Jan Hove

Baksiden 

Tar strømmen på alvor 

På byggeplasser, skipsverft og i industrien settes 

det strenge regler og krav til strømforsyningen. 

Valg av riktig strømprøvingsutstyr og dimensjoneringer 

er derfor en nødvendig og lønnsom 

investering. tekst: Espen Johan Nordlie, foto: Werner Anderson 

Med 20 års erfaring innen provisorisk 

strøm er Byggstrøm ledende 

innen sitt felt. For dem er det viktig 

å finne de mest optimale løsningene 

i samarbeide med kundene. Administrerende 

direktør PerKristian Gjøstøl 

er ikke i tvil om at valg av riktig 

utstyr er helt avgjørende for en problemfri 

hverdag. 

– Underdimensjonering og dårlig 

utstyr med medfølgende driftsstopp 

koster penger. Våre byggestrømsentraler 

er konstruert med tanke 

på fleksibilitet og enkel service på 

stedet. Solid utførelse i 3mm aluminium 

gir lav vekt og lang holdbarhet. 

Vi setter strenge krav til komponentvalg 

og er ikke villig til å ta billige 

snarveier, forklarer han. 

Produktutvikling 

Utvikling av nye produkter er en 

kontinuerlig prosess hos Byggstrøm. 

De er veldig opptatt av å få tilbakemeldinger 

og gode råd fra sine forbindelser. 

– Gjennom deres erfaringer som 

brukere, og vår ekspertise som produsent, 

gjør at vi stadig lanserer nye 

produkter som setter standarder i 

bransjen. Vår siste nylansering er en 

helt ny serie av strømsøyler for marina 

og campingplasser. Her har vi lagt 

ned mye tid og penger for å få fram 

et mest brukervennlig produkt som 

mulig. I denne prosessen samarbeidet 

vi for første gang med en industridesigner. 

Grunnen var at vi ønsket 

et moderne utseende som tilfredsstiler 

dagens krav til strøm i båthavner 

og på campingplasser, forteller 

Gjøstøl. 

16 Crosstalk 2 • 2007 

Agenturer 

Byggstrøm er totalleverandør innen 

provisorisk strøm. De har bygd opp 

agenturer innen alle kategorier. De 

representerer ledende produsenter 

fra hele verden innen elektroma 

teriell, kabel, lysutstyr, varme og 

portable ventilatorer. De er også en 

betydelig leverandør av EX godkjent 

arbeidslys for bruk i eksplosjonsfarlige 

områder. 

– Vi leverer også elektrotavler og 

fordelinger for fast installasjon. Vår 

lange erfaring gjør at vi kan komme 

opp med gode og rimelige løsninger, 

fastslår Gjøstøl. 

rigging og drift 

Et nytt satsningsområde i Osloregionen 

er rigging og drift av 

elektrorigger. Byggstrøm kan som 

autorisert elektroentreprenør tilby 

all nødvendig kompetanse for å 

drifte elektroriggen på byggeplassen. 

– For oss er det viktig å ta en full 

gjennomgang av byggeprosjektet 

sammen med byggeledelsen. Vi tar 

da ansvaret for oppmelding av anlegget 

til det lokale Everket. Setter opp 

sentraler med all nødvendig kabellegging, 

og vi kan utvide anlegget 

etter som bygget vokser. Vi foretar 

også periodisk kontroller av elektroriggen, 

og utfører all type service det 

er behov for, avslutter administrerende 

direktør PerKristian Gjøstøl. 

Byggstrøm As 

• Stiftet i 1987 

• Totalleverandør innen provisorisk 

strøm 

• Utvikler og produserer byggstrømsentraler 

og strømsøyler 

• All produksjon skjer i fabrikken på 

Rud i Bærum 

• 25 ansatte fra hele verden 

• Omsatte for 60 millioner kroner 

i 2006 og forventer en økning til 

65 millioner i 2007 

• Har agenturer på en rekke verdensledende 

produkter elektromateriell, 

kabel, lysutstyr, varme og portable 

ventilatorer 

• Størst i Norge på EX godkjent 

arbeidslys for bruk i eksplosjonsfarlige 

områder 

Kahin Libaan fra Somalia har arbeidet syv år 

som installatør hos Byggstrøm på Rud i 

Bærum. Her sjekker han at alle komponenter 

er festet skikkelig. 

Crosstalk 

Et kundemagasin fra Draka 

2 • 2007 

tema 

Der ingen skulle tru 

at nokon kunne bu 

Møteplass for heltene 

Lukten av vafler og nystekte karbonader 

møter deg på Banen. Der 

finner du sjela til SIF. Side 8 

Endret klima-ny teknologi 

Endret klima krever nye løsninger. 

Energisparing og –gjenvinning er 

viktige stikkord. Side 12 

Propell i vinden 

Havet er ikke lenger hva det var. 

Nå fylles det opp av store tårn 

med propell i toppen. Side 14

…Hva skjer? 

Nytenkning gir mindre utslipp 

Transport er en vesentlig del av 

Drakas beskjeftigelser. Råvarer og 

underleveranser til produksjonen hentes 

fra hele verden. De ferdige produktene 

går ofte like langt, om enn ikke 

de samme veier. Til nå har logistikk 

dreid seg mer om kostnader og punktlighet, 

enn miljøslitasje og utslipp. Nå 

er de mer opptatt av hva de kan gjøre 

for å begrense selskapets totale 

utslipp. 

tenker nytt 

Drakas logistikkdirektør Torbjørn 

Bakken ser flere muligheter enn problemer 

når det gjelder selskapets nye 

miljøsatsning. Han er likevel klar over 

at det er en del store utfordringer som 

må løses både organisasjonsmessig 

og kostnadsmessig. 

– Men det viktigste er at vi begynner 

å tenke nytt på flere områder. 

Vi må også klare å motivere hele konsernet 

til å dra lasset sammen, sier 

han. 

Det er kanskje litt enklere sagt enn 

gjort? 

– Hvis vi klarer å tenke mer helhetlig 

og samordne mest mulig av varetransporten 

til og fra produksjonsanleggende 

vil mye være gjort. For det er 

helt klart at løsningen er å redusere 

transporthyppigheten på bil vesentlig, 

og å overføre mer av transporten til 

skip og bane. Vi må også tenke nytt 

når det gjelder strukturering av kabel 

Redaksjon: 

Hans Henrik Bruusgaard, 

Karin Hjelmtvedt, Torbjørn Bakken, 

Espen Johan Nordlie 

PRosjektledelse: Cox 

layout: Cox 

tRykk: Stens trykkeri 


WemBley ArenA 

Draka er valgt som underleverandør til brannvarslingssystemet 

på nye Wembley Arena i London. 

Det engelske entreprenørselskapet The EA Group 

har lagt 20 kilometer med Drakas Firetuf Easystrip 

i Londons nye storstue. Grunnen til valget var at 

denne kabelen ikke er synlige på overflaten. En 

egenskap som var en forutsetning for å få dette 

oppdraget. 

For å bidra til å begrense utslipp av CO 2 vil Draka 

gjennomføre nye klimagunstige logistikkløsninger. 

Tiltakene er banebrytende og tar for seg hele 

Drakas verdikjede. tekst: Espen Johan Nordlie, foto: Jan Lillehamre 

produksjonen og lagerpunkter 

i Draka, og finne løsninger som innebærer 

kortere transport av varer 

mellom oss og våre leverandører og 

kunder. Rent miljømessig vil det være 

mer fornuftig å produsere kabler i 

Norge eller Europa, i stedet for å 

transportere dem fra Kina, forklarer 

Bakken. 

volum og resirkulering 

Han er også klar på at de må sette 

strengere miljøkrav når det gjelder 

emballasje. Både på hvilke type innpakking 

leverandørene benytter og 

egne emballasjerutiner. 

– Her er det ikke bare snakk om å 

velge miljøvennlig materiale. Vi må 

også tenke volum og retur og resirkuleringsmuligheter, 

sier han. 

Hva med egne utslipp fra produksjonsanleggene, 

hva kan gjøres der? 

– I produksjonen ser jeg for meg flere 

tiltak. Blant annet ved å bruke alternative 

materialer og produksjonsprosesser 

som krever mindre energi. Vi kan 

også hente en del miljøgevinster gjennom 

logistikkløsninger som reduserer 

vrak og overforbruk, og at vi innfører 

effektive løsninger for sortering av 

vrak, forklarer han. 

I en organisasjon som deres er reiseaktiviteten 

relativ høy. Har dere tenkt 

hvordan dette kan håndteres på en 

mer miljøeffektiv måte? 

– En reduksjon i antall tjenestereiser 

er absolutt nødvendige, særlig 

når det gjelder reiser med fly. Et alternativ 

er da en utstrakt bruk av videokonferanser. 

På reiser i Norge og 

Skandinavia vil vi fremover søke å 

bruke mer tog enn fly. Men vi kan 

nok ikke klare oss helt uten fly. I de 

tilfeller vil vi vurdere å kjøpe klimakvoter 

som primært er øremerket 

klimatiltak i fattige land. 

orden På ledningene 

Draka lanserer nå en ny trekk og kapp pakning 

for Multi PN 750V ledninger. Ledningene er spolet 

sammen parallelt i en bunt og meter merket. Det 

gjør at alle ledningene trekkes samtidig i stedet for 

en og en. Resultatet blir at du får ren ledning til 

siste meter, mindre svinn og ryddigere lagerhold. 

Denne PNledningen er fargekodet til Cenelec 

HD308 S2 og oppfyller RoHS direktivet for miljøvennlige 

produkter. 

økt BrAnnsikkerhet 

Draka har utviklet en ny halogenfri 1kV kabel etter 

norsk standard for IFSI 1kV kabler. Hensikten med 

denne type kabler er å øke brannsikkerheten og 

redusere skader etter brann. Kravet til materialer, 

konstruksjon og utslipp av røyk og branngasser 

følger NEKHD6045D normen. De selvslukkende 

egenskapende, halogen og korrosjonsfrie materialer 

og svak røykutvikling er tilsvarende Europanormene 

EN og IEC. 

Draka tar klimaproblemene på alvor. De vil nå flytte varetransporten fra vei til skip og bane. 

med i londons undergrunn 

Branntestingsrapporter, kabelspesifikasjoner og 

tekniske data overbeviste Londons undergrunnselskap. 

De valgte Drakas Firetuf Easystrip som kabel 

for sitt brannvarslingssystem. Kablene ble testet 

mot kravene til LUL byggstandard 20100102 

(tidligere E1042). Alle testene ble gjort ved BRE 

and 4Rail Services Ltd, begge godkjent som UKAS 

testlaboratorier. Draka har også levert Materials 

Toxicity Validation Statements. (446 tegn/430) 

Endre Espeseth, markedsføringsansvarlig 

for Draka NordEuropa, ser 

at de endringer og forbedringer de 

har gjort gir resultater. Mer fokus på 

de ansattes erfaringer og forståelse 

innen eget arbeidsområde har vært 

utslagsgivende. 

– Ved å la de ansatte være med på å 

styre utviklingsprosessen har vi gjennom 

en solid arbeidsinnsats bidratt 

til å finne løsninger og arbeidsformer 

som styrker hele konsernet. Allerede 

nå ser vi at alle våre salgsorganisasjoner 

har blitt dyktigere til å markedsføre 

og selge hva Draka gir av merverdier 

til våre kunder, sier Espeseth. 

nye konsePter 

Samarbeidet mellom Draka og kundene 

dreier seg om noe langt mer enn 

å levere kabler. 

For å ligge i forkant av utviklingen 

har Draka satt fokus på totale servicekonsepter. 

Dette skiller dem klart fra 

konkurrentene, og for kundene gir 

det mange tilleggsverdier. 

Kunnskap og kompetanse innen 

for kabelutvikling og produksjon 

må selvfølgelig både utvikles og forbedres. 

Men Espeseth og kompani 

har sett at deres salgs og leveringsvirksomhet 

omfatter mange ulike 

typer oppgaver og prosesser. Et grep 

de har tatt på dette området er å 

fristille salg og markedsorganisasjonene 

fra de lokale produksjons 

trehvite kABler 

Flere og flere har etterspurt en PR kabel med 

klemmer som ikke skiller seg vesentlig i farge fra 

flatene de monteres på. Draka lanserer derfor nå 

en lys brun PR Super kabel som passer godt inn i 

rom med furu eller granpanel. Ledningene leveres 

i praktiske trekk og kapp esker som gir et ryddig 

lagerhold og reduserer svinn. Kablene er metermerket 

og starter med null ved innerkjernen og 

totallengden på yttertamp. 

Løsninger som gir deg 

konkurransefortrinn 

Gode produkter er ikke 

nok. Gode totalløsninger 

er hva markedet etterspør. 

Draka tar konsekvensen 

og tilbyr mer 

enn bare kabler. 

tekst: E.J.Nordlie foto: ScanPix Creative 

miljøene. Espeseth er sikker på at 

dette vil gjøre konsernet bedre rustet 

globalt sett. Dette fordi salgs og 

markedsaktivitetene styres av de 

lokale markedene. 

Totalpakken vi tilbyr kan deles 

inn i flere områder – kundelojalitet, 

personlig oppmerksomhet, teknisk, 

administrativ og fysisk tilgjengelighet. 

Med andre ord et komplett 

tjenestetilbud. Til nå har vi ikke synliggjort 

dette helhetlig for markedet, 

men nå gjør vi det. Vi innfører nå 

en komplett servicepakke som skal 

synliggjøre vår verdiskapning for 

våre samarbeidspartnere, forklarer 

Espeseth. 

merverdi 

Bakgrunnen til den konseptuelle tankegang 

er at kundene også ønsker 

merverdier i tillegg til kabler. Salg og 

levering av kabler innebærer en rekke 

forskjellige service funksjoner som 

tilPAsset PAnel og lAft 

PR Super 500V er en kabel for faste installasjoner 

i åpne anlegg som er tillatt både innen og utendørs. 

Kabelen er tilpasset panel og laft og leveres 

i en lysbrun farge som passer disse miljøene. Den 

maksimale ledertemperaturen er på 70 grader, 

driftsspenningen Uo/U er 300/500V. Cenelecbetegnelsen 

er N05VA5VU (rund) og N05VA5H2U 

(oval). Konstruksjonsnormen er NEK 535 og 

selvslukningsnormen IEC 603321. 

kunden oppfatter som tilleggsverdier. 

– Vårt mål er å gi våre kunder 

en komplett servicepakke, et totalprodukt 

som har en klar verdi i 

markedet. 

Denne pakken kan inneholder 

alt fra workshops, seminarer, opplæring, 

teknisk konsulentarbeid, 

kundetilpassede løsninger, garantier, 

tekniske kataloger og annet support 

materiell, sier Espeseth. 

Drakas salgskorps i de Nordiske 

land har blitt drillet på disse servicekonseptene. 

– Målet er å utvikle våre selgere til 

å bli det mest proaktive profesjonelle 

salgskorpset i markedet.. Dette innebærer 

kontinuerlig oppfølging med 

servicepakker, trening av selgere og 

salgs ledere. Vår misjon er å tilfredsstille 

våre samarbeidspartneres behov 

på best mulig måte for den enkelte, 

avslutter Endre Espeseth. 

Crosstalk 2 • 2007

Jordbruk på 

høyeste nivå 

Midt på Hardangervidda, nærmere bestemt Rauland i Vinje kommune, 

ligger fjellgrenda Møsvatn. Her finner vi Norges høyest 

beliggende fjellgård. På denne har Jon Hove bodd alle sine dager. 

tekst: Espen Johan Nordlie, foto: Werner Anderson 

drAkA – 100 år 

med forBindelse 

Draka er en pioner og i dag verdensledende 

på en rekke områder. Draka er 

en av verdens større kabelkonsern med 

over 60 fabrikker i 26 land. 

1913: Etablert i Norge som a.s Norsk 

Kabelfabrikk. 

1931: Ble oppkjøpt av Elektrisk 

Bureau(EB). 

1988: NEK Kabel og Wessel 

Kabefabrikk kjøpt av EB 

1991: Inngår i ABB Norge som ABB 

Norsk Kabel AS 

1999: Kjøpt av Draka, og skiftet navn 

til Draka Norsk Kabel AS 

2004: Virksomheten på årnes skilt ut 

som eget selskap under navnet Draka 

Comteq Norway AS. Draka Norsk Kabel 

AS er endel av Draka Cableteq. 

29. mars i 1922 kom odelsgutten Jon til verden på fjellgården 

Hove. På den tiden var det sparsomt med bekvemmeligheter 

på Norges høyestliggende fjellgård. I fjellgrenda 

Møsvatn levde de i pakt med naturen på grendas 25 

bruk. En livsstil de på mange måter ennå holder i hevd. 

Å drive gårdsdrift på Hardangervidda er i seg selv en 

selvmotsigelse. Lange vintere og karrig jordsmonn gir 

ikke all verdens av dyrkingsmuligheter. Dyrehold har 

derfor vært et viktig livsgrunnlag ved siden av jakt, fiske 

og molteplukking. 

– Før krigen hadde vi tre voksne kyr, men jeg har hatt 

en busetting på 15 krøtter. De levde av gresset vi dyrket. 

Om sommeren saftig grønt på beite, og resten av året 

som hesjehengt tørrfor, sier fjellbonden Jon, og smiler. 

Ansiktet er furet av vind og sno, brunet av vårsol og snøreflekser. 

– Stort sett er det bare torv, dvergbjørk, molter 

og gress som vokser her oppe. Noen år har vi imidlertid 

kunnet sette poteter, men som oftest kommer frosten for 

tidlig, legger han til. 

fAngstmenn 

Da Jon ble født 20. Mars 1922 bodde familien i en liten 

spartansk tømmerkoie. De hadde én parafinlampe til lys. 

Sengen hans var en hengekøye som hang i døra mellom 

to rom. Ved siden av gårdsdriften arbeidet faren med å 

bygge demninger mellom vannene her oppe på vidda. 

Dette var en del av Arbeiderpartiregjeringens depresjonsprogram 

på den tiden. 

– Jeg var seks år første gang jeg fulgte med far til arbeidet. 

Pengene vi tjente ble lagt på kistebunn, slik at vi kunne 

bygge et ordentlige våningshus. Målet nådde vi i 1934. 

Da sto det første skikkelig hovedhuset på Hove klar til 

bruk, forklarer Jon. Han reiser seg fra stolen. Går bort til 

en kommode og henter fram noen bilder. Uttrykket i 

ansiktet blir litt trist, før han fortsetter: – Ja, jeg har ikke 

så mange bildene igjen. Det meste forsvant da vi hadde 

brann her i 1999. Stemningen i stuen i det nye hovedhuset 

blir litt dempet. Etter noen sekunder gir han meg bildene. 

«HER På VIDDA KAN JEG LEVE MITT EGET LIV I PAKT MED NATUREN» Jan Hove 

lite Penger 

Når Jon Hove tenker tilbake til barndommen i mellomkrigstiden 

er det mangel på penger han husker best. Mat 

hadde de god tilgang på gjennom egne dyr, små og storvilt 

og ikke minst fisken i Møsvatn. 

– Vi trengte jo ikke penger til så mye mer enn til mel, 

sukker, salt, kaffe og klær. Melk, smør, ost, kjøtt og fisk 

var vi selvforsynte på. 

Så alt det dere produserte gikk til eget bruk? 

– Ja, på mange måter kan du si at vi levde fra hånd til 

munn. Her var det ikke mye juggel. Smilet er tilbake i 

munnvikene, og vi hører et lite latterkremt. 

Når tyskerne inntok landet i april 1940 hadde han 

lyst til å bidra med sitt i motstandskampen. Han ville til 

fronten, og la i vei. Dette likte moren svært dårlig. Men 

Jon hadde allerede spent støvlene og skrittet lett på fot i 

retning Rjukan. 

– Jeg hadde ikke kommet lange veien før søstera mi 

kom løpende med skrik og skrål. Da måtte jeg jo stoppe 

opp, forklarer han. Kort og konsist. Søsteren brukte all 

sin kvinnelige list og overtalelsesevne til å få Jon på 

andre tanker. Han lyttet og tenkte seg om. I militæret 

dro han ikke før etter krigen. 

inn i sivilisAsjonen 

Den første moderniseringen på Hove skjedde i 1952. Da 

gjorde kabelen sin inntog på Hardangervidda i forbindelse 

med byggingen av hovedkraftlinjen mellom Østlandet 

og Vestlandet. Da hadde kabelteknologien blitt utviklet 

slik at den kunne transportere strøm over lengre strekninger; 

en teknologisk nyvinning som ga elektrisk strøm 

til mange små og store grender i Norge, deriblant Hove. 

For Jon og familien var dette på sett og vis en revolusjon. 

Ikke bare fikk de lys og elektrisk komfyr. Nei, de fikk 

strøm i fjøset. Det bidro til en lettere og lysere arbeidsdag 

fordi de etter hvert kunne ta i bruk moderne melkeutstyr. 

Det neste inngrep fra sivilisasjonen skjedde i 1964. Da 

ble verden med ett mindre for folket på Hove. Da fikk de 

telefon i stua. 

Molteplukking var en medvirkende årsak til at Jon 

Hove ble gift. Hver sommer kom det mange folk opp på 

vidda for å plukke bær. Tidlig i august 1953 kom det en 

ung kvinne fra Siljan til området rundt Hove for å drive 

matauk. 

– Ja, det var nå noe spesielt med Erna. Det merket jeg 

ved første blikk, og jeg ble nok stormende forelsket med 

det samme. Hun måtte imidlertid tilbake til Siljan der 

hun hadde to barn, men bare noen uker etter kom hun 

tilbake med ungene, Karianne og Morten, på lasset. Vi 

giftet oss i 1954. Vi har tre barn sammen, Bjørn, Kjell og 

Trond. 

Når Jon snakker om Erna blir han lavmelt. Øynene får 

et trist preg. Den ellers så rakk rygget karen for et øyeblikk 

en litt lut holdning. Han legger ikke skjul på at han 

savner henne. Hadde han ikke hadde besøk på gården 

hadde nok en tåre kommet fram i øyenkroken. Erna døde 

høsten 2006. Og han nærer et dypt savn etter henne. 

tid til tAnker 

Selv om han har to sønner og mange barnebarn i grenda 

Jon Hove driver fremdeles 

gården Hove på Møsvatn. 

Fram til 2006 tok han 

manuelle værmålinger for 

Meteorologisk institutt. I 

dag er dette arbeidet automatisert. 

Crosstalk 2 • 2007 Crosstalk 2 • 2007

«HER OPPE ER IKKE PENGER Så VIKTIG. DET ER IKKE MyE å Få KJøPT HER – DET MESTE FANGER VI SELV» Jan Hove 

Vilt og vakkert er utsikten fra 

Hove gård på Hardangervidda. 

Her har det vært 

drevet gårdsdrift med krøtter 

og sau i mer enn 100 år. 

Men vinteren er lang kan fjellbonden 

Jon Hove fortelle. 


blir det til at han ferdes mye alene. Men han kjeder seg 

aldri, for det er alltid noe å henge fingrene i. Han står opp 

ved femtiden og går til køys ved nitiden. Dagene går med 

til å holde huset i stand, lage mat, holde gården i hevd og 

veien i kjørbar stand. 

I dag bor det folk på alle grendas 12 gårder og det er 

åtte barn i skolepliktig alder. I dag fraktes de daglig til og 

fra skolen og gårdene. Men da Jon var skolegutt gikk de 

på internatskole på Hovden. 

– Vi bodde på skolen, den besto av to rom, i seks til åtte 

uker. Så var vi hjemme og hjalp til på gården i tre til fire 

uker. Vi var rundt 25 unger som bodde to og to i samme 

seng. På den tiden hadde vi ikke motorisert kjøretøy. Nei, 

da gikk vi på ski om vinteren og på beina om sommeren, 

forklarer han. I dag har vi snøscooter og bil, så nå er det 

ingen sak å farte fram og tilbake, legger han til. 

Det å bo i ødemarken er for Jon mer en fordel enn en 

bakdel. – Å bo her på vidda gjør at jeg kan leve mitt eget 

liv og ikke alltid må ta hensyn til andre. Samtidig ser jeg 

folk ofte nok, selv om de ikke akkurat renner dørene ned, 

sier han. 

Biintekter 

Han var postmann i bygda i 30 år fra 1957 til 1987. Først 

i 1983 fikk de vei som han selv bekostet. Frem til da foregikk 

postombæringen på ski om vinteren og til fots eller 

med båt om sommeren. Han gikk ruten to ganger i uka. 

Siden 1987 er det sønnen som gjør den jobben. 

I 1980 ønsket Meteorologisk institutt å opprette en 

væremålingsstasjon på Hardangervidda. Valget falt på 

Hove. Avtalen sto i konas navn. – Men det var jeg som 

gjorde det meste av arbeidet. I dag står stasjonen der 

fremdeles. Nå er den helautomatisert. 

Jon tror ikke det vil flytte inn unge folk til grenda. Det 

skyldes at folk flest er opptatt av å bli underholdt. De kan 

ikke leve uten underholdning. Jeg bryr meg ikke så mye 

om sånne ting. TVen i stua står stort sett i svart nå som 

kona er borte. Hun var litt mer glad i å bli underholdt, 

forteller han. 

På Jons 85års dag tidligere i år fikk han en fantastisk 

presang av sine barn. En helikoptertur over vidda. 

– Å fly helikopter er det beste jeg veit. Hadde jeg vært 

ung i dag hadde jeg blitt helikopterflyger. Det er helt 

herlig å fly i små svinger. Men han har aldri dårlig tid, 

så helikopterturer er mer for fornøyelsens skyld. 

Debatten om klimaendringene opptar Jon. Han ser 

utviklingen på nært hold. Det er mye mildere i gjennomsnitt 

nå enn før. Noe han bør vite siden han har tatt daglige 

værmålinger i 26 år. Men det kunne være lite snø før 

om årene også. Han husker spesielt vinteren 1932 og 

1933. Da fikk de snø som normalt i november, men den 

reiste forholdsvis raskt. Og ny snø kom ikke før i påsken. 

Da ble det mest å bruke bein og skøyter. Skiene fikk hvile. 

– Da sanket vi mose til langt ut i mars. Men det er i 

grunn lenge siden. Stort sett er det nok snø, sier han med 

en litt trett stemme. Klokken nærmer seg ni, et lite gjesp 

forteller at dagen er på hell. Vi takker for oss, og setter 

kursen mot den urbane og hektiske Tigerstaden. 

Får vi jobb blir vi 

30 russ gikk ut av Rjukan videregående i år. De fleste av 

dem reiser fra høsten ut av bygda for å tilegne seg mer 

kunnskap. Men hvor mange flytter tilbake? 

Vi traff fem Rjukanruss, Nina, Eileen, Heidi, Veronica og 

Birgit. Alle har det til felles at de må reise fra Rjukan for å 

utdanne seg videre. Men der stopper også likhetene. 

Nina skal bli idrettsmassør: Jeg tror ikke det blir mange 

jobbmuligheter her når jeg er ferdig. Jeg er derfor innstilt 

på å etablere meg i Oslo eller en annen by. 

Eileen skal utdanne seg til dyrepleier. En utdannelse som 

gjør at hun kan behandle dyr for plager og sykdommer, 

men ikke gjøre kirurgiske inngrep: Nei, jeg tror ikke det er 

her jeg kommer til å bo, sier hun. 

Heidi er imidlertid helt klar: – Jeg skal til Oslo å bli frisør. 

Når det er gjort skal jeg fikse sveisen på både fastboende og 

turister her, forteller hun. 

Veronica og Birgit er ikke helt sikre på hva veien bringer, 

men de skal i hvert fall ut til høsten. Enten på skole eller 

jobb. 

Hva alle kan enes om er at ny teknologi i utgangspunktet 

ikke er det som teller for at de skal flytte hjem igjen en 

gang. Interessante jobbmuligheter og gode kultur og servicetilbud 

mener de er det beste åtet for å få dem på kroken. 

et liv uten hydro 

Fjellsidene har i mer enn hundre år gitt liv til 

Rjukan. Livsnerven i dag er energiproduksjon, 

småindustri og turisme. 

Daglig leder Andres Sætre i Tinn Energi, er 

sikker på at for de fleste er Rjukan synonymt 

med Hydro. 

– Det meste du ser her står Hydro bak. I 

dag har de imidlertid overlatt hovedansvaret 

til lokalbefolkningen. Men de er fremdeles 

tilstede, og ikke bare i kulissene, forklarer 

han. 

Han kan fortelle at det tidlig i forrige århundre 

var umulig å transportere strøm over lengre 

distanser. Kraftkrevende industri måtte 

derfor flytte til strømkilden, med andre ord til 

fossefallene. Den eneste grunnen til at Rjukan 

er hva det er. 

– Den største utfordringen i dag er å få 

unge mennesker til å etablere seg i bygda. 

Utvikling av attraktive arbeidsplasser, en 

moderne infrastruktur og et kulturelt mangfold 

er derfor helt nødvendig. I dag har vi en skjev 

aldersstruktur. Ungdommen flytter ut. 

Av de 30 som gikk ut av videregående i 

1973 sammen med meg er det bare tre som 

fremdels som bor her, sier Sætre. 

krAft og nAtur 

Han ser to områder der kommunen har 

sterke konkurransefortrinn; teknologi og 

natur, kort og godt. 

– Det er, og blir, investert mye i vår infrastruktur 

av strøm. Luftlinjene fra 50tallet 

blir etter hvert skiftet utmed ny og moderne 

kabelteknologi. I tillegg legger vi til rette 

for et høyteknologisk kommunikasjonsnett 

basert på fiber. Transport av bilde, internett 

og telefoni blir best med fiberteknologi. 

Utbygging av slike anlegg er derfor god 

næringsutvikling i distriktene, sier Sæter. 

Gaustatoppen og Rjukanfossen trakk til 

seg turister lenge før industribyggerne kom. 

Sætre kan fortelle at Den norske turistforenings 

første hytte ble bygget her på Krokan i 

1871. I dag er det også hytteturistene som 

dominerer. 

– Forskjellen nå er at de eier hyttene selv, 

eller mer korrekt, store fritidsboliger med 

tidens krav til høy komfort. Dette er for det 

meste ressurspersoner som ikke avfinner 

seg med utedo og parafinlamper. Nei, de skal 

ha det bedre på hytta enn hjemme, fastslår 

Sæter. Alle er imidlertid hjertelig velkomne, 

men det betyr nye utfordringer for vårt lokalsamfunn, 

avslutter han. 

Crosstalk 2 • 2007 7

Kjenn pulsen 

til sjela på Banen 

Nesten alle har et forhold til det. De fleste har en mening om det, og noen vier hele livet 

sitt til det. Fotballsesongen er i gang, og Strømsgodset er tilbake i eliteserien. 

tekst: Guro Hegna Svendsen, foto: Werner Anderson 

Jeg har den fremdeles – den røde 

kladdboka fra barneskolen. Den er 

helt tom, med unntak av to sider 

hvor det står; Til Guro fra Inge Thun. 

Jeg kan fremdeles kjenne suget i 

magen da jeg midt på Glasmagasinet 

i Drammen for over tredve år siden 

fikk autografen til keeperhelten som 

spilte på Alaget til Strømsgodset (SIF) 

i glansperioden fra 1963 til 1977. Selv 

ikke Beatles eller Elvis var større for 

drammenserne på denne tiden. Stei 

Strømsgodset direktør Tom Berntzen. 

nar Pettersen var konge i byen, og 

noen av gamlekara mener fremdeles 

at han var bedre enn selve Pelè! 

I dag er det ikke mange drammensere 

som har fast plass på laget, kun 

en for å være helt nøyaktig. Men 

treningene går fremdeles på norsk, og 

klubbhuset på Gulskogen er som alltid 

den naturlige møteplassen for gamle 

og nye helter. Rosenborg har Brakka, 

i SIF er det Banen som gjelder. 

et livslAngt ekteskAP 

Det er ikke akkurat svettelukt som 

møter oss når vi kommer innenfor 

døra. Her er det lukten av vafler og 

nystekte karbonader fra kantina som 

river i nesa. Det er ikke stort og heller 

ikke prangende det grå huset rett ved 

siden av treningsfeltet, men det har 

sjel. På veggene henger det premieskap, 

gamle fotos av fotball og bandylag 

i sort og hvitt, sponsorplakater og 

oppslagstavle. Lenger innover i gangen 

står det styrerom og direktør på 

noen av dørene. John Enberg på 79 år 

er sjefen for vaffelrøra. I snart tolv år 

har han daglig vært på Banen og tatt 

sin jobb på kjøkkenet. 

– Oppskriften er min egen, her er 

det ingen poser, sier pensjonisten som 

bor i nabolaget og sykler til jobben så 

lenge været tillater det. 

– Men om vinteren er det en av 

damene som kjører meg fram og tilbake, 

sier Enberg som er overbevist 

om at det er SIF som holder han frisk. 

Og vi tror han. Replikkene sitter 

løst og de fleste som kommer innom 

har en lang historie i klubben. Tidligere 

Alags spiller Helge Karlsen er 

en av dem. 

– Det hender ofte at jeg tar lunsjen 

min her hvis jeg er i nærheten. Jeg 

hører til på Banen og må bare ned å 

hilse på gutta og snuse på stemningen, 

sier Karlsen som selv har produsert 

flere fotballspillere. Sønnen 

Kenneth spilte toppfotball helt til han 

gav seg i fjor, og sønn nummer to 

spiller fast på juniorlaget. Det er i det 

hele tatt mange generasjoner og nok 

av gode historiefortellere som sitter 

rundt bordet i kantina. I løpet av et 

langt liv har flere av de byttet både 

kone, jobb og bil, men klubb – nei 

ALDRI. 

lokAl forAnkring 

Drammen er byen og laget er SIF. 

Eller som markedssjef Rune 

Marthinsen sier det; 

– vi er bydelens klubb, men byens 

lag. Og de er mer enn det. Klubbens 

lange historie der de gjennom flere 

perioder var etablert i toppsjiktet i 

norsk fotball, er en av grunnene til 

at Godset tilhengerne er mange også 

utenfor byen. 

– Spør du en hvilken som helst person 

hva de forbinder med Drammen, 

vil nok svaret stort sett være Strømsgodset, 

sier Marthinsen som selv har 

fått klubben inn med morsmelka. 

Med en far som ivrig SIFpatriot, 

senere styremedlem og aktiv i støtteapparatet 

rundt laget, sa det seg selv 

at Rune tidlig ble en del av gjengen på 

Banen. Siden 1994 har han vært markedssjef 

i klubben og sett utviklingen 

i norsk fotball på nært hold. En ting er 

i alle fall sikkert, loddbøkenes tid er 

definitivt forbi. I dag er fotball blitt 

big business – så også i Strømsgodset. 

– Budsjettet er mangedoblet siden 

sist vi var i eliteserien. I dag har fotballspiller 

blitt en yrkestittel, og spillerlønningene 

og det utvidete støtteapparatet 

rundt bærer preg av det, 

sier Marthinsen som i begynnelsen 

skaffet hundre sponsorer som betalte 

femhundre kroner hver for å støtte 

klubben. 

I dag er støttespillerne flere og 

beløpene atskillig høyere, men grunnideen 

er den samme. 

– Vårt sponsorprosjekt er bygget 

rundt bedrifter som har tilhørighet og 

en solid forankring i vårt nærområde, 

«VI VAR GLADE AMATøRER. TRENTE På FRITIDA OG BLE NORGESMESTERE OG LANDSLAGSSPILLERE» 

Crosstalk 2 • 2007 Crosstalk 2 • 2007

Direktør Tom Berntzen mener de nye investorene trenger skikkelig lunsj. – Uten dem hadde vi ikke vært i Eliteserien, sier han. John Enberg har i snart 12 år vært sjef 

for vaffelrøra på Banen. 

sier Marthinsen og trekker fram 

Draka som et typisk eksempel på en 

slik støttespiller som de samarbeider 

med. 

– Fabrikken på Holmen er en av de 

største arbeidsplassene i Drammen, 

og vi vet at der snakkes det daglig 

fotball rundt lunsjen. Som klubb er vi 

helt avhengig av et slikt engasjement 

der folk er med oss både i medgang 

og motgang. Til syvende og sist er det 

publikum som er våre viktigste støttespillere, 

sier markedssjefen som ikke 

har et sete ledig når kampene blåses 

i gang. 

Mediefokuseringen er enorm, og 

vi er ikke de eneste journalistene på 

klubbhuset denne torsdagen. En egen 

mediesjef er blitt ansatt for å håndtere 

og tilrettelegge all henvendelse fra 

pressen. Han har nok å gjøre. 

Espen Johnsen har forlatt Lerkendal til fordel 

for godstolen på Banen. 


– På en vanlig fotballkamp har vi 

nesten flere akkrediterte pressefolk nå 

enn hva det tidligere var på landskamper. 

Det sier litt om utviklingen, 

avslutter Rune Marthinsen, hastende 

inn på et nytt møte som kan gi nye 

kroner i kassa. 

tid for høye smørBrød 

Klokka nærmer seg tolv og lunsjtid. 

En spent og forventningsfull stemning 

brer seg i huset, snart kommer 

spillerne inn fra treningsfeltet. Utenfor 

har allerede to unge jenter tatt 

oppstilling for å se noen av sine 

idoler. Plutselig hører vi et lite hvin 

fra de to representantene fra Godsetunionen, 

og der står Espen Johnsen 

i døra. Klubbens nye keeper skal ha 

en velfortjent pause. Og det skjer mer. 

Midt utpå gårdsplassen har det etter 

hvert blitt en bilpark som alene ville 

forsynt seg godt av klubbudsjettet. 

Det er styremøte og klubbens redningsmenn 

er bokstavelig talt på 

Banen. Direktør Tom Berntzen kommer 

løpende til med karbonader og 

speilegg pent dandert på et fat. Han 

mener de fortjener det. 

– SIF hadde aldri kommet tilbake 

til eliteserien uten de nye investorene 

som har et stort hjerte både for byen 

og laget. Klubben var nærmest 

konkurs for noen år siden, og det var 

helt nødvendig med ny kapital, sier 

Berntzen, som likevel er veldig klar 

på at de ikke skal fortsette å leve på 

andres penger. 

I løpet av 2009 har styret et klart 

mål om at klubben skal være selvbærende. 

Et viktig steg på veien er 

utbygging av ny stadion. Og etter en 

lang og til tider følelsesladet diskusjon 

så vel i lokalpressen som på kommu 

nalt hold, er endelig plasseringen klar 

– klubbens nye stadion blir hjemme 

på Gulskogen. 

– Med ny stadion får vi et større 

bruksområde og dermed et bedre inntektspotensiale 

som vil være et løft for 

klubben. Se bare hva de har fått til i 

eksempelvis Brann, Viking og i Lillestrøm 

som det er naturlig å sammenlikne 

oss med, sier direktøren som ser 

fram til å forlate nåværende Marienlyst, 

på folkemunne kalt Gammer’n. 

Banen som flere mener egner seg 

bedre for rugby enn norsk toppfotball. 

Den tidligere NRK mannen er 

vant til høyt tempo, deadlines og stort 

press og trives som fotballeder. Han 

er klar på hva som blir hans viktigste 

jobb fremover. 

– Jeg skal lede prosessen som i løpet 

av kort tid skal gjøre SIF til en sterk 

bedrift som er levedyktig over tid. Vi 

skal gjennom et profesjonelt apparat 

sikre at det administrative og sportslige 

blir ivaretatt på en slik måte at 

SIF forblir i eliteserien, avslutter 

direktør Tom Berntzen engasjert. 

helten vender tilBAke 

Noen smågutter står og tripper utenfor 

inngangsdøra. De er tidlig ferdig 

på skolen og venter på spillerne som 

snart kommer ut fra lunsjbordet. Kanskje 

de får øye på trener`n sin! Flere 

av spillerne på Alaget fungerer nemlig 

som trenere for yngre aldersgrupper, 

og på de treningene er det ingen 

som skulker unna. I SIF er det tradisjon 

for å tilby alle barn mulighetene 

til å ha det gøy med ballen. Rekrutteringen 

er med andre ord tatt vel 

hånd om. 

Etter en innholdsrik dag på Banen 

er fotografen og jeg på vei ut av huset 

– og det er da det skjer. Inn døra kommer 

keeperhelten fra 70årene, Inge 

Thun! Det må da være han? Litt gråere 

i håret, samme kjappe gange og 

like blid. Og plutselig er det jeg som 

kommer med et lite hvin, styrter bort 

og tar han i hånda – igjen. Klubbens 

siste landslagskeeper med tre cupmesterskap 

og et seriegull bak seg, har 

ikke noe i mot å bli gjenkjent. Klubbhuset 

er det samme som på hans tid, 

men fyldige lunsjbord, kunstgressbane 

og massører var det heller dårlig 

med. 

– Jeg har mange ganger lurt på hva 

vi kunne ha oppnådd med de samme 

forholdene som spillerne har i dag. 

Vi trente tre ganger i uka rett etter 

jobben på parkeringsplassen. Om 

vinteren spilte vi på isen med pigger 

under fotballskoene, men vi ble da 

norgesmestere likevel, sier Thun og 

trekker frem det gode kameratskapet, 

som utenom det rent sportslige, er 

det beste minnet fra denne perioden. 

Barndomsvennene fra Gulskogen, 

omtrent født og oppvokst på Banen, 

ble Norges beste fotballspillere. Den 

historien kan ikke gjentas. 

– Alaget i dag består for det meste 

av spillere uten tilhørighet til verken 

byen eller klubben. Men klubbens 

historie har de fått med seg, og Banen 

er den samme. Når disse gutta spiller 

på Gammer’n kjenner de det samme 

suget og gir alt for publikum, avslutter 

Inge Thun og går inn til spillerne 

for å diskutere søndagens hjemmekamp 

mot Lyn. 

Var det noen som sa at fotball ikke 

er kultur. 

Liker å dra stor f isk 

Bjørn Heiko Heinchen (32) er ansatt som ny regionselger i markedssegmentet 

Infrastruktur. Hans hovedoppgave er å passe på at alle energiverkene 

får de råd og leveranser de trenger. Heiko er utdannet elektriker og jobbet 

i 11 år hos Ditmar Enge AS i Sandefjord. I 2004 og 2006 tok han fordypning 

i elkraftteknikk ved Horten Tekniske Fagskole. 

Heiko er født og oppvokst i Sandefjord, og ser ingen grunn til å flytte på 

seg. Der er han samboer og har et eget barn pluss samboerns to. På fritiden 

er det foto og fluefiske som trekker. Favorittfangsten er ørret og sjøørret. 

Kameralinsen retter han mot vannets overflate og insektlivet i strankanten. 

Føre var en etter snar 

På lik linje med de fleste industribedrift 

må Draka ha et godt trent og 

velutstyrt industrivern. Oppgave er 

å sikre god egenbeskyttelse av bedriften 

ved nøds og ulykkessituasjoner. 

Hos Draka består dette av et lokalt 

brannvern og en sanitet med til 

sammen 34 personer. Hensikten er at 

disse skal være raskt på plass for å 

begrense spredning og konsekvenser 

når noe uforutsett inntreffer. 

Finnes det liv uten kabel? 

Selv et mobiltelefonnett er avhengig 

av kabler til strømforsyning og 

mating av signaler inn til basestasjoner 

og mobiltelefonmaster. 

I en moderne bil kan det være opptil 

1200 meter med kabel, for ikke å 

snakke om fly og skip som er fullstappet 

med kabler. Av transportmidler 

er det vel snart bare sparkstøttinger 

og gammeldagse sykler uten lykt 

som ikke er avhengig av kabler. 

Når elektrisk kraft skal bringes ut 

til oljeinstallasjoner langt til havs, 

eller generert kraft skal bringes inn 

til land fra vindmøller, havmøller og 

bølgekraftverk ute i havet. Da er 

kabel eneste alternativ. 

Kabler har spredt seg over hele 

Draka ligger midt i Drammen og 

avstanden til brannstasjon og sykehus 

er meget kort. Industrivernets 

oppgaver er derfor tilpasset denne 

situasjonen. Deres oppgaver blir derfor 

raskt å kunne håndtere alarmer 

og varsling, sikre rømming og evakuering 

av bygg, slukke branntilløp 

og foreta førstehjelp. 

verden, muligens med unntak av 

noen primitive indianerstammer i 

Amasonas. Kabler har også erobret 

verdensrommet. Romstasjoner, satellitter, 

månelandings og Marslandingsfartøyer 

er fullstappet med 

kabel. Med andre ord; kabler kan 

brukes til det meste. 

Hjertestarter 

Drakas sanitetsleder Tor Arne 

Stavrum fikk på en samling i regi av 

Norsk Sikkerhetsorganisasjon i 2004 

informasjon om automatiske hjertestartere. 

Da han informerte ledelsen 

om dette ble det besluttet å anskaffe 

slikt utstyr. 

I løpet av et år bygget Draka opp 

en gruppe ansatte tilknyttet sanitetsgruppen. 

Disse ble sertifisert på 

bruk av automatisk hjertestarter. 

Samtidig ble det kjøpt inn to 

maskiner og en treningsmodell. 

Hjertestarterne er utplassert sentralt 

og godt merket i bedriftens lokaler 

både på Holmen og Loesmoen. 

Sanitetsruppen gjennomgår en 

Etterspørselen 

styrer kobberprisen 

årlig trening og resertifisering i samarbeid 

med Norsk Luftambulanse. 

Råvarepriser er som aksjekurser, de går hela tiden opp og ned. Unntaket 

er prisen på kobber. Den har steget til et svært høyt nivå de siste årene. 

Kobberprisen fastsettes på verdensbasis av de tre store råvarebørsene 

London Metal Exchange (LME), Comex i New York og Shanghaibørsen. 

Viktigst av disse er LME i London. 

AB Elektrokoppar i Helsingborg er en viktig kobberleverandør til Draka. 

Vi kontaktet dem for å få vite årsakene til den høye kobberprisen. 

kinA størst 

Elektrokoppar i Helsingborg selger ulike kobberprodukter i hele Nord 

Europa. Bo Samuelsson er bedriftens administrerende direktør. Han mener 

årsaken er rimelig lett å forklare: 

– Etterspørsel. Eller mer presist, en etterspørsel som er større en tilgangen 

på kobber. Grunnen er at det nå er høykonjunkturer i de fleste deler av 

verden. Kobber brukes til så mange ting; kabler, ledninger, boliger, elektronik 

og mye annet. Men den viktigste årsaken er den økonomiske veksten i 

Kina. Der bygger og investeres det store summer i infrastrukturen samtidig 

som industrien vokser. Dette har gjort dem til verdens største bruker av 

kobber, med et årlig behov på fire millioner tonn årlig. Verdens Det totale 

verdensmarkedet er på 17 millioner tonn. 

Prisen vAr lAv 

– For noen år siden var prisen på kobber betydelig lavere, fortsetter Samuelsson. 

– Dette bidro til at flere gruveselskap fikk problemer med lønnsomheten 

og ble tvunget til å stenge. Uroligheter og krig påvirker selvfølgelig 

råvaremarkedene, men Irakkrigen ser ikke ut til å å påvirket prisen på 

kobber. Men alle råvarepriser har steget, og mange investorer har nå råvarer 

i sine porteføljer. Noe som selvfølgelig bidrar til høyere priser. Men som 

sagt, det er utviklingen i Kina som påvirker prisutviklingen, mest. 

Crosstalk 2 • 2007 11 

…Hva skjer? 

Foto: SCaNpIx CREatIVE

…Hva skjer? 

lys i enden Av tunnelen 

Draka har levert Firetuf Connecta System til Dublin 

Port Tunnel. Dette er et av de største bybaserte 

veiprosjekter som er gjennomført i Europa og er 

den nye forbindelsen som knyter motorveiene M1 

og M50 til Dublins havn. Denne tunnelen vil bidra til 

at 9000 tunge kjøretøy ikke lenger trenger å kjøre 

gjennom Dublins gater. 

Draka har levert mer enn 40 kilometer kabler til 

dette prosjektet. 

Teknologi som tåler klimaendringer 

Den globale oppvarmingen øker hyppigheten av 

ekstremvær. Dette stiller nye krav til entreprenørselskapene. 

Bygg og tekniske løsninger må 

dimensjoneres til å tåle kraftigere temperatur, 

vind og nedbørsvariasjoner enn tidligere. 

tekst: Espen Johan Nordlie, foto: yIT 

overlever BrAnn 

Draka lanserer en ny oransjefarget Firetuf sikkerhetskabel 

laget av halogenfrie materialer. Alle 

Firetuf kabler er brannsikret på hver Cu leder med 

ubrennbar båndering av Glimmer (Mica). Dette 

sikrer at signaler og strømforsyning opprettholdes 

under brann, noe som sikrer både liv og eiendom. 

Kabelen er like enkel å montere som vanlige kabler, 

uten bruk av spesialverktøy. Maksimal ledertemperatur 

er 90 grader. 

YIT er en ledende totalleverandør 

innenfor tekniske bygginstallasjoner, 

service og eiendomsdrift i Nord 

Europa. Markedsdirektør Anders 

Bredesen i YIT Norge er ikke i tvil. 

Selv om de ytre påvikningene endres, 

vil ikke kravene til funksjonalitet og 

trivsel endres, i hvert fall ikke til et 

lavere nivå. For ham er det derfor 

ingen tvil om at det bare er aktører 

foreBygger skAde 

Draka EMCline forebygger skader både på mennesker, 

materiell og miljø. De har gode brannegenskaper, 

er halogenfrie og røyksvake. Ekstremt 

gode egenskaper til selvslukking forebygger og 

begrenser brannutvikling. Gassen disse kablene 

utvikler ved brann er korrosjonsfrie og hindrer 

skade på mennesker, miljø, hus og inventar. 

Kablene er blyfrie og inneholder ingen tungmetaller. 

Dette bidrar til et bedre inneklima. 

som kan fremvise kvalitetssikrede 

totalløsninger som vil bli foretrukket 

til å løse store offentlige og private 

prosjekter. 

tenker fellesskAP 

– Alle våre medarbeidere vet hva de 

kan, og hva de står for. Derfor er det 

helt naturlig for dem å opptre med 

respekt og forståelse overfor andre. 

De har lært seg at hardt arbeid og 

evnen til aldri å føle seg utlært, er 

den beste resepten for å lykkes, både 

for den enkelte og for fellesskapet, 

forteller Anders Bredesen. 

Han kan fortelle at de på alle nivåer 

har stor kontinuitet i arbeidsstyrken. 

Mye av dette skyldes at de alltid 

har lagt forholdene til rette for at alle 

kan bygge seg en karriere i selskapet. 

– Derfor ser vi at mange av våre 

nøkkelpersoner har begynt i underordnede 

stillinger og arbeidet seg 

oppover. Vi har nemlig en filosofi 

som bygger på at bedriftens fremgang 

skapes ved den enkeltes innsats, 

og evnen til å lytte og forstå hverandre, 

forklarer Bredesen. 

tAkler oPPgAng og nedgAng 

Historisk sett har YIT vist at de er 

et selskap som overlever også i økonomiske 

nedgangstider. Bredesen 

tror dette skyldes at selskapet evner 

å hele tiden jobbe etter langsiktige 

perspektiver, og ved å bruke totalkompetansen 

i hele konsernet. 

– Vår historie er både lang og 

omfattende, og den har ikke minst 

vist oss hvor viktig samarbeid med 

andre er. Kombinasjonen av andres 

og egen kunnskap og erfaringer 

innen våre fagfelt har vist at vi 

skaper gode løsninger, noe vi også 

vil strebe etter under endrede 

klimatiske forhold, sier han. 

Det å kunne påta seg hele installasjonsprosessen 

fra planlegging og 

prosjektering til etterkontroll og 

dokumentasjon er en av YITs fremste 

konkurransefortrinn. Bredesens 

argument er at installasjonskostnadene 

stort sett er vesentlig mindre 

enn de totale investeringskostnadene, 

og at de langsiktige driftskostnadene 

ofte blir mange ganger større 

YIT er opptatt av kontinuitet 

i arbeidsstyrken. Derfor 

legger de forholdene til 

rette for at alle kan gjøre 

karriere i selskapet. 

hAr-merking 

EU vil innføre en felles europeisk standard på 

kabler. Standaren får betegnelsen HAR som betyr 

at kabelen er harmonisert til en felles europeiske 

standard. Dette er en frivillig tilleggsmerking som 

viser at produsenter og produkter er europagodkjent. 

Kvalitetsontrollene gjøres regelmessig av en 

uavhengig verifiseringsorganisasjon. Draka er i 

dag en av få kabelprodusenter som benytter denne 

standarden med HARmerket. 

enn investeringskostnadene. 

– For utbyggere og eiere er det 

derfor store økonomiske gevinster 

å hente ved å velge gode driftskonsepter 

allerede i planleggingsfasen. 

Kostnaden ved å kutte svinger eller 

redusere kvalitetskravene kan fort bli 

veldig kostbare, forteller Bredesen, 

og illustrerer med at man ved å 

investere i energibesparende løsninger 

kan redusere de løpende energiutgiftene 

med opptil 40–60 prosent. 

Løsninger som omfatter alle større 

energikrevende prosesser fra oppvarming, 

kjøling, lys, solavskjerming 

og ventilasjon. 

energiBesPArende 

– Våre løsinger er konstruert slik at 

de sikrer lavt energibruk samtidig 

som energigjenvinningen er optimal. 

Det nye regelverket i Bygningsdirektivet 

innfører maksimalverdier for 

hvor mye energi forskjellige bygningstyper 

kan bruke. Det vil også bli 

innført felles metoder for beregning 

av energibruken i tillegg til energimerking 

av nye, renoverte, offentlige 

bygg og enheter som skal selges eller 

leies ut. Formålet med disse tiltakene 

er å redusere energibruken med 

minst 40 prosent av totalforbruket, 


Han viser til at de nye forskriftene 

i hovedtrekk innebære at nye bygg 

må øke isolasjonsnivået, moderere 

glassarealet, effektivisere ventilasjonsanleggene 

og ha systemer for 

varmegjenvinning av ventilasjonsluft. 

Disse forbedringene vil gjelde 

både for småhus og næringsbygg. 

– Disse tiltakene vil trolig resultere 

i at energibehovet i nye bygg blir 

rundt 30 prosent lavere enn i bygg 

som er oppført etter tidligere forskrifter. 

Vi må også forvente et økt 

krav til bruk av ny fornybar energi til 

oppvarmingsformål, forklarer han. 

sertifiseringer 

YIT er som den eneste leverandøren 

av tekniske bygginstallasjoner i 

styrer utviklingen 

Ved Drakas fabrikk i Nässjö i Sverige har de nå 

åpnet en helt ny produksjonslinje. Dette gjør at produksjonskapasiteten 

på fabrikken bli dobbelt så stor 

som tidligere. I tillegg kan det nå også produseres 

større mellomspenningskabler og flere typer spesialkabler. 

Fabrikken er en av verdens mest moderne 

og miljøvennlige kabelfabrikk. For å hindre at kablene 

blir forurenset benytter Draka renseteknikken R3. 

Norge, sertifisert etter alle de tre 

viktigste systemsertifiseringene; ISO 

9001:2000 for kvalitetsstyring av 

driften, ISO 14001 for miljøledelse 

og OHSAS 18001 for helse, miljø 

og sikkerhet. 

– For våre kunder er dette en 

forsikring på at vi har innført alle 

nødvendige rutiner for å kunne møte 

våre forpliktelser. Sertifiseringene 

omfatter alle deler av YITs virksomhet. 

Alle sertifiseringene er foretatt 

av Det Norske Veritas etter omfattende 

kontroll og videreutviklingsprosesser, 


Vil dere kreve de samme sertifiseringen 

av deres underleverandører? 

– Vi setter de samme krav til teknisk 

kvalitet, service, oppfølging og leveringsevne 

til våre underleverandører 

som vi setter til oss selv. Vi går aldri 

på akkord med egne kvalitetskrav. 

Så hvis en leverandør ikke kan levere 

etter våre spesifikasjoner velger vi 

en annen. 

Hender det at dere har kravspesifikasjoner 

til underleveranser som 

ikke finnes i markedet? 

– En sjelden gang kan nok det forekomme, 

men vi har en såpass tett 

kontakt med de fleste av våre samarbeidspartnere. 

Derfor vil vi i slike 

tilfeller samarbeide om å utvikle tilfredsstillende 

løsninger. 

Hva vil du fremheve som YIT fremste 

styrke? 

– Kompetanse i å forstå kundenes 

prosesser, våre vedlikeholdstjenester 

og våre serviceressurser. Vår totalløsning 

for serviceavtaler gir både 

driftssikkerhet, bedre lønnsomhet og 

bedre arbeidsmiljø for brukerne av 

byggene. Serviceavtalene sikrer dessuten 

at alle offentlige krav og pålegg 

blir ivaretatt, for eksempel krav om 

internkontroll, avslutter markedsdirektør 

Anders Bredesen. 

støyfrie kABler 

Kravet til støyfrie kabler øker i takt med utviklingen 

av nye elektroniske produkter. Draka utvider derfor 

sitt tilbud på støyfrie EMCline kabler. I grove trekk 

dreier det seg om to typer støy, den ødeleggnde og 

den forstyrrende. Den første kan ødelegge elektronisk 

utstyr, den andre kan påvirke singnalene det 

elektroniske utstyret sender. Dette vil kunne føre til 

alvorlige feil som kan få katastrofale følger. 

• En ledende leverandør av tekniske 

bygginstallasjoner, service på tekniske 

bygginstallasjoner og tjenester 

for eiendomsdrift. 

• Omsetning på 3 milliarder kroner 

• 2700 ansatte på over 60 steder i 

Norge. 

• Den norske delen av selskapet har 

tatt del i norsk industrihistorie siden 

1873, og har alltid vært en dominerende 

aktør innen en rekke fagområder. 

1. september 2003 ble den 

norske virksomheten overtatt av yITkonsernet. 

yit internasjonalt 

yITs oppgave er å bygge, utvikle og 

vedlikeholde gode arbeidsmiljøer. Vi tilbyr 

teknisk avanserte og kosteffektive 

tjenester under hele byggets og anleggets 

livssyklus, fra planlegging og bygging 

til vedlikehold og renovering. Våre 

viktigste markedsområder er de nordiske 

landene, Baltikum og Russland. 

I 2006 hadde yITkonsernet en omsetning 

på 26,5 milliarder NOK. 

yIT har ca. 22 300 ansatte i åtte land. 

samfunnsansvar 

Drive en virksomhet med et klart 

bedrifts og samfunnsøkonomisk mål. 

Bidra til gode sosiale løsninger. Utvikle 

gode tekniske løsninger som reduserer 

miljøbelastninger. 

etikk 

Oppfylle våre forpliktelser og opptre 

med uomtvistelig integritet. 

12 Crosstalk 2 • 2007 Crosstalk 2 • 2007 1 

yit norge

God på bunnen 

For å møte den store 

etterspørselen etter 

undervannsbaserte 

løsninger går Draka 

nye veier. Draka Subsea 

Cables tilbyr avanserte 

transportløsninger for 

strøm og elektroniske 

data på havbunnen. 

tekst: Espen Johan Nordlie, 

foto: Vestas Danmark 

Draka Subsea Cables (DSC) er et 

nytt og selvstendig forretningsområde 

i Draka. Dette er en prosjekt 

og markedsføringsorganisasjon som 

operativt er helt fristilt Drakas produksjonsmiljøer. 

DSC skal være en 

totalleverandør av lavspente, mellomspente 

og fiberoptiske kabelløsninger 

til havbunnbasert olje og gassvirksomhet, 

og sjøbasert fornybare 

ressurskilder som vindmøller, solenergi, 

bølge og tidevannskraftverk. 

DSC har sitt hovedkontor i Norge, 

men tilbyr sin kompetanse og sine 

tjenester der de er etterspurt. 

– Når det var snakk om å opprette 

en egen forretningsenhet innefor 

undervannsteknologi, var det naturlig 

å velge Norge som kompetansesenter. 

Internasjonalt er Norge en foregangsnasjon 

innefor offshoreteknologi, og 

Draka har vært en ledene teknologiutvikler 

og leverandør av lavspente 

og fiberoptiske kabler til hele denne 

næringen. I tillegg er vi verdensledene 

når det gjelder kabelteknologi 

til vindmøller, sier Lars Henriksen, 

Operation manager i DSC. 

ny Produksjonslinje 

Products and sales manager i DSC, 

Jan Erik Leistad legger til: – Et annet 

moment for å velge Norge som nav 

for denne type forretningsvirksomhet 

er at Nordområdene fungerer som 

et lokomotiv for utvikling av subseateknologi 

både innen olje & gass og 

havbaserte fornybare energikilder. 

Brukere av kabel med stor internasjonal 

tyngde holder til her. De som har 

leveranser til disse på referanselista 

står sterkt i konkurransen om pro 

sjekter i andre deler av verden. 

Når Draka nylig besluttet å øke 

kapasiteten for produksjon av 

mellomspente kabler i sin fabrikk 

i Sverige, valgte man produksjonsteknologi 

som er velegnet både for 

land og undervannsinstallerte produkter. 

Med den nye linjen møter vi 

alle de kravene forskjellige aktører 

har til produkter som skal installeres 

under vann. 

– Vi har lang erfaring og høy 

kompetanse i å utvikle og produsere 

lavspentkabler til både offshore og 

onshore virksomheter. Denne kompe 

tansen tar vi med oss i videreutviklingen 

av mellomspent kabler. Fordelen 

vår er at vi har hele Drakasystemets 

teknologikunnskap i ryggen, forteller 

Leistad. 

ingen tilfeldigheter 

Lars Henriksen er veldig opptatt av 

få fram at denne type installasjoner 

ikke er standardløsninger. Hvert 

enkelt produkt blir testet, og hvert 

prosjekt får egne spesifikasjoner. 

– Ja, det går nesten så langt at de 

impliserte påstår at de kjenner hver 

kabel personlig, sier han. 

– Når vi får et oppdrag setter vi oss 

ned med oppdragsgiver og definerer 

hvilke typer kabelteknologier som 

egner seg best til denne spesifikke 

installasjonen. Allerede på dette 

stadiet trekker vi inn fagkompetanse 

fra produksjonsmiljøene i hele Drakasystemet, 

forklarer Leistad. 

komPromissløse kvAlitetskrAv 

Utbyggere og hovedentreprenører for 

denne type prosjekter tenker på tre 

ting funksjon, feilfrihet og leveringspresisjon. 

Dette ser Henriksen og 

Leistad som helt naturlig, tatt i 

betraktning av de store økonomiske 

tapene utbyggerne kan påføres ved 

forsinkelser og produksjonsstans. 

For å sikre at produktene får riktig 

kvalitet anvendes avansert testutrustning 

som for eksempel røntgenutstyr, 

og hver kabel får sitt eget sertifikat 

der testene er dokumentert. 

– Utfordringen i denne virksomheten 

er at feil på kabel ikke får forekomme. 

Med Drakas kvalitetskultur 

er vi godt rustet til å ta denne utfordringen, 

avslutter Henriksen og 

Leistad samstemt. 

Ansatt: 

evA nordBy 

jobb: Prosjektkoordinator 

startet hos draka: 1978 

hobby: Amatørteater 

fritid: Teater og barnebarn 

Barn: To voksne 

Får gapskratten 

til nye høyder 

Hun har alltid likt applaus og elsker rampelyset. 

Med humor som virkemiddel har det blitt mange 

roller både ute og hjemme. 

tekst: Guro Hegna Svendsen, foto: Anniken Mjaaland og Guro Hegna Svendsen 

Du må bokstavelig talt ha god kondis 

skal du følge tempoet til Eva Nordby! 

Allerede på vei opp trappa har hun 

startet intervjuet, og vi har vært innom 

noen temaer før vi kommer til kontoret 

innerst i gangen på kundesenteret. 

Rommet gir inntrykk av travle dager 

og høyt tempo samtidig som det har 

sitt personlige preg. En tavle med 

fotos av alt fra barnebarn til firmaturer 

og diverse sceneopptredener 

er godt synlig på veggen. Hun liker 

å ha folk rundt seg 

menneskekjær 

– Ja, jeg er glad i mennesker og fæl til 

å prate, bare spør kollegaene mine, sier 

Nordby og ler. Som mangeårig leder 

av Handel og Kontor har det vært god 

bruk for både verbale krumspring og 

menneskekunnskap når hun har stått 

på for medlemmene i tøffe forhandlinger. 

Evnen til å ta utfordringer og hive 

seg rundt kommer også godt med når 

hun på utmerket engelsk følger opp 

kunder verden over. Ja, jeg har hørt 

det selv, hun snakker helt pørfect! 

I det hele tatt, dette er damen som 

takler mange roller. 

Men det er først når hun har fått på 

seg lange rosa underbukser og hornbriller 

at det virkelig tar av. Da blir Eva 

til Gunda, og det med hele seg. Siden 

1979 har Gunda og Magda, som også 

jobber på Draka, herjet distriktet med 

sine utrolige karikaturer av noen 

kvinnfolk. Alt fra 40 års lag til julebord 

har opp gjennom årene fått 

besøk av de to damene. Og ved de 

anledninger høres gapskratten i mils 

omkrets, og Eva takker og bukker. 

– Helt fra jeg var liten har jeg opptrådt 

for alt fra familie til naboer, og 

jeg fikk alltid hovedrollen – eller 

rettere sagt jeg tok den, det mener i 

alle fall storesøsteren min! Jeg husker 

faktisk at jeg allerede den gangen 

elsket å stå på scenen (les bruskassa) 

og spille andre roller, sier Eva som 

etter hvert har fått et atskillig større 

publikum. De siste årene har hun vært 

en del av det faste ensemblet på 

Høstrevyen som trekker fulle hus til 

Drammens Teater hvert år. I november 

skal hun stå på scenen for åttende 

gang – og igjen tror hun det blir den 

siste. 

Premierenerver 

– Jeg har forferdelige premierenerver 

og hvert år er jeg bestemt på at dette 

skal jeg aldri gjøre igjen. Men når jeg 

står der på scenen og har gjort et nummer 

som går rett hjem hos publikum, 

er det rett og slett en fantastisk følelse, 

sier Eva, som i fjor hadde stor suksess 

med figuren Pamela. 

Humor og selvironi går som en rød 

tråd i alle de rollene hun har spilt opp 

gjennom årene. På spørsmål om hun 

kunne ha lyst til å prøve noe annet 

svarer hun klart; 

– Ja, det kunne vært spennende å 

få frem den mer seriøse siden av meg 

selv. Legge bort humoren for en stund 

å tolke roller som er av en helt annen 

karakter. Det er aldri for sent å prøve 

noe nytt, avslutter Eva Nordby drømmende. 

Hvem vet, kanskje vi en dag 

får se henne som Nora i et Dukkehjem. 

Eva Nordby er en av ildsjelene bak Høstrevyen i Drammen. Her ser vi henne fra en scene i 

et revynummer om nytt sykehus på Gullaug. Nummeret het Psyko Tango – De gærne har 

det godt. 

1 Crosstalk 2 • 2007 Crosstalk 2 • 2007 1

Jan Hove

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?