Markedsrapport 3. kvartal - UNION Gruppen

More documents

Recommendations

Info

advokat erlend lous er tilknyttet advokatfirmaet Vogt & Wiigs shippingavdeling. Han arbeider særlig med skipssyndikering og finansiering. erlend vil lede Vogt & Wiigs nyopprettede kontor i singapore. advokat Thomas Berntsen arbeider blant annet med selskapsrett og børs- og verdipapirhandel i advokatfirmaet Vogt & Wiig. Hans arbeid har særlig fokus på strukturering av transaksjoner. de senere år har hans arbeid i særlig grad vært knyttet til næringseiendom og opprettelsen av ulike eiendomsselskaper. Indre selsKaP Et fleksibelt alternativ for investor tradisjonelt har investorer ønsket en kombinasjon av begrensning av ansvaret og deltagerligning. kommandittselskaper ivaretar dette formålet. I de siste årene har imidlertid indre selskaper hatt en betydelig fremvekst. dette har særlig vært tilfelle innen skipssyndikater. Bakgrunnen for denne fremveksten er at en selskapsstruktur med indre selskap begrenser ansvaret på tilsvarende måte som hva tilfelle er for et kommandittselskap, og deltagerne i det indre selskapet blir også deltagerlignet. en investor i et indre selskap vil imidlertid kunne nyte godt av ytterligere fordeler, blant annet fleksible innskuddskrav og utdelingsregler. INdrE SELSKAP et indre selskap, eller stille selskap som det også kalles, består av en hovedmann, vanligvis et single purpose aksjeselskap og en eller flere stille deltagere. et indre selskap er regulert av selskapsloven og deltagerne blir beskattet i henhold til skatteloven. et indre selskap er et selskap som ikke fremstår som sådan ovenfor tredjemann. det kan følgelig ikke inngå avtaler for egen regning og er heller ikke registrert i Foretaksregisteret. Hovedmannen vil inngå alle avtaler på vegne av det indre selskapet. INNSKUdd selskapslovens kapittel 3 fastsetter en rekke regler for kommandittselskaper, blant annet fastsetter kapittel 3 krav til innskudd. disse UNIoN GrUppeN - <strong>Markedsrapport</strong> Q3-2006 - sIde 6 reglene kommer ikke til anvendelse for indre selskaper og er en av hovedårsakene til at indre selskaper har blitt en interessant måte å strukturere investeringer på. For kommandittselskaper følger det av selskapslovens § 3-5 at ”selskapets krav på innskudd ikke kan overdras, og heller ikke stilles som sikkerhet”. denne begrensningen gjelder som nevnt ikke for indre selskaper. konsekvensen av dette er at innskuddsforpliktelsene kan stilles som sikkerhet, typisk overfor bank eller annen finansinstitusjon og på denne måten bidra til at ”giringen” på prosjektet økes. Videre står man fritt til å sette ned eller øke selskapskapitalen. det er ikke nødvendig med kreditorvarsler eller meldinger til foretaksregisteret. endringer i kapitalen trer i kraft med det samme, slik at utdeling kan skje umiddelbart. Normalt vil man imidlertid måtte innhente samtykke fra de finansinstitusjoner som er involvert i det aktuelle prosjektet. ettersom det er avtalefrihet når det gjelder innskudd foreligger det heller ikke krav til valuta. I Norge er det slik at kapital for kommandittselskaper skal være i norske kroner og kapitalen skal være registrert i Foretaksregisteret. at det foreligger avtalefrihet når det gjelder valuta kan særlig for utenlandske investorer eller investorer som regelmessig handler i utenlandsk valuta være svært viktig, ettersom de på denne måten minimerer risikoen knyttet til valutasvingninger. I større prosjekter kan slik svingning ofte være av vesentlig betydning. UtdELING en annen viktig årsak til fremveksten av indre selskaper er knyttet til svært fleksible regler når det gjelder utdeling. I motsetning til hva som er tilfelle for kommandittselskaper, der det i selskapslovens § 3-16 er fastsatt at selskapets midler ikke kan deles ut ”i større utstrekning enn selskapets nettoformue ifølge balansen for siste regnskapsår overstiger to femdeler av selskapskapitalen”, finnes ikke slike begrensninger for indre selskaper. et indre selskap har således adgang til å dele ut hele sitt overskudd til deltagerne innenfor de grenser deltagerne måtte ha fastsatt. det er også verdt å merke seg at utdeling kan skje uavhengig av hvilke tall som måtte fremkomme av siste reviderte regnskaper. Man slipper å avvente avleggelsen av slike regnskaper og utdeling kan skje umiddelbart etter at beslutningen er fattet. I et syndikeringsprosjekt kan man således foreta utbetaling umiddelbart etter at for eksempel skipet er solgt, og avvikle selskapet deretter. ANONyMItEt deltagerne i et kommandittselskap er, i motsetning til deltagerne i et stille selskap,
egistrert i Foretaksregisteret. deltagerne i et stille selskap vil således utad og også seg i mellom være anonyme. Hvorvidt dette er en fordel eller ulempe varierer fra deltager til deltager. FOrPLIKtELSEr OG rEttIGhEtEr det er hovedmannen som opptrer utad på vegne av det indre selskap. det er således hovedmannen som vil ha alle rettigheter og forpliktelser overfor tredje mann. Hovedmannen har, tilsvarende komplementaren i et kommandittselskap, ubegrenset ansvar overfor tredjemann. de stille deltagerne vil ikke ha ansvar overfor tredjemenn og innad vil de ha det ansvar som er avtalt i selskapsavtalen. Mellom hovedmannen og det indre selskapet vil fordeling av rettigheter og forpliktelser reguleres av en selskapsavtale. de stille deltagere kan ikke direkte eller indirekte representere selskapet utad. de stille deltagerne er ikke medlem i hovedmannens styrende organer, og som en konsekvens av dette har deltagerne liten påvirkningskraft med hensyn til hvorledes hovedmannen driver virksomheten. For at de stille deltagerne sikres en viss form for innflytelse, er det viktig å etablere alternative strukturer som sikrer en viss form for kontroll. dette kan gjøres på ulike måter som det er for omfattende å komme nærmere inn på her. det er derfor selvsagt svært viktig at hovedmannen har tilstrekkelig kompetanse til å drive den aktuelle virksomheten. ettersom det er hovedmannen som opptrer utad, vil det for eksempel være hovedmannen som vil være registrert som eier av et skip, en eiendom eller annet. Hovedmannen er således legitimert til råde over dette. det er derfor svært viktig at deltagerne har tillitt til hovedmannen. ofte er det forretningsfører eller disponent som eier hovedmannen, mens det i andre tilfeller er de samme eiere i hovedmannen som i det indre selskapet. det er svært viktig å holde fast ved at stille deltagere ikke representerer selskapet utad. dersom stille deltagere skulle representere selskapet utad, kan det ikke utelukkes at selskapskonstruksjonen vil anses som i realiteten å være et kommandittselskap eller et ansvarlig selskap, med de virkninger dette har for blant annet risiko og ansvar. det indre selskapet bør i det hele tatt så langt som mulig ikke utad fremstå som et eget subjekt. SKAtt et indre selskap er, i likhet med et kommandittselskap, ikke et eget skattesubjekt. det er således deltagerne som lignes for det indre selskapets inntekter/utgifter og formue/ gjeld. dette innebærer at det indre selskapet verken betaler inntekts- eller formuesskatt, men at skatten utlignes direkte på den enkelte deltager så langt vedkommende er skattepliktig til Norge. dELtAGErLIGNING på samme måte som i et kommandittselskap skjer skattleggingen av deltagerne etter nettometoden. dette innebærer at skattepliktig nettoformue og alminnelig inntekt fastsettes hos det indre selskapet som om dette var et skattesubjekt. Nettoresultatet bestående av over- eller underskudd fordeles deretter på deltagerne og føres i selvangivelsen hos den enkelte deltager. det gjelder særlige regler om beregning av fradragsrammer. Fradragsrammene begrenser i utgangspunktet deltagernes fradragsrett til å omfatte andel av skattemessige kapital, tillagt ikke innkalt selskapskapital. Som det fremkommer ovenfor er det både likheter og ulikheter mellom kommandittselskaper og indre selskaper. Likhetene knytter seg særlig til at man skattemessig behandles på samme måte som et kommandittselskap og at man får tilsvarende form for ansvarsbegrensning. Sett fra en kommersiell synsvinkel vil det særlig være reglene som er knyttet til mulighet for å stille innskuddsforpliktelsene som sikkerhet, og den høyere giringen dette resulterer i som regelmessig vil være mest interessant. At det også foreligger mer fleksible utdelingsregler og regler for endringer i selskapskapitalen har gjort at indre selskaper har blitt en populær måte å organisere syndikeringer på. UNIoN GrUppeN - <strong>Markedsrapport</strong> Q3-2006 - sIde 7
Page 1 and 2: Markedsrapport Q3 - 2006 Q3 UNION M
Page 3 and 4: Innhold 4 UNIoN Marine Finance - Ny
Page 5: • Importen av olje og oljeprodukt
Page 9 and 10: et utvalg av gjennomførte transaks
Page 11 and 12: selskaper Hovedliste - børsnotert
Page 13 and 14: NOK 3000 2500 2000 1500 1000 500 0
Page 15 and 16: norwegIan ProPerTY asa En ny og ste
Page 17 and 18: et utvalg av gjennomførte transaks
Page 19 and 20: For å sørge for sammenfallende in
Page 21 and 22: BYggeaKTIvITeT Ordrene flommer i by
Page 23 and 24: KonjUnKTUrer Oppgangen fortsetter s
Page 25 and 26: Indeks 700 600 500 400 300 200 100
Page 27 and 28: BolIgMarKedeT Renteøkning bremser
Page 29 and 30: hoTellMarKedeT Alle pilene peker i
Page 31 and 32: Frode johansen UNION eiendomskapita

Markedsrapport 3. kvartal - UNION Gruppen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?