1eJfDJrZp
1eJfDJrZp
1eJfDJrZp
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
LeDer<br />
20 ÅR ER INGEN ALDER<br />
en 5. februar er det 20 år siden Cinemateket USF åpnet dørene<br />
Dfor første gang, samtidig med resten av huset som den gang<br />
het Kulturhuset USF. Det var daværende kulturminister Åse<br />
Kleveland som sto for den høytidelige snorklippingen, og Cinemateket<br />
i Bergen – som hadde ble stiftet av Bergen filmklubb 24.<br />
november året før – feiret med en liten minifestival. Tolv spillefilmer<br />
og omtrent like mange kortfilmer ble kjørt helgen igjennom.<br />
Og den festen har altså vart i 20 år. Hurra for oss!<br />
20-årsjubileet blir markert med visninger av de ti beste<br />
filmene i verden, hentet fra den offisielle listen utarbeidet av<br />
Sight & Sound og BFI. Siden 1952 har de hvert tiende år invitert<br />
filmkritikere, akademikere, teoretikere, filmskapere, distributører<br />
og festival- og cinemateksjefer fra hele verden til å kåre<br />
«tidenes beste filmer». Høsten 2012 var ny liste klar. Vi har latt<br />
de 846 stemmegiverne gjøre jobben vår, og ukritisk satt opp alle<br />
de ti første filmene på listen. For en gang skyld kan vi i hvert fall<br />
garantere at vi presenterer en serie der alle filmene offisielt er<br />
mesterverk.<br />
Før vi kommer så langt har vi allerede presentert det som<br />
utvilsomt er tidenes beste restaureringsjobb. David Leans<br />
spektakulære Lawrence of Arabia er digitalt restaurert fra en<br />
strålende 70mm-kopi, og overført til en 4K DCP. Det gir en<br />
absolutt fantastisk billedskarphet og fargegjengivelse som tar<br />
fullstendig pusten fra en stakkars kinogjenger. Dette er i hvert<br />
fall en opplevelse ingen hjemmekino kan matche, uansett hvor<br />
god oppløsning du mener 50" eller projektoren din har – 4K er<br />
den definitivt ikke.<br />
Visningen av Lawrence of Arabia er dessverre også den siste<br />
fra Torsdagfilmen for denne gang. Vi har en politisk ledelse i<br />
Kulturdepartementet som har uttalt at man ikke trenger å se<br />
filmklassikere på kino. De mener at klikkefilm og digital formidling<br />
er mer enn bra nok for filmer som er eldre enn to år gamle.<br />
At vi snakker om 110 år med filmhistorie der filmskaperne lagde<br />
sine filmer med tanke på at de skulle oppleves i en kinosal er visst<br />
ikke så nøye. Der i gården er tydeligvis film på PC og film på kino<br />
to av samme alen. Det neste blir vel at de foreslår å pakke bort<br />
hele Munch-museet – man kan jo bare scanne Munchs malerier<br />
digitalt, og gjøre dem tilgjengelig for publikum på internett. Det<br />
er jo det samme å se «Skrik»på et museum som på PC’en.<br />
Visningene av Lawrence of Arabia markerer også en nyvinning<br />
ved Cinemateket i Bergen. Vi skal nemlig starte med Søndagsmatinéer<br />
på noen utvalgte søndager gjennom året. Vi har fått flere<br />
tilbakemeldinger spesielt fra et voksent publikum om at våre<br />
regulære visninger går for sent på kvelden, at det ikke alltid er<br />
like fristende å komme hjem fra kinobesøk rundt midnatt når<br />
10<br />
man skal på jobb dagen derpå. Med visninger kl. 13.00 på søndagene<br />
håper vi at mange kan tenke seg en stor filmopplevelse<br />
etter søndagsturen og før middag – besøket kan for eksempel<br />
også kombineres med en bedre middag på Kafe Kippers etter<br />
visningen. Filmene vi har valgt som Søndagsmatinéer er gjerne<br />
kjente klassikere eller nyere perler vi tror vil fascinere et voksent,<br />
kulturinteressert publikum.<br />
Dagen etter bursdagen vår får vi fint besøk på Cinemateket<br />
USF. Den japanske regissøren Masahiro Kobayashi gjester oss<br />
6. februar med sin siste film Japan’s Tragedy, direkte fra Europapremiere<br />
i Rotterdam. Kobayashi har vært en outsider i det japanske<br />
filmmiljøet de siste femten årene, men har etterhvert etablert<br />
seg som en av landets mest interessante filmskapere. Hans filmer<br />
får stadig økende oppmerksomhet, og flere og flere filmfestivaler<br />
ønsker å vise dem. Nå står altså et besøk på Cinematekene i Oslo,<br />
Bergen og Trondheim for tur.<br />
Dette programmet setter en solid rekord når det kommer til<br />
antall stumfilmer som akkompagneres med levende musikk. Ikke<br />
mindre enn tre forskjellige musikere skal spille til ulike filmer på<br />
dette programmet. Først ut er den argentinske gitaristen Anla<br />
Courtis, som gjester Cinemateket USF 16. februar med en særdeles<br />
eksotisk film fra sitt hjemland. Det argentinske filmarkivet<br />
oppdaget nylig dokumentarfilmen In Between The South Orkney<br />
Islands’ Ices i sine samlinger, en stumfilm fra 1928. Filmen er laget<br />
av den argentinske meteorologen José Moneta, som inspirert av<br />
Robert Flahertys Nanook of the North tok med seg filmkamera når<br />
han dro på ekspedisjon til Sør-Orkenøyene i Antarktis. Så dette er<br />
altså en polarfilm presentert året etter Polaråret.<br />
De to andre musikerne som skal spille til stumfilmer er Njål<br />
Paulsberg og Gisle Martens Meyer. Paulsberg skal spille på analoge<br />
synthezeisere, trommemaskiner etc. til Dziga Vertovs Mannen med<br />
filmkameraet. Meyer, alias Ugress, vender tilbake til Cinemateket<br />
USF ti år etter at han hadde urpremiere på sitt bestillingsverk til<br />
Jeanne d’Arc nettopp her. I forbindelse med vårt 10-årsjubileum i<br />
2003 spesialkomponerte han ny musikk til Dreyers mesterverk fra<br />
1927, og denne forestilligen kjører vi reprise på i mars.<br />
Legg til at vi også viser stumfilmen Sunrise av F.W. Murnau<br />
på dette programmet, så stumfilmfantaster har noe å se frem til.<br />
Den kommer imidlertid med musikk på lydsporet, så der blir det<br />
ingen musiker i salen.<br />
Høsten 2007 fikk Norge sine ofre for finanskrisen som herjet<br />
verden. Fire norske kommuner hadde tatt opp store lån basert<br />
på fremtidige inntekter og investert millioner av kroner i råtne<br />
amerikanske fondsprodukter, og tapte alt sammen. I fjor fikk vi<br />
to dokumentarfilmer om Terra-saken, Når boblene brister av Hans<br />
Petter Moland og Tidenes investering av Oddvar Einarson. Begge<br />
filmene ble i utgangspunktet støttet av NRK, men kun Moland<br />
sin fikk til slutt slippe til på statskanalen. Einarson sin ble etter<br />
hvert vist på TV 2. Det interessante er hvor ulikt de to filmene<br />
tilnærmer seg saken på, og hvordan de slik sett utfyller hverandre.<br />
Les Gunnar Iversens artikkel om dette og bli nysgjerrig.<br />
Vi har også i dette programmet ryddet plass til et nytt knippe<br />
ny, russisk film. Igjen er det i samarbeid med Tromsø Filmfestival,<br />
som jo har et spesielt fokus på film fra det gamle Øst-Europa.<br />
Det er en meget variert bukett vi kan presentere for dere, som til<br />
fulle viser bredden og kvaliteten i dagens russiske film.<br />
Midt inne blant de nyere russiske filmene har vi også gjort<br />
plass til kanskje verdens mest påkostede, monumentale og<br />
spektakulære film – Sergej Bondartsjuks episke mesterverk Krig<br />
og fred fra 1964–67, basert på Leo Tolstojs roman. Maken til ekstravaganse<br />
vil vi aldri se igjen i noen film – i hvert fall siden digitale<br />
spesialeffekter har gjort sitt inntog. Eller hva sier man om<br />
følgende tall: I filmens store slagscener medvirket 120.000 statister.<br />
Man blåste av 16.000 håndgranater og brant opp 400.000 liter<br />
parafin; over tusen set-designere var ansatt i produksjonen som<br />
strakk seg over seks år. Filmen ble skutt på 70mm, og for første<br />
gang på snart femti år har bergenserne mulighet til å se filmen på<br />
dette formatet. Bildeskarpheten og detaljrikdommen på 70 mm<br />
er så fantastisk at det må simpelthen oppleves – og benytt muligheten;<br />
det kan bli lenge til neste gang vi henter et halvt tonn med<br />
filmruller til Bergen for å vise èn film. Så hold av søndag 3. mars<br />
først som sist.<br />
Litt sånn kronologisk ute av plass må vi også nevne hele<br />
tre filmer som får en såkalt «extended run» i dette programmet<br />
– eller «C-kino presenterer:» som vi har kalt det. Vanligvis<br />
viser Cinemateket en film to ganger, grunnet begrensninger ved<br />
bruken av arkivkopier. Noen ganger har vi imidlertid muligheten<br />
til å la en film gå en hel uke til ende, som en mini-kinolansering.<br />
C-kino presenterer altså ikke mindre enn tre filmer på dette<br />
programmet. Først en uke med Lawrence of Arabia. I begynnelsen<br />
av februar vises Kobayashis Japan’s Tragedy en hel uke, og i<br />
midten av mars kommer den siste; Bruno Dumonts Outside Satan.<br />
Dumont er kjent for norske kinogjengere med filmer som Jesu liv<br />
og Mennesket. Outside Satan var med i Un Certain Regard i Cannes<br />
i fjor, og viser at Dumont definitivt fortjener å bli satt opp på<br />
norske kinoer. Der Bergen Kino ikke vil, trår vi til.<br />
Helt til slutt i dette programmet viser vi fire filmer direkte fra<br />
dokumentarfilmfestivalen Eurodok i Oslo. Bergen og BIFF satser<br />
tungt på dokumentarfilm, så vi regner med at byens befolkning<br />
også ønsker å holde seg oppdatert på dokumentarfronten også<br />
seks måneder etter/før filmfestivalen. Hvilke filmer som blir vist<br />
er enda ikke bestemt, men følg med på våre nettsider, følg oss på<br />
Twitter, lik oss på Facebook eller meld deg på vårt nyhetsbrev, og<br />
du vil tidsnok få vite hva som blir vist.<br />
Ta med en visning av Lindsay Andersons This Sporting Life som<br />
hadde premiere for nøyaktig 50 år siden, og du skulle ha nok å<br />
feste øynene på frem til påske. Da skulle alt være nevnt, og ingenting<br />
glemt.<br />
Velkommen!<br />
Vi eimes i kinomørkret!<br />
Ole Petter Bakken<br />
Daglig leder