2 • 2008

Baksiden
Lønnsom forretningsdrift, operative driftsmodeller, miljøansvar og etikk
er bærebjelkene i Onninens forretningsfilosofi.
tekst: Espen Johan Nordlie
Pålitelig og ansvarsbevisst
Sourcingdirektør Jack Andresen
i Onninen Norge er sikker på at
selskap ets suksess bygger på deres
evne til å bygge tillit og gode
rela sjoner i markedet.
– Vår jobb handler om å forstå
kundenes krav og behov. Vi er derfor
veldig opptatt av å bygge personlige
relasjoner. For å få til dette er vi
avhengige av sterke lokale aktører.
Vi har derfor valgt å sette fokus på
geografisk beliggenhet. I tillegg har
vi delt virksom heten inn i fire kundesegmenter,
forklarer Jack Andresen.
Virksomhetsfokus
Fordelen med denne segmentinndelingen
er at de etter Andresens
mening bedre kan dekke kundenes
behov. Onninen er en totalleverandør
og må derfor kunne tilfredsstille
behovene både for entreprenører,
installatører, industriselskap, energiverk,
offentlige organisasjoner og
detaljister. Da sier det seg selv, mener
han, at de må ha en salgsorganisering
som er virksomhetsfokusert.
– Men for at salgsavdelingene skal
fungere optimalt er de avhengig av
å tilby et komplett sortiment til alle
kundegrupper. For å få til dette har
vi et sentralisert innkjøp som sikrer
at vi har et riktig sortiment av markedets
ledende produkter, forteller han.
klar og tydelig
Andresens viktigste oppgave som
sourcingdirektør er å sikre et produktsortimentet
som er tilpasset
kundenes krav når det gjelder
leveransetid og produktkvalitet.
– Jeg tror at en av de viktigste
faktor ene for å lykkes som totalleverandør
i elektrobransjen er å bygge
opp klare og tydelige kontaktveier i
hele distribusjonskjeden. Dette gir en
kostnadsbesparende og mer effektiv
produktdistribusjon, sier han.
Hvor viktig er det å være en del av
16 Crosstalk 2 • 2008
et større internasjonalt konsern?
– Jeg mener det viktigste er at vi
har felles prosesser som bidrar
kostnads effektive løsninger. På den
måten kan vi frigjøre tid og kapital
for våre kunder og leverandører.
Dette vil bidra å styrke deres
kon kurransekraft, forteller Jack
Andresen.
erfaring og kunnskap
Han forteller også at det nå pågår et
nært samarbeid mellom de ulike
selskapene i Onninen. Målet er at de
forskjellige landene skal dele kunnskap
og erfaring.
– Dette bidrar til reduserte kostnader
og at vi samtidig får utnyttet landenes
erfaring i stor skala, sier Andresen, og
fortsetter: – Vårt viktigste forretningskonsept
er å tilby våre kunder og
leverandører effektive prosesser og
løsninger. Da må vi ha interne løsninger
med tydelige rolle­ og ansvarsfordelinger,
avslutter Sourcingdirektør
Jack Andresen.
Jack Andresen er opptatt av å forstå
kundenes krav og behov.
onninen norge
• Etablert i 2002 gjennom oppkjøp
av Eilag Teknikk AS
• Markedsledende elektrogrossist
• 400 medarbeidere
• 32 avdelingskontorer
• Omsetning i 2007 på 2,7 milliarder
• Hovedkontor og sentrallager på
Gjelleråsen utenfor Oslo
onninen konsernet
• Etablert 1913 i Finland
• Familieeid
• Virksomhet i åtte land
• 3.300 medarbeider
• Omsetning i 2007 på 1,7 milliarder
Euro
Crosstalk
Et kundemagasin fra Draka
Et kundemagasin fra Draka 2 • 2008
tema
Forskning
og utvikling
Forskningsministeren
Tora Aasland er ikke den mest
kjente statsråden. Men i
forsknings miljøene synes hun,
Side 8
Lys i tunnelen
På nye E18 mellom Kristiansand og
Grimstad står Otera for belysnings-,
over våkings- og sikkerhetssystemene.
Side 12
Tar alltid en omvei
Arne Moen sykler aldri rett til
jobben. Det blir det ikke nok
kilometer av.
Side 15

Forskning
i regionene
Industri og næringsliv i regionene har tradisjon
for å henvende seg med sine oppdrag innen
FoU til NTNU/SINTEF. Opprinnelig var disse de
eneste leverandørene innen høyere teknologisk
kompetanse.
I 1994 ble høgskoleutdanningene
slått sammen fylkesvis slik at man
fikk Høgskolen i Buskerud (HiBu),
Høgskolen i Vestfold (HiVe),
Høgskolen i Østfold (HiØ) osv. Den
viktigste endringen var at de nye
høgskolene ble lagt under felles
universitets­ og høgskolelov med
krav om forskning, utvikling, og
forskningsbasert undervisning. Det
ble et krav at høgskolenes ansatte
skulle ha forskningskompetanse.
Høgskolene utviklet masterstudier
og doktorgradsstudier, og flere ble
etter hvert universiteter avhengig
av hvor stor interaksjonen med
omkringliggende næringsliv var.
Nå er alle høgskolene høyere
utdannings­ og forskningsinstitusjoner,
med små forskningsmiljøer.
Sett fra Europa er Norge på
størrelse med en by. De små
høgskolene vil etter hvert samarbeide
som større enheter for å
få større forskningsmiljøer. De
vil gå sammen om forsknings­ og
utviklingsprosjekter gitt fra de
små og mellomstore bedriftene.
På samme måte danner bedriftene
nettverk som samarbeider med de
nye forsk ningsmiljøene. Stavangerområdet
med sin oljeteknologi
er et glimrende eksempel, og det
er fornuftig at andre regioner
kopierer suksessen.
Elektrotekniske virksomheters
nettverk i Drammensregionen
(ETV­nettverket) består av 60
samarbeidende små og mellomstore
bedrifter, og nettverket sam­
Utgiver:
DRAKA as
Kjerraten 16
3013 Drammen
2 Crosstalk 2 • 2008
redaksjon:
Hans Henrik Bruusgaard,
Torbjørn Bakken, Espen
Johan Nordlie
arbeider med HiBu om flere forskningsprosjekter.
Det er sammen
med HiBu dannet en fireårig
lønnet bachelorutdanning for
studenter med fagbrev innenfor
elektroteknikk, og tilbudet utvides
til mekanisk industri og subseateknologi
neste år. Dette skal danne
grunnlag for teknologisk rettet
forskning ved hjelp av nye og
eksisterende tilpassede master­ og
doktorgradsutdanninger.
Høgskolen i Buskerud har for å
møte økt etterspørsel innen FoU
søkt samarbeidspartnere. Teknologiutdanningen
har sammen med
tilsvarende miljøer ved HiVe, HiØ
og Universitetet for miljø og biovitenskap
(UMB) dannet et pilotprosjekt
kalt «Oslofjorden School
of Engineering «. Dette vil bli et
komplement til NTNU på Østlandet,
og nærheten til og tettheten
av industri i dette området burde
borge for suksess, også for
Drammens regionen som kunnskapssenter
innenfor elektroteknikk.
Regionen er absolutt klar til
forskning innen offshorevirksomhet
og alternative energikilder!
arvid siqveland,
Dr. Sc.Dekan Høgskolen i Buskerud,
Avdeling for teknologi
Prosjektledelse: Cox
ForsideillUstrasjon:
Janine E. Strand/NIN Design
layoUt: Cox
Draka tar samfunnsansvar ved å arbeide for et bedre
miljø. De har nå laget sitt eget klimaregnskap.
tekst Espen J. Nordlie
Et regnskap for bedre miljø
Draka Norsk Kabel har en samfunnsansvarlig,
tydelig og miljøbevisst
forretningsfilosofi. For å forhindre
miljøbelastninger bruker de miljøven
nlig teknologi som redusere ressursbruken
og minsker alle utslipp.
I tillegg arbeider de målrettet for å
øke gjenvinningsgraden av avfall.
For å få oversikt over alle sider av
bedriftens totale ressursbruk har de
laget et regnskap over selskapets
totale CO 2 utslipp. Dette skal danne
grunnlag for prioritering av Drakas
miljøarbeid.
Steinar Stueflotten er ansvarlig for
Drakas klimaregnskap. Han forteller
at de i sitt arbeid har beregnet CO 2
utslipp i produksjonen, av strømforbruk,
varetransport, tjenestereiser,
daglige arbeidsreiser og avfallshåndteringen.
– Vi har i flere år gitt ut en miljørapport,
derfor hadde vi god oversikt
over utslipstallene fra produksjon,
energibruk og avfallshåndtering.
Men et totalt klimaregnskap hadde
vi ikke gjort før. Arbeidet med å
samle all informasjonen har derfor
vært omfattende og tidkrevende,
sier Stueflotten.
transport
Når det gjelder tallmaterialet for
varetransport forteller Stueflotten
at de i tillegg til egne registreringer,
fikk god hjelp av Schenker, Drakas
hovedleverandør av varetransporttjenester.
– De har gitt oss detaljerte opplysninger
om alle frakter i tonn ganger
kilometer utført for oss til alle destinasjoner
i inn og utland. De har også en
trykk: Stens trrykkeri
egen klimakalkulator som beregner
klimagassutslippene direkte for hver
av disse transportene. I andre tilfeller
har vi måttet gjøre estimater etter
beste skjønn. Helt eksakte blir derfor
ikke disse beregningene, men de skulle
gi en god indikasjon på hvor vi har de
største bidragene til våre totale CO 2
utslipp, forteller han.
For tjenestereiser forteller Stueflotten
at de har hentet tall fra eget
registreringsprogram (Avian), i tillegg
til tall fra reisebyrå og SAS.
– Når det gjelder de ansattes daglige
reiser til og fra jobb, gjennomførte vi
en spørreundersøkelse blant alle de
ansatte i april, forklarer Stueflotten.
andre kilder
For å beregne CO 2 utslipp fra andre
kilder hentet de inn anbefalte omregningsfaktorer
fra ulike publiserte kilder.
Både SFT og andre organisasjoner
i Norge har dette lett tilgjengelig
på sine nettsider. Disse viser tall på
aktivitetsomfang og forbruk i forhold
til CO 2 utslipp. Stueflotten kan
fortelle at det dessverre ikke finnes
etablerte standarder på dette området
utenom forbrenning av drivstoff.
– På internett kan du finne flere
såkalte klimakalkulatorer til beregning
av utslipp fra ulike aktiviteter.
Noen av disse har vært brukt til å
finne typiske omregningsfaktorer, og
til å kontrollere egne beregninger,
sier han. – Det største problemet er
nemlig å regne om fra kostnadsførte
kroner til et aktivitetsomfang som
kan brukes til å beregne CO 2 utslipp,
legger han til.
Kan du forklare dette med et
eksempel?
– Hvis regnskapet bare har et kronebeløp
som indikator, for eksempel
omfanget av benyttede båtfrakter. Da
må vi først finne fram de typiske
ratene i kroner per tonn x kilometer
for transportert godsmengde før
Hvis vi ikke setter inn tiltak som reduserer
klimagassutslippene vil vil vi få pusteproblemer.
Dette har Draka tatt konsekvensene
av og redusert sine CO 2 utslipp radikalt.
aktivitetsomfanget og utslippene kan
beregnes. De fleste omregningene
innen varetransport og reiser baserer
seg på et aktivitetsomfang angitt i
transportert tonn x kilometer eller
person x kilometer, sier Stueflotten.
Han legger til at de i noen tilfeller
bare benytter antallet reiser. Omregningen
gjøres da med utgangspunkt i
typiske gjennomsnittsreiser.
Hva er en gjennomsnittsreise?
– For innenlands flyreiser kan
strekningen fra Oslo til Tronheim
benyttes som et gjennomsnitt. For
reiser i Europa kan det være fra Oslo
til Paris, og på reiser utenfor Europa
bruker vi tallene fra Oslo til Los
Angeles eller fra Oslo til Bangkok,
forklarer han. Når det gjelder Drakas
ansatte har det imidlertid vist seg at
deres reisemønster avviker en del fra
standardreisene som brukes i mange
klimakalkulatorer, legger han til.
reduksjon
Ut fra det fremlagte klimaregnskapet
har Draka mulighet til å redusere
sine CO 2 utslipp med 700 til 800
tonn i løpet av et par år.
– I praksis betyr det en reduksjon
på nesten 30 prosent av våre totale
CO2 utslipp i 2007. Minst 20 prosent
reduksjon bør da være et realistisk
mål på kort sikt, sier Stueflotten.
Tiltak som reduserer klimagassutslippene
vil etter Stueflottens
mening i mange tilfeller også føre til
reduserte kostnader. Eksempler på
det er fyring med naturgass og redusert
omfang av tjenestereiser. Han vil
også trekke fram at sløsing med
råvarer har en negativ klimaeffekt.
Reduksjon av den avfallsmengden
Draka genererer hvert år, er derfor et
viktig miljømål. Stueflotten understreker
at for hvert tonn avfalsmengde
som reduseres sparer vi klimaet
for et utslipp på to til fem tonn CO 2 .
– Draka kan med dagens utslipp
bli helt klimagassnøytrale ved å kjøpe
FN­godkjente klimakvoter for i
underkant av 400 000 kroner årlig.
Etter gjennomførte forbedringstiltak
vil dette beløpet kunne reduseres til
250 000 kroner i året, avslutter Steinar
Stueflotten.
draka
Miljø
hovedkontor: Drammen
fabrikker: Drammen og Årnes
ferdigvarelager: Hokksund.
sertifisering: ISO 14001 siden 1996
miljørapport: Årlig
Crosstalk 2 • 2008 3

Spenning
på dypt vann
Offshoreselskapene trekker ut på stadig dypere vann for å finne
olje. Samtidig bygges det flere havbaserte vindmølleparker.
tekst: Anne­Lise Aakervik foto: Jan Lillehamre
På 3000 meters dyp blir et menneske knust til grøt, om det
skulle komme dit uten trykktank. Det er mørkt og kaldt.
Utfordringene for offshorebransjen er derfor store når
selskapene beveger seg på større dyp. Mange pro blemer er
allerede løst, men ettersom sokkelen blir mer og mer elektrisk
er det behov for mer forskning på kabelmaterialer
som tåler både vann, høy spenning og stort trykk.
Bruk av elektrisk kraft på store havdyp setter ekstreme
krav til driftssikkerhet. En unøyaktig montasje kan føre
til at fuktighet kommer inn i områder, der redusert elektrisk
isolasjonsevne kan resultere i totalt sammenbrudd
av hele elkraftsystemet. For noen elektriske isolasjonsmaterialer
kan materialegenskapene (bl.a. den elektriske
isolasjonsevnen) endres når fuktighet sakte trenger inn.
Kunnskapen om disse egenskapene, samt mulighetene
som SINTEF Energiforskning har til ikke­destruktivt å
oppdage eventuelle endringer, har resultert i mange
interessante oppdrag både i laboratoriet og felten.
SINTEF Energiforskning avdeling for elkraftteknikk
har i mange år jobbet med kabelteknologi. Og de siste
årene har Hallvard Faremo og teamet hans jobbet tett
med offshorebransjen for å sikre at strømleveransene
til havbunnen er sikre, effektive og smarte.
I kjelleren til SINTEF Energiforskning i Trondheim står
det trykktanker på rekke og rad. Her testes kabler med
opp til 500 bar trykk. – Vi er opptatt av hvordan materialet
oppfører seg når vi setter spenning på kabler og
elkraftkomponenter som står under trykk, sier Faremo
som er seniorforsker ved avdeling for elkraftteknikk.
fra papir til plast
Ser man historisk på kabelproduksjonen så er overgangen
fra papir til plast som isolasjonsmateriale ved
høyere spenning en av de større endringene innen faget.
– Vi kom allerede på starten av 70­tallet inn i slike
forskningsprosjekter, sier Faremo.
Kabler av mange typer og konstruksjoner er studert
opp gjennom tidene, det være seg både norske og uten­
landske. Prosjekter, diplomoppgaver og doktoravhandlinger
har undersøkt nye aspekter med for eksempel
polymerisolerte kabler. I forbindelse med instituttets
aktive testing av nye materialer var de også involvert
i den rivende utviklingen for å introdusere vanntre­
retarderende PEX­materialer.
– Kunnskapen som vi har opparbeidet oss gjennom
mange års forskning, hovedsakelig på oppdrag fra nordisk
kabelindustri, kom også el­forsyningen til gode.
Faremo og folkene hans gjør mange feil­ og skadeanalyser
for e­verkene landet over. Vi har tatt små skritt hele veien,
og forsket på ulike problemstillinger, sier Faremo. – Noe
av det som har hatt mest å bety for kompetanseoppbyggingen
er forskningen omkring nedbryting og levetid på
kabler som ligger i vann med elektrisk påkjenning på seg,
legger han til.
strategisk offshoresatsing
SINTEF Energiforskning har tidligere hatt samarbeid
med Draka, den gang ABB Norsk Kabelfabrikk, blant
annet omkring rutinetesting av kablene før de sendes ut
fra fabrikken. Hensikten var at brukerne skulle få optimale
kabler. Dette forskningsprosjektet resulterte i store
endringer på testsiden. Spenningsnivået ble fordoblet i
forhold til hva det tidligere hadde vært. Dette var radikale
endringer og Europa kom etter.
Det meste av arbeidet ved elkraftteknikk er knytta til
praktiske tester enten i laboratoriet eller i felt. – Vi gjør
svært lite rene PC­beregninger, sier Faremo. De siste
årene har SINTEF Energiforskning investert store summer
i laboratoriene, og det lønner seg. Det viser oppdragsmengden.
I disse tankene trykktestes kablene i forhold til
vanninntrengning og fuktproblematikk. Her finnes
kabler som har vært trykktestet i vann i noen minutter til
et par år.
Og satsingen på offshoresektoren var et smart trekk
– for innenfor denne sektoren var det gjort lite av denne
typen forskning.
›
4 Crosstalk 2 • 2008 Crosstalk 1 • 2008 5
«KunnsKapen vi har opparbeidet oss over år Kommer hele samfunnet til gode» Hallvard Faremo

Hallvard Faremo og hans folk,
forsker fram effektive og
smarte løsninger som gir sikre
strømleveranser til havbunnen.
Administrerende direktør i Draka Norge, Endre
Espeseth, er ikke tvil om at valget på Norge som
spydspiss for Drakas offshoreutvikling skyldes
fagkunnskap og erfaring.
– Norge er en ledende nasjon innenfor olje­ og
gassutvikling til havs. Vi har internasjonalt aner­
kjente forsknings­ og utdanningsmiljøer innen dette
fagområdet. I tillegg har vi en leverandørindustri som
er blant de fremste i verden. Jeg synes derfor det ikke
var overraskende at vi ble valgt som hovedkontor for
offshoresatsningen i Draka. Snarer tvert i mot, jeg ser
det hele som svært naturlig, forklarer han.
kompetanse og erfaring
Begrunnelsen Espeseth gir er at Draka i Norge er den
enheten i konsernet som ligger lengst framme når det
gjelder kompetanse og erfaring innenfor subsea­ og
offshoreteknologi.
6 Crosstalk 2 • 2008 Crosstalk 2 • 2008 7
› – Dette var en strategisk satsing for oss. Da e­verkene
begynte å stramme inn på sine oppdrag og avdelingen
opplevde å miste opp mot 1/3 av oppdragene, var vi klare
til å ta tak i nye utfordringer. Satsingene viste seg å være
svært så lønnsom. – Vi traff et marked som hadde bruk
for oss, sier Faremo.
Det at man begynte å sette ned elektriske komponenter
på havbunnen var noe nytt, og ingen hadde helt oversikten
over hva som skulle til.
– Vi hadde derimot testet våte kabler med spenning på
i en årrekke, så dette med fukt og temperaturer kunne vi.
Slik kunne vi gå rett inn i disse prosjektene, med en faglig
og velfundert teoretisk bakgrunn. At det hele skulle
settes under trykk ga oss bare en ekstra dimensjon å
jobbe med, sier Faremo.
riktig materiale som holder
Offshorekabler fører strøm og elektrisitet til havbunnen.
Dette kan skje fra både plattform, båt eller fra land; noe
som blir mer og mer vanlig. Det betyr lange avstander.
For eksempel er kabelen fra Snøhvitfeltet og ut til havbunnen
ca 13 mil. Med stadig større elektriske installasjoner
på havbunnen øker behovet for effekt og nødvendig
forsyningsspenning.
Det må derfor utvikles nye komponenter for å skaffe
kraftforsyning med de aktuelle spenningsnivåene. Operatørselskapene
har behov for å vite at disse komponentene
er pålitelige og at de har en riktig levetid, under de ekstreme
påkjenningene om de vil bli utsatt for på havbunnen.
Norges Forskningsråd har gjennom programmet Petromaks
gitt støtte til tre store forskningsprosjekter på
undervanns kraftforsyning. SINTEF Energiforskning er
prosjektledere og samarbeider med to andre SINTEF
avdelinger; IKT og Materialer og kjemi. Den totale rammen
er omtrent 65 millioner kroner, og avdeling for
elkraftteknikk får ca 9 millioner kroner per år i fem og
et halvt år.
– Vi produserer allerede løsninger til disse forretningsområdene.
Da sier det seg selv at det vil
være mest hensiktsmessig å utvikle dette fagområdet
der kompetanse og fagkunnskap allerede er
etablert, sier han.
Økt entusiasme
For Drakas virksomhet i Norge er han helt overbevist
om at denne satsningen vil styrke ikke bare
den norske organisasjonen, men hele konsernet.
– Vi merker allerede en økt entusiasme på alle
nivåer i bedriften. Mange er selvfølgelig spente på
hvordan denne satsningen vil påvirke produk­
– Prosjektet startet i 2006, og i vårt prosjekt håper vi
blant annet å kunne finne ut hvordan høyspennings
isolasjonsmaterialer og kabler fungerer når de kommer
under trykk og spenning. En stor del av petroleumsbransjen,
både operatørselskaper og leverandørselskaper,
deltar i prosjektene med finansiering og relevant kunnskap.
hVa skjer?
Noe av utfordringen er å velge materialer som man vet
hvordan reagerer under vann med spenning og trykk.
Dette er det ikke forsket mye på. – Epoksy er et slikt
materiale, sier Faremo, som vi må forske på. Vi må rett og
slett vite hvor lenge en konnektor (kontakt) varer under
trykk, med spenning og i vann.
Et annet utfordrende felt er vedlikehold under vann.
Det er komplisert og ikke minst kostbart å gjøre slikt
vedlikehold på havbunnen. Det er billigere å drive vedlikehold
på land, enn nede i vannet. Derfor trekkes ofte
komponentene opp, men uten at det går utover strømforsyningen.
– Det må skje på en sikker og planlagt måte, og vi må
kunne «dra ut kontakten» selv om komponentene står
under vann. I tillegg må vi kunne plugge inn igjen på en
sikker måte når vedlikeholdet er utført – og vi må vite at
den virker igjen, forklarer Hallvard Faremo.
Innen Faremos fagfelt foregår de største prosjektene
på oppdrag fra norske og nordiske kunder, eventuelt gjennom
prosjekter initiert av Norges Forskningsråd. – Det
er lite EU­støttet forskning på mitt felt, sier han. Innen
SINTEF konsernet derimot, kommer rundt en tredel av
omsetningen fra EUs forskningsprogrammer. Disse har
høy prioritet fordi man ser det som viktig å delta i flernasjonal
kunnskapsutvikling, og fordi prosjektene gir
tilgang til interessante nettverk. Øvrig internasjonal
omsetning kommer fra oppdragsvirksomhet for utenlandske
kunder.
«de eleKtrisKe installasjonene på havbunnen blir stadig større. dette øKer behovet for effeKt og forsyningsspenning» Hallvard Faremo
Et syvmilssteg inn i fremtiden
Draka Norge har nå fått ansvar for Draka­konsernets
totale offshore satsning.
tekst: Espen Johan Nordlie
sjonsmiljøet ved fabrikken. Mitt svar er da at vi nå
har tatt et syvmilssteg inn i fremtiden. Offshoresatsningen
vil bidra til at produksjonen her i
Drammen vil holde stand i mer enn en mannsalder,
forteller Espeseth.
Hva med rekruttering. Dette er et fagområde
som etterspør svært spisset fagkompetanse både
innenfor nyutvikling og produksjon?
– Vi har mange utfordringer foran oss. Å peke
på hvilke som vil bli de vanskeligste vil jeg ikke gå
inn på. Men det er klart at kampen om de gode
hodene vil bli skjerpet, sier Espeseth.
sintef energiforskning
Avdelingen arbeider med oppgaver
knyttet til elkrafttekniske formål, med
prøving og utvikling av elektroteknisk
utstyr i såkalt «Gemini­samarbeid» med
institutt for elkraftteknikk ved NTNU.
Godt utstyrte elektro­ og materialtekniske
laboratorier og måleutstyr er viktige
verktøy i vår forskning. Trykktanker
av ulike størrelser er nødvendige for
offshorenæringen når vi skal simulere
driftsforholdene i Nordsjøen. Avansert
måleutstyr for diverse målinger i felten,
inngår også i vår moderne utstyrspark.
Vi utfører oppdrag for norsk og internasjonal
elektroteknisk industri, energiforsyning
og maritim virksomhet. Gjennom
vår prosjektaktivitet deltar vi også
aktivt i master­ og doktorgradsutdanningen
ved NTNU.
SINTEF er Skandinavias største forskningskonsern
med hovedkontor i Trondheim.
Det er et bredt, flerfaglig forskningskonsern
med internasjonal
spiss kompetanse innen teknologi, naturvitenskap,
medisin og samfunnsvitenskap.
SINTEF er en ikke­kommersiell
stiftelse. Ved årsskiftet hadde stiftelsen
2040 ansatte fra 55 land, som i 2007
leverte kunnskapsarbeid for 2,3 milliarder
kroner.
en lysere fremtid
Utviklingen innenfor fornybare energikilder ser
Espeseth på som veldig spennende. Særlig synes
han utviklingen innen vindkraft er oppmuntrende
for Draka.
– Her er det ikke bare snakk om subseateknologi
og energidistribusjon. Utviklingen innen
dette området trigger hele energisektoren. Når
et marked øker i volum stiger også interessen for
å finne smartere løsninger både innenfor kraftproduksjon
og – distribusjon, avslutter Endre
Espeseth.

Profilen
Frem fra
glemselen
La oss ta det med en gang: En meningsmåling
Sentio gjorde på oppdrag fra Norsk Studentunion
viste at bare 7,7 prosent av de som ble spurt, vet
hvem som er forsknings­ og høyere utdanningsminister
i Norge. Sånt preller av på Tora Aasland,
som selv har vært forsker. – Dette var en undersøkelse
med bare ett spørsmål. De spurte ikke folk
om hvilken kjennskap de har til andre ministere.
Resultatet har blitt vridd og vrengt, og har vært
takknemlig å bruke for politiske motstandere,
sier hun og tar det hele med stor ro. Hun har nok
måttet kommentere dette før.
– Jeg er trygg på at jeg er synlig i den sektoren
jeg har med å gjøre. Jeg har vært mye rundt og
snakket med folk på universiteter, høyskoler og
i forskningsmiljøer, og der vet de utmerket godt
hvem jeg er og hva jeg mener, sier hun.
Det vet også regjeringen, og da revidert nasjonalbudsjett
for 2008 ble lagt fram i mai, et drøyt halvår
etter at Aasland tiltrådte, var basisbevilgningene
til universiteter og høyskoler økt med 143 millioner
kroner. Det var den største enkeltøkningen
i innenlandsk forbruk i det reviderte budsjettet, og
tilsvarer reduksjonen fra året før.
lurt grep
– Denne økningen i basisbevilgningen er betydningsfull
for sektoren. Alt fra studenter til forskere
og høyskoler har gitt tydelige tilbakemeldinger om
det, sier Aasland.
Så er det da også snakk om en sultefôret sektor
som levde i skyggenes dal ganske lenge: «Jojo­satsing»,
«jumbo på ren energi» og «forskere krever
millioner» er eksempler på avisoverskrifter det
siste året. Saken er at arbeidet med full barnehage­
Den som mener at forskningsminister Tora Aasland er usynlig,
har kanskje ikke fulgt med i timen.
tekst: Torunn Dillan Pedersen foto: Jan Lillehamre
dekning la beslag på store ressurser i Kunnskapsdepartementet.
Det bidro til at departementet fikk
to statsråder i oktober i fjor. Nå har forskning og
høyere utdanning fått sin egen minister og det
fokus som området fortjener.
– Det var et lurt grep å dele ansvaret for et så
omfattende departement. Full barnehagedekning
er et av de mest sentrale satsningsområdene til
den Rød­grønne regjeringen, men også høyere
utdanning og forskning, som går på tvers av de
fleste politikkområder, må vies spesiell oppmerksomhet.
En egen minister var et viktig løft, og både
Solhjell og jeg har opplevd et veldig trykk etter at
vi ble utnevnt i fjor, påpeker Aasland. Ingen friminutt
der i gården, med andre ord.
nesten én milliard
Tilbake til økte bevilgninger. Potten for forskning
økte med 1,2 milliarder fra 2007 til 2008. Hva med
forskningen på fornybar energi, som måtte ta til
takke med skarve 44 øremerkede millioner i 2006?
Aasland har gode nyheter her også.
– I revidert nasjonalbudsjett for 2008 bevilget
regjeringen 70 millioner ekstra til forskning rundt
alternativ energi, CO2­fangst og lagring. Dette var
en oppfølging av Klimaforliket. I 2009 øker potten
til 300 millioner og i 2010 til 600 millioner, sier
hun. Enkel matematikk gir en sum på nesten én
milliard kroner på tre år.
– Nå legger vi opp et løp sammen med departementene
som er involvert, slik at pengene brukes
på best mulig måte, utdyper Aasland. Hun forteller
at næringslivet, forskningsmiljøer og departementene
arbeider sammen for å etablere flere forskningssetra
for fornybar energi. – Her skal flere
aktører forske sammen slik at det blir sterke
miljøer, understreker hun.
næringsliVet på laget
Aaslands erfaring er at næringslivet er svært opptatt
av å redusere forurensingen og drive mer
miljøvennlig, enten det gjelder transport, produksjonsprosess
eller produkter.
– Både myndigheter, virksomheter og forbrukere
stiller stadig sterkere miljøkrav. Etter hvert tvinger
det seg fram nye løsninger, ser Aasland og mener
det er to måter å tenke på. – På den ene siden er
spørsmålet hva vi kan gjøre teknologisk for å forbedre
de systemene vi allerede har, blant annet for
CO2­fangst. Det andre er å utvikle alternativene.
Vi må kunne ha begge tankene i hodet samtidig,
mener hun og vil ha næringslivet med på laget.
– Det er bedriftene som har skoene på. De kan
fortelle oss hvilke utfordringer og behov de har,
derfor er det viktig å ha felles møteplasser for det
offentlige og næringslivet slik at vi finner de gode
løsningene sammen, oppfordrer Aasland og viser
til møter med interesseorganisasjoner og næringslivsledere
hvor agendaen har vært forskningsambisjoner,
behov og ideer.
– Staten skal gjøre sitt, spesielt i forbindelse med
grunnforskningen, men min appell til bedriftene
er at de satser på forskning og stimulerer folk til å
ta etterutdanning. Mange virksomheter er allerede
aktive på området, påpeker hun.
i lomma på eu?
Bekymrede røster mener at Norge er for avhengig
av EU­midler for å kunne gjennomføre forskningsprosjekter.
«Uten EU stopper norsk forskning.
8 Crosstalk 2 • 2008 Crosstalk 2 • 2008 9

Profilen
Over 4000 nordmenn deltar i EUs forskningsprogram»,
kunne vi lese i Morgenbladet en dag i mai.
Hva mener ministeren?
– I store trekk er EUs og Norges interesser sammenfallende
på mange forskningsområder. Unntaket
er vårt maritime og marine engasjement hvor
Norge er lenger framme enn de aller fleste EU­land,
fastslår Aasland. Hun mener at regnestykket går
omtrent i balanse. – Vi betaler en del for å være
med, men får også mye igjen. Deltakelsen i EU­
programmene bidrar til å øke både kvalitet og
kompetanse. Det stilles strenge kvalitetskrav, og den
som kommer med, har fått en garanti for at man
leverer forskning av god kvalitet, mener Aasland.
Hun har med glede merket seg at en del av de
av de norske forskerne er med på å koordinere og
samordne prosjektene, men hadde gjerne sett et
enda sterkere engasjement. Kunnskapsdepartementet
har derfor nylig lagt fram en egen strategi
for Norges FoU­samarbeid med EU, som skal bidra
til dette.
10 Crosstalk 2 • 2008
– Hittil har det vært litt opp til hver enkelt forsker
og forskningsmiljø, og EU­forskningen er et
eget løp. Men stort sett handler det altså om de
samme områdene hvor vi ønsker å satse, poengterer
hun.
en hjertesak
Tall fra det internasjonale energibyrået (IEA) og
Forskningsrådet viser at Sverige og Danmark har
satset fem og seks ganger så mye penger som
Norge på forskning innen fornybar energi. Har
Aasland nå ambisjoner om at Norge skal bli best
i klassen?
– Sverige og Danmark har av naturlige grunner
hatt større behov for å utvikle energi enn Norge,
og har ligget foran oss på både vindkraft, biomasse
og solenergi. Vi har vannkraften og har lagt ned
betydelige ressurser i å bli selvforsynt på fornybar
energi. Jeg skulle gjerne ha sett at det hadde blitt
forsket på alternativ fornybar energi tidligere, og
vi trenger mer kunnskap om vindkraft og sol­
energi. Men vi er i gang, konstaterer ministeren og
avslører at nettopp fornybar energi, klimautfordringer
og miljø er en hjertesak for henne.
– Oppmerksomheten rundt disse temaene har
tatt et kvantesprang. At en forskergruppe som FNs
klimapanel, kan få en fredspris, er jo i seg selv en
viktig anerkjennelse. Men så er det jo også det
store spørsmålet om overlevelse og den arven vi
skal gi videre det handler om, reflekterer hun.
fra blåruss til rØd-grØnn
Og der er vi nok nær kjernen. Tora Aasland er et
engasjert menneske.
– Å være aktiv politiker er en fin mulighet til å
omsette engasjementet i praksis. Det gir meg anledning
til å være med å forme samfunnet, sier hun.
Derfor var det ikke nei i hennes munn da hun fikk
spørsmål om å bli minister for forskning og høyere
utdanning. Så hadde hun da også bakgrunnen i
orden: Blåruss fra økonomisk gymnas. Sosionomutdannelse
med embetseksamen i sosiologi på
toppen, og forskererfaring fra ulike institusjoner.
I tillegg har hun bleket et langt SV­lerret som lokalpolitiker,
stortingsrepresentant og deretter vise president
i odelstinget. Etter et intermesso som fylkesmann
i Rogaland, tok hun altså steget og ble statsråd.
– Jeg har en spennende kombinasjon av teori og
praksis i ryggsekken, sier hun. Dessuten er hun en
slags pionér. Ikke nok med at SV er i regjering for
første gang. Aasland er også den første som innehar
akkurat denne ministerposten. – Jeg håper jo at
dette betyr noe positivt for partiet, men det viktigste
er at jeg gjør en god jobb for regjeringen. Jeg føler at
jeg har et meget viktig oppdrag som kommunikator
av regjeringens og SVs politikk til forsknings­ og
undervisningsmiljøene, men like viktig er det å ta
med kunnskap den andre veien inn i beslutningsprosessene
i regjeringen, understreker hun. – Jeg
har hele tiden trodd på det Rød­grønne prosjektet.
De tre partiene har en viktig jobb å gjøre sammen.
Vi ser resultatene nå som det nærmer seg slutten av
første periode, smiler hun og vil tydeligvis gjerne
fortsette. Forskermangel, lik rett til utdanning, enda
bedre kvalitet på høyskoler og universiteter. Jobben
er på ingen måte ferdigstilt.
skjØnner språket
Erfaringen som forsker har uten tvil vært en god
ting for Tora Aasland i jobben som statsråd.
– Det har vært en fordel at jeg kjenner systemet
innenfra. Jeg skjønner jo språket, forklarer hun.
Og det gjør hun i dobbel forstand. Interessen for
språk og kultur er genuin. På CV’n kan vi lese at
hun har vært generalsekretær i Norsk Faglitterær
Forfatterforening, styremedlem i Rådet for Skriftkultur,
og ikke minst, styreleder i Språkrådet.
– Jeg har ikke studert språk, men det er viktig å
være god i norsk og slå et slag for at norsken kan
bli bedre. Og som en person med ansvar, er det
viktig å kunne kommunisere og formidle på en
god måte, poengterer Aasland.
Hun mener nok det hun sier. Lettvint argumentasjon
og populistiske utsagn er nemlig ikke
hennes stil. Kanskje er det derfor noen synes at
hun er usynlig? Men når forskningsministeren vil
til bunns i en sak, gjør hun som forskerne selv:
Hun lytter, studerer, analyserer og leverer. Det blir
det ikke alltid overskrifter av.
– Jeg må være meg selv. Folk får ta meg som jeg
er, sier Aasland og legger til: – Så lenge jeg leverer
det jeg skal.
På to hjul
til jobben
Draka er den ubestridte vinneren av årets
«Sykle til jobben aksjon» i Buskerud. På
landsbasis ble de nummer fire.
Draka stilte med tre lag i årets «Sykle til
jobben aksjon»; Kabel’n Elite, Kabel’n
Mosjonist og Draka Comteq. Elite laget
vant fylkeskonkurransen i Buskerud hele 30
minutter foran nummer to NAV Buskerud.
På landsbasis ble de nummer fire.
Idrettspresident Tove Paule overrakte
førsteprisen til seierslaget. Den besto både
av diplom og en splitter ny sykkel. Hun
syntes det var ekstra morsomt at det var et
lag fra hjembyen hennes som gikk av med
seieren. Prisen ble mottatt av initiativtaker
Ingvar Ingebritsen for resten av laget som
bestod av Frode Andreassen, Hans Henrik
Bruusgaard, Steinar Fedje, Arild Gulsrud,
Lars Hexeberg Henriksen, Per Kjus, Kåre
Kristiansen, Gunnar Kristoffersen, Henning
Skran og Kai Rune Storholt.
Trivsel er humørskapende
og helsebringende
Draka vil øke trivselsfaktoren blant sine
ansatte. Dette skal gjøres ved å stimulere
medarbeiderne til mer fysisk aktivitet.
tekst: Espen Johan Nordlie
Organisasjonsdirektør Hans Henrik Bruusgaard ser på Drakas
nye trivselssatsingen som ny og spennende. Hvis alle blir
flinkere til å mosjonere er han sikker på at de fleste vil føle
seg mer opplagt.
– I tillegg til mosjonsstimulering har vi også en rekke andre
aktivitetstilbud til våre ansatte og deres familier. Målet er å
skape et godt miljø som gir mer overskudd og bedre humør,
sier Bruusgaard.
få med alle
Han kan fortelle at de både på Årnes og i Drammen har laget
en ganske omfattende aktivitetskalender.
– For oss er det viktig at alle får muligheter til å gjøre noe
sammen. Noen kommer lettere i gang når de gjør noe
sammen, enten det er trening eller hyggelig samvær på en
fotballkamp eller en tur i skog og mark, forklarer han.
Kan du gi noen smakebiter fra menyen?
– Ja, selvfølgelig. Vi har allerede vært gjennom et
om fattende program. Blant annet har vi hatt et kurs i swing
dans. I våres hadde vi et kurs i hvordan man skal vedlikeholde
sykkelen. Her var oppslutningen stor, for de fleste på Draka
liker å sykle, konstaterer Bruusgaard.
hele familien
Når de begynte å sette sammen aktivitetskalenderen var
ledelsen i Draka opptatt av å ha et tilbud for hele familien. En
av disse aktivitetene var en åpen familiedag på fabrikkene i
Drammen og på Årnes.
– I fjor var vi med på Dragebåtfestivalen på Drammenselva
til stor forlystelse for både deltakere og tilskuere. Dette gjentok
vi i år med stor suksess. Vi har også barnas fotballdag på
Strømsgodset, og Drakas Football Tournament i Frankrike,
sier Bruusgaard.
kurs som kommer
Når det gjelder aktiviteter fremover i høst står både kunsten
å fotografere, squash og bordtennis på programmet.
– Størst pågang tror jeg det imidlertid vil bli på kurset der
vi skal lære skal å smøre og preparere turskiene, avslutter
organisasjonsdirektør Hans Henrik Bruusgaard.
…Hva skjer?
Draka stilte med tre lag i årets «Sykle til jobben aksjon»; Kabel’n Elite, Kabel’n Mosjonist og Draka Comteq. Elite laget vant fylkeskonkurransen i Buskerud og
ble nummer fire på landsbasis.
Kundene
har svart
Draka gjennomførte i våres en stor kundeundersøkelse.
Resultatene er på mange
områder svært gode, men vi har forbedringspotensialer.
300 hundre kunder fikk tilsendt spørreskjema
og av disse var det 140 som
besvarte spørsmålene. Dette synes prosjektansvarlig
Karin Hjelmtvedt var noe
svakere enn det hun hadde håpet. Noe av
årsaken kan være at markedet domineres
av et fåtall større grossister. Disse selger
videre til alt fra store konsern til små
enkletmannsbedrifter.
Hjelmtvedt synes det er positivt at
de største kundene mener at Draka er
både tydelige og synelige, og at produktene
har høy salgskraft. Hos sluttbrukerne
er Draka imidlertid mer eller mindre usynlig.
Dette kan etter Hjelmtvedts mening forklares
med at disse handler hos grossistene
og ikke er så opptatt av hvem som er
produsent.
For grossistene og storkundene scorer
Draka svært høyt når det gjelder leveringsdyktighet
og leveringspresisjon.
Crosstalk 1 • 2008 11

Gigantutbygging på rekordtid
Montørselskapet Otera skal legge til sammen 520 kilometer kabler i for bindelse
med det gigantiske veibyggingsprosjektet som pågår på Sørlandet
akkurat nå.
tekst: Trond Madsen foto: Trond Madsen og
E18 mellom Kristiansand og Grimstad
skal bli firefelts motorvei – og det er
Otera som har fått oppdraget med å
løse trafikktekniske utfordringer. Dette
dreier seg om veilys langs hele strekningen,
men også trafikkovervåkning
og sikkerhetssystemer. Oppdraget er
komplisert og faglig utfordrende, ikke
minst fordi det skal bygges syv tunneler
og en miljøtunnel. Siden det er
Direktør Øystein Stebekk
i Otera trafikkteknikk er
stolt over å få være med
på den gigantiske E18utbyggingen
på Sørlandet.
12 Crosstalk 2 • 2008
snakk om en firefelts veiutbygging er
det altså hele 16 tunnelløp som skal
utstyres.
bygges på tre år
Utbyggingen på Sørlandet er et gigantisk
prosjekt som koster 3,3 milliarder
kroner alt i alt. Den nye strekningen er
på 38 kilometer og bygges stort sett i
en helt ny trasé. Det hele går dessuten
i rekordfart. Anleggsperioden er planlagt
å vare i tre år, og den nye veien
skal være ferdig 31. august 2009.
– Dette er ett til to år raskere enn
en vanlig, tilsvarende utbygging ville
kreve av tid. Vi opplever vesentlig
tøffere krav til fremdrift enn det som
er vanlig, konstaterer direktør Øystein
Stebekk i Otera trafikkteknikk.
Den viktigste årsaken til at denne
utbyggingen gjennomføres så raskt er
at den er organisert som et OPS­prosjekt
(offentlig/privat samarbeid). Det
er selskapet Agder OPS som har
an svaret for utbygging og drift.
– Alle prosesser går raskere. Men for
oss innebærer denne organiseringen
også at vår leveranse ikke er begrenset
til å levere trafikktekniske anlegg.
Vi får også ansvaret for å drifte disse
anleggene de neste 25 årene, sier
Stebekk.
Oteras oppdrag begynte i juli 2006
med å flytte kraftlinjer som er i veien
for prosjektet, i tillegg til jobbing
med å strekke høyspentforsyning
frem til ny trasé. Allerede i sommer
åpner østre og vestre del av strekningen.
Da vil 8­10 kilometer av nye E18
være ferdig.
Kontrakten har en samlet verdi på
320 millioner kroner for Otera, fordelt
på 150 millioner kroner til bygging
og 170 millioner kroner til drift.
ingen språkproblemer
I en tid med mangel på arbeidskraft
har det vært krevende for utbyggingsselskapet
å sikre tilstrekkelig
med kapasitet til å gjennomføre
prosjektet.
– I praksis hadde ikke dette vært
mulig å gjennomføre uten utenlandsk
arbeidskraft, fastslår Øystein
Stebekk.
Hovedentreprenøren er et arbeidsfellesskap
hvor det tyske konsernet
Bilfinger Berger og danske Pihl & søn
er deltakere. De har i fellesskap etablert
Construction Joint Venture E18 Grimstad
– Kristiansand (CJV) som er organisasjonen
som har hånd om utbyggin­
gen. Otera er blant under leverandørene
i gigantutbyggingen.
– Vi var forberedt på at det ville by
på store utfordringer at all kommu nikasjon
må foregå på engelsk. I vår
organisasjon finnes det mange som
tidligere har arbeidet internasjonalt
og i praksis har det vist seg at språket
ikke har vært noen spesiell utfordring,
sier Stebekk.
Derimot er de faglige ut fordrin gene
store – og morsomme.
– Vi leter hele tiden etter de beste
og smarteste løsningene. Ettersom vi
skal ha ansvaret for driften av anlegget
i de kommende 25 årene, legger
vi spesielt stor vekt på å finne løsninger
som er robuste. «Klimaet» i
tunneler kan på mange måter sam­
menlignes med forholdene man
møter offshore. Derfor har vi i stor
grad valgt løsninger og teknologi
som også benyttes i slike sammenhenger,
forteller Stebekk.
smidige prosesser
Ett konkret eksempel på løsninger
som skiller seg ut er valgene som er
gjort i forbindelse med installasjonen
av nødtelefonnettet i tunnelene. – Vi
har valgt å benytte IP­telefoni i nødnettet.
Vi bygger ut et fibernettverk i
stedet for tradisjonell, analog telefoni.
Dette er et eksempel på en tilpasning
som er gjort underveis i utviklingen
av prosjektet. Trolig ville slike
endringer vært vanskeligere å få til
gjennom et tradisjonelt offentlig
utbyggingsprosjekt, fordi avtalene
som inngås i forbindelse med
an budene er mye mer detaljerte,
forteller Øystein Stebekk.
De siste årene er kravene til sikkerhetssystemer
i tunneler blitt vesentlig
skjerpet. I alle tunneler over
500 meter kreves det trafikkovervåkningssystemer
og nødsamband.
– Det er også krav til avanserte
ventilasjonssystemer, med
sensorstyrte elektriske vifter. Gass,
støv og vind måles kontinuerlig og
ventilasjonen reguleres da automatisk
etter de til enhver tid rådende
forhold. Systemet skal også overvåke
trafikkmengde og lysnivå, alt for å
sikre maksimal trafikksikkerhet,
forteller Stebekk.
i kraftig Vekst
I år er det rundt en tredel av produksjonskapasiteten
i Otera trafikkteknikk
som er engasjert i E18­prosjektet.
Neste år regner Øystein
Stebekk med at så mye som to
tre deler av virksomhetens samlede
kapasitet vil gå med til å betjene
E18­oppdraget.
– Otera har vært i kraftig vekst
gjennom flere år og derfor hatt en
kontinuerlig bemanningsøkning.
Dette regner vi med skal være tilstrekkelig
til at vi kan møte behovene
også i dette prosjektet, sier Øystein
Stebekk som både håper og tror at
selskapet gjennom E18­prosjektet
skal posisjonere seg i forhold til
tilsvarende utbygginger i fremtiden.
Utbygging
ops-modellen
• OPS­modellen medfører at det
samlede ansvar for prosjektering,
bygging, finansiering samt drift og
vedlikehold i en lengre driftsperiode
overføres fra det offentlige (Statens
vegvesen) til en privat aktør.
• Gjennom OPS bærer de private aktørene
risikoen ved eventuelle kostnadsoverskridelser.
Det offentliges viktigste
rolle blir å foreta grunnerverv, få
på plass godkjente reguleringsplaner
og sørge for at kvalitets­ og funksjonskrav
ivaretas.
• Hovedmålet med den norske OPSmodellen
er å få en mer effektiv gjennomføring
av veiprosjekt, samtidig
som det offentlige beholder kontrollen
og mulighet for politiske valg.
• OPS­prosjektet omfatter en totalleveranse
av veistrekningen fra Øygardsdalen
i Grimstad til Timenes i Kristiansand
i en driftsperiode på 25 år.
otera
• Et av Norges største elektroentreprenørselskaper
med spisskompetanse
innen kraft, tele, samferdsel, industri,
marine og olje.
• En del av Agder Energi konsernet og
har en stab på 700 ingeniører, teknikere
og montører.
• Otera trafikkteknikk er en egen enhet i
konsernet. Trafikkteknikk har i overkant
av 70 ansatte.
• I forbindelse med E 18­utbyggingen
skal det legges 520 kilometer kabler,
hvorav 120 km er tunnelkabel til lysanlegg
i tunnelene og 120 km er
jordingskabler, i tillegg til en rekke
spesialkabler som blant annet 10 km
brannkabler.
Crosstalk 2 • 2008 13

Forskning og utvikling Ansatt
Grensesprengere
Drakas forsknings­ og utviklingsavdeling
er spesialister på løsninger
til offshoreindustrien. Fremtidsutfordringen
er å finne løsninger med
ekstrem ytelse og tåleevne.
tekst: Espen Johan Nordlie
Innovasjon og produkt manager Eivind Nesset
og hans medarbeidere i Drakas forsknings­ og
ut viklingsavdeling er opptatt av materialer og
konstruksjoner for fremtiden. Kravene fra offshoreindustrien
dreier seg mer og mer om løsninger
som fungerer under ekstreme klimaforhold.
– Store deler av den fremtidige oljeforekomstene
er i de arktiske områdene. Utstyret som skal
brukes under slike forhold må derfor være laget av
materialer som både tåler ekstrem varme, kulde og
nedisning, sier Nesset. Dette stiller helt nye krav til
oss. Heldigvis har vi lang erfaring og god kompetanse
i å utvikle kabelløsninger til offshorevirksomheter,
legger han til. Samtidig har vi i Draka et
globalt nettverk av dyktige og erfarne eksperter
innenfor ulike fagområder.
nye utfordringer
Oljevirksomheten i Nordsjøen bidro til at Draka
måtte tenke nytt og progressivt. Erfaringene herfra
tror Nesset er en medvirkende årsak til at Norge
fikk ansvaret for å lede Drakas internasjonale offshore
satsning.
– For oss er dette et konkurransefortrinn som
vil sikre vår posisjon ute i markedene og innad
i konsernet. Vi bygger nå videre på den enorme
teknologiske utviklingen innenfor olje­ og offshorenæringen
som vi har vært en viktig bidragsyter
til, forteller Nesset.
Rendyrking og optimalisering av offshore relaterte
produkter og løsninger er Nesset sikker på
vil føre til en del endringer innenfor kabelrelatert
produkt­ og prosessutviklingen. De kabelløsninger
offshorebransjen etterspør er svært krevende, og i
enkelte tilfeller snakker vi om skreddersøm til
hvert enkelt prosjekt.
– Dette betyr at vi i mindre grad kan benytte oss
av standardiserte løsninger. Jeg ser derfor for meg
en sterk øking av behovet for material og produktutvikling
, forklarer Nesset.
unik kompetanse
De teknologiske utfordringer som Draka nå står
overfor, er Nesset sikker på vil tiltrekke seg det
ypperste av fagfolk både innenfor forskning,
utvikling og produksjon. Han er helt klar på at
14 Crosstalk 2 • 2008
det er selskapets tidligere bevisste satsing på
teknologisk forskning og utvikling som har ført
bedriften dit den er i dag.
– Inspirasjon og gode muligheter for faglig
utvikling gir de beste forutsetninger for nyskapning
og nyvinninger. Dette har gitt oss en åpen
bedriftskultur som inspirerer til å tenke nytt og
annerledes. Hos oss er vi opptatt av å tenke løsninger,
ikke bare produkter, forteller han.
Drakas største kunder er oljeselskap, skipsindustri,
vindmølleindustrien, kraftprodusenter, elektroentreprenører
og telecom selskaper. Dette er virksomheter
som har en kontinuerlig utvikling av
teknologi og prosesser. Nesset er derfor ikke tvil
om at deres krav til kontroll og kvalitetssikring
bidrar til å utvikle den faglige kompetansen hos
Draka.
Draka har i en årrekke bevisst satset på teknologisk forskning
og utvikling. Dette har ført dem dit de er i dag ­ en
markedsleder innefor utvikling av undervannskabler.
– Skal vi kunne garantere en kabels tåleevne må
vi kunne dokumentere dette. Da må vi ha gode
rutiner og solide prosesser når det gjelder kontroll
og kvalitetssikring. I motsetning til mange andre
produkter må en kabel tåle både indre og ytre
påkjenninger. For å kunne kontrollere en kabels
sterke og svake sider må vi derfor ha systemer og
beregningsmodeller som er i stand til å måle alle
typer belastninger, avslutter Innovasjon og produkt
manager Eivind Nesset.
Mil etter mil
med et smil
Når snøen smelter setter Arne Moen skiene på
loftet og seg selv på sykkelsetet, nesten hver dag
sykler han da.
tekst: Espen Johan Nordlie foto: Jan Lillehamre
Til og fra hjemmet og jobben på
Årnes har Arne Moen bare 15 kilometer
å tråkke hver vei. Langt fra
langt nok for sykkelentusiasten.
Derfor tar han alltid en omvei. På
den måten får han syklet nok kilometer.
På lørdager tar han en lang
økt på minst tre timer.
– Hvor langt det blir avhenger om
jeg kjører i skauen eller langs landeveien.
Det går fortest på asfalt og
grus, sier han med et lurt smil rundt
munnen.
Arne Moen er 64 år og holder
alderen godt. Han er driftsleder
metall på Drakas fabrikk i Årnes. Her
har han holdt det gående i mer enn
30 år. Arbeidsoppgaven til metal lavdelingen
er å trekke kobber. En
noe underlig jobb for oss noviser på
Arne Moen trives mye bedre på sykkelsete
enn i godstolen. Hvert år tilbakelegger han
atskillige kilometer langs landeveien og på
skogsstier.
kabelproduksjon, men Arne forklarer:
– Vi får kobberet levert på
coiler i en dimensjon, men dette er
for tykt i forhold til de kvaliteter vi
jobber med. Derfor må disse kobbertrådene
trekkes ut til de dimensjonene
vi bruker i kabelproduksjonen.
startet med foto
Arne Moen begynte å jobbe etter
realskolen. Jobbet et halvt år i AEG
før han fikk tilbud om jobb hos
Fotokopi i Oslo. Etter noen år som
ekspeditør i butikken, avanserte han
etter hvert til jobb i laboratoriet.
Der trivdes han godt.
– Dette var på slutten av 60­tallet
og det var en rekke store begivenheter
her til lands. Jeg husker særlig
kronprinsbryllupet mellom Harald
og Sonja. Da jobba vi på høygir. Flere
av byens pressefotografer var kunder
hos oss. Så jeg har sett Sonja komme
sakte fram i fremkallingsveska en
rekke ganger, sier han og ler.
Etter 11 år i fotobransjen hadde
han en kort gjesteopptreden som
forskallingssnekker før han i 1974
begynte på fortinningsanlegget til
Draka på Årnes. Her jobbet han med
å fortinne kobbertrådene slik at blant
annet loddeegenskapene i kablene
ble bedre, en meget viktig funksjon
i den businessen, i følge Arne.
Etter noen år tok han et arbeidslederkurs
og fikk jobb som formann.
I dag har han ansvaret for kobbertrekkingen.
– Jeg har det daglige lederansvaret
i avdelingen. Det betyr at jeg må ta
meg av produksjonsplanleggingen.
I tillegg har jeg ansvaret for kobbersalget.
Vi selger en del kobber til
andre aktører. Ja, vi sender av gårde
et kobber lass på 25 tonn nesten hver
dag, forteller han.
arne moen
jobb: Driftsleder metall
hobby: Ski, sykling, friidrett og jakt
fritid: Campingtur med vogn, og 2 uker rypejakt
forbilde: Ingen spesiell
ingen lakenskrekk
Arne Moen er ingen nattevandrer.
Nei, for ham har morgenstund gull
i munn. Derfor trekker han under
dynen stort sett ved titiden på
kvelden, uansett årstid.
– For meg er det å utøve friluftsliv
og idrett det viktigste. Jeg hadde ikke
overlevd et liv i godstolen. For meg
er sykkelsete en meget bedre sitteplass.
Da sitter jeg, samtidig som jeg
beveger meg, sier han og ler igjen.
Sykkel, ski og løpesko er favoritt
fremkomstmidlene. Han har fått
Birkebeinermerket på ski 38 ganger,
men aldri vunnet.
– Min beste plassering er en annen
plass fra 1985 og 2000, men jeg har
stort sett kommet inn blant de beste i
min klasse. På sykkel og med løpesko
har jeg imidlertid vært klassevinner,
forteller han.
Slik du fremstiller dine fritidsbeskjeftigelser
blir det ikke mye tid
til kulturelle opplevelser?
– Nei, kulturlivet får ikke ofte glede
av mitt nærvær. Kino og teater blir
ikke prioritert hvert år. Og de bøkene
jeg har lest de siste årene kan du telle
på en hånd. Jeg kan til nød titte på en
krimserie en mørk vinterkveld, men
det er heller ikke ofte. Men jeg får
med meg en del sportsbegivenheter,
sier han.
Arne Moen giftet seg med Vivi i
1964. De fikk datteren Hilde samme
året og Lisbeth i 1967.
– De har også fått barn, så nå har
jeg seks barnebarn å være bestefar
til, avslutter Arne Moen.
Crosstalk 2 • 2008 15