Leder - Nabla - NTNU

Og så har vi selve beviset på at noen der oppe elsker oss, undergrunnsbanen. At jeg har overlevd mine
forrige 23 år i byer uten tbane er helt ufattelig vanskelig å tro. Begrepet “langt unna” har ingen innhold
her nede. Det er forbeholdt astronomien. Lås døra, gå fem minutter og la undergrunnsbanen ta deg dit
din eventyrlyst begjærer. Være seg det en av Münchens mangfoldige cocktailbarer, ølhaller, kafeer eller
diskoteker. For ikke å nevne de forskjellige shoppinggatene, de (om sommeren) solfylte parkene, eller de
gigantiske skianleggene i alpene nitti avslappende minutter unna.
En helt normal dag på U6. Forventningsfulle passasjerer lytter i spenning mens de siste gjestene haster
ombord. Og så skjer det. Høyttaleranlegget spraker litt, før en trøtt stemme uttaler de kjærkommende
ordene med en emosjonell innlevelse og brei bayersk dialekt “Bitt-ett, zurükkk, blebben!”. Dørene lukkes
og en eldre mann med blå frakk bak i vognen reiser seg og utbryter på tysk “Hvilken grensesprengende
tolkning!”. Jubelen står i taket idet det blir klart at konduktøren nettopp har knust rekorden til legendariske
Johan Walter Überbach fra 1997. Heretter kan han stolt krone seg med tittelen “Münchens mest
uengasjerte ubahnkonduktør gjennom tidene” og stiger dermed til det høyeste mulige lønnstrinnet. [naga]
Så langt jeg veit er det ytterst få land i verden som har norsk som offisielt språk. Dette gjør utveksling
veldig fordelaktig enten du vil perfeksjonere et allerede kjent språk, eller lære deg nok til å snakke
sjarmerende gebrokkent på et nytt et. Og det er ikke akkurat negativt å fortelle på jobbintervjuet at du er
i stand til å underholde firmaets greske kunder på morsmålet deres neste gang de kommer på besøk. Ved
å bo i landet der språket snakkes lærer man det forresten langt raskere og morsommere enn ved å sitte
i Trondheim og stirre på en tavle. En dag står du der forklarer nok en italiener hvorfor alkohol koster så
mye i Norge. Med ett må du stoppe opp og tenke deg hardt om for å finne ut hvilket språk dere snakker
sammen på. “Jøss, vi snakker tysk?!”, tenker du. Språket som for et år siden kun var noe man snakket inne
i et klasserom med pinlig berørte klassekamerater, har plutselig blitt like naturlig del av livet som å vie to
timer daglig til Facebook.
“Any applicants without at least one
semester abroad will be rejected”. Jeg
er på bedriftsbesøk hos BMW og hører
en rekrutteringsansvarlig forteller om
søknadsprosessen. Den samme setningen
finner jeg på foilene til Audi og EADS. Som
svar på spørsmål fra salen forteller damen
fra BMW at et semester i utlandet viser at
du er tiltaksrik og klarer tilpasse deg når
du blir utsatt for forandringer og nye utfordringer
på jobben. Dette er visstnok så
viktig for internasjonale konserner at man
ikke har sjans å få jobb uten. Nei, da er det
faktisk ikke fullt så farlig om karakterutskriften
inneholder noen ekstra riper.
En annen side ved utveksling handler om å oppdage hva som er bra med Norge. Å gå glipp av dette blir litt
som å kappspise på luksusrestaurant. Du blir riktignok mett, men om du ikke er oppmerksom på smaksopplevelsen
underveis har du gått glipp av halve greia. Da kan du like gjerne betale for en hel bil, ta med deg
rattet og gå.
Så hva er det jeg savner? Hvor er det München ikke kan måle seg med Trondheim?
Trondheim har et studentsamhold som er enestående sterkt og helt unikt. Her i München henger fysikerne
med fysikere, mens tannlegene tannleger hverandre. Tverrfaglige studentforeninger som man finner
på samfundet eksisterer knapt, og du har heller ikke typiske “hengesteder” hvor studentene samles.
Dessuten, når teknologicampusen er så ekstremt mannsdominert så tar universitetsfestene liksom aldri
helt av... Dessuten er ikke tyske bedrifter like sulteforet på ingeniører som norske er. Følgelig er lønningene
i Norge en god del høyere enn i Tyskland. Spesielt gjelder dette for sommerjobber, hvor tyske