Leder - Nabla - NTNU

Dag 4:
Kjøttkulturen har nå vokst seg så stor at den truer med å sprenge opp døra på kjøleskapet. Jeg har derfor
blitt nødt til å tjore fast kjøleskapdøra og dermed hindre veksten, inntil jeg finner en ny beholder som er
stor nok til å tillate Den å vokse videre. Jeg håper å ha løst dette problemet innen dagen er over, da jeg
nødig vil hindre Den i å fortsette sin vidunderlige utvikling.
Tillegg, kl.19:35
Kjøttkulturen er nå anbrakt i en fryserboks av anseelig størrelse, der Den har mer enn nok rom til å vokse.
Frysereren er ikke plugget i, da isdannelse på veggene og senket temperatur bare vil hindre Den i Dens
utfoldelse. Katten er ikke noe sted å se, selv om han ikke har vært ute i dag. Utysket har antakelig gjemt
seg inni fôret på sofaen igjen. Kjøttkulturen har visst begynt å skremme det dumme dyret.
Tillegg, kl.00:59
Henrik kom nettopp stormende inn på rommet mitt og var helt fra seg. Truls ser ut til å være borte, og nå
har det fjolset fått det for seg at Kjøttkulturen har «spist» ham. Latterlig. Hvordan jeg har holdt ut med
disse menneskene så lenge er for meg en gåte.
Dag 5:
Over natta har Kjøttkulturen vokst seg til uante proporsjoner. Faktisk overgår veksten kollosalt mine
forventninger, basert på hvor mye First Price-cola Den fikk i går. Kjøttkulturen er altså bemerkelsesverdig
effektiv i sitt næringsopptak. I tillegg har den nå tilsynelatende utviklet to hårete utvekster, hver circa på
størrelse med en melon, og hver med noe som minner om to små øyne og en munn. Er min fantastiske
skapning i ferd med å utvikle høyerestående sanseorganer? En vagt håndformet utvekst kan jeg også
skimte. Denne vidunderlige skapningen ser ut til å overgå mine villeste forhåpninger.
Truls og Henrik er ingensteds å se. De to noksagtene tåler ikke å se min triumf utfolde seg, og nå gjemmer
de vel seg heller enn å innrømme at jeg hadde rett.
Dag 6:
Hvor enn Truls og Henrik har gjort av seg vet jeg ikke, men jeg er i hvert fall ikke skyldig i deres forsvinnelse!
Kan hende de har falt i Nidelva og druknet, og så har strømmen tatt med likene deres ut i fjorden og
dratt dem under, slik at deres levninger aldri vil bli funnet. Henriks latterlige hypotese om at Kjøttkulturen
er i stand til å «ete» mennesker er i hvert fall ikke sann, og selv om det hadde vært slik kunne jeg umulig
bli holdt ansvarlig for deres dødsfall bare fordi jeg skapte Den. Da ville det i så fall være de selv som var
skyldige, fordi de ikke behandlet Den med den respekten Den fortjener. Nåja, nå som de er borte og
rommene deres står ledige, har i det minste Den endelig plass nok til å ekspandere. Nå gjelder det bare å
forsyne Den med nok organisk materiale.
Konklusjon:
Forsøket har vært en umåtelig suksess på alle måter, og det ville være synd om denne artikkelen ikke
skulle komme på trykk bare fordi redaktøren unnlater å være til stede. Dersom han ikke snarest dukker
opp, akter jeg altså å ta saken i egne websjef-hender og få trykt opp Nabladet på egen hånd. Jeg håper
denne artikkelen har vært til hjelp for dere som ønsker å starte deres egen Kjøttkultur, og vil invitere alle
nysgjerrige hit til meg for å hilse på Kjøttkulturen og gi Den en god klem.