennom aktivt bruk av skolen, og de lærerressurser 

som fi nnes her. I tillegg kunne man legge opp til en mer 

fl eksibel opplæring og se de fi re årene under ett som en 

helhet. Dette medførte at ønsket om å legge inn fl eksibel 

praksis i blant annet læreplanen for helsefagarbeideren 

ikke ble mulig. En aktiv evaluering i etterkant 

av kunnskapsløftet er absolutt nødvendig, og i disse 

dager legges føringene i ulike forskningsmiljø for å få 

gjennom ført dette.

YRKE - mars 2007 • 9 


Internkontroll og sikring av 

last. Det var hovedmomentene 

da YRKE besøkte de 

to transportfagklassene på 

Eidsvoll videregående skole. 


Eidsvoll videregående skole var i 

tidligere tider et såkalt Landsgymnas. 

I dag har skolen ca 700 

elever. Av disse går 20 i de to transportfagklassene. 

Og av disse igjen er det to 

jenter. Fra VkI Transportfag kan du få 

læreplass i logistikkoperatørfaget eller 

som yrkessjåfør. 

Faglærer Paul Milner var opprinnelig 

baker, men var bussjåfør i noen år, deretter 

kjørlærer i klasse B(bil) og så CE 

- DE (tunge kjøretøy) i til sammen 16 

år før han begynte på Eidsvoll videregående 

i 97. 

Milner ønsker seg fl ere elever som har 

transportfag som førstevalg. I dag er det 

for få av disse, men det manglet likevel 

ikke på motivasjonen hos Milner og 

kollega Per Ole Nygård. 

Sikring 

av samferdsel 

De er begge entusiastiske for faget og 

mener det er svært viktig at fl ere av 

arbeidstakerne innen yrkene blir fagarbeidere. 

Det er også oppmuntrende at 

en del av de elevene som ”havnet” på 

transportfag, får sansen for faget og 

ender som dyktige transportarbeidere. 

Det elevene lærer på VkI transportfag 

er blant annet truckkjøring, mye om 

HMS og mye om regler og forskrifter

10 • YRKE - mars 2007 

for transport. Sikring av rutiner og 

internkontroll er viktige stikkord for å 

sikre at godset kommer fram uten at 

verken godset, de som transporterer 

eller andre blir skadet. Lassene kan 

ofte være svært tunge og man kan ha 

å gjøre med farlige materialer. Slikt 

skal en fagarbeider vite hvordan man 

håndterer. 

Det er også viktig at elevene får med 

seg helheten i faget. Her er det ikke 

bare snakk om trailere, men også tog, 

båt, fl y, buss, trikk og T-bane. Overalt 

legger man stadig mer vekt på å jobbe 

slik at feil unngås, heller enn å jobbe 

med å rette opp feil. 

- Som fagarbeidere skal dere være med 

å høyne nivået i bedriftene på disse 

områdene, sier Milner til klassen. 

Fin film 

For å rekruttere elever reiser Milner og 

Nygård rundt på videregående skoler og 

grunnskoler. Med seg har de blant annet 

en helt ny fi lm som viser helheten 

i transportfaget. I transportbransjen er 

det læreplasser til alle som fortjener 

det, men her er punktlighet en absolutt 

nødvendighet. Det nytter ikke å komme 

ett minutt for seint til et fl y med en 

pakke. Da er fl yet gått. 

Per Ole Nygård instruerer. 

- Elevene ser ofte ikke godt nok at de 

er på vei fra en skolesituasjon til et 

yrke, sier de to. Derfor prøver de å 

legge opp skoledagen slik en arbeidsdag 

er. Fravær skal blant annet meldes på 

morgenen den dagen du er borte, ikke 

med ”melding” dagen etter. Skolen samarbeider 

godt med transportfi rmaene i 

området, bl a logistikkmiljøet på Gardermoen. 

En av elevene, Karianne, er 

i utplasseringsperiode der nå og trives 

utmerket. Også samarbeidet med Opplæringskontoret 

berømmes. 

Imens trener de 6 guttene som har 

praksistime på Eidsvoll på å sikre last. 

To containere som hver veier 2 tonn og 

en stabel med tompaller skal sikres i 

lasterommet på en trailer. Det er viktig 

at lasten står fast, ellers kan det rase 

forover og knuse førerhytta ved brå 

oppbremsinger eller skli til siden og 

velte hele bilen. Foreløpig sitter ikke 

bruken av festereimene helt, men alt 

kan læres. Blant annet må guttene lære 

at det holder ikke med tynne innejakker 

når man skal jobbe ute i snøføyka 

i Vinternorge! 

Faglærer Paul Milner.

T 

ransportarbeiderne tidlig på 70 

tallet kunne nok være en ganske 

sammensatt gjeng, forteller Svela. 

Et tungt innslag av dagarbeidere, ofte 

med alkoholproblemer, satte sitt preg 

på miljøet. 

For 22 år siden fl yttet han til SAS. – Det 

var 150 søkere til 7 annonserte jobber, 

så jeg var stolt over å bli plukket ut, 

sier han. Allerede da ble tingene drevet 

svært seriøst her. Flyfrakt setter automatisk 

høye krav til logistikk og ikke 

minst godshåndteringen. Her snakker 

vi vel å merke om godsfrakt, ikke passasjerenes 

bagasje. Den blir håndtert 

helt andre steder. 

I Spirits lokaler på vestsiden av Gardermoen 

er det ikke mye som minner om 

tidligere tiders noe rufsete forhold. Her 

det avansert datastyring av hver eneste 

pakke. Pallene med godset bygges opp 

etter konturene av veggene i lasterommene 

i de forskjellige fl yene, 

slik at man kan 

utnytte rommene 

fult ut. Og det må 

ikke bare tas hensyn 

til fl yet som skal ta av 

på Gardermoen, men 

også hvilken fl ytype 

pallen eventuelt skal 

fraktes videre i. 

Fjernstyrte roboter henter ferdige 

containere (med de riktige formene) fra 

lastebiler og plasserer dem i reolplassen 

til den fl ighten de skal med. Det er 

egne kjølelagre for fi sk og andre kjøleprodukter, 

slik at oppholdet på Gardermoen 

inngår i en ubrutt kjølekjede fra 

produsent til forbruker. 

Og sikkerheten er selvsagt blitt så streng 

at den nærmest er blitt et problem 

mange ganger. Selv de ansatte som 

jobber i Spirit må gjennom full kontroll 

hver gang de passerer inn til det området 

som defi neres som fl yplass. Det kan 

fort bli 20 – 30 ganger pr dag. 

YRKE - mars 2007 • 11 

KOMPETANSEHEVING 

på Gardermoen 



Lærlinger, utplassering av skolelever og motivering av ansatte til 

å ta fagbrevet. I Spirit, som er godshåndteringsselskapet til SAS 

Cargo, drives det for tiden et formidabelt arbeid med sikte på en 

radikal heving av andelen fagarbeidere blant de ansatte. 

- Slik var det ikke da jeg begynte i Tollpost for snart 30 år siden, 

forteller faglig leder Johnny Svela. 

Karianne og Sindre i døra på et fraktfly. 

(Foto Johnny Svela) 

Terminalarbeid 

Spirit er et underfi rma under SAS- 

Cargo, som igjen er heleid av SAS. 

Spirit driver med godshåndtering. De 

ansatte håndterer, pakker og stuer gods, 

slik at fl yfrakten skal bli mest mulig 

effektiv. Godset, unntatt det som kom-

12 • YRKE - mars 2007 

mer i ferdige containere, må først sorteres 

etter type gods og bestemmelsessted. 

Mellom København og Oslo går det 

ikke rene fraktfly, så her blir mye kjørt 

med trailer. Men noe blir med i bagasjerommene 

på passasjerflyene. 

– Det å stue bagasje og gods i passasjerflyene 

er en forferdelig jobb, sier 

Johnny Svela. Høyden under taket er 

bare 73 cm, så man må ligge, og delvis 

krabbe, mens man skyver godset foran 

seg. 

Da er det noe annet i fraktflyene. Her 

er det svært god plass. Verdens største 

sivile fraktfly, Boeing 747 har 600 m3 

lasteplass og kan ta 100 000 kilo pakker 

med seg fordelt på 2 etasjer. Marsjfarten 

er på 920 km/t. Og selv om ikke 

alle fly er så store, så får man en god 

romfølelse inni de fleste fraktflyene. 

Internasjonale perspektiver 

Under omvisning på terminalen treffer 

vi stadig på ansatte som er i gang med, 

eller nettopp har gjort ferdig fagopplæring 

i transportfaget. En av dem er 

Henrik Fagerlund. Han ekspederer 

110 flighter pr skift på dagtid. Det blir 

snakk om minutter mellom hvert fly, så 

her skal alt være godt planlagt, samtidig 

som man skal kunne hive seg rundt 

på flekken når fly blir litt forsinka. Og 

Fagerlund håndterer vel å merke bare 

utgående gods. 

Han sier at det var to årsaker til at han 

valgte å ta fagbrevet: Faglig utvikling 

og høyere lønn. Men han visste ikke 

før han startet hvor mye nytt han ville 

komme til å lære. Og han mener det 

fungerer svært positivt i jobben å ha 

fått mye bedre oversikt og forståelse for 

logistikkarbeid i stor målestokk. - Det 

å se de internasjonale sammenhengene 

og det å lære om transport med båt, tog 

og bil ga et helt nytt perspektiv på logistikk 

i verdenssammenheng, sier han. 

Fagerlund har vært i jobben i 10 år og 

trives svært godt. Han begynte mens 

terminalen lå på Fornebu. – Vi legger 

opp dagen sjøl, ut fra flight-planen og 

ankommet gods som skal håndteres. 

Døgnet er delt i 3 skift. 0600 – 1500, 

1500 – 2400 og 2400 – 0800. Siste fly 

går kl 2300. Om natta jobbes det mye 

med håndetring av bildeler. Et verksted 

i Kirkenes skal kunne bestille en bildel 

fra et lager i f eks Gøteborg og ha det 

i butikken neste dag. Trailerne starter 

fra de store lagrene i Sverige etter arbeidstid 

der og ankommer Gardermoen 

rundt midnatt. 5-600 kolli er normalt. 

Dette skal så klargjøres så det kan 

komme med første fly neste morgen. 

Andre vi snakker med, legger mer vekt 

på at fagbrevet gir lønnsopprykk på 

3,2%, altså det samme som et normalt 

godt lønnsoppgjør. 

Fagforeningene og bedriften er begge 

pådrivere i denne prosessen. Det er 

fagforeningene som tar i mot søknader 

fra de ansatte og bekoster opplæringen, 

bedriften gir fri med lønn de dagene 

det er nødvendig. Dette gir selvsagt fagforeningene 

en svært sentral rolle i de 

ansattes bevissthet. Det er neppe noen 

tilfeldighet at faglig leder Svela har 

bakgrunn både som hovedtillitsvalgt og 

konserntillitsvalgt. Slikt gir kompetanse. 

Kompetansehevingsarbeidet begynte 

med interne studiesirkler for ansatte 

som ville ta fagbrev, og arbeidet har 

gitt resultater. Av de 120 som håndterer 

gods er det nå ca 30 som har fagbrev 

og andelen er raskt stigende. – Vi vil 

også gjerne ha folk med fagbrevet blant 

funksjonærene, sier Svela. 

Før bedriften kunne starte med lærlinger 

måtte man gjennomgå læreplanen 

for faget grundig og finne ut hvordan 

opplæringen kunne tilpasses det arbeidet 

som faktisk skulle gjøres. Eller 

omvendt: Hvordan man kunne sikre at 

lærlingene lærte det de skulle gjennom 

det de ble satt til å gjøre. 

Det krevde selvsagt at det ble utviklet 

Faglig leder Johnny Svela og ny fagarbeider Roger Ege. Sindre, Karianne og Frank Strand blir instruert.

eget læremateriale som nå forefi nnes i 

form av en stor perm med plansjer og 

oversikter. 

Lærling og skoleelev 

- Uregelmessig arbeidstid har vist seg 

å være et problem, sier Svela. Spirit 

startet med lærlinger i november, men 

måtte foreta noen utskiftninger før de 

fant fram til den ene lærlingen de har 

nå. 

- Dette er litt tøffere enn enkelte hadde 

trodd, sier Svela. Helkontinuerlig 

skiftarbeid kan være svært vanskelig å 

kombinere med et normalt ungdomsliv. 

Men innen fl yfrakt er det umulig å 

bruke folk som ikke møter opp presis 

hver dag. 

Det er kanskje ikke helt tilfeldig at 

dagens lærling har sin far på samme 

arbeidsplass. Det samme gjelder nesten 

for Karianne Moen som i 3 uker skal 

være utplassert på Gardermoen fra 

Eidsvoll vgs der hun går i 2TrB 

- Pappa har jobbet med dette. Jeg 

var med ham noen ganger og syntes 

arbeidet så morsomt ut. Jeg trives godt 

på steder som normalt er mannsarbeidsplasser 

og liker meg veldig godt 

her. Miljøet er fl ott og arbeidet er variert 

og interessant. Og så liker jeg godt å 

snakke med dyra som kommer i bur for 

å sendes. Noen doper ned dyra, men 

det skal de ikke gjøre. Dyra blir godt 

behandlet, det største problemet for 

Johnny Svela og Henrik Fagerlund sjekker data. 

dem er nok at det er mye støy i lasterommet 

under fl yturen, for lasterommet 

er ikke like godt isolert som 

passa sjerkabinen. Jeg vil begynne som 

lærling her til høsten hvis jeg får lærekontrakt. 

Johnny Svela antyder at sjansen nok er 

til stede, for bedriften prioriterer å få 

litt bedre kjønnsfordeling. Her er det 

ikke mange damer å se nå. 

Sindre Hage Utz begynte som lærling 

for 1 måned siden og trives også veldig 

godt. – Jeg begynte på feil linje på 

skolen, nemlig arbeidsmaskiner, men 

det var ikke noe for meg. Pappa jobber 

her og så at det ble utlyst en læreplass 

og da søkte jeg og fi kk plassen. Det er 

veldig bra miljø her. Vi bytter rundt 

på oppgavene, så det blir avvekslende 

arbeid. Jeg har ikke prøvd skift ennå, 

men det går sikkert greit. Det er mye 

moro her med litt tull og tøys mellom 

kollegene innimellom. 

Bilene inne på flyplassområdet har egne 

nummerskilt. 

YRKE - mars 2007 • 13 


Hva gjør 

en terminalarbeider 

Fra permen som blir lærlingenes 

”Bibel” har vi sakset dette fra en 

mye større liste (hentet fra læreplanen): 

• Kundebehandling 

• Dokumentbehandling 

• Kontroll av godsets innpakking 

• Kontroll av sendingens antall 

• Kontroll av sendingens vekt/volum 

• Truckkjøring 

• Avlevering av gods til X-ray 

• Kontroll av Europaller og pallekvitteringer 

• Planlegging og opplasting av trucker 

med “løslast” 

• Daglig kontroll av lastetruck før oppstart 

• Daglig rydding og avfallshåndtering 

• eventuelt skaderapportering 

• eventuelt rapportering av manko 

• Avlevering av gods til kunde 

• Hjelpe til med opplasting av bil ved 

behov 

• Hente traller med frakt fra 

leveransegruppa 

• Kjøre trallene i posisjon for lossing 

• Sortere lasten på pall eller i småpakk 

• Spesiallagring av Farlig Gods og 

spesialfrakt 

• Motta/trekke lasteliste til hver enkelt 

flight 

• Laste og kontrollere at lasten er i 

henhold til lastelisten 

• Kontrollere at alle kollies er korrekt 

merket 

• Gi beskjed om avvik til Planner 

• Veie trallene 

• Sikre at “veielappene” inneholder 

nødvendig og korrekt informasjon 

• Pakkhuskontroll 

• Flypaller/bokser plasseres på oppbyggingsposisjonene 

• Godset plasseres på korrekt ULD og 

sikres om nødvendig 

• ULDene bygges etter korrekte 

spesifikasjoner. 

• Pallene plastes, nettes og tagges 

• Lister med all informasjon sendes 

Planner for dokumentbehandling 

• Henting og utkjøring av paller til 

og fra flyside/Truckdock 

• Verditransport til og fra fly for 

sikker handling av godset

14 • YRKE - mars 2007 

LTL – utdanner speditører! 

- Det offentlige opplæringssystemet fungerer fint 

for å lære opp terminalarbeidere og yrkessjåfører. 

Men en nøkkelgruppe for våre medlemsbedrifter 

er speditørene. Speditør er et yrke, men ikke et 

fag i det offentlige opplæringssystemet, derfor 

har LTL utviklet Speditørskolen. 


Torill Bergseth er kompetanseleder 

i LTL. Hun bruker mye 

av sin tid på å videreutvikle et 

eget opplæringstilbud for de som arbeider 

i spedisjonsbedrifter. 

Ungdom vet lite om yrket speditør, det 

oppdages først når man har jobb i en 

bedrift innen logistikk og transport. 

– Derfor ønsker vi å nå ut med informasjon 

før ungdommene tar yrkesvalg. 

Speditør er et spennende yrke, sier 

Bergseth. Du må tenke globalt, og du 

må tenke fly, bil, båt og lagring og du 

må tenke tid og økonomi. Du må ha 

omfattende kunnskaper om tollregler, 

sikkerhetsbestemmelser, geografi og 

kommunikasjonsveier. Og du må ha 

språk og menneskekunnskap. 

Fakta om LTL 

Vi har bl.a. et ett-årig opplæringstilbud, 

Speditørskolen, beregnet på folk som 

er i jobb, sier Bergseth. Studiet består 

av 3 samlinger. 1/2 år med teori som er 

brevbasert og består av 16 brev og 1/2 

år med ”praktisk spedisjon”. 

1. Transportrett 1 

2. Transportrett 2 

3. Speditørens plass i næringslivet 

4. NSAB 2000 

5. Leveringsbetingelser 

6. Betalingsbetingelser 

7. Ansvar ved tollbehandling 

8. Forsikring 

9. Næringslivets økonomi 

10. Spedisjonsbedriftens økonomi 

11. Banetransport 

Dette er Logistikk- og Transportindustriens Landsforening. 

LTL er en selvstendig interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i NHO- systemet. 

LTL organiserer hovedtyngden av norske transportindustribedrifter innenfor 

logistikk, spedisjon og skipsekspedisjon, samt beslektet næringsdrift i tilknytning 

til havne- og terminalrelatert virksomhet. LTLs hovedarbeidsområder er 

næringspolitikk,arbeids-giverspørsmål,opplæring/kurs, juridisk rådgivning, miljøpolitikk, 

helse, miljø og sikkerhet. 

I vedtektene slås fast følgende hovedoppgaver 

• Å ivareta og fremme medlemmenes felles interesse for styrket konkurranseevne, 

lønnsomhet og bedrede rammebetingelser 

• Å representere medlemmene utad og bidra til bedret profilering og samfunnskontakt 

• Å bidra til kompetanse- og forretningsmessig utvikling hos medlemmene 

• Å virke for gode og varige relasjoner mellom medlemmene, de ansatte og 

deres organisasjoner 

• Å avverge arbeidstvister og ivareta arbeidsgiverspørsmål 

• Å ivareta medlemmenes interesser innad i NHO 

LTL har 400 medlemsbedrifter med totalt ca 10 000 ansatte. 5 store bedrifter 

dominerer. Mange av bedriftene har 10 – 20 ansatte. 60 % av de ansatte er saksbehandlere/selgere, 

mens 40 % er terminalarbeidere/sjåfører. 

Torill Bergseth er kompetanseleder i LTL. 

12. Sjøtransport 

13. Veitransport 

14. Lufttransport 

15. ADR – transport av farlig gods 

16. Kombinerte transporter 

Praksisdelen løses med casetrening og 

hjemmeoppgaver. 

Det er bedriftene som søker LTL om 

opptak for ansatte og man må ha 2 år 

bak seg i spedisjonsarbeid for å bli tatt 

opp. I år startet 26 nye elever. Skolen 

følger kalenderåret. 

Selve speditørskolen har eksistert i 30 

år. LTL har også en rekke andre kurstilbud 

til bedriftenes ansatte. Dette er 

f eks et nettkurs ”Innføring i transport 

og spedisjon” som er velegnet for 

nyansatte i bransjen og kunder. Det 

arrangeres også kurs innen enkeltelementer 

av faget, og salgs- og lederutviklingskurs. 

Se www.ltl.no

- Våre lærlinger kjører alene. 

De er på både korte og 

lange turer, men de skal i 

hovedsak komme hjem hver 

kveld. Det å være yrkessjåfør 

er et ensomt yrke 

med mange timer alene i 

bilen. Mange har høye mobilregninger! 

Tekst Petter Opperud 

Lærlinger på egen hånd 

Opplæringskontoret i Logistikk 

og Transportfag Øst 

ligger ved Gardermoen 

næringspark, rett nord for der du 

svinger av E6 for å komme til Gardermoen. 

Daglig leder Eli Botten kan 

fortelle at kontoret for tiden har ca 80 

lærlinger under kontrakt. Linjegods 

og Tollpost har ca 10 hver. Resten er 

spredd rundt på arbeidsplasser i Østfold, 

Akershus og Oslo. Kontoret har 68 

medlemsbedrifter.Det er 13 opplæringskontorer 

for transportfag i Norge, men 

en del av dem er kontorer som drives 

i samarbeid med bedrifter med andre 

lærefag. 

Lærlinger innen yrkessjåførfaget eller 

terminalarbeiderfaget kommer fra VkI 

Transportfag. Etter Kunnskapsløftet 

skifter terminalarbeider navn og blir 

hetende logistikkoperatør. Innrettingen 

på faget blir litt mer vridd mot kontordelen 

av arbeidet, mer mot speditørfunksjonen. 

Men det er nok ikke mange 

ungdommer som går rundt og vet at de 

har lyst til å bli logistikkoperatør! 

- Det er stor mangel på yrkessjåfører, 

sier Eli Botten. –Derfor er det nå stadig 

flere bedrifter som importerer sjåfører 

fra utlandet. Et norskkurs hører oftest 

med i opplegget. Men så lenge de følger 

norske tariffer og norske arbeidstidsbestemmelser, 

er det vel ok. 

Selv er Botten tidligere bussjåfør. Og 

det er ganske typisk at hun ikke lenger 

kjører buss. Det er nemlig ingen mangel 

på folk med yrkessjåførutdanning i 

Norge. Men etter noen år i yrket finner 

man seg ofte en annen jobb med bedre 

lønn og mer ”normal” arbeidstid. 

Sosiale opplegg 

- Vi prøver å lage noen litt sosiale ting 

for lærlingene våre av og til, fordi de 

er såpass mye alene på jobben, sier 

Botten. Og sosiale ting for yrkessjåfører 

kan f eks være å ta hele gjengen med 

i en buss og kjøre til Bardufoss eller 

Spania. Eller på messen Transport 07 i 

Herning i Danmark der nordisk mesterskap 

i transportarbeid holdes. – Vi 

prøver blant annet å skape litt yrkesstolthet, 

forteller Botten videre. 

Det jobber man med fra første stund 

når en ny lærebedrift melder seg. 

Andelsinnskuddet i Opplæringskontoret 

er kr 1000.- Da får bedriften hjelp 

med å inngå lærekontrakten på riktig 

vis og formell oppfølging av lærlingen 

og faglig leder hele læreperioden. 

Det arrangeres også samlinger for de 

faglige lederne, men helst sammen med 

lærlingene. 

Rent formelt kan man få førerkort for 

tunge kjøretøy når en er 18 år, men det 

er store begrensninger i hva en kan 

kjøre før en er 21 år. Som lærling har 

en ikke denne begrensningen. 

YRKE - mars 2007 • 15 

Daglig leder Eli Botten. 

(privat foto) Tema: Transportfag 

På Vk I Transportfag tar de først truckførerbevis 

og det vanlige førerkortet for 

bil, klasse B. Så tar de C som er lastebil 

og endelig CE som er vogntog. Når de 

inngår en lærekontrakt får de med seg 

et EU-papir på lærlingstatus og har da 

dispensasjon fra aldersgrensa. 

Lærlingene lærer mye om HMS, f eks 

kjøre- og hviletidsbestemmelsene, 

riktige arbeidsstillinger, løfteteknikk, 

håndtering av farlig gods, bruk av 

tekniske hjelpemidler og hvordan 

man kan sikre godset så verken godset 

eller folk i nærheten tar skade. Det er 

også viktig å ikke overbelaste bilen. Et 

fullastet vogntog kan veie 50 tonn, så 

bremselengden blir noe større enn for 

en personbil…. 

- Et spesielt problem langs norske veier 

er å finne et egnet sted å sove, sier Botten. 

Riktignok er vi ikke mye plaget av 

landeveisrøvere her, men det kan være 

langt mellom stedene som kan tilby en 

seng, frokost og en dusj. Dieseltanken 

tar 4-600 liter, så bilen kan gå langt, 

men man skal hvile minst 45 minutter 

etter 4,5 timers kjøring. Alle data om 

kjøringen blir registrert digitalt, så det 

er viktig å planlegge pausene på ruta. 

- Vi er opptatt av å gi lærlingene et 

godt grunnlag for en lang karriere som 

yrkessjåfør, sier Botten. Vi vil gi dem 

gode holdninger og håper at de trives i 

bransjen og blir der lenge.

1 • YRKE - mars 2007 

Forbundet mener ... 

Av nestleder i Utdanningsforbundet Per Aahlin 

St.meld. 16 og yrkesfag 

PISA-undersøkelsen i regi av OECD og omfattende 

utdanningsforskning, gjennomført over en lang 

periode, viser at grunnutdanningen i Norge reproduserer 

sosiale forskjeller målt ved elevenes læringsresultater. I 

St.meld. nr. 16 ”…og ingen sto igjen” 

sier regjeringen at utdanningssystemet 

må bidra til å minske forskjellene i 

samfunnet, spesielt i en tid når disse 

forskjellene øker. 

Regjeringens hovedgrep for å få dette 

til er kvalitetsheving av utdanningstilbudet 

på bred front og tidlig innsats 

rettet mot elever med problem. Utdanningsforbundet 

mener at denne hovedstrategien 

er riktig. I meldingen kan 

man riktignok oppfatte ”tidlig innsats” 

som forsterket innsats for de små 

barna. Vi for vår del mener at tidlig 

innsats må bety at utdanningssystemet 

utvikler gode redskaper for å 

avdekke elevproblemer gjennom hele 

opplæringsløpet, og at tiltak settes inn 

raskt. For at dette skal bli vellykket, 

må det tilføres mer ressurser. 

En ekspertgruppe fra OECD gjennomførte 

i 2004 og 2005 en analyse av 

norsk utdanning og fant at få land har 

oppnådd samme grad av rettferdighet 

i tilgangen til utdanningssystemet som 

i Norge. Det indikerer at problemene i hovedsak er knyttet til 

det tilbudet elevene får. 

Nesten alle elever som går ut av grunnskolen søker seg i dag 

til videregående opplæring, men mange faller fra underveis. 

Det er spesielt elevene i yrkesfaglige utdanningsprogram som 

velger seg bort underveis. Dette frafallet må reduseres. 

Vi vet at mye av frafallet generelt er knyttet til enkelte 

kritiske faktorer underveis. Den viktigste av disse er overgangen 

mellom opplæringen i skole og bedrift. Mangelen på 

læreplasser i ulike lærefag fører til at mange elever faller fra. 

Dette forsterkes ved at elever som ikke får læreplass, ikke blir 

tilbudt et godt yrkesfaglig alternativ i skole. I stedet blir de 

av fylkeskommunene henvist til allmennfaglig påbygning, et 

svært teoretisk og utfordrende tilbud, som trolig er det siste 

den aktuelle elevgruppa trenger. Dette er dessuten i strid med 

intensjonene i Reform 94 og brudd på elevenes lovfestede 

rettigheter. Et viktig spørsmål blir derfor hva Kunnskapsdepartementet, 

Utdanningsdirektoratet og Fylkesmennene 

har gjort for å påtale og endre dette. 

Per Aahlin. 

Selv om vi vet mye om omfanget 

av frafall og fordeling mellom 

studieretninger, fylkeskommuner 

og skoler, fi nnes det få eller ingen 

analyser av årsaken til de store 

variasjonene. Det burde være 

mulig å gjennomføre analyser av 

sammenhengen mellom frafall og 

det tilbudet elevene får. Spesielt 

i en situasjon hvor vi vet at de 

videregående skolene i en årrekke 

har vært utsatt for økonomiske 

nedskjæringer i innsatsen pr. elev, 

er det viktig å analysere i hvilken 

grad dette har hatt betydning for 

frafallet. 

Mange har også pekt på at 

teori presset for mange elever i 

yrkesfag blir for stort. I denne 

situasjonen er det uansvarlig at 

fylkeskommunene legger opp til 

at klasser slåes sammen i teorifag. 

Dette hindrer yrkesrettingen av 

fagene og tilpasningen av undervisningen. 

Vi vet at nedskjæringene har gitt seg praktiske utslag blant 

annet gjennom fl ere elever pr. gruppe, færre valgmuligheter 

mellom tilbud, redusert bruk eller totalt bortfall av vikarer, 

”undervisningstimer” som gjennomføres uten lærer, sammenslåing 

av klasser i fellesfag i yrkesfaglige program og 

mangel på oppfølging av elever som er utplassert i arbeidslivet. 

Fellesnevneren for alle disse innsparingstiltakene er at 

det blir mindre tid til å følge opp hver enkelt elev, noe som i 

særlig grad rammer elevene som i utgangspunktet har størst 

problemer og trenger mest hjelp. Hvilket ansvar regjeringen 

faktisk tar for frafallet blir derfor å lese i neste års statsbudsjett. 

Vi fi nner dem i alle fall ikke i stortingsmeldingen. Selv 

om statsbudsjettet først kommer i oktober, bør vi medvirke 

til at dette blir en sak i valgkampen foran fylkestingsvalget i 

september.

Forfatterverksted på BU-linja 

De 8 elevene i VkI Barne- og Ungdomsarbeiderklassen 

på Rosthaug Videregående 

skole har nylig skrevet hver 

sin bok. Bøkene ble til i et samarbeid 

mellom faglærer Gøril Kamsvaag og 

norsklærer Rune Sørensen. Bøkene har 

blitt brukt i praksisperioder i barnehager 

og har slått veldig godt an. 

Elevene var tydelig stolte av produktene 

sine. De fleste syntes dette hadde vært 

vanskelig, men morsomt og lærerikt. 

Selve skrivinga var det vanskeligste. De 

måtte finne på en historie helt på egen 

hånd, og så sette i gang og skrive. Men 

underveis har lærerne trådd til med råd 

og vink. 

Når selve teksten var ferdig skrevet 

ble bøkene formgitt med tegninger og 

andre illustrasjoner og er blitt svært 

innbydende. 

Barna i barnhagene hadde først lyttet 

og kikket grundig. Men så hadde de 

fått lyst til å leke historiene. Og en 

Endringer i SRY 

Som tidligere beskrevet i YRKE, har 

Samarbeidsrådet for yrkesopplæring 

fått ny leder. Det er Rolf Jørn Karlsen 

som har overtatt for Lars Juterud. Samtidig 

har Ragnhild Lied gått inn i rådet i 

stedet for Per Aahlin 

På sine nettsider skriver Utdanningsdirektoratet 

at Samarbeidsrådet for 

yrkesopplæring (SRY) oppnevnes av 

Utdannings- og forskningsdepartementet 

(UFD) og er et felles samarbeidsråd 

for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. 

Partene i arbeidslivet og departementet 

Stolte forfattere med de populære bøkene. 

Det er lagt mye arbeid i utformingen. 

barnehage hadde bestemt seg for å lage 

bok selv! 

Skolen har gjennomført liknende 

prosjekter nå i 4-5 år og elevene bruker 

totalt et par uker på boka. Dette går 

av tid både fra studieretningsfaget og 

norsktimene. 

er likeverdige medlemmer der de møtes 

for å diskutere tiltak som vil tjene utviklingen 

av fag- og yrkesopplæringen, 

i motsetning til det tidligere RFA hvor 

organet gjorde vedtak som de sendte 

over til departementet som sin anbefaling. 

Arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentantene 

utgjør flertallet i organet. 

SRY konstituerte seg første gang i juni 

2004. Utdanningsdirektoratets stab 

for fag-/yrkesopplæring stiller med 

sekretær til møtene og har ansvar for 

saksforberedelser, referater, utredningsarbeid 

etc. 

YRKE - mars 2007 • 17 

Sterk 

økning 

i antall 

lærlinger 

I 2006 ble det formidlet 12.000 

læreplasser, noe som er tusen 

flere enn året før. – Dette er 

meget gledelig, men fortsatt får 

ikke all ungdom som er kvalifisert, 

læreplass. Spesielt det offentlige 

må tilby flere læreplasser i 2007, 

sier kunnskapsminister Øystein 

Djupedal. 

– Jeg inviterte partene i arbeidslivet til 

et møte i august i fjor hvor vi ble enige 

om å gjøre en felles dugnadsinnsats for 

å få flere læreplasser. Jeg har et håp 

om at dette har hatt virkning, og vi vil 

forsterke innsatsen i inneværende år, 

sier Øystein Djupedal. 

Antall ungdom som har fått formidlet 

læreplass i en bedrift eller det offentlige, 

har steget jevnt fra 2003. Den 

gangen var antallet 9.200, mens det i 

fjor var 11.919 som fikk plass. Det tilsvarer 

62,4 prosent av antallet søkere. Utover 

dette har noen fått lærefag i skole, 

mens andre ikke var kvalifisert for den 

læreplassen de søkte. Noen står fortsatt 

uten tilbud. 

– For å gi flere ungdom læreplass, er det 

tre virkemidler som skiller seg ut: For 

det første må det bli mer samsvar mellom 

lære-/skoleplasser og næringslivets 

behov for fremtidig arbeidskraft. Her kan 

Hordaland og Rogaland fylkeskommuner 

være forbilder for de andre. For det 

andre må fylkeskommunene og lokale 

virksomheter starte tidligere på året å 

fremskaffe plasser. Til slutt må offentlige 

virksomheter legge seg i selene og tilby 

flere læreplasser, sier Øystein Djupedal. 

Regjeringen bestemte i oktober i fjor at 

alle departementer og underliggende 

etater skal arbeide for å ta inn flere 

læringer. Kunnskapsdepartementet har 

med virkning fra høsten 2007 doblet 

antallet læreplasser fra to til fire. 

– For å minske frafallet i videregående 

opplæring er det viktig at ungdom som 

er kvalifisert for læreplass, får det. Det 

er dessuten et gode for den enkelte 

bedrift å få inn engasjerte lærlinger. Det 

er også meget motiverende for den 

enkelte ungdom å få læreplass innenfor 

den bransjen man ønsker, sier Djupedal. 

– Skal Norge bli en kunnskapsnasjon 

må vi investere i riktig type utdanning i 

forhold til behovene i arbeidslivet. Her 

er det viktig også å prioritere yrkesutdanning, 

sier Djupedal.

18 • YRKE - mars 2007 

Ladejarlen Videregående skole: 

Meierientusiastenes 

høyborg 

Hele separatoren. 

Homogenisatoren. 

Pasteuren. 

I gode gamle dager kunne man bli ”meierist” i Norge. 

Da tok man Ørlandet Meieriskole. De gode gamle 

dagene tok slutt i 2002 da meieriskolen ble lagt ned. 

Samme år ble det startet opp tilbud om merierifag på 

den tekniske fagskolen på Ladejarlen Videregående 

skole i Trondheim og første kull gikk ut i 2004. Det er 

her vi finner meieri fagentusiast Arne Brenden nå. 


Det var TINE meierier som tok 

initiativet til å opprette et 

opplæringstilbud på fagskolenivå 

innen meierifag i Trøndelag, forteller 

Arne Brenden. Nedleggingen av 

Meieriskolen hadde ført til et tomrom 

og fi rmaet hadde behov for et tilbud 

for systematisk kompetanseheving av 

sine ansatte. Selv jobbet Brenden på 

Meieriskolen på Ørlandet fra 1991 til 

2000. Før det hadde han 14 år på Nidar. 

Så fulgte 1 år på Høyskolen i Sør-Trøndelag 

før han begynte som lærer på 

Ladejarlen i 2001. 

- Fagskole ligger mellom videregående 

skole og høyskole/universitet, forteller 

han videre. Fagskolen er en mellomlederutdanning. 

De som tar den går 

ikke nødvendigvis inn i nye stillinger i 

bedriften, men de får oftest høyere lønn 

pga høyere kompetanse. 

- Når TINE valgte å legge den meierifaglige 

opplæringen til Ladejarlen 

videre gående skole, så var det blant 

annet fordi vi fra før har et sterkt 

nærings middelfaglig miljø på den 

videre gående skolen, og teknisk 

fagskole tilbud innen automasjon og 

kuldeteknikk. Å opprette et treningsmeieri 

her ville da føre til stor gjensidig 

nytteeffekt mellom opplæringsmiljøene. 

Rent formelt er dette en fagskole med 

linje for næringsmiddelteknikk som 

jeg er ansvarlig for, forteller Brenden 

videre. 

TINE stilte en del krav til skolen. Det 

skulle være en 2-årig utdanning med 

hovedvekt på fag relatert til meieridrift. 

Opplæringen skulle være nettstøttet 

og beregnet på folk som var i arbeid. 

Dessuten tok man allmennfag bort fra 

fagplanen. I tillegg skulle det være et 

samarbeid mellom Trondheim tekniske 

fagskole (Ladejarlen) og Høgskolen i 

Sør-Trøndelag (HiST) matteknologisk 

utdanning. Studiet skulle planlegges og 

administreres ved Ladejarlen. 

Opplegget er nå slik at studentene har 

fem samlinger a 5 dager (35 t pr 

samling) i løpet av ett skoleår. To 

av samlingene foregår på HiST, 

de tre andre på Ladejarlen. 

Mellom samlingene har 

man nettbaserte oppgaver 

gjennom Classfronter. 

Studentene 

har lærebøker til å 

støtte seg på. Samlingene 

blir brukt til 

praktiske øvelser på 

treningsmeieriet, 

skolens bakeri og 

kjøttverksted, og 

på høgskolens ulike 

laboratorier. I tillegg 

undervises det i teoretiske 

fag. 

Treningsmeieriet 

er det samme

som sto på Meieriskolen, men ble 

totaloverhalt da det ble montert 

opp i nyrenoverte og ombygde 

lokaler på Ladejarlen. Her har man 

inntak av melk fra tankbil til egen 

kjøletank i lokalene, så har man pasteur, 

separator, homogenisator, ystekar, 

kar for produksjon av syrnede melke- 

Arne Brenden i treningsmeieriet. 

produkter og termostatstyrte skap for 

modning av ost. Produktene man lager 

på treningsmeieriet er: 

• norvegiaost 

• nøkkelost 

• gräddost 

• kremost 

• fetaost 

YRKE - mars 2007 • 19 

• kittmodnet ost (ridderosttype) 

• brunost 

• smør av syrnet og usyrnet fl øte 

• rømme 

• kulturmelk 

• cultura 

• yoghurt 

• softis av egenprodusert iskremmiks 

• yoghurtis 

• i tillegg blir det tatt bakteriologiske 

og kjemiske analyser av produkter og 

utstyr. 

Praktisk/teoretisk utdanning 

- Studiet på fagskolen skal først og 

fremst øke studentenes forståelse 

for hva som foregår når man lager 

meieriprodukter og andre næringsmidler, 

sier Brenden. – På den måten 

vil de kunne kvalitetssikre produksjonen 

bedre, forebygge feil og lettere 

forstå hva som er problemet hvis noe 

går galt. Dessuten er det i seg selv 

motiverende når man får større forståelse 

for prosessene. 

Fagene er mikrobiologi, kjemi, produksjonsteknologi, 

ulike laboratorieøvelser, 

hygiene samt praktiske øvelser i 

treningsmeieriet og skolens bakeri og 

kjøttverksted. Hovedprosjektet siste 

skoleår tar 300 timer som er satt av 

i studieplanen. Dette skal inneholde 

både teoretisk og praktisk del. Studentene 

leverer inn en prosjektrapport, 

og forsvarer deretter prosjektet i en 

muntlig eksamen. I tillegg har studentene 

fagene ledelse, økonomi og 

markedsføring, som er fag godkjent i 

mesterbrevutdanningen. 

Studentene her er ofte håndplukket av 

bedriftene. Man søker først i bedriften, 

så søker bedriften hit. Det er svært 

få som går direkte fra videregående 

skole eller fagbrev og så til fagskolen. 

Men man kan komme inn etter en 

realkompe tansevurdering, selv om man 

ikke har fagbrev. Skolen er fylt av folk 

mellom 25 og 40 år med til dels lang 

praksis fra arbeidslivet. 

TINE har vært den dominerende bedriften 

i å sende studenter til skolen. 

Av de tre kullene som har gått gjennom 

skolen siden starten har TINE hatt 38 

av de 49 studentene. Dette skoleårets 1. 

klasse har 21 studenter, og 2. klasse har 

17. Av disse 38 er totalt 15 tilknyttet 

TINE, 3 kommer fra dansk meieriindustri, 

og resten har annen næringsmiddelfaglig 

bakgrunn. 

Kurs for småskalaprodusenter 

I de seinere årene har stadig fl ere 

bønder, og noen andre, startet opp som 

småskalaprodusenter av meieriprodukter. 

Dette er særlig osteproduksjon. Her 

arrangerer fagskolen kortkurs, enten på 

skolen eller i lokalsamfunnet. Mange 

av kursene er i samarbeid med Kompetansenettverket 

som er bygget opp

20 • YRKE - mars 2007 

rundt Mære videregående skole, som 

har spesialisert seg innen naturbruk. 

Kursene som holdes på fagskolen 

handler om grunnleggende ysteteknikk, 

i tillegg mye om hygiene, 

som er helt sentralt i all meieridrift. 

Kursene avsluttes alltid med full nedvasking 

av treningsmeieriet. 

Selve ystingen foregår slik den alltid 

har gjort. Melken tilsettes bakteriekultur 

og løype, hvoretter myse og 

ostemasse skilles ut. Av mysen lages 

brunost eller prim. 

Ostemassen presses mer eller mindre 

fast avhengig av hvilken type ost det 

er snakk om. Man kan også lage en 

såkalt kittmodnet ost (Ridderost-type). 

Da smøres osten utvendig med en 

bakteriekultur, en såkalt kittkultur. 

Etter ca 2 mnd er ostene ferdige og 

deltakerne samles igjen for å evaluere 

resultatet. 

Brenden forteller at den tradisjonelle 

osteproduksjonen på sætra ofte gikk 

med en bakteriekultur som hadde 

”bosatt” seg i både redskap og tak og 

vegger. 

Nordisk meieriutdanning 

Danmark har opprettholdt tradisjonen 

fra den gamle Meieriskolen 

og har fortsatt ”Meierist”-utdanning. 

De siste 1 1/2 årene har det vært 

arbeidet med et felles nordisk utdanningstilbud 

når det gjelder Meieritekniker. 

Dette er en videreutdanning 

av meieristen på teknisk fagskolenivå, 

og her har danskene vært pådrivere. 

Denne utdanningen foregår i dag på 

Dalum tekniske skole i Odense, en 

utdanningsinstitusjon som har totalt 

3000 elever. Av disse er mellom 800 

og 1000 på næringsmiddellinja, av 

disse igjen er ca. 80 – 100 beskjeftiget 

med meieriutdanning, enten som 

meierist eller meieritekniker. Meieriteknikerutdanningen 

er egentlig et 

toårig heltidsstudium, men studenter 

fra fagskolen på Ladejarlen får 

godkjent førsteåret her. Andre året av 

utdanningen må taes i Odense, og er et 

ordinært fulltids studium. 

TINE har jo for lengst bevist at de 

satser tungt på kompetanseheving 

blant sine ansatte og de sender nå 

også studenter til Odense. Det toårige 

nettstøttede studiet på Ladejarlen 

koster TINE ca. kr 200 000 pr student. 

De studentene som drar til Odense 

for å spesialisere seg i år nr. 2 opprettholder 

full lønn og får skolepenger og 

opphold i Danmark betalt, sammen 

med lærebøker og 4 hjemreiser pr 

skoleår. I 1. klasse på Ladejarlen går 

det nå 6 fra TINE og 2 fra Diplom-Is. 

Til gjengjeld er det 3 dansker som har 

valgt å ta førsteåret på Ladejarlen. 

Julesalg på Ladejarlen 

Medisterkaker, pølser, 

boller, ost og andre godsaker 

fikk bein å gå på da 

Restaurant og matfag- 

avdelingen på Ladejarlen 

vgs hadde julesalg nylig. I 

køen ved diskene var det et 

stort innslag av pensjonister 

fra områdene rundt skolen 

og det utspant seg til dels 

heftige scener i kampen om 

godbitene. 

F 

aglærer Tor Gjeving på kjøttavdelingen 

kan fortelle at 

julesalget er et fast arrangement 

ved skolen før jul, men at populariteten 

hos lokalbefolkningen har vært sterkt 

økende. Egentlig skulle salget være 

en måte for skolen å kvitte seg med 

overskuddsprodukter på, men nå går 

produksjonen på høygir på kjøttavdelingen 

hele tida mens salget varer. 

Medisterkakene var åpenbart særlig 

populære. For dem som ennå ikke 

har skjønt det, så er medisterdeig det 

samme som kjøttdeig med ister. Og ister 

er rett og slett fett. Så når elevene nå 

skulle lage flere medisterkaker, så fant 

man fram store mengder kjøtt og fett 

fra fryseren, skar det opp i skiver så 

det skulle tine raskere, kjørte skivene i 

kverna med de rette tilsettingene, blant 

annet den nødvendige krydderblandingen. 

Siden langvarig kverning utvikler 

Tor Gjeving med råstoff. 

Fristende medisterkaker i panna. 

sterk varme, må man tilsette noe isvann 

underveis for at ikke temperaturen på 

deigen skal bli for høy i selve kverna. 

Så gjenstår en rask kakeforming før de 

gikk i den kjempestore stekepanna og 

rett ut i disken. Ferskere medisterkaker 

får du ingen steder i Norge.

I 

sitt store romanverk Juvikfolke forteller Olav Duun om 

utviklingen til en slekt fra 1600-tallet fram til første 

verdenskrig. De første juvikingene ”kom stomlande ut av 

mørketida”. De var sjølrådige individualister, som stolte på 

egen makt og styrke og ofte tydde til vold for å få sin vilje 

gjennom. Juvikfolke slutter med at Odin, den siste juvikingen, 

tar et endelig oppgjør med denne livsholdningen og ofrer livet 

for at hans verste motstander skal overleve i en forrykende 

storm på sjøen. Slik blir Juvikfolke en 

fortelling om mennesker som gjennomfører 

en ”dannelsesreise” fra selvhevdelse 

og overmot til medmenneskelighet i et 

forpliktende fellesskap. 

Hva har så dette med vår tid å gjøre? Den 

problemstillingen vi møter i Juvikfolke, 

dreier seg om det ansvar hvert menneske 

har for sine handlinger, og hvordan en 

ansvarsfølelse overfor andre utvikles og 

dannes. Det grunnleggende er; hva betyr 

det å være et dannet individ, og hvordan 

blir en det? Den prosessen Duuns 

personer gjennomlever, foregår først og 

fremst i familien, i naturen, i arbeidet og 

i samfunnet. Dannelsen skjer altså i det 

praktiske livet. 

Innenfor pedagogikken fi nner en to 

tradisjoner når det gjelder synet på 

utvikling av dannelse gjennom opplæringen. 

Den første legger vekt på innholdet i 

opplæringen. Det er i møtet med et faglig 

innhold at elevene skal utvikle innsikt, 

refl eksjon og dannelse. I praksis er denne 

tenkningen nært knyttet til formidlingspedagogikken, der 

eleven er en mottaker av et lærestoff som blir formidlet gjennom 

en lærer. Hva en lærer, betyr mest. 

Den andre retningen legger vekt på utviklingen av eleven. 

Elevens læring og dannelse skal skje gjennom aktiv deltakelse 

fra elevens side. Reformpedagogikken, som en gjerne kaller 

den, er opptatt av at eleven lærer metoder og får stor frihet 

til selv å utforske og fi nne løsninger på faglige spørsmål. 

Hvordan en lærer, er det vesentligste. 

Etter mitt syn kan det ikke være noen motsetning her. All 

god opplæring må ha et klart faglig innhold og ha lærere 

eller instruktører med både innsikt og autoritet. Men jeg 

kan heller ikke kan tenke meg en opplæring løsrevet fra 

elevers eller lærlingers aktive deltakelse og bidrag til 

et lærende fellesskap. Når den lærende får møte klare 

forventninger om hva som skal læres og hvordan dette skal 

skje, blir innhold og arbeid ett. Slik skaper opplæringen rom 

for både individualitet og fellesskap. Slik skapes dannelse. 

Juvikingene fi kk sin dannelse gjennom læring i sitt praktiske 

liv og virke. I vår tid spiller opplæringssystemet en mye 

større rolle i identitetsdanningen til den enkelte. Jeg mener 

YRKE - mars 2007 • 21 

Dannelse i fellesskapet 

Kunnskapsminister 

Øystein Djupedal 

dette er særlig betydningsfullt for yrkesopplæringen. Etter 

mitt syn – og ut fra egne erfaringer – er dannelse ikke noe 

som er reservert tradisjonelle borgerlige verdier eller akademiske 

fag og opplæringsformer. 

I yrkessopplæringen, der ”åndens og håndens virke” er vevd 

sammen og griper inn i hverandre, ligger sterke bidrag til 

individets utvikling og dannelse. Her er ingen motsetning 

mellom innhold og praksis. Den yrkesfaglige opplæringen 

omfatter både trening i å utføre et arbeid 

og arbeide sammen med andre. Her 

læres teorier og teknikker, her formidles 

normer, her dannes fellesskap. Jeg vil 

hevde at spørsmålet om dannelse, knyttet 

til etiske verdier og normer, er særlig 

viktig for den yrkesfag 

Vi har forsterket Kunnskapsløftet med 

Prinsipper for opplæringen, der det nå står 

at opplæringen skal ”stimulere elevene 

og lærlingene/lærekandidatene i deres 

personlige utvikling og identitet, i det å 

utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse 

og evne til demokratiforståelse og 

demokratisk deltakelse”. I tillegg står det 

er det sagt at ”et tydelig verdigrunnlag og 

en bred kulturforståelse er grunnleggende 

for et inkluderende sosialt fellesskap og 

for et læringsfellesskap der mangfoldet 

anerkjennes og respekteres”. 

Etter min mening sies det her tydelig at 

opplæringens dannelsesoppdrag omfatter 

hele opplæringen – også den yrkesfaglige. 

Vi trenger en opplæring som ”går inn i sin tid”. Som har 

et verdigrunnlag, et innhold og arbeidsformer tilpasset de 

utfordringene vi står overfor i dag. Det betyr at vi må ha en 

stadig diskusjon om opplæringens fundament, om formålet. 

Alfred Oftedal Telhaug sier i Norsk skoleutvikling etter 1945 at 

formålsparagrafene for skoleverket har fått økt betydning og 

har konsekvenser både for den enkelte og samfunnet på en 

helt annen måte enn før. 

Det utvalget jeg har satt ned, og som skal komme med forslag 

til en ny formålsparagraf for opplæringen og barnehagen, har 

fått et bredt mandat. Et kjernepunkt her er opplæringens 

ansvar for elevers og lærlingers dannelse i vid forstand. Jeg 

ønsker meg en formålsbeskrivelse som tar opp i seg et modernisert 

og utvidet dannelsesbegrep, der hele opplæringens 

bidrag er tydeliggjort og inkludert. 

Når jeg har trukket bøkene til Olav Duun inn i mine refl eksjoner 

om læring og dannelse, er det ikke bare fordi jeg er 

glad i lese bøker. Jeg tror nemlig at vi lærer noe av å lese om 

krevende spørsmål som mennesker har stridd med under 

andre forhold og andre tider. Jeg tror at vi både får mer 

forstand - og dannelse – av det.

22 • YRKE - mars 2007 

Skapende 

virksomhet 

Hvert år arrangeres det skap-uke på Rosthaug 

videregående skole. Dette er ikke snakk om 

nølende personer som kommer ut av skapet, 

men tvert om ungdomsskolelever som i tre 

dager lager skapdører med egen design. 


Eli Svarverud og Eirik Klevstø. 

Steve Gjefsen. 

Opplæringsleder Hallvard 

Engebretsen skisserer gangen i 

skap-prosjektet slik: 

1. Ungdomskoleelever tegner 

frontplate/dør til et CD/DVD skap ute 

på egen skole før de kommer inn til oss. 

2. Vår skole lager sidevegger til skapene. 

3. Ungdomskoleelevene kommer inn 

til Trearbeidverkstedet på vår skole 

og produserer sin egen frontplate/ 

dør, monterer sammen skapet, og 

designer skapet klart for utstilling. 

Dette foregår i løpet av 3 dager. 

4. Etter produksjon er det utstilling 

hvor det beste skap blir premiert av en 

jury bestående av folk fra næringslivet 

og opplæringskontor. 

Dette er et prosjekt som er kommet 

istand etter samarbeid mellom Rosthaug 

videregående skole og Tre-ringen 

Buskerud Vestfold som er opplæringskontor 

for trearbeidfagene. 

Prosjektet foregikk inne på Rosthaug 

5., 6. og 7. februar og med utstilling i 

kantina på Rosthaug vgs. 

Det var 12 - 15 elever fra ungdomskolen 

inne på skolens verksted disse tre 

dagene. I tillegg foregikk det parallelt 

tilsvarende prosjekt med ungdomskoleelever 

ute på 4 forskjellige 

trearbeidsfabrikker i nærområdet. Flere 

av disse kom også inn til skolen med 

sine skap til utstillingen for å være 

med i bedømmingen av beste skap. Vi 

regner med å ha ca 55-60 skap med på 

utstillingen i vår kantine. Prosjektet blir 

nå arrangert for 3. år på rad med stor 

entusiasme fra elever/ ungdomskoler og 

næringsliv. 

Livlig i hallen 

Faglærer Nils Anders Tangen underviser 

normalt i trefag/snekkerfag på 

Rosthaug Videregående skole på Vg1 og 

VkI. Selv har han fagbrev som møbelsnekker. 

Men i dag er trefaghallen fylt 

av 14 elever fra Skotselv ungdomsskole. 

Alle freser eller sliper på skapdører 

som de selv har laget designet til. Før 

de kom til Rosthaug har de laget en 

tegning som viser hvordan skapdøra 

skal se ut, og så bruker de tre dager 

på å overføre designet til en skapdør 

og så lage selve døra. Dette kan være 

utskjæringer, utfresing av større eller 

mindre partier eller innramming av 

objekter som cd-covere. Selve skapene 

er på forhånd laget av elever fra 

Rosthaug. 

Tonje Teigen og Mairin-Elise Nilsen 

Hagen synes dette er morsomt og 

lærerikt, men kan likevel ikke tenke seg 

å ha snekkerfag som arbeid i framtida, 

det må bli en hobby.

Steve Gjefsen derimot er på vei inn i 

et yrke innen byggfagene. Ikke nødvendigvis 

snekker eller tømrer, kanskje 

rørlegger? 

På Treringens nettsider finner vi 

dette bakgrunnsmaterialet 

Tre-Ringen Buskerud Vestfold har i et 

samarbeid med Norske Trevarefabrikkers 

Forening og Høyskolen Vestfold 

avdeling for lærerutdanning laget et undervisningskonsept 

som brukes i faget 

kunst og håndverk på ungdomsskolene 

i et samarbeid med lokal videregående 

skole eller bedrift. 

Igjennom dette konseptet får ungdomsskoleelever 

gleden av å designe fronten 

på sitt eget cd/dvd skap som de igjen 

får lov til å lage på en videregående 

skole eller i en bedrift. Igjennom dette 

får ungdommen smake på gleden av å 

skape noe fl ott i tre. 

Konseptet er godt egnet for bruk i programfag 

til valg 

Vi gleder oss over stor tilstrømning av 

elever og skoler som ønsker å delta på 

dette. Vi startet skoleåret 03/04 og har 

hatt følgende utvikling i deltagelsen: 

Lærer og elev har funnet tonen. 

Selve skapdørarbeidet skal utføres 

slik, ifølge prosjektskissen på 

www.treringen.no: 

Oppgaven er å lage en front til et skap 

(av gitt størrelse) som skal inneholde 

cd/dvd-plater. 

Dørplaten sages til i ønsket størrelse, 

skisse eller tegning overføres til dørplaten. 

Deretter bearbeides den fram 

til ønsket form og overfl ate. Matpapir, 

blåpapir osv., sammen med andre ulike 

hjelpemidler, kan være nyttig å ha 

tilgang til for å overføre skisse/tegning 

til limtreplaten(dørplaten). Skissen/tegningen 

rentegnes på limtreplaten slik 

at alt er klart og tydelig med tanke på 

hvordan fronten skal se ut og hvordan 

den skal bearbeides. Nå er det viktig 

å vurdere hvilke konsekvenser valgt 

design har for hengsleplassering og 

skruelengder osv. Dersom det velges 

en bearbeiding i ulike nivåer (dybder) 

YRKE - mars 2007 • 23 

Faglærer Nils Anders Tangen, opplæringsleder 

Hallvard Engebretsen og elevene 

Tonje Teigen og Mairin-Elise Nilsen. 

må dette merkes tydelig. Nødvendig 

utstyr kan for eks. være båndsag, 

vippesag/stikksag, drill, håndoverfres, 

ulike hoggjern, kniver og pusseutstyr 

osv. Her er det nesten ikke grenser for 

hva som kunne vært kjekt å ha av ulike 

rimelige hjelpemidler. Elevenes designvalg 

avgjør valg av fremgangsmåte og 

utstyr. Dørfronten pusses helt ferdig før 

montering av hengsle. Pianohengslen 

kuttes til i ønsket lengde og monteres 

på dørplaten, for så å montere det hele 

på skroget. OBS! Det er helt avgjørende 

å montere hengslen på rett adresse på 

dørplaten. 

Når alt er ferdig montert gås alt over 

og pusses så fi nt som mulig. Dersom 

deler eller hele skapet ønskes overfl atebehandlet 

gjøres dette oftest i etterkant 

på egen skole. Avhengig av omfang 

vil det ofte være en fordel å behandle 

Skoleår Ca. antall elever 

Ungdomsskoler 

Videregående 

skoler 

Bedrifter 

03/04 24 4 1 

04/05 120 21 4 3 

05/06 154 30 5 8 

06/07 204 46 8 8 

skrog og dør hver for seg. Sku av døra 

i disse tilfellene. Det er viktig at dørbladet 

behandles likt på begge sider. 

Det vil at det tilføres like mye fuktighet 

på begge sider slik at dørbladet ikke 

slår/kuver seg (gjelder ved heldekkende 

behand ling). 

Ferdige produkter stilles ut slik at alle 

deltagerne og andre elever, familie og 

venner kan få beskue de fl otte skapa. 

Det er alltid hyggelig å få ros for sitt 

fl otte design og utførelsen av produktet. 

Elevenes/deltagernes opplevelse 

avhenger fult og helt av de rammer og 

forberedelser som gjelder for prosjektet. 

Vi ser at dersom elevene får delta 

i en god designprosess, få god informasjon, 

tilgang på profesjonelt og godt 

utstyr, en god veiledning slik at de 

selv kan utføre det aller meste selv, da 

lyser de opp og er utrolig stolte av sitt 

personlige resultat.

24 • YRKE - mars 2007 

Handverksskolen er den 

eneste skolen i landet 

som tilbyr treskjæreropplæring 

på videregående 

skoles nivå. Handverksskolen 

holder til på Hjerleid, 

Dovre i Oppland. Hjerleid 

var landets eldste skole 

for håndverk og husflid, 

startet i 1886, så treskjærerlinja 

har 120 års tradisjon 

her. Hjerleid er kjent som 

”Treskjæringens Mekka”, 

og akantus-barokken, kalt 

Dølaskurd i Nord-Gudbrandsdalen, 

er en tradisjon 

som lever både i og utenfor 

skolen. 

Flisene fyker i fjellbygda Dovre! 

Tekst og foto pressemelding fra skolen 

T 

reskjærerutdanninga på Handverksskolen 

er organisert som 

friskole, etter at fylket la ned 

treskjærerlinja i 2003. En friskole får 

statlig støtte, men elevene må betale ca 

kr 1000,- mnd i skolepenger. Utdanningen 

gir rett til lån og stipend som ved 

andre videregående skoler. 

Undervisningen følger Læreplan for 

Vg2 Design og trearbeid, men skolen 

legger vekt på treskjæring og å utvikle 

håndverkskompetansen. 

….også for voksne elever 

Treskjæring er et Vg2-kurs for elever 

med Vg1 i Design og Håndverk, grunnkurs 

i Trearbeidsfag, Formgivingsfag, 

eller Vk1 Snekkerfag. Men elever med 

annen utdanning eller realkompetanse 

kan også søke, og skolen har godkjenning 

for å ta inn voksne. 

Treskjæring er et kreativt fag, som kan 

være del av en kunst- eller formingsutdanning. 

Det kan også kvalifisere eleven til å 

bli en dyktig og allsidig møbelsnekker, 

eller restaurerings-arbeider. Etter Vg2 

er det 2 års læretid før svennebrevet. 

Læretida kan gjennomføres i skolens 

egen lærebedrift. 

Ny modell for læretida 

Lærebedriften er organisert slik at lærlingen 

begge årene har base i bedriften 

på Dovre, og bedriften har ansvaret for 

dem i hele læretida. I det første året 

arbeider de på bedriftens verksted, 

samtidig som de får mer undervisning. 

Det andre året er de utplassert i perioder 

i ulike treskjærerbedrifter. 

Denne ordningen prøves ut her på 

det verneverdige håndverksfaget 

treskjæring. Denne organiseringen kan 

være en modell som passer for flere 

håndverksfag, den gir eleven/lærlingen 

flere år til å øve systematisk inn 

ferdighetene. Et Vg2 kurs i disse fagene 

gir altfor lite anledning og tid til å bli 

en god håndverker, og i enkelte fag er 

det vanskelig eller umulig å finne gode 

lærebedrifter. 

Ta kulturarven i bruk! 

Handverksskolen er stiftet av Senter for 

bygdekultur as, som eies av Stiftelsen 

Norsk Kulturarv. Visjonen er Vern 

igjennom bruk! Senter for bygdekultur 

er et kompetansesenter innenfor tre og 

håndverk, og arrangerer kurs i ulike 

handverksteknikker på Dovre, og rundt 

omkring i hele landet. For at kultur- 

arven og tradisjonene skal leve videre, 

må nye generasjoner få opplæring i 

dem! Se også www.handverksskolen. 

piczo.com eller www.kulturarv.no og 

klikk på Senter for bygdekultur. 

Fakta 

om Handverksskolen 

Holder til på Hjerleid, Dovre 

Stiftet av Senter for bygdekultur as 

Friskole: Opprettet 2004 etter Lov 

om Friskoler, med permanent godkjenning 

for å ta inn voksne elever. 

Følger godkjent læreplan for Vg 2 

Design og trearbeid. 

Inntakskrav: Vg1 Design og Håndverk, 

Grunnkurs trearbeid- eller formgivingsfag, 

eller realkompetanse 

Sluttkompetanse: Svennebrev etter 

min. 2 år som lærling, - egen lærlingbedrift 

i treskjæring på Dovre 

35 skoletimer pr uke, mest treskjæring 

og tegning 

Skolepenger kr 1000,- pr mnd 

Max 15 elevplasser 

Søknadsfrist: 1. april, men inntak fram 

til skolestart

Yrkesopplæring 

i USA 

Tekst Petter Opperud 

I 

USA har man ikke et enhetlig system 

for yrkesopplæring, slik vi er 

vant til I Norge. Systemet varierer 

fra stat til stat. Men selv innen den enkelte 

stat er det ikke et offentlig fastlagt 

system og et offentlig ansvar å ta hånd 

om fag og yrkesopplæring. 

Den enkelte ungdom kan velge å ta 

en yrkesopplæring på en yrkesskole. 

I så fall må man velge mellom private 

eller offentlige skoler. Disse skolene 

kan være på forskjellige nivåer og man 

kan fi nne eksempler på yrkesskoler 

med universitetsstatus. Yrkesopplæring 

i skole omfatter de fl este yrkesgrupper 

og det fi nnes systemer der man 

går noe tid på skole og noe tid på en 

arbeidsplass. Systemene synes ikke å 

være standardiserte. 

Man kan også velge å ta yrkesopplæringen 

som lærling. Da fi nnes det 

et (halv)-offentlig system, kjent som 

JAC-systemet. Men man kan også velge 

å følge andre opplæringsmodeller. 

Systemene er best utbygd innen bygningsindustrien 

og håndverksyrkene, 

samt delvis innen helse- og sosialsektoren 

og merkantile yrker. 

I denne artikkelen vil vi presentere 

JAC-modellen, som synes å være den 

best utbygde. 

Woodrow Wilson 1917 

Da president Woodrow Wilson undertegnet 

Smith-Hughes forslag til lov om 

yrkesopplæring i 1917, var det starten 

på føderalt budsjettansvar for yrkesopplæring 

I USA. I tillegg til selve bevilgningene 

ble det samtidig opprettet et 

føderalt styre for yrkesopplæring. Det 

ble også fastslått at statene skulle opprette 

egne styrer og det føderale styret 

skulle godkjenne de statlige planene. 

Ettersom årene gikk, ble systemene 

bygd noe ut gjennom stadig nye lover 

og president Roosevelts ”New Deal” 

oppmuntret til individuell kompetanseheving 

på fritida. En kobling til voksenopplæring 

kom også til. 

Føderalt ansvar blir nå utøvet gjennom 

den såkalte ”Carl D. Perkins Career and 

Technical Education Act”. Denne sier 

blant annet noe om økonomistyring 

som betingelse for føderale tilskudd 

til yrkesopplæring. Et eget kontor for 

yrkesopplæring og voksenopplæring i 

Utdanningsdepartementet styrer virksomheten. 

JAC 

En offi siell føderal standardisering 

av lærlingordning innen byggfagene 

og noen andre fag kom i 

1937. Ordningen administreres 

lokalt (på kommunenivå) av en 

komite som kalles JAC eller JATC. 

Forkortelsen kommer av det fulle 

amerikanske navnet Joint Apprenticeship 

(Training) Committee. 

Det fi nnes en JAC for hvert fag, 

men faginndelingen følger noe 

andre mønster enn vi tenker. 

Bare i San Jose-San Francisco 

fi nnes det 6 JAC innen elektrikerfaget. 

I JAC sitter representanter for 

myndighetene, den aktuelle fagbevegelsen 

og arbeidsgiver. Altså et 

trepartssamarbeid slik vi kjenner det 

i Norge. Dette systemet er bare fullt 

utbygd innen den delen av byggeindustrien 

som godkjenner fagorganisering 

(dette er USA!), men systemet har vunnet 

stor anerkjennelse. 

Opptak til systemet krever at man 

er 18 år, har grunnskolen (inklusive 

high school), er amerikansk borger, 

har kjørekort og er i god fysisk form. 

Dessuten må man oftest gjennom en 

skriftlig test som sjekker grunnleggende 

kunnskaper i mekaniske fag (verktøykunnskap 

o a) og noen ganger også 

en test i grunnleggende matematikkunnskaper. 

For en lærling innen dette systemet 

har JAC omtrent samme ansvar for 

gjennom føringen som yrkesopplæringsnemndene 

har i Norge. Det er blant 

annet JAC som avgjør hvor mange 

læreplasser som skal besettes og som 

gjennomfører opptak av lærlingene. 

Problemer mellom lærling og lærebedrift 

håndteres av JAC. 

JAC-modellen kobler opplæring i skole 

og bedrift omtrent etter den tyske 

modellen. Skoleopplæringen, som stort 

sett handler om yrkesteori, foregår dels 

på kveldstid etter jobben, eller av og 

til gjennom noen dagers heldagsundervisning. 

I en del sammenhenger får 

lærlingen også adgang til et treningsverksted. 

Lærlingene får oppgaver som 

skal løses, av og til som prosjektarbeid. 

Det er JAC som har ansvaret også for 

skoledelen av opplæringen. (Til en viss 

grad kan man si at dette er det stikk 

YRKE - mars 2007 • 25 

motsatte av det danske 

systemet, der det er skolen som 

har ansvaret også for opplæringen i 

bedrift). 

Selve opplæringen på jobben består i at 

lærlingen følger en fagarbeider, svenn, 

og lærer av ham. 

I USA er det kompetansetesting av lærlingene 

hver 6. måned i JAC-systemet. 

Lærlingen rykker da opp ett nivå hvis 

testen bestås. Det medfører som oftest 

også høyere lønn, men dette fastsettes 

av JAC. 

Det er også JAC som kan avslutte en 

lærekontrakt dersom lærlingen ikke 

skikker seg vel. 

En lærekontrakt i JAC-systemet er 

gratis for lærlingen, det er ikke tilfelle 

i en del andre modeller. Blant annet 

kan det koste ganske mye å gå på en 

yrkesskole. 

Når man har fullført læreperioden 

og bestått den siste testen, får man 

et svennebrev som i Norge og har nå 

tittelen ”svenn”. Det er morsomt at den 

amerikanske betegnelsen er ”journeyman” 

(reisende mann) som jo åpenbart 

er en overlevning fra de reisende svenner 

i middelalderens laug. 

Det er altså bygningsindustrien som 

er kommet lengst mot et offentlig 

standardisert 3-partssamarbeid om en 

fagopplæring som samordner opplæring 

i skole og bedrift. 

Men det fi nnes føderalt godkjente programmer 

for ca 830 fag og det tas opp 

mer enn 100 000 nye lærlinger hvert år 

i USA. Ca 350 000 personer er inne i ca 

43 000 registrerte læreprogrammer.

2 • YRKE - mars 2007 

BUNTMAKER 

Lærefag uten lærlinger 

Det er ca 20 aktive buntmakere i Norge 

i dag. Gjennomsnittsalderen er høy og det er 

ingen lærlinger i faget. Den siste lærlingen gikk 

opp for 2 år siden, hun ble opplært hos 

Morten Ø. Klemp. Rekrutteringskrisa er et faktum. 


Morten Ø. Klemp er den eneste 

i Norge ved siden av kongen 

som omtaler seg selv i flertall. 

For firmaet hans heter Pelsmesterene, 

enda han bare er en som driver det. 

Men de var 2 for 10 år siden, så navnet 

har bestått. Firmaet er 30 år gammelt 

og skiftet navn til Pelsmesterene i 1987. 

- Jeg pleier å si til lærlingene mine at 

kan du lage slike som disse, da er du 

buntmaker. Klemp peker på veggen i 

verkstedet der det henger sirlig sammensydde 

modeller av skinnstykker i 

vinkelform, s-form og bue. Teknikken 

du må beherske, kalles ”rykking”. Den 

består, kort fortalt, i at man skjærer et 

Buntmakersymaskin. 

stykke pels opp i ganske små, vinkelformede 

biter og så syr dem sammen 

igjen i en litt annen form. Skinnet lar 

seg forme en god del uten at det blir 

mellomrom eller overlappinger. En 

spesiell skinnsymaskin syr små, tette 

og nesten usynlige sømmer. Det er 

slik man kan ta pelsen av mange hele 

dyr og sy sammen til et skreddersydd 

klesplagg uten å måtte klippe bort store 

deler. Pels er et dyrt råmateriale og 

det gjelder å unngå svinn. Men det er 

utrolig mange småbiter som skal sys 

sammen for å bli en kåpe. 

Alt gjøres i Kina 

Buntmakeren arbeider med skinn og 

pels og skal kunne stå for alle arbeidsprosessene: 

Sortere, klargjøre og 

skjære de utvalgte skinnene for deretter 

å sy ferdig, samle og fore det endelige 

plagget. 

Oppkjøpere/grosssiter kjøper skinn på 

skinnauksjoner. Da er dyra flådd og 

skinnet renset, men for øvrig stivt og 

helt ubehandlet. Så sendes skinnene 

til garving, som er et eget fag. Da blir 

skinnet mykt og behagelig, men fortsatt 

sammenhengende pels/skinn fra et helt 

dyr. Buntmakere kjøper skinnene ferdig 

garvet. Så skal enkeltdyra sys sammen 

til større sammenhengende skinnruller 

(body). Det er her rykkingen kommer 

inn i bildet, for etter rykking er de 

enkelte dyrepelsene blitt til f eks kvadratiske 

biter, eller andre former som 

det er behov for. Denne arbeidsmåten 

innebærer at buntmakere til enhver 

tid har ganske store penger utestående, 

fordi han må kjøpe skinnene og få dem 

bearbeidet før han kan lage og selge 

plagg. 

Tidligere ble mye garving utført i 

Finland og sying i Hellas, men i dag 

har Kina overtatt verdensmarkedet 

for begge deler. Og kineserne kjøper 

skinnene fra oppkjøpere/grossister 

slik at de ikke har de store utleggene i 

så lang tid. 

Men Morten Ø. Klemp syr ofte plaggene 

selv fra skinn fra enkeltdyr. På bordene 

og hyllene i bedriften ligger og henger 

både mink, gaupe, coyote, (ulv), lam 

(persianer), bever, rev og andre dyr. 

Han skreddersyr på bestilling og bruker 

mye tid på å finne enkeltskinn som har 

god fargesammensetning og form som 

passer til plagget. Så rykker han og syr 

sammen, før en (skinn) pelssyer syr inn 

fòr og eventuelle knapper, glidelåser, 

hemper osv. 

Mange hatter 

Morten Ø. Klemp er ikke bare pelsmester. 

Han er også leder for det 

nasjonale faglige rådet for design og 

håndverk. I tillegg er han daglig leder 

for Opplæringskontoret for søm og små, 

verneverdige fag. Opplæringskontoret 

har ansvar for 35 fag. Fag defineres som 

små og verneverdige hvis det tegnes 

inntil fem nye lærlingkontrakter pr.

år. Fagene har lange håndverkstradisjoner 

og det vurderes som viktig å ta 

vare på de kunnskaper og ferdigheter 

faget representerer. Bedrifter innen 

disse fagene mottar utvidet støtte når de 

tar inn nye lærlinger. 

I tillegg til de små og verneverdige 

fagene har opplæringskontoret også 

ansvar for kjole- og draktsyerfaget og 

møbeltapetsererfaget. 

Klemp er selvfølgelig svært bekymret 

for rekrutteringen til buntmakerfaget. 

Et fag helt uten lærlinger og med ca 

20 yrkesaktive hvorav de fl este er godt 

over 60 år, er ikke bare verneverdig, det 

er utrydningstruet. 

- Mange ungdommer har direkte 

motvilje mot faget, fordi de er mot 

oppdrett av pelsdyr, sier han. Dermed 

er ungdommene lite motivert til å motta 

informasjon. For noen år siden ble 

også butikken utsatt for hærverk fra 

dyrevern aktivister. 

Klemp har likevel erfaring med at hvis 

han får besøk av en skoleklasse i verkstedet 

og får anledning til å vise dem 

hva en buntmaker faktisk gjør, da kan 

interessen våkne. Så den siste buntmaker 

er ikke død ennå! 

Morten Ø. Klemp med selvsydd pelsjakke. 

Slik kan skinn formes gjennom “rykking”. 

Et av de 

eldste 

yrkene 

YRKE - mars 2007 • 27 

Fra læreplan for Buntmaker 1. år i bedrift 

har vi hentet denne innledningen: 

Buntmakerfaget er et av de eldste yrker 

som finnes. Skinn og pels har gjennom alle 

tider vært brukt av mennesker til bekledning 

og til beskyttelse mot vind og kulde. 

Pels er et miljøvennlig produkt fordi det 

både er et nedbrytbart og et fornybart 

materiale. 

Buntmakerfaget er godt egnet for 

dem som ønsker å arbeide kreativt og 

skapende med naturmaterialer. Godt 

utviklet fargesans er nødvendig for å 

kunne sortere skinn. Formsans er viktig for 

å kunne lage et produkt i god design. Et 

pelsplagg er oftest sydd sammen av en 

mengde mindre stykker og arbeidet er 

tidkrevende. 

For buntmakeren er hvert plagg en ny 

utfordring. 

Skinn er aldri like og må sorteres etter 

farge, lærtykkelse, hårlengde og struktur. 

Dette er egenskaper som blir utnyttet på 

en kreativ måte. Med moderne redskaper 

og tidsmessige arbeidsmetoder lages 

bekvemme plagg av pels. 

Forskjellige typer skinn har ulike muligheter 

og begrensninger. Skinn kombi neres 

ofte med andre materialer. I opp læringen 

legges det vekt på mønsterforming, prøving 

og tilpassing, i tillegg til tradisjonelt 

buntmakerarbeid. Kalkulasjon og prisberegning 

må også læres, både for små 

og store oppdrag. 

Å lage et målsydd plagg som kunder 

blir fornøyd med og kan trives med, er 

et viktig mål. Etter flere års bruk, kan et 

plagg av pels syes om og bli en helt ny og 

moderne modell. 

Buntmakeren har daglig kontakt med 

mange mennesker. Dette stiller krav til at 

buntmakeren kan omgås og ha respekt 

for alle typer mennesker. 

Bransjen er internasjonal, og skinn blir solgt 

og kjøpt på auksjoner over hele verden. 

Dette gjør at en får et mangfold både av 

type skinn og kvaliteter. Tysk og engelsk 

er bransjens fagspråk. 

Buntmakerfaget utøves i små enheter 

i Norge idag. Imotsetning til en buntmakerbedrift 

for 20-30 år siden, er det 

i dag sjelden mer enn 2 buntmakere i 

samme bedrift. Mange buntmakere driver 

eget firma og da ofte med en syerske 

som eneste ansatt. 

Første års opplæring i bedrift i buntmakerfaget 

legger vekt på praktiske og 

teoretiske kunnskaper, ferdigheter og 

holdninger som setter lærlingen i stand 

til å gjennomføre og vurdere sitt arbeid 

i tråd med brukernes ønsker og behov, 

samt bedriftsøkonomiske hensyn. 

Buntmakerfaget ble underlagt lov om 

fagopplæring 01.09.1956.

28 • YRKE - mars 2007 

Inger Lise 

Blyverket i HSH 

Inger Lise Blyverket satt i Utdanningsforbundets 

sentralstyre fram til jul. 

Hun har nå gått ut av ”politikken” og er 

ansatt som seksjonssjef for kompetanse 

og utdanning i Handels- og Servicenæringens 

Hovedorganisasjon (HSH). 

- Jeg jobber for en satsing på verdien 

av utdanning i et fleksibelt arbeidsliv. Vi 

vil ha et system som er godt både for 

elevene og arbeidslivet, sier Blyverket. 

Det er viktig at voksne arbeidstakere 

skal kunne ta etter- og videreutdanning. 

Spesielt er HSH nå engasjert i Aksjon 

helsefagarbeider. Aksjon helsefagarbeider 

er et prosjekt som i første omgang 

går ut 2007. Prosjektet skal bidra til å 

sikre tilstrekkelige læreplasser og bidra 

til å rekruttere elever til den nye utdanningen. 

Aksjon helsefagarbeider kom i 

gang på initiativ fra KS, HSH og NAVO, 

med støtte fra Utdanningsdirektoratet 

og Sosial-og helsedirektoratet. 

HSH er også opptatt av at kompetanseutviklingsmidlene 

nå i tida som kommer 

skal dreies fra grunnskolen mot videregående 

skole og instruktører/faglige 

ledere. 

Vogntoglengdene 

i boks 

LTL og Norges Lastebileier Forbund har 

sammen kjempet en lang og tøff kamp 

for en endring av de nasjonale vogntoglengdene. 

Nå har våre argumenter vunnet 

fram! For slep- og påhengsvogntog 

vil maks tillatt totallengde bli 19,5 m og 

for semitrailervogntog 17,5 m. EUs regler 

for lastelengder gjelder fortsatt og de 

nye totallengdene medfører ingen 

endring i konkurransevilkårene. 

Det var på en pressekonferanse nylig at 

samferdselsminister Liv Signe Navarsete 

slapp nyheten om at endring av de 

nasjonale vogntoglengder nå er vedtatt. 

Ikke minst statsrådens forståelse 

for problemstillingene og hennes vilje 

til å kjempe fram tilsvarende i EU, har 

vært svært verdifull, melder LTL på sine 

nettsider. 

- Jeg har god kontakt med tidligere 

lærlinger fra alle kull siden varehandel ble 

lærefag i 1991. Jeg er nok reservemamma for 

mange av dem. Nå er mange av dem blitt 

butikkeiere og har lærlinger sjøl, og jeg er 

svulmende stolt av dem. Men de ringer meg 

og ber om råd og tips fortsatt. 

Lærlingene er 

ungene mine 


V 

arehandelens Opplæringskontor 

har 65 lærlinger og 75 medlemsbedrifter. 

Kontoret har bare aktive 

lærebedrifter som medlemmer og ingen 

medlemsavgift. Anne Grethe Bråthen 

har vært leder fra starten i 1991, mens 

Lisbeth Wiik er styreleder. Hun er 

seksjonssjef i HSH og har bl a fagopplæring 

som arbeidsfelt. 

Kontoret formidler absolutt flest lærekontrakter 

innen dagligvarehandelen. 

Men det er også noen store kjeder med 

flere varegrupper og noen butikker 

innen sport og klær som har lærlinger. 

Bråthen mener det er lett å få læreplass 

innen varehandelen nå. Det har vokst 

fram en god kultur på dette siden faget 

ble lærefag. 

- Elevene har nok ikke dagligvareforretninger 

som sitt ønskelærested, men 

det er faktisk der de lærer mest. Her er 

det stort volum, stor varemasse og høyt 

tempo. Man har direkte kontakt både 

med leverandører, kunder og kassaapparatet. 

Både Wiik og Bråthen påpeker at situasjonen 

innen varehandelen varierer 

veldig mye fra fylke til fylke. – Vi manglet 

15 søkere i 2006, men samtidig var 

det noen søkere som ikke fikk kontrakt 

pga uegnethet. En vanlig diskvalifiserende 

faktor er fravær og upresishet. 

Oppsøker og motiverer 

- Vi er mye ute på skolene, forteller 

Bråthen. – Vi forteller om yrket, forteller 

om karrieremulighetene, forteller 

om opplæringskontoret, om lærlingordningen 

og bedriftene. Vi motiverer for 

yrket og næringen. Og dette er faktisk 

en næring der du kan komme veldig 

langt hvis du er villig til å gjøre en 

innsats. 

- Det viktigste er at folk er sikre på at 

det er dette yrket de vil til. 

- Det er ikke noen stor andel av de 

ansatte i varehandelen som har fagbrev, 

forteller Wiik og Bråthen. – Men denne 

andelen må opp. Vi opplever at lærlinger 

er opptatt av jobben på en annen 

måte enn andre ansatte. De har valgt 

yrket aktivt, de har større kunnskaper 

om yrket, ser helheten i næringen på en 

annen måte og har også større yrkesstolthet. 

Opplæringsbok og kurs 

Opplæringskontoret følger opp lærlingene 

i hver enkelt butikk ganske tett. 

Det er laget en opplæringsbok og man

sjekker hele tiden at lærlingene lærer 

det de skal. Siden mange butikker 

er for små til at de kan dekke hele 

læreplanen holder opplæringskontoret 

mange kurs for lærlingene. Dette kan 

være kurs om administrasjon, økonomi, 

markedsføring eller varekunnskap. 

Kursene varer 1 – 2 dager, noen har 

to samlinger med litt mellomrom og 

oppgaveløsing. Vi evaluerer lærlingene 

hver 3. mnd Her gjennomgår vi de 

skriftlige oppgaveløsningene og målene 

og hovedmomentene i læreplanen og 

opplæringsboka. Det er også viktig å 

sjekke om lærlingen trives på jobben. 

- Vi er alltid redde for at lærlingene 

skal bli ”brukt”, sier Bråthen. – De 

skal jo ha reell opplæring og de skal få 

prøve seg i mange funksjoner. F eks er 

det viktig at lærlingene får være med 

på varekalkulasjon. Hvorfor koster en 

vare det den koster. Her kan det være 

vanskelig i de store kjedene der varene 

kommer ferdig priset om merket til 

butikkene. 

Salgsteknikk, service og kundebehandling 

arbeides det med hele tiden og 

mange butikker eller bransjer som f eks 

bilbutikker har nok egne kurs i dette. 

Men det er viktig å få med seg dette 

med mersalg og gjenkjøp. 

- Vi vurderer hver enkelt lærling og 

sender forskjellige mennesketyper til 

ulike butikker. Man er helt nødt til å 

Daglig leder Anne Grethe Bråthen og styreleder Lisbeth Wiik. 

like å jobbe med mennesker, omgås 

mennesker, men mange lærlinger kan 

forandre seg, utvikle seg underveis og 

bli mye flinkere enn vi hadde forventet. 

Butikkene og kjede er blitt flinke til å 

ta seg av lærlingene, utvikle dem, lære 

dem kultur osv. Og særlig er kjedene 

blitt flinke til å satse på medarbeidere 

som viser at de vil noe. Da er mulighetene 

svært store i denne bransjen. Og 

har du fagbrev, er du nesten garantert 

å få jobb.

30 • YRKE - mars 2007 

Mat & Vinspalten 

To gode chilenere 


N 

år man i lang tid har drukket australsk vin, så er 

overgangen til chilensk ganske merkbar. Til tross for 

at de to landene på mange måter ligger like langt fra 

Sydpolen, så er naturen og klimaet svært forskjellig, og det 

gir utslag. 

De to chilenske vinene jeg har smakt på til denne siden, 

koster kr 129 og 139. I samme prisklasse ligger en rekke 

svært gode australske viner. Viner i denne prisklassen er 

stort sett gode. Men de chilenske er betydelig tørrere enn de 

australske jeg kjenner. De er tørrere, men svært gode. De har 

kraftig smak, de har lang ettersmak og de er svært anvendelige, 

kanskje bedre matviner enn de australske. 

6523 Santa Rita Cabernet Sauvignon Reserva 2003/2004 

Pris kr 129,90 

Vinen kommer fra Santa Ritas egne vinmarker i Maipo sør 

for hovedstaden Santiago i Chile. Vinplantene her er for øvrig 

over 20 år gamle. Også Santa Ritas vinifi kasjonsanlegg ligger i 

Maipo, nær foten til Andesfjellene. 

Santa Rita ble grunnlagt i 1880 av Domingo Fernández Concha 

i et område som heter Alto Jahuel der dagens anlegg også 

ligger. 

Fra ca 1900 til 1975 ble Santa Rita eid av Vicente García 

- Huidobro, faren til den berømte chilenske dikteren Vicente 

Huidobro Fernández. 

Så overtok Grupo Claro, de tilførte produksjonen moderne 

teknikk og store ressurser, noe som førte til sterk vekst i 

salget av fi rmaets viner. I dag er vinene fra Santa Rita kjent 

over store deler av verden. 

Vinen er, i følge Vinmonopolet: Mørk fi olettrød. Solbærpreget 

fruktighet med streif av furunål. Ettersmak med innslag av 

eik og lakris 

Art of Taste har denne karakteristikken: Meget dyp og tett 

rødfarve med smal blålig kant. “Sancerre-aktig” vegetalt 

preget duft med solbær, nype, stikkelsbær og nesle. Middels 

fylde med syrlig frukt og markerte tanniner. Rating: 82 

32493 Marques de Casa Concha Cabernet Sauvignon 

2004 

Denne vinen er oppkalt etter grunnleggeren av fi rmaet Concha 

y Toro, nemlig Don Melchor de Concha y Toro, Marqués 

de Casa Concha. (Jeg vet ikke om navnelikheten med 

grunnleggeren av Santa Rita er tilfeldig.) I 1883, grunnla Don 

Melchor sammen med kona Doña Emiliana Subercaseaux, 

Concha y Toro vingård. Han importerte til Chile de beste 

druene fra Bordeaux regionen: Cabernet Sauvignon, Sauvignon 

Blanc, Semillon, Merlot, and Carménère. Det var fl ere 

andre som gjorde det samme i Chile på denne tiden. 

I 1950 ble fi rmaet et aksjeselskap og i 1987 gikk de sammen 

med det amerikanske selskapet Banfi Vintners. Disse brakte 

med seg ressurser, teknologi og nye produksjonsmetoder, 

som bruk av lagring på tønner av fransk eik. Kvaliteten og 

salget har siden bare steget. I dag er produksjonsarealene på 

4,500 hektar plassert i alle Chiles vinregioner: Maipo, Maule, 

Rapel, Colchagua, Curico, og Casablanca. 

Personlig vil jeg mene at denne er betydelig bedre enn Santa 

Rita. Større forskjell enn prisforskjellen skulle tilsi. Smaksrikdommen 

er større og ettersmaken er lengre. 

Vinmonopolet beskriver vinen slik: Mørk rød med blåskjær. 

Fatpreget aroma med innslag av plomme, kaffe og søt lakris. 

Hint av brent tre i ettersmaken. 

Art of Taste skriver: Tett og dyp rød med blålig kant. Dufter 

av solbær, vanilje og kokos. God fylde med søtlig frukt, middels 

syre og bløte tanniner. Lett eikepreg i ettersmaken. 

Rating: 83 

Eggerøre med lakserogn 

og gressløk 

Hvis man en dag skulle få lyst til å servere noe ekstra til 

frokost eller lunch, kan dette være en god ide. Lakserogn får 

du kjøpt i enkelte fi skeforretninger. I Oslo kan man få kjøpt 

det på Youngstorget, i Bergen på Fisketorget. Rognen kommer 

i små plastskåler og koster ca kr 70 pr skål. Lakserogn har 

ganske store egg, og noen synes den er vanskelig å spise, fordi 

eggene er glatte og glir vekk fra tenna. Men med litt konsentrasjon 

går det greit, og smaken er verdt anstrengelsen. 

Lag eggerøre på vanlig måte, gjerne med litt kremfl øte. Det 

vil være mindre behov for salt i enn uten lakserogn. Når 

eggerøra er ferdig stekt, klipper du over en bunt gressløk og 

heller til slutt i lakserognen. Så rører du, forsiktig, til det er 

noenlunde blanda. Spises umiddelbart. Man må aldri blande 

i rognen eller gressløken under stekingen. Da mister gressløken 

smaken og lakserognen blir helt ødelagt.

Kurs og konferanser fra Utdanningsakademiet 2007 

WAIS-III – innføring i administrasjon og tolkning 

Godt arbeidsmiljø – fordi du fortjener det! 

Vi vil, vi vil – men får vi det til? 

Arbeidsmiljøkonferanse, 21. mai 2007 

08.30 Registrering 

09.00 Kulturinnslag 

09.15 Åpning 

Per Aahlin, nestleder, Utdanningsforbundet 

09.45 Et inkluderende arbeidsliv – for alle(?) 

Om regjeringens politikk for arbeid, velferd og inkludering 

Bjørn Halvorsen, spesialrådgiver, Arbeids- og inkluderingsdepartementet 

1 0 . 1 5 Økt kvalitet på tilbudet, større effektivitet, godt arbeidsmiljø i 

barnehage og skole – lar det seg forene? 

Olav Ulleren, direktør, KS 

10.45 Pause 

11.00 Utfordringer og samarbeid 

Ingrid Finboe Svendsen, direktør, Arbeidstilsynet 

1 1 . 4 5 Lunsj 

12.45 Sykefravær – kunnskapsstatus og problemstillinger 

Solveig Osborg Ose, forsker, SINTEF 

1 3 . 1 5 Pause 

13.30 Jeg blir! – mulighetenes prosjekt 

Et samarbeid mellom KS, NAV og Utdanningsforbundet Aust-Agder 

Dorrit Svenning, rådgiver, KS Agder og Marianne Moen Knutsen, 

fylkesleder, Utdanningsforbundet Aust-Agder 

14.00 Pause m. kaffe og frukt 

14.20 Arbeidsmiljøutfordringer i Oslo kommune, med særlig vekt på 

seniorpolitikk 

Andr é Støylen, byråd for finans og utvikling, Oslo kommune 

14.55 Vi vil, vi vil – men får vi det til? 

Rundebordsdebatt 

Deltakere fra: Unio, Arbeidstilsynet, Oslo kommune, KS, SINTEF og 


Debattleder: Svein Tore Bergestuen, journalist 

16.00 Konferanseslutt 

Deltaker 

Jeg er medlem i Utdanningsforbundet 

Navn: ...............................................................................................................................................Ev. medlemsnr.: ..................................................................... 

Adresse: ..........................................................................................................................................Postnr./-sted: ........................................................................ 

E-post: ................................................................................................................................................................................................................................................. 

Stilling/verv: .................................................................................................................................Tlf.: .............................................................................................. 

Fakturaadresse 

Navn: .................................................................................................................................................................................................................................................... 

Adresse: ..........................................................................................................................................Postnr./-sted: ........................................................................ 

Referanse: .....................................................................................................................................Tlf. arb.: ..................................................................................... 

Kupongen sendes til: Utdanningsakademiet, postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

Tlf.: 24 14 20 00, faks: 24 14 21 50, e-post: post@utdanningsakademiet.no 

Praktiske opplysninger 

Tid: 21. mai 2007 kl. 09.00–16.00 

(registrering kl. 08.30) 

Sted: Clarion Hotel Oslo Airport, 

Gardermoen 

Pris: Medlem 500 kr, ikke-medlem 800 kr 

(kursavgift, lunsj, kaffe m.m.) 

Overnatting: Pris for ev. overnatting 

søndag–mandag: 1172 kr 

(bestilling: tlf. 63 94 94 94, frist 1. mai) 

Påmeldingsfrist: 7. mai 

Arrangør: Utdanningsforbundet 

Konferansier: Kine Hellebust 

Ja, jeg vil delta på Godt arbeidsmiljø - fordi du fortjener det!, 21. mai 2007 på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 

Hver femte deltaker fra samme institusjon slipper å betale deltakeravgift ved samlet påmelding. 

Etteranmeldte vil få plass så langt det er mulig. Med forbehold om nok påmeldte. Bekreftet påmelding må framvises ved registrering.

B-BLAD 

Tidsskriftet YRKE 

Vinnere av 

vervepremier 

Returadresse: 


Postboks 9191 Grønland 

NO-0134 Oslo 

Yrke handler om yrkesopplæring av alle slag. 

Yrke bringer intervjuer, reportasjer og artikler 

fra bedrifter, skoler og institusjoner der 

opplæring pågår. Yrke går tett innpå selve 

opplæringsarenaen, men bringer også relevant 

pedagogisk stoff og nyheter om utdanningspolitikk 

knyttet til yrkesopplæringa. 

Så er 2006 historie og dermed er 

også YRKEs vervekonkurranse slutt. 

De som hadde vervet 2 eller flere 

nye abonnenter var med i 

trekningen om de to sluttpremiene. 

Resultatet ble slik: 

Kniv for flest vervede: 

Knut Johansen, Meråker. 

Vinneren hadde vervet 

3 abonnenter. Det var han ikke 

alene om, så her måtte det lodd- 

trekning til. 

Reisesjekk på kr 5000 ble trukket 

fritt blant alle som hadde vervet. 

Vinneren ble: 

Liv Oddrun Logn, Fetsund 

Vi gratulerer!

Forbundet mener - Utdanningsforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?