1eJfDJrZp
1eJfDJrZp
1eJfDJrZp
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
meglere solgte til dem, og som nærmest var garantert<br />
å skaffe gode inntekter, var så stor at den i ettertankens<br />
lys bare kan kalles naiv og dumsnill. Tidenes<br />
investering gir en god og detaljert framstilling av<br />
mekanismene i kommunene. De mange små gode<br />
intervjuklippene veksler med høstlige eller vinterlige<br />
bilder fra nord, som en symbolsk og emblematisk<br />
skildring av det tunge uføret kommunene var<br />
kommet opp i når man hadde tapt store summer.<br />
en viktig stemme<br />
I moderne norsk dokumentarfilm er Oddvar Einarson<br />
en viktig stemme. Etter å ha laget noen frie<br />
kunstneriske kortfilmer på slutten av 1960-tallet og<br />
begynnelsen av 1970-tallet markerte han seg med<br />
kinodokumentaren Kampen om Mardøla i 1972. Dette<br />
skulle bli den virkelige starten på en politisk periode<br />
i norsk dokumentarfilmproduksjon, som dominerte i<br />
1970-årene. Om Kampen om Mardøla for alvor innledet<br />
den politiske dokumentarens periode i norsk dokumentarfilmproduksjon,<br />
ble Einarsons andre kinodokumentar<br />
Prognose Innerdalen (1981) avslutningen på<br />
denne perioden.<br />
Kampen om Mardøla og Prognose Innerdalen har<br />
naturvern og aksjonisme som sine temaer, og spesielt<br />
den førstnevnte fikk stor betydning i Norge. Mardølafilmen<br />
representerte noe helt nytt både innholdsmessig<br />
og formmessig sett. Den var et filmatisk debattinnlegg,<br />
partisk og agiterende for sin side av saken, og<br />
hadde en råere form enn tidligere norske dokumentarfilmer.<br />
Rytmen var oppdrevet, og kameraarbeidet<br />
var nervøst bevegelig. En flytende rastløshet skapte et<br />
røft, levende og skisseaktig stiluttrykk. Bildemontasjer<br />
av stillbilder som var grafisk kontrastrike, vekslet<br />
med observerende øyenvitneopptak av motstanden<br />
mot utbyggingen av Mardøla-vassdraget.<br />
34<br />
Disse to filmene gjorde Einarson til en viktig<br />
stemme i norsk dokumentarfilm. Han skulle imidlertid<br />
utover 1980-tallet mest konsentrere seg om fiksjon,<br />
med spillefilmer som X (1986), Karachi (1989) og Havet<br />
stiger (1990). Han laget et par kortfilmer på 1990-tallet,<br />
men etter å ha bidratt med en del av episodefilmen<br />
Pust på meg i 1996 har det vært stille fra Einarson<br />
som filmskaper, før Tidenes investering. Det var under<br />
hans tid som filmkonsulent i Nordnorsk filmsenter at<br />
Einarson ble fenget av historien om kraftkommunene<br />
i Nord-Norge som gikk på tap for hundretalls millioner<br />
under finanskrisen.<br />
en vanskelig filmproduksjon<br />
Einarson blåste nytt liv i sitt produksjonsselskap<br />
Christiania Film Co AS i 2007. I mars 2008 var et<br />
forprosjekt ferdig, men det tok lang tid å få finansieringen<br />
på plass. Først i august 2009 kunne produksjonen<br />
starte, med et sterkt redusert budsjett. Fritt<br />
Ord hadde bevilget 300 000, NRK var inne med 330<br />
000 og Nordnorsk Filmsenter bevilget 100 000 til<br />
produksjonen. NRK var den viktigste produsenten,<br />
og NRK ønsket at Einarson skulle konsentrere seg om<br />
en kommune. Valget falt på Narvik. Der hadde også<br />
Einarson gjennomført forprosjektet og gjort viktige<br />
opptak allerede i 2008.<br />
Høsten 2009 møtte produksjonen store problemer<br />
i Narvik. Kommunen ville ikke slippe filmteamet inn<br />
på kommunale arenaer og gjøre opptak i gamlehjem,<br />
politikere fikk munnkurv med henvisning til den<br />
pågående rettssaken, og kommunalt ansatte fikk<br />
medieinstruks om å la alle henvendelser gå gjennom<br />
kommunens nye rådmann. Han la lokk på alt.<br />
Våren 2010 ble en ren Narvik-versjon presentert for<br />
NRK. Denne versjonen var basert på det internasjonale<br />
selskapet KPMGs gjennomgang av Terra-saken,<br />
noe som ikke falt i smak hos NRK. Produksjonen ble<br />
underkjent, noe regissøren også var enig i. Einarson<br />
og produksjonsselskapet fikk et års utsettelse for å<br />
levere en ny versjon. Denne versjonen skulle utvide<br />
sitt perspektiv, og i tillegg til Narvik skulle kommunene<br />
Rana og Hemnes trekkes inn i større grad.<br />
Dessuten skulle Terra-saken gjennomgås bredere,<br />
med oppstart i Vik kommune.<br />
Våren 2011 ble den nye versjonen gjort klar til<br />
presentasjon for NRK. Fremdeles manglet imidlertid<br />
Einarson noen viktige opptak. Han ønsket å illustrere<br />
konsekvensene av Terra-saken med opptak fra et<br />
gamlehjem i en Terrakommune, noe som var vanskelig<br />
å få godkjenning til av de aktuelle kommunene,<br />
men Hemnes kommune hadde etter flere runder til<br />
slutt tillatt filming. Dette skulle gjøres rett etter påske,<br />
slik at filmen helt kunne ferdigstilles i mai 2011.<br />
Dette var imidlertid én måned etter at filmen<br />
skulle vært framlagt for NRK etter gjeldende kontrakt,<br />
og NRK valgte dermed å avslutte samarbeidet. De ga<br />
ikke Einarson den ekstra måneden han selv mente han<br />
trengte for at filmen skulle bli så god som mulig. For<br />
ikke å skape problemer ønsket NRK ikke å gjøre gjeldende<br />
sin rett til å hevde mislighold, og kreve allerede<br />
investerte penger tilbake, men resultatet var at en rest<br />
på 180 000 kroner ikke ble utbetalt fra NRK. Budsjettet<br />
ble dermed raskt redusert kraftig. NRK ønsket<br />
imidlertid fremdeles å benytte sin rett til å vise filmen,<br />
dersom Einarsson klarte å fullføre den, på bakgrunn<br />
av sine investerte midler.<br />
Oddvar Einarson og filmselskapet måtte begynne<br />
arbeidet med finansieringen av filmen på nytt, og<br />
først da Sørnorsk Filmsenter kom med i november<br />
2011, med en bevilgning på 100 000 kroner, ble det<br />
mulig å gjøre siste etterarbeid. Ettersom et allerede<br />
knapt budsjett var blitt 80 000 kroner mindre, led