Vedlegg til studieplan, master i norskdidaktikk - Høgskolen i Vestfold

Vedlegg til studieplan, master i norskdidaktikk
Pensum modul 1: Norskfagets historie
Primærtekster (ca 100 sider):
Et utvalg tekster hentet fra lærebøker, lærerveiledninger, lover og forskrifter, læreplaner, aktuelle
fagdidaktiske, språkpolitiske eller litteraturhistoriske debatter
Sekundærlitteratur (ca. 1000 sider, hvorav 400 er selvvalgte):
Fellespensum (ca 600 sider)
Apelseth, Arne. 2007. Tvang til skrift og vilje til tekst: lesehistoria som problemfelt. Skolen :
årbok for norsk utdanningshistorie, 2007, s. 126-167
Grepstad, Ottar. 2002. Sidemålsstilens historie og kulturelle rolle. I ibid.: Det nynorske blikket,
259-286. Oslo: Det Norske Samlaget
Hertzberg, Frøydis. 2004. Hva har skjedd med problembarnet? Grammatikk og norskfaget nok en
gang. I Hamre, P., Langlo, O. & Monssen, O. (red.): Fag og fagnad. Festskrift til Kjell-
Arild Madssen i høve 60-årsdagen 28. oktober 2004, s. 97 - 111. Volda: Skrifter fra
Avdeling for humanistiske studier, Høgskulen i Volda.
Jahr, Ernst Håkon. 1984. Talemålet i skolen: en studie av drøftinger og bestemmelser om muntlig
språkbruk i folkeskolen (fra 1874 til 1925). Novus
Jahr, Ernst Håkon. 1992. Innhogg i nyare norsk språkhistorie (s. 28-38). Oslo: Novus.
Madssen, Kjell-Arild. 1999a. Morsmålfagets normtekster: et skolefag blir til - norskfaget mellom
tradisjon og politikk. Pedagogisk institutt, Fakultet for samfunnsvitenskap og
teknologiledelse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (kp 5 og 6, ca 150 s.)
Madssen, Kjell-Arild. 1999b. Oppbrudd eller kontinuitet?: norskfaget i Læreplanverket for den
10-årige grunnskolen (L97). I Telhaug, A. O. & Aasen, P. (red.): Både - og: 90-tallets
utdanningsreformer i historisk perspektiv, s. 158-175. Oslo: Cappelen akademisk forlag.
Mortensen-Buan, Anne-Beathe & Solstad, Trine. 2008. Med lesebøker skal landet bygges:
gjennom leseboka skal leseren dannes : om leserinstansen i Thorbjørn Egners lesebøker 1
og 2. I Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B. (red.): Norsk lærebokhistorie - en kultur- og
danningshistorie, s. 83-103. Oslo: Novus forlag.
Moslet, Inge 2001. Norskstudent. I Moslet, 1. (red.): Norskdidaktikk. S. 19 – 42 Oslo:
Universitetsforlaget Maagerø, Eva. 2004. Minoritetsbarn og innholdet i skolen og i
norskfaget. I Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B. (red.): Fokus på pedagogiske tekster 8:
seks artikler om det flerkulturelle perspektivet i læremidler. , s. 117-146. Tønsberg:
Høgskolen i Vestfold.
Ongstad, Sigmund. 2007. Forestillingen om "skriveutvikling". Glemte kritiske merknader. I
Matre, S. & Hoel, T. L. (red.): Skriving for nåtid og framtid. Skriving i arbeidsliv og
skole, s. 132 - 144. Trondheim: Tapir Akademisk forlag.
Oxfeldt, Elisabeth. 2008. Pædagogiske heterotopier: Vidensepistemer fra 1800-tallets læsebøger
til dagens læremidler. I Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B. (red.): Norsk lærebokhistorie-
en kultur- og danningshistorie. 11 artikler, s. 104 -122. Oslo: Novus.
Skjelbred, Dagrun. 2007. Lærerveiledningen og dens forløpere: et teksthistorisk perspektiv. I
Knudsen, S. V., Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B. (red.): Tekst i vekst. Teoretiske,
historiske og analytiske perspekteiv på pedagogiske tekster, s. 119-135. Oslo: Novus.

Skjelbred, Dagrun. 2008a. Forsøg til en hensigtsmæssig Barnets første Bog: Maurits C. Hansens
abc-bok i norsk abc-tradisjon. I Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B. (red.): Norsk
lærebokhistorie - en kultur- og danningshistorie. 11artikler, s. 30-48. Oslo: Novus forlag.
Skjelbred, Dagrun. 2008b. Tidlig lesing i Norden. Hva forteller de pedagogiske tekstene? I
Knudsen, S. V. & Aamotsbakken, B. (red.): Tekster som flytter grenser. Festskrift til
Staffan Selander på 60-årsdagen, Oslo: Novus.
Steinfeld, Torill. 1986. På skriftens vilkår: et bidrag til morsmålsfagets historie. Landslaget for
norskundervisning : Cappelen (ca 100 s)
Steinfeld, Torill. 2005. Litteraturhistorie i norskfaget - historiske linjer og aktuelle perspektiver. I
Nicolaysen, B. K. & Aase, L. (red.): Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv,
s. 51 - 71. Oslo: Det Norske Samlaget.
Strømsø, Helge 1. 2007. Høytlesing, hurtiglesing og leseforståelse - en historie om lesing og
forskning om leseforståelse. I Bråten, I. (red.): Leseforståelse. Lesing i
kunnskapssamfunnet - teori og praksis, s. 20-44. Oslo: Cappelen Akademisk.
Vannebo, Kjell Ivar. 1984. En nasjon av skriveføre: om utviklinga fram mot allmenn
skriveferdighet på 1800-tallet. (kp. 3 s. 64 – 114) Oslo: Novus.
Vannebo, Kjell Ivar. 1994. Alfabetiseringen av Norge. I Hagtvet, B. E., Hertzberg, F. &
Vannebo, K. I. (red.): Ferdigheter i fare?: Om lesing og skriving i dagens samfunn, s. 13
-26. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Aamotsbakken, Bente. 2008. Kvinnelige forfattere i lærebøker: kanonisert eller kandisert? I
Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B. (red.): Norsk lærebokhistorie - en kultur- og
danningshistorie. 11 artikler, s. 145-164. Oslo: Novus forlag.
Aase, Laila. 2005. Norskfagets danningspotensial i fortid og samtid. I Aasen, A. J. & Nome, S.
(red.): Det nye norskfaget, s. 35 -48. Bergen: Fagbokforlaget
Aase, Laila. 2004. Nordahl Rolfsen: leseboken som folkeskolens ideologibærer. I Thuen, H. &
Vaage, S. (red.): Pedagogiske profiler: Norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes,
s. 99-120. Oslo: Abstrakt forlag
Aase, Laila. 2002. Norskfaget blir til: den lærde skolens morsmålsundervisning og
danningstradisjoner fram til 1870 (kp 4 – 8, ca. 90 sider) Bergen:Fagbokforlaget
Selvvalgt pensum, forslag til litteratur (ca. 400 s.)
Dahl, Per & Steinfeld, Torill. 2002. Videnskab og national opdragelse: studier i nordisk
litteraturhistorieskrivning. København: Nordisk Ministerråd.
Fossestøl, Bernt. 1987. Norske grammatikker på 1800-tallet. Oslo: Novus.
Hertzberg, Frøydis. 1995. Norsk grammatikkdebatt i historisk lys. Oslo: Novus.
Jahr, Ernst Håkon. 1984. Talemålet i skolen: en studie av drøftinger og bestemmelser om muntlig
språkbruk i folkeskolen (fra 1874 til 1925). Novus
Lindmark, Daniel. 2004. Reading, Writing and Schooling. Swedish Pratictices of Education and
Literacy, 1650 – 1880. Umeå: Umeå Universitet.
Madssen, Kjell-Arild. 1999a. Morsmålfagets normtekster: et skolefag blir til - norskfaget mellom
tradisjon og politikk. Pedagogisk institutt, Fakultet for samfunnsvitenskap og
teknologiledelse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Skjelbred, Dagrun. 1999. "-de umisteligste Bøger" : en studie av den tidlige norske abctradisjonen.
Oslo: Faculty of Arts Unipub. (Acta humaniora ; nr 63)
Steinfeld, Torill. 1992. To studier i morsmålsfagets historie. Universitetet i Oslo, Avhandling for
dr. philosgraden

Vannebo, Kjell Ivar. 1984. En nasjon av skriveføre: om utviklinga fram mot allmenn
skriveferdighet på 1800-tallet. Oslo: Novus.
Aase, Laila. 2002. Norskfaget blir til: den lærde skolens morsmålsundervisning og
danningstradisjoner fram til 1870. Bergen: Fagbokforlaget

Pensum, modul 2: Skjønnlitterære tekster
Primærlitteratur (ca. 10 verk):
Et utvalg kanoniserte og populærkulturelle skjønnlitterære verk der ulike sjangrer, medier,
tidsepoker og målgrupper er representert. I tillegg en litteraturhistorisk framstilling for
grunnopplæringen og fagplaner
Sekundærlitteratur (ca. 1000 sider, hvorav 400 er selvvalgte):
Fellespensum (ca 600 sider):
Aiken, S.H. 1986: ”Women and the Question of Canonicity”, i: College English, Vol. 48, No. 3,
s. 288-301 (13 s.)
Barthes, R. 1975 [1973]: The Pleasure of the Text. New York/Toronto: Hill & Wang
Beyer Edvard: ”Norsk litteraturhistorieskrivning fra 1860- til 1970-årene”, Forskning og
formidling, 1990, s. 244-258 (14 s.)
Bjerck Hagen, E., Sejersted, J.M., Selboe, T. & Aaslestad, P. 2007: Den norske litterære
kanon 1900-1960. Oslo: Aschehoug (ca. 180 s.)
Brink, L. 2006. ”Kanon, karaktärsforstran, kulturarv? Om litteraturundervisningens textkärna”, i:
Brink, L. & Nilsson, R. (red.): Kanon och tradition. Ämnesdidaktiska
studier om fysikk, historie och litteraturundervisning, Gävle: Högskolan i Gävle,
Lärarutbildningens skriftserie nr 2, s. 13-43 (30 s.)
Brink, L. 2006. ”Konsensus om kanon? Kanonbild och ämnesuppfattning hos 75 litteratur-
lärare”, i: Brink, L. & Nilsson, R. (red.): Kanon och tradition. Ämnesdidaktiska
studier om fysikk, historie och litteraturundervisning, Gävle: Högskolan i Gävle,
Lärarutbildningens skriftserie nr 2, s. 149-180 (31 s.)
Bø, G. 1988: ”Intertekstualitet i formellitteratur før og nå”, i: Mæland, O.M. (red.): Mellom
tekst og tekst. Intertekstuelle lesninger, Oslo: LNU/Cappelen (ca. 15 s)
Eliot, T.S. 1945. What is a Classic? London: Faber & Faber Ltd. (ca. 40 s.)
Gumbrecht, H.U. 2005: ”Litteraturens historie – et fragment af en forsvundet totalitet?”, i:
Rosendahl Thomsen, M. & Larsen, S.E. (red.): Litteraturhistoriografi. Aarhus:
Aarhus Universitetsforlag (ca. 20 s)
Imerslund, K.: ”Litt om historismen i norsk litteraturgranskning”, Norsk Litterær Årbok, 1975, s.
179-197 (18 s.)
Kussak, Å. 1999. Litterära skoltexter. En studie av läseböcker för grundskolans högstadium
och motsvarande skolformer och stadier 1950-1975. Stockholm: Stockholm Library of
Curriculum Studies, Vol 4, HLS Förlag (ca. 125 s)
Larsen, L-J. 2005: Identitet, dannelse og kommunikasjon. I Nicolaysen, B.K: og Aase, L. (red.)
Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv Oslo: Det Norske Samlaget,( s. 88 -
105)
de Sainte-Beuve, C.A. 1862 [1850]. Qu'est-ce qu'un classique?" i: Causeries de lundi, III, 49.
(Norsk overs. av Henning Hagerup, “Hva er en klassiker?”, i: Vagant 3, 1997, s. 137-142)
(5 s.)
Winko, S. 2002: ”Literatur-Kanon als invisible hand-Phänomen”, i: Dittberner, H. mfl. (red).:
Literarische Kanonbildung. TEXT + KRITIKK. Zeitschrift für Literatur. Sonderband.
München: Heinz Ludwig Arnold / Richard Boornberg Verlag GmbH & Co. (ca. 20 s.)
Aambø, Reidun (1998): ”Nokre premissar for å forstå ein litterær tekst i ein annan kultur”. I:
Aambø, R. (red.): Litteraturmøte. Oslo: LNU/Cappelen (ca. 15 s)
Aamotsbakken, B. 2002a. ”Tekstens vei til læreboken”, i: Skjelbred, D. & Selander, S. (red.):

Fokus på pedagogiske tekster 5. Tre artikler fra norsk lærebokhistorie, Tønsberg:
Høgskolen i Vestfold, Notat 2/2002 (ca. 20 s.)
Aamotsbakken, B. 2002b. ”The Norwegian Canon. Is it nationally conditioned?”, i: Mikk, J.
et al. (eds): Learning and Educational Media. The Third IARTEM-Volume. Tartu:
University of Tartu Press (s. 10 s.)
Aamotsbakken, B. 2003. Skolens kanon - vår viktigste lesedannelse? En studie i kanonisering
i norskfaglige antologier for videregående skole, allmennfaglig studieretning.
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, Rapport 9/2003 (s. 110 s.)
Aarnes, S.Aa. 1983: ”Gullalderkonstruksjonen”, i: Beyer, H. & Beyer, E.: Prøveboringer i
norsk litteraturhistorie. En litteraturhistorisk hjelpebok, Øvre Ervik: Alvheim & Eide
Akademisk Forlag (ca. 20 s.)
Aase, L. 2005:Litterære samtalar. I Nicolaysen, B.K: og Aase, L. (red.) Kulturmøte i tekstar.
Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Det Norske Samlaget, (s. 106 – 124)
Selvvalgt pensum, forslag til litteratur (ca. 400 s.):
Bloom, H. 1994: The Western Canon: The Books and School of the Ages. New York/
San Diego/London: Harcourt Brace & Co (utdrag: ca. 30 s.)
Bourdieu, P. 2000: Konstens regler. Det litterära fältets uppkomst och struktur. Stockholm/
Stehag: Brutus Östlings bokförlag Symposion (ca. 250 s)
Lars Brink (2008): Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet. I: Louise Bjar (red.): Det er språket
som bestemmer. Bergen: LNU/Fagbokforlaget, s.175 - 200
Curtius, E.R. 1953 [1948]. European Literature and Latin Middle Ages. London: Pantheon
Books, overs. fra Europäische Litteratur und lateinisches Mittelalter (utdrag ca. 30 s.)
De Man, P. 1984: The Rhetoric of Romanticism. New York: Columbia University Press
Dittberner, H. mfl. (red). 2002: Literarische Kanonbildung. TEXT + KRITIKK. Zeitschrift für
Literatur. Sonderband. München: Heinz Ludwig Arnold / Richard Boornberg Verlag
GmbH & Co. (ca. 220s.)
Duff, D. (red.) 2000: Modern Genre Theory. Singapore: Longman (ca. 230 s.)
Eco, Umberto (1994): The Limits of Interpretation. Bloomington og Indianapolis: Indiana
University Press (s. 8 – 22, s. 64 – 122)
Engdahl, H. 1986: Den romantiska texten. En essä i nio avsnitt. Stockholm: Albert Bonniers
förlag AB (ca. 100 s.)
Englund, B. 1997: Skolans tal om litteratur. Om gymnasieskolans litteraturstudium och dess
plats i ett kulturelt åter-skapande. Stockholm: HLS Förlag, Institutionen för
pädagogik, Lärarhögskolan i Stockholm (ca. 300 s)
Frye, N. (ed.) 1963: Romanticism Reconsidered. English Institute Essays. New York: Colombia
University Press (ca. 180 s)
Hagen, E.B. 2000: Litteratur og handling. Pragmatiske tanker om Ibsen, Hamsun, Solstad,
Emerson og andre. Oslo: Universitetsforlaget (ca. 280 s)
Hareide, J. 1999: Skrivefryd og penneskrekk. Selvfremstilling og skriveproblematikk hos
Norske 1800-tallsforfatterinner. En artikkelsamling. Oslo: Cappelen Akademisk
Forlag (ca. 200 s)
Hvistendahl, R. 2001. Elevportretter fra det flerkulturelle klasserommet. Oslo:
Universitetsforlaget
Haarberg, J., Selboe, T. & Aarset, H.E. 2007: Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen.
Oslo: Universitetsforlaget (ca. 280 s.)
Lootens, T. 1996: Lost Saints. Silence, Gender and Victorian Literacy Canonization.

Charlotteeville and London: University Press of Virginia (ca. 250 s)
Lorentzen, S. 2005. Ja, vi elsker. Skolebøkene som nasjonsbyggere 1814 - 2000.
Trondheim: Abstract forlag (s. 230 s.)
Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen (2003): Samtaler om tekst, språk og kultur. Oslo:
LNU/Cappelen (Intervju med Wolfgang Iser) (s. 66- 93)
Richards, I.A. 1929: Practical Criticism: A Study of Literary Judgement. London: Routledge
& Kegan Paul (ca. 200 s.)
Rosendahl Thomsen, M. & Larsen, S.E. (red.) 2005: Litteraturhistoriografi. Aarhus:
Aarhus Universitetsforlag (ca. 200 s)
Sejersted, J: ”Francis Bull – mellom empiri og retorikk”, Per Dahl og Torill Steinfeld (red.):
Videnskab og national opdragelse. Studier i national litteraturhistorieskrivning, 2001, s.
361-402 (40 s.)
Selj, Elisabeth (1998): ”Utfordringer i møte med episke tekster.” I: Reidun Aambø (red.):
Litteraturmøte. Oslo: LNU/Cappelen
Smidt, J. 1989. Seks leser på skolen. Hva de søkte, hva de fant. Oslo: Universitetsforlaget
Smidt, Jon. 2004. Sjangrer og stemmer i norskrommet: kulturskaping i norskfaget fra småskole
til lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlorlaget
Steinfeld, T. 1986. På skriftens vilkår. Et bidrag til morsmålsfagets historie. Oslo: Cappelen/
Landslaget for norskundervisning (LNU)
Steinfeld, T. 2002: “På hjemlig grunn. Norske skolelitteraturhistorier ca. 1900-1940”, i: Dahl,
P. & Steinfeld, T. (red.): Videnskab og national opdragelse. Studier i nordisk
Litteraturhistorieskriving. København: Nord 2001:30, Nordisk Ministerråd
Aarnes, S.Aa. 1994. ”Laserne”. Studier i den dansk-norske felleslitteratur etter 1814. Oslo:
Aschehoug
Aarnes, S.Aa. 1995. ”Den norske litterære kanon i dag”, i: Nordica Bergensia, nr. 6. Bergen:
Universitetet i Bergen

Pensum, modul 3: Sakprosatekster
Primærlitteratur:
Kompendium med eksempeltekster. I tillegg dokumentarfilmer, opptak av taler, et utvalg av
tekster fra lærebøker og andre tekster for et gitt skoleslag, samt fagplaner
Sekundærlitteratur (ca. 1000 sider, hvorav 400 er selvvalgte):
Fellespensum (ca. 600 sider):
Askeland, N. (2006): ”Metaforar i fagtekstar og lærebøker”. I: E. Maagerø og
E. Seip Tønnessen (red.): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (19 s.)
Askeland, N. 2007. ”Korleis forklarer vi kommunikasjon? Komposisjon og
meining i sju kommunikasjonsmodellar”. I: S. V. Knudsen, D. Skjelbred og B.
Aamotsbakken (red.): Tekst i vekst. Oslo: Novus forlag (16 s)
Berge, Kjell Lars 2003. ”Hvor er makten i teksten?” I: K.L. Berge, S. Meyer, S. og
T.A.Trippestad. (red.) Maktens tekster. 24-41. (17 s.)
Berge, Kjell Lars 2001. "Det vitenskapelige studiet av sakprosa". I: K L Berge, K Breivega. T
Roksvold & J Tønnesson. Fire blikk på sakprosaen. Sakprosa nr.1. 9-74. (65 s.)
Nettadresse:
http://www.hf.uio.no/iln/forskning/forskergrupper/tekstvitenskap/sakprosa/Skriftser
ie/Nr1Berge,Breivega,Roksvold,Tonnesson_Fire_blikk_pa_sakprosa.pdf
Brown, Ann L., Annemarie Sullivan Palincsar and Bonnie B. Armbruster (2006): “Instructing
comprehension – fostering activities in interactive learning situations”. I: Rudell, Robert
B, Norman J. Unrau (ed.) 2006: Theoretical models and processes of reading. Fifth
Edition. Internationale Reading Association. Newark, USA. (40 s.)
Bråten, Ivar 2007: ”Leseforståelse – komponenter, vansker og tiltak”. I Bråten, Ivar (red.):
Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Cappelen akademiske
forlag. Oslo. (37 s.)
Gee, James Paul (2006): “Reading and situated language: A sociocognitive perspective” I:
Rudell, Robert B, Norman J. Unrau (ed.) 2006: Theoretical models and processes of
reading. Fifth Edition. Internationale Reading Association. Newark, USA. (17 s.)
Hacker, Douglas J (2006): “Self-regulated comprehension during normal reading”. I: Rudell,
Robert B, Norman J. Unrau (ed.) 2006: Theoretical models and processes of reading.
Fifth Edition. Internationale Reading Association. Newark, USA. (25 s.)
Igland, Mari-Ann. 2007. "Svinaktig vanskelig?" Skriftleg argumentasjon på ungdomssteget. I
Matre, S. & Hoel, T. L. (red.): Skriving for nåtid og framtid. Skriving i arbeidsliv og
skole, s. 277 - 291. Trondheim: Tapir Akademisk forlag.
Jansson, Benthe Kolberg. 2005. Nynorsken, norskfaget og lærarutdanninga. I Nordal, Anne
Steinsvik(red.): Didaktiske perspektiv på nynorskopplæringa [Skrifter frå Nasjonalt senter
for nynorsk i opplæringa. Nr. 1]. Volda: Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa,
Høgskulen i Volda. (17 s.)
Kvalsvik, Bjørn Nicolaysen. 2005. Tilgang til deltaking. Nynorsken si rolle for norsk
demokrati. I Nordal, Anne Steinsvik(red.): Didaktiske perspektiv på nynorskopplæringa
[Skrifter frå Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. Nr. 1]. Volda: Nasjonalt senter for
nynorsk i opplæringa, Høgskulen i Volda (17 s.)
Otnes, Hildegunn 2003: ”Arkivskuff eller læringsarena? Lærings- og dokumentasjonssjangrer i
digitale mapper”. I Dysthe, Olga og Knut Steinar Engelsen (red.) Mapper som pedagogisk
redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt forlag. Oslo. (25 s.)

Miller, C. R. (1994): ”Genre as social action”. I: A. Freedman & P.Medway
(red.): Genre and the New Rhetoric. London og Bristol: Taylor & Francis (18 s)
Penne, Sylvi og Frøydis Hertzberg 2008: Muntlige tekster i klasserommet. Kapittel 4 – 6 og 8 – 9.
Universitetsforlaget. (ca 50 s.)
Ringdal, Elisabeth 2002: “16 år og tekstmeldar: Stadig myldrande skriving (sms)”. I Tønnesson,
Johan L. (red.) 2002: Den flerstemmige sakprosaen. Nye tekstanalyser. Bergen:
Fagbokforlaget. (25 s.)
Roe, Astrid 2008: Lesedidaktikk. Etter den første leseopplæringen. Universitetsforlaget. Oslo. (s.
150 s.)
Tønnesson, Johan L. 2008: Hva er sakprosa? Oslo: Universitetsforlaget (ca 100 sider)
Tønneson, Johan L 2002: ”Alt anna enn dikting?”. I Tønnesson, Johan L (red.) 2002: Den
flerstemmige sakprosaen. Nye tekstanalyser. Bergen: Fagbokforlaget. (19 s.)
Aamotsbakken, B. (2007): "Pedagogiske intertekster. Intertekstualitet som
teoretisk og praktisk begrep." I: S. V. Knudsen, D. Skjelbred og B.
Aamotsbakken (red.): Tekst i vekst. Oslo:Novus (17 s)
Selvvalgt pensum, forslag til litteratur (ca 400 s.):
Asdal, Kristin, Kjell Lars Berge, Karen Gaammelgaard, Trygve R. Gundersen, Helge Jordheim,
Tore Rem og Johan L. Tønnesson 2008: Tekst og historie. Å lese tekster historisk.
Universitetsforlaget. Oslo. (270 s.)
Barton, David, Mary Hamilton og Roz Ivanič 2003 (2000): Situated Literacies. Reading and
writing in context. Kapittel 1, 2, 6, 7, 10 og 11. Routledge. London. (105 s.)
Berge, Kjell Lars, Lars Sigfred Evensen, Føydis Hertzberg og Wenche Vagle 2005: Ungdommens
skrivekompetanse – bind 1 og 2. Universitetsforlaget. Oslo.
Englund, B. & P. Ledin (red.) 2003. Teoretiska perspektiv på sakprosa. 5-272 (277 s.).
Grepstad, Ottar 1998: ”Sakprosaens linjer” i E. B. Johnsen og T. B. Eriksen (red.): Norsk
litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Bind II, Oslo: Universitetsforlaget s. 594-
698 (104 s.)
Grepstad, Ottar. 1997. Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk. Oslo.
Haugsted, Mads Th. 2004 :Taletid : mundtlighed, kommunikation og undervisning. København:
Alinea. (264 s)
Hellspong, Lennart og Per Leding 2006 (1997): Vägar genom texten. Handbok i brukstextanalys.
Kapittel 5 – 10. Studentlitteratur. Sverige. (179 s.)
Kjeldsen, Jens E. (2004): Retorikk i vår tid. Oslo: Spartacus
Matre, Synnøve 2006 Utfordringar for skiveopplæring og skriveforsking i dag. Tapir akademiske
forlag. (115 s.)
Maagerø, E. (2005): Språket som mening. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 1,
2, 3, 8 og 9)
Maagerø, E. (2007): "Finnes det et naturfaglig språk? Om noen typiske trekk
ved pedagogiske tekster i naturfag". I: S. V. Knudsen, D. Skjelbred og B.
Aamotsbakken (red.): Tekst i vekst. Oslo: Novus (17 s)
Martin, J. R. (1999): ” Livet som substantiv: en undersøkelse av naturvitenskapens og
humaniores univers”. I Berge, Kjell Lars, Patrick Coppock og Eva Maagerø (red.): Å
skape mening med språk. LNU, Cappelen Akademiske Forlag. Oslo. (54 s.)
Martin, J. R. (1999): ”Skriving I naturfaget: om å lære å behandle tekst som teknologi”. I Berge,
Kjell Lars, Patrick Coppock og Eva Maagerø (red.): Å skape mening med språk. LNU,
Cappelen Akademiske Forlag. Oslo. (41 s.)

Ong, Walter J. 2003: Muntlig och skriftlig kultur. Teknologisering av ordet. kapittel 4:
”Skrivande omstrukturerar medvetande”, og kapittel 5: ”Det tryckta ordet, rumslighet och
slutenhet”. Anthropos. Uddevalla. (66 s.)
Selander, Steffan og Dagrun Skjelbred 2004: Pedagogiske tekster for kommunikasjon og læring.
Universitetsforlaget. Oslo. (142 s.)
Thorbjørnsrud, B. (2001): ”Innledende essay”. I: E. W. Said: Orientalismen. Oslo: De norske
Bokklubbene (42 s)
Tønnesson, Johan 2004: "Tekst som partitur, eller Historievitenskap som kommunikasjon".
Avhandling dr. art. Universitetet i Oslo. (94 s.)
Tønnesson, Johan L (red.) 2002: Den flerstemmige sakprosaen. Nye tekstanalyser. Bergen:
Fagbokforlaget. (Unntatt kapittel 1 og 2)
Wittek, Anne Line 2003: ”Nye redskap for læring og vurdering – nye muligheter og nye
begrensninger”. I Dysthe, Olga og Knut Steinar Engelsen (red.) Mapper som pedagogisk
redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt forlag. Oslo. (21 s.)
Aamotsbakken, Bente og Susanne v. Knudsen 2008: Sjangrer i gjenbruk. Gyldendal akademiske.
Oslo.
Aamotsbakken, Bente, Norunn Askaland, Eva Maagerø, Dagrun Skjelbred og Anne Charlotte
Torvatn 2004: Vurdering av læremidler med fokus på flerkulturelt perspektiv. Høgskolen
i Vestfold. ISBN 82-7860-136-4 (189 s.)

Pensum modul 4: Sammensatte tekster
Primærlitteratur:
Kompendium med eksempeltekster der utdrag fra lærebøker, websider, avissider, reklame,
tegneserier m.m. er representert. I tillegg kommer eksempler på reklamefilm, tegnefilm og
musikkvideo.
Sekundærlitteratur: ca 1000 sider, hvorav 400 er selvvalgte.
Fellespensum (ca. 600 sider):
Baldry, Anthony and Paul J. Thibault (2006): Multimodal Transcription and Text Analysis.
London: equinox (kap. 1: “Multimodal texts and genres”, kap. 2: “The printed page”
og kap. 3: ”The web page”, 164 sider)
Barthes, Roland (1994): “Bildets retorikk”. I: Roland Barthes: I tegnets tid. Utvalgte
Artikler og essays. Oslo: Pax (13 sider)
Chandler, D. (1998): “Personal Home Pages and the Construction of Identities on the Web”.
http://www.aber.ac.uk/media/Documents/short/webident.html (ca 10 sider)
Engelstad, Arne (2006): "Literary Film Adaptations as Educational Texts" i Bruillard,
Aamotsbakken, Knudsen, Horsley (red.): Caught in the Web or Lost in the Textbook?
Paris: Iartem (ca 10 sider)
Engelstad, Arne (2008): “Kompetansen sitter på skolebenken. Visuell tekstkompetanse og
sammensatte tekster” i Ingeborg Thoresen, Norunn Askeland, Dagrun Skjelbred (red.):
Tekster i tiden: utfordringer for utdanning. HVE: Snorre (ca. 10 sider)
Granly, Astrid (2007): Multimodalitet, mening og modelleseren. Oslo: Masteroppgave i
Nordisk språk og litteratur. Lektor- og adjunktprogrammet. Universitetet i Oslo.
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (135 sider)
Hoem, J. og T. Schwebs (2008): ”Se, her er jeg! Selvframstilling på en læringsarena. I:
S. Østerud og E. G. Skogseth (red): Å være på nett: kommunikasjon, identitets- og
Kompetanseutvikling med digitale medier. Oslo: Cappelen akademisk (ca. 20 sider)
Højbjerg; Lennard (2000): Fortælleteori 2: musikkvideo og reklamefilm 2. udgave,
København: Akademisk (s.55-99 – 45 sider)
Jewitt, Carey og Gunther Kress (2003): Multimodal literacy. New York: Peter Lang (ca 30
sider)
Kress, Gunther and Theo van Leeuwen (2006): Reading Images. The Grammar of Visual
Design. Second Edition. “Introduction: the grammar of visual design”, Kap. 1: “The
semiotic landscape: language and visual design”, kap. 3: “The meaning of
composition”. London: Routledge (79 sider)
Lüders, M (2008): “Synlighet og personvern”. I: G. Enli og E. Skogerbø (red.): Digitale
dilemmaer: nye medieformer, nye utfordringer. Oslo: Gyldendal akademisk (ca. 10
sider)
Løvland, Anne (2001): “Når barn leser fagbøker”. I: Agnes-Margrethe Bjorvand og Elise
Seip Tønnessen (red.): Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos
barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget (20 sider)
Løvland, Anne (2006): Samansette elevtekstar. Klasserommet som arena for multimodal
tekstskaping. Kap. 2: ”Teoretiske perspektiv”. Kristiansand: Doktoravhandling ved
Høgskolen i Agder. Fakultet for humanistiske fag (49 sider)
Mitchell, W.J.T (2008): ”Visual Literacy or Literary Visualcy?” I: James Elkins (red.) Visual
Literacy. New York & London: Routledge (10 sider)

Maagerø, Eva (2005): ”Harry’s Gameboy. When children produce cartoon film.” I: Kjell Lars
Berge og Eva Maagerø (red.): Semiotics from the North. Nordic approaches to
systemic functional linguistics. Oslo: Novus (20 sider)
Tønnessen, Elise Seip (2005): ”Aesthetic perspectives on multimodal texts”. I: Maj
Asplund Carlsson, Anne Løvland og Gun Malmgren (red.): Multimodality: Text,
Culture and Use. Kristiansand: Høgskolen i Agder. Forskningsserien nr. 50 (16 sider)
Tønnessen, Elise Seip (2007): Generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Kap. 5:
“Tekster i samspill”. Oslo: Universitetsforlaget (26 sider)
Van Leeuwen, Theo (2005): Introducing Social Semiotics. Kap. 1: “Semiotic resources”.
London: Routledge (26 sider)
Selvvalgt pensum, forslag til litteratur (ca. 400 sider)
Baldry, Anthony and Paul J. Thibault (2006): Multimodal Transcription and Text Analysis.
London: equinox (kap. 4: ”Film texts and genres.” 83 sider)
Iversen, Gurli Bjørn, Jørgen Asmussen, Benny Carlsen og Claus Nelson (2002):
Mediedidaktik, s. 95-108. København: Dansklærerforeningen (s. 95–108 – 13 sider)
Jewitt, Carey og Gunther Kress (2003): Multimodal literacy. New York: Peter Lang (utdrag
som ikke legges opp under fellespensum)
Kress, Gunther (2003): Literacy in the New media Age. Routledge: London (176 sider)
Kress, Gunther and Theo van Leeuwen (2006): Reading Images. The Grammar of Visual
Design. Second Edition. London: Routledge (utdrag som ikke legges opp som
fellespensum)
Lund, Hans (2002): ”Medier i samspel” og ”Illustration”. I: Hans Lund (red.) Intermedialitet:
ord, bild och ton i samspel. Lund: Studentlitteratur
Løvland, Anne (2006): Samansette elevtekstar. Klasserommet som arena for multimodal
tekstskaping. Kap. 2: ”Teoretiske perspektiv”. Kristiansand: Doktoravhandling ved
Høgskolen i Agder. Fakultet for humanistiske fag (utdrag som ikke legges opp som
fellespensum)
Maagerø, Eva (2008): ”Visual modality in Harry’s Gameboy.” I: I: Ole Letnes, Eva
Maagerø og Heinz Vater (red.): Modalität und Grammatikalität. Modality and
Grammaticalization. FOKUS. Linguistisch-Philologische Studien 34. Trier:
Wissenschaftlicher Verlag (10 sider)
Maagerø, Eva (2008): ”Gaze as meaning making resource in Harry’s Gameboy. “ I:
Anthony Baldry (red.): Multimodality. Campobasso: Palladino Editore (12 sider)
(kommer)
Van Leeuwen, Theo (2005): Introducing Social Semiotics. London: Routledge (270 sider)
Van Leeuwen, Theo og Carey Jewitt (2001): Handbook of Visual Analysis. London: Sage
(utdrag som ikke legges opp som fellespensum)

Pensum: Vitenskapsteori og forskningsmetodikk (Ca 1000 sider, hvorav 300 er
selvvalgte)
Fellespensum: 700 sider
Alvesson, Mats & Sköldberg, Kaj. 1994. Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och
kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur. (s. 63 – 312, 249 s)
Hammersley, Martyn & Atkinson, Paul. 1996. Feltmetodikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal (s. 31 –
182 + s.293- 318, 176 s.).
Kjørup, Søren. 2008. Menneskevidenskaberne. Roskilde Universitetsforlag (ca 150 s.).
Sigrún, Gudmundsdóttir. 1998. "Skarpt er gjestens blikk" - Den fortolkende forsker i
klasserommet. I Klette, K. (red.): Klasseromsforskning på norsk, s. 103-115. Oslo: Ad
notam Gyldendal.
Thagaard, Tove. 2003. Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen:
Fagbokforlaget. (s. 45 – 130, 85 s.)
Selvvalgt pensum, forslag til litteratur: 300 sider
Endroth, Bo 1984. Hur mäter man ”vackert”? Grundbok i kvalitativ metod. Stockholm:
Akademilitteratur
Fog, Jette 2004. Med samtalen som utgangspunkt. Det kvalitative forskningsintervju. København:
Akademisk Forlag
Johannessen, Asbjørn, Tufte, Per Arne & Kristoffersen, Line. 2006. Introduksjon til
samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag
Klette, Kirsti 1998 (red.): Klasseromsforskning på norsk. Oslo: Ad notam Gyldendal.
Kvale, Steinar. 1997. Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad notam Gyldendal.