11.01.2013 Views

Alternativ 1 - Udir.no

Alternativ 1 - Udir.no

Alternativ 1 - Udir.no

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Mulighetenes arena for lærer og elever?<br />

Sted: Utdanningsdirektoratet 29.11. 2011<br />

v/ Ragnhild Maukon Bakke, Julie Martine Snipstad og Beate Syr, Gjøvik videregående skole


� Eksempler fra praksisfeltet<br />

� Elevperspektiv<br />

� Lærerperspektiv<br />

� KLASSEROMSVURDERING<br />

� hvordan vurdering kan inkluderes som en del av<br />

undervisningen<br />

� hvordan elevene opplever å arbeide på denne måten<br />

� Hva elevene erfarer at de lærer gjen<strong>no</strong>m å jobbe på<br />

denne måten


� Overordnet strategier<br />

1) klargjøre delingsmål, dele målene<br />

2) gjen<strong>no</strong>mføre aktiviteter som gir info om læring<br />

3) gi framovermeldinger<br />

4) bruke hverandrevurdering og hverandreundervisning<br />

5) elevene er eiere av sin egen læring


� en integrert del av opplæringen<br />

� informasjonskilden vår på:<br />

� Kvaliteten på læringen som finner sted (læringsutbytte)<br />

� Kvaliteten på opplæringen som tilbys<br />

� det som er i fokus i planlegging, undervisning og oppfølging av<br />

elever og lærlinger<br />

� Stilasbygging<br />

� å sjekke ut læringsprosessen underveis og respondere på den fra<br />

time til time/økt til økt<br />

� Utgangskort<br />

� å bidra til at elevene ikke forlater læringsarbeidet før oppgavene er<br />

fullførte


1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva<br />

som forventes av dem (tydelige mål og<br />

kriterier)<br />

2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som<br />

forteller dem om kvaliteten på arbeidet<br />

eller prestasjonen<br />

3. Elevene skal få råd om hvordan de kan<br />

forbedre seg<br />

4. Elevene skal være involvert i eget<br />

læringsarbeid ved blant annet å vurdere<br />

eget arbeid og egen faglig utvikling


Eksempel fra naturfag – VG1<br />

• l_prcent_E6ringskart_str_prcent_E5ling_radioaktivitet.pdf<br />

• Mål_Ernæring_helse_2011.docx


1: Gjen<strong>no</strong>mføre læringsaktiviteter som gir informasjon om<br />

læring<br />

Eksempel fra naturfag – VG1<br />

oversikt_Ozonlaget_drivhuseffekt.docx<br />

• Hvordan gripe an oppgaver på ei prøve.<br />

2: Vurderingsskjema med vurderingskriterier<br />

Eksempel fra naturfag – VG1<br />

Vurderingsskjema_stråling_16.12.10.xlsx


HVORDAN GRIPE AN OPPGAVER PÅ EI<br />

PRØVE?<br />

-Vurdering av elevbesvarelser<br />

-Eks. på langsvarsoppgave


� Oppgaver om begreper….<br />

Definér begrepet Økologi


Elevsvar<br />

� <strong>Alternativ</strong> 1: Økologi vil for eksempel være hvordan dyr og planter i et område<br />

lever om hverandre i samme område. Hvem er det som spiser hvem er viktig å få<br />

med her. Eksempel: Haren spiser løvetannen, reven spiser haren og<br />

� gaupa spiser reven.<br />

� <strong>Alternativ</strong> 2: Økologi er læren om hvordan samspillet og sammenhengene mellom<br />

dyr, mennesker, planter og klima foregår.<br />

� <strong>Alternativ</strong> 3: Økologi er alle plante- og dyresamfunn i et område, sammen med det<br />

miljøet de lever i.<br />

� <strong>Alternativ</strong> 4: Økologi er alt som skjer på jorda mellom mennesker, dyr og planter<br />

� <strong>Alternativ</strong> 5: Økologi er læren om samspillet og sammenhengene i naturen


� Spørsmål om å forklare, redegjøre, greie ut om…<br />

1: Hva kan skje dersom en bestand<br />

blir større enn områdets bæreevne?


Elevsvar<br />

� <strong>Alternativ</strong> 1: Hvis bestanden blir større enn områdets bæreevne vil det ikke bli <strong>no</strong>k mat til<br />

alle som lever inne på dette området. Dyra vil rett og slett sulte i hjel.<br />

� <strong>Alternativ</strong> 2: Konkurranse, avfall, stress, sykdommer og planters produksjon antibeitestoff er<br />

<strong>no</strong>en av faktorene som vil påvirke en bestand hvis den blir større enn områdets bæreevne.<br />

� <strong>Alternativ</strong> 3: Hvis for eksempel en reinsdyrflokk blir plassert på en øy med gunstig klima, god<br />

mattilgang og uten naturlige fiender, er det sjanse for at reinsdyrbestanden vil øke<br />

betraktelig. Men før eller siden vil det bli så mange reinsdyr at mange tetthetsavhengige<br />

faktorer vil påvirke bestanden, for eksempel som mattilgang, yngleplasser etc.<br />

� <strong>Alternativ</strong> 4: Områdets bæreevne sier <strong>no</strong>e om hvor mange individer av en art som klarer å<br />

leve i dette området over lang tid. Hvis bestanden er mye større enn områdets bæreevne er<br />

det flere faktorer som kan påvirke dyrene. Konkurranse om mat og plass er de mest vanlige<br />

faktorene for eksempel for reinsdyr. På områder som blir overbeitet, er det fare for at<br />

plantene produserer antibeitestoffer som gjør at dyrene ikke klarer å ta opp like mye næring<br />

fra plantene. Opphopning av avfallsstoffer kan skape problemer i tette bestander, for<br />

eksempel hos mikroorganismer som sopp og bakterier.


� Spørsmål om å forklare, redegjøre, greie ut om…<br />

2: Hvordan kan naturlig utvalg over tid påvirke en<br />

populasjon?


� <strong>Alternativ</strong> 1: Som Darvin sa: Den sterkeste overlever!! De beste dyrene som løper fortest, er<br />

sterkest og som er best tilpasset omgivelsene, vil overleve og føre sine gener med egenskaper<br />

videre til neste generasjon. Dette er naturlig utvalg.<br />

� <strong>Alternativ</strong> 2: I en skog vil de plantene som er best tilpasset miljøet rundt seg, ha størst sjanse<br />

for å overleve. Hvis det er en åpen skog med mye lystilgang, vil løvtrær og planter som<br />

geiterams og bringebær komme frem. Grana vil bukke under!<br />

� <strong>Alternativ</strong> 3: Alle individer innenfor en art er litt forskjellige da det gjelder genene. Denne<br />

forskjellen gjør at <strong>no</strong>en løper raskere, andre har tykkere pels eller har større ører. Dem som er<br />

best tilpasset miljøet overlever. Disse vil da overføre sine gener til neste generasjon.<br />

� <strong>Alternativ</strong> 4: Naturlig utvalg kan påvirke en populasjon over tid ved at de individene i en<br />

bestand som er best tilpasset omgivelsene overlever. Se på for eksempel haren i Norge<br />

sammenlignet med haren i Sør-Sverige. I Norge er det mer snø enn i Sverige. Dette har gjort<br />

at de individene med hvit vinterpels har klart å kamuflere seg bedre for rovdyrene. De<br />

individene med brun pels er lettere å få øye på i snøen, og blir derfor et lettere bytte. De<br />

harene med hvit vinterpels er de som overlever og som får videreført sine gener. Neste<br />

generasjon vil derfor arve egenskapene til foreldregenerasjonen.


Eksempel på en<br />

langsvarsoppgave<br />

-Testing av høyeste kompetansenivå<br />

- Kritisk refleksjon<br />

- Syntese<br />

- Logisk oppbygning<br />

- Faglig korrekt


Eksempeloppgave…<br />

� Les faktaopplysningene i boksen til<br />

høyre.<br />

� Redegjør så for populasjonsveksten som<br />

beskrives i Australia, Chile og Eurpoa.<br />

Få fram hvilke faktorer som styrer en<br />

slik populasjonsutvikling som vi har sett i<br />

disse tre tilfellene. Bruk følgende<br />

stikkord i forklaringa di:<br />

� Tetthetsavhengige faktorer<br />

� tetthetsuavhengige faktorer<br />

� abiotiske faktorer<br />

� vekstkurve<br />

� økologisk bæreevne<br />

� populasjon<br />

� naturlige fiender (predatorer)<br />

� I 1859 slapp briter ut 20 villkaniner i Geelong,<br />

Victoria. Kaninene spredde seg med en hastighet<br />

på 54 kilometer hvert år! Andre steder spredde<br />

den seg enda raskere, som i Northern Territory,<br />

der den spredde seg opptil 390 km i året.<br />

Flere av Australias særegne dyrearter har<br />

forsvunnet etter kaninene ble innført. Det har vært<br />

flere forsøk for å holde kaninbestanden nede, men<br />

de fleste har mer eller mindre mislykkes. Rev og<br />

katt ble satt ut for å senke bestanden, <strong>no</strong>e som <strong>no</strong>k<br />

burde vært bedre gjen<strong>no</strong>mtenkt – for nå truer<br />

både kanin, katt og rev økosystemet i Australia...<br />

På 1700 tallet ble de første kaninene satt ut i Sør-<br />

Amerika, og i Chile prøvde både jegere og<br />

misjonærer å ”forville” tamkaniner. De mislyktes<br />

flere ganger, men i 1936 fikk kaninen fotfeste i<br />

Chile. Her ble det satt ut 4 kaniner, og de ble til<br />

30 millioner på 17 år!<br />

� I Europa mislyktes de fleste forsøkene på å sette ut<br />

kaniner – klimaet var for tøft og de overlevde ikke<br />

vinteren.


Oppgave 12: (12p) Gjøre rede for ionebinding, kovalent binding og<br />

metallbinding. Gi eksempler på hver bindingstype.<br />

Kjemisk binding handler om hvordan atomene bindes sammen til forbindelser. Det skjer ved at elektroner i<br />

det ytterste skallet (valenselektroner) blir delt mellom to eller flere atomer, eller ved at elektroner blir tatt<br />

opp eller avgitt. Derfor er det viktig å vite hvor mange elektroner et atom har i det ytterste skallet<br />

(valenselektroner), og hovedgruppenummeret angir dette for de fleste atomene.<br />

� Oktettregelen<br />

I et atom er elektronene negative, og atomkjernen er positiv, og like ladninger frastøtes og ulik ladning<br />

tiltrekkes, på samme måten som magneter. I et atom er det derfor tiltrekning mellom elektronene og<br />

kjernen, og frastøting internt mellom elektronene. Det viser seg at den gunstigste måten å ordne dette<br />

samspillet mellom frastøting og tiltrekning på er åtte elektroner i det ytterste skallet. Vi sier at vi har en<br />

stabil forbindelse, og alle grunnstoffene unntatt edelgassene prøver å oppnå dette. Atomene i<br />

edelgassene er stabile fordi de har åtte elektroner i det ytterste skallet sitt. Andre atomer reagerer ofte<br />

slik at de får åtte elektroner i det ytterste skallet. Det gir oss stabile forbindelser, og det gir oss en viktig<br />

regel: Når atomene danner molekyler eller saltkrystaller, får hvert atom åtte elektroner i sitt ytterste<br />

elektronskall. Denne setningen kaller vi oktettregelen (okto betyr åtte). Atomene kan oppfylle<br />

oktettregelen på to måter: Atomene som mangler ett eller <strong>no</strong>en få elektroner for å få det ytterste skallet<br />

fullt, kan slå seg sammen og dele elektroner med hverandre. Bindingen som deler to elektroner, et<br />

elektronpar, kalles en elektronparbinding eller kovalent binding. Og vi får molekyler. Et atom med<br />

mange elektroner i det ytterste skallet kan ta elektroner fra atomer med få elektroner ytterst. Atomer med<br />

få elektroner ytterst har lett for å avgi disse elektronene. Da dannes det atomer med ladning, som vi<br />

kaller ioner, og bindingen mellom ionene kaller vi en ionebinding. Og vi får saltkrystaller.<br />

� Ionebinding<br />

Natrium og fluor, to grunnstoffer som lett reagerer med hverandre, egner seg godt til å illustrere denne<br />

bindingstypen. Natrium har atomnummer 11. Na-atomet inneholder altså elleve elektroner fordelt som vist<br />

på figur 3.1. Natrium har ett elektron i det ytterste skallet. Derfor står natrium i hovedgruppe 1. Naatomet<br />

vil avgi et elektron og står tilbake med åtte elektroner i det som nå blir det ytterste skallet. Atomer<br />

med ett, to eller tre valenselektroner kvitter seg altså med alle elektronene i det ytterste skallet, slik at det<br />

nest ytterste blir det ytterste. Na-atomet er blitt et Na+-ion. Fluor har atomnummer 9, og F-atomet<br />

inneholder ni elektroner. Det har sju elektroner i det ytterste skallet (F står i hovedgruppe 7). Fluor vil ta<br />

opp ett elektron og får da åtte elektroner ytterst, det vil si den samme strukturen som neon. F-atomet er<br />

blitt et F–-ion. Disse to prosessene må skje samtidig, for ingen atomer gir fra seg elektroner uten at det er<br />

andre atomer som vil ta imot elektronene. Vi tenker oss at elektronet blir overført fra Na-atomet til Fatomet.<br />

Vi får da et Na+-ion og et F–-ion. Na+-ionene og F–-ionene er motsatt ladd og vil derfor<br />

tiltrekke hverandre. Disse kreftene mellom pluss og minus kalles elektrostatiske krefter, og det er disse<br />

kreftene som utgjør ionebindingen. Ionene bygges sammen i et helt bestemt mønster, et krystallgitter. I vårt<br />

eksempel er hvert ion omgitt av seks ioner med motsatt ladning. Ioner av andre atomer kan være plassert i<br />

andre mønstre, eller krystaller, som vi sier, på samme måte som snøkrystallene har forskjellige mønstre. En<br />

kjemisk formel skal inneholde de kjemiske tegnene til de grunnstoffene som er med. Videre skal forholdet<br />

mellom antall atomer komme fram ved hjelp av indekser. I forbindelsen mellom Na og F er forholdet<br />

mellom antall Na+-ion antall F–-ion en til en. Det er fordi det er bare ett elektron som blir overført. Siden<br />

natrium bare har ett elektron i det ytterste skallet, gir det bare fra seg ett, og siden fluor bare mangler<br />

ett, tar det bare opp ett. Antall Na+-ion : antall F–-ion = 1 : 1. Stoffet får formelen NaF (egentlig Na1F1,<br />

men 1-tallene sløyfes). Regel: Det stoffet som står lengst til venstre i periodesystemet, skal stå først i<br />

formelen. Når vi har ionebinding, har vi ikke molekyler, men krystallgitter, og derfor har vi ingen<br />

avgrenset enhet. Derfor bruker vi «minstedelen» og sier at NaF er en formelenhet av stoffer.<br />

Ioneforbindelser oppstår når metaller avgir elektroner til ikke-metaller. Vanligvis dannes ioneforbindelser<br />

når et grunnstoff lengst til venstre i periodesystemet forbinder seg med et grunnstoff til høyre i systemet (vi<br />

ser bort fra edelgassene i hovedgruppe 8).<br />

� Kovalent binding (Elektronparbinding)<br />

Det finnes et stoff som har formelen ClF (begge har sju valenselektroner), og her er det ingen av atomene som<br />

vil gi fra seg elektroner.<br />

Deling av elektroner<br />

Stoffet hydrogengass, H 2, består av grunnstoffet hydrogen (H). H-atomet har ett elektron og mangler ett for å<br />

få edelgass-struktur. Det andre H-atomet har også 1 valenselektrone, og mangler også ett på å ha edelgassstruktur.<br />

Siden ingen vil gi fra seg elektroner, antar vi at de to H-atomene deler elektroner slik at begge får<br />

følelsen av at de har fylt opp det ytterste skallet. Vi kan tenke oss at de ytterste skallene går over i<br />

hverandre. Det er enklere å tegne kovalente bindinger ved hjelp av Lewis-struktur. En binding oppstår når vi<br />

kan pare et enslig elektron fra et atom med et enslig elektron fra et annet atom: Vanligvis markerer vi en<br />

elektronparbinding med en strek. Streken står for to elektroner (et elektronpar) som blir brukt felles av to<br />

atomer. En elektronparbinding oppstår mellom to atomer som deler ett elektronpar. Bindingen kalles også<br />

kovalent binding, for forstavelsen ko- betyr «sammen». En slik binding innebærer altså at atomene har<br />

elektronene sammen, slik at de danner en oktett ved fellesbruk av et elektronpar. Når atomer binder seg til<br />

hverandre med elektronparbindinger, får vi helt nye enheter som vi kaller molekyler. Formelen forteller hvilke<br />

og hvor mange grunnstoffatomer molekylet består av. Formelen CH 4 forteller at stoffet består av molekyler<br />

som er laget av fire H-atomer og ett C-atom.<br />

� Polar binding (polar kovalent binding)<br />

Vi har til nå sett på to ytterpunkter når det gjelder kjemiske bindinger: ionebinding med fullstendig avgivelse<br />

og opptak av elektron(er), og elektronparbinding med fullstendig lik deling av elektroner. Mellom disse<br />

ytterpunktene kommer polar binding. Den innebærer en delvis overføring av elektroner fra den svakeste<br />

elektronkjernen til den sterkeste. Bindingen blir inngått mellom forskjellige atomer med med en viss, men ikke<br />

for stor forskjell i elektronegativitet. Elektronegativitet er atomets evne til å tiltrekke seg elektroner.<br />

Figur 3.15 viser at hydrogenatomet og kloratomet ikke deler elektronene helt likt. Elektronene blir trukket mer<br />

over mot kloratomet fordi klor er har høyere elektronegativitet enn hydrogen. Dermed får kloratemet<br />

overskudd av negativ ladning og blir negativ pol i molekylet. Vi ser at hydrogenkloridmolekylet har to poler,<br />

vi sier at molekylet er en dipol. Vann, H 2O, er et annet og svært interessant eksempel på en dipol. Polariteten<br />

oppstår dels fordi det er forskjell mellom hydrogenatomets og oksygenatomets elektronegativitet, dels fordi<br />

molekylet er vinklet. Polariteten hos vannmolekylet er avgjørende for mange av vannets egenskaper, blant<br />

annet den enestående evnen til å løse ioneforbindelser.<br />

� Metallbinding<br />

I alle metallene er valenselektronene løst bundet til atomet. Når slike atomer kommer sammen, vil<br />

valenselektronene løsne helt. I stedet for å holde seg til sitt eget atom, danner de en elektronsky som blir felles<br />

for alle atomene omkring. Denne skyen har negativ ladning (den består jo bare av elektroner), mens atomene,<br />

som nå er blitt positive ioner, sitter igjen med et overskudd av positiv ladning (de har jo mistet elektroner til<br />

denne "felles-skyen"). Dermed oppstår en tiltrekningskraft mellom elektronskyen og ionene. Dette binder det<br />

hele sammen og kalles metallbinding. Metallbinding skiller seg fra ionebinding ved at det ikke er ionene som<br />

tiltrekker hverandre. I metallbindingen er jo alle ionene positive. Det er elektronskyen som klemmer<br />

metallionene mot hverandre så langt det er mulig i forhold til ionenes størrelse og innbyrdes bevegelse.<br />

Ionebindingen danner krystaller som kan knuses. Slik er det vanligvis ikke med metaller. De knuser ikke. Ionene<br />

glir i stedet over til andre posisjoner. Metaller kan derfor smis. Det vil si at de kan formes gjen<strong>no</strong>m hamring<br />

og press, lettest ved oppvarming. På grunn av de løse, felles elektronene i metallbindingen er metallene også<br />

gode strømledere. De løse elektronene hindrer dessuten alt lys i å trenge inn i stoffet, derfor får metallene en<br />

særpreget, blank overflate som kalles metallglans.


Eksempler fra naturfag og geografi – VG1<br />

• Power point presentasjon – kompetansemål i geografi<br />

• læringslogg_julie.docx<br />

• Læringslogg_ragnhild.docx<br />

• Eksempel_underveisvurdering_Stian.docx


Eksempel fra geografi – VG1<br />

• Hverandrevurderingogegenvurdering.docx<br />

• Detstoreraet-Andrea&Julie.pub<br />

• Elveavsetninger.docx<br />

• Julie.docx<br />

• Ragnhild _.docx


”Lærere som inviterer elever inn i en<br />

interessant og utfordrende prosess, har<br />

større sjanse for å vekke indre<br />

motivasjon (dybdelæring).<br />

Vurderingsformer som fokuserer på<br />

fremtidig læring er et<br />

motivasjonsfremmende redskap.”


At the end of the day, all<br />

that matters<br />

educationally is selfassessment.<br />

(…)<br />

In terms of a specific<br />

agenda for assessment<br />

and learning, <strong>no</strong>thing has<br />

a higher place than<br />

ensuring the development<br />

of students' abilities to<br />

self assess.<br />

(David Boud 1998)

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!