2004 - Forsvarsforum

10 

2004 

60 pluss 

TENKER FORTSATT 

PÅ VASSDALEN 

aktuelt 

DEN STORE 

PILOTDRØMMEN 

teknikk og viten 

FRA MUSKETT 

TIL TERROR 

OKTOBER • 25. ÅRGANG 

Tøff 

vei hjem 

330-skvadronen har 

rundt tusen redningsoppdrag 

i året. Ikke alle 

er like lette å takle. 

portrett 

Tomas Colin Archer

innhold 

Krig gjennom fire generasjoner 

TEKNIKK OG VITEN: Musketter, linjer og kolonner kjennetegnet slaget på Langnes i 

1814. Nesten 200 år senere er soldater fortsatt inspirert av denne epoken, men det meste er 

forandret. 

Colin Archer 

flyr videre 

PORTRETT: 

Det var en skutesnekker 

som gjorde familienavnet 

Colin Archer 

berømt. Etter en flykrasj 

valgte oldebarnet 

Tomas å satse på Luftforsvaret. 

Nå er han ny 

sjef på Jåttå. 

2 FORSVARSFORUM NR. 10 • OKTOBER 2004 

36 

FOTO: KRISTIAN HÆGELAND 

På en skikkelig snurr 

18 

KULTUR: For ti år siden ble den første 

utgaven av Norsk Militær Tattoo arrangert i 

Oslo Spektrum. Se vår fotoreportasje fra 

jubileumsoppvisningen. 

48 

FOTO: PER THRANA 

FOTO: DANIEL SANNUM LAUTEN

De kaller seg ikke helter 

HOVEDSAK: Redningsmann Ingve Horgen og resten av 

330-skvadronen blir ofte omtalt som helter. Det er de lei av. 

Christines 

harde eksamen 

SPORT: Hun vet det står 

om marginer, befalsskoleelev 

Christine Buch, der hun spurter 

mot mål i militært NM i 

Holmenkollen. Består hun 

eksamen i orientering? 

Hun sa ja! 

44 

24 

55 

FORUMMIKS: Elin Røhne gikk inn i helikopteret som 

Morten Grønlies kjæreste. Da turen var over, hadde hun takket 

ja til å gifte seg. 

FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: ARNE FLAATEN 

FOTO: JON ERIK FJELLDAL/GSV 

AKTUELT 

10 PILOTDRØMMEN: Helt i skyene 

14 MILITÆR PR: Skyter ikke budbringeren 

16 JOBBEN MIN: Fridthjof i farta 

TEKNIKK OG VITEN 

23 NOTERT 

øvrige saker 

UTENRIKS 

32 TORTUR: Dansk torturkrise 

35 NOTERT 

MENINGER 

9 REDAKSJONELL KOMMENTAR: Politi og soldater 

side om side 

15 SETT FRA MYNTGATA: Mot normalt. 

Av statsråd Kristin Krohn Devold 

35 UTENRIKSKOMMENTAR: Tsjetsjenia – den 

glemte krigen. 

Av oberstløytnant Terje Torsteinson, sjef for 

mediegruppen ved Forsvarets stabsskole 

40 INNLEGG 

41 TMO-KOMMENTAR: Verneplikten lenge leve? 

Av landstillitsvalgt Stian Jenssen 

42 KRONIKK: Finnmark – utfordringenes land. 

Av Ivan Kristoffersen 

51 SPRÅKKOMMENTAR: Sier bilder mer enn 

tusen ord? 

Av førsteamanuensis Berit von der Lippe 

SPORT 

46 NOTERT OG RESULTATER 

KULTUR 

50 FORSVARSHISTORIE: Vel blåst! 

OMTALER OG NOTERT 

FASTE SPALTER 

4 NOTERT 

5 FIRE KJAPPE 

9 FOR 20 OG 50 ÅR SIDEN 

ÆRLIG TALT 

17 SLIK BRUKER DU...: Primusen 

52 KRYSSORD 

53 60 PLUSS: Brigadesjef under Vassdalen-ulykka, 

Arne Pran 

56 NYTT OM NAVN 

MINIPORTRETT: Ny generalinspektør for 

Luftforsvaret, generalmajor Stein Erik Nodeland 

57 PÅ MENYEN: Gastronomisk krasjlanding 

58 MÅNEDENS PIGGVAR: Hvor er underbuksa mi!? 

59 HODEBRY: Holdt! Hvem der? 

Det spørs 

60 STEMNING: Mens vi venter på tur 

FORSVARSFORUM NR. 10 • OKTOBER 2004 3

notert 

Nye kredittkort 

Forsvaret har inngått avtale med 

Nordea om Visa-kredittkort. Det 

nye kortet skal, ifølge merkantil 

avdeling i Forsvarets logistikkorganisasjon, 

ha svært gunstige forsikringsvilkår 

og en del ekstra tjenester 

som vil komme forsvarspersonell 

til gode. (es) 

Dømt etter dødsulykke 

Nord-Troms tingrett har dømt en 

løytnant (26), som var øvingsleder 

da en soldat druknet i Balsfjord i 

fjor sommer, til 60 dagers betinget 

fengsel for grov uforstand i tjenesten. 

Han må i tillegg betale 70 

000 kroner til den omkomnes foreldre. 

Dommen er anket. En medtiltalt 

fenrik ble frifunnet. (tl) 

Avlyser våpenbytte 

Norge og Nederland skulle 

utveksle luftvernsystemet 

Nasams mot selvgående artillerikanoner, 

men Norge har avlyst 

avtalen på grunn av pengemangel. 

Ifølge Dagbladet koster 

kanselleringen Nederland minst 

840 millioner kroner. (es) 

Rekorddyr 

katastrofeøvelse 

Øvelse Barents Rescue, som skal 

gå av stabelen neste høst, vil bli 

den største og dyreste 

katastrofeøvelsen som noen 

gang er gjennomført i Norge, 

melder ANB. Rundt 1500 personer 

fra inntil 15 land skal delta i 

øvelsen, som vil koste 40 millioner 

kroner. (es) 

Positive vernepliktige 

Landssekretariatet for 

Tillitsmannsordningen er positivt 

overrasket over det foreløpige 

resultatet etter en spørreundersøkelse 

blant nyinnrykkede soldater i 

Troms. Over 80 prosent tror de vil 

trives i Forsvaret, og mellom 80 

og 90 prosent tror de vil få stort 

utbytte av tjenesten. (es) 

Jenter vil ha sesjonsdag 

70 prosent av jentene mellom 18 

og 20 år synes sesjon for begge 

kjønn er en god idé. 46,2 prosent 

sier de ville møtt opp ved en innkalling, 

og omtrent 40 prosent 

sier de kanskje vil gjennomføre 

førstegangstjeneste. Alt ifølge en 

undersøkelse Interfact og 

Forsvarets mediesenter har 

gjennomført for Vernepliktsverket. 

(es) 


SAMMEN. Asbjørn Fargel-Hansen (fra v.), Stian Jenssen, Johan Rindevall og Henrik Husu, soldattillitsvalgte på nasjonalt plan, utvekslet 

informasjon under den nordiske konferansen om verneplikt i Tønsberg. 

Verneplikten – en vits? 

Har du hørt historien om 

nordmannen, svensken, dansken 

og finnen som skulle 

svare på om Norden trenger 

verneplikt? 

Nettopp dette var blant spørsmålene 

under den nordiske konferansen 

om verneplikt i Tønsberg i 

månedsskiftet august/september. 

– Ja, vi trenger verneplikt, svarte 

nordmannen Stian Jenssen (26), 

svensken Johan Rindevall (21) og 

finnen Henrik Husu (20), alle landstillitsvalgte 

i hver sine land. 

De begrunnet svarene sine med 

behov for rekruttering og forholdet 

Kystvakta investerer stort 

I januar vil nybygde KV Harstad seile i norske farvann. 

Skipet, som er på størrelse med dagens Nordkapp-klasse, 

er spesialdesignet for å bidra til oljevernberedskapen, 

og har spesialutstyr for redningsaksjoner for havarerte 

undervannsbåter, ifølge Forsvarsnett. I tillegg 

planlegger kystvakta å få bygget nye fartøyer til indre 

kystvakt. Og etter fem år med sviktende radarsystemer 

på de helikopterbærende skipene kommer oppgraderingen. 

Før jul neste år skal radarutstyr som gjør at helikopteret 

kan brukes på alle skipene, døgnet rundt, være 

installert. 

– Fram til da vil vi fly med begrensinger for tre av de 

fire helikopterbærende fartøyene, sier sjefen for kystvakta, 

flaggkommandør Geir Osen, til Fiskeribladet. (es) 

mellom Forsvaret og samfunnet for 

øvrig. Mens dansken bare sukket. 

– Vernepliktsrådet i Danmark er, 

som det danske folket, splittet i 

dette spørsmålet, sa Asbjørn Fargel- 

Hansen (23), mens svensken, nordmannen 

og særlig finnen framholdt 

at verneplikten har støtte i deres 

hjemland. Debatten om vernepliktens 

framtid kom på banen etter at 

Sverre Diesen, assisterende departementsråd 

og generalløytnant, talte 

om temaet. 

– I hvilket av landene er det best 

å gjøre førstegangstjeneste? 

Den nordiske kvartetten så på 

hverandre. 

– Som finne må jeg si Finland, 

svarte Husu. 

I de tusen sjøers land avtjener 

hele 80 prosent av alle menn sin 

verneplikt – en mer enn dobbelt så 

stor andel som i de andre nordiske 

landene. 

– Derfor er vårt system det mest 

rettferdige, hevdet finnen. 

Men da tok nordmannen til motmæle. 

Finland er nemlig Nordens 

versting når det gjelder å kompensere 

soldatene sine økonomisk. 

– Blir førstegangstjenesten mer 

rettferdig fordi den rammer flere? 

Rettferdigheten bør ikke bestemmes 

av hvor mange som er inne, 

men av kompensasjonen soldatene 

får for ofret de gjør, mente Jenssen. 

TRYM OUST SONSTAD 

Henlegger ulykke 

Statsadvokaten for Troms og Finnmark har henlagt fallulykka 

ved garnisonen i Sør-Varanger i fjor høst, der en 

soldat omkom da han skled ned ei fjellskråning på øvelse. 

Soldaten skulle i mørket gå mellom en vaktpost og 

teltet, og måtte da krysse det farlige området. 

En sersjant, som også var lagfører, var sammen med 

flere offiserer i søkelyset for å ha utvist grov uforstand i 

tjenesten, men ifølge statsadvokat Stig Ole Haug er man 

ikke i stand til å påvise straffbare forhold under øvelsen 

på Jarfjordfjellet. Det avgjørende spørsmålet er om det 

ble utvist grov uaktsomhet av befalet som hadde ansvaret 

for soldatene. Henleggelsen er helt i tråd med hva 

politiet i Kirkenes og krigsadvokaten innstilte, men den er 

anket av den omkomnes familie. (tl) 

FOTO: TRYM OUST SONSTAD

FOTO: ERIK SKJERVE 

Sikorsky vil kle av 

staten ordentlig 

Helikopterprodusenten Sikorsky har 

klaget Norge inn for ESA. Norge vil 

kjøpe ti redningshelikoptre av typen 

NH90 fra NH Industries, men konkurrenten 

Sikorsky har klaget saken 

inn for EØS-avtalens overvåkingsorgan 

fordi de mener Norge er forpliktet 

til å gjennomføre en offentlig 

anbudsrunde. Ifølge Avisa 

Nordland er Sikorsky i ferd med å 

tape denne saken. Derfor saksøker 

Sikorskys norske agent, 

Aircontactgruppen, staten for 

bevisst brudd på regelverket. Får de 

medhold kan det koste staten over 

en milliard kroner. 

– Vi har et ønske om å kle av 

staten ordentlig i denne saken, sier 

Aircontactgruppens advokat Jan 

Magne Langseth. (es) 

Befalskvinner 

savner handling 

– Vi trenger kvinner, sa forsvarssjef 

Sigurd Frisvold til Nettverk for 

kvinnelig befal (NKvB) i Bergen og 

Kvinnelig Nettverk Hordaland Politidistrikt 

under foreningenes temadag. 

Både kvinnene og forsvarssjefen 

omtalte forsvarsledelsen som 

«Gutteklubben Grei», og var skjønt 

enige om behovet for kvinner i 

lederstillinger. I dag består offiserskorpset 

av syv prosent kvinner, noe 

generalen er langt fra fornøyd med. 

– Å få flere kvinner i Forsvaret er 

et mål. Ikke bare fordi det er et politisk 

ønske, men fordi vi trenger det, 

sa Frisvold. 

– Jeg synes jeg alltid hører det 

samme, men savner handling. Forsvarssjefen 

bør blant annet pålegge 

styrkeprodusentene å headhunte 

kvinner inn i viktige lederstillinger, 

sa lederen for NKvB i Bergen, kapteinløytnant 

Kristin Liset (bildet), 

etter sjefens foredrag. (es) 

NYHETSBILDET 

TERRORSTADEN. Soldater fra Heimevernets spesialavdeling 016 rappellerer ned en 

bygning i Lutvann leir i Oslo under øvelse Kristiania – den største antiterrorøvelsen i 

Norge noensinne. Omkring 5000 personer fra blant annet Forsvaret, politiet og sivilforsvaret 

deltok. 

FOTO: MARIANN DYBDAHL/FMS 

FIRE KJAPPE 

notert 

Navn: Didrik Coucheron 

Stilling: Leder for Befalets 

Fellesorganisasjon (BFO) 

Hva jobber du med nå? 

– Vi har akkurat avsluttet en sak 

hvor Statens lønnsutvalg har gitt 

ansatte medhold på viktige prinsipielle 

punkter. Her har både BFO 

og Norges Offisersforbund vært 

tungt inne. 

Hva var de viktige prinsippene? 

– Staten foreslo å kunne sette av 

pengepotter uten at begge parter 

var enige om dette på forhånd. 

Det ville i så fall stride med 

hovedtariffavtalen. I tillegg ble 

det foreslått et nytt lønnssystem i 

Forsvaret uten at organisasjonene 

fikk innsyn eller være med på 

drøftinger. Dette er høyst 

irregulært. 

Hvorfor var dette 

en viktig seier? 

– De forslagene staten kom med 

truet den frie forhandlingsretten 

og utfordret lønnssystemet på en 

svært uheldig måte. 

Hvordan takler du arbeidspresset 

i omstillingen? 

– Når det går en kule varmt, gjentar 

jeg et lite mantra for meg selv: 

Gi meg slik sinnsro at jeg formår å 

godta de ting jeg ikke kan forandre, 

mot til å forandre de ting jeg 

kan, og forstand til å se forskjellen. 

ERIK SKJERVE 

FORSVARSFORUM NR. 10 • OKTOBER 2004 5 

ARKIVFOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS

notert 

Siste øvelse unnagjort 

Telemark bataljon og 

Nederlands 43. mekaniserte 

brigade hadde nylig sin siste 

øvelse før de går sammen i 

Natos nye beredskapsstyrke. 

Øvelsen bød på overraskelser. 

Et av Norges hovedbidrag til den 

nyopprettede beredskapsstyrken 

Nato Response Force (NRF) vil fra 

nyttår være Telemark bataljon 

(TMBN) med støtteavdelinger. Hvis 

alarmen går i løpet av første halvår 

neste år, skal de inngå i den nederlandske 

brigaden. I september tilbrakte 

de to avdelingene tre uker sammen 

for å øve – en øvelse den norske 

lederen kaller en aha-opplevelse. 

– Vi hadde usannsynlig godt av 

deployeringsdelen av øvelsen. Det er 

virkelig noe helt annet å deployere til 

utlandet enn til Nord-Norge. Veldig 

mange har lært veldig mye, sier 

oberst Per Victor Nygaard, som er 

prosjektoffiser for NRF i Hærens 

styrker. 

Han opplyser at det ikke er planlagt 

flere samøvinger mellom de to 

avdelingene før de står på beredskap 

for Nato. I tillegg til TMBN 

deltok Nasjonalt støtteelement, 

militærpoliti, Movement Control og 

kontingentledelse. Også omkring 30 

personer som inngikk i en nederlandsk 

Istar-bataljon (spesialenhet 

Endrer 

utenlandstillegg 

Mens soldater og befal i 

Afghanistan, USA, Libanon, Sudan, 

Egypt og Moldova får noe lavere 

utenlandstillegg, økes satsene i 

Syria, Eritrea, Kroatia, Kosovo, 

Kenya, Georgia, Bosnia, Irak, 

Liberia, Hellas, Litauen og Italia. 

Størrelsen på utenlandstillegget 

varierer med grad, men endringene 

utgjør for de aller fleste i underkant 

av tusen kroner per måned. 

– Utenlandstillegget skal speile 

levekostnadene i landet man tjenestegjør, 

og satsene settes av 

Utenriksdepartementet. Det er full 

enighet om at Forsvaret skal følge 

disse satsene, forklarer forhandlingsleder 

Jimmy Bjerkansmo i 

Befalets Fellesorganisasjon. (es) 


PÅ BEREDSKAP. Telemark bataljon og støtteavdelingene dro til Nord-Tyskland for å øve med sine nederlandske kolleger. Fra nyttår er de 

sammen på Nato-beredskap. 

for etterretning, overvåkning, ildledelse 

og oppklaring) var med. Totalt 

deltok 730 nordmenn på øvelsen, 

som foregikk i Nord-Tyskland. 

– Jeg er hellig overbevist om at 

nordmennene og nederlenderne 

som deltok på denne øvelsen er 

kapable til å løse oppdrag sammen, 

Hærens lære godkjent 

Det var en fornøyd forsvarssjef 

Sigurd Frisvold 

som nylig signerte den 

nye doktrinen for landoperasjoner 

– og dermed 

ga klarsignal for en 

undervisning i Hærens 

nye rammeverk. 

– Nå har vi et 

moderne tilgjengelig 

dokument for å drive 

landoperasjoner. Det er 

viktig at det skjer 

innenfor en helhetlig 

ramme, sier Frisvold. 

Doktrinen, som 

inneholder de overliggende 

tankene og 

retningslinjene for 

operasjoner på land, tar 

for seg hele konfliktspekteret 

fra full krig til 

fredsbevarende operasjoner. 

– Doktrinen er 

anvendelig for alle typer 

operasjoner som 

Forsvaret deltar i, eller 

kan komme til å delta i, 

sier Nygaard, som en oppsummering 

av øvelsen. 

I dag står en spesialstyrkeenhet, 

et minerydderfartøy, et kommandofartøy, 

seks jagerfly og et elektronisk 

overvåkningsfly på Natoberedskap, 

ifølge 

Forsvarsdepartementet. Ved nyttår 

sier oberstløytnant 

Helge Forberg, sjef ved 

avdeling for landoperasjoner 

ved 

Forsvarets stabsskole, 

som har utarbeidet 

doktrinen. (els) 

FOTO: ARNE FLAATEN 

føyes hele TMBN med sine støtteavdelinger 

og en ubåt til beredskapslisten, 

mens spesialstyrkene 

går av beredskap og flyene erstattes 

med et maritimt patruljefly og 

et transportfly. 

ERIK SKJERVE 

Befalselever får bank 

Flere elever ved Luftforsvarets 

befalsskole på Kjevik har vært innblandet 

i slåssing mens de har vært 

på byen i Kristiansand i helgene, 

melder Fædrelandsvennen. Tidligere 

har Forsvarsforum fortalt at ferske 

soldater på skolene ved Værnes og 

Stavanger anses som jaktbytte av 

lokal ungdom. 

– Folk synes det er litt kult å 

banke militære bare fordi vi er militære, 

sier befalselev Ole Christian 

Bakke Birkeland, som selv har havnet 

i slagsmål i Kristiansand. 

– Jeg fikk meg et lite slag i 

ansiktet, men kameraten min fikk et 

ølglass slått i hodet, forteller Bakke 

Birkeland. 

Ledelsen på befalsskolen sier til 

Fædrelandsvennen at elever som oppsøker 

slåssing kan bli kastet ut. (es) 

FOTO: GEIR LØVHAUG/TMBN

ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN 

Ti siktet 

for våpentyveri 

En tidligere løytnant og hans lillebror 

har erkjent straffskyld for 

tyveriet av over 120 våpen fra 

Jørstadmoen leir. I tillegg er åtte 

siktet for heleri av våpnene. Politiet 

har beslaglagt store deler av våpnene 

fra Jørstadmoen, og regner 

saken som oppklart. Likevel jakter 

de fortsatt på våpenkjøperne. 

– Vi ser ikke bort fra at flere kan 

blir pågrepet i denne saken. Vi vet 

at det stadig er våpen på ville veier, 

sier politistasjonssjef Bjørn 

Bergundhaugen ved Lillehammer 

politistasjon til Gudbrandsdølen 

Dagningen. 

Etter tyveriet ble en arbeidsgruppe 

nedsatt for å vurdere sikkerheten 

rundt våpenlagre. Denne 

gruppen har anbefalt en rekke 

strakstiltak, som allerede er iverksatt, 

og skal fortsette med en total 

gjennomgang av systemet. (es) 

Tennstempler 

selges over disk 

Tennstempler og fjærer som er inndratt 

fra heimevernsvåpen som ligger 

lagret hjemme hos folk, kan kjøpes 

i butikken, melder Bergens 

Tidende. Innehaver Svein Erik 

Strande i Jevnaker Agenturforretning, 

som har agentur på 

Heckler & Koch i Norge, bekrefter 

at han selger tennstempler og 

fjærer til hvem som helst. Forsvaret 

skal ha prøvd å få ham til å stoppe 

salget. 

– Jeg ser ingen grunn til å la 

være å selge disse delene dersom 

jeg får en bestilling. Det er lovlige 

varer som ikke er definert som 

vitale deler i våpenet, sier Strande. 

Rune Haarstad i HV-staben er 

bekymret over at folk kan kjøpe 

delene på lovlig vis. Det er først en 

straffbar handling når delene settes 

inn i våpenet. (es) 

TAPER. Leger som reiser ut i Forsvarets internasjonale operasjoner må være forberedt på 

å nær halvere lønnen sin. 

Utenlands-leger 

går ned i lønn 

Mens andre går opp, må leger 

ned i lønn for å reise utenlands 

med Forsvaret. Forsvarets 

sanitet frykter dårligere 

legetilbud til soldater i 

internasjonale operasjoner. 

En allmennpraktiserende sivil lege 

har inntekter på opptil 125 000 kroner 

i måneden hjemme i Norge. 

Forsvaret kan tilby maksimalt 76 000 

kroner for å reise ut i risikofylte 

utenlandsoperasjoner. Og da er et 

eget rekrutteringstillegg på opptil 18 

000 kroner i måneden regnet med. 

– Vi lever fra hånd til munn. Vi 

klarer så vidt å rekruttere leger til de 

operasjonene vi har i dag, men har 

ingen reserve, sier stabssjef ved 

Forsvarets sanitet, oberst Odd 

Magnus Knævelsrud. 

Alle avdelinger som Forsvaret sender 

utenlands i skarpe operasjoner 

skal ha med seg lege. Men Knævelsrud 

ser et paradoks i at andre faggrupper 

har en klar lønnsøkning når 

de reiser utenlands, mens leger må 

være villig til å gå ned i lønn. 

– Vi trenger en markedstilpasning 

for å rekruttere gode leger, sier 

stabssjefen, som har bedt arbeidsgiveravdelingen 

i Forsvarsstaben 

bedre kontraktsvilkårene for medisinsk 

personell. 

I tillegg til lønnsøkning ønsker 

han at det å reise utenlands for 

Forsvaret skal være karrierefremmende, 

ved blant annet å tilby kurs 

og hospitering hos allierte. 

– Behovet for medisinsk personell 

veier tungt, og vi har mulighet 

til å markedstilpasse, sier Johan 

Wroldsen, som leder arbeidsgiveravdelingen. 

Han forteller at det ikke er snakk 

om å gi alle leger i internasjonale 

operasjoner et fast tillegg for å veie 

opp den økonomiske skjevheten 

mellom sivil og militær praksis, men 

at det vil være avhengig av hvor 

vanskelig det er å rekruttere til hver 

enkelt operasjon. 

– Vi er i dialog med Forsvarets 

sanitet, og kan kanskje få til en løsning 

i løpet av året, sier Wroldsen. 

ERIK SKJERVE 

ARKIVFOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS 

notert 

– Slavekontrakter i utlandet 

– Slavekontrakter! Det er hva 

Landsorganisasjonen (LO) kaller 

kontraktene som tilbys forsvarsansatte 

på øvelse i utlandet. For tolv 

timers arbeid får man betalt for syv 

og en halv time. – Hvis dette skal 

være metoden Forsvaret styrker 

inntjeningen og reduserer driftskostnadene 

på, så tror jeg de er på 

fullstendig ville veier, sier leder av 

LO Fosen, Knut Ring til NRK. (es) 

Fikk ikke kjøpe fly 

Det kanadiske selskapet Sigma la 

inn bud på Forsvarets gamle F-5jagerfly, 

men fikk ikke lov til å 

kjøpe, skriver Aftenposten. Sigma 

gikk til rettssak mot Forsvaret for 

å få erstattet 200 millioner kroner 

i tapt fortjeneste, men tapte 

saken. (es) 

Verver seg for pengene 

45 prosent av Forsvarets grenaderer 

vervet seg for pengenes skyld. 

Det viser en undersøkelse Forsvarets 

mediesenter har gjennomført 

for Forsvarsdepartementet. I 

samme undersøkelse oppgir over 

halvparten at de er misfornøyd 

med lønnen, og 20 prosent er misfornøyd 

med kontrakten sin med 

Forsvaret. (es) 

Ransbløff ved GSV 

Soldaten som forklarte at han 

hadde avfyrt et varselskudd og 

dermed skremt vekk potensielle 

våpentyver ved Garnisonen i Sør- 

Varanger, har innrømmet at det 

hele var en bløff. I en pressemelding 

heter det at det blir sett 

svært alvorlig på saken fra 

Hærens side. (es) 

Familienett i Hæren 

Hærens styrker har etablert en 

egen nettside for å styrke informasjonen 

til familiene, skriver Troms 

Folkeblad. Ifølge informasjonssjef 

Stein Gunnar Bondevik gir siden 

informasjon om alt fra hvordan de 

som er i utenlandstjeneste har det, 

til praktiske ting som hjelp til snømåking 

og vedbæring. (es) 

Formidler jobber i Troms 

Kommunene i Midt-Troms 

Regionråd og Hærens styrker har 

opprettet Internett-siden 

www.jobbimidt-troms.no, som er 

en database over ledige jobber i 

regionen. Prosjektet er ventet å 

koste 500 000 kroner, heter det i 

en pressemelding. (es) 


Nå har Avis Bilutleie 

redusert prisene med inntil 29% 

for deg som jobber i Forsvaret. 

Avis Bilutleie - Forsvarets leiebilleverandør. 

For mer informasjon om den nye avtalen, ta 

kontakt med Avis på tlf. 66 77 11 00, eller besøk 

Forsvarets intranettsider: www.flo.mil.no/trans/stat/tjr

FOR 20 ÅR SIDEN 

■ «Den reviderte 

befalsordningen 

som nylig ble vedtatt 

i Stortinget er 

blitt en fiasko. 

Forbundets syn er 

ikke blitt tatt hensyn 

til og har medført 

en befalsordning 

i Forsvaret som 

ingen er tjent med», 

uttrykker Norges 

Befalsforbund. 

FAKSIMILE. Forsvarets 

■ I alt 23 soldater er 

Forum 1. oktober 1984 

involvert i en stor 

narkotikasak rullet opp ved Bodø flystasjon. 

– Vi har en urovekkende økning i antallet narkotikasaker 

i Nord-Norge. I forhold til i fjor regner vi i år med 

70-80 prosent flere saker, opplyser Jan Melberg i 

Narko Nord. 

ÆRLIG TALT 

Dødelig våpen 

– Treffes man i vitale deler vil 

man mest sannsynlig dø av det. 

Fenrik Øyvind Thjømøe driver 

folkeopplysning om å bli skutt 

med AG-3, gjennom NRK. 

Sølibatpolitikk 

– Vi må for all del unngå at vi 

blir tatt på senga i budsjettforhandlingene 

i høst. 

Åslaug Haga, leder i Senterpartiet, 

krever at 337-skvadronen blir 

værende på Bardufoss, opplyser 

Troms Folkeblad. 

Høyrevind 

– Det presses veldig på med 

privatisering nå. Men en 

under to år gammel undersøkelse 

viste at det var opptil 

40 prosent billigere for 

Forsvaret å bruke egne verksteder. 

Hovedtillitsvalgt Kai Tangnes ved 

Elverum Tekniske Verksted, ifølge 

Østlendingen. 

■ Forsvarsforum utgis på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. 

■ Forsvarsforum er et organ for alle med tilknytning til 

Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle 

informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og 

uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. 

Medlem av 

European Military 

Press Association 

FORSIDEFOTO: ARNE FLAATEN 

Bortkasting 

– Vi kan ikke investere så 

mye og så bare kaste nøkkelen 

neste dag. 

Frp-politiker Per Roar Bredvold om 

at de tekniske verkstedene på 

Rena og i Elverum står i fare for å 

bli nedlagt, til Østlendingen. 

Forsvarlig 

– Skjønt, det kan jo se ut som 

om våpenet har vært tryggere 

hos meg enn hos Forsvaret. 

Erik Hastum leverer våpen til 

politiet under amnesti, like etter 

våpentyveriet på Jørstadmoen, 

ifølge Nettavisen. 

Kontorkrig 

– Vi er sjokkert. Vi hadde 

gjerne sett at man seilte fartøyene 

mer og fløy mer fly og 

hadde flere øvelser, fremfor 

å bygge monumentale bygg 

på festningen. 

Norges Offisersforbunds nestleder 

Trond Jørgensen til NRK. 

FOR 50 ÅR SIDEN 

■ Det blir slutt på at 

en soldat som må 

sitte i vaktarrest etter 

sin opprinnelige dimisjon, 

fratas det økonomiske 

tillegget 

både for seg selv og 

sin familie. Nå blir 

regelen at familiefaren 

i arrest ikke får 

penger, mens familien 

hjemme får like mye 

penger som før. 

FAKSIMILE. Mannskaps- 

■ Mannskapsavisas avisa 4. oktober 1954 

redaktør Rolf Høiland 

sto for dagens prestasjon 

under det militære friidrettsmesterskapet for 

Østlandet. Til tross for meget dårlig vær- og baneforhold 

på Frogner stadion, spurtet Høiland inn til sterke 

11,6 på 100 meter. 

Upopulær taktikk 

– Det er kanskje slik politisk 

taktikkeri som har gjort at 

Forsvaret har kommet opp i 

dagens situasjon, med flere 

feilinvesteringer og feillokaliseringer. 

Raymond Robertsen i Alta Høyre 

debatterer lokalisering av HV-17 i 

Finnmark Dagblad. 

Diltete opprustning 

– Amerikanerne har sett seg 

lei på at Europa bare har 

«papirtigre» og ikke kan 

stille en kampbrigade. Dette 

er et forsøk på å gjøre noe 

med det. 

Oberstløytnant Odin Johannesen, 

sjef for Telemark bataljon, til VG 

hvorfor hans soldater er i Tyskland 

for å trene. 

■ Forsvarsforum ønsker å rette seg etter regler for god 

presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. 

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i 

bladet oppfordres til å kontakte redaksjonen. 

■ Det er også anledning til å reise klage til: 

Pressens Faglige Utvalg, 

Rådhusgt 14, 0158 Oslo, 

Tlf. 22 40 50 40 

ISSN 0332-9062 

redaksjonell kommentar 

Politi og soldater 

side om side 

Bevæpnede soldater og politi som voktet det velkjente 

kringkastingshuset til NRK – det var synet 

som møtte dem som passerte Marienlyst i Oslo sist 

måned. Øvelse Kristiania var i full gang, den største 

antiterrorøvelsen som er gjennomført i hovedstaden 

noen sinne. I juni ble Gemini avviklet på Vestlandet og 

Nidaros i Trøndelag, to av flere årlige øvelser der 

Forsvaret og politiet trener sammen. 

Noe av det viktigste med disse øvelsene er å øve på 

samarbeid etatene i mellom. Det gjelder både 

rutiner og det praktiske arbeidet. Kontaktpersoner fra 

politiet i Oslo og på Romerike satt for eksempel i 

øvingsstabene til Heimevernet. 

Frykten for internasjonale terrornettverk og trusler 

om bruk av masseødeleggelsesvåpen gjør et siviltmilitært 

samarbeid viktigere enn noen gang. Debatten 

de siste årene viser at yrkesutøvere også i statlige etater 

fort oppfatter hverandre som konkurrenter, der 

arbeidsoppgaver og ressurser trues. Det er ikke noe 

konstruktivt utgangspunkt for å løse oppgaver 

sammen. Slike øvelser vil forhåpentlig også bidra til å 

redusere gjensidig skepsis og gjøre deltakerne mer 

trygge på hverandre og sin egen rolle. 

Ansvaret for antiterrorberedskap ligger hos politiet, 

det er det ingen tvil om. Politiet kan be om, og få, 

bistand fra Forsvaret når politiet måtte trenge det. Å 

bistå politiet er imidlertid bare en del av Forsvarets 

oppgave. Når enkelte sier at Heimevernet øver på oppgaver 

de ikke vil bli brukt til, er det derfor ikke riktig. 

Våre anstrengelser for å verne oss mot terroranslag 

skjer først og fremst gjennom politiet og Forsvaret. 

Denne kampen må føres både ute og hjemme. Forsvaret 

deltar i operasjoner i Middelhavet og Afghanistan. Det 

er viktige bidrag til kampen mot terrorisme internasjonalt. 

I kampen mot terrorisme er vi avhengig av samarbeid 

med andre vennligsinnede nasjoner. Både Forsvaret 

og politiet har nære kontakter i andre land for å forebygge, 

avsløre og bekjempe terrorhandlinger. 

På norsk jord er det altså politiet som har ansvar for 

å verge oss mot terror, med bistand av Forsvaret 

når det er nødvendig. Derfor blir det galt å forsøke å 

gjøre dette til en ressurskamp mellom politiet, 

Forsvaret og andre sivile aktører, som for eksempel 

sivilforsvaret. Oppgaven er tvert i mot å styrke de ulike 

etatenes evne til i felleskap å beskytte samfunnet. Vi 

er avhengig av å utnytte de ressursene vi har best 

mulig. Det innebærer også et 

godt samarbeid mellom 

Forsvaret og politiet. Derfor er 

det viktig at de trener sammen, 

som under øvelse 

Kristiania. 

Tor Eigil Stordahl 

Sjefredaktør 


aktuelt PILOTDRØMMEN 

Helt i skyene 

SOLO I SKYENE. Å 

fly solo over fjellene i 

indre Troms gir en 

mektig følelse. Det 

syntes også Asbjørn 

Haukenes som fikk fly 

alene for første gang. 


15 håpefulle, drømmende og ivrige flyelever 

står i stram giv akt inne i klasserommet 

til Luftforsvarets flygeskole på 

Bardufoss. Alle med det mål for øye å 

komme gjennom det trange nåløyet 

som sikrer dem gratis flygerutdanning. 

Det må leses, trenes og terpes, ellers 

er det ut. Rett ut. Her er det ingen SMSavstemming 

som avgjør om de får fortsette. 

Det må presteres, og dommerne 

er knallharde. Hver flytur er en eksamen. 

For Forsvaret krever mye av flygerne 

de skal bruke 10-15 millioner kroner 

til utdanning på. 

Oppkjøringsdagen 

Etter at skolesjef Kjell Martinsen har ønsket 

elevene god morgen denne torsdagen, 

og dagens værvarsel er presentert, 

kommer kaptein Svein Gillebo med dagens 

scenario. Det begynner med at det 

ryker av motoren, så blir opplysningene 

bare flere og flere. Spørsmålet er hele 

tiden «hva gjør du?», og elevene spretter 

opp i rett når de blir bedt om å svare. 

Sjekklistene kommer på rams, på pilotengelsk. 

De grilles. Det knirker i hjernebarken 

der de står og tyner ut alt de 

har lært. Noen ganger går det bra, andre 

ganger ikke. 

Fenrik Asbjørn Haukenes slipper å 

svare for seg i dag. Like greit, for tankene 

hans er allerede fanget i sitt eget 

lille scenario. I dag er selve oppkjøringsdagen: 

Han skal fly solo. 

– Jeg har drømt om å bli flyger siden 

jeg var så liten, sier 21-åringen, og holder 

hånda en snau meter over golvet. 

Haukenes skal om få timer fly alene 

for første gang i det gule Saab Safariflyet. 

«Drømmen er å bli F-16- eller helikopterpilot» 

Asbjørn Haukenes gjør seg klar. Han har drømt om å bli flyger siden han var en 

meter stor. Om noen få nervøse minutter skal fenriken fly alene for første gang. 

Han virker utrolig konsentrert der 

han sitter i klasserommet og skumleser. 

I minuttene før flyprogrammet henges 

opp, benytter han sjansen til å slappe av 

med en tjukk perm med tittelen 

«Elevhåndbok». Dette er selve Bibelen 

for vordende flygere. 

I drømmeland 

Når det lille A4-arket med dagens flyprogram 

henges opp på tavla, våkner 

Haukenes fra sin dype konsentrasjon. 

Som når sultne hunder løper mot matfatet, 

strømmer alle elevene mot tavla. 

Det er bare logringa med halen de 

mangler. 

– Det er alltid spennende når flyprogrammet 

kommer, sier fenriken. 

Der står det hvilke elever som skal fly, 

hvilket område de skal fly i og eventuelt 

hvilken instruktør de skal fly med. 

Asbjørn Haukenes skal gjennomføre 

en «prøveeksamen» i Pattern, området 

rundt flyplassen, med skolesjef 

Martinsen i plassen ved siden av, før 

han får fly alene. 

De som ikke skal fly danner en «solokomité». 

De skal stå for den høytidelige 

seremonien etter at Asbjørn har flydd 

solo, forutsatt at han består. 

– Flyging er rimelig slitsomt. Flygemessig 

er det fullt trøkk hele vegen, sier 

pilotspiren som tok sin befalsutdannelse 

i marinen. 

Men erfaringene fra stridsbåt 90 er 

ikke i tankene i dag. 

Et par timer før flyturen sitter 

Asbjørn fortsatt i klasserommet med 

sine skolebøker. Han ser over kartet, 

lukker øynene, og sitter der nesten 

drømmende. 

Asbjørn Haukenes, flyelev 

– Jeg sitter og tenker gjennom hele 

flyturen, jeg visualiserer, forklarer han. 

– Drømmen er å bli F-16- eller helikopterpilot, 

fortsetter han. 

Dersom han skulle bli helikopterpilot, 

håper han å kunne få jobb på de 

nye NH90-maskinene som skal være på 

Nansen-fregattene. Da kan han kombinere 

det han har lært i marinen med 

det å fly. 

Nervene i høyspenn 

Asbjørn ankommer flyskolens hangar i 

god tid før sin egen take-off. Han tripper 

rundt og ser på klokka. Drikker 

vann. Klokka 10.45, kvarteret før han er 

oppsatt til flyging, er han dresset opp 

med overlevelsesvest, hansker og 

hjelm. 

– Jeg skal nå gå rundt og se over 

flyet. Jeg må sikkert gjøre det en gang 

etterpå, men jeg vil bare se at alt er 

klart, sier han, tydelig spent. Kvart 

over elleve står han fortsatt og tripper. 

Da unner han seg en tissepause. 

For denne dagen har skolesjefen 

besøk av generalinspektøren for Luftforsvaret, 

og den viktige flyturen blir 

forsinket med 20 lange, nervøse 

minutter. 

Når major Martinsen endelig kommer 

med sine raske skritt over betonggulvet 

i hangaren, med hjelmen under 

venstrearma, pumper det litt ekstra 

under pilotjakka. 

Etter en 40 minutters prøvetur kommer 

det gule Saab Safari-flyet, nummer 

809, rullende rolig over linen, flygernes 

«parkeringsplass». Etter en kort 

samtale stiger majoren ut, før han tar 

turen opp i flytårnet.

BITER NEGLER. 

Kjekt med hansker – 

da blir det mindre 

neglebiting for 

Asbjørn Haukenes i 

minuttene før den 

første flyturen på 

egen hånd.

TRIUMFDYKK. De som ikke flyr, utgjør «solo-komiteen» – og sørger for at Asbjørn får en etterlengtet 

dukkert. 

Det er ikke spøk når eleven skal fly 

alene: Flyskolen har én person i tårnet, 

brannstasjonen er informert og klar til 

utrykning, sykestua er varslet. Det er 

nesten bare presten som ikke har fått 

beskjeden om at Asbjørn Haukenes 

skal fly solo. 

«Støttehjulene» av 

Klokka 12.25 er Asbjørn blir som en 

liten gutt som nettopp har tatt av støttehjulene 

på sykkelen, som en 18-åring 

som kaster den røde L-en fra bakenden 

på bilen. Fri som fuglen får en sterkere 

og klarere mening. 

I et gulfarget fly forlater han bakken 

hvor den Solo-gule tønna med vann og 

ei flaske med påskriften «F/E Asbjørn 

Haukenes» står og venter. 

Vinden fra øst tar tak under vingene, 

og 21-åringen er alene i lufta. 

Bardufoss International Airport blir 

liggende igjen som en legobygning, 

sett fra lufta. 

I en tynn tråd 

Samtidig som Asbjørn Haukenes har 

sine største øyeblikk som flyskoleelev, 


«Drømmen 

om å bli 

jagerflyger 

røyk» 

Korporal Thomas 

Digerås 

står korporal Thomas Digerås litt mutt 

igjen på asfalten. Han skal inn til skoleråd 

i dag, der de skal vurdere hans videre 

skjebne på flyskolen. 

– Jeg ryker i dag, sier han med et 

smil. 

Det er imidlertid ikke et smil av 

glede, men et tørt smil for å bekrefte at 

han mener alvor. Et kort, tappert smil. 

20-åringen fikk sin fjerde stryk – 

eller pink, som de sier på Bardufoss – 

da han fløy dagen før. Dermed henger 

han i en tynn tråd. Flygeskolen krever 

progresjon i hver tur, og hver tur inneholder 

nye elementer som elevene skal 

kunne. Henger de ikke med, er de ute 

og kjører. 

Dette blir Digerås’ andre skoleråd, og 

han forventer ikke å få støtte fra dommerpanelet 

i dag. 

Våknet fra drømmen 

Det gikk som han fryktet: game over. 

Korporalen må pakke bagen og dra 

neste morgen. Han står foran sin siste 

natt på flygeskolen. 

– Drømmen om å bli jagerflyger 

røyk, sier han stille. 

IKKE FORGJEVES. Flaska hadde han spart på siden første skoledag, og 

Men han er ikke alene om å få den 

følelsen. Av alle elever som er innom 

Luftforsvarets flygeskole, går halvparten 

ut i løpet av de seks månedene utdanninga 

foregår. Men de aller fleste 

forsvinner før de får en plass på skolebenken. 

Selv om skolen skulle gå 

greit, er det ikke sikkert du blir flyger 

der du aller helst vil. 

– Det er kun kullets beste flyger 

som får velge, sier skolesjef og major 

Kjell Martinsen. 

– Endelig! 

Asbjørns 20 minutter alene bak stikka 

er over. Nå kommer han turende 

over asfalten. Solo-komiteen har 

filmmusikken fra klassikeren Top 

Gun på full guffe i bakgrunnen, mens 

de alle sammen tar imot den siste i 

Solo-klubben. Asbjørn blir båret på 

gullstol fra flyet og bort til den gule 

tønna, hvor de først dypper baken 

nedi, før han blir dyppet med hodet 

først. 

– Ah, dette har jeg ventet lenge på! 

Fenrik Asbjørn Haukenes er blitt 

Cadett 76. Og endelig får han drikke

smaken var god for Asbjørn Haukenes. 

av brusflaska han fikk den første 

dagen på flyskolen. 

– Dette var digg! Jeg visste ikke at 

det var så godt med Solo! 

Asbjørn er den siste solo-flygeren i 

år. Han brakk beinet i vinter, og gikk 

sju uker uten å fly. Men nå har han tatt 

igjen det tapte, og den første aleneturen 

var hans 14. tur i lufta. 

Dermed kan tønna settes bort. Den 

har gjort sin tørn i år. 

Selv når pulsen er blitt roligere, og 

undertøyet er skiftet, er øynene store 

på 21-åringen. 

– Det er stort. Og veldig spesielt å 

vite at det bare er deg selv. Men det gir 

en veldig god følelse også, at du får tillit 

til å gjøre det selv, sier han. 

To runder rundt flyplassen og til 

sammen tre landinger var det han fikk, 

alene i cockpiten. 

– Jeg var fortsatt litt nervøs da jeg 

skulle ta av, innrømmer han. 

– Den beste følelsen? Den hadde jeg 

da jeg landet. 

JOHAN PRESTVIK 

DANIEL SANNUM LAUTEN (FOTO) 

SLIK BLIR DU FLYGER 

■ Først må du gjennom grundige tester. Den 

første ved et regionalt kontor og den andre ved 

Luftforsvarets seleksjonssenter på Værnes. Her 

testes fysiske og psykiske evner. 

■ Hvis du kommer gjennom, får du først et 

halvt år på Luftforsvarets befalsskole på Kjevik 

før du drar til Luftforsvarets flygeskole på 

Bardufoss (LFS). Av rundt 600 søkere hvert år 

går mellom 40 og 60 videre. 

■ På LSF får du opplæring i et Saab MFI 15-200 

Safari. Dette er et skolefly hvor instruktøren sitter 

ved siden av deg. Det er i tillegg plass til en 

passasjer. Flyet har en motor på 200 Hk og flyr 

ca. 195 km/t. Det kan ta drivstoff for ca. 3,5 

timer flyging. 

■ Omtrent halvparten av elevene på LFS består 

uttaksflygningen. 

■ Hvis du består, må du ta første avdeling ved 

Luftkrigsskolen i Trondheim (ett skoleår). 

■ Selve flyger- og navigatørutdannelsen får du i 

USA (Texas for jagerpiloter, Florida for transportflypiloter 

og Alabama for helikopterpiloter). 

Skolene varer ca. ett år, så testes du på Rygge, 

før du drar tilbake i ca. et halvt år for å uteksamineres. 

Kilde: Forsvarsnett 

PILOTDRØMMEN aktuelt 

TRE PILOTER. Både Leif Morten Hamre (t.v.), Leif Hamre og Geir Hamre har 

fulgt den samme drømmen – å fly Forsvarets helikoptre. 

Helikopter 

i blodet 

Som far, så sønn – og sønnesønn. Drømmen om å fly 

helikopter ligger i genene i familien Hamre. 

Bestefar Leif Hamre (90) var 

Norges første militære helikopterpilot. 

For sønnen Geir 

Hamre (56) var det naturlig å 

følge i fars fotspor. Han var 

ferdig utdannet helikopterpilot 

i 1973. Og nå har jommen 

hans sønn – Leif Morten (24), 

passert nåløyet ved Luftforsvarets 

flygerskole. Snart 

reiser han til USA for å få siste 

del av pilot-utdannelsen for 

helikopter. 

– Flyskolen er først og 

fremst hardt arbeid, pågangsmot, 

og litt talent. Og det 

talentet ligger nok i genene 

hos familien Hamre, mener 

Geir. 

Leif Morten forteller at far 

og bestefar har vært gode 

støttespillere i løpet av en 

tøff tid på flyskolen i 

Bardufoss. 

– Jeg ringte hjem når jeg 

trengte råd. Pappa har fløyet 

instruksjon selv, og vet hvordan 

instruktører tenker, så det 

har vært en god støtte. 

Både Geir og Leif Morten 

fikk vokse opp i et miljø fullt 

av helikoptre, og var ute på 

sine første flyveturer allerede 

som femåringer. 

– Jeg husker at far brukte 

meg som prøveklut for å 

demonstrere hvor trygt det 

var å fly helikopter. Som barn 

var jeg med og fløy rundt i 

hele Norge, forteller Geir. 

– Ja, yrkesvalget kommer 

helt klart av påvirkning hjemmefra, 

sier Leif Morten. 

Bestefar Leif begynte å 

interessere seg for helikopter 

lenge før andre trodde maskinene 

kunne lette fra bakken. 

– Jeg har en utklippsbok 

med mange intervjuer med 

denne rare fyren som trodde 

helikoptre kunne fly, ler han. 

Etter en lang karriere i 

Luftforsvaret, som blant 

annet navigatør under annen 

verdenskrig, første sjef på 

støttevingen (nå 720-skvadron) 

og sjef for Maritime Air 

Operations Centre på Reitan, 

gikk han av som oberstløytnant. 

Senere har han blant 

annet skrevet bøkene Otter 

3-2 kaller, Blå 2 hopp ut og 

Klart fly. 

– Det er klart jeg er stolt 

av at guttene har gått samme 

vei som jeg begge to, sier 

bestefaren. 

ERIK SKJERVE 



aktuelt MILITÆR PR 

SALGSTRIKS. I samtale med europeisk militærpresse forstår forsvarsminister 

Kristin Krohn Devold at hun har en utmerket mulighet til å selge Norge. 

Med kameraet som våpen løper Marko 

Pislar mellom skytende soldater på 

Rena. Bildene skal publiseres i hjemlandet 

Slovenia. De norske offiserene 

gnir seg i hendene. 

Skyter ikke budb 

Soldatene i lyngen på Rena dundrer i 

vei med rødfisen. Fra den slovenske 

journalisten som løper fra tre til tre 

høres små klikk. Etter utallige presentasjoner 

fra Power Point-skolerte offiserer, 

er Marko Pislar fornøyd med at 

bildemotivene endelig befinner seg i 

felten – og ikke foran et lerret. Så får 

det heller være at alt er arrangert. 

– Det går ikke an å lage en reportasje 

om Hæren, og bruke bilder fra et 

klasserom, sier han. 

Forventer reklame 

– Jeg ser frem til noen skinnende artikler, 

kommenterer oberstløytnant Jan 

Thorsvik, sjef ved Hærens taktiske treningssenter 

på Rena, og lar det tydelig 

skinne gjennom hva han håper å få ut 

av besøket. 

Og han er ikke den eneste. 

– Dette er selvsagt en utmerket mulighet 

for meg til å selge Norge, sier 

forsvarsminister Kristin Krohn Devold. 

Anledningen er et besøk fra nærmere 

40 journalister og redaktører fra 

European Military Press Association 

(EMPA), som dette året har lagt sin 

kongress til Norge. Presentasjoner i 


Stavanger, Oslo og i Østerdalen gir 

Forsvaret en god sjanse til å bruke både 

fargestifter og blanke ark ovenfor den 

europeiske militærpressen. Marko 

Pislar har tatt turen fra Slovenia – og 

fått beskjed fra redaksjonsledelsen i 

Slovenian Army Magazine om å 

komme hjem med flere artikler fra det 

såkalte salgsobjektet. 

Dagens helt 

– Det er normalt at offiserene og ledelsen 

tegner et glansbilde. Men det er 

vanskelig å tegne det komplette bildet, 

sier den slovenske journalisten. 

– Er ikke det et problem? 

– Jo, det er det. Men det er en viktig 

forskjell mellom militæret og andre 

deler av samfunnet. Noe av informasjonen 

må holdes tilbake av sikkerhetsmessige 

årsaker. Men det er viktig 

å informere det sivile samfunn om hva 

budsjettet brukes til. 

Pislar sitter i briefrommet på 

Terningmoen på Elverum, og skriver så 

blekket spruter. Kartet på veggen, som 

viser de norske styrkeplasseringene 

internasjonalt, er dekket til. På lerretet 

foran i rommet bombarderes journalis- 

tene av bildene Forsvaret vil vise – akkompagnert 

av kjappe gitarriff fra 

Metallica og låten «Hero Of The Day». 

Alltid på vakt 

– Journalister må alltid være observante 

fordi vi må innse at noen vil utnytte 

oss som et verktøy for sine hensikter, 

sier journalist Andreas Ulrich i det 

tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel. 

Hans felt er krim og terrorisme, og 

han er invitert til kongressen for å 

snakke om terroristers bruk av medier. 

Selv har han under reportasjereiser 

vært i flere krigs- og konfliktområder. 

Og så lenge journalisten er uavhengig 

nok til å samle informasjon fra flere 

hold, og har friheten til å skrive om 

begge sidene av medaljen, mener han 

at Forsvarets visning av glansbildesamlingen 

ikke er noe stort problem. 

– Militæret har deres egne synspunkter 

som alle andre organisasjoner, 

og det er enhver organisasjons rett å 

presentere seg som den ønsker. Det 

kan ikke være en feil å se saker fra en 

soldats synspunkt, men det er viktig at 

det ikke blir den eneste vinkelen. I 

Afghanistan, Kosovo og Irak var det til 

GLANSNUMMER. 

– Jeg har fått det 

generelle bildet iallfall, 

sier Marko Pislar, 

journalist i Slovenian 

Army Magazine, og 

mener militæret har 

gått fra å være et 

lukket samfunn til å 

bli mer åpent.

ingeren 

stor hjelp for meg å vite hvor de militære 

var, for skulle jeg få trøbbel, visste 

jeg at de ville hjelpe meg. Og samtidig 

er det nyttig å forstå deres problem i 

krigsområder. 

Tvangstrent svar 

Ved den tidligere orlogsstasjonen på Ulsnes 

utenfor Stavanger trener Nato sine 

militære sjefer til å takle journalister. 

– Vi tvinger dem til å reagere på mediene. 

Journalistene blir satt foran sjefene 

og stiller spørsmål som de må 

svare på. Slik håndtering har en viktig 

rolle i vår trening, sier oberst Adele 

Hodges fra USA, som tjenestegjør ved 

Natos Joint Warfare Centre. 

Hun mener likevel det er vanskelig å 

påvirke mediene. 

– Men vi vil jo ikke påvirke dem heller, 

bare sørge for at de forstår hele bildet. 

Militæret har vært et hemmelig 

samfunn lenge. Nå vil vi bruke mediene 

sånn at mannen i gata forstår hva 

vi driver med. 

Fire artikler 

Og den slovenske journalisten har bestemt 

seg for hva hans landsmenn og 

ferske Nato-medlemmer skal få vite om 

Norge. 

– Jeg trodde bare det var nye medlemmer 

av Nato som gikk gjennom en 

omorganisering. Men nå ser jeg jo at 

det skjer her også, sier Marko Pislar. 

Han vil publisere hele fire artikler fra 

sin forsvarsturné. Én om omorganiseringen, 

én fra Norsk militær tattoo, én 

om Heimevernets 016-gruppe i Stavanger 

og én fra det taktiske treningssenteret 

på Rena. Alt dette fordi han tror 

folk i Slovenia vil være interessert i å 

sammenligne det med sitt eget forsvar. 

– Vi får noen retningslinjer fra det 

slovenske forsvarsdepartementet, selv 

om artiklene ikke er departementets 

offisielle syn. Men det er klart: Når det 

kommer til det å være kritisk, så er det 

vanskelig når du får pengene fra det 

samme systemet, sier Pislar. 

Og dermed har Forsvaret klart det 

igjen. Å selge Norge til utlandet. 

ELLING SVELA 

PER THRANA (FOTO) 

sett fra myntgata 

Mot normalt 

Politikere, interesseorganisasjoner og befalsorganisasjoner 

kjemper om plassen i mediene for å gi sin versjon 

av hvordan Forsvaret best bør moderniseres. Noen av 

de samme enkeltpersoner og organisasjoner som var med i 

beslutningsprosessen, stiller seg senere kritiske til de samme 

beslutningene de var med på å ta. Er dette normalt? 

Omstilling er krevende og vanskelig. Enhver omstilling 

gjennomgår tre karakteristiske faser. La oss 

kalle den første fasen for begeistringsfasen, en fase 

preget av opprømthet, begeistring og beslutningsdyktighet. 

Endringene tegnes og fortelles, og fremtiden ser 

lys ut. Vi er definitivt ferdig med denne fasen. 

Den påfølgende fasen er mer utfordrende. Jeg velger å 

kalle denne motstandsfasen. Tidligere beslutninger 

materialiserer seg, konsekvensene viser seg og den 

enkelte får et nærmere forhold til at omstillingen berører 

den enkelte. Jeg liker å beskrive fasen som den nødvendige 

vanskeligheten, fasen der det kreves fast lederskap 

og sterk ryggrad. Noen overraskelser hører til en 

motstandsfase, som at NOF omfavner SV, et initiativ 

som vil redusere forsvarsbudsjettet med 4,4 mrd. årlig! 

BFOs motstand mot og forsøk på omkamp etter Stortingets 

vedtak basert på forsvarssjefens og regjeringens 

anbefaling, er heller ikke konstruktiv. 

Fasen vi alle skal over i etter hvert, velger jeg å kalle 

akseptfasen. Når man modnes i forhold til realitetene, 

blir det lettere å få til en konstruktiv dialog. Det gleder 

meg derfor at i alle fall én befalsorganisasjon, KOL, ser 

ut til å ha tatt inn over seg at samarbeid er langt mer 

hensiktsmessig enn hva de selv kaller «skyttergravsstil». 

Det er derfor en stor glede for meg å kunne fastslå at 

målene som ble fastlagt av Stortinget i langtidsplanen 

for 2002-2005 vil nås! Jeg nevner at; Forsvaret vil 

ha redusert driften med over 2,2 milliarder kroner siden 

år 2000 – ca. en kvart milliard mer enn målet som ble 

fastsatt i langtidsplanen for 2002-2005; Forsvaret vil i 

løpet av 2005 ha redusert med mer enn to mill. kvadratmeter 

byggeareal i forhold til år 2000; med stor sannsynlighet 

vil Forsvaret i 2005 klare målet om å redusere 

med 5000 årsverk i forhold til år 2000; og Forsvaret har 

langt på vei lykkes i å få kontroll med den kraftige veksten 

i driftskostnadene som fant sted i 1990-årene. Vi 

skal ikke kvitte oss med alt det gamle. Eksisterende 

avdelinger og materiell må videreutvikles, slik at de på 

kort varsel kan være tilgjengelige for oppdrag, hjemme 

som ute. Reduksjoner i kvantitet gir rom for økt kvalitet. 

Til slutt, det «nye Forsvaret» er først og fremst 

ønsket av Forsvaret selv. Personellet ønsker å arbeide 

i en moderne, effektiv og relevant organisasjon. På 

mine besøk til avdelingene er dette også et hovedinntrykk. 

De ansatte mener de har en spennende jobb og 

er stolte av sin arbeidsplass. Et forsvar med moderne 

utstyr tilpasset oppavene som skal 

løses, kort sagt et forsvar som kan 

brukes, er en bedre arbeidsplass. Vi 

når altså målene, tross alle motforestillinger 

– og det er vel kanskje mot 

normalt? 

Kristin Krohn Devold 

Statsråd i Forsvarsdepartementet 



FRIDTHJOF 

I FARTA. – Det er mange som sier: «Du snakker alltid i telefonen», forteller ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard. Han må innrømme at det stemmer. 

Hverdagene jobber ekspedisjonssjef Fridthjof 

Søgaard vanligvis elleve-tolv timer. Under arbeidet 

med budsjettet måtte han også ta helgene i bruk. 

– Hvis statsråden ringer og trenger 

hjelp til noe nå, må jeg bare løpe, forbereder 

Søgaard oss på. 

Rådgivning og støtte til den politiske 

ledelsen er en viktig del av ekspedisjonssjefens 

oppgaver. For øvrig handler 

det mye om å styre omstillingen i 

Forsvaret og å følge opp de 65 ansatte 

i økonomi- og styringsavdelingen. 

«Løpende håndtering» 

Søgaard blir ikke mye forstyrret den 

drøye timen han har satt av til intervju. 

Eneste unntak er en tekstmelding, som 

krever at han smetter ut av døra for å 

presisere et par ting. Søgaard bruker 

ofte sms. 

– Det er veldig praktisk til korte beskjeder 

og spørsmål. I det store og hele 

bruker jeg mobilen min mye, opplyser 

han da han kommer tilbake til kontoret. 

På forværelset sitter kontorleder 

Sonja Pedersen. Hun kan bekrefte det 

sjefen sier. 

– Jeg ser ham ofte løpe forbi her med 

mobiltelefonen i handa, ja, forsikrer hun. 

«Løpende håndtering av saker» kaller 

Søgaard det, og ler av sin egen formulering. 

Lange dager 

Ikke sjelden er ekspedisjonssjefen på 

jobb til klokka seks. Men det slutter 

ikke nødvendigvis med det. 

– Når jeg går fra kontoret tar jeg gjerne 

med meg et par-tre timers arbeid 

hjem. Som regel er jeg god og sliten 

utpå kvelden, sier han. 

Den siste tiden har Forsvarsdepartementets 

avdeling fem hatt det ekstra 

travelt. Det skyldes forberedelsen av 

forsvarsbudsjettet for Stortinget. 

– Akkurat i denne perioden tar jeg 

også helgene i bruk. De prøver jeg vanligvis 

å skjerme, forteller Søgaard. 

– Dette er en tidkrevende jobb, og 

ofte er det nødvendig å jobbe med fem 

til ti svært forskjellige saker samtidig. 

Spennende 

Slitsomt er det helt sikkert, men spennende? 

Jo da, det synes iallfall Søgaard. 

– Jeg har ikke kjedet meg så mye 

som en halvtime de 19 årene jeg har 

jobbet i departementet, fastslår 48åringen, 

og ser ut som han mener det. 

– En skal ikke ha hvilepuls i denne 

jobben. Jeg får litt kick hver dag, selv om 

det er sjelden jeg blir ordentlig stresset. 

Klisjeen om det triste og grå byråkratiet 

nekter han rett og slett å gå med 

på at stemmer. Derimot er han enig i 

at det kan gå tregt. 

– Ja, og da blir jeg utålmodig; jeg er 

nok veldig ofte utålmodig, innrømmer 

Søgaard med utdannelse i statsvitenskap, 

historie og sosialøkonomi. 

– Kunnskapsløse journalister 

I slutten av august fikk han en aldri så 

liten mediestorm i fanget. «Sjøforsvaret 

må legge til kai for å balansere budsjettet», 

skrev pressen. På generelt 

grunnlag sier ekspedisjonssjefen at 

pressen skriver mye rart.

I FARTA 

TRAVEL. Økonomi- og styringsavdelingens sjef stikker ofte hodet ut til kontorleder Sonja Pedersen, for 

en kort prat om de videre planene. 

– Av avisene kan man av og til få 

inntrykk av at vi er noen idioter hele 

gjengen. Men tvert imot har jeg en 

særdeles kompetent og motivert gjeng 

med medarbeidere på avdelingen, sier 

han, og sender et lite stikk tilbake journalistene, 

som han mener ofte er kunnskapsløse 

og ensidig opphengt i det negative. 

– Men gjør dere aldri feil selv? 

– Jo da, og jeg tror det er nødvendig 

å gjøre noen små feil for å lykkes med 

de store tingene. Stort sett synes jeg vi 

klarer oss bra, og at vi gjør de riktige 

grepene til rett tid. Den store omstillingen 

av Forsvaret er i det store og 

hele i rute. 


ARNE FLAATEN (FOTO) 

SLIK BRUKER DU… 

PRIMUSEN 

Vi prøver igjen: Sikkerhetsinspektør 

i Hæren, oberstløytnant 

Dag Søberg, og 

major Einar Eliassen, 

utviklingsoffiser ved Tradok, 

forteller deg nå hvordan du 

EGENTLIG tenner primusen. 

1. Åpne lokket. Trekk fra 

beholderen. Apparatet plasseres 

i god avstand fra lett 

antennelige materialer. Sørg 

for et plant og stødig underlag 

slik at apparatet ikke velter. 

2. Steng reguleringsrattet, 

drei rattet helt mot høyre. 

3. Fyll beholderen med petroleum 

til den er 3/4 full (0,4 

liter). Steng påfyllingslokket. 

4. Spritskålen fylles med sprit. 

Spriten tennes. 

5. Når spriten er nesten 

utbrent – pump 10 til 15 slag. 

6. Drei reguleringsrattet til 

venstre, IKKE over midtstilling. 

7. Primusen tenner – hvis 

ikke, bruk fyrstikk. Flammen 

reguleres med reguleringsrat- 

HVERDAGSTIPS aktuelt 

I forrige nummer ble denne primusen 

kalt stormkjøkken i Forsvarsforum. 

tet, men ikke over midtstilling. 

8. For å rense primusen for 

sot; drei reguleringsrattet mot 

venstre (over midtstilling) og 

tilbake. Dersom primusen 

slokker, tenn gassen igjen med 

en fyrstikk. 

9. Ved etterfylling skal 

primusen slukkes. 

10. Når primusen skal slokkes, 

drei reguleringsrattet helt til 

høyre. 

11. Vent til brenneren er kald 

(20-25 minutter) før du transporterer 

den. Er det ikke mulig 

å vente så lenge, skjerm brenneren 

ved å legge hånden på 

kant mellom brenneren og 

påfyllingslokket mens trykket 

slippes forsiktig ut. 

12. Steng påfyllingslokket. 

Skyv beholderen inn og lukk 

lokket. Primusen er nå klar for 

transport. 

Tips: 

■ Primusen må ikke nyttes i 

telt, på tilhenger og lasteplan 

eller når noen sover uten at 

apparatet har tilstrekkelig 

luftsirkulasjon eller bevoktning. 

■ Kun godkjente flasker og 

kanner skal brukes til transport. 

Ketsjupflasker kan være 

praktiske når det gjelder 

etterfylling, men de er ikke 

tette og skal derfor ikke nyttes 

til transport. 

ELLING SVELA 



TEKNIKK OG VITEN 

Torbjørn Løvland | E-POST: teknikk@fofo.no | TLF: 77 89 60 30 | MIL: 0580 6030 

1814 

KRI 

fra da

2001 

G 

til nå 

FIRE GENERASJONER KRIG teknikk og viten 

Svenskene brukte 

muskett, terroristene 

sivile fly. Grensen 

mellom krig og fred er 

snart borte, mener 

militærteoretiker. 

Tam-tara-tam-tara-tam! Krigstrommene 

ljomer. Året er 1814, og Sverige inntar 

Norge. Ved Langnes venter to norske 

bataljoner, klare til å beskytte en bro til 

Spydeberg. I ly av regnværet angriper 

nordmennene. 

I underkant av 200 år senere går 

amerikanske spesialstyrker inn i al- 

Qaidas skjulested i hulekomplekset 

Tora Bora i Afghanistan. Der finner de 

en artikkel som ble publisert i Marine 

Corps Gazette i 1989, skrevet av landsmannen 

William S. Lind. I artikkelen 

etablerer militærteoretiker Lind for første 

gang uttrykket «fire generasjoner 

moderne krigføring». 

World Trade Center 

Soldatene som stod i tette formasjoner 

ved Langnes hører hjemme i den første 

generasjonen. Franskmennene får 

æren for utmattelseskrigen som dominerte 

andre generasjon, mens tyskerne 

blir kreditert tredje generasjons blitzkrig- 

og manøvertaktikk. På profetisk 

vis beskriver Lind også den tidsalderen 

verden stod på dørstokken av i 1989 – 

fjerde generasjons terrorkrig. 

– Lind var profetisk, men kanskje 

bidro også artikkelen til det som skjer i 

dag. Kineseren Sun Tzu snakket om å 

kjenne sin fiende, og det er lett å bli 

kjent med Vestens åpne samfunn. Ifølge 

Lind er det en av vårt samfunns styrker 

som paradoksalt nok blir vår svakhet, 

sier Richard Blucher, høyskolelektor ved 

Krigsskolen på Linderud i Oslo. 

Linds artikkel har gitt terroristene 

innsikt i «en ny type krig som skaper 

store problemer for den vestlige militærmakt», 

fortalte en nettside som hevdet 

å representere al-Qaida, et halvt år 

før flyene styrtet i World Trade Center 

11. september 2001. Angrepet passer 

godt inn i teoretikerens tanker om fjerde 

generasjons krigføring. 

Fred er krig 

– Fordi Vesten er så overlegne militært, 

skjønner motstanderen at det ikke går 

an å vinne med å kjempe på vestlige 

premisser. Fjerde generasjon er en 

måte å kjempe på egne premisser. Man 

godtar ikke motpartens spilleregler, 

men lager sine egne, forklarer Blucher. 


FOTO: CARMEN TAYLOR/AP/SCANPIX

teknikk og viten FIRE GENERASJONER KRIG 

KRIGSLEKTOR. 

– I fremtiden kan det 

gå mot en krigføring 

lik den i middelalderen, 

sier høyskolelektor 

ved 

Krigsskolen, Richard 

Blucher. 

HISTORISK. FFIforsker 

Odd Harry 

Arnesen deltok i 

rekonstruksjonen av 

slaget ved Langnes, 

en type krigføring 

som sorterer under 

første generasjon. 

ANDRE TIDER. 

– Hvis du i første generasjon 

kom et stykke 

bort fra fienden, 

kunne du si «ædda, 

bædda», sier Terje 

Holm, avdelingssjef 

ved Forsvarsmuseet. 

Da Lind spådde i framtiden ved den 

kalde krigens slutt, så han for seg en 

spredt og udefinerbar krigføring. 

Forskjellen mellom krig og fred ville 

bli visket ut. Angrepene kom til å gå 

bak de militære styrkene og ramme sivile 

mål i deres hjemland. TV-nyheter 

kom til å bli et viktig våpen for å endre 

folks meninger om egne styrker. Store, 

nasjonale styrker ville bli unødvendige, 

i motsetning til slik det var i de tre første 

generasjonene. 

– Nasjonalstatens tid er kanskje forbi 

snart, i den forstand at den ikke lenger 

har monopol på utøvelsen av vold. 

Fordi det er så mye våpen tilgjengelig 

i dag, har hvert individ fått mulighet til 

å bruke vold. Og med de våpen som er 

tilgjengelig kan noen få individer gjøre 

stor skade. Det var utenkelig for noen 

år siden, sier Blucher. 

Kamuflasje 

På slagmarka ved Langnes er svenskene 

blitt lokket til å åpne ild mot de norske 

jegerne. De grønne uniformene deres 

skiller seg klart fra de fargesterke og 

sirlig sydde klærne til de andre soldatene. 

Røyken fra svartkruttet legger seg 

som en skodde over slagmarka. De 

svenske soldatene lader geværene sine 

febrilsk. 

– Grønnfargen var ment som en 

slags enkel form for kamuflasje, slik at 

jegerne ikke skulle synes så altfor godt 

i landskapet. Da var det motsatt med 

uniformene til de vanlige soldatene. 

De skulle skape en psykologisk sjokkvirkning 

gjennom å være synlige og se 

imponerende ut, forklarer Odd Harry 

Arnesen, til daglig forsker ved 

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). 

Nylig var han med på å rekonstruere 

slaget ved Langnes i 1814 sammen med 

280 andre entusiaster fra flere land. 

– Det var på denne tiden vi fikk noen 

av de første skarpskytterne og jegerne. 

De kom som følge av utviklingen av riflegeværet. 

I forhold til muskettene de 

hadde hatt til da, var rifla kortere i til- 

legg til å være mer presis, opplyser historieentusiast 

Arnesen. 

Fire generasjoner? 

De norske infanteristene trer fram bak 

skansen. Skyte gjør de derimot ikke før 

de kommer svært nær fienden. Før rifla 

kom på banen, var det derfor uvanlig 

for soldater å opptre på egenhånd. Tvert 

imot var taktikken som regel å angripe 

samlet i tette formasjoner, skulder ved 

skulder i to eller flere geledd. Målet var 

psykologisk overtak. 

– På denne måten ble det ikke så synlig 

for fienden hvis noen i det første geleddet 

falt, for det stod jo en soldat i akkurat 

likedan uniform rett bak. En 

annen fordel med denne brede formasjonen, 

var at den åpnet for at alle 

kunne skyte samtidig, påpeker Arnesen. 

Richard Blucher ved Krigsskolen på 

Linderud er selv fra USA, i likhet med 

fire generasjoners krig-teoretikeren 

William S. Lind. Blucher benytter Linds 

teori i undervisningen. 

– Å bruke fire generasjoner gir en grei 

og oversiktlig forståelse av historien, 

samtidig som det beskriver dagens 

uoversiktlige situasjon, mener Blucher. 

Terje Holm, førsteamanuensis og avdelingssjef 

for forskning og dokumentasjon 

ved Forsvarsmuseet, har derimot 

ikke sans for å dele den militære historien 

opp i fire deler. Det blir for unøyaktig, 

mener han. 

– Det er en utvikling hele tiden, og 

det er ikke sikkert at det er den brå utviklingen 

og revolusjonen man gjerne 

vil skal være der, sier Holm. 

Utslettende linjer 

I krigsskuespillet ved Langnes anno 1814 

får Odd Harry Arnesen følelsen av hvordan 

det kan ha vært i geleddene i en første 

generasjons krig. 

– På en måte er det litt betryggende; 

fellesskapsfølelsen er veldig sterk. 

Samtidig er det noe suggererende ved 

det å rykke fram sammen under smell, 

hoi og skrik. 

Etter hvert som riflene økte i utbredelse 

og kvalitet utover 1800–tallet, og 

det dessuten kom nye, mer presise og 

langtrekkende våpen til, ble linjetaktikken 

avleggs – for ikke å si selvutslettende: 

Vandrende rekker av soldater 

ble rett og slett for enkle mål. 

Teknikken hadde utviklet seg, og taktikken 

måtte tilpasses. Frankrike var 

pådriver til andre generasjons krigføring, 

fra rundt 1860: 

– Franskmennene var veldig opptatt 

av linjer og å utføre operasjoner samtidig. 

Alle deler skulle jobbe sammen 

som en velsmurt maskin, forklarer 

høyskolelektor Blucher. 

Andre generasjons tenkning – eller 

«utmattelseskrig» som den også er kalt 

etter langvarig kriging fra skyttergravene 

i første verdenskrig – er også lagt 

til grunn i nyere tids konflikter. 

– Avdelinger i den første Golfkrigen 

ventet på at andre styrker skulle 

komme frem og støtte dem, i stedet for 

å bevege seg raskest mulig uavhengig 

av hverandre. Og krigføringen var veldig 

basert på ildkraft, noe som for så 

vidt gjelder for amerikanerne ennå. 

Richard Blucher mener at USA lærte 

hjemmeleksa etter den første krigen i 

Irak, og da de igjen gikk inn i landet 

for drøyt et år siden, hadde en ny generasjon 

tatt over – tredje generasjons 

manøverkrig. 

– I den siste Irak-krigen rykket styrkene 

frem så fort at de ikke fikk forsyningene 

med seg. En svakhet med manøverkrig 

er at logistikken ikke klarer 

å holde samme tempo. Avdelinger i 

den amerikanske hæren gikk tom for 

mat og bensin, og måtte få dette fra irakerne. 

De tok heller ikke hensyn til å 

beskytte egne forsyningslinjer, så noen 

av kolonnene kjørte feil og ble tatt av 

fienden. 

– Taperen lærer 

– Har generasjonsskiftene gjennom historien 

egentlig gjort det lettere å vinne, 

Blucher? 

FIRE GENERASJONER MODERNE KRIGFØRING 

FØRSTE GENERASJON – 1648 TIL 1860 ANDRE GENERASJON – 1860 TIL 1990 

Begynner med Westfalerfreden i 1648, da 

Trettiårskrigen avsluttes. Taktikken i det 

som beskrives som den glattløpede muskedunderens 

tid, er basert på linjer og kolonner. 

Napoleonskrigene mellom 1799 og 1815 

er eksempler på denne krigføringen, så vel 

som slaget ved Langnes i 1814. Rester av 

første generasjons taktikk finner man i dag 

igjen i ønsket om linjedannelse på slagmarken. 

Også mye av det som skiller det militære 

fra det sivile – som uniformer, hilsing 

og militære grader – er en arv fra denne 

perioden. 

Generasjonen varer til rundt 1860, da stør- 


re hærer, soldater som faktisk ville krige, 

og ny teknologi som riflete muskedunder, 

bakladervåpen og maskinvåpen, gjør de 

gamle linjene og kolonnene først ubrukelige, 

så selvmorderiske. 

Kommer som et svar på de nye våpnene. 

Taktikken, som blir utviklet av Frankrike 

under og etter første verdenskrig, er å 

skyte og forflytte seg. Målet er utmattelse 

av fienden, og løsningen massiv 

ildkraft. I forsvar prøver man fortsatt å 

holde linjene og forhindre at fienden 

kom igjennom. I angrep rykker en spredt 

linje frem i små grupper. Franskmennene 

summerer strategien i uttrykket 

«Artilleriet vinner, infanteriet okkuperer». 

Denne taktikken er fremdeles i 

bruk i felten i dag, og var frem til 1980 

grunnleggende amerikansk taktikk. 

FOTO: VIA FORSVARSMUSEET

– Ja, det er med det mål disse generasjonene 

har utviklet seg. Men det er 

ofte seierherrene som trekker de gale 

slutningene i forhold til neste krig. 

Siden de vant forrige krig, så satser de 

fremdeles på å utkjempe krig på den 

samme måte, mens taperen lærer av 

sine feil. Og forandrer seg. Det så vi i 

Europa etter første verdenskrig, da 

Frankrike, Storbritannia og USA vant. 

De fornyet seg ikke, mens Tyskland 

utviklet blitzkrig. 

Odd Harry Arnesen mener også at 

våpenteknologien har drevet frem generasjonsskiftene 

og gjort det lettere å 

drepe ettersom soldaten nå slipper å 

se offeret inn i øynene. 

– Det er en helt klar historisk trend 

i at våpenteknologien fører taktikkene 

fra nærhet og personlig kontakt, til 

større avstand og mer upersonlige 

kontakter i krig. Ta for eksempel en 

soldat i romertiden. Hvis han ønsket å 

ta livet av noen, måtte han som regel 

gå bort til vedkommende og slå eller 

stikke ham i hjel. Etter hvert som skytevåpnene 

kom, ble det derimot mulig 

å drepe noen uten egentlig å se ansiktet 

deres. I dag sitter soldatene mange 

mil ute i havet og sender av gårde 

krysserraketter, som treffer noe langt 

unna, og som de ikke får se resultatet 

av. 

Tilbakesteg 

Neste generasjon, nummer fem i 

Linds rekke, kan ifølge høyskolelektor 

Blucher bli et hopp i historien. Bakover. 

– Lind tror at vi går tilbake til 

middelalderen. Vi ser tendenser i samfunnet 

i dag hvor staten mister sin 

innflytelse, og man må finne sikkerhet 

andre steder. Femte generasjon kan bli 

en slags middelaldertilstand igjen, 

med forskjellige krigsherrer. 

ELLING SVELA 


PER THRANA (FOTO) 

TREDJE GENERASJON – 1920 TIL I DAG FJERDE GENERASJON – 1990 TIL I DAG 

Blir utviklet av Tyskland, også etter erfaringer 

fra første verdenskrig, og er vanligvis 

kjent som blitzkrig eller forflytningskrig. 

Tyskerne er fullt klar over at de ikke kan ta 

en materiell seier på grunn av det svakere 

industrielle utgangspunktet de har etter 

første verdenskrig, og utvikler helt nye taktikker 

basert på forflytning i stedet for 

utmatting. Tredje generasjon krigføring er 

den første ikke-lineære taktikken. 

Angrepet skjer ved å gå rundt fiendens 

front og angripe bakfra, og i forsvar 

inviterer man fienden gjennom, for så å 

komme med et motangrep. 

«Det er ofte seierherrene 

som trekker 

de gale slutningene i 

forhold til neste krig» 

Høyskolelektor Richard Blucher 

Det grunnleggende i denne generasjonen er 

på plass allerede i 1918, men den store 

endringen i krigføringen kommer under 

annen verdenskrig, da spesielt med stridsvognene. 

FOTO: VIA NORGES 

HJEMMEFRONTMUSEUM 

ILDKRAFT. Amerikanske soldater i Irak etter at den første Golfkrigen 

var over. Ifølge høyskolelektor Richard Blucher brukte flere amerikanske 

avdelinger andre generasjons krigføring i Golfkrigen, da de ventet 

på at andre styrker skulle komme frem og støtte dem. 

Hele samfunnet er gjort om til en slagmark. 

Staten har mistet «monopolet» på krigføring. 

Store kvantum med personer eller 

våpen er ikke avgjørende, det kan derimot 

være en ulempe. Små, mobile styrker dominerer. 

Krigføringen er spredt og udefinerbar, 

og den er ikke-lineær, ofte også uten 

tydelig slagmark og front. 

Terrorisme, kombinert med nye våpen, 

ikke-statlig tilhørighet og manipulering av 

media, er hva teoretikerne for femten år 

siden mente den fjerde generasjonen ville 

bringe. Terrorister utgjør ikke hele generasjonen, 

men de synliggjør en slik type krig- 

ARKIVFOTO: TORGEIR 

HAUGAARD/FMS 

føring ved å angripe fiendens samfunnsområder. 

Ildkraften er begrenset, og hvor 

og når angrepene settes inn, er spesielt 

avgjørende. 

Kilder: Caplex og artiklene «The changing 

face of war: Into the fourth generation» 

og «Understanding fourth generation 

war», av William S. Lind 


FOTO: PETER TURNLEY/CORBIS

annonser 

22 FORSVARSFORUM NR. 10 • OKTOBER 2004

ANGSTFORDRIVERE: Majorene Rolf Folland (t.v.) og Rune Nilsen slår et slag for kollegastøtte i Forsvaret. 

Vil ha mer følelse 

Forsvaret er flinke på teknisk 

debrief, men dårligere til å 

snakke om følelser, hevder 

Luftkrigsskolens Rune Nilsen. 

337-skvadronen er nå iferd 

med å innføre kollegastøtte. 

Det handler om en mer medmenneskelig 

debrief, hvor kollegaer snakker 

med hverandre om opplevelser som 

har satt spor. Det være seg etter 

sterke opplevelser eller kritiske hendelser 

i en flymaskin, men også i 

debrief etter mer alminnelige flyturer 

– hvor opplevelser på det emosjonelle 

plan kan være barrierer for best 

mulig læring og prestasjonsutvikling. 

– Kroppen er som en ferdskriver, 

hvor særlig de negative opplevelsene 

Sterkere ubåt-redder 

Den nye redningsubåten som Norge, 

Storbritannia og Frankrike har gått 

sammen om å bygge, vil kunne gå 

helt ned til 600 meters dyp for å 

hente opp mannskaper fra forliste 

ubåter. Kostnadene er beregnet til 

1,26 milliarder over 25 år. Prosjektansvarlig 

i Norge, orlogskaptein Jan 

Myklebust, bekrefter overfor NTB 

at en del russiske ubåter passer til 

Natos nye redningssystem ettersom 

det nå er i ferd med å utvikles en 

global standard. (tl) 

hoper seg opp. Etter hvert fylles 

denne «ryggsekken». Emosjonell 

debrief er opprinnelig førstehjelp 

designet for å drenere ut minner, og 

det krever at man er åpen, sier major 

Rune Nilsen, som er studieleder på 

Luftkrigsskolen og har jobbet med 

disse spørsmålene i mange år. 

– Men konseptet er anvendelig 

også i det daglige virke for å optimalisere 

læring og prestasjonsutvikling 

på en operativ avdeling, påpeker 

skvadronsjef Rolf Folland i 337-skvadronen, 

som også var med på å innføre 

emosjonell debrief på 330-skvadronen 

på Banak. 

Selv om begrepet angst hos 

mange oppfattes som et sykdomsbegrep, 

påpeker Folland at dette er 

langt fra sannheten. Vi har vel alle 

opplevd en eller annen form for pre- 

Ny Tomahawk 

Tomahawk-missilet, som for alvor 

ble kjent under Golfkrigen i 1991, er 

nå videreutviklet til en fjerde 

utgave. Så mye som 2200 cruisemissiler 

skal produseres over fire år 

for amerikanske ubåter og overflatefartøy. 

Kontrakten med 

Rayethon er verd over elleve 

milliarder norske kroner, meldte US 

Navy i slutten av august. Den siste 

utgaven av Tomahawk kan blant 

annet endre mål underveis og melde 

tilbake status. (tl) 

stasjonsangst i løpet av livet, og så 

lenge man har positiv kontroll over 

spenningene, kan de faktisk brukes 

til å fremme prestasjoner. 

Major Rune Nilsen mener også 

folk i uniform må kunne få ut følelser 

og om nødvendig gråte: 

– Jeg er overbevist om at mange 

kommer opp i situasjoner hvor de har 

behov for å snakke med noen på et 

menneskelig plan. I Forsvaret er vi 

flinke på de mer tekniske debriefene, 

men mindre flinke på det emosjonelle. 

Stadig flere skarpe oppdrag øker 

behovet for medmenneskelige samtaler. 

Og som kollega må du være villig 

til å lytte og forstå, understreker 

Nilsen, som slett ikke ønsker å bli 

oppfattet som en amatørpsykolog. 

TORBJØRN LØVLAND 

Maritim missilvakt 

I løpet av oktober vil amerikanske 

destroyere og kryssere begynne i en 

ny rolle som overvåker av luftrommet 

mellom Asia og Nord-Amerika. 

Med moderne elektronisk utstyr vil 

de 18 skipene i en vaktturnus være 

på utkikk etter og spore ballistiske 

missiler på vei mot USA eller allierte. 

I første omgang vil ikke skipene 

kunne skyte ned et missil, men den 

kapasiteten vil også komme når SM- 

3-missilet innfases i nær framtid, 

skriver ISR Journal. (tl) 

NOTERT teknikk og viten 

FOTO: TORBJØRN LØVLAND 

Trebru for 105 tonn 

Ei ny bru av tre over Rena skal tåle 

105 tonn – det dobbelte av hva 

vanlige norske bruer er konstruert 

for. Brua inngår i adkomstvegen til 

det omstridte skytefeltet i 

Hedmark. De tyngste vogntogene 

med stridsvogner på vil veie over 

hundre tonn. Brua får en lengde på 

158 meter, lengste spenn 45 meter. 

Kostnad: ca 35 millioner kroner, 

melder Teknisk Ukeblad. (tl) 

Mislykket oppskyting 

Oppskytingen av en israelsk fotorekognoseringssatellitt 

6. september 

gikk ikke helt som den 

skulle. Ifølge israelske medier skal 

det andre motortrinnet ikke ha 

blitt koblet fra det tredje trinnet. 

Dermed startet ikke motortrinnet, 

og både det og nyttelasten falt 

ned i Middelhavet. 

Spionsatellitten skulle vært brukt 

til å overvåke Israels arabiske 

naboland. (tl) 

Super-UAV 

I det som trolig er det mest hemmelige 

flyprogrammet siden B-2, 

satser det amerikanske flyvåpenet 

på å utvikle et supersonisk langtrekkende 

og ubemannet rekognoseringsfly 

som ikke synes på radar. 

Flyet skal kunne oppholde seg 

minst en dag over et gitt område, 

melder ISR Journal. (tl) 

Satellittbombe 

10. august slapp en amerikansk 

F-15 en liten, satellittstyrt bombe 

fra 30 000 fots høyde i et testområde 

i Mexicogulfen. Den 120 

kilo tunge bomben gjorde flere 

manøvre før den traff målet etter 

å ha fløyet nesten 40 kilometer av 

gårde. Small Diameter Bomb (SDS) 

er bare halvparten så tung som 

andre presisjonsbomber, melder 

ISR Journal.com. (tl) 

Advarer mot nett-telefon 

Såkalt IP-telefoni gjør det enkelt 

og billig å sende tale over 

Internett. Problemet er bare at 

slike samtaler kan avlyttes av tredjeperson 

langt unna – over nettet. 

Forsvaret gjør også nytte av 

IP-telefoni, men sikrer seg ved 

kryptering eller IP-pakker, altså 

måten informasjon utveksles på. 

– Teknologien bak bredbåndstelefoni 

er fremdeles ny, og nødvendige 

sikkerhetssystemer er knapt 

på plass, sier Torleiv Maseng på 

Forsvarets forskningsinstitutt til 

nyhetsbyrået Newswire. (tl) 


hovedsak REDNINGSMENN 

AV ARE MØSTER OTTESEN OG ARNE FLAATEN (FOTO) 

«Av og til får jeg lyst til 

å sette meg ned og grine» 

Løytnant Ingve Horgen, redningsmann på 330-skvadronen

HVERDAG. Bevisstløs og med 

hjerneblødning ankommer en 

19-åring skvadronen på Sola 

for å bli fraktet til Haukeland 

sykehus. En dag i sjokk for 

pårørende, hverdag for 

330-besetningen.


SNART TAKE-OFF. Lege Erik Sloth påser at det medisinske utstyret fungerer som det skal før 19-åringen flys til Haukeland sykehus. Bak, redningsmann Ingve Horgen. 

330-SKVADRONEN 


Hjertestarteren henger 

klar i helikopteret. 

Oksygenbeholderen, 

båren, sprøytene. 1500 

liter drivstoff er fylt, oljenivået 

sjekket, motorene kontrollert. 

I en brakke ved siden av sitter crewet 

som har vakt. Regnet pisker mot vinduene. 

Fra havet i vest jager høstvinden 

over Sola flystasjon. Alt kan skje. 

Men det skjer ingenting. 

– Det er jo litt rart det her. Jeg ønsker 

ikke at folk lider nød, men jeg vil 

■ Redningshelikoptertjenesten ble opprettet i 1972 og har siden oppstarten 

hatt 21 642 oppdrag. I 1972 fløy redningshelikoptrene seks oppdrag i løpet 

av året. Tallet i fjor var 982, hvorav 565 turer var frakting av pasienter til 

sykehus og 417 oppdrag gikk til søk og redning. 

■ 140 mennesker jobber ved 330-skvadronen. Helikoptrene har i dag baser 

på Banak, Ørland, Sola og i Bodø. De siste fem årene har også Rygge vært 

bemannet, utelukkende av besetninger fra de andre stasjonene. 17 besetninger 

betjener totalt tolv Sea King-helikoptre. 

■ 1. juni i år fikk avdelingen ved Sola såkalt tilstedevakt, som betyr at én 

besetning alltid er på basen og raskt kan ta av (i snitt innen elleve minutter 

siden 1. juni). Utenom arbeidstiden har de andre basene 60 minutter fra alarmen 

går til de skal være i luften (i praksis går det en halvtime). Om også de 

andre basene får tilstedevakt, er foreløpig usikkert. 

Kilde: 330-skvadronen 

jo samtidig ha noe å gjøre, sier systemoperatør 

Svein Bang. 

– Alle tror at jobben på 330-skvadronen 

er full fart og utrykninger hele 

tiden. Men sånn er det ikke, sier maskinist 

Steinar Nilsen, med 20 års erfaring 

fra skvadronen. 

– Jeg fikk angst 

Ikke alle dager har en Sleipner-ulykke 

som krever 16 menneskeliv, eller en niårig 

Marthe Tveit som blir funnet etter 

32 timers leteaksjon. Av de 982 oppdragene 

Sea King-helikoptrene i landet 

hadde i fjor, nådde bare en brøkdel offentligheten. 

– Denne jobben er spesiell, visst er 

den det. Folk ser på oss som helter, 

men det gjør ikke vi, sier Bang. 

Stemmen er rolig. Discovery Channel 

i tv-stua viser bilder i slow motion. For 

resten av avdelingen er arbeidsdagen 

over. Fra 1. juni har 330-skvadronen på 

Sola hatt tilstedevakt, døgnet rundt. 

Derfor går besetningen på seks ingen 

steder. Det gjør imidlertid minnene: 

– Det er tre år siden. Vi skulle finne 

en basehopper i Lysefjorden. Han lå på 

en hylle i fjellveggen, og vi kunne ikke 

hente ham med helikopteret. Noen 

fjellklatrere og jeg ble satt av på toppen, 

og vi rappellerte 200 meter til klatreren. 

Vi brukte hele natten. Han hadde brukket 

begge bekkenbeinene. Jeg husker 

da jeg stod på hyllen og kikket opp på 

helikopteret. Det hang i luften langt der 

oppe. Det var lite som en prikk! På vei 

opp i vinsjen tenkte jeg to ganger at 

dette her, det stoler jeg absolutt ikke på. 

Jeg fikk angst, jeg gjorde det. Da jeg 

kom opp sa jeg til piloten at rotorene 

var for nær fjellveggen. Men han sa at 

jeg bare kunne slappe av. Og det hadde 

han jo helt rett i! sier anestesilege Erik 

Sloth. 

Tredjegrads forbrenning 

Han er dansk og jobber til daglig ved et 

sykehus i Århus. Siden 1999 har han 

hver sommer vært på 330-skvadronen 

på Sola. 

– Jeg liker ikke å fly lavt i mørket. Jeg 

vet det er en reell sjanse for at rotoren 

kan ta inni en strømledning eller noe 

annet som flygerne og systemoperatøren 

ikke oppdager. Selv om de er godt 

kjent og kan fly omtrent i søvne i 

mange områder, er det mørkt og kanskje 

dårlig vær. Om vi går ned, er det 

ingen som kan komme og redde oss, 

sier legen og fjellklatreren, som selv har 

småflysertifikat.

BEDRER SIKTEN. Ingve Horgen benytter en stille stund i hangaren på å vaske vinduet ved sin utkikkspost. Glasset bør være rent om han skal kunne få øye på savnede personer. 

I kontrollrommet på basen finner vi 

andrepilot Erland Karlsen. Han har jobbet 

to år ved skvadronen på Sola. 

– Jeg har aldri opplevd noe som jeg 

synes er vanskelig å takle ennå. Mye av 

grunnen til det er at jeg konsentrerer 

meg om å gjøre min jobb. Men å få øyekontakt 

med pårørende, å være i situasjoner 

med barn, er likevel tøft – oppdraget 

virker på en måte mer alvorlig. 

Men vi sitter fremme og får ikke det 

samme inntrykket som dem bak i kabinen, 

sier Erland. 

Det er sjelden flygerne går ut av helikopteret, 

ettersom det krever at motoren 

stoppes og helikopteret dermed må 

bruke lengre tid på å lette igjen. 

– Jeg var med og bar en som hadde 

tredjegradsforbrenning over hele kroppen 

for en tid siden, sier 27-åringen. 

– Hvordan reagerte du på det? 

– Jeg fikk en klump i magen. Det kom 

så nært. Jeg tenkte på hans skjebne, 

hans familie. 

– Mye følelser 

Jakkemerket hans har en stjerne – som 

fenrik, men Karlsen er løytnant. Å få 

flere synlige stjerner er tydeligvis ikke 

det som haster mest. Erland tenker på 

oppdragene han har vært med på: 

– Jeg hadde vært operativ i en uke. 

Det var det andre eller tredje oppdraget 

mitt. En stor lastebåt med sju personer 

om bord holdt på å gå ned 

utenfor Egersund. Vi fikk greit opp de 

seks første, men da skipperen skulle 

heises opp, ble redningsmannen 

slengt i båtpipa og skadet seg. Skaden 

var ikke alvorlig, situasjonen kom fort 

under kontroll og vi fikk kapteinen 

om bord. Men jeg husker veldig godt 

kroppsspråket og uttrykket til mannskapet 

og kapteinen da vi kom på 

land; de visste hvor alvorlig situasjonen 

hadde vært. De kunne ikke få takket 

oss nok. 

– Er det vanskelig å kople bort minnene 

fra de tøffe oppdragene? 

– Nei, det synes jeg ikke. Når vi har 

hatt et oppdrag utenom det vanlige, 

for eksempel episoden ved Egersund, 

tar vi en debrief. Da går vi gjennom 

hele oppdraget, sier Erland. 

Regnvann renner på kontorvinduet. 

– Jeg skal ikke si at vi sitter her og 

griner alle mann, men vi får snakket 

ut om det vi har opplevd. Vi blir gjerne 

fremstilt som tøffe karer og helter, 

men det er virkelig mye følelser her 

på debriefinger etter tøffe oppdrag. 

Det sier avdelingssjef og flyger, 

«Jeg ønsker ikke at 

folk lider nød, men 

jeg vil jo samtidig ha 

noe å gjøre» 

Svein Bang, systemoperatør 

major Fredrik Jomaas. Han har flydd 

Sea King siden 1992, først ved stasjonen 

på Banak, så Sola. Fredrik forteller 

om et barn med leukemi han var 

med på å frakte til sykehus. 

– Det viste seg at jeg visste godt 

hvem ungen var. Kona mi jobbet i 

barnehage da, og vi kjente til familien. 

Jeg måtte ta et halvt minutt; sånt 

setter i gang følelser. 

75 knop 

Majoren sier at mannskapene kjenner 

hverandre svært godt. 

– Det er veldig viktig for oss å vite 

hvordan de andre reagerer i tøffe situasjoner. 

Vet for eksempel besetningen 

at fartøysjefen holder helt 

kjeft når han blir redd, og de faktisk 


annonser 


ØSTLANDET SHV AVSNITT 0681 

TAKTISK STØTTEAVDELING 

Ønsker du en meningsfull 

og utfordrende tjeneste? 

Vi er en nyopprettet mobil sjømilitær HV-avdeling 

bestående av høyt motiverte spesialister. 

Hovedbase er på Vealøs i Horten. 

Våre spesialfelt er: 

BORDING KYP HURTIGBÅT 

Vi trenger HV-soldater og personell fra hær, 

sjø eller luft. Ønsker du mer informasjon? 

Kontakt: Klt. Dag W Wroldsen, Huldreveien 4, 1445 Heer. 

Epost: dagww@online.no

STOLT AV PAPPA. – Eg har sett han av og te´ på tv, sier Vårin Horgen (6) fra stuegulvet hjemme på Bru. I sofaen pappa Ingve, søster Vilde (7) og mamma Ingrid. 

opplever at han blir helt stille – ja, da 

skjønner de at nå er noe virkelig galt. 

Fredrik er førsteflyger og fartøysjef, 

og har siste ord om bord. 

– Som fartøysjef er problemet å vite 

når nok er nok. Jeg må ikke gjøre det 

som er for farlig. Men velger jeg å si 

nei, og snu, må jeg ha en god grunn. 

Det var en engelsk basehopper i Kjerag 

for noen år siden som lå sånn til på en 

hylle at vi ikke kunne hjelpe ham. Vi 

måtte snu og hente klatrere. Da vi kom 

tilbake hadde han omkommet. Da er 

det viktig at du vet med deg selv at du 

har gjort nok. 

– En annen gang, en julaften for to 

år siden, røyk en kjetting på en oljeplattform 

i Nordsjøen, og vi fikk beskjed 

om å frakte store deler av besetningen 

til en annen rigg. Det blåste 75 

knop. Og når du vet at helikopterne 

som flyr til Nordsjøen hver dag ikke 

drar når vinden blir sterkere enn 55 

knop – ja, da er det ikke enkelt. 

Den gangen dro 330-en, og fraktet 40 

mennesker over til en annen plattform, 

før kjettingen igjen ble festet. Fredrik 

løfter på skuldrene: 

– Er det viktigere å tøye grensene om 

du får beskjed om en bussulykke enn 

om det handler om en dame med 

hjerteinfarkt? Det er det ikke noen 

klare svar på. Vi kommer borti mye 

nød og død. Om vi har vært ute og redningsmannen 

forteller om et knust 

hode og avrevne kropper, er det tøft for 

oss alle. Vi fremstilles som helter, men 

motivasjonen for å jobbe her er forankret 

helt andre steder enn i heltemot. 

Fortalte mer før 

– Motivasjonen er virkelig å føle at du 

har vært med på å redde livet til noen, 

sier han. 

– Og det er ikke mange oppturene 

du trenger for å veie opp elendigheten. 

Når du ikke vet historien bak, er et 

dødt menneske tross alt bare et dødt 

menneske. 

Den som kommer tettest på ulykkene, 

er redningsmannen. På Bru et par 

mil nord for Stavanger sentrum, sitter 

en av dem: løytnant Ingve Horgen. Det 

er dagen før han skal på vakt og være 

borte i drøyt fire døgn. På gulvet i stua 

leker døtrene Vilde (7) og Vårin (5). 

– Ingve snakker gjerne om det som 

har skjedd. Jeg synes det er fint å ta del 

i det han opplever, sier kona Ingrid. 

– Før, når jeg kom hjem midt på natten 

etter et oppdrag, lå jeg ofte og fortalte 

om hva som hadde skjedd. Det var 

en måte å bearbeide hendelsene på. Nå, 

etter at jeg har fått mer erfaring, har jeg 

REDNINGSMENN hovedsak 

ikke så stort behov for å snakke. 

– Med den nye tilstedevakten kan 

jeg også gå og legge meg og sove litt 

lenger om vi kommer inn fra et oppdrag 

midt på natten, uten å bli vekket 

av ungene som vil opp klokka sju. 

Ingve forteller at han fikk en myk 

start da han begynte som redningsmann 

for ti år siden. 

– Det var oppdrag uten mye død og 

tøffe scener. Noen får mange tunge 

ulykker og vanskelige oppdrag i begynnelsen, 

og det kan være veldig tøft. 

Forsvaret har ikke alltid vært så flinke 

til å ta vare på de psykososiale delene 

av tjenesten. Men det er blitt bedre. 

Dumpet i sjøen 

– Hvor lenge kan du ha denne jobben? 

– Det er vanskelig å si, ettersom det 

bare er to år siden redningsmenn gikk 

fra å være grenaderer på seks års 

kontrakt til fast ansatte. Men når du 

kommer i femtiårene er det ikke like 

spennende å bli heist ned på et båtdekk 

i snøstorm, tror 33-åringen, som 

også er utdannet sykepleier. 

I førstegangstjenesten var han fallskjermjeger, 

som sine to eldre brødre. 

Også døtrene vet hva pappa gjør. 

– Eg har sett han av og te’ på tv, sier 

minstedattera. 



– Han redder folk, sier den eldste. 

Ingrid stryker henne over håret. 

– Hans jobb er en måte å leve på. 

Derfor tror jeg det er viktig at vi har 

omtrent samme interesser. Om jeg for 

eksempel hadde hatt veldig høydeskrekk, 

ville jeg ha uroet meg mye mer 

for Ingve, tror jeg. 

Hun er selv blitt heist opp fra sjøen av 

ektemannen, og vet hvordan det føles. 

– Det var på 30-årsdagen. Jeg hadde 

staset meg opp, og så endte det med at 

jeg ble dumpet i sjøen, sier hun, og ler. 

– Jeg har også vært med i helikopteret 

til pappa! påpeker Vilde. 

Foreldrene flirer. Rundt det lille 

gårdshuset ligger åkrene stille i regnet. 

To måker henger på vinden. Våte steingjerder. 

En redningsaksjon hvor adrenalinet 

pumper, virker fjern. 

– Det er ikke noe Rambo-folk. De er 

jordnære. Og det er betryggende når jeg 

tenker på jobben Ingve gjør, sier Ingrid. 

Sprøyter og bandasjer 

– Hvilke oppdrag er mest krevende? 

– Fjellredning, hvor jeg blir heist ned 

på en liten hylle i et stupbratt fjell. Der 

får du en veldig følelse av høyden. I tillegg 

er redning fra båt i stor sjø en utfordring. 

Det gjelder å treffe båten og 

kople seg fra vaieren når båten er på en 

bølgetopp, slik at dekket verken stiger 

eller synker, sier Horgen, og legger til: 

– Vi er helt avhengige av bakkestyrkene: 

sivilforsvaret, Heimevernet, 

Røde Kors, lokale folk. Vi kommer liksom 

inn og tar over showet og får oppmerksomheten. 

Det er dumt, for vi 

hadde ikke klart oss uten dem. 

På redningsmannsvaktrommet i 

hangaren på 330-skvadronen henger et 

bilde av en toppløs dame inni en redningsbøye 

på veggen. Så er det også et 

mannsdominert miljø: Det finnes 

ingen «redningskvinner» på Sea King. 

Ingve er nettopp gått på vakt. Han sitter 

sedvanlig avslappet bak et skrivebord. 

I hyller og skuffer rundt ham ligger 

medisiner, bandasjer, sprøyter. 

LOGGEN 

Slett ikke alle oppdragene når de store 

overskriftene i mediene. Fra loggen på Sola 

i år: 

26. juni: Tre nødraketter var blitt observert 

fra både land og andre båter. Søkte først i en 

radius av ca. 20 nautiske mil sørvest fra Lista 

basert på observasjon fra en annen båt. 

Jobbet oss derfra innover mot land. 

Redningsskøyta Ægir var også med i søket. 

Intet funn. Etter 3,5 time i søk returnerte vi 

Sola. 

13. juli: Far og adoptivsønn strandet på en 

liten øy. Sønnen falt i sjøen pga. brottsjø da 

han skulle i land på en holme. Faren hoppet 


– Jeg hentet en gang en død skipper 

opp av havet. Han hadde falt over 

bord. Min far, som har multippel sklerose, 

liker godt å fiske. Men sykdommen 

gjør at han lett kan falle over 

bord. Da jeg hang i heisen med den 

døde skipperen, vridde mannen seg i 

vinden, slik at armene hans «omfavnet» 

meg. Da fikk jeg øye på røykefingrene 

hans, gulnet av rulletobakk, 

akkurat som min fars fingre. Det 

kunne ha vært faren min, tenkte jeg. 

Hjerneblødning 

– Det er som med historien med 

Marthe (Tveit, red. anm.). Jeg hadde 

sett faren som sto og speidet etter 

henne med kikkert fra verandaen. Jeg 

hadde snakket med foreldrene. Jeg 

visste at hun hadde kranglet med 

broren, og jeg så hvor lei seg han var. 

Da er det spesielt lett å bli personlig 

engasjert. 

Det var Ingve som oppdaget henne 

da han speidet ut helikoptervinduet. 

– Det fine der var jo at den endte 

bra, sier løytnanten. 

Men utfallet er ikke alltid godt. 

– Vi møter kuvøsebarn, drukningsulykker 

med barn... Av og til har jeg 

lyst til å sette meg ned og grine fordi 

det er så tragisk, men jeg kan jo ikke 

det. Mange ganger kjenner jeg at jeg 

har lyst til å si at dette kommer til å gå 

bra, men det har jeg ikke rett til å si, 

for det vet jeg ikke. 

– Jeg tror det er viktig at du selv har 

et avklart forhold til liv og død. Vi ser 

jo folk i alle faser av livet. Jeg hadde 

ikke vært borti død og sterke synsinntrykk 

selv, før jeg ble redningsmann. 

Det er en jobb å gjøre, selv om det kan 

lukte svidd menneske. 

To dager senere går alarmen for tredje 

gang for denne besetningen. En 19åring 

i koma med hjerneblødning blir 

fraktet fra Sola til Haukeland sykehus. 

Senere på kvelden søker mannskapet 

etter folk etter at noen hadde sett en 

nødrakett på himmelen ved Os. Men i 

etter for å redde gutten. De kom seg i land 

på holmen, men kom seg ikke derfra igjen. 

Gutten var lettere nedkjølt. Vi landet på holmen 

slik at vi kunne stige ombord og satte 

dem av på en holme i nærheten der de hadde 

hytte. 

2. august: Oppdraget var to slitne menn i sin 

beste alder. De ble plukket opp på fjellet 

mellom Gudvangen og Flåm. Været var strålende 

og her var ingen fare for liv og helse. 

6. august: Oppdraget var å hente mor til en 

gutt som var savnet for to år siden. Hun fikk 

et psykisk anfall i forbindelse med et ritual 

gjennomført på samme sted som sønnen 

«Det er en jobb å 

gjøre, selv om det 

kan lukte svidd 

menneske» 

Ingve Horgen, redningsmann 

nattemørket viser det seg at det var 

falsk alarm. 

Ved frokostbordet dagen etter, sier 

Erik: 

– Det er veldig få ganger vi med sikkerhet 

kan si at vi redder liv. Oftest er 

det transport og søk, og da ofte søk 

etter folk der vi har en fornemmelse av 

at den vi søker etter ikke er i området 

lenger, eller aldri har vært der. 

Den 19-årige gutten ble operert 

dagen etter transporten til Haukeland. 

I praksis kunne bil vært brukt, med 

samme gode resultat. 

Alarmvarsler 

– Nei, det er ikke så ofte vi redder liv, 

men har du for eksempel reddet noen 

opp fra havet, er det motivasjon nok. 

Selv om vi ikke redder liv, er vi med på 

å få en pasient raskere tilbake til en 

mer normal og smertefri tilstand. Og 

det gir en trygghet at vi er her. Selv om 

vi ikke redder liv hver dag, vet fiskeren 

at vi er der om noe skulle skje. 

– Det er ikke alt som får så stor oppmerksomhet. 

Sånn som syketransporten 

i går. Men det er tøft nok for foreldrene 

med en sønn på 19 som har fått 

hjerneslag, sier Horgen. 

Erik nikker. Han har ikke ti års erfaring 

fra skvadronen, slik som Ingve. 

– Jeg håper å få komme hit oftere i 

fremtiden. 

På utsiden har vinden løyet over natten, 

og solen skinner. Men på bordet 

ligger alarmvarsleren, koplet til Hovedredningssentralen. 

En vet aldri. ■ 

hadde forsvunnet. Det var nødvendig å gi 

henne beroligende midler før vi transporterte 

henne til Sola. Her ble hun hentet med 

ambulanse og lagt inn på Sentralsykehuset i 

Rogaland. 

6. august: Oppdraget var en mulig brann i en 

båt øst for Kvitsøy. Etter å ha søkt området 

rundt Kvitsøy flere ganger uten funn, returnerte 

vi til Sola. Hadde det vært en båt i 

brann i området, er det meget stor sannsynlighet 

for at vi hadde funnet den. 

7. august: Oppdraget var en fallskjermhopper 

som muligens hadde landet i sjøen. I 

ettertid viste det seg at det bare var hoved- 

skjermen som hadde havnet i sjøen. Den ble 

plukket opp av en båt. 

8. august: Oppdraget var kiter med problemer. 

Da vi ankom det aktuelle stedet hadde 

vedkommende sluppet kiten og svømt i land. 

9. august: Oppdraget var å hente en windsurfer 

i sjøen med problemer. Da vi ankom 

det aktuelle stedet viste det seg at vedkommende 

etter all sannsynlighet bare hvilte seg. 

20. august: Oppdraget var å fortsette søk 

etter tre personer i en båt som tok inn vann. 

Etter landing Sola og etter mer etterforskning, 

viste det seg at meldingen var falsk.

ØVELSE GJØR MESTER. Helikoptrene fra 330-skvadronen øver i hovedsak hver dag. Her etter en søk- og redningsøvelse, på vei tilbake til Sola. 

PIZZAPAUSE. Erland Karlsen (t.v.), Ingve Horgen og Svein Bang nyter en typisk norsk tv-middag på vaktrommet. Når som helst kan alarmen gå… 


UTENRIKS 

Elling Svela | E-POST: utenriks@fofo.no | TLF: 23 09 34 19 | MIL: 0510 3419 

Dansk torturkrise 

Tortur-beskyldninger i Irak har ført det 

danske forsvaret inn i en av sine mest 

alvorlige kriser. 


Reserveoffiseren Annemette Hommel 

er under etterforskning for å ha utsatt 

en irakisk fange for nedverdigende behandling. 

I tillegg har danske Ekstra 

Bladet avslørt bilder av den danske majoren 

Kristian Richardt, som smilende 

holder en ladd pistol mot hodet til en 

dansk soldat. 

Hele det danske ledelsesapparatet er 

blitt sendt hjem fra Irak. Spesielt bildeavsløringene 

tas svært alvorlig av forsvarsminister 

Søren Gade: 

– Jeg er utrolig lei meg over bildene, 

fordi de gir folk dårlige assosiasjoner. 

Det er vanskelig å snakke om danske 

soldaters innsats når slike bilder dukker 

opp, sier forsvarsminister Søren Gade. 

– Jeg vil gjerne at personellet selv 

innser at man skader seg selv med slike 

bilder. De representerer ikke de verdiene 

jeg mener å se i forsvaret, sier 

Gade. 

Klage fra tolk 

Det danske auditørkorpset er forsvarets 

etterforskningsenhet. De undersøker 

en klage fra en arabisk tolk som rapporterte 

at Annemette Hommel hadde 

ydmyket en fange. Blant annet skal 

hun ha nektet fangen vann i en time. 

Dersom saken mot kaptein Hommel 

blir bekreftet, kan det danske forsvaret 

reise sak ved en sivil dansk domstol for 

tjenesteforsømmelse. Militære domstoler 

er avskaffet i Danmark. 

Hommel vil ikke kommentere anklagene 

overfor Forsvarsforum, men har 

tidligere uttalt seg til danske medier: 

– Den meget passive stilen som 

Forsvaret har anlagt i denne saken, har 

ført til at jeg som person er blitt jaget, 

sa Annemette Hommel til nyhetsbyrået 

Ritzau i august. 

Hun anklaget samtidig den hjemsendte 

ledelsen for å ha vendt henne 

ryggen, etter at hun først fikk støtte da 

klagene mot henne ble framsatt. 

– Jeg gjennomgikk klagebrevet med 

ledelsen allerede da det kom. Jeg fikk 

da vite at jeg kunne være helt rolig. 

– SYNDEBUKK. Reserveoffiseren Annemette Hommel føler hun er blitt syndebukk som følge av passivitet 

i den danske ledelsen. 

Plutselig snudde de 180 grader, sier 

Hommel, og mener at holdningsendringen 

skyldtes at ytterligere to tolker 

rapporterte om ureglementert oppførsel 

fra Hommels side. 

Tolkeskole 

Annemette Hommel var i den første 

gruppen av 15 språkoffiserer som ble 

utdannet i arabisk på det danske 

Forsvarsakademiet mellom 1994 og 

1996. I tillegg til språkopplæringen, 

fikk tolkene militær opplæring og skytetrening. 

Som reserveoffiserer skal de 

kunne sendes til konfliktområder som 

tolker og rådgivere for yrkesoffiserene. 

Modellen med å rekruttere sivile tolker 

ble utviklet etter erfaringene på 

Balkan i 90-årene. På grunn av Irak-krigen 

ble flere tolker sendt ut i tjeneste 

uten å ha fått hele den planlagte militære 

utdannelsen. I en pressemelding 

bekrefter Forsvarsakademiet at tolkeutdannelsen 

i Irak har vært mangelfull. 

– Rekrutteringen av tolker til misjonen 

i Irak har vært annerledes og vanskelig. 

Antallet søkere har vært mindre 

enn ønskelig, på samme måte som tolkenes 

danskkunnskaper har vært utilstrekkelige 

for å oppnå den ønskede 

sikkerhet for formidlingsoppgaven fra 

irakisk dialekt til dansk, skriver 

Forsvarsakademiet. 

Tolkeoffiserene er dessuten trent til å 

avhøre fanger i krigssituasjoner. 

Annemette Hommels oppgave i Camp 

Eden var å ha den første kontakten 

med irakiske fanger. Hun skulle finne 

ut hvem fangen var og deretter avgjøre 

hva som skulle skje med ham. 

Dersom han var åpenbart kriminell, 

skulle han leveres til irakisk politi. 

Dersom han ble ansett som en sikkerhetsrisiko, 

skulle fangen overdras til 

britene. 

Ifølge avtalen med den britiske kommandoen 

skal danske offiserer ikke 

drive egentlige avhør i Irak. Danske 

pressetalsmenn understreker at danske 

offiserer bare gjør «en utspørring av 

tilbakeholdte». 

Danmark og Nederland vil ikke utlevere 

fanger som kan risikere dødsstraff 

i det irakiske rettssystemet. Noen slik 

garanti mot utlevering har den britiske 

ledelsen ikke kunnet utstede. Det har 

det vært rapportert om irakiske fanger 

i dansk varetekt siden maktovertagelsen 

28. juni. 

FN-konvensjonen 

Samtlige FN-stater sluttet seg til FN-konvensjonen 

mot tortur av 10. desember 

1984. Ifølge paragraf 10 skal medlemsstatene 

trene militært personell i forbudet 

mot tortur før de blir sendt i felt. 

FOTO: LARS SKAANING/AP/POLFOTO

«Den torturerte fangen er i virkeligheten 

elendig som informasjonskilde» 

SJOKKERENDE BILDER. Det er 

bilder som dette – en irakisk 

fange i Abu Ghraib-fengselet 

nær Bagdad – som har rystet 

USA og landets allierte etter 

invasjonen i Irak. Nå anklages 

også Danmark for å 

nedverdigende fangebehandling. 

Professor dr. med. Bent Sørensen 

TORTUR utenriks 


FOTO: SCANPIX

FOTO: AKRAM SALEH/REUTERS 

DÅRLIG RYKTE. Den danske leiren i irakiske Al Qurna, Camp Eden, havnet i søkelyset i sommer som følge av beskyldninger om nedverdigende behandling av fanger. 

Professor dr. med. Bent Sørensen har 

vært medlem av FNs komité mot tortur 

siden starten i 1988 og frem til 

2000. Han er ikke i tvil om at konvensjonen 

gjelder i Irak. 

– Tortur kan ikke gradbøyes. Det er 

fire forutsetninger som skal være til 

stede: En person utsettes for stor smerte, 

det er gjort med forsett, det er gjort 

for å oppnå noe hos fangen, det er utført 

av en offentlig ansatt. Hvis alle fire 

kravene er oppfylt, er det tortur, sier 

Sørensen. 

– Det er forbudt å torturere. Denne 

regelen gjelder alltid. Israel har forsøkt 

seg med at tortur var nødvendig for å 

avverge en tikkende bombe. De kalte 

det moderat fysisk press, men denne 

praksisen er også ulovlig. 

– Hva skal skandinaviske soldater 

gjøre når de står overfor en farlig 

fange? 

– En offiser – en dyktig forhørsleder 

– behøver ikke benytte seg av tortur. 

Informasjonen vil ikke være pålitelig. 

Den torturerte fangen er i virkeligheten 

elendig som informasjonskilde. Vi forsøker 

å utbre synspunktet om at du 

oppnår langt bedre resultater uten 

bruk av tortur. 

– Hvilke teknikker finnes? 

– Alminnelig forhør. Forhørslederen 

snakker med personen og forsøker å 

finne huller i hans forsvar. Stemmer de 

forskjellige forklaringene overens med 


hverandre? Forhørsteknikk er en kunst 

i seg selv og blir benyttet hver dag av 

dyktige politifolk. Det er denne kunsten 

offiserene skal lære, sier Bent 

Sørensen. 

Han oppfordrer soldater og offiserer 

til å nekte å adlyde ordre dersom de 

blir bedt om å utføre tortur. 

– Jeg synes de skal si at «ifølge konvensjonen 

mot tortur har jeg ikke tillatelse 

til dette». Til den overordnede offiseren 

bør han si «dette gjør også deg 

til forbryter» og klage saken inn for 

FNs komité mot tortur, sier Sørensen. 

Bødlene forfølges 

Legen Inge Genefke var i 1974 med å 

starte Rehabiliterings- og Forskningscenteret 

for Torturofre i København. I 

dag er 250 sentre etablert rundt om i 

verden. Hun regnes som en internasjonal 

ekspert på tortur og har for eksempel 

vært avhørt i Zimbabwes høyesterett 

i saken mot president Mugabe. 

– Vi har noen sentrale verdier i vårt 

samfunn. I det øyeblikk vi torturerer, 

har fienden vunnet. Tortur er det ondeste 

av alle maktmidler i verden, sier 

Genefke. 

– Et torturoffer blir påvirket 

gjennom hele livet, ikke bare fysisk, 

men også psykisk. Personen lider av 

angst og depresjoner. Han får problemer 

med å fungere seksuelt og mister 

all selvtillit. Det påvirker alt: mulighe- 

«Det er forbudt å torturere. 

Denne regelen gjelder alltid» 

tene til å passe et arbeid og ha et sosialt 

liv. Det får også konsekvenser for 

personens barn, sier hun. 

– Vi rehabiliterer både fysisk og psykisk 

på våre sentre. Det er også viktig 

for ofrene at bøddelen blir straffet. Det 

gjelder ikke bare de små, men også de 

som har gitt ordren, enten det er Pol 

Pot, Mugabe eller Pinochet, sier hun. 

28. september deltar Inge Genefke i en 

høring i USAs kongress i regi av Human 

Rights Caucus, en samling kongressmedlemmer. 

Ifølge henne er det fremkommet 

klare opplysninger i USA om at forsvarsminister 

Rumsfeld i desember 2003 

gav ordre til bruk av tortur i Irak. Ordren 

ble modifisert på nyåret 2004. 

– Jeg synes det er fint at den øverste 

ledelsen er under etterforskning i 

Danmark, og ikke bare fotsoldatene. 

Ifølge FN-konvensjonen kan en 

mistenkt torturist forfølges hele sitt liv 

– det finnes ingen foreldelse for tortur. 

Hvis det viser seg at Rumsfeld har gitt 

ordren, vil jeg sterkt fraråde ham å reise 

til Skandinavia. Bødler er fredløse. 

Professor dr. med. Bent Sørensen 

NILS G. INDAHL

Annan provoserer USA 

FNs generalsekretær Kofi Annan 

kritiserer USAs beslutning om å gå 

til krig, samtidig som antall drepte 

amerikanske soldater er blitt firesifret. 

Annan mener beslutningen om å gå til 

krig skulle vært tatt av FNs sikkerhetsråd 

– og ikke unilateralt, slik som USA gjorde. 

– Jeg er blant dem som mener at det 

var nødvendig med en ny resolusjon fra 

Sikkerhetsrådet for å gi grønt lys til den 

USA-ledete invasjonen som styrtet 

Saddam Husseins regime, sier Kofi Annan 

til BBC, og mener invasjonen har vært en 

smertefull lekse for verdenssamfunnet. 

Etter å ha jobbet i over et år for å lege 

sårene etter den bitre splittelsen i FN om 

Irak-krigen, skal det ifølge NTB være stor 

irritasjon i Bush-administrasjonen over at 

Annan nå tar et oppgjør med det folkerettslige 

grunnlaget for Irak-krigen. 

– Dersom jeg var hans rådgiver, noe 

jeg ikke er, ville jeg rådet ham til ikke å si 

det, og dersom han måtte si det, ville jeg 

rådet ham til ikke å si det nå, sier USAs 

FN-ambassadør John Danforth. 

Den amerikanske storoffensiven mot 

de irakiske opprørerne frem mot det planlagte 

valget i januar, har ført til en kraftig 

økning av kamper i Irak. Ifølge tall fra CNN 

Tall 'Afar: Mistenkes 

av USA for å være tilfluktssted 

for grupper som 

smugler 

SYRIA 

våpen fra Syria. 

Et amerikansk angrep 

drepte nylig minst 

60 personer, hovedsaklig 

fra en etnisk 

tyrkisk minoritet. Tyrkia 

fordømte angrepet. 

JORDAN 

Ab Ramádi 

Sunnitrianglet 

TYRKIA 

Sámarrá 

I R A K 

Fallujah: Pågående 

konflikter mellom okkupasjonsstyrkene 

og opprørere. Amerikanske luftangrep 

mot opprørere som er lojale mot al-Qaida- 

sympatiserende Abu Musab al-Zargawi 

har krevd mange ofre. 

Mosul 

SAUDI- 

ARABIA 

KRITISK. Kofi Annan mener Irak-invasjonen har 

vært en smertefull lekse for verden. 

skal over tusen amerikanske soldater nå 

være drept, nesten to tredjedeler av dem 

etter at George Bush 1. mai 2003 erklærte 

krigen over. 

– Det må bemerkes at det sivile samfunn 

har passert tusen ofre for lenge 

siden, sier forsvarsminister Donald 

Rumsfeld, og mener det høye tallet er noe 

man må regne med i krigen mot terror. 

Kirkuk 

Ba'qubah 

Karbala 

Najaf 

Bagdad: Hyppig selvmordsbombing 

har krevd mange sivile ofre. 

Angrep på amerikanske styrker 

og irakiske tjenestemenn er vanlig. 

160 KM 

al-Amara 

KUWAIT 

Sørlige Irak: Angrep på 

oljeinfrastrukturen 

skjer regelmessig. 

IRAN 

Basra: Mange angrep har 

ført til at de britiske 

styrkene ikke lenger 

patruljerer til 

fots, men i 

pansrede 

kjøretøy. 

Den persiske 

gulf 

OPPRØRSK. To og en halv måned etter at USA overlot suvereniteten til en midlertidig overgangsregjering, 

er fortsatt mange byer i Irak under kontroll av opprørere. 

Kut 

ELLING SVELA 

ARKIVFOTO: THRANA/FMS 

GRAFIKK: GRAPHIC NEWS/FORSVARSFORUM 

kommentar 

Tsjetsjenia – den 

glemte krigen 

Siden 1994 har det pågått en krig i Tsjetsjenia, som 

mediene ikke har gitt den oppmerksomheten den 

skulle hatt. I september i år fikk vi en dramatisk påminnelse 

om denne konflikten ved at et 30-talls terrorister 

tok en hel skole som gisler i nabostaten Nord-Ossetia. 

På ett vesentlig område ser det ut til at vi i vesten 

reagerer akkurat slik president Putin ønsker at vi 

skal reagere, nemlig ved å trekke paralleller mellom de 

tsjetsjenske separatistene og islamsk fundamentalisme 

som al-Qaida. Dette er en sammenligning vi skal være 

svært forsiktige med. 

Nesten umiddelbart etter gisseltagningen i Beslan 

opplyste russiske styresmakter at det var ni eller 

ti arabere blant terroristene. Den russiske avisa 

Kommersant offentliggjorde i midten av september et 

bilde av 30 av gisseltagerne og antyder samtidig at det 

er klare bånd mellom enkelte av terroristene og al- 

Qaida, uten å utdype hva disse båndene besto i. 

Til tross for at den tsjetsjenske separatistlederen 

Shamil Basajev bekjenner seg til islam, er det ingen 

holdepunkter for at det finnes direkte bånd mellom 

Osama bin Laden som leder for al-Qaida, og Basajev og 

hans tilhengere. Derimot vil slike spekulasjoner føre til 

at regjeringen i Moskva i mye større grad enn tidligere 

vil kunne innlemme Tsjetsjenia-konflikten i krigen mot 

terror, og på den måten fortsette å bruke militær makt 

mot befolkningen i Tsjetsjenia. 

Dette vil skaffe Putin den internasjonale legitimiteten 

han så sårt trenger for å fortsette myndighetenes 

overgrep mot sivilbefolkningen, samtidig som 

det fjerner oppmerksomheten fra det konflikten 

egentlig handler om, nemlig tsjetsjensk selvstendighet. 

Etter mer enn ti år med sammenhengende krigs- og 

krisetilstand, har konflikten mellom Russland og 

Tsjetsjenia medført mer enn 250 000 dødsfall og en 

nærmest total ødeleggelse av store deler av 

Tsjetsjenia. Hovedstaden Groznyj er bombet til det 

ugjenkjennelige og befolkningen blir stadig mer krigstrette, 

noe som antyder at en politisk løsning på 

konflikten kan være innenfor rekkevidde. 

Det ser imidlertid ut til at verken tsjetsjenske 

separatister eller den russiske regjeringen er 

interessert i å forfølge denne muligheten. Av den 

grunn er det spesielt viktig at vi i vesten ikke lar oss 

lure til å tro at denne konflikten 

i første rekke dreier seg 

om religiøs fundamentalisme, 

men at vi rapporterer begivenhetene 

ut fra en forståelse av 

at det tsjetsjenske folket 

ønsker seg en suveren stat. 

Terje Torsteinson 

Oberstløytnant, sjef for mediegruppen 

ved Forsvarets stabsskole 


Fly i fleisen 

Da Tomas Colin Archer var guttunge, fikk han et 

modellfly i ansiktet. Den historien brukte han for 

å komme inn på flyskolen.

NAVN: Tomas Colin Archer STILLING: Sjef ved Fellesoperativt hovedkvarter FØDT: 31.08.1952 BOSTED: Oslo 

UTDANNING: «Standard forsvarsutdanning» SIVIL STATUS: Gift med Kari. To barn AKTUELL: Ny sjef for Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå. 

– KAN DU IKKE TA MED DEG LUA? Det 

hadde vært så fint med et bilde med 

lue på, sier fotografen. 

– Hæ? Jeg bruker aldri lua, brummer 

den ferske sjefen for den operative 

delen av Forsvaret, Fellesoperativt 

hovedkvarter (FOHK), Tomas 

Colin Archer. 

Generalen rister av seg den bryske 

tonen, og forklarer at de ikke har 

lueplikt i Forsvarsstaben, hvor vi 

møter ham på en av hans siste dager 

som generalinspektør for Luftforsvaret 

(GIL). 

– Og jeg som måtte gå med lue 

hele tiden da jeg var menig, sier 

fotografen. 

– Det er forskjell på å være vernepliktig 

og general, vet du, bemerker 

Archer alvorlig. 

Fotografen sier ingenting, men ser 

så paff ut at Archer kjapt dukker ned 

i en slitt, brun skinnveske etter lua, 

for å skjule et bredt smil. 

DEN NYE FOHK-SJEFEN finner den blå 

lua med Luftforsvarets emblem i en 

sidelomme. Generalløytnanten har 

tjenestegjort i Luftforsvaret stort sett 

hele sin karriere. Men Tomas Colin 

Archer drømte ikke spesielt om verken 

luftfart, Forsvaret eller om å bli 

flyger da han gjorde rampestreker 

som guttunge i Stavern. Han ante 

verken hvem Charles Lindberg eller 

Amelia Earhart var da han som femseks-åring 

fikk naboguttens line-modellfly, 

for anledningen ikke festet til 

en line, i ansiktet. 

– Jeg har et arr ennå, men jeg husker 

ikke helt på hvilken side det er. 

Archer tar seg til ansiktet, og konkluderer 

med at arret er på venstre 

kinn, litt rødt midt i det som med 

årene er blitt en aldri så liten fure på 

vei ned til munnen. 

– Du vet, de spurte hvor flyinteressert 

jeg var da jeg søkte på flyskolen. 

Jeg visste så lite om fly! Det 

tok et halvt år før jeg skjønte at det 

ikke var snakk om FM, men F-5, forkortelsen 

for Freedom Fighter. På 

intervjuet sa jeg at jeg fikk et fly i 

fleisen som guttunge, og da var liksom 

interessen etablert, smiler 

Archer. 

Det var en utspekulert, men feilslått, 

plan som førte til flyskolen på 

Værnes for den 19 år gamle Tomas 

Colin Archer i 1971. Han var ferdig 

med gymnaset, og lurte på å søke lærerhøgskolen. 

Men Archer var så 

usikker på hva han skulle velge, at 

han tenkte å utsette valget ett år, ved 

å avtjene førstegangstjenesten. Så 

møtte han vernepliktskøen. Den aspirerende 

studenten hadde imidlertid 

fått med seg at dersom du kom 

helt til opptaksprøven på flyskolen, 

og strøk, så ble du direkte overført til 

avtjening av førstegangstjenesten. 

– Men jeg strøk jo aldri, og her sitter 

jeg, smiler han. 

– SÅ SKARP OG FIN SKYGGE du får i dette 

lyset, sier fotografen. 

Archer står ute i gården foran 

Forsvarsstaben på Akershus festning, 

og titter ut i luften, slik han har fått 

beskjed om. 

En lattermild stemme lyder fra et 

åpent vindu noen etasjer opp. 

– Har ikke generalen bedre fore 

enn å stå slik og henge? 

– Det kommer til å skje med deg 

etter hvert også, dette her. Jeg har så 

mange som jobber for meg, vet du, 

parerer Archer. 

Begynnelsen på en latterkrampe 

triller ut, før vinduet brått og kontant 

blir slått igjen. Archer smiler 

bredt, tydelig fornøyd med å ha stoppet 

munnen på frekkasen. Han er litt 

sånn. Blant annet søkte han i sin tid 

jobb i SAS uten annen grunn enn for 

å stoppe munnen på kritikerne. 

– På 80-tallet bredte det seg en 

oppfatning av at bare de flygerne 

som ikke kom inn i SAS, ble igjen i 

Forsvaret, forteller Archer. 

– Jeg vurderte å gå til det sivile 

mange ganger. Men det virket som 

en ensformig jobb for meg, uten 

intellektuell utfordring. For at ikke 

hjernen skulle råtnet bort, måtte jeg 

ha skaffet meg en hobby som utfordret 

meg, kommunepolitikk eller 

noe. Og det fristet ikke, forteller 

Archer, som på den tiden var skvadronsjef 

i Bodø. 

SAS tok mengder av flygere fra 

Forsvaret, og Archer så seg altså lei 

av påstandene om at det kun var de 

svake som ble igjen. 

– Jeg søkte i SAS, jeg. Og kom 

gjennom opptaksprøvene. Jeg har 

bevisene hjemme, humrer Archer. 

Men flygeren ble altså i Forsvaret. 

TOMAS COLIN ARCHER portrett 

– Jeg trengte vel mer å lure på enn 

om det var pent vær der jeg skulle 

lande, smiler han. 

– Huff, nå er det noen som blir irritert! 

ETTER FULLFØRT FLYSKOLE i Værnes, tok 

den i dag nyutnevnte generalløytnanten 

jagerflyutdannelse i USA. 

– Det var kjempegøy, og utrolig 

krevende. Vi leste og fløy og boret 

hull i luften – og så var det jo helt 

mot slutten av Vietnamkrigen, dette. 

Jeg møtte mange som kom tilbake fra 

tjeneste i krigen og hadde bestemt 

seg for å bli flygere, forteller Archer. 

– Det er jo slik når vi tenker tilbake 

at vi lider av forskjøvet hukommelse, 

men jeg var politisk bevisst. 

Det er klart jeg var interessert i å 

snakke med dem som hadde vært i 

Vietnam, dem som var blitt draftet 

og andre. De hadde ganske varierte 

opplevelser. Noen syntes de hadde 

gjort rett, andre feil, og noen hadde 

bare hatt det forferdelig. Det var hele 

spekteret av opplevelser, forteller 

Archer. 

– Men mange realiserte guttedrømmen, 

det var jo før Tom Cruise, men 

det var noen som oppsøkte glansbildedrømmen 

da også, altså, smiler 

jagerflygeren. 

– Har du sett Top Gun, forresten? 

– Jada, det er en artig film, det. 

Men det er klart den fortegner det 

litt, den er vel litt mer glamorøs enn 

«Det tok et halvt år før jeg skjønte at 

det ikke var snakk om FM, men F-5» 

studiet faktisk er der borte. Men jeg 

kjenner igjen noe flyging, forteller 

Archer. 

Men at utdannelsen er preget av 

intern konkurranse mellom rendyrkede 

individualister, slik Iceman og 

Maverick kniver i 80-talls-filmen, er 

han ikke med på. 

– Vi ser at de flygerne som kommer 

fra kull hvor de gjør hverandre 

gode, er flinkere flygere gjennom 

hele karrieren. De kullene hvor de 

holder alt for seg selv og konkurrerer 

hele tiden, er blant de dårligste. 

Men det var nok mer slik tidligere 

enn nå. Vi har prøvd å få gjennom at 


10 ÅR: Gjør pøbelstreker i Stavern 20 ÅR: Går flyskolen i USA 30 ÅR: Akkurat fått F-16 på Rygge 

du som flyger må være individuell, 

men samtidig kan du ikke være best 

når du er alene. Du er best fordi et 

lag drar sammen. Det er ikke særlig 

vits i å bli nummer to i en luftkamp. 

Han viker ikke unna for å bruke 

fotballfilosofi i flygeropplæringen. 

– Vi bruker mye Eggen i Luftforsvaret, 

ja – på det nivået at du kan 

være den beste spissen i verden, men 

det hjelper ikke hvis ingen dekker 

opp bak. 

GENERALEN SITTER BREDBENT foran hyller 

med bøker og flymodeller – og en 

Colin Archer-seilskute. Den Colin 

Archer er for øvrig oldefaren. Generalen 

bruker tre møtestoler, en til å 

sitte bakoverlent på, og en til å holde 

hver arm på. 

– Er det noe hold i ryktene om at 

dere i gamle dager kunne fly fra 

Bodø til Stavanger og tilbake bare for 

å kjøpe reker? 

– Nei, det er vel ikke helt sant. 

Men det var jo slik at når vi fløy til 

for eksempel Tyskland for å trene, så 

måtte vi stoppe på veien, rett og slett 

fordi flyet ikke gikk lenger. Så jeg var 

i min tid på Gardermoen i en time og 

plukket sopp, altså. Og var vi på trening 

i Danmark, så kjøpte vi jo kjøtt, 

vi som alle andre. Men vi kunne ikke 

dra ned ens ærend for å handle, sier 

den nye FOHK-sjefen. 

– Men det er klart, det er alltid et 

snev av sannhet i rykter. Det var litt 

mindre «seriøst» tidligere enn nå. 

Det var aldri snakk om at vi ikke 

hadde fuel, det var mer Top Gun-flyging 

– vi loopet litt, rollet litt og 

boret nok litt flere hull i lufta. Det er 

mer profesjonelt nå. Men flymanuelt 

er det neppe noen forskjell. 

ET PAR ENGELSKE GLOSER sniker seg inn 

i ny og ne når generalløytnanten 

snakker. Engelsken fra studiedagene 

holder han ved like gjennom jobben, 

og ikke minst ved å lese engelske 

bøker. 

– Jeg leser mye, på flyplasser når 

jeg venter, for eksempel. Jeg er av 

den typen som ikke leser så veldig 

mye dokumenter i sånne sammenhenger. 

Det blir skjønnlitteratur. 

Antakelig er det fordi jeg er så forbannet 

lat, smiler Archer. 

– Jeg har ikke Hamsun på nattbor- 


det, altså, humrer han, og avslører at 

han har lest Henrik Langelands 

«Wonderboy». 

Nå er det Patrick O’ Brians maritime 

bøker, som storfilmen Master 

and Commander er bygget på, som 

ligger på nattbordet – og det på originalspråket. 

– De er spennende, men det er 

vanskelig engelsk. Jeg måtte jo begynne 

å skrive gloser! Men da jeg la 

inn glosene i den engelske ordlisten 

på PC-en, kom under halvparten 

opp. 

Tomas Colin Archer leste mye, 

men var aldri den fysisk sprekeste på 

sitt kull, verken på flyskolen eller senere. 

Under oppveksten var han 

aktiv i speideren, og spilte saksofon 

i skolekorpset. Han gjorde det normalt 

bra på skolen, og ble oppdratt 

med normalt strenge grenser av normale 

foreldre. Visst husker han at 

moren hentet ham med sykkel på 

torget i Stavern da han var ute lenger 

enn han fikk lov til, men selv om 

det ikke var enkelt da, synes han i 

dag det beviser en befriende normal 

oppvekst. 

– Det har nok formet meg, det at 

«Jeg var i min tid på 

Gardermoen i en time og 

plukket sopp» 

alt har vært så enkelt og greit. Man 

ser jo ikke det når man er barn. Og 

så har det formet meg at vi alltid fikk 

tenke fritt; jeg husker godt tanter og 

onkler med helt forskjellige meninger, 

forteller han. 

Archer kom inn på flyskolen fordi 

han var – nettopp – normal. Det er 

hva de ser etter blant aspirerende flygere, 

bortsett fra perfekt syn. Men 

han innser at det er svært få som faktisk 

er normale. 

– Jeg husker jeg så et program på 

tv en gang, om hva som er normalt. 

De hadde samlet hundre mennesker 

i et rom, og ba dem sette seg etter 

hvert som de veide mer eller mindre 

enn normalvekten, var høyere eller 

lavere enn normalhøyden, og så videre. 

Til slutt var det jo bare én som 

sto igjen, da. Bare én som var normal 

av de hundre. Så det er selvfølgelig

40 ÅR: Tilbake på Rygge som sjef for operasjonsgruppen 50 ÅR: Generalinspektør for Luftforsvaret 

unormalt å være normal, sier Archer, 

sertifisert normal. 

– KAN DU SITTE PÅ TRAPPEN DER og snu 

deg mot meg? spør fotografen. 

En stadig mer rastløs Archer påpeker 

at portrettbilder, det må da 

Forsvarsforum kunne finne i arkivene. 

– Bare ett til nå, med lue, om du 

kunne snu deg denne veien, sier 

fotografen, og trykker på utløseren 

idet Archer vrir seg mot ham. 

– Sånn, det får være nok, sier generalmajoren 

alvorlig og bestemt, tar 

luen av igjen, takker, håndhilser på 

fotografen, og forsvinner opp på 

kontoret. 

Som ung mann var Tomas Colin 

Archer politisk bevisst, selv om han 

aldri engasjerte seg i noe parti. Unge 

Archer syntes nemlig at hvert parti 

hadde litt rett. Så Archer har alltid 

stemt, ved hvert eneste valg, og det 

er stadig en sak eller to han gjerne 

vil sette på dagsordenen. 

– Hvis jeg kunne begynt på nytt: På 

bakgrunn av erfaringer jeg har gjort, 

ville jeg engasjert meg i idrett. Jeg 

tror det er veldig smart å få grunntrening 

i kroppen på de unge. Jeg må 

trene mer som voksen for å nå et 

visst nivå, enn de som holdt på med 

idrett da de var unge, forteller 

Archer. 

– Jeg må si jeg synes det er rart å 

se på befalsskolen at de som gikk ut 

fra videregående med seks i gym 

ikke klarer opptakskravene. De kan 

legge opp et treningsopplegg, ja vel, 

men de klarer altså ikke befalsskolens 

opptakskrav. De er ikke så 

harde. Det synes jeg er et lite paradoks, 

ja, brummer generalen. 

Archer ønsker seg ikke bare mer 

idrett i skolen. Han ønsker seg også 

mer likestilling. Da Forsvaret i fjor 

delte ut sin første likestillingspris, 

gikk den til den daværende GIL. 

– For det første skal Forsvaret ha 

jenter som individer, fordi de er dyktige. 

Hvis ikke utelukker vi jo halvparten 

av kreativiteten og intelligensen. 

For det andre skal vi ha jenter i 

mengder. Jenter har en annen måte 

å snakke på og å tenke på. Det militære 

har vært en maskulin kultur 

med maskuline verdier. Men vi gutter 

har også en feminin side, som det 

TOMAS COLIN ARCHER portrett 

«Det hjelper ikke med ei 

jente her og der» 

er vanskelig å spille ut når vi bare er 

gutter. Jenter i mengder åpner for at 

gutter kan spille ut sin femininitet, 

og bli hele menn. Men de må være 

mange, det hjelper ikke med ei jente 

her og der, sier Archer. 

Han har rettet seg litt opp i stolen, 

lagt beina i kors, og stryker seg på 

arret etter modellflyet på venstre 

kinn. Han har sine synspunkter på 

hvordan det er å være mann også. 

– Maskulinitetsdebatten har ikke 

kommet. Den burde jo ha kommet i 

forbindelse med at selvmordsraten 

er høyest blant menn i 20-årene. Det 

er fortsatt menn som dreper døtrene 

sine. Det kunne fremmet en debatt 

om mannsrollen i fremmede kulturer. 

Det er fortsatt menn som denger 

kjerringa og misbruker ungene sine, 

det er menn som skyter kona etter en 

skilsmisse. Hva slags menn ønsker vi 

å være? Sånne? Eller ønsker vi å 

være menn med lilla skjerf og fotformsko? 

Det er jo helt absurd, 

enten er du bløt, ellers er du muskelmann. 

Ingen av delene er da spesielt 

maskulint! 

Generalløytnanten fyrer løs som 

en mitraljøse. Ikke noe rødfis i mils 

sikte. Han er kjent for å være frittalende. 

Som jagerflyger er han individualist. 

– Har du noen gang blitt skremt av 

det konforme ved Forsvaret, vært 

redd for å bli en av mange? 

– Ja visst. Jeg har vært redd for, og 

bevisst på å unngå, å tenke så mye på 

å komme dit at når man er der, er 

man blitt så konform at man helt har 

glemt hvorfor man ville dit i første 

omgang. Det er en utfordring å være 

et individ når alle er kopier. 

Uniformene våre understreker for 

eksempel hvor like vi ser ut. Det 

høres kvalmt ut, men jeg har alltid 

visst hva jeg vil. For å få utrettet det 

man ønsker, må man komme i maktposisjon, 

sier generalløytnanten. 

– For eksempel der jeg er nå. 

SIRI BERGERUD 

KRISTIAN HÆGELAND (FOTO) 


meninger DEBATT 

BFO – en konstruktiv medspiller 

Når Tor E. Drangsholt, leder i Krigsskoleutdannede 

Offiserers Landsforening (KOL), i 

sitt debattinnlegg i Forsvarsforum velger å 

bruke sin tid og sin energi på å fremstille BFO 

og Norges Offisersforbund (NOF), som tross 

alt representerer over 90 prosent av alt befal i 

Forsvaret, som bakstreberske og lite endringsvillige, 

så faller dette for sin egen urimelighet. 

Ja, det er sågar et bakholdsangrep på det arbeidet 

som alle arbeidstakerorganisasjoner i 

Forsvaret gjør for sine medlemmer. 

Drangsholt kommer med informasjon som 

er basert på antagelser og han har faktisk 

frekkhet nok til å trekke i tvil kollegaer, professorer 

og en samlet norsk presses virkelighetsoppfatning 

når det gjelder tilstanden i 

Forsvaret. 

TILSETNINGSFORHOLD. Offiserenes tilsetningsforhold 

er en brennhet sak. Mellom annet 

ble det fra forsvarsministerens side hevdet at 

offiserene støttet de endringer som ble foreslått 

i stortingsproposisjon 42 og odelstingsproposisjon 

60. 

Dette gjorde at vi som organisasjon med ansvar 

for å ivareta våre medlemmers interesser 

ble usikker. Alle signal vi mottok fra våre 

medlemmer i forkant av stortingsbehandlingen 

av de overnevnte proposisjoner, tydet på 

det motsatte av det forsvarsministeren hevdet. 

BFO gikk derfor inn i en dialog med 

Questback, en seriøs leverandør av spørreundersøkelser 

og relasjonsbyggende virkemidler, 

i den hensikt å kunne avdekke hva våre medlemmer 

mener. 

Dette resulterte i to spørreundersøkelser. 

Den aktuelle undersøkelsen jeg refererer til 

her ble gjennomført i perioden 23.-29. juni 

dette år. 

Hensikten med spørreundersøkelsen var å 

få en stemningsrapport fra befalet på de påstander 

som ble hevdet og de konsekvenser 

stortingsbehandlingen av overnevnte proposisjoner. 

Responsen var overveldende. I løpet av perioden 

undersøkelsen var tilgjengelig valgte 

totalt 1936 unike respondenter å svare på 

undersøkelsen. 

INGEN TILLIT. 77 prosent av befalet som har 

svart på spørreundersøkelsen, har svart at de 

ikke har tillit til forsvarsministeren, og en 

skulle tro at dette var informasjon som en organisasjon 

som forventer dynamikk og omstillingsdyktighet 

fra sine undergitte skulle 

være interessert i. Drangsholt har i så måte 

helt rett i sin påstand om at alle offiserer ikke 

har tillit til forsvarsministeren: 7,5 prosent 

har tillit, og 15,5 prosent vet ikke om de har 

tillit! 

Dette er et uttrykk for at hoveddelen av offiserskorpset 

ikke har tillit til forsvarsministeren. 

Det er derfor på et statistisk, og reelt, 


BEFALETS RETTIGHETER. Det BFO har reagert på i forbindelse med stortingsbehandlingen, er at det har kommet inn 

momenter som ikke har vært ute til høring, skriver artikkelforfatteren. 

grunnlag farlig å fremstille det BFO har gjort 

i denne saken som irrelevant. 

BFO har altså et datagrunnlag for å komme 

med sine påstander. 

Hva har du, Drangsholt? Din egen oppfatning? 

Er det «...de offiserer du snakker med...» 

du henviser til når du sier at befalet egentlig 

har stor tillit til forsvarsministeren? Hvor er 

ditt grunnlag for å hevde at offiserer flest har 

tillit til forsvarsministeren? 

STORTINGETS BEHANDLING. Drangsholt har tydeligvis 

problemer med å skille mellom snørr og 

barter, ettersom han presterer å tolke BFOs 

kritikk av forsvarsministeren dithen at den 

dreier seg om hele behandlingen av omstillingen 

i Forsvaret. 

Dette er feil! Som Drangsholt vet, har BFO 

vært, og er, en konstruktiv medspiller overfor 

Forsvarets omstilllinger på alle områder. Dette 

er BFO fortsatt innstilt på å være. 

Det som BFO har reagert på i forbindelse 

med stortingsbehandlingen, er at det under 

stortingskomiteens behandling av ovennevnte 

proposisjoner har kommet inn momenter som 

ikke har vært ute til høring. Disse har dyptgående 

konsekvenser for de rettigheter befal har 

i forhold til sin arbeidsgiver ved at man har 

fjernet oppsigelsesvernet, og at dette vedtaket 

skal ha tilbakevirkende kraft. 

At rettigheter blir fjernet uten at man har 

en klar konsekvensbehandling og høring om 

temaet, kan ingen yrkesgruppe stille seg passive 

til. 

At Drangsholt og KOL mener at dette er i 

orden viser at de ikke har forstått spillereglene 

som finnes mellom arbeidstakere og arbeidsgivere 

i staten. 

BFO har i gjentatte skriv til forsvarsministeren 

invitert til dialog rundt behandlingen av 

oppsigelsesvernet. Ingen av skrivene er bekreftet 

mottatt og heller ikke besvart. Når forsvars- 

ministeren ikke svarer på de henvendelser som 

representanter for de ansatte kommer med, 

synes ikke forsvarsministeren å ta de signaler 

som blir sendt fra de ansatte på alvor! 

I grunnleggende motivasjonsteori så skiller 

man mellom positive motivasjonsfaktorer og 

negative motivasjonsfaktorer. De positive motivasjonsfaktorene 

for omstillingen er i stor 

grad fraværende, men likevel har befalskorpset 

lojalt fulgt opp de avgjørelser som er tatt. 

At man nå ser at befalskorpset velger å 

reagere kan man tolke dithen at «pisken» er 

blitt brukt for ofte i forhold til de «gulrøttene» 

de blir presentert. Dette mener BFO er et viktig 

signal å ta for en presset forsvarsminister. 

NYTT LØNNSSYSTEM. Forsvarsdepartementet 

(FD) ønsker å innføre et nytt lønnssystem som 

skal harmoniseres med tjenestemenn i staten. 

BFO er for enhver endring som bedrer 

lønns- og arbeidsvilkår for befal i Forsvaret, 

men det fremlagte forslaget var et forsøk på å 

omgå arbeidslivets regelverk etter hovedavtalen 

som ville gitt befal generelt dårligere lønnsvilkår. 

I behandlingen i Statens lønnsutvalg, som 

ble offentliggjort 15. september, ble FDs forsøk 

på en snikinnføring av et nytt lønnssystem 

forkastet. 

Det som virkelig er oppsiktsvekkende er at 

KOLs representant faktisk støttet FD i dette 

forslaget! 

Kjenner jeg KOL og Drangsholt rett frykter 

jeg at de også i fremtiden vil støtte FD i en videre 

rasering av befalets lønns- og arbeidsvilkår. 

Dette bør bekymre alle som er befal i 

Forsvaret. 

Frode Lillerovde 

ORGANISASJONSUTVIKLER 

BFO 

ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN

Behold verneplikten! 

Jeg mener at det som nå kommer 

fram etter avhørene om torturen av 

fanger i Irak er et meget godt argument 

for å beholde alminnelig verneplikt 

og et folkeforsvar i kongeriket 

Norge. Et profesjonelt militærvesen 

kan sikkert være effektivt, men kan, 

som vi dessverre og nok en gang ser, 

også være meget farlig. Det står dertil 

utsatt for å bli et mer eller mindre 

viljeløst virkemiddel i en eventuell 

maktkamp eller konflikt, nasjonalt 

eller internasjonalt. 

Et folkeforsvar kan, om det blir gitt 

de nødvendige virkemidler og den 

Uforståelig? 

I Forsvarsforum for september dette 

år blir kurset i arabisk ved FSES presentert 

i en interessant artikkel. Etter 

å ha lest det som kommer frem, må 

jeg dessverre påpeke det faktum at 

Nato ikke opererer med språknivåer 

for arabisk. STANAG 6001, som Norge 

har ratifisert, omhandler kun engelsk, 

som er Natos kommandospråk. I 

Norge er offiserer som skal tjenestegjøre 

i Nato-stillinger blitt testet i engelsk 

siden 1994. 

I artikkelen sier språklæreren i arabisk 

at målet er at elevene skal opp på 

Nato-nivå to skriftlig og tre muntlig. I 

en faktaboks blir Natos språknivåer 

referert. Det er en oversettelse fra 

engelsk av det STANAG 6001 sier om 

dette i forhold til engelsk. Det går 

også frem av artikkelen at elevene er 

blitt fortalt at det er Nato-krav i arabisk, 

for en av dem har, ifølge eget utsagn, 

ambisjoner om å avslutte kurset 

med oppnådd nivå fire. 

Nå har ikke jeg noe greie på arabisk, 

men jeg har erfaring med at det 

er ytterst få nordmenn som klarer 

nivå fire i engelsk, og da snakker jeg 

nødvendige status og opplæring, noe 

som dessverre ikke på langt nær er 

tilfellet i dag, gi oss en fullgod 

uttelling forsvarsmessig; ved å hevde 

suverenitet over norsk territorium, 

samt verne om våre verdier og vårt 

levesett overfor en inntrenger eller 

krenker – av enhver art. 

Terrortrusselen bør politiets spesialister, 

gjerne i samarbeid med 

Forsvaret, ta seg av. 

Bør vi egentlig gå lenger? 

Morten Kielland 

VERNEPLIKTIG LØYTNANT 

FAKSIMILE. 

Forsvarsforum 

nummer 9 2004. 

om alle fire ferdighetene (lytte, tale, 

lese og skrive). At elever etter å ha 

gjennomført kurset i arabisk over to 

år skal være i stand til å beherske arabisk 

like godt som engelsk på nivå 

fire, tror jeg kan vise seg svært problematisk. 

Mitt anliggende er at man ikke kan 

bruke beskrivelsene for et annet språk 

og overføre de direkte til et språk som 

hører til et helt annet språkområde og 

kultur uten videre. Det er i beste fall å 

føre folk bak lyset. Jeg synes det er 

trist at personale og elever ved et sikkert 

utmerket kurs tydeligvis har fått 

informasjoner som ikke er pålitelige i 

forhold til det språk de skal lære. 

Vi har i dag tre testlag som tester 

norsk personell i engelsk. Vår erfaring 

er at nivå tre, som er kravet for stabstjeneste 

i Nato, er mer enn utfordrende 

nok for mange offiserer og sivile 

som har fra 10 til 15 år med engelskopplæring 

bak seg. 

Ola Johan Berntsen 

FØRSTEAMANUENSIS I ENGELSK 

KRIGSSKOLEN 

Verneplikten 

lenge leve? 

Det blir hevdet at verneplikt ikke kan anses som allmenn 

når kun halvparten av årskullene gjennomfører. 

Det blir hevdet at dagens praktisering er urettferdig. 

Det blir hevdet at verneplikten bør avskaffes på 

dette grunnlag. I denne debatten om verneplikten er 

det betimelig med en del presiseringer. 

Det er ingen direkte sammenheng mellom gjennomføringsprosent 

og avskaffelse av verneplikt. 

Dersom verneplikten skal avskaffes må det være på 

grunnlag av at den ikke fyller noen funksjon, ikke fordi 

gjennomføringsprosenten er lav. På 1930-tallet ble for 

eksempel kun 30 prosent av årskullene kalt inn til førstegangstjeneste. 

Det er et ubestridelig faktum at verneplikten 

aldri har vært allmenn i den forstand at et 

flertall av befolkningen har gjennomført sin militær 

tjeneste. Jentene har jo alltid vært unntatt og det er 

aldri vært mer enn 70-80 prosent av gutta som har 

gjennomført. Allmenn verneplikt er altså ikke ensbetydende 

med at alle skal gjennomføre militærtjeneste, 

men at alle har en plikt dersom behovet oppstår. 

Etter min oppfatning er det heller ingen sammenheng 

mellom vernepliktens urettferdighet og gjennomføringsprosent. 

Enkelte har hevdet at gjennomføringsprosenten 

til en viss grad må opprettholdes for å kunne forsvare 

å kalle inn til førstegangtjeneste. Til en viss grad 

er jeg enig i prinsippet at kompensasjonen for dem som 

gjennomfører må stige ettersom gjennomføringsprosenten 

synker. Men det har ingenting med rettferdighet 

å gjøre. Dersom man mener at verneplikten er urettferdig 

ved at noen må avtjene denne plikten, blir det jo ikke 

mer rettferdighet av at flere blir utsatt for samme urett. 

Snarere tvert i mot – det blir mer urettferdig. En urett 

blir ikke rett selv om den begås mot mange. 

Det er imidlertid ubestridelig at vernepliktsordningen 

er under press. Flere og flere av våre allierte har 

gått bort fra prinsippet, og mye av dens opprinnelige 

rasjonale har falt bort. Det virker klart at verneplikten 

slik vi kjenner den står overfor en del betydelige utfordringer 

i tiden som kommer. Vi må stille spørsmålet om 

verneplikten fortsatt har noen relevans for Forsvaret. 

Mye har vært sagt om en synkende gjennomføringsprosent 

og vernepliktens utrettelige urettferdighet, 

men til syvende og sist vil ikke vernepliktens videre 

eksistens stå og falle på hvor mange som gjennomfører 

førstegangstjenesten, men om verneplikten bidrar 

til våre totale militære kapasiteter. 

Svaret på problemstillingen mener jeg er ja. Vernepliktige 

fyller viktige nasjonale funksjoner og de 

representerer et solid og bredt rekrutteringsgrunnlag. 

De utfordringer verneplikten 

står overfor er ikke et argument 

for avskaffe verneplikten, men 

for å forandre praktiseringen. Verneplikten 

er død, lenge leve verneplikten! 

Stian Jenssen 

Landstillitsvalgt, 

Tillitsmannsordningen i Forsvaret 

tmo-kommentar 


meninger KRONIKK 

Det er 60 år siden et av krigens drama fant sted i vårt nordligste 

fylke, på tvers av offisiell norsk historie. I dag er regionen et foregangsområde 

på mange felt. 

Av Ivan Kristoffersen 

Finnmark – utfordringenes land 

FINNMARK ER EN VIKTIG DEL AV NORGES HISTORIE. 

Mange av regionens epoker fortelles annerledes 

enn den historien som er skrevet for 

andre deler av kongeriket. I mange tilfelle går 

den også i motsatt retning av offisiell norsk 

historiefortelling. Og det gikk lang tid før 

Finnmarks historie ble norsk historie. 

DET VIKTIGSTE EKSEMPLET på dette er Finnmarks 

skjebne under annen verdenskrig og den 

tyske okkupasjonen av Norge. Landet, fra 

Finnmark og sørover, ble frigjort da de tyske 

styrker i Norge overga seg som en følge av 

Tysklands kapitulasjon i maidagene 1945. I 

Finnmark skjedde det i en annen rekkefølge. 

Der kom russiske styrker fra Den røde hær 

over grensa til Sør-Varanger i oktoberdagene 

1944 og fordrev de tyske bataljonene sørover 

med et særdeles dramatisk utfall for befolkningen. 

Store deler av Finnmark og Nord- 

Troms ble brent og ødelagt av de tyske soldatene. 

Samtidig ble befolkningen tvangsevakuert 

etter ordre fra Adolf Hitler. 

Finnmarkinger i tusentall ble stuvet sammen 

som kveg i rommene på fiskebåter og sendt 

sørover til fremmede steder. Bak dem lå 

branntomtene og ruinene av kirker og fiskebruk, 

av hjem og skoler. 

FINNMARKS FRIGJØRING begynte som en katastrofe 

og endte opp som en politisk og militær 

seier. Russiske styrker kom som angripere 

og trakk seg tilbake som befriere for deler av 

fylket. Mange mennesker, både barn og voksne, 

var stukket til fjells for å unngå å bli ofret 

for Führerbefehl. Med russernes inntog kom 

flyktningene fram fra båthvelvene, jordgammene 

og gruvegangene i Sør-Varanger. En generasjon 

finnmarkinger er fortsatt førstehånds 

kilde til de spontane følelsene i møtet mellom 

en lutfattig, forkommen befolkning og soldatene 

fra Den røde hær. 

OGSÅ TIDA ETTER KRIGEN gjorde Finnmark annerledes. 

Josef Stalin festet grepet om Øst- 

Europa helt fram til Vest-Tyskland. Finland, 

som hadde stått på tyskernes side under 

annen verdenskrig, måtte tilpasse sin utenrikspolitikk 

til det nære naboskapet til 

Sovjetunionen i etterkrigstida. Men i 

Finnmark ble landet overlatt til en norsk militær 

styrke som ble sendt over fra England. I 

april 1945 sto norske styrker ved grensa til 

Troms. Deler av Finnmark, sterkt nedslitt av 


tyskernes herjinger, var befridd av russerne. 

PERIODEN ETTER KRIGEN innledes med gjenreisingen 

av det avsvidde landet i Finnmark 

og Nord-Troms. Så snart de tyske styrkene 

hadde kapitulert stormet mange finnmarkinger 

nordover til de gamle boplassene. De 

startet gjenreisingen med bare nevene i forakt 

for arkitekter og offentlige planleggere som 

gjerne ville være med og bestemme over den 

nye bebyggelsen. 

MED KRIGSHANDLINGENES SLUTT og Europas 

deling tok den kalde krigen til. Framfor 

naboskap ble de gamle allierte fra kampen 

mot nazismen til bitre motstandere. Norge og 

Sovjetunionen gikk hver sin vei innenfor 

etterkrigstidas militære blokkdannelser. På 

den ene side Nato, den vestlige forsvarsallianse 

i stor grad dominert av USA. På den 

annen side Warszawapakten, i sin helhet 

dominert av den annen supermakt med atomvåpen. 

Det var et gammelt norsk russisk sam- 

kvem som tok veien 

inn i den kalde krigen 

og stivnet til med de 

internasjonale frostriene. 

I nordområdene 

satte russere og amerikanere 

inn verdens 

mest avanserte våpensystemer, 

plassert på ubåter. I Arktis, tett opp 

til Finnmark, skulle tredje verdenskrig utkjempes, 

selv om konflikten brøt ut andre steder 

i verden. Samtidig lå Finnmark tilbaketrukket 

innen for den vestlige forsvarsallianse. 

Norsk sikkerhetspolitikk hadde to målsettinger: 

Det skulle ikke være atomvåpen på norsk 

jord, og allierte øvelser i Nato-regi skulle ikke 

finne sted nord og øst for Lyngenfjorden i 

Troms. 

NORSK LAVPROFIL hadde til formål ikke å provosere 

russerne i nord og ikke å utfordre 

Finlands vanskelige stilling i forholdet til 

Sovjetunionen. Tross en formidabel styrkeoppbygging 

i nord ble nordområdene et 

internasjonalt forbilde på militær tilbakeholdenhet. 

Den militære betydningen av Arktis 

var stor. Ingen sivile initiativ fant sted under 

tyngden av militære strategiske interesser, 

bare med ett unntak. I midten av 1970-årene 

innledet Norge og Sovjetunionen et fiskeri- 

«Det gikk lang tid før Finnmarks 

frigjøring ble akseptert 

av de fintfølende nesene som 

skrev norsk krigshistorie» 

FOTO: OLE AASHEIM/NORDLYS 

Ivan Kristoffersen har vært 

statssekretær for 

Arbeiderpartiet (1979-1981) 

og sjefredaktør i Nordlys 

(1982-1997). Han er i dag 

kommentator og spaltist 

for en rekke publikasjoner. 

samarbeid om ressursene i Barentshavet. To 

land med vidt forskjellige samfunnssystemer, 

lukket inne bak to uforsonlige militære allianser, 

møtte hverandre i et fredelig samarbeid 

om ressursene i havet. 

Også på andre områder skrev Finnmark sin 

egen historie. I 1980-årene startet det opprøret 

som styrket det samiske samfunnet. 

Begivenhetene førte til opprettelse av 

Sametinget i 1989. Det har utløst et av de viktigste 

spørsmål i moderne tid: Hvilke rettigheter 

har samene til land og vann, på bakgrunn 

av de forpliktelser Norge har gitt i forholdet 

til urbefolkningen? 

HVOR KOM DEN KALDE KRIGEN FRA og hvor ble 

den av? Mange mennesker stilte seg det 

spørsmålet i 1990-årene etter Berlin-murens 

fall i 1989 og Sovjetunionens oppløsning i 

1991. I løpet av få år ble alt snudd på hodet. 

Nye initiativ fant veien i et område som i 

mange tiår hadde vært tilstoppet av militære 

hensyn. Finnmarkingene var de første til å 

oppfange de nye signalene. 

De kom i 

Mikhail Gorbatsjovs 

tale i Murmansk i 

1987. I god tid før 

noen andre hadde 

tenkt liknende tanker 

mante Sovjetunionens 

siste president til samarbeid 

mellom nasjonene på den nordlige 

halvkule og han påla sine admiraler og generaler 

å vise måtehold. I det norske utenrikspolitiske 

miljø ble de nye signalene også fanget 

opp – til på begynne med meget motstrebende 

– men etter hvert som et nytt stykke 

norsk utenrikspolitikk. I 1993 trakk utenriksminister 

Thorvald Stoltenberg i gang 

Barentsregionen i et samarbeid mellom 

Russland og alle de nordiske land. 

Stoltenberg hadde utvilsomt en rev bak 

øret. Han ville sukre pillen for skeptiske nordlendinger 

i forsøket på å få Norge med i EU. 

Men flertallet av finnmarkinger stemte nei i 

1994, slik de også gjorde ved folkeavstemningen 

i 1972. Dermed gikk EU ut av det politiske 

veivalget, mens Barentsregionen tok 

form som et norsk nærområde. Det var et 

stykke utenrikspolitikk som ble delegert til lokale 

og regionale politikere, sangkor, dansegrupper, 

turister og delegasjoner fra kultur og 

næringsliv.

TI ÅR ETTER opprettelsen av Barentsregionen er 

området fortsatt preget av store sosiale og 

økonomiske forskjeller mellom befolkningene 

i Nordvest-Russland og de mer velstående 

borgerne i de nordiske land. Ikke alt har 

lykkes i handel og økonomi. Men en erfaring 

står som en påle i det fargerike samlivet i 

nord: Kultur kan være et viktig bidrag til 

utenrikspolitikken også som internasjonal 

konfliktløser. 

FINNMARK ER ET FOREGANGSOMRÅDE på mange 

områder. I dette fylket må Norge finne løsningen 

på et rettighetsproblem i forholdet 

mellom samer og storsamfunn. Kanskje vil 

den ordningen Norge finner danne mønster 

for løsningen av etniske konflikter i mange 

andre land? Om kort tid blir Finnmark energileverandør 

til USA og Europa fra gassproduksjonen 

på Melkøya og de store investeringer 

Statoil gjør i Snøhvitfeltet. I de fiskerike 

havområdene står en av verdens store utfordringer 

for tur: Å sikre det marine miljø 

mot forurensning fra olje- og gassproduksjon 

i den russiske del av sokkelen og muligens 

også fra norsk sokkel. 

FINNMARK ER UTFORDRINGENES LAND. Samtidig 

er veien til Russland åpnet på ny. Det er et 

sluk av historie gjennom 60 år. I oktober 

1944 innledet russerne angrepet mot de tyske 

styrkene i Finnmark. Noen uker senere var 

russerne nådd Tana bru, som tyskerne hadde 

etterlatt seg i ruiner. Der stanset soldatene fra 

Den røde hær. Langsomt ble landet gitt til de 

norske styrkene som kom fra England under 

ledelse av daværende oberst Arne Dahl. 

Det gikk lang tid før Finnmarks frigjøring 

ble akseptert av de fintfølende nesene som 

skrev norsk krigshistorie med vinklingen fra 

de alliertes krigsinnsats. I løpet av få måneder 

var Norge og Sovjetunionen blitt motpoler 

i det internasjonale samfunn. 

Mistenksomhet og overvåking bredte seg i de 

stengte grenseområdene østpå. Unge menn 

fra Finnmark hadde flyktet fra tyskerne til 

Murmansk og gått inn i de russiske styrkene 

for å være med i kampen om Norge. Men 

etterkrigsårene levnet de norske partisanene 

liten ære. Mange av dem ble overvåket, delvis 

forfulgt av norske myndigheter som 

mente at de knapt var å stole på i forholdet 

til Sovjetunionen. 

MEN LANGSOMT DEMRET DET for nasjonen. 16. 

august 1982 kom kong Olav til fiskeværet 

Kiberg og innviet partisanmonumentet, reist 

til minne om finnmarkingenes krigsinnsats. 

Ti år senere, 3. april 1992, sto kong Harald 

ved partisanmonumentet i Kiberg og holdt 

den berømte talen der han takket partisanerne 

for innsatsen i frigjøringen av Norge. Det 

var en lang vei, fylt av fordommer og uvitenhet. 

Men ett år før grensene til Russland ble 

åpnet i Barentsregionen, skjedde det: 

Finnmark ble tatt med som en viktig del av 

historien om Norge. ■ 

FRIGJØRINGEN. Etter russernes 

frigjøring kunne flyktningene komme 

fram fra gruvegangene i Finnmark. 

FOTO: VIA NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM

SPORT 

Lars Hojem Kvam | E-POST: sport@fofo.no | TLF: 23 09 32 02 | MIL: 0510 3202 

– Orker 

ikke dette 

en gang til 

Befalsskoleelev Christine 

Buch etter NM i feltidrett 

44 FORSVARSFORUM NR. 10 • OKTOBER 2004

OMTÅKET. 

Befalsskoleelev 

Christine Buch er 

endelig ferdig med 

siste øvelse i feltidrett 

– orienteringen 

i ærverdige 

Holmenkollen. Nå 

begynner den 

sitrende ventingen 

på det endelige 

resultatet. 

Noen gleder seg mest over den friske ungdommen. Andre må være 

bedre enn nettopp dem – for å beholde æren. Bli med på militært 

NM i feltidrett og orientering. 

Klokken er 09.01, og første øvelse i det 

militære norgesmesterskapet (NM) i 

feltidrett skulle startet for et minutt 

siden, på Løvenskiold-banen i Bærum. 

Foran et pappskilt påskrevet «Start» 

står en rekrutt og blåser seg varm i hendene. 

Morgensolen varmer ikke stort. 

På tunet foran skytebanen småjogger 

Kjell Lie, en av de to startende i klassen 

menn over 60 år, for å holde varmen. 

Både han og de yngre deltakerne skulle 

allerede ha skutt inn våpnene for skyteøvelsen, 

men det er en teknisk feil 

ved banen. I en stor gruppe, midt ute 

på plassen, oppklarer en oberstløytnant 

situasjonen for et tjuetalls unge gutter 

og jenter. 

– Det er noe galt med det elektriske 

på 200-meters-banen, så det kan hende 

vi må skyte på 100-meters-banen. Siden 

vi har skutt inn våpnene våre på 200meters-bane, 

betyr det at vi må sikte 

mellom sju og åtte centimeter under 

blinken. 

Befalsskolesjefen for kampvåpenet, 

oberstløytnant Harald Østbye, forklarer 

sine førstegangsfeltkjempere triksene. 

Bom betyr halvannet tilleggsminutt. 

Aktiv siden 1977 

Harald Østbye har vært aktiv feltidrettsutøver 

siden 1977, og han har med seg 

et arsenal nyvervede likesinnede. På 

startlisten er Befalsskolen for kampvåpenet 

(BSKamp) representert med 37 

deltakere av 82 totalt. 23 av dem er i 

Forsvaret på første året, og aldri før har 

så mange av dem vært jenter. 

BSKamp er kjendisene på plassen, 

etter at både sjef og elever har vært på 

tv og i riksavisene den siste uken, på 

grunn av jenteandelen i det nye kullet. 

De har trent siden juli, og dette er deres 

første norgesmesterskap. 

– Det er kjempegøy. Vi kjører felles 

buss og lager masse show. Orientering 

er en del av utdannelsen på befalsskolen, 

og en del av feltidretten. NM er for 

oss en gulrot og en målsetting som passer 

inn i programmet, sier Østbye, og 

understreker hvor viktig orientering er 

for befalsskolen. 

– Orientering er en grunnleggende 

militær ferdighet. Det har også med sikkerhet 

å gjøre. Skal vi sende noen ut i 

skog og fjell, spesielt om vinteren, så 

må de kunne orientere, fortsetter 

Østbye. 

Nettopp orienteringen er ekstra viktig 

for Østbyes elev Christine Buch. Hennes 

mål for dagen er å bestå eksamenskravet 

i orientering. Befalsskolesjefen vil å slå 

flest mulig av befalselevene, slik at han 

ikke må gjennomgå altfor mye i morgen. 

– Har’n fått hetta? 

Bevæpnede politimenn inntar tunet, 

men holder seg litt i bakgrunnen av 

startområdet. Det er godkjenningsskyting 

for operativt politi på den andre 

banen i dag. En politibil triller inn på 

tunet, forbi et hjemmelaget skilt merket 

«ingen parkering her». Soldatene 

flytter seg. En halv time etter skjema 

legger førstemann ut på runde én i den 

300 meter lange løypa. 

Kjell Lie småjogger fram og tilbake 

på plassen, tilsynelatende i sin egen 

verden. 

– Nummer 69, Kjell Lie?! 

Lie er på vei bort fra start, og hører 

ikke oppropet. 

– Har’n fått helt hetta nå? undrer en 

konkurrent. 

Men Lie snur, og ankommer start i 

god tid. Lesebrillene fester han under 

hørselvernet, før han registrerer nummerbrikken 

og forsvinner inn i skogen, 

våpen på skulder. Etter runden skal han 

avfyre ti skudd liggende. Så er det ut på 

en ny runde, før første del av mesterskapet 

avsluttes med punktorientering. 

Kaptein Lie har forlengst forsvunnet ut 

i skogen for å markere orienteringspunkter 

med en nål på kartet. Én millimeter 

feil gir ett tilleggsminutt når elev 

Buch hiver våpenet på skulderen og 

styrter av gårde. Idet befalsskolesjefen 

skal starte, begynner det å regne. 

Over til Kollen 

Klokken 11.30 har regnet stoppet, og 

parkeringsplassen er full av feltidrettsutøvere 

som skifter til treningstøy. En 

liten, fastbundet hund bjeffer infernalsk. 

Befalsskolesjef Østbye hysjer 

strengt, og til plassens store forlystelse 

tier hunden. Kjell Lie legger brillene 

pent fra seg bak i bilen før han vrenger 

av seg uniformen. 

– Det er så mange motiverte og gode, 

unge typer her i dag. Men de må jo ha 

et tilbud for å fortsette med disse konkurransene. 

Det holder ikke med ett 

NM i året! 

Kaptein Lie ivrer for idretten, selv om 

han verken er fornøyd med skytingen 

eller kartlesingen så langt. 

DOBBELT-NM sport 

INGEN OVER. 

Skolesjef Harald 

Østbye kunne puste 

lettet ut: Ingen av 

befalsskoleelevene 

klarte å tukte ham i 

NM i feltidrett. 


sport DOBBELT-NM 

– Men jeg bryr meg ikke om å vinne. 

Premier har jeg nok av, smiler Lie, og 

setter kursen for Holmenkollen og orienteringsstart. 

Må måke på 

Pensjonistene har overtatt Frognerseteren. 

Noen i rullestol på restaurantterrassen, 

andre med staver, tur i blikket 

og matpakke i sekken. Ut fra 

BSKamp-bussen hopper elev Buch. 

– Uff. Skytingen gikk ikke så bra. Jeg 

er vant til å skyte med støtte, men nå 

hadde jeg ikke det. Og i punktorienteringen 

vet jeg at jeg bommet. Så nå får 

jeg bare måke på i orienteringen og 

bestå eksamen, sier Buch, og løper til 

start. 

I bunnen av Holmenkollen kommer 

kaptein Kjell Lie i mål. Befalsskolesjef 

Harald Østbye krysser mållinjen. 

Løperne kommer over brua, over un- 

NOTERT 

Tyskland best i Kongsberg 

«Germany Team» var suverent best under 

årets Commando Raid på Heistadmoen. 

16 norske og tre utenlandske firemannslag 

deltok i den knallharde, 30 kilometer lange 

konkurransen, som arrangeres årlig i regi av 

Norske reserveoffiserers forbund. 

Laget «Tøflene» tok andreplassen, foran 

«HJK». (lhk) 

Kort visitt i 71 grader nord 

Den militære femkjemperen Gunhild 

Berntsen ble kjent for tv-seere da hun deltok 

i TVNorges 71 grader nord. Allerede i 

første episode viste Berntsen sin styrke da 

hun vant den såkalte frikort-konkurransen, 

men etter tre programmer var det over. 

– Det var morsomt, sier Berntsen. (lhk) 

Rinde skjøt best 

Nils Bernt Rinde fra Lister vant årets 

mesterskap i skyting i Norske reserveoffiserers 

forbund (NROF). Hans avdelingskamerat 

Bjarne Skollevoll kom på plassen 

bak, noe som ga Lister en knusende seier i 

lagkonkurransen på Voss. I alt 21 deltakere 

var med. (lhk) 

Norsk sølv i O-VM 

Norge stilte bare med ei jente til militært 

VM i orientering i år: Gøril Fristad. Hun vant 

til gjengjeld Norges eneste individuelle medalje 

i Nederland – sølv på kortdistanse. 

Fristad tok fjerdeplassen på den klassiske 

distansen. Det norske herrelaget endte på 

tredjeplass i lagkonkurransen. Bjørn Eriksens 

åttendeplass på klassisk ble beste individuelle 

plassering, mens førstelaget løp inn til 

fjerdeplass på stafetten. (sb) 


narennet eller gjennom den knakende 

skogen. Målet er solflekken på tretribunen, 

suppe, frukt og drikke i svetteeimen 

på den fortsatt grønne plenen. 

Men så blir de første på listen fra skytingen 

kalt inn. Teknikken har sviktet 

13 av dem, og de må skyte på nytt. Da 

kommer Christine Buch i mål. Sliten, 

men fornøyd. 

– Jeg glemte en post, men ellers gikk 

det bra. Jeg tror jeg får sju minutter i 

tillegg for det. men det er første gang 

jeg orienterer helt alene, så jeg er fornøyd. 

Men jeg håper jeg får godkjent 

eksamen, altså, jeg orker ikke dette en 

gang til, puster Buch, og går for å 

dusje. 

Så er det bare å vente til omskytingen 

er over for resultatene. 

Og endelig: 

Kaptein Kjell Lie ble nummer to i sin 

klasse i feltidrett. Befalsskolesjefen slo 

SUKSESS. De to norske båtene (nærmest) på vei mot pallplassering. 

EM-gull avsluttet 

en sesong i medvind 

Norges militære landslag i seiling avsluttet en bunnsolid 

sesong med gull og bronse under EM i Polen i september. 

Norge 1, med Pål Bratbak som skipper, slo Tyskland i 

en uhyre jevn kamp om gullet. Norge 2 knep bronsen i 

tett kamp med Ukraina og Polen. I Norges andre båt var 

Marius Karlsen til rors. Under EM ble det konkurrert i 

båttypen Fortuna 27. 

Tidligere i sesongen tok Norge alle de tre topplasseringene 

under det nordiske mesterskapet i Sverige, og 

under VM i Spania ble det norsk femteplass. 

Seilelandslaget selv karakteriserer sesongen 2004 

som «eventyrlig». 

– Det er høyt nivå i militær seiling. For eksempel ble 

tyske Peter Polgar, som tok sølv mellom de norske 

båtene i EM, sivil verdensmester tidligere i år, sier kommandørkaptein 

Hans Peder Mogensen – norsk trener og 

lagleder. (lhk) 

alle elevene. Men Christine Buch besto 

ikke orienteringseksamen. 

Hun ble diskvalifisert for å ha mistet 

en post. Neste eksamenssjanse blir til 

våren. 

FOTO: HANS PEDER MOGENSEN 

SIRI BERGERUD 


RESULTATER 

SENIOR. Kaptein 

Kjell Lie var en av de 

to startende i klassen 

menn over 60 år. 

Militært VM i orientering, Nederland: 

Menn – individuelt, kortdistanse: 

1) R. Turtinen, Finland, 2) M. Nömm, Estland, 3) M. 

Sirmais, Latvia. 18) Pål Skogedal. 21) Marius Bjugan. 

28) Bjørn Eriksen. 49) Øyvind Stokseth. 53) Carl W. 

Kaas. 101) Dag Solberg. 149) Jim Ø. Nybråten. 

Klassisk: 1) R. Efimov, Russland, 2) Turtinen, 3. V. 

Novikov, Russland. 8) Eriksen. 15) Skogedal. 26) Kaas. 

31) Nybråten. 34) Bjugan. 48) Stokseth. 58) Solberg. 

Lag: 1) Russland, 2) Sveits, 3) Norge. 

Stafett: 1) Sveits 2, 2) Sveits 1, 3) Russland, 4) Norge 1 

(Bjugan, Skogedal, Eriksen). 14) Norge 2 (Nybråten, 

Kaas, Stokseth). 

Kvinner – individuelt, kortdistanse: 

1) T. Riabkina, Russland, 2) Gøril Fristad, Norge, 3) K. 

Rebane, Estland. 

Klassisk: 1) Riabkina, 2) J. Sargautyte, Litauen, 3) J. 

Novikova, Russland, 4) Fristad. 

Militært EM i seiling, Polen: 

1) Norge 1 (Pål Bratbak, Anders Johansen, Petter 

Aursnes), 2) Tyskland, 3) Norge 2 (Marius Karlsen, 

Joakim S. Eriksen, Ole M. Dahl). 

Militært NM i orientering, 

Holmenkollen: 

Menn: 1) Dag Solberg (HV-02), 2) Bernt Bjørnsgaard 

(HV-05), 3) Hans Trøan (HV-06), 4) Thore Kornmo 

(HV-03), 5) Marius Bjugan (HV-12). 125 fullførte. 

Kvinner: 1) Gøril Fristad (HV-10), 2) Guro Harstad 

(Tradok/KS), 3) Grethe Øverby (HV-04), 4) Inger S. 

Liset (VPV), 5) Siri C. Løken (FOHK). 17 fullførte. 

Militært NM i feltidrett, 

Løvenskiold/Holmenkollen: 

Menn: 1) Gaute Stavik (HV-02), 2) Pål Kittilsen (HV- 

03), 3) Thore Kornmo (HV-03), 4) Tallak O. Grytting 

(HV-07), 5) Sturla Sæther (HV-12). 50 fullførte. 

Kvinner: 1) Inger S. Liset (VPV), 2) Grethe Øverby 

(HV-04), 3) Siri C. Løken (FOHK), 4) Guro Harstad 

(Tradok/KS), 5) Maria Fagerheim (Tradok/KS). 14 fullførte.

FORSVARETS SKOLESENTER 

KURSUTLYSNING 

Kurs nr.: 20051 Dato: 31. august 04 Liste: 9 UF Søknadsfrist til FSS: 1. november 04 

KULTUR OG KONFLIKT – UNIVERSITETSSTUDIUM – 30 studiepoeng/10 vekttall 

Generelt 

Studiet – Kultur og konflikt – er utarbeidet ved Universitetet i Oslo (UiO) 

av Institutt for kulturstudier (IKS) i samarbeid med fagpersonell i Forsvaret 

på oppdrag fra Forsvarets skolesenter (FSS). 

Mål 

Å gi studentene kunnskap og forståelse innen kulturrelaterte fag som vil gi 

økt kompetanse for internasjonal tjeneste. 

Studiets form og opplegg 

Studiet er et nettbasert deltidsstudium som er bygget opp av tre moduler 

à ti studiepoeng. 

Undervisningen foregår ved to plenumssamlinger à to dager pr. modul. 

Gruppearbeid, individuelt arbeid og veiledning vil delvis foregå over Internett via 

læringsplattformen Classfronter. 

Det forventes stor grad av deltakeraktivitet. 

Pensumlitteraturen er delvis på engelsk. 

Deltakernes oppgavebesvarelser evalueres med bokstavkarakterer. 

Resultater av deltakernes arbeid anbefales lagt fram på arbeidsplassen. 

Studiets innhold 

Modul 1 – Kultur, historie og politikk 

Det overordnede mål er at studentene skal få en innføring i grunnleggende kulturfaglige 

begreper og økt innsikt i kulturforskjeller og interkulturell kommunikasjon. 

De skal også få økt forståelse for kulturens rolle i moderne konflikter og f eks drøfte 

forholdet mellom faktorer som religion, etnisitet og økonomi som bakgrunn for å forstå 

konflikter etter Den kalde krigens slutt. 

Man vil derfor legge vekt på teorier om bl a etnisitet, kjønn, nasjonalisme, kulturarv 

og identitet. Selve kulturbegrepet vil også bli problematisert 

og diskutert. 

Modul 2 – Religion og konflikt 

Det overordnede mål er at studentene skal tilegne seg kunnskaper både om de 

teoretiske spørsmålene rundt religionens rolle i konflikter og om konkrete eksempler 

fra samtiden. Det fokuseres på eksempler der religion har spilt en vesentlig 

rolle i å starte, opprettholde eller løse konflikter. 

Man skal også få kjennskap til mulighetene for at religiøse organisasjoner skal 

kunne bidra til å dempe eller løse konflikter. 

For å behandle disse spørsmålene på en god måte må studentene tilegne seg en 

forståelse av religionsvitenskapelige grunnbegreper og teorier om bl.a. sekularisering, 

fundamentalisme og «religiøs vold». 

Likeledes vil spørsmål knyttet til «det hellige» (tider, steder, skrifter, personer) 

bli drøftet. Modulen forutsetter kunnskap fra modul 1. 

annonser 

Modul 3 – Krigens og fredens etikk 

Studiemålet er todelt. For det første skal studentene tilegne seg kunnskaper om de 

grunnleggende etiske problemene knyttet til bruk av militærmakt generelt, samt de 

mer spesifikke etiske spørsmålene som reises av de nye konfliktene, hvor kultur og 

religion spiller en viktig rolle. 

Studiet skal gi et innblikk i de grunnleggende etiske problemene som de nye 

konfliktene leder til, som f eks den manglende evnen og viljen til å skille mellom 

stridende og ikke-stridende i konflikter. 

For det andre er det et hovedmål at man forstår de grunnleggende spørsmålene i 

diskusjonen om universelle menneskerettigheter. Studiet vil derfor i stor grad 

forutsette kjennskap til temaer fra modul 1 og modul 2. I denne modulen inngår 

også forelesninger i: Strategier og doktriner, fredsstøttende operasjoner, 

multifunksjonelle operasjoner og eksempler fra konkrete erfaringer. 

Målgruppe 

Militære og sivile i Forsvaret som vil arbeide innenfor internasjonale operasjoner. 

Opptakskriterier 

Opptak skjer etter søknad og på bakgrunn av realkompetanse. 

Av formalkompetanse må søkeren ha minimum generell studiekompetanse. 

Søkeren må være sikkerhetsklarert for HEMMELIG. Søkere med tidligere 

erfaring fra internasjonalt arbeid i konfliktområder vil bli prioritert. 

Økonomi 

Studieavgiften er kr 30.000,– for tre moduler. Studentene vil få tilsendt faktura fra 

UiO/IKS. Fakturaen samt reise- og oppholdsutgifter ifm samlingene betales av 

hjemmeavdelingen. 

Tid og sted for samlinger 

Modul 1 - Kultur, historie og politikk: Tentativt: Januar 2005 og mars/april 2005 

Modul 2 - Religion og konflikt: Høsten 2005. 

Tidspunkt oppgis senere. 

Modul 3 - Krigens og fredens etikk: Våren 2006. 

Tidspunkt oppgis senere. 

Undervisningen vil foregå ved UiO, Blindern fredager kl 0900–1600 og 

lørdager kl 0900–1600. 

Søknad 

Søknad føres på bl 0209 og sendes tjenestevei til Forsvarets skolesenter/Stab, 

Oslo mil Akershus, 0015 Oslo innen 1. november 04. Kontaktperson er skons. 

Sissel O. Linnerud, Kompetanseutviklings-kontoret 

tlf.: 0510 3632, fax: 0510 5170 eller mail. 

Svar kan forventes medio desember. 

Kontakt Forsvarets egen rådgiver i Postbanken, Erlend Bjørkeng på 

telefon 22 97 76 20 eller e-post erlend.bjorkeng@postbanken.no 

LEVE LÅNE SPARE 


KULTUR 

Are Møster Ottesen | E-POST: kultur@fofo.no | TLF: 23 09 34 83 | MIL: 0510 3483 

DRILLFEST 

Norsk Militær Tattoo markerte 

sitt tiende år med publikumsrekord. 

Her er noen av 

høydepunktene fra jubileet 

i Oslo Spektrum. 

FOTO: ERIK SKJERVE OG DANIEL SANNUM LAUTEN 


POLITISTØTTE. Berlinpolitiet 

har for mye fritid, i 

hvert fall etter motorsykkel-kunnskapene 

å 

dømme. The Berlin Police 

Motorcycle Display Team 

har ifølge arrangørene et 

av verdens beste motorsykkelshow. 

INNMARI. De 

norske solistene 

Ina Kringlebotn og 

Mari Eriksmoen 

synger «Me And 

My Shadow» til 

toner fra 

Forsvarets stabsmusikkorps. 

GISP. Flere tusen 

publikummere 

gispet i kor da 

The United States 

Navy Ceremonial 

Guard Drill Team 

tilsynelatende 

risikerte livet ved 

å kaste 

bajonettkledde 

geværer.

BLOMSTERENG. Den svenske gruppen Malmöflickorna ga publikum assosiasjoner 

til blomsterenger heller enn slagmarker, med sin rytmiske sportsgymnastikk. 

PÅ HJEMMEBANE. Om stemningen var høy under hele showet, steg den til taket da 

HM Kongens Garde entret scenegulvet. Dette var siste gang musikk-, signal- og drilltropp 

opptrådte sammen, og få dager senere dimitterte de vernepliktige artistene.

Vel 

blåst! 

FOLK GODTOK MYE. – Forsvaret stengte det sivile luftrommet for Braathens og SAS for en øvelse under den kalde krigen. Det ble en liten notis i avisen, forteller Jacob Børresen. Her er 

Fire forfattere har blåst støv av gamle 

militærdokumenter i fem år. 

– Verre enn passiv røyking, hevder de. 

OMTALER 

Nært kulturmøte 


– Vi har stort sett bladd i støvete papir. 

Det har en helt spesiell lukt, altså. Du 

skal ikke se bort fra at vi er blitt lungeskadd 

av dokumentstøv hele gjengen 

humrer Kjetil Skogrand. 

Han har skrevet det fjerde bindet av 

verket Norsk Forsvarshistorie, og er til 

daglig forsker ved Institutt for forsvarsstudier. 

Med et par avbrudd har 

han og de tre forfatterne av femte bind, 

Gullow Gjeseth, Jacob Børresen og 

Rolf Tamnes, samlet dokumenter fra 

inn- og utland og gjort intervjuer siden 

1999. Fra månedsskiftet november/de- 

PETER NORMANN WAAGE: 

«Islam i en moderne verden. Et essay om dialog» 

128 sider 

(Cappelen) 

I essay-form tilnærmer forfatteren seg kjernene i islam og 

kristendommen, og viser at ulikhetene mellom religionene 

ikke nødvendigvis er så store som folk flest tror. 

Peter Normann Waage er journalist og kommentator i 

Dagbladet, og har siden slutten av 1980-tallet gitt ut en 

rekke bøker, blant annet om forfatteren Fjodor M. Dostojevskij, samt om 

den kulturelle og politiske utviklingen i Russland og Europa. 

Waage er uredd i sin fremstilling av de fanatiske tolkningene av islam og 

kristendommen, og leverer presis kritikk i begge leirer. Gjennom essayet 

finnes likevel en positiv, nærmest godtroende, grunntanke: «Så lenge vi er 

uenige, kan vi møtes til gjensidig inspirasjon.» (amo) 

sember kan menigmann lese hva de 

har funnet, i bøkene «Alliert i krig og 

fred 1940-1970» og «Allianseforsvar i 

endring 1970-2000». 

Skiver om seg selv 

Foruten risikoen for lungeproblemer, 

har forfatterne også møtt noe mer reelle 

problemstillinger. Blant annet påpekte 

Bergens Tidende i 2001 at to av 

de tre forfatterne av siste bind, Gjeseth 

og Børresen, selv var aktører i perioden 

de skrev historie om. 

– Det er en legitim problemstilling, 

men jeg håper kritikerne forholder seg 

til sluttproduktet, sier Rolf Tamnes, forfatter, 

direktør for Institutt for forsvarsstudier 

og professor II i historie 

ved Universitetet i Oslo. 

– Både Gullow og jeg har vært veldig 

bevisste på dette. Vi har tenkt oss om 

Vanvittige krigstraumer 

både en og to og tre ganger, og har tatt 

et oppgjør med egne historieforskyvninger 

og vrangforestilinger i møte 

med kildene. Og så har vi arbeidet med 

en svært kompetent redaksjonskomité 

som har haket oss inn når vi har skeiet 

ut, sier Jacob Børresen. 

– Med all respekt, det er ikke disse 

to som har formet etterkrigsforsvaret, 

smiler Tamnes. 

Stammespråk 

Norsk Forsvarshistorie har som mål å 

være lett skrevet, slik at leseren ikke 

nødvendigvis må være militær for å 

forstå historien som blir fortalt. 

Forfatterne mener bruken av blant 

annet morse har ødelagt språket innad 

i Forsvaret. Alt skal forkortes til det absolutt 

nødvendige, noe som gjør språket 

utilgjengelig for utenforstående. Og 

JONATHAN DEMME: 

«The Manchurian Candidate» 

Science fiction (amerikansk), 130 minutter 

Paramount Pictures 

Kaptein Marco i US Army har mareritt fra tjenesten 

under Golfkrigen i 1991. I drømmen blir laget hans 

hjernevasket til å tro at en av medsoldatene, som nå 

skal bli visepresident, er en helt. Marco husker ikke å 

ha blitt hjernevasket, men er drømmen likevel virkelig? 

Regissør Jonathan Demme har laget en ny utgave av 1962-versjonen 

hvor to soldater kommer tilbake fra Koreakrigen for å drepe presidenten i 

USA. Demme har 18 filmproduksjoner bak seg og har vunnet flere Oscarpriser, 

blant annet for «The Silence of the Lambs» fra 1991. 

Denzel Washington og Meryl Streep løfter en film som er underholdende, 

men fort glemt. På kino 5. november. (amo)

forfatterne Rolf Tamnes (f.v.), Børresen, Gullow Gjeseth og Kjetil Skogrand. 

det gjør ikke historien enklere å fortelle 

at forkortelsene fra 50-tallet ikke er 

de samme som ble brukt på 70-tallet, 

eller i dag for den saks skyld. 

– Redaksjonskomiteen har svingt pisken 

over oss, de har beskyldt oss for å 

skrive både stammespråk og kodeord, 

forteller Børresen. 

– Bindene har forkortelsesordlister 

som bidrar til bøkenes lengde, ja, forteller 

Skogrand. 

Viktig historie 

Skogrand, Tamnes, Gjeseth og Børresen 

er ikke i tvil om at Forsvarets historie, 

etter okkupasjonen spesielt, er en viktig 

del av den norske historien generelt. I 

vernepliktens gullalder, den kalde krigen, 

var nesten enhver norsk mann direkte 

berørt av Forsvaret, både med 

lang førstegangstjeneste og omfattende 

NOTERT 

50 000 besøkte 

Oscarsborg 

50 000 mennesker har 

besøkt Oscarsborg 

festning etter at det historiske 

festningsverket 

åpnet for allmennheten 

1. juni i år. Ni av ti gjester 

oppgir at de er fornøyde 

med opplevelsen. 

– For neste sommersesong 

i 2005 er ikke målet først 

og fremst å få flere 

besøkende, men å utvikle 

et enda bedre kulturprogram, 

melder Kristen Grieg 

Bjerke, sjef for nasjonale 

festningsverk. (tl) 

Tyskerne vil se 

Hitlers undergang 

Tyskerne går mann av huse 

for å se filmen om Hitlers 

siste desperate dager i 

bunkeren under et brennende 

Berlin, melder 

Dagbladet. Filmen er laget 

av den tyske regissøren 

Bernt Eichinger. 

– Hitler var ingen stjerne. 

Derimot dopet, gal, 

tragikomisk og en kaputt 

figur, sier historieprofessor 

Hajo Funke i 

Berlin, som synes filmen 

«Undergangen» er 

dårlig. (tl) 

bruk av repetisjonsøvelse. I tillegg tok 

mange unge norske menn utdannelse i 

Forsvaret, fikk opplæring i bruk av 

avansert høyteknologisk utstyr og brukte 

gjerne engelsk som arbeidsspråk. 

– Forsvaret satte sitt preg på oppveksten 

og levevilkårene for flere generasjoner, 

sier Børresen. 

Den tidligere ubåtsjefen trekker fram 

at Forsvaret etablerte seg i distriktene, 

noe som medførte betydelig tilflytting, 

og stimulerte blant annet bygg- og anleggsnæringen, 

handelsstanden og med 

tiden skoleverket og det offentlige. 

– Jeg er ikke så sikker på at byer som 

Bodø hadde vært et slikt senter som 

det er i dag hadde det ikke vært for den 

kalde krigen, sier Skogrand. 

SIRI BERGERUD 


Ingen ut av skapet 

med Are og Odin 

Forsvarets musikkorps 

Trøndelag var med på cdinnspillingen 

til trønderduoen 

Are og Odin – mest 

kjent fra NRK Petre. I én 

dag var de militære 

musikerne husorkester for 

å få ferdig låten «Opp alle 

jordens homofile». 

– Men det var artig. 

Vi fikk notene til 

«Internasjonalen» dagen i 

forveien, sier basstrombonist 

Åsgeir Grong, selv 

trønder. Cd-en slippes sist 

i oktober. (tl) 

språkkommentar 

Sier bilder mer 

enn tusen ord? 

Svaret på spørsmålet er langt fra entydig. Det er faktisk 

uhyre vanskelig å besvare. Derfor er det også viktig. 

Med bilder tenkes her først og fremst på pressefotografier, 

nærmere bestemt fotografier fra krigens gru, 

ikke minst lemlestede, døde og dødende kropper, altså 

mennesker. Sa bildene fra Abu Ghraib-fengselet mer enn 

tusen ord – ord eller tekster om tortur, torturister og 

torturerte som tema koplet opp til krigen i Irak? 

Fotografier forklarer lite om de ikke kan plasseres i 

kontekst. Sagt på en annen måte: Dess mer vi kan, 

forstår og vet om det fotografier viser, dess mer ser vi. 

Det handler i noen grad om møtet mellom menneskers 

mentale bilder og de faktiske bildene, still eller live. 

Samtidig handler det om mentale bilder eller forestillinger 

på grunnlag av eget ståsted i forhold til en gitt situasjon, 

et gitt tema. 

Fotografier, som fotografier, bidrar i liten grad til stillingtaken, 

sier den nordamerikanske kulturforskeren 

Susan Sontag. Hun viser blant annet til bildet fra 

Vietnamkrigen av politimannen idet han holder pistolen 

mot hodet til en nordvietnameseren og skyter. Mange 

nordamerikanere opplevde dette fotografiet som tegn 

på styrke, mot og besluttsomhet hos USAs politiske 

ledere og deres vietnamesiske støttespillerne. Først da 

krigsstemningen snudde, fikk det den betydning mange 

senere har tillagt bildet: USAs overgrep mot det 

vietnamesiske folk. 

Bilder kan altså forsterke eksisterende holdninger – og 

meninger. Den empati eller vrede slike fotografier 

kan skape, avhenger med andre ord av mange faktorer. 

Ett er uansett sikkert: Motreaksjoner og engasjement er 

først og fremst avhengig av menneskers evne til å se 

sammenhengen fotografiene inngår i og er en del av. 

Kunnskap er i dag som i går avhengig av ord og tekst, 

dels direkte i tilknytning til bildene som vises, dels – 

og kanskje aller mest – på grunnlag av allerede eksisterende 

kunnskaper hos oss som ser disse. Med referanse 

til det nevnte fotografiet fra Vietnamkrigen, er det mye 

som taler for at de som er overbevist om at krigen i Irak 

er rettferdig eller i alle fall strategisk riktig, reagerer 

annerledes enn de som tviler – enn si de som er motstandere 

av krigen. 

Opplevelse så vel som lesing eller tolkning av bildene 

fra Abu Ghraib-fengselet, vil dermed være mange og 

ulike. Det grunnleggende og viktige er at for de aller, aller 

fleste arabere – de som USA (og 

koalisjonspartene) skal gi demokrati 

og frihet – opplever bildene temmelig 

entydig. Fotografiene blir beviser 

på en type frihet og demokrati de 

slett ikke ønsker seg. 

Berit von der Lippe 

Førsteamanuensis i språk og kommunikasjon 

ved Handelshøyskolen BI 


kryssord 

Skur 

OverhodeSpørre 

Hast 

OL-sjefsorganisasjon 

Tykke 

Umoderne 

Tine 

Løsningen sendes til: Forsvarsforum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Husk å 

merke konvolutten «Kryssord nr. 10». 

Du kan sende bare løsningssetningene, enten på postkort til samme adresse, 

eller på e-post til kryssord@fofo.no. Leveringsfrist er 20. oktober. Lykke til! 

Navn: 

Adresse: 

Tone 

Rykte 

Pronomen 

Oljeselskap 

G.-navn 

Opp- Klag 

drette 

Tro 

Litt 


Odde 

Donerte 

… 90 (Helikopter) 

Boks 

Snever 

Pussige 

Land 

Pålegg 

Samt 

Bygg Elt 

Flatemål 

Flyvåpen 

Sleit 

J.-navn 

Ordne 

Kompanjong 

Fiskered. 

Legeme 

Tegneredskap 

Åre TittelSykdom 

Elv 

Strev Fisk 

Uttalte 

Transportfirma 

Anonym 

Forsvarsplan 

Selskap 

Skrå 

Drikk 

Organisasjon 

(fork.) 

Merket 

Fase 

Åte 

Målenhet 

Vender 

Idr.lag fra 

Finnmark 

Skalle 

Lovnad 

Dyr 

Fortrinn 

Kanal 

Penger 

Nr. to 

(fork.) 

Utspekulert 

Sta 

Utløp Avkom 

Sifre 

Bil 

(bakl.) 

Løsningssetningene i kryssord nummer 9 var: 

«NORSKE VETERANER VAR MED PÅ MARKERINGEN» 

«DET ER I ÅR SEKSTI ÅR SIDEN NORMANDIE» 

Vinnere: 

1. premie (15 Flax-lodd): 

Arne Bolle, 

8470 Bø i Vesterålen 

Hær 

Skip 

Ståk 

Parat 

Plate 


Ørnulf Tollefsen, 

2317 Hamar 

Dessert 

Idrettsutøver 

Flyplass Vente Fortelle 

Gripe 

Fire 

Moderne 

Lokkemiddel 

Bakke 

Pronomen 

J.-navn 

Ofrer Avis 

Flire 

G.-navn 

Dyr 

Våpen 

Forhale 

Adv. 

Anelsene 


Knut-Jørgen Norstrand, 

2686 Lom

NAVN: Brigader (p) Arne Pran (68) BOSTED: Oslo SISTE STILLING I FORSVARET: Infanteriinspektør 

Nå ofrer Pran seg mest for 

Flyktningerådet, hvor han har sittet 

i styret i sju år. 

– Jeg har alltid sett det som viktig 

å hjelpe dem som har det verre 

enn meg. Jeg var sosial støttekontakt 

i Oslo kommune samtidig 

som jeg var sjef på Krigsskolen. 

Og jeg tok det naturligvis tungt da 

jeg mistet 16 av mine «barn» i 

Vassdalen-ulykka 5. mars 1986. 

– Var Vassdalen årsak til at du 

sluttet i Forsvaret like etterpå? 

– På mange måter, ja. Men jeg 

ventet til all etterforskningen og 

erstatningssakene var avsluttet. 

Tok ansvaret 

– Du sto fram på tv og tok ansvaret 

for tragedien. Følte du deg veldig 

aleine? 

– Selvfølgelig. Men som sjef har 

du et totalansvar. Så er det opp til 

granskningskommisjon og politi å 

klarlegge hendelsesforløp, samt 

vurdere strafferettslig ansvar. Det 

følelsesmessige ansvaret vil jeg 

bære med meg resten av livet. 

– Er du bitter på Forsvaret? 

– Nei, det var en god arbeidsplass. 

Jeg har masse gode minner 

og møtte en mange hyggelige 

mennesker. Samfunnet har alltid 

hatt et rart bilde av offiseren, men 

de varmeste menneskene har jeg 

møtt i Forsvaret. 

Og det sier Pran etter å ha vært 

først personalsjef og seinere viseadministrerende 

direktør i 

Kreditkassen. Det var ti år hvor han 

etter eget utsagn holdt på å jobbe 

livet av seg. Som 62-åring ba han 

om avløsning. Den siste jobben var 

å arrangere bankens 150-årsjubileum 

og bygge Colosseum Park. 

Krigsbarn 

Arne Pran valgte Forsvaret fordi 

han opplevde krigen som barn. 

Han sier han var heldig som fikk 

være med og bygge opp Forsvaret. 

Nå synes han nedbyggingen 

minner mye om situasjonen 

i 1939: 

– Vi har nok ikke samme trus- 

sel idag, men vi har en stor nabo 

i øst hvor vi har sett raske skiftninger. 

De har fortsatt mye militær 

kapasitet, og delingslinja i 

Barentshavet er ikke klar. Jeg 

synes vi bygger for fort ned. 

ARNE PRAN 60 pluss 

Med hjerte for de svake 

Arne Pran ble etter 

Vassdalen-ulykka kjent 

som brigadesjefen som 

viste følelser på tv. Og 

han viser fortsatt 

omsorg. 

PÅ JOBB. Arne Pran har sittet i Flyktningerådets styre i sju år. Her er han på besøk hos en 

skole i Liberia. 

FOTO: KARI KVALBERG/FLYKTNINGERÅDET 

STERKE MINNER. Arne Pran huskes 

sterkest for sitt lederskap i forbindelse 

med Vassdalen-ulykka i 1986. 

Den gamle sjefen for Brig N – 

for det er det han huskes som – 

har ikke «gått igjen» i militære 

korridorer eller tatt del i den offentlige 

debatten. Men han har 

deltatt på markeringene som har 

funnet sted for å minne de 16 

unge ingeniørsoldatene som mistet 

livet i snømassene helt nord i 

Nordland under vinterøvelsen 

Anchor Express. 

– Og jeg var med på det store 

brigadejubileet for halvannet år 

siden. Det var hyggelig, sier Pran, 

som føler han får Vassdalen nært 

innpå seg hver gang det skjer 

ulykker i Forsvaret. 

Men det er altså i Flyktningerådet 

han finner det mest meningsfylt 

å yte en innsats. Gjennom 

Rotary jobber han for gatebarn 

i Riga, og i fjor fikk han av 

Nordea Bank jobben med å dele 

ut penger til gode formål i Oslo. 

Han sitter også som styreleder i 

en stiftelse som driver næringsutvikling 

i tidligere Jugoslavia. I 

tillegg prøver pensjonist Pram og 

kona prøver å bruke Oslomarka 

og fjellet så godt det lar seg 

gjøre. Den største ørreten i sommer 

veide halvkiloen. 



ARKIVFOTO: BJØRN TORE NESS

forum MIKS 

Sjekk antrekk! 

Før regjerte menn i grønt. 

Nå er det de fargerike skoleuniformene 

til elevene ved 

Trondheim International 

School som preger den nedlagte 

befalsskolen. 

Dagens uniformerte er barneskoleelever, 

og AG-en er byttet ut med 

treffsikker tunge. 

– Jeg skal aldri i militæret. De 

har så stygge uniformer, våre er 

mye penere, sier Maria, mens det 

verbale kruttslammet legger seg i 

de gamle veggene. 

Hun er sammen med Sivert 

Rotabakk, Eric Thompson og Stine 

Geving. Alle er selvfølgelig ikledd 

skolens uniform. Sivert kan tenke 

seg å gå i uniform når han er ferdig 

med skolen også. 

– Det er så greit med uniform. Da 

vet alle hvor du hører til, sier han, og 

skyter frem det grønnkledde brystet. 

– Jeg skal i alle fall i militæret. 

Elevene ved Trondheim 

International School (This) slipper å 

gruble foran klesskapet før de skal 

på skolen. Her går både lærere og 

unger i skoleuniformer – nettopp i 

Forsvarets gamle bygg Kasernen. 

Men her er ingen påkrevde brettekanter 

i klesskapet, og det er et 

større utvalg enn M98 å velge i. 

Tredje flinkeste bisk 

Etter NM for narkotikahunder 

på Steinkjer kan vi slå fast at 

grenader Trond Larsen i 

Forsvarets narkotikagruppe i 

Sør-Norge har Norges tredje 

beste narkohund. Labradoren 

Rocko ble nummer to i gjesteklassen, 

tre totalt, da 29 ekvipasjer 

fra politiet, tollvesenet, 

fengselsvesenet og Forsvaret 

samlet seg til dyst. 

– En gang vi satt i et oppholdsrom 

begynte hunden å 

interessere seg for et cd-cover 

som lå like ved en cd-spiller. 

Han satte seg der, og noen 

lurte på om hunden ville høre 

musikk. Men det var markering 

av funn, og en soldat tilsto at 

han en gang hadde oppbevart 

hasj i cd-coveret, sier Larsen. (tl) 


UNIFORMERTE. Stine Geving (f.v.), Eric Thompson, Maria Bahramfarsi og Sivert Rotabakk stortrives i skoleuniform. 

Uniformen vil nok virke uformell, 

sett opp mot elevene som har gått 

ved befalsskolen tidligere. Dagens 

elever ved This slipper stive jakkekrager, 

skjorter og slips. 

Bekledningen er T-skjorter, collegegensere 

og collegejakker. De velger 

fritt blant skolens fire farger: oransje, 

grønn, hvit eller blå. Men selv 

TOSPANN: Rocko og Trond Larsen er 

blant landets beste narkojegere. 

om hver farge ikke representerer 

noen forsvars- eller skolegren 

hersker det fortsatt et aldri så lite 

hierarki mellom veggene. De yngste 

bruker kun oransje overdeler, mens 

eldre elever kan ha alle fargene. 

– Når jeg blir gamlere skal også 

jeg gå i blått. Da skal jeg bestemme 

over de som er i oransje. Da skal jeg 

være sjef. Jeg skal befale over de 

som er mindre, sier en liten kar med 

oransje trøye, før han går ned i kjelleren 

der de minste holder til. 

Sivert rister på hodet. 

– Jeg tror ikke det var slik da 

militæret holdt til her. 

CHRISTER S. JOHNSEN 

FOTO: CHRISTER S. JOHNSEN 

FOTO: ARNE FLAATEN

FOTO: JON ERIK FJELLDAL/GSV 

Ville ha med suvenir 

– stjal graderte papirer 

20-åringen ville ha med seg et minne fra militærtjenesten 

på Bodø flystasjon. Derfor stjal han graderte dokumenter. 

Dokumentene, som blant annet stammer fra 

en øvelse i april i fjor, 

ble funnet hjemme 

hos mannen i Troms 

og på forlegningsrommet, 

etter lang 

tids etterforskning av tukling med sambandsutstyr under 

øvelsen. Ifølge Avisa Nordland har både Forsvarets sikkerhetsavdeling 

og Politiets sikkerhetstjeneste vært involvert i 

etterforskningen av den sikkerhetsklarerte soldaten. De 

spesielle suvenirene viste seg å bli dyre for soldaten. Han 

har vedtatt et forelegg på 7000 kroner – og dokumentene 

ser han nok ikke igjen. (es) 

HOKUS-POKUS. Morten Grønlie lurte Elin Røhne til værs og fikk ja over Langfjorden. 

Morten Grønlie (34) fikk 

hjelp av Garnisonen i Sør- 

Varanger og 339-skvadronen 

da han fridde til sin utkårede 

Elin Røhne (31). Han fikk ja i 

lufta over sin gamle teig. 

– Jeg har alltid drømt om å fly helikopter, 

sier Elin, som ikke hadde 

det minste peiling verken på flyturen 

eller frieriet som kjæresten 

lenge hadde planlagt i all hemmelighet. 

Hjelpepleieren fra 

Skedsmokorset skulle bare besøke 

ei venninne i Kirkenes, mens 

Morten samtidig skulle innom GSV 

for å hente noen papirer. 

Overraskelsen var fullkommen 

da Morten plutselig løsnet sikkerhetsbeltet 

og gikk på kne og fridde 

– over Langfjorden. 

Vi trenger vel nesten ikke nevne 

at eks-soldaten fikk ja. 

– Jeg ble forelsket i Sør- 

Varanger da jeg tjenestegjorde her 

oppe i 1988-89. Det er et flott sted. 

Jeg søkte meg faktisk dit. Allerede 

som tolvåring hadde jeg bestemt 

meg for å bli FN-soldat, og jeg har 

vært to kontingenter i Libanon, sier 

Grønlie til Forsvarsforum. 

Sosiolog Ingunn Thorland i Trondheim kommune 

har vært utsatt for rene telefonterroren. 

Ved en feiltagelse har en tidligere presseoffiser 

i Hærens samband på 

Jørstadmoen offentliggjort sitt mobilnummer 

med ett galt siffer. Og det har ført til 

at mange samtaler – og mange sms-meldinger 

– har havnet hos sosiologen istedenfor 

hos presseoffiseren. 

– I begynnelsen opplevde jeg dette som 

en byrde, og ba flere ganger om å bli dimittert. 

Da dette tydeligvis ikke ble imøtekommet, 

har jeg gradvis blitt fascinert av mulighetene 

som ligger i denne tilliten, sier 

Ingunn Thorland, som vanligvis får ei oppringing 

og flere sms-er i uka. 

Lykke og hell i kopter 

Får telefonene sambandet skulle hatt 

Han kjente seg godt igjen på 

Skogfoss grensestasjon, som han 

besøkte med bil. Men hans gamle 

observasjonspost på Kobbfoss er 

revet. 

Nå er Morten ferdig med 

Forsvaret, men han har bare gode 

minner om tida i uniform. Begge 

jobber i helsevesenet på Østlandet, 

og kanskje klarer en kompis i 

Forsvarets spesialstyrker å få paret 

opp i lufta igjen, slik at de kan vies 

under et fallskjermhopp. 

Utfordringa er herved brakt 

videre… 


forumMIKS 

Hun har fått henvendelser 

helt fra Saudi- 

Arabia – og en beklagelse 

fra Jørstadmoen. 

Og selv om 

Telenor har har 

lovt å rydde opp, 

er det et annet firma 

som driver sms-tjenesten, 

og som krever 

skriftlig fra Forsvaret 

at nummeret skal rettes opp. 

– Dette ble litt mer komplisert 

enn jeg trodde, sier Ingunn 

Thorland, som har hatt problemet i 

over ett år . (tl) 

Klar for kokkekamp 

Forsvarets beste kokker skal få 

smaksløkene til å ta bølgen når de 

kjemper om gjeve premier i Norges 

første militære kokkekamp. 

14. oktober bygges befalsmessen 

Briggen ved Haakonsvern om til 

åstedet for en gedigen kokkekamp. 

Fem lag med to kokker hver skal 

konkurrere om en studietur til 

Frankrike. Ved hjelp av de tre 

hovedingrediensene laks, andebryst 

og bjørnebær skal det foreslås 

en treretters meny til seks 

personer. Mellom 40 og 50 lag 

forsøker å kvalifisere seg til den 

store finalen. (es) 

HVA SKJER HOS DEG? 

Kjenner du noen hverdagshelter 

i Forsvaret som fortjener en 

ekstra heder? Vi tar gjerne imot 

små og store tips fra livet 

innenfor det militære gjerdet! 

Vår tipstelefon er 23 09 34 15 

(militært 0510 3415), e-postadressen 

er tips@fofo.no 


ILLUSTRASJONSFOTO: ARNE FLAATEN 

ARKIVFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS


FOTO: EINAR HOLST CLAUSEN/OFFISERSBLADET 

nytt om navn 

Generalløytnant Thorstein Skiaker (57) har fratrådt 

stillingen som sjef for Fellesoperativt hovedkvarter, 

etter å ha oppnådd aldersgrensen for pensjon. 

Stillingen har han hatt siden 2002. Skiaker har, 

siden han startet i 1966, hatt en rekke stillinger i 

Hæren. I 1997 ble han utnevnt til generalmajor og 

beordret som kommandør for landstridskreftene i 

Nord-Norge og sjef for Distriktskommando Nord- 

Norge i Harstad. I 1999 kom han til Stavanger som 

øverstkommanderende i Sør-Norge og Commander 

Allied Forces North Europe, nå Commander Joint 

Command North. Fra april til oktober 2001 var han 

sjef for Kfor-styrkene i Kosovo, med 42 000 soldater 

fra 39 forskjellige nasjoner. 

Orlogskaptein Einar Arne Garlid (53) har fått FNveteranenes 

hederstegn. Prisen har marinepresten 

fått for sin innsats for soldater og pårørende, 

både under tjenesten i Libanon og etter hjemkomsten. 

For tiden er Garlid feltprest ved KNM Harald 

Haarfagre. 

MINIPORTRETT 

Flyr seg i form 

FRA KLAR HIMMEL. Den nye generalinspektøren 

i Luftforsvaret, Stein Erik 

Nodeland, ble overrasket da han fikk 

jobben. Nå har han fått summet seg og 

gleder seg til å ta fatt. 


Generalmajor Tomas Colin Archer 

(52) er utnevnt til generalløytnant i 

Luftforsvaret og beordret til tjeneste 

som sjef for Fellesoperativt 

hovedkvarter i Stavanger. Archer 

kommer fra stillingen som generalinspektør 

for Luftforsvaret, og har 

tidligere blant annet vært sjef for Bodø hovedflystasjon. 

Se også portrett side 36. 

FOTO: K. HÆGELAND 

ARKIVFOTO: ERLING EIKLI 

Generalmajor Lars Myraune (60) er 

pensjonert fra stillingen som sjef 

for Combined Air Operations Center 

3 (CAOC3) på Reitan ved Bodø. 

Stillingen har han hatt siden februar 

2003. Myraune er for tiden ordfører 

for Høyre i Frosta kommune i Nord- 

Trøndelag, og er utdannet økonom. 

Oberstløytnant Lars-Erik Kapskarmo (49) har fått 

jobb som rådmann i Grane kommune i Nordland fra 

1. januar 2005. For tiden er Kapskarmo distriktssjef 

for Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-14), 

hvor han har vært i seks år. Han kom fra jobben 

som hovedlærer i forvaltningsfag ved Krigsskolen. 

Oberstløytnant Jan Magnus 

Brekkhus (49) er blitt sjef for HM 

Kongens Garde etter oberst Tor Rune 

Raabye. Brekkhus har erfaring fra 

diverse stillinger ved Forsvarets overkommando, 

Forsvarskommando 

Nord-Norge og Landsdelskommando 

Nord-Norge. Han har tidligere tjenestegjort i garden. 

Stein Erik Nodeland får 

garantert mange flytimer 

i sin nye jobb. Han 

skal nemlig pendle fra 

Bodø til Oslo hver uke. 

En kone som studerer og en niårig 

datter som trives veldig 

godt i Bodø, gjør at den ferske 

generalinspektøren blir ukependler 

til kontoret og området 

han har vokst opp i. 

– Mest sannsynlig kommer 

jeg til å pendle et par år fremover, 

sier Nodeland, som selv 

trådte sine barnesko på 

Lillestrøm. 

I gymnastiden flyttet han til 

hovedstaden, og nå, 30 år senere, 

skal han igjen kikke utover 

Oslofjorden. Men å dagdrømme 

ut kontorvinduet blir trolig lite 

aktuelt. 

– Den jobben jeg begynner 

med nå blir krevende, så jeg 

synes det er utrolig viktig at jeg 

holder meg i god form. 

Sport og friluftsliv er noe den 

nyutnevnte generalmajoren setter 

høyt. I tillegg til jogging, ramser 

han opp jakt og fiske, golf, 

langrenn og alpint. Også snowboard 

har han prøvd i det siste. 

Men foreløpig holder den tidligere 

jagerflygeren seg borte fra 

de store svevene. 

– Jeg har ikke kommet så langt 

som å hoppe ennå. Men det skal 

nok gå etter hvert. Jeg har stått 

såpass mye på ski. 

Jobben som generalinspektør 

kom overraskende på Nodeland. 

Både fordi det kom brått på at ge- 

Kommandør Harald Håkonsen (50) 

har fått jobb i Brussel, som Branch 

Chief ved Plans and Policy Divison/ 

Strategic Policy and Concept 

Branch ved International Military 

Staff i Nato. Håkonsen blir den 

eneste norske representanten i staben. 

Han kommer fra stillingen som sjef for 

undervannsbåtflotiljen ved Haakonsvern, hvor 

han har vært siden august 2000. 

Flaggkommandør Elisabeth Natvig 

(44) er ansatt i en nyopprettet stilling 

som sjef for Forsvarets kompetansesenter 

for kommando-, 

kontroll-, og informasjonssystemer 

på Jørstadmoen. Hun kommer fra 

stillingen som fungerende nestleder 

ved avdeling for forsvarspolitikk 

og langtidsplanlegging i 

Forsvarsdepartementet, og har sivil elektronikkutdanning 

fra ingeniørskolene i Østfold og 

Trondheim. 

Oberst Geir Holmenes (49) er 

utnevnt til brigader i Hæren for å 

gå inn i stillingen som kommandant 

ved Akershus festning/sjef 

for regionale støttefunksjoner i 

Oslo. Holmenes kommer fra stillingen 

som sjef for Krigsskolen, og 

har tidligere jobbet som både sjef for HM 

Kongens Garde og sjef for Felles operasjonsstab 

ved Forsvarskommando Nord-Norge. 

NAVN: Stein Erik Nodeland (47) AKTUELL: Ny generalinspektør for Luftforsvaret BAKGRUNN: Luftkrigsskolen, Forsvarets stabsskole I og II, master i offentlig økonomi og ledelse fra NHH 

ARKIVFOTO: T. LØVLAND 


neralløytnant Tomas Colin Archer 

ble ny sjef for Fellesoperativt 

hovedkvarter, og fordi han selv 

ikke var blitt forespeilet å få en 

slik jobb. Men han gleder seg til 

å ta sats etter Archer. 

– Jeg fikk ikke så lang varslingstid, 

men når jeg nå har tenkt 

litt over saken, føler jeg meg veldig 

på hugget til å komme i gang. 

Og de store investeringene 

Luftforsvaret står ovenfor, tar 

han tilsynelatende med en jagerflygers 

sinnelag. 

– Kjernen i Forsvaret er kampflyene. 

Men jeg håper å slippe å 

prioritere akkurat det. Jeg kommer 

ikke til å favorisere noe selv 

om hjertet mitt ligger hos jagerflyene. 

ELLING SVELA 

ARKIVFOTO: V. HOPE/KE/I&S ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN

TAR IKKE AV. Menig Rune Gretland trives godt i messa på Gardermoen, men han liker lunsjen bedre enn middagen. Ekspertkokk Jens 

Eriksson gir jegergryta strykkarakter, men skryter av kaffen. 

Gastronomisk krasjlanding 

Atmosfæren i messa på 

Gardermoen ga oss 

forventninger om et 

himmelsk måltid. Men vi 

kom ned på jorda med 

et smell da middagen 

ble servert. 

– Maten her svarer stort sett til 

forventningene. Men så har vi 

ikke så store forventninger heller, 

sier menig Rune Gretland på 

Gardermoen flystasjon, og pirker 

i en sliten jegergryte. 

Kjøtt og erter i brun saus. Ris, 

loff og salat ved siden av. Egentlig 

var det orientalsk gryte som stod 

på menyen, men på grunn av ingrediensmangel 

ble den omdøpt 

til jegergryte. 

– Det er stort sett husmannskost 

her. Men vi har bra lunsj, da. 

Og i forhold til rekrutten var 

dette som å komme til et femstjerners 

hotell. Det er hyggelig i 

messa, en god atmosfære. Og jeg 

kan ikke komme på noe vi savner, 

sier flysoldat Gretland. 

Han forteller om tilgang på 

frukt og brødmat så godt som 

døgnet rundt. Men middagene 

skryter han ikke av. 

Kebabkjøtt 

Dagens medbrakte kokk, Jens 

Eriksson fra restauranten Kon- 

Tiki i den sivile avgangshallen på 

Gardermoen, har heller ikke så 

mye godt å si om middagsmaten. 

Bortsett fra at salaten er frisk. 

– Risen er typisk for et storkjøkken. 

Den kleber ikke, for da 

blir det lettere å vaske opp. Gryta 

smaker veldig Toro. 

Næringsinnholdet er helt greit, 

men gryta blir fullstendig uinteressant. 

Det hadde vært enkelt å 

gjøre den morsommere. Det 

burde også vært rørt mye bedre i 

gryta. Her er det klumper med 

sausepulver. Og jeg tror vi serverer 

samme kjøtt hos oss, men vi 

bruker det i kebab, sier Eriksson, 

og smiler over de små kjøttbitene 

på tallerkenen foran seg. 

Ifølge Eriksson er det ikke særlig 

lurt å bruke erter i gryter som 

skal stå en stund. De blir bløte og 

vasne. Svensken, som har sin militære 

erfaring som kokk på ubåt, 

ville heller brukt rotfrukter og 

løk for å heve smaken, og ananas 

og paprika hadde gjort utseendet 

langt bedre. 

– Og krydder. Timian, enebær 

og rosmarin hadde gitt sausen litt 

spenst. Saltingen var bra, men jeg 

savner pepper. Du vet, mange 

våger ikke å krydre maten. Men 

det er de som våger som får rosen 

for å lage god mat, sier Eriksson. 

Caffè latte med mer 

Vi flytter oss til neste rett. Fruktcocktail 

med krem er en sikker 

vinner, ifølge Eriksson. Og når 

han griper koppen og ser utvalget 

på kaffemaskinen, lar han seg imponere. 

Her er latte og capuccino, 

macchiato og moccacino i skjønn 

forening. Og smaken har han ingenting 

å utsette på – verken på 

frukten, kremen eller kaffen. Og 

når han tar seg tid til å flytte blikket 

opp fra maten, vanker det 

også skryt. 

– De har en veldig fin messe 

her. Den flotteste jeg har sett, sier 

han, og beskuer spennende arkitektur. 

– Også er det rent her. Det er 

viktig. Jeg kikket inn på kjøkkenet, 

og der var det tydelig at de var 

nøye på renholdet, sier Eriksson. 

Konklusjonen, blir vi enige om, 

får bli at messa på Gardermoen er 

bra. Men kokkene bør lære seg å 

få middagen på høyde med messa. 

ERIK SKJERVE 

GARDERMOEN på menyen 

FOTO: ERIK SKJERVE 

OPPSUMMERING 

På menyen: 

Jegergryte, ris, salat og loff. 

Fruktcocktail med krem til dessert. 

Alternativ meny: 

– Her er det så få ingredienser at 

det er vanskelig å komme opp 

med noe alternativ. Når man bruker 

ferdigbasis, bør man tilsette 

litt for å piffe det opp, sier 

ekspertkokk Jens Eriksson. 

Han anbefaler mer grønnsaker, 

gjerne varmet opp og servert ved 

siden av. Noe mer farge i gryta 

ved hjelp av grønnsaker hadde 

heller ikke skadet. Sausen kunne 

også vært servert ved siden av, 

for å variere noe, og risen kan stekes, 

gjerne med krydder og noen 

godbiter blant riskornene. 

Pluss: 

■ Flott messe 

■ God kaffe 

■ Frisk frukt 

Gardermoen 

Minus: 

■ Ingen innsats for å gjøre ferdigmaten 

spennende 

■ Ingen presentasjon av menyen 

■ Dårlig rørt saus, for små kjøttbiter 

Konklusjon: 

En flott messe med god atmosfære. 

Men middagsmaten var tam og 

kjedelig. Her er det mye å gå på. 


månedens piggvar 

Hvor er 

underbuksa mi!? 

HOVEDREDAKSJONEN 

Langkaia 1, Oppg. B, 2. etg, 

Oslo mil/ Akershus, 0015 Oslo 

TRYKK: AKTIETRYKKERIET AS – FETSUND 

SJEFREDAKTØR 

Tor Eigil Stordahl...........................3417 

E-post: tes@fofo.no 

REDAKTØR 

Erling Eikli.............................................3421 

E-post: ee@fofo.no 

KONTORLEDER/ANNONSESJEF 

Gunn-Hilde Kolstad ....................3453 

E-post: ghk@fofo.no 

REDAKSJONSSJEF (PERM.) 

Eva Høydalsvik 


REDAKSJONEN HAR EN FRI OG UAVHENGIG STILLING. 

INNHOLDET BEHØVER DERFOR IKKE VÆRE UTTRYKK FOR HVA DEN POLITISKE ELLER MILITÆRE LEDELSEN MÅTTE MENE. 

Telefon sivilt . . . 23 09 34 15 

Telefon militært. . 0510 3415 

Telefaks .........................3510 

redaksjonen@fofo.no 

Annonser: ............3453 

annonser@fofo.no 

Abonnement: .......3453 

abonnement@fofo.no 

REDAKSJONSSJEF (FUNG.) 

Are Møster Ottesen...................3415 

E-post: amo@fofo.no 

FOTOSJEF 

Arne Flaaten .......................................3544 

E-post: af@fofo.no 

REDAKSJONSSEKR. (DESK) 

Lars Hojem Kvam...........................3202 

E-post: lhk@fofo.no 

REDAKSJONSSEKRETÆR 

Erik Skjerve..........................................3322 

E-post: es@fofo.no 

– Nei, men i svarte h...! sa Jensen på depotet. 

Han kikka inn i en av sine mange hyller med klær og 

sko. 

– Underbuksene skal da ikke ligge her! De har aldri 

ligget her! Aldri! Skulle jeg begynne å kjøre bil på venstre 

sida av veien og, nå? Hæ!? 

Jensen har jobba på depotet siden jorda var flat og 

månen en ost. Mannen kan mer om marsjstøvler enn 

en skomaker, han kan ta en genserstørrelse på hundre 

meters hold, med sidevind, slaps og bind for øya. 

Men nå er Jensen bare forbanna. 

Her er jeg ei lita uke borte på et eller anna sullete 

egenregistreringskurs – ei uke! –, og når jeg kommer tilbake 

så har dem jaggu snudd opp ned på hele bruket! 

Skal jeg pisse i vasken og vaske fingra i dass òg? 

Jensen blei svart som skosmurning i øya og målte 

den nyansatte kroppen med is i blikket. Skjønt nyansatt: 

Den unge fenriken var jo bare blitt overflødig på en 

annen avdeling og lempa over til oss som en sekk poteter 

på seinsommeren: kan brukes til alt. Denne måneden 

var han plassert på depotet. 

– Jeg tenkte det var like greit å ha underbuksene ved 

siden av T-skjortene. Ja, og så slipper vi å gå rundt… 

– Ja, ja, ja! sa Jensen. 

– Vi slipper å gå rundt og vi slipper ditt og slipper datt. 

Vi kan bytte ut russera med al-Qaida og bombeflya med 

flygende roboter som spytter atombomber og snakker 

hundre språk. Men her på depotet har vi det som før! 

– Det er jo ved å forandre hver enkelt avdeling at 

Forsvaret som organisasjon forandrer seg, prøvde jeg 

meg, forsiktig som mus. 

– Jo da, sa Jensen. 

Han snudde den svære kroppen sin mot meg, fikk 

mild bris i blikket og ble rolig som skjæra på tunet: 

– Jeg veit jo det. Men om vi blir mer effektive her på 

depotet nå, ryker enda en av de faste stillingene. Og det 

må da være bedre å bære dem noen meter ekstra, enn 

å sitte hjemme og glo på sine egne underbukser? 

Foto: ........................3544 

foto@fofo.no 

Tips:.........................3415 

tips@fofo.no 

JOURNALIST 

Elling Svela...........................................3419 

E-post: els@fofo.no 

TERMINLISTE Annonser Utsendelse 

NR. 11, november 13/10 4/11 

NR. 12, desember 10/11 2/12 

NR. 1/2, jan./feb. 9/1 21/1 

NR. 3, mars 13/2 25/2 

NR. 4, april 13/3 30/3 

NR. 5, mai 17/4 29/4 

NR. 6/7, juni/juli 5/6 17/6 

NR. 8, august 24/7 5/8 

NR. 9, september 21/8 2/9 

NR. 10, oktober 18/9 30/9 

NR. 11, november 16/10 28/10 

F. Piggvar, major på depotbesøk 

NORD-NORGE-REDAKSJONEN 

Postboks 1103, 9326 Bardufoss 

Telefon sivilt .................. 77 89 60 30 

Telefon militært ............ 0580 6030 

Mobiltelefon.................. 906 25 318 

Telefaks.......................... 6039 

E-post: fofonord@online.no 

REDAKSJONSSJEF 

Torbjørn Løvland............................6030 

E-post: tl@fofo.no 

har du et 

TIPS? 

Ring Forsvarsforums tipstelefon: 2309 3415

FOTO: DANIEL SANNUM LAUTEN 

HOLDT! 

HVEM DER? 

OM PERSONEN 

RØPER VI: 

■ 92: 3-1-0 

■ 94: 2-2-0 

■ 98: 3-1-0 

Løsningen sendes på 

postkort til: 

FORSVARSFORUM, 

OSLO MIL/AKERSHUS, 

0015 OSLO. 

Eller på e-post til: 

holdt@fofo.no 

Svarfrist er 20. oktober. 

Vinnere av ti Flax-lodd hver: 

Arne Egge, Færvik 

Turid Inderberg, Ingeberg 

Kirsti Tanke Vedal, Bjorbekk 

FOTO: T. KJOSVOLD/FMS 

En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, 

politikken eller idretten – er skjult bak en militær 

effekt på dette bildet. Hvem? 

Vi trekker ut tre vinnere blant dem med riktig svar, 

som alle får ti Flax-lodd hver. 

Siren Sundby trodde 

Forsvaret bare dreide seg 

om marsjering. Men det 

var før hun fikk en telefon 

fra hærstaben. Nå er 

hun klar for helvetesuka. 

Norges – og verdens – beste 

kvinnelige seiler, Siren Sundby, 

har inngått sponsoravtale med 

Hæren, og skal hjelpe til med 

rekrutteringen av soldater. 

– Jeg tenkte at det var da 

merkelig at Hæren ville innlede 

et samarbeid med meg som er 

på vannet, det ville jo kanskje 

vært mer naturlig om marinen 

hadde kommet med forslaget. 

FORRIGE OPPGAVE: 

Siren 

Sundby 

… og slik ser hun på Forsvaret: 

Men jeg skjønner jo at det 

Hæren holder på med kan assosiere 

mye fysisk arbeid mot et 

fysisk mål, sier Siren til tidsskriftet 

Hærfra. 

Hennes kjennskap til 

Forsvaret har hittil vært særdeles 

sparsom. 

– Jeg mener seriøst at jeg 

gjerne vil prøve helvetesuka. 

Være en på laget, det ser jeg på 

som en kjempeutfordring. Men 

da på en betingelse: at kjæresten 

min Cristopher og treneren 

min Thomas er på samme lag. 

De må jo få kjørt seg litt de 

også, ler Sundby. 

ERIK SKJERVE 

FOTO: T. KJOSVOLD/FMS 

DET SPØRS 

FILM OG MUSIKK 

hodebry 

Hvem har både hovedrolle, manus og 

regi i den norske filmen Uno? 

Hvilket år skal åpningsforestillingen 

ved den nye operaen holdes? 

GEOGRAFI 

Hvilket afrikansk land har flest innbyggere? 

I hvilke to europeiske stater er hundre 

prosent av befolkningen bosatt i by? 

SPORT 

Innenfor hvilken idrett har Hanne 

Staff flere VM-titler? 

Tiger Woods er ikke lenger rangert 

som verdens beste golfspiller. Hva 

heter den nye eneren? 

LITTERATUR 

Hva heter det nye forlaget Anne Holt 

står i spissen for? 

Hvem handler den nylig utgitte 

biografien «Flyktningen» om? 

FORSVARET 

Hvilken militærleir ble utsatt for et 

stort våpentyveri natt til 26. august? 

Hva heter den nylig avgåtte sjefen for 

Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå? 

FINALEN 

Fem av spillerne i Norges tropp til 

fotball-VM i USA i 1994 er fortsatt 

aktive på toppnivå. Hvem? 

SVAR: 

Hvilke tre offisielle språk er mest 

utbredt i verden? 

21 : Helt konge. 

18-20 : Sir, general, sir! 

15-17 : Oberster/kommandører har hilseplikt for deg! 

12-14 : Nå er det ikke lenge før gullet glimrer. 

9-11 : Du, majorer og orlogskapteiner. 

6-8 : Fenrik og litt til, men heller ikke mer. 

3-5 : Du har noen å se ned på. Men bare så vidt. 

0-2 : Du får aldri noe på skulderklaffen. Aldri. 

Film og musikk: 1 stjerne: Aksel Hennie. 2 stjerner: 2008. 

Geografi: 1 stjerne: Nigeria. 2 stjerner: Vatikanstaten og 

Monaco. 

Sport: 1 stjerne: Orientering. 2 stjerner: Vijay Singh, Fiji. 

Litteratur: 1 stjerne: Piratforlaget. 2 stjerner: Aksel 

Sandemose. 

Forsvaret: 1 stjerne: Jørstadmoen. 2 stjerner: Thorstein 

Skiaker. 

Finalen: 3 stjerner: Roar Strand, Dan Eggen, Sigurd 

Rushfeldt, Kjetil Rekdal og Øyvind Leonhardsen. 3 stjerner: 

Engelsk, kinesisk og hindi. 


stemning 

AV TORBJØRN LØVLAND 

B BLAD 

RETURADRESSE: 

Forsvarsforum 

Oslo mil/Akershus 

N-0015 OSLO 

Mauken skytefelt: 

mens vi venter på tur 

Tips: 

Tlf: 23 09 34 15 | Mil: 0510 3415 

Annonser og abonnement: 

Tlf: 23 09 34 53 | Mil: 0510 3453

2004 - Forsvarsforum

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?