Forbundet mener - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

2 • YRKE - mars 2007 BUNTMAKER Lærefag uten lærlinger Det er ca 20 aktive buntmakere i Norge i dag. Gjennomsnittsalderen er høy og det er ingen lærlinger i faget. Den siste lærlingen gikk opp for 2 år siden, hun ble opplært hos Morten Ø. Klemp. Rekrutteringskrisa er et faktum. Tekst og foto Petter Opperud Morten Ø. Klemp er den eneste i Norge ved siden av kongen som omtaler seg selv i flertall. For firmaet hans heter Pelsmesterene, enda han bare er en som driver det. Men de var 2 for 10 år siden, så navnet har bestått. Firmaet er 30 år gammelt og skiftet navn til Pelsmesterene i 1987. - Jeg pleier å si til lærlingene mine at kan du lage slike som disse, da er du buntmaker. Klemp peker på veggen i verkstedet der det henger sirlig sammensydde modeller av skinnstykker i vinkelform, s-form og bue. Teknikken du må beherske, kalles ”rykking”. Den består, kort fortalt, i at man skjærer et Buntmakersymaskin. stykke pels opp i ganske små, vinkelformede biter og så syr dem sammen igjen i en litt annen form. Skinnet lar seg forme en god del uten at det blir mellomrom eller overlappinger. En spesiell skinnsymaskin syr små, tette og nesten usynlige sømmer. Det er slik man kan ta pelsen av mange hele dyr og sy sammen til et skreddersydd klesplagg uten å måtte klippe bort store deler. Pels er et dyrt råmateriale og det gjelder å unngå svinn. Men det er utrolig mange småbiter som skal sys sammen for å bli en kåpe. Alt gjøres i Kina Buntmakeren arbeider med skinn og pels og skal kunne stå for alle arbeidsprosessene: Sortere, klargjøre og skjære de utvalgte skinnene for deretter å sy ferdig, samle og fore det endelige plagget. Oppkjøpere/grosssiter kjøper skinn på skinnauksjoner. Da er dyra flådd og skinnet renset, men for øvrig stivt og helt ubehandlet. Så sendes skinnene til garving, som er et eget fag. Da blir skinnet mykt og behagelig, men fortsatt sammenhengende pels/skinn fra et helt dyr. Buntmakere kjøper skinnene ferdig garvet. Så skal enkeltdyra sys sammen til større sammenhengende skinnruller (body). Det er her rykkingen kommer inn i bildet, for etter rykking er de enkelte dyrepelsene blitt til f eks kvadratiske biter, eller andre former som det er behov for. Denne arbeidsmåten innebærer at buntmakere til enhver tid har ganske store penger utestående, fordi han må kjøpe skinnene og få dem bearbeidet før han kan lage og selge plagg. Tidligere ble mye garving utført i Finland og sying i Hellas, men i dag har Kina overtatt verdensmarkedet for begge deler. Og kineserne kjøper skinnene fra oppkjøpere/grossister slik at de ikke har de store utleggene i så lang tid. Men Morten Ø. Klemp syr ofte plaggene selv fra skinn fra enkeltdyr. På bordene og hyllene i bedriften ligger og henger både mink, gaupe, coyote, (ulv), lam (persianer), bever, rev og andre dyr. Han skreddersyr på bestilling og bruker mye tid på å finne enkeltskinn som har god fargesammensetning og form som passer til plagget. Så rykker han og syr sammen, før en (skinn) pelssyer syr inn fòr og eventuelle knapper, glidelåser, hemper osv. Mange hatter Morten Ø. Klemp er ikke bare pelsmester. Han er også leder for det nasjonale faglige rådet for design og håndverk. I tillegg er han daglig leder for Opplæringskontoret for søm og små, verneverdige fag. Opplæringskontoret har ansvar for 35 fag. Fag defineres som små og verneverdige hvis det tegnes inntil fem nye lærlingkontrakter pr.
år. Fagene har lange håndverkstradisjoner og det vurderes som viktig å ta vare på de kunnskaper og ferdigheter faget representerer. Bedrifter innen disse fagene mottar utvidet støtte når de tar inn nye lærlinger. I tillegg til de små og verneverdige fagene har opplæringskontoret også ansvar for kjole- og draktsyerfaget og møbeltapetsererfaget. Klemp er selvfølgelig svært bekymret for rekrutteringen til buntmakerfaget. Et fag helt uten lærlinger og med ca 20 yrkesaktive hvorav de fl este er godt over 60 år, er ikke bare verneverdig, det er utrydningstruet. - Mange ungdommer har direkte motvilje mot faget, fordi de er mot oppdrett av pelsdyr, sier han. Dermed er ungdommene lite motivert til å motta informasjon. For noen år siden ble også butikken utsatt for hærverk fra dyrevern aktivister. Klemp har likevel erfaring med at hvis han får besøk av en skoleklasse i verkstedet og får anledning til å vise dem hva en buntmaker faktisk gjør, da kan interessen våkne. Så den siste buntmaker er ikke død ennå! Morten Ø. Klemp med selvsydd pelsjakke. Slik kan skinn formes gjennom “rykking”. Et av de eldste yrkene YRKE - mars 2007 • 27 Fra læreplan for Buntmaker 1. år i bedrift har vi hentet denne innledningen: Buntmakerfaget er et av de eldste yrker som finnes. Skinn og pels har gjennom alle tider vært brukt av mennesker til bekledning og til beskyttelse mot vind og kulde. Pels er et miljøvennlig produkt fordi det både er et nedbrytbart og et fornybart materiale. Buntmakerfaget er godt egnet for dem som ønsker å arbeide kreativt og skapende med naturmaterialer. Godt utviklet fargesans er nødvendig for å kunne sortere skinn. Formsans er viktig for å kunne lage et produkt i god design. Et pelsplagg er oftest sydd sammen av en mengde mindre stykker og arbeidet er tidkrevende. For buntmakeren er hvert plagg en ny utfordring. Skinn er aldri like og må sorteres etter farge, lærtykkelse, hårlengde og struktur. Dette er egenskaper som blir utnyttet på en kreativ måte. Med moderne redskaper og tidsmessige arbeidsmetoder lages bekvemme plagg av pels. Forskjellige typer skinn har ulike muligheter og begrensninger. Skinn kombi neres ofte med andre materialer. I opp læringen legges det vekt på mønsterforming, prøving og tilpassing, i tillegg til tradisjonelt buntmakerarbeid. Kalkulasjon og prisberegning må også læres, både for små og store oppdrag. Å lage et målsydd plagg som kunder blir fornøyd med og kan trives med, er et viktig mål. Etter flere års bruk, kan et plagg av pels syes om og bli en helt ny og moderne modell. Buntmakeren har daglig kontakt med mange mennesker. Dette stiller krav til at buntmakeren kan omgås og ha respekt for alle typer mennesker. Bransjen er internasjonal, og skinn blir solgt og kjøpt på auksjoner over hele verden. Dette gjør at en får et mangfold både av type skinn og kvaliteter. Tysk og engelsk er bransjens fagspråk. Buntmakerfaget utøves i små enheter i Norge idag. Imotsetning til en buntmakerbedrift for 20-30 år siden, er det i dag sjelden mer enn 2 buntmakere i samme bedrift. Mange buntmakere driver eget firma og da ofte med en syerske som eneste ansatt. Første års opplæring i bedrift i buntmakerfaget legger vekt på praktiske og teoretiske kunnskaper, ferdigheter og holdninger som setter lærlingen i stand til å gjennomføre og vurdere sitt arbeid i tråd med brukernes ønsker og behov, samt bedriftsøkonomiske hensyn. Buntmakerfaget ble underlagt lov om fagopplæring 01.09.1956.
Page 1 and 2: F a g b l a d o m y r k e s o p p l
Page 3 and 4: R e d a k t ø r e n s S p a l t e
Page 5 and 6: Tekst og foto Petter Opperud Bilfag
Page 7 and 8: Per Magnar Skånøy er leder for fa
Page 9 and 10: YRKE - mars 2007 • 9 Tema: Transp
Page 11 and 12: T ransportarbeiderne tidlig på 70
Page 13 and 14: eget læremateriale som nå forefi
Page 15 and 16: - Våre lærlinger kjører alene. D
Page 17 and 18: Forfatterverksted på BU-linja De 8
Page 19 and 20: som sto på Meieriskolen, men ble t
Page 21 and 22: I sitt store romanverk Juvikfolke f
Page 23 and 24: Steve Gjefsen derimot er på vei in
Page 25: Yrkesopplæring i USA Tekst Petter
Page 29 and 30: sjekker hele tiden at lærlingene l
Page 31 and 32: Kurs og konferanser fra Utdanningsa

Forbundet mener - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?