fg_1970_23.pdf

More documents

Recommendations

Info

inkl. biprodukter 19,I mill. kroner og 6 003 tonn til en farstehåndsverdi av 9,l mill. kroner i 1967. Også i år var de beste forekomstene i Sto rjupta. Her ble belegget også sterst. Belegget under skreifisket var meget tilfredsstillende under hele fiket. Det sterste belegg var i dien 23. februar til 1. mars med 247 båter og 984 mann, mot i fjor i uken 23. mars til 30. mars med 21 7 båter og 1 098 mann. Den beste fiskeuke var i tiden 16. mars til 23. mars som ga et ilandbrakt kvantum på 1421 tonn, mot i fjor 1435 tonn i tiden 23. mars til 30. mars. SeifiJRet har i likhet med foregående år for en vesentlig del vært hemmet av avsetningskrise, idet hovedredskapet, seisnurpenoten, har vært satt ut av virksomhet en stor del av sesongen. Også triilerne har vzrt hindret i å delta i seifisket av samme grunn. Det er imidlertid å anta at oppfisket kvantum kunne ha vært betydelig storre om alle avsetnkgsmulig- heter var blitt tilstrekkelig utnyttet i den siste fase av seisesongen. De forelqige tall for oppfisket kvantum sei viser 12 300 tonn til en farstehåndsverdi av 8 mill. krOner,m-r Ti 7JS t=tileXeli&dsverdi av 7.4 mill. kroner. Det vil si at årets kvantum tross alt ligger noe over foregående års kvantum. Kvan- tumet svarer knapt til 50 Ole av en normalt %r. 7rc01f;Jket. Deltakelsen i trålfisket har i år vært langt sbrre både ved Spitsbergen, kystbanken og i Barentshavet enn på mange år. Fisken ble alt de farste dagene av fjerde kvartal lokalisert i meget store mengder ved Spitsbergen på Imgt dsere vann enn trålerne vanligvis er vant til å finne den. På de vanlige felter var det ikke forekomster av srerlig betydning. Den store armada av trålere vmske'iiggjorde rasjonell drift og særlig for FRYSERI KJBLELAGER ISFABRIKK RØKERI STATENS FRYSERI ALESUND lhmmd Tdetm mi44 - tokqp FmtpwhM 426 F. G. nr. 23. 4. juni <strong>1970</strong> de mindre trålerfart0yer. Videre ble driften delvis hindret på grunn av minimal bemanning i forhold til det rike fiske. Til tross for flere forsek var det ikke mulig å få lokalisert antallet på trålere i nevnte område. Fra deltakerhold ble det anslått et tall mel- lom 500-1 000 trålere. De mest pålitelige tall synes å være rundt regnet 500-600 trålerfarbyer fra for- skj ellige nasjoner. Resultatet av årets trålfiske må betegnes som meget tilfredsstillende både fangstmessig og ekonornisk for alle båtstarrelser. Inneværende år det 5-6 i rekken har virkelig gitt et noenlunde tilfredsstillende okonomisk driftsresultat for farby og redskaper. Rekefisket. Belegget i rekefisket har stort sett vært som fore- gående år. Forekomstene langs kysten av Troms har heller vart mindre tilfredsstill'ende. Flåten er imidlertid til dels mobil slik at et betydelige kvantum er tilfert fra feltene utenfor Finnmarkkysten. Rekepartiet er for mi.mgleefor&omsterlangs -ky-e-ax - Troms blitt noenlunde tilfredsstillende. Kvaliteten har stort sett vært god. Avsetningsforholdene har vært tilfredsstillende både på farstehånd og på eksportmarkedet. Som kjent tok et fartay, utstyrt med frysearmatur, for to siden til med å drifte etter reker på de felter ved Svalbard som for flere år tilbake ble lokalisert 2v et far* leiet av Fiskeridirektoratets Hav- forsknisimtitutt. Dette fartey har stort sett gjort det bra. I år deltok det to farbyer i fisket på dette felt. D i har hatt et tilfredsstillende skonomisk utbytte. Til neste år (sesong) er det en rekke farbyer som har planer om å delta i dette fiske. Forekom- ntcce varierer meget fra år til år. Det er redere som har planer om å ombygge hekksnurpire og utstyre disse med fryseri og utstyr for produksjon av pillede reker. LO f ot fiske!. Deltakelsen i dette fisket fra Troms var stort sett som foregående år. Det ser ut for at deltakelsen har stabilisert seg på et minimalt antall fiskere, om en sammenlikner med tallene for 1960. Ota ikke fiskefcrekomstene skulle svikte for de mer hjemlige felter er det lite trolig at belegget i dette fisket vil ake i årene fremover, men heller det motsatte. Utbyttet av Lofotfisket kan betegnes som tilfredsstillende for samtlige bruksklasser som deltok i 1969.
Udr fisket i Finnmark. tonn råfisk og skalldyr til en fmstehåndsverdi av Etter hvert som fisket for Troms og Nordland kr. 378 881 774, som fordeles således: (Lofotfisket) tok av fortsatte fiskeflåte; til Finn- mark, etter et meget kort opphold hjemme. Det var meldt om rike forekomster og fiskerne ble alt fer avreisen gjort kjent med at de måtte regne med å måtte fike på kvote på grunn av vanskelige avset- ningsforhold. Dette viste seg også å medfere riktig- het. Til tross for en meget grundig gjennomtenkt fangstdirigering ble det vanskelig med tilstrekkelig hoteavsetning for enkelte farbyer. Dette ferte til at en del av båtene ble &t til å forlate Finnmark og ta til med annen drift i mer hjemlige farvann. utbyttet for de som fikk avvikle ~~nnmarksesongen etter planen ble meget vekslende, men stort sett kan utbyttet betegnes som brukbart. Ilandhukt og anvendt kwantuna 1969. Deltakerne i de forannevnte fiskerier har i 1969 ilandbrakt etter den forelepige oversikt anslagsvis 79 000 tonn fik inkl. skalldyr til en anslagsvis ferstehåndsverdi av ca. 90 mill. kroner, mot foregående år 71 500 tonn til en ferstehåndsverdi - av 86,7 mill. - ---- m kroner. - - - - - m Fordelingen på de ulike produksjomgrener veksler betydelig fra år til b. Dette har sin årsak i de ulike markedsforhold for de ulike produkter. Økningen har vært nokså jevn for frosne produkter. Den store overgang til filet må i sin helhet tilskrives de dår- lige markedsforhold som har vært for terrfisk og saltfisk. I liiet med i fjor har det vært Afrika- markedet som har vært ute av billede på grunn av borgerkrigen i Nigeria. Med den mottakskapasitet som er i fylket i dag, og -på bakgrunn av den gunstige råstofftilgang som har vært - også i år - skulle det med letthet ha vært mulig å ake det ilandbrakte kvantum med ca. 15-29 mill. kilo, om bare avsetningsforholdene for dc ferdige produkter hadde vært til stede. Filrl- og fryseindttstrien har i likhet nied foregå- ende Ar hatt meget tilfredsstillende tilfarsel en stor del av året, selv om det periodevis har vaert mangel gå råstoff og da særlig for enkelte bedrifter. Dette har stort sett hatt sin grunn i at fiskeforekomstene har vekslet i de ulike perioder fra distrikt til distrikt. Av fylkets totale kvantum på 79000 tonn har fryseicdustrien i 1969 mottatt 58 795 tonn fisk og skalldyr direkte fra fisker til en ferstehåndsverdi av 66 mill. kroner, mot foregående år 53 134 tonn til en fistrstehåndsverdi av 62 mill. kroner. Denne industri har i lepet av en tiårsperiode - direkte fra fisker - innkjept tilsammen 351 583 l3 976 to^ til en f.h.v. av . . kr. 18 407 -p- .. * 27 824 - »- .. * 33 178 -p- .. » 37 950 -B- .. » 35 877 -»- .. >P 36 911 -B- .. p 35 531 -p- .. p 53 131 -p- .. Y 58 795 - »- .. » I 1960 kjepte anleggene gjennomsnittlig 1 553 tonn, mens innkjepet pr. anlegg i 1969 lå på gjennomsnittlig 2 450 tonn. Det vil si en ekning på 57,8 % pr. anlegg. Utviklingen på salgsmarkedet synes å ha gått i riktig retning, idet en bare for få år tilbake hadde store lager av frossenfisk, mens en i dag med en betydelig hoyere produksjon av frossen filet ikke makter å dekke ettersperselen. FmsBki- og veiEeTtn5Cgsfjt%esfen i' 1969. Som vanlig var det også for 1969 fremmet forslag til program for forseks- og veiledningstjenesten. Det har vært utfart en til dels betydelig fowks- og veiledningstjeneste for silde- og torskefiskeriene på det praktiske felt, foruten det store arbeidet som har vært utfert på det vitenskapelige plan av Fiskeri- direktoratets Havforskningsinstitutttt Fiskerne har gitt uttrykk for sin tilfredshet selv om de nok har ansket cnnå sterre aktivitet på enkelte områder. Sildefisket har i likhet med foregående år vært totalt mislykket på kysten av Troms. Det oppfiskede kvantum feit- og småsild i 1969 ut- gjor -10 120 hl til en ferstehåndsverdi av kr. 1524.406, not i fjor 117 333 hl til en ferstehåndsverdi av kr. 2 471 747. Av partiet utgjer 25 305 hl feitsild og 14 815 hl småsild, mot i fjor 98415 hl feitsild og 18 918 hl småsild. Deltakelsen i dette fisket har også vzrt ubetydelig og har bestått av mindre farteyer. Fiskerne fra Troms har også vært med på å ta opp cn betydelig del av kvantumet 75 860 hl feit- og småsild til en ferstehåndsverdi av kr. 1 350 670, som er oppfisket på Finnmarkkysten. De stsrre fartvene har i likhet med tidligere år deltatt på feltene i Skagerak, Nordsjeen, Vestlandet, Fiark, Bjerneya og Island. Fangstutbyttet og det skonomiske utbytte av lodde- og sildefisket m. v. sett under ett kan stort sett betegnes som tilfredsstillende for sterre enheter av F. G. nr. U. 4. juni <strong>1970</strong> 427
Page 2 and 3: FI!KtTS GANG 4. JUNI 1970-56. ARGAN
Page 4 and 5: Fisk bmkt i knd i omrida Sar-Helgel
Page 6 and 7: fisket etter sild og industrifisk s
Page 8 and 9: Anvendelse litiden (ialt I iait F d
Page 12 and 13: hekksnurpeflåten, men mindre tilfr
Page 14 and 15: har på langt nær fått utnyttet m
Page 16 and 17: tidligere bunnrekorder. Fiskerne fr
Page 18 and 19: 434 F. G. nr. 23. 4. juni 1970
Page 20: L I,,

fg_1970_23.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?