fg_1970_23.pdf

More documents

Recommendations

Info

hekksnurpeflåten, men mindre tilfredsstillende for de mindre enheter. Dette til tross for at storsildfisket på Vestlandet og sildefisket på Andenes/Bjarney- feltet og for Finnmark ble toalt mislykket. Det mis- lykkede fiske for AndenedBjarneyfeltet og Fi- markkysten ble stort sett oppveiet med et til dels uvanlig godt loddefiske i Barentshavet som - unn- tatt i et kortere avbrekk - varte til langt ut på sommeren, I årets stor- og vårsildfiske var det som vanlig fra Troms et ubetydelig anta11 snurpefartoyer som deltok. Bare ett fartay leverte vintersild. I fisket deltok ingen hjelpefartnyer eller garnf artayer. Loddef iskt . Alt omkring 20. januar ble de farste loddefore- komstene funnet i Hjelmseydistriktet, og det ble fanget 1 885 hl. Lodda var småfallen, og ikke gyte- moden fisk. Det ble etter hvert meldt om lokale forekomster av småfallen lodde i Vest-Finnmark og i uken 46. januar - l. februar ble det fanget 43 824 hl for Hjelmsey-Saray-området og 3 715 hl for Tomåg-hya. Etter hvert som nye meldinger om lodde 1IInlcip aket mtallet p% fmtwyw. Bare etter få dager var en stor flåte til stede på feltene fra Torsvåg i siar til Varangerfjorden i ast. Det ble et meget rikt fie som varte til slutten av mars måned, da fisket hurtig nærmet seg avslut- ning og farbyene dro hjem. Fangstkvantumet pr. 29. mars var kommet opp i 4 448 116 hl mot 3 702 719 hl til samme tid i 1968. Etter nevnte tid ble det bare tatt sporadiske fangster av hjemmeflåten. Dette fisket tok seg imidlertid opp ut på sommeren og det ble et ganske rikt fiske av små-lodde. Del- takelsen i sommerfisket var dog betydelig mindre enn under vinterfisket, idet en stor del av flåten nå hadde rustet for sildefiske på Skagerak-, Island- og Shetland-feltene. Utbytte av årets loddefiske ble totalt ca 7 mill. hl til en farstehåndsverdi av ca. 78 mill. kroner, mot i fjor 5,1 mill. hl til en farstehåndsverdi av 36 mill. kroner. Av nevnte kvantum ble det ilandbrakt i Troms 1 351 852 hl til en farstehåndsverdi av kr. 12 793 071 mot foregående år 125 805 hl til en fnrstehhdsverdi av kr. 856 740. Grunnprisen for lodde i 1969 har lagt betydelig over foregående år slik at det ekonomiske utbytte ble noe bedre. Feit- og storsildfisket som egentlig er hovedgrunn- laget i flåtens oppbygging har dessverre slått totalt feil i 1969. 428 F. G. nr. 23, 4. juni <strong>1970</strong> Håk jerringfisket. I likhet med de senere år var det heller ikke i år noen som fant det ekonomisk forsvarlig å ta til med dette fiske. De priser som markedet betinger er helt utilstrekkelig for praktisk fiske. Om dette fiske skulle komme i gang må prisen ligge på rundt regnet kr. 2 pr. kilo lever, mens markedsprisen i dag betinger en råtoff-pris på kr. 0,40-0,50. Det ble også i 1969 som foregående år leid et farby for utrydding av håkjerring som vanlig er til stor skade for banklineflåten. Det ble imidlertid ikke i 1969 påvist noen stor ansamling av håkjerring. Lineflåten var heller ikke særlig utsatt for skader på bruk, når en unntar en kort tid far forsaksfisket ble satt i gang. Forsaksfarbyet f iet opp 494 stykker håkjerring, mot til samme tid foregående år 3 728 stykker. NeWfotMZdM. Fra dette fangstfelt ble det i perioden til Troms tollsted "iarert 7 skuter med en samlet fangst på 63 836 dyr og 1442 tonn spekk til en samlet inkl. verdi av kr. 5 341 409 mot i fjor 5 skuter med 49 338 dyr og 927 tom spekk til en inkl. verdi av kr. 3 076 731. Fangstforholdene var noe ekstraordinære, idet de starre ansamlingene av sel lå innenfor tremilsgren- sen. Det ble således ikke særlig fangst av kvitunger (white coat). Etter en tid tok imidlertid Blueback- fangsten seg meget godt opp, og en del skuter tok dessuten et betydelig antall gammelsel, slik at det gjennomsnittlige fangstutbytte ble noenlunde tilfredsstillende. Fangstutbytte pr. skute ble gjennomsnittlig 9 119 dyr til en farstehåndsverdi inkl. spekk av kr. 763 058, mot i fjor 9 897 dyr inkl. spekk til en verdi av kr. 615 346. Tallene viser at det skonomiske utbytte pr. skute ble vel kr. 150 000 hayere i år enn fore- gående år, til tross for lavcre fangstutbytte. Dette har hovedsakelig sin grunn i heyere skinn- og spekk- priser. Z~csterisen. Herfra ble det ved Troms0 tollsted inklarert 11 skuter med tilsammen 00 198 dyr og 509 tonn spekk til en inkl. verdi av kr. 3 119 859, mot i fjor 10 skuter med 19 427 dyr og 256 tonn spekk til en inkl. verdi av kr. 1 674 000. Fangstutbytte pr. skute ble gjennomsnittlig 1 836 dyr til en fmrrstehåndsverdi inkl. spekk av kr. 310 896,
mot i fjor 1943 dyr inkl. spekk til en verdi av kr. 167 400. Av tallene vil fremgå at fanstutbyttet ble noe mindre enn i 1968, mens verdien pr. skute fra dette felt ble hayere enn foregående år. Om en ser på fangst- utbyttet vil en snart se at prisene også her har spiliet en vesentlig rolle for det til dels bra ekonomiske resultat. Fangstforholdene på dette felt var i år særlig vanskelig på grunn av tung is. Stort sett må en betegne fangstsesongen som mindre tilfredsstillende, idet bare 50-60% av flåten oppnådde et tilfredsstillende resultat. Østisen. Det ble ved Tromse tollsted inklarer i alt 7 skuter fra dette felt med en samlet fangst på 11 948 dyr og 227 tonn spekk til en inkl. verdi av kr. 1 151 019, mot i fjor 6 skuter med 15 162 dyr og 224 tonn spekk til en inkl. verdi av kr. 1 132 994. Deltakelsen på dette felt var begrenset og fangst- kvoten satt til 14 OM) dyr. En noe uheldig fordeling av antall dyr pr. skute gjorde nok sitt til at fangstkvantumet ble betydelig lavere enn -en hadde regnet med. Dette forhold vil det bli forsekt rettet på til neste sesong. Gjennomsnitstallene pr. skute fra dette felt ble 1707 dyr til en ferstehåndsverdi inkl. spekk kr. 164 471, mot i fjor 2 527 dyr pr. skute til en ferste- håndsverdi inkl. spekk av kr. 188 832. Av foranstående tall fremgår at antall dyr og det ekonomiske utbytte i år pr. skute ble betydelig lavere enn foregående sesong. Til tross for en viss ekning av prisene også for produkter fra dette felt. Utbyttet av årets Østissesong må betegnes som lite tilfredsstillende. Nordisen. Ingen deltakelse i kobbefangsten på dette felt i 1969. Overvintringsslas joner nz. v. Det er ved Tromse tollsted ikke foretatt noen inklarering i år. Sammendrag vedrerende fangstnmingen. Samlet på forannevnte felter har det deltatt 25 skuter (2 1) med 423 mann (3 17). Den samlede fangst- mengde utgjer 95 982 dyr (84 239) ogo 2 178 tonn spekk- (1 408) til en samlet inklareringsverdi av kr. 9 912 286 (5 977 944). Tallene i parentes omfatter foregående år. Det fangsbnessige og ekonomiske resultat av årets sesong kan betegnes som noenlunde tilfredsstillende for Newfoundlands vedkommende, mens utbyttet for Vesterisen og Østisen ble lite tilfredsstillende. Økningen i antallet skuter i årets selfangst var 4, hvorav en til Vesterisen og en til Østisen, mens det på feltet ved Newfoundland var en sicnimg på 2 farteyer. Små-hval fangsten. Deltakelsen i årets småhvalfangst har vært 7 skuter med 63 mann. Det ekonomisk resultat av småhval- fangsten på betegnes som lite tilfredsstillende, da fangerne på grunn av håplme avsetningsforhold var nedt til å avbryte fangsten med visst mellomrom. Som kjent inntrådte fredningen i tiden 1. juli til 21. juli i henhold til gjeldende bestemmelse. På grunn av total stopp i avsetningen ble ikke fangerne gitt fangsttillatelse etter fredningens utlsp. Skjelnan Kvalstasjon AIS, 7 r m ~ . I spermasett- og finnhvalfangsten har det deltatt 3 farteyer med 42 mann for denne stasjon. Arbeids- styrken i land har vært ca. 50 mann. Fangsten foregiiiir i tidsrommet maitseptember. Fangstresultat: 14 stykker finnhval og 106 spermhval, mot foregående år 68 finnhval og 1 spermhval. Produksjon: 503 fat finnhvalolje, 5 437 fat spermolje, 65 07 7 kilo biff og småkjett, 372 340 kilo dyrefor og 147 650 kiio formel, mot foregående år 2 425 fatt fivalolje, 51 fat spermolje, 407 832 Ho biff og småkjett, 443 080 kilo dyrefor og 10 000 kilo formel. Fiskeflåten. Som kjent fra tidligere har fylket en meget mobil og tilfredsstillende fiskeflåte for all salgs drift. Fiske- fl åten er meget godt vedlikeholdt. Det har vært en meget beskjeden tilvekst til den vanlige havfiskeflåten i 1969. Tilveksten har vært et kombinert trål- og linefarby og en hekktråler for ferskfisk. Dessuten er det innkjept to-tre brukte hekksnurpere fra Vestlandet. Videre har fylket fått et fabrikkskip som blir blant Norges sterste og mest moderne fartey i sitt slag. Råsto f ftilgangen. Om det nok kan hevdes at enkelte av filetbedrif- tene i visse perioder har hatt vanskelig om råstoff, må en stort sett kunne betegne råstofftilgangen som bra i år, selv om råstoffsituasjonen ikke har vært som aket for alles vedkommende i siste kvartal av året. Det vil si for fiietindustrien som de kon- vensjonelle tilvirkniigsanlegg. De sistenevnte anlegg F. G. nr. U. 4. juni IQIO 429
Page 2 and 3: FI!KtTS GANG 4. JUNI 1970-56. ARGAN
Page 4 and 5: Fisk bmkt i knd i omrida Sar-Helgel
Page 6 and 7: fisket etter sild og industrifisk s
Page 8 and 9: Anvendelse litiden (ialt I iait F d
Page 10 and 11: inkl. biprodukter 19,I mill. kroner
Page 14 and 15: har på langt nær fått utnyttet m
Page 16 and 17: tidligere bunnrekorder. Fiskerne fr
Page 18 and 19: 434 F. G. nr. 23. 4. juni 1970
Page 20: L I,,

fg_1970_23.pdf

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?