Alternativ 1 - Udir.no

udir.no

Alternativ 1 - Udir.no

Mulighetenes arena for lærer og elever?

Sted: Utdanningsdirektoratet 29.11. 2011

v/ Ragnhild Maukon Bakke, Julie Martine Snipstad og Beate Syr, Gjøvik videregående skole


� Eksempler fra praksisfeltet

� Elevperspektiv

� Lærerperspektiv

� KLASSEROMSVURDERING

� hvordan vurdering kan inkluderes som en del av

undervisningen

� hvordan elevene opplever å arbeide på denne måten

� Hva elevene erfarer at de lærer gjennom å jobbe på

denne måten


� Overordnet strategier

1) klargjøre delingsmål, dele målene

2) gjennomføre aktiviteter som gir info om læring

3) gi framovermeldinger

4) bruke hverandrevurdering og hverandreundervisning

5) elevene er eiere av sin egen læring


� en integrert del av opplæringen

� informasjonskilden vår på:

� Kvaliteten på læringen som finner sted (læringsutbytte)

� Kvaliteten på opplæringen som tilbys

� det som er i fokus i planlegging, undervisning og oppfølging av

elever og lærlinger

� Stilasbygging

� å sjekke ut læringsprosessen underveis og respondere på den fra

time til time/økt til økt

� Utgangskort

� å bidra til at elevene ikke forlater læringsarbeidet før oppgavene er

fullførte


1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva

som forventes av dem (tydelige mål og

kriterier)

2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som

forteller dem om kvaliteten på arbeidet

eller prestasjonen

3. Elevene skal få råd om hvordan de kan

forbedre seg

4. Elevene skal være involvert i eget

læringsarbeid ved blant annet å vurdere

eget arbeid og egen faglig utvikling


Eksempel fra naturfag – VG1

• l_prcent_E6ringskart_str_prcent_E5ling_radioaktivitet.pdf

• Mål_Ernæring_helse_2011.docx


1: Gjennomføre læringsaktiviteter som gir informasjon om

læring

Eksempel fra naturfag – VG1

oversikt_Ozonlaget_drivhuseffekt.docx

• Hvordan gripe an oppgaver på ei prøve.

2: Vurderingsskjema med vurderingskriterier

Eksempel fra naturfag – VG1

Vurderingsskjema_stråling_16.12.10.xlsx


HVORDAN GRIPE AN OPPGAVER PÅ EI

PRØVE?

-Vurdering av elevbesvarelser

-Eks. på langsvarsoppgave


� Oppgaver om begreper….

Definér begrepet Økologi


Elevsvar

Alternativ 1: Økologi vil for eksempel være hvordan dyr og planter i et område

lever om hverandre i samme område. Hvem er det som spiser hvem er viktig å få

med her. Eksempel: Haren spiser løvetannen, reven spiser haren og

� gaupa spiser reven.

Alternativ 2: Økologi er læren om hvordan samspillet og sammenhengene mellom

dyr, mennesker, planter og klima foregår.

Alternativ 3: Økologi er alle plante- og dyresamfunn i et område, sammen med det

miljøet de lever i.

Alternativ 4: Økologi er alt som skjer på jorda mellom mennesker, dyr og planter

Alternativ 5: Økologi er læren om samspillet og sammenhengene i naturen


� Spørsmål om å forklare, redegjøre, greie ut om…

1: Hva kan skje dersom en bestand

blir større enn områdets bæreevne?


Elevsvar

Alternativ 1: Hvis bestanden blir større enn områdets bæreevne vil det ikke bli nok mat til

alle som lever inne på dette området. Dyra vil rett og slett sulte i hjel.

Alternativ 2: Konkurranse, avfall, stress, sykdommer og planters produksjon antibeitestoff er

noen av faktorene som vil påvirke en bestand hvis den blir større enn områdets bæreevne.

Alternativ 3: Hvis for eksempel en reinsdyrflokk blir plassert på en øy med gunstig klima, god

mattilgang og uten naturlige fiender, er det sjanse for at reinsdyrbestanden vil øke

betraktelig. Men før eller siden vil det bli så mange reinsdyr at mange tetthetsavhengige

faktorer vil påvirke bestanden, for eksempel som mattilgang, yngleplasser etc.

Alternativ 4: Områdets bæreevne sier noe om hvor mange individer av en art som klarer å

leve i dette området over lang tid. Hvis bestanden er mye større enn områdets bæreevne er

det flere faktorer som kan påvirke dyrene. Konkurranse om mat og plass er de mest vanlige

faktorene for eksempel for reinsdyr. På områder som blir overbeitet, er det fare for at

plantene produserer antibeitestoffer som gjør at dyrene ikke klarer å ta opp like mye næring

fra plantene. Opphopning av avfallsstoffer kan skape problemer i tette bestander, for

eksempel hos mikroorganismer som sopp og bakterier.


� Spørsmål om å forklare, redegjøre, greie ut om…

2: Hvordan kan naturlig utvalg over tid påvirke en

populasjon?


Alternativ 1: Som Darvin sa: Den sterkeste overlever!! De beste dyrene som løper fortest, er

sterkest og som er best tilpasset omgivelsene, vil overleve og føre sine gener med egenskaper

videre til neste generasjon. Dette er naturlig utvalg.

Alternativ 2: I en skog vil de plantene som er best tilpasset miljøet rundt seg, ha størst sjanse

for å overleve. Hvis det er en åpen skog med mye lystilgang, vil løvtrær og planter som

geiterams og bringebær komme frem. Grana vil bukke under!

Alternativ 3: Alle individer innenfor en art er litt forskjellige da det gjelder genene. Denne

forskjellen gjør at noen løper raskere, andre har tykkere pels eller har større ører. Dem som er

best tilpasset miljøet overlever. Disse vil da overføre sine gener til neste generasjon.

Alternativ 4: Naturlig utvalg kan påvirke en populasjon over tid ved at de individene i en

bestand som er best tilpasset omgivelsene overlever. Se på for eksempel haren i Norge

sammenlignet med haren i Sør-Sverige. I Norge er det mer snø enn i Sverige. Dette har gjort

at de individene med hvit vinterpels har klart å kamuflere seg bedre for rovdyrene. De

individene med brun pels er lettere å få øye på i snøen, og blir derfor et lettere bytte. De

harene med hvit vinterpels er de som overlever og som får videreført sine gener. Neste

generasjon vil derfor arve egenskapene til foreldregenerasjonen.


Eksempel på en

langsvarsoppgave

-Testing av høyeste kompetansenivå

- Kritisk refleksjon

- Syntese

- Logisk oppbygning

- Faglig korrekt


Eksempeloppgave…

� Les faktaopplysningene i boksen til

høyre.

� Redegjør så for populasjonsveksten som

beskrives i Australia, Chile og Eurpoa.

Få fram hvilke faktorer som styrer en

slik populasjonsutvikling som vi har sett i

disse tre tilfellene. Bruk følgende

stikkord i forklaringa di:

� Tetthetsavhengige faktorer

� tetthetsuavhengige faktorer

� abiotiske faktorer

� vekstkurve

� økologisk bæreevne

� populasjon

� naturlige fiender (predatorer)

� I 1859 slapp briter ut 20 villkaniner i Geelong,

Victoria. Kaninene spredde seg med en hastighet

på 54 kilometer hvert år! Andre steder spredde

den seg enda raskere, som i Northern Territory,

der den spredde seg opptil 390 km i året.

Flere av Australias særegne dyrearter har

forsvunnet etter kaninene ble innført. Det har vært

flere forsøk for å holde kaninbestanden nede, men

de fleste har mer eller mindre mislykkes. Rev og

katt ble satt ut for å senke bestanden, noe som nok

burde vært bedre gjennomtenkt – for nå truer

både kanin, katt og rev økosystemet i Australia...

På 1700 tallet ble de første kaninene satt ut i Sør-

Amerika, og i Chile prøvde både jegere og

misjonærer å ”forville” tamkaniner. De mislyktes

flere ganger, men i 1936 fikk kaninen fotfeste i

Chile. Her ble det satt ut 4 kaniner, og de ble til

30 millioner på 17 år!

� I Europa mislyktes de fleste forsøkene på å sette ut

kaniner – klimaet var for tøft og de overlevde ikke

vinteren.


Oppgave 12: (12p) Gjøre rede for ionebinding, kovalent binding og

metallbinding. Gi eksempler på hver bindingstype.

Kjemisk binding handler om hvordan atomene bindes sammen til forbindelser. Det skjer ved at elektroner i

det ytterste skallet (valenselektroner) blir delt mellom to eller flere atomer, eller ved at elektroner blir tatt

opp eller avgitt. Derfor er det viktig å vite hvor mange elektroner et atom har i det ytterste skallet

(valenselektroner), og hovedgruppenummeret angir dette for de fleste atomene.

� Oktettregelen

I et atom er elektronene negative, og atomkjernen er positiv, og like ladninger frastøtes og ulik ladning

tiltrekkes, på samme måten som magneter. I et atom er det derfor tiltrekning mellom elektronene og

kjernen, og frastøting internt mellom elektronene. Det viser seg at den gunstigste måten å ordne dette

samspillet mellom frastøting og tiltrekning på er åtte elektroner i det ytterste skallet. Vi sier at vi har en

stabil forbindelse, og alle grunnstoffene unntatt edelgassene prøver å oppnå dette. Atomene i

edelgassene er stabile fordi de har åtte elektroner i det ytterste skallet sitt. Andre atomer reagerer ofte

slik at de får åtte elektroner i det ytterste skallet. Det gir oss stabile forbindelser, og det gir oss en viktig

regel: Når atomene danner molekyler eller saltkrystaller, får hvert atom åtte elektroner i sitt ytterste

elektronskall. Denne setningen kaller vi oktettregelen (okto betyr åtte). Atomene kan oppfylle

oktettregelen på to måter: Atomene som mangler ett eller noen få elektroner for å få det ytterste skallet

fullt, kan slå seg sammen og dele elektroner med hverandre. Bindingen som deler to elektroner, et

elektronpar, kalles en elektronparbinding eller kovalent binding. Og vi får molekyler. Et atom med

mange elektroner i det ytterste skallet kan ta elektroner fra atomer med få elektroner ytterst. Atomer med

få elektroner ytterst har lett for å avgi disse elektronene. Da dannes det atomer med ladning, som vi

kaller ioner, og bindingen mellom ionene kaller vi en ionebinding. Og vi får saltkrystaller.

� Ionebinding

Natrium og fluor, to grunnstoffer som lett reagerer med hverandre, egner seg godt til å illustrere denne

bindingstypen. Natrium har atomnummer 11. Na-atomet inneholder altså elleve elektroner fordelt som vist

på figur 3.1. Natrium har ett elektron i det ytterste skallet. Derfor står natrium i hovedgruppe 1. Naatomet

vil avgi et elektron og står tilbake med åtte elektroner i det som nå blir det ytterste skallet. Atomer

med ett, to eller tre valenselektroner kvitter seg altså med alle elektronene i det ytterste skallet, slik at det

nest ytterste blir det ytterste. Na-atomet er blitt et Na+-ion. Fluor har atomnummer 9, og F-atomet

inneholder ni elektroner. Det har sju elektroner i det ytterste skallet (F står i hovedgruppe 7). Fluor vil ta

opp ett elektron og får da åtte elektroner ytterst, det vil si den samme strukturen som neon. F-atomet er

blitt et F–-ion. Disse to prosessene må skje samtidig, for ingen atomer gir fra seg elektroner uten at det er

andre atomer som vil ta imot elektronene. Vi tenker oss at elektronet blir overført fra Na-atomet til Fatomet.

Vi får da et Na+-ion og et F–-ion. Na+-ionene og F–-ionene er motsatt ladd og vil derfor

tiltrekke hverandre. Disse kreftene mellom pluss og minus kalles elektrostatiske krefter, og det er disse

kreftene som utgjør ionebindingen. Ionene bygges sammen i et helt bestemt mønster, et krystallgitter. I vårt

eksempel er hvert ion omgitt av seks ioner med motsatt ladning. Ioner av andre atomer kan være plassert i

andre mønstre, eller krystaller, som vi sier, på samme måte som snøkrystallene har forskjellige mønstre. En

kjemisk formel skal inneholde de kjemiske tegnene til de grunnstoffene som er med. Videre skal forholdet

mellom antall atomer komme fram ved hjelp av indekser. I forbindelsen mellom Na og F er forholdet

mellom antall Na+-ion antall F–-ion en til en. Det er fordi det er bare ett elektron som blir overført. Siden

natrium bare har ett elektron i det ytterste skallet, gir det bare fra seg ett, og siden fluor bare mangler

ett, tar det bare opp ett. Antall Na+-ion : antall F–-ion = 1 : 1. Stoffet får formelen NaF (egentlig Na1F1,

men 1-tallene sløyfes). Regel: Det stoffet som står lengst til venstre i periodesystemet, skal stå først i

formelen. Når vi har ionebinding, har vi ikke molekyler, men krystallgitter, og derfor har vi ingen

avgrenset enhet. Derfor bruker vi «minstedelen» og sier at NaF er en formelenhet av stoffer.

Ioneforbindelser oppstår når metaller avgir elektroner til ikke-metaller. Vanligvis dannes ioneforbindelser

når et grunnstoff lengst til venstre i periodesystemet forbinder seg med et grunnstoff til høyre i systemet (vi

ser bort fra edelgassene i hovedgruppe 8).

� Kovalent binding (Elektronparbinding)

Det finnes et stoff som har formelen ClF (begge har sju valenselektroner), og her er det ingen av atomene som

vil gi fra seg elektroner.

Deling av elektroner

Stoffet hydrogengass, H 2, består av grunnstoffet hydrogen (H). H-atomet har ett elektron og mangler ett for å

få edelgass-struktur. Det andre H-atomet har også 1 valenselektrone, og mangler også ett på å ha edelgassstruktur.

Siden ingen vil gi fra seg elektroner, antar vi at de to H-atomene deler elektroner slik at begge får

følelsen av at de har fylt opp det ytterste skallet. Vi kan tenke oss at de ytterste skallene går over i

hverandre. Det er enklere å tegne kovalente bindinger ved hjelp av Lewis-struktur. En binding oppstår når vi

kan pare et enslig elektron fra et atom med et enslig elektron fra et annet atom: Vanligvis markerer vi en

elektronparbinding med en strek. Streken står for to elektroner (et elektronpar) som blir brukt felles av to

atomer. En elektronparbinding oppstår mellom to atomer som deler ett elektronpar. Bindingen kalles også

kovalent binding, for forstavelsen ko- betyr «sammen». En slik binding innebærer altså at atomene har

elektronene sammen, slik at de danner en oktett ved fellesbruk av et elektronpar. Når atomer binder seg til

hverandre med elektronparbindinger, får vi helt nye enheter som vi kaller molekyler. Formelen forteller hvilke

og hvor mange grunnstoffatomer molekylet består av. Formelen CH 4 forteller at stoffet består av molekyler

som er laget av fire H-atomer og ett C-atom.

� Polar binding (polar kovalent binding)

Vi har til nå sett på to ytterpunkter når det gjelder kjemiske bindinger: ionebinding med fullstendig avgivelse

og opptak av elektron(er), og elektronparbinding med fullstendig lik deling av elektroner. Mellom disse

ytterpunktene kommer polar binding. Den innebærer en delvis overføring av elektroner fra den svakeste

elektronkjernen til den sterkeste. Bindingen blir inngått mellom forskjellige atomer med med en viss, men ikke

for stor forskjell i elektronegativitet. Elektronegativitet er atomets evne til å tiltrekke seg elektroner.

Figur 3.15 viser at hydrogenatomet og kloratomet ikke deler elektronene helt likt. Elektronene blir trukket mer

over mot kloratomet fordi klor er har høyere elektronegativitet enn hydrogen. Dermed får kloratemet

overskudd av negativ ladning og blir negativ pol i molekylet. Vi ser at hydrogenkloridmolekylet har to poler,

vi sier at molekylet er en dipol. Vann, H 2O, er et annet og svært interessant eksempel på en dipol. Polariteten

oppstår dels fordi det er forskjell mellom hydrogenatomets og oksygenatomets elektronegativitet, dels fordi

molekylet er vinklet. Polariteten hos vannmolekylet er avgjørende for mange av vannets egenskaper, blant

annet den enestående evnen til å løse ioneforbindelser.

� Metallbinding

I alle metallene er valenselektronene løst bundet til atomet. Når slike atomer kommer sammen, vil

valenselektronene løsne helt. I stedet for å holde seg til sitt eget atom, danner de en elektronsky som blir felles

for alle atomene omkring. Denne skyen har negativ ladning (den består jo bare av elektroner), mens atomene,

som nå er blitt positive ioner, sitter igjen med et overskudd av positiv ladning (de har jo mistet elektroner til

denne "felles-skyen"). Dermed oppstår en tiltrekningskraft mellom elektronskyen og ionene. Dette binder det

hele sammen og kalles metallbinding. Metallbinding skiller seg fra ionebinding ved at det ikke er ionene som

tiltrekker hverandre. I metallbindingen er jo alle ionene positive. Det er elektronskyen som klemmer

metallionene mot hverandre så langt det er mulig i forhold til ionenes størrelse og innbyrdes bevegelse.

Ionebindingen danner krystaller som kan knuses. Slik er det vanligvis ikke med metaller. De knuser ikke. Ionene

glir i stedet over til andre posisjoner. Metaller kan derfor smis. Det vil si at de kan formes gjennom hamring

og press, lettest ved oppvarming. På grunn av de løse, felles elektronene i metallbindingen er metallene også

gode strømledere. De løse elektronene hindrer dessuten alt lys i å trenge inn i stoffet, derfor får metallene en

særpreget, blank overflate som kalles metallglans.


Eksempler fra naturfag og geografi – VG1

• Power point presentasjon – kompetansemål i geografi

• læringslogg_julie.docx

• Læringslogg_ragnhild.docx

• Eksempel_underveisvurdering_Stian.docx


Eksempel fra geografi – VG1

• Hverandrevurderingogegenvurdering.docx

• Detstoreraet-Andrea&Julie.pub

• Elveavsetninger.docx

• Julie.docx

• Ragnhild _.docx


”Lærere som inviterer elever inn i en

interessant og utfordrende prosess, har

større sjanse for å vekke indre

motivasjon (dybdelæring).

Vurderingsformer som fokuserer på

fremtidig læring er et

motivasjonsfremmende redskap.”


At the end of the day, all

that matters

educationally is selfassessment.

(…)

In terms of a specific

agenda for assessment

and learning, nothing has

a higher place than

ensuring the development

of students' abilities to

self assess.

(David Boud 1998)

More magazines by this user
Similar magazines