1eJfDJrZp

Recommendations

Info

42 sønDagsmatiné • 70 mm SØNDAG 3. MARS KL. 11.00–20.00 KRIG OG FReD Voina i mir (I-IV). Regi: Sergej Bondartsjuk. Sovjetunionen 1964–67. Manus: Sergej Bondartsjuk og Vasilij Solovjov, etter en roman av Leo tolstoj. Foto: Anatolij petritskij. Musikk: Vjatjeslav Outjinikov. Medv.: Ljudmila Saveljeva, Sergej Bondartsjuk, Vjatjeslav tikhonov, Anatolij Ktorov, Antonia Sjuranova m.fl. Utleie: NFI. 70 mm, farger, 7 t 14 min. to korte pauser, en lengre spisepause. ! Billetter kr 100/200 fiLmhisToriens mesT monumenTaLe verK – i 70 mm ! kamera skyter som en rakett ut av skylaget, daler mot jorden og flyr lavt over det østerrikske landskapet. En tiltagende larm når etterhvert øret – først de dumpe drønn fra kanoner, siden krigsrop og travingen av tusenvis av soldatstøvler mot den fuktige og høstkalde jorden. Napoleon er på vei mot øst. Året er 1805. Slik suges vi inn i Sergej Bondartsjuks monumentale og overveldende filmatisering av Leo Tolstojs «Krig og fred» (1864–69), og opplever Napoleonskrigene mellom 1805, da den franske øverstkommanderende jaget troppene innover østerriksk jord, og forvinteren 1812, da føreren duknakket innledet tilbaketoget fra Moskva. Ødselt og storslått formidles tidens begivenheter gjennom noen russiske adelsfamiliers opplevelse av disse årene – i krig og i fred. personene Den underskjønne ungpiken Natasja er sine foreldres øyensten. Hun er en bedårende sangerinne, og ikke mindre aktverdig på dansegulvet. Hennes viltre livsglede smitter uvilkårlig av på hennes familie og deres besøkende. Grev Ilja Rostov og hans kone Natalia har foruten Natasja og hennes eldre søster Vera også to sønner; Nikolaj som vil i krigen og den unge Petja som i 1805 knapt er 10 år gammel. Familien huser også den ubemidlede, men egennyttige, fyrstinne Drubekoj og hennes ærgjerrige sønn Boris som lik Nikolaj gjerne vil gjøre karriere i hæren. Dessuten fostrer familien grevinnens selvoppofrende niese Sonja som, til det
godmodige greveparets fortvilelse, binder fetteren Nikolaj til seg ved løfte. Tittel- og formueløs er hun knapt noe godt gifte. Familien Rostov er ikke av de mest fremtredende adelsfamilier i Russland, men holder stadig overdådige selskaper for sine forbindelser – både i St. Petersburg og i det mer provinsielle Moskva. Den lett keitete levemannen Pierre er nettopp hjemvendt fra utlandet, hvor han har blitt oppdradd. Ubevandret i selskapslivet som han er, gjør han seg uvilkårlig skyld i uhøfligheter når han i St. Petersburg deltar i sin første soirée. Verre er det at han i sin ungdommelige iver lar seg rive med av noen humanistiske og Bonaparte-vennlige ideer han har pådratt seg etter den franske revolusjon. Av sin noe tvilsomme herkomst henter Pierre heller ingen heder. Han er uekte sønn av den uanstendig rike, men avfeldige grev Bezuchov som i mangel av ektefødte barn har en spesiell forkjærlighet for Pierre. Fyrst Vasilij Kuragin som fostrer Pierre i St. Petersburg, har på sin side en spesiell forkjærlighet for penger, heriblant den gamle Bezuchovs skatter. Fyrst Kuragin har en datter, den deilige, men tomme Helene, som han unner Pierre når denne engang kan komme til å arve den avfeldige Bezukhov, og bli et godt gifte. Pierre er slett ikke i godt selskap med herskapets utsvevende sønn Anatolij og dennes svirebror, offiseren Dolochov som stadig høster sin lønn i degraderinger. Etter en uheldig drikke lagshistorie blir Pierre forvist til Moskva hvortil hans rykte har reist foran, og er ham til besvær i selskapslivet. Bare den godmodige familien Rostovs salonger er på vidt gap for den unge levemannen, og Pierre blir en god venn av familien. Pierres beste venn, den ærekjære fyrst Andrej Bolkonskij, er ivrig etter å komme i krigen. Han etterlater sin svangre kone Liza på godset til sin gamle og bistre far, og i søsteren Marias selskap. Prinsesse Maria er dypt religiøs, og hardt kuet av sin far som berøver henne enhver unødig kontakt med omverdenen. Andrej blir på farens anbefaling adjutant hos den gjeve general Kutuzov som senere blir den russiske hærs øverstkommanderende. Andrej får således følge kamphandlingene på nært hold. Foruten de nevnte personer spiller hoffdamen Anna Scherer en viktig rolle som vertinne for St. Petersburgs fornemste salong. Det er her man kan måle landets politiske strømninger og temperatur gjennom adelens avmålte ytringer. Videre portretteres en rekke historiske personer med syrlig treffsikkerhet – foruten general Kutuzov og fyrst Bagration som begge hadde Tolstojs sympati: Napoleon, tsar Alexander I av Russland og en rekke offiserer og diplomater fra begge sider. romanen Tolstojs roman beskrev fem og et halvt hundre personer, men tallet på hovedpersoner alene – henimot ti – er imponerende i seg selv. Det var uvanlig for sin tid at romanen ikke hadde én helt, men flere. Hverken fyrst Andrej Bolkonskij, Pierre Bezuchov, Nikolaj Rostov, Natasja eller prinsesse Maria er romanens hovedperson alene. De følges et stykke på vei, og forlates for så å bli innhentet senere. Det er heller ingen hovedhandling, men flere parallellhandlinger, og romanen behandler såvel Pierres streben mot å bli et bedre menneske, Natasjas begeistrede ungdomsforelskelser og kjærlige samtaler med sin mor, som krigsstrategiske og -filosofiske anskuelser. Med de mange handlingstrådene som stadig forlates og gjenopptas, kan verket minne om en moderne såpeopera. Det har likevel mer karakter av en mektig symfoni i sin velbalanserte kontrastering av historiens forskjellige elementer; tungt mot lett, trist mot lystig, spenningsdrivende mot stemningsskapende og – krig mot fred. De levende karakter- tegningene til tross, det er ikke kun de individuelle skjebner i en viktig periode i Russlands historie som er romanens mål. Den munner ut i en betraktning av det samlede russiske folks karakter, og en historiefilosofisk anskuelse som ikke levner de store menn mye ære. Uten folkets oppslutning, mente Tolstoj, ville Napoleon knapt kunnet lede sin hær helt til Moskva, og den historiske bevegelse som brakte ham dit, skulle til sist også knuse ham. Det er ikke taktikerne som vinner seieren over Napoleon, men det russiske folks spontane reisning mot okkupanten, den menige russiske soldats heroisme og evne til selvoppofrelse. regissøren og filmen Denne historieoppfatningen delte Sergej Bondartsjuk, og hadde allerede med sin lovpriste regidebut En manns skjebne (1959) demonstrert sin sympati for den menige soldat. På den annen side var Krig og freds oppfølger, Waterloo (1970), viet en ytterligere menneskeliggjøring av den opphøyde Napoleon. Bondartsjuks sterke interesse for krigens vesen har rot i at han selv, lik Tolstoj, hadde opplevd krigens redsler som soldat. Bondartsjuk hadde altså de beste forutsetninger for å forstå og videreføre Tolstojs humanistiske anskuelser i Krig og fred. Hans behandling av romanen innebar derfor ikke bare en handlingsgjengivelse, som det ofte tilfaller litteraturfilmatiseringer, men et ønske om å bringe romanens filosofiske, emosjonelle og ideologiske nerve frem på filmlerretet, så presist som mulig. Filmens ubetingede suksess i så måte, har også årsak i det intellektuelle klima i Sovjet ved begynnelsen av 1960-tallet. Stalintidens endelikt medførte etterhvert en mulighet til å kritisere, om ikke samtidens politikk, så i det minste lyter ved stalinismen. Det første trinnet i nedbrytningen av Stalin-myten var å ødelegge bildet av ham som 43
Page 1 and 2: Verdens ti beste filmer / cinematek
Page 3 and 4: ”ÅRETS STERKESTE NORSKE DOKUMENT
Page 5 and 6: lør 1602 19.00 in Between the sout
Page 7 and 8: FØR SNØEN FALLER en film av Hisha
Page 9 and 10: Stenersen · Kunstmuseene i Bergen
Page 11 and 12: Gerontius’ drøm Elgars store ora
Page 13 and 14: torsDagsfiLmen • sønDagsmatinÈ
Page 15 and 16: Søndag 10. februar kl. 13.00 Japan
Page 17 and 18: Cinemateket Usf 20 år tiDenes Best
Page 19 and 20: Cinemateket Usf 20 år sønDagsmati
Page 21 and 22: Cinemateket Usf 20 år tiDenes Best
Page 23 and 24: BERGEN JAZZFORUM PRESENTERER SESONG
Page 25 and 26: 6. februar får Cinemateket i Berge
Page 27 and 28: masahiro koBayashi • sønDagsmati
Page 29 and 30: masahiro koBayashi tHe ReBIRtH skju
Page 31 and 32: på oppforDring • 50 år tHIS SpO
Page 33 and 34: Bilder fra Tidenes investering terr
Page 35 and 36: produksjonen litt av at man ikke ha
Page 37 and 38: DoUBLe BiLL - to DokUmentarer om te
Page 39 and 40: ny rUssisk fiLm fiLm fra tromsø fi
Page 41: sønDagsmatiné ny rUssisk fiLm fiL
Page 45 and 46: Bergenspremiere • C-kino presente
Page 47 and 48: Lik Cinemateket i Bergen på Facebo

1eJfDJrZp

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?