2 • 2008

Forskning
i regionene
Industri og næringsliv i regionene har tradisjon
for å henvende seg med sine oppdrag innen
FoU til NTNU/SINTEF. Opprinnelig var disse de
eneste leverandørene innen høyere teknologisk
kompetanse.
I 1994 ble høgskoleutdanningene
slått sammen fylkesvis slik at man
fikk Høgskolen i Buskerud (HiBu),
Høgskolen i Vestfold (HiVe),
Høgskolen i Østfold (HiØ) osv. Den
viktigste endringen var at de nye
høgskolene ble lagt under felles
universitets­ og høgskolelov med
krav om forskning, utvikling, og
forskningsbasert undervisning. Det
ble et krav at høgskolenes ansatte
skulle ha forskningskompetanse.
Høgskolene utviklet masterstudier
og doktorgradsstudier, og flere ble
etter hvert universiteter avhengig
av hvor stor interaksjonen med
omkringliggende næringsliv var.
Nå er alle høgskolene høyere
utdannings­ og forskningsinstitusjoner,
med små forskningsmiljøer.
Sett fra Europa er Norge på
størrelse med en by. De små
høgskolene vil etter hvert samarbeide
som større enheter for å
få større forskningsmiljøer. De
vil gå sammen om forsknings­ og
utviklingsprosjekter gitt fra de
små og mellomstore bedriftene.
På samme måte danner bedriftene
nettverk som samarbeider med de
nye forsk ningsmiljøene. Stavangerområdet
med sin oljeteknologi
er et glimrende eksempel, og det
er fornuftig at andre regioner
kopierer suksessen.
Elektrotekniske virksomheters
nettverk i Drammensregionen
(ETV­nettverket) består av 60
samarbeidende små og mellomstore
bedrifter, og nettverket sam­
Utgiver:
DRAKA as
Kjerraten 16
3013 Drammen
2 Crosstalk 2 • 2008
redaksjon:
Hans Henrik Bruusgaard,
Torbjørn Bakken, Espen
Johan Nordlie
arbeider med HiBu om flere forskningsprosjekter.
Det er sammen
med HiBu dannet en fireårig
lønnet bachelorutdanning for
studenter med fagbrev innenfor
elektroteknikk, og tilbudet utvides
til mekanisk industri og subseateknologi
neste år. Dette skal danne
grunnlag for teknologisk rettet
forskning ved hjelp av nye og
eksisterende tilpassede master­ og
doktorgradsutdanninger.
Høgskolen i Buskerud har for å
møte økt etterspørsel innen FoU
søkt samarbeidspartnere. Teknologiutdanningen
har sammen med
tilsvarende miljøer ved HiVe, HiØ
og Universitetet for miljø og biovitenskap
(UMB) dannet et pilotprosjekt
kalt «Oslofjorden School
of Engineering «. Dette vil bli et
komplement til NTNU på Østlandet,
og nærheten til og tettheten
av industri i dette området burde
borge for suksess, også for
Drammens regionen som kunnskapssenter
innenfor elektroteknikk.
Regionen er absolutt klar til
forskning innen offshorevirksomhet
og alternative energikilder!
arvid siqveland,
Dr. Sc.Dekan Høgskolen i Buskerud,
Avdeling for teknologi
Prosjektledelse: Cox
ForsideillUstrasjon:
Janine E. Strand/NIN Design
layoUt: Cox
Draka tar samfunnsansvar ved å arbeide for et bedre
miljø. De har nå laget sitt eget klimaregnskap.
tekst Espen J. Nordlie
Et regnskap for bedre miljø
Draka Norsk Kabel har en samfunnsansvarlig,
tydelig og miljøbevisst
forretningsfilosofi. For å forhindre
miljøbelastninger bruker de miljøven
nlig teknologi som redusere ressursbruken
og minsker alle utslipp.
I tillegg arbeider de målrettet for å
øke gjenvinningsgraden av avfall.
For å få oversikt over alle sider av
bedriftens totale ressursbruk har de
laget et regnskap over selskapets
totale CO 2 utslipp. Dette skal danne
grunnlag for prioritering av Drakas
miljøarbeid.
Steinar Stueflotten er ansvarlig for
Drakas klimaregnskap. Han forteller
at de i sitt arbeid har beregnet CO 2
utslipp i produksjonen, av strømforbruk,
varetransport, tjenestereiser,
daglige arbeidsreiser og avfallshåndteringen.
– Vi har i flere år gitt ut en miljørapport,
derfor hadde vi god oversikt
over utslipstallene fra produksjon,
energibruk og avfallshåndtering.
Men et totalt klimaregnskap hadde
vi ikke gjort før. Arbeidet med å
samle all informasjonen har derfor
vært omfattende og tidkrevende,
sier Stueflotten.
transport
Når det gjelder tallmaterialet for
varetransport forteller Stueflotten
at de i tillegg til egne registreringer,
fikk god hjelp av Schenker, Drakas
hovedleverandør av varetransporttjenester.
– De har gitt oss detaljerte opplysninger
om alle frakter i tonn ganger
kilometer utført for oss til alle destinasjoner
i inn og utland. De har også en
trykk: Stens trrykkeri
egen klimakalkulator som beregner
klimagassutslippene direkte for hver
av disse transportene. I andre tilfeller
har vi måttet gjøre estimater etter
beste skjønn. Helt eksakte blir derfor
ikke disse beregningene, men de skulle
gi en god indikasjon på hvor vi har de
største bidragene til våre totale CO 2
utslipp, forteller han.
For tjenestereiser forteller Stueflotten
at de har hentet tall fra eget
registreringsprogram (Avian), i tillegg
til tall fra reisebyrå og SAS.
– Når det gjelder de ansattes daglige
reiser til og fra jobb, gjennomførte vi
en spørreundersøkelse blant alle de
ansatte i april, forklarer Stueflotten.
andre kilder
For å beregne CO 2 utslipp fra andre
kilder hentet de inn anbefalte omregningsfaktorer
fra ulike publiserte kilder.
Både SFT og andre organisasjoner
i Norge har dette lett tilgjengelig
på sine nettsider. Disse viser tall på
aktivitetsomfang og forbruk i forhold
til CO 2 utslipp. Stueflotten kan
fortelle at det dessverre ikke finnes
etablerte standarder på dette området
utenom forbrenning av drivstoff.
– På internett kan du finne flere
såkalte klimakalkulatorer til beregning
av utslipp fra ulike aktiviteter.
Noen av disse har vært brukt til å
finne typiske omregningsfaktorer, og
til å kontrollere egne beregninger,
sier han. – Det største problemet er
nemlig å regne om fra kostnadsførte
kroner til et aktivitetsomfang som
kan brukes til å beregne CO 2 utslipp,
legger han til.
Kan du forklare dette med et
eksempel?
– Hvis regnskapet bare har et kronebeløp
som indikator, for eksempel
omfanget av benyttede båtfrakter. Da
må vi først finne fram de typiske
ratene i kroner per tonn x kilometer
for transportert godsmengde før
Hvis vi ikke setter inn tiltak som reduserer
klimagassutslippene vil vil vi få pusteproblemer.
Dette har Draka tatt konsekvensene
av og redusert sine CO 2 utslipp radikalt.
aktivitetsomfanget og utslippene kan
beregnes. De fleste omregningene
innen varetransport og reiser baserer
seg på et aktivitetsomfang angitt i
transportert tonn x kilometer eller
person x kilometer, sier Stueflotten.
Han legger til at de i noen tilfeller
bare benytter antallet reiser. Omregningen
gjøres da med utgangspunkt i
typiske gjennomsnittsreiser.
Hva er en gjennomsnittsreise?
– For innenlands flyreiser kan
strekningen fra Oslo til Tronheim
benyttes som et gjennomsnitt. For
reiser i Europa kan det være fra Oslo
til Paris, og på reiser utenfor Europa
bruker vi tallene fra Oslo til Los
Angeles eller fra Oslo til Bangkok,
forklarer han. Når det gjelder Drakas
ansatte har det imidlertid vist seg at
deres reisemønster avviker en del fra
standardreisene som brukes i mange
klimakalkulatorer, legger han til.
reduksjon
Ut fra det fremlagte klimaregnskapet
har Draka mulighet til å redusere
sine CO 2 utslipp med 700 til 800
tonn i løpet av et par år.
– I praksis betyr det en reduksjon
på nesten 30 prosent av våre totale
CO2 utslipp i 2007. Minst 20 prosent
reduksjon bør da være et realistisk
mål på kort sikt, sier Stueflotten.
Tiltak som reduserer klimagassutslippene
vil etter Stueflottens
mening i mange tilfeller også føre til
reduserte kostnader. Eksempler på
det er fyring med naturgass og redusert
omfang av tjenestereiser. Han vil
også trekke fram at sløsing med
råvarer har en negativ klimaeffekt.
Reduksjon av den avfallsmengden
Draka genererer hvert år, er derfor et
viktig miljømål. Stueflotten understreker
at for hvert tonn avfalsmengde
som reduseres sparer vi klimaet
for et utslipp på to til fem tonn CO 2 .
– Draka kan med dagens utslipp
bli helt klimagassnøytrale ved å kjøpe
FN­godkjente klimakvoter for i
underkant av 400 000 kroner årlig.
Etter gjennomførte forbedringstiltak
vil dette beløpet kunne reduseres til
250 000 kroner i året, avslutter Steinar
Stueflotten.
draka
Miljø
hovedkontor: Drammen
fabrikker: Drammen og Årnes
ferdigvarelager: Hokksund.
sertifisering: ISO 14001 siden 1996
miljørapport: Årlig
Crosstalk 2 • 2008 3