Vern om Livet nr. 4-2023

VI FEIRET OMTRENT HVERT ENESTE GRAM HAN LA PÅ SEG.
DA HAN NÅDDE ETT KILO, FEIRET VI MED FLAGG OG KAKE.
Kristin Rangø Pedersen
var, men de hadde lagt en kulepenn ved
siden av ham. Det var så stor han var.
Rakk ikke å få stor mage
Legene anslår at gutten ble født i uke
25, på grunn av lungemodenheten og
at han klarte å puste selv. Men han var
mye mindre enn et normalt utviklet
barn er i uke 25.
Nathaniel på farens bryst med en giftering rundt
armen.
Premature fødsler
• I Norge fødes ca. fem prosent av alle barn
for tidlig. Et svangerskap varer vanligvis
mellom 37 og 42 uker. Starter fødselen før
uke 37 er fullendt, er fødselen prematur.
• Barn som fødes for tidlig, er ikke fullt
utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp
den første tiden. Graden av umodenhet,
hvor mye barnet veier eller hvor mye for
tidlig barnet er født, er avgjørende for det
medisinske forløpet.
– Akkurat da var det jo mange som ikke
visste at jeg hadde vært gravid engang.
Jeg hadde ikke hatt særlig stor mage, så
jeg hadde kanskje mistenkt at noe ikke
var som det skulle, men jeg hadde jo
ikke vært gravid før, så jeg hadde ikke
noe forhold til hvor fort denne magen
skulle vokse. Men på grunn av situasjonen
var vi så usikre på hvordan vi
skulle fortelle det til folk, eller om vi
i det hele tatt skulle gjøre det, for vi
visste jo ikke hvordan dette kom til å
gå. Risikoen var jo stor for at han ikke
ville overleve, forteller Kristin.
Først dagen etter fødselen fikk Kristin
se sønnen sin for første gang. Igjen blir
Kristin rørt når hun forteller.
– Jeg var både redd og full av forventning.
Det er så mange følelser på en
gang. Jeg ble trillet opp, og da sykepleieren
stopper ved Nathaniels kuvøse,
reiser jeg meg opp fra rullestolen, men
jeg så ikke noe barn i kuvøsen. Da stikker
sykepleieren hånden inn i kuvøsen
og løfter på en tøybleie og litt bobleplast,
og der var det et lite reir laget av tøy.
Oppi der lå det minste barnet du kan
tenke deg, og det var sønnen vår.
Kristin trekker pusten og tørker noen
tårer. Nathaniel, som har sittet og hørt
moren fortelle i detalj om både svangerskap
og fødsel, klemmer mamma.
Øverst: – Vi har alltid hatt et nært forhold, sier
mormor Inger-Margrethe, som blant annet lærte
Nathaniel å spille gitar.
Nederst: – Uten mormor og morfar hadde jeg ikke
vært den jeg er i dag, sier Nathaniel Rosvoldsve.
Her sammen med besteforeldrene Tor Gjæver
Pedersen og Inger-Margrethe Rangø Pedersen.
– Han var så liten at han kunne ligge i håndflaten
min, sier mamma Kristin Rangø Pedersen.
– Det er litt sterkt å høre alt dette,
sier han. – Nå er det så lenge siden vi
har snakket om alt det her. Jeg var jo
flinkere til å spørre da jeg var mindre,
forteller han.
Støtte fra mormor og morfar
Mamma Kristin tar fram flere album fra
den første tiden. Ett av dem er laget av
dem som jobbet med Nathaniel på sykehuset.
Mormor og morfar kommer også
og setter seg for å bla gjennom album
fra Nathaniels første dager.
– Første gang jeg så bildene av meg selv,
sa jeg «Æsj!». Jeg syntes jeg så ut som et
monster, flirer Nathaniel. – Men det er
jo stas å se disse bildene i dag. Jeg har
jo vokst, ler han.
– Jeg husker at jeg tenkte at dette kan da
umulig gå bra, forteller mormor Inger-
Margrethe Rangø Pedersen (77).
– Jeg kjente til barn som var født for
tidlig, men aldri noen som var mindre
enn 900 gram. Men jeg ville jo tro at
dette kunne gå bra, sier hun, og ser bort
på Nathaniel og smiler.
Morfar Tor Gjæver Pedersen (77)
forteller at han syntes det hele var
skummelt.
– Det var nesten uvirkelig å se et så lite
barn. Han lå der som en liten fugleunge,
Etter tre måneder veide Nathaniel 1600 gram
og kunne ha på seg klær for første gang; de aller
minste prematurklærne.
og jeg tenkte at hvis dette går bra, så
skjer det et under. Og det har det
tydeligvis gjort, smiler han.
For etter hvert som ukene gikk, så gikk
det bedre og bedre. Det oppsto stadig
vekk komplikasjoner, og mange av
dem var alvorlige, men det gikk stadig
bedre med Nathaniel etter som ukene
og månedene gikk, og etter tre måneder
ble de flyttet over til lokalsykehuset på
Levanger.
– Vi feiret jo omtrent hvert eneste gram
han la på seg. Da han veide 1000 gram,
feiret vi med både flagg og kake,
forteller Kristin.
– Alle som kom i kontakt med Nathaniel,
ble jo litt satt ut og berørt av hele historien
og starten han fikk og at det hadde
• De aller mest umodne barna kan trenge
intensiv hjelp med livsviktige funksjoner, for
eksempel pustemaskin og næring direkte
i blodet i lang tid etter fødsel, mens barn
som fødes bare noen få uker før tiden, kan
trenge hjelp til å holde seg varme og ta til
seg næring. For tidlig fødte barn må oftere
få behandling med fototerapi («lysbehandling»)
for gulsott enn barn født til termin.
• Barn som fødes etter uke 32, har ofte få
komplikasjoner. Premature barn som fødes
helt ned til uke 23–24 kan få alvorlige
helseproblemer, og barn født før uke 23
overlever sjelden.
Kilder: St.Olavshospital.no og Helsenorge.no
gått så bra, forteller hun.
Etter som tiden gikk, var særlig mormor
og morfar til stor støtte og hjelp for
Nathaniel.
– Vi har jo fulgt ham tett i hele oppveksten,
og etter hvert som vi også fikk litt
mer ansvar for ham som avlastningsforeldre,
så ble vi mer og mer fortrolig
med at dette kom til å gå bra. Han
vokste og ble større, forteller morfar.
– Han var ikke mer enn halvannet år
gammel første gang vi hadde ham på
overnatting hos oss, skyter mormor inn.
– Og vi sov jo ikke godt de
nettene, flirer morfar.
For komplikasjoner var det.
→
8 9