Moelven-historikk - Moelven Industrier ASA

More documents

Recommendations

Info

Moelv: I november undertegnet de norske limtreprodusentene Moelven Limtre AS, Agder Limtre AS, Splitkon AS avtalen for det nye, norske limtreselskapet MOCON AS. Sterkere fokus på marked- og produktutvikling, samt bedre resultater gjennom samordning, er viktige faktorer som ligger til grunn for fusjonen. - Slik situasjonen nå er innenfor bransjen generelt, er det nødvendig å tenke nytt. Da blir det viktigere å gjøre det som er økonomisk riktig enn å opprettholde «tradisjoner». Jeg tror vår bransje er mer enn moden for nye, strukturelle grep, sier styreformann i MOCON Holding AS, administrerende direktør Ola Mørkved Rinnan i Moelven Limtregruppen AS. MOCON Holding AS, inklusive MOCON AS og Moelven Töreboda Limträ AB i Sverige vil ha en samlet pro- 10 Limtregruppen MOCON AS – norsk limtrefusjon duksjonskapasitet på 85.000 kubikkmeter limtre, og en årsomsetning på cirka 350 millioner kroner. Ola Mørkved Rinnan viser til opprettelsen av Limtræ Danmark AS i våres for å forklare motivet med å danne et nytt norsk limtreselskap. - Vi valgte å sikre våre interesser i Danmark ved å danne Limtræ Danmark AS, hvor vi gjennom våre tidligere datterselskaper Moelven LNJ Limtræ AS og Moelven Øresø Limtræ AS, gikk i kompaniskap med Danmarks største limtrefabrikk, AS Limtræ Lilleheden. Allerede nå viser selskapet til gode resultater. Intensjonen med å danne MOCON AS er, gjennom et strukturelt grep, å få til bedre lønnsomhet i vår limtreproduksjon. Dessuten vil vi gjennom et deleierskap eksponere oss med mindre risiko, sier han. I praksis går opprettelsen av MOCON AS ut på at selskapene Moelven Limtre, Agder Limtre og Splitkon blir produksjonsavdelinger i MOCON AS. For Moelven Limtre AS innebærer dette at man fortsetter sin satsning på prosjekter, men vil på lik linje med de andre avdelingene bli underlagt en felles administrasjon, ledet av Morten L. Johansen i Splitkon. (Se organisasjonskartet). - Innebærer opprettelsen av det nye selskapet at Moelven Limtregruppen AS opphører? - Som et selskap med overordnet ledelse, stab og støttefunksjoner, opphører gruppen, men ikke som forretningsområde. Det er også Moelven Limtregruppen AS som eier Moelvens aksjer i MOCON Holding AS og Limtræ Danmark AS. - Moelven har tradisjon for å eie selskaper 100 prosent. Representerer deleierskap en ny politikk, og til og med være i minoritet, slik som i Limtræ Danmark? Slik situasjonen nå er innenfor bransjen generelt, tvinger det seg fram andre måter å tenke på. Da blir det viktigere å gjøre det som er økonomisk riktig enn å opprettholde «tradisjoner». Jeg tror vår bransje er mer enn moden for nye, strukturelle grep. - Hva skjer med Moelven Töreboda Limträ AB? - Det fortsetter som nå både i konkurranse og i samarbeid med de to svenske konkurrentene Långshytte Limträ og Martinssons Trä. - Men det ble også utredet etablering av en norsk/svensk organisasjon? - Ja, det var ett av de alternativene vi jobbet med under etableringen av MOCON. En slik modell vil helt opplagt gi en sterk nordisk enhet, men dette ligger nok et stykke fram i tid. Inntil videre satser vi sterkere på nasjonale løsninger, i Danmark, Norge og Sverige, forklarer Rinnan. Limtresjefen vet at han nærmest utfordrer «skjebnen» og «fjerner» Moelvennavnet fra konsernets limtreproduksjon i Norge. - Er det ikke nettopp limtre som Moelven i dag er kjent for? - Innenfor det norske limtremark- Organisasjonskart: Slik skal selskapet MOCON AS organiseres. Magasinet Nr. 2-1998 Skifter navn: Moelven Limtre AS skifter navn, og blir en avdeling i det nye selskapet MOCON AS. - Navnet alene er ikke det avgjørende. Tida er moden for å tenke nytt, og bygge slagkraftige enheter, sier Ola Mørkved Rinnan (innfelt). edet er produktløsninger og kundeservice langt viktigere enn navn. Det kan godt hende at navnet MOCON utfordrer noen følelser, men tida er inne for å erkjenne hvor vi står, og gjennomføre nødvendige tiltak. Moelven tjener i dag ikke nok penger på limtre. Overkapasitet i europeisk limtreproduksjon gir altfor dårlige priser og lønnsomhet. Produktet er godt, men må videreutvikles for å vinne nye markeder. Dessuten: Navnet alene gir ingen penger. Både Magasinet Nr. 2-1998 Moelven og Splitkon har sterke merkenavn. Begge videreføres i MOCON AS, hvor vi både i form og logo uttrykker en klar og sterk Moelven-assosiasjon. Dessuten beholder vi Moelven-navnet på alle våre øvrige limtre-selskaper i Sverige, Tyskland, England og i Polen. Limtremarkedet vil i følge Mørkved Rinnan fremdeles en stund være preget av en overka- Limtregruppen pasitet på drøyt 20 prosent som følge av at aktørene ikke tidsnok oppdaget fallet i etterspørselen i det tyske og japanske markedet. - Hadde ikke Moelven Limtregruppen også en ikke ubetydelig vekststrategi i perioden 1995-97 hvor målet var å vokse kraftig blant annet gjennom oppkjøp? - Jo, det er riktig, men samtidig var vi tydelige på at vi først skulle gjennomføre grundige analyser. I dette arbeidet, som pågikk hele 1996, så vi trenden i Tyskland og avdekket at forbruket i Japan var «all time high», og med stor risiko for fall. Vi konkluderte derfor med at tiden ikke var inne for ekspansjon gjennom finansielle forpliktelser. De mange nye limtrefabrikkene i Europa som i dag enten står eller sliter økonomisk, viser at konsolideringsstrategien vår har vært riktig. Dannelsen av Limtræ Danmark AS og MOCON Holding AS er siste ledd i denne konsolideringen, og vi har derved et riktig fundament for vår videre utvikling understreker han. MOCON AS - Norwegian glulam merger Moelv: In November, the Norwegian glulam producers Moelven Limtre AS, Agder Limtre AS and Splitkon AS signed an agreement to establish the new, Norwegian glulam company MOCON AS. A stronger focus on marketing and product development, as well as achieving better results through a better coordination of activities, are the most important reasons for the merger. "The time is right to think innovatively. It is more important to make new, structural changes that are economically sound than to keep hanging on to outdated 'traditions'" says MOCON Holding AS board chairman and managing director Ola Mørkved Rinnan in the Moelven Limtregruppen AS. MOCON Holding AS, including MOCON AS and Moelven Töreboda Limträ AB in Sweden, will have a total glulam production capacity of 85,000 cubic metres, and an annual turnover of approximately NOK 350 million. Moelven will retain the brand name "Moelven" on all other companies in Sweden, Germany, England and Poland. According to Mr. Rinnan, the establishment of MOCON AS represents a stronger and more coordinated commitment to promoting glulam in Norway - similar to what was done in Denmark with the establishment of Limtræ Danmark AS. 11
Hadeland: Den gamle 132 kilovolt-ledningen (kV) mellom Hadeland og Minne var i så dårlig forfatning at den måtte rives. Da Statnett skulle beslutte hvordan man rent teknisk og enklest skulle løse strømforsyningen til Hadeland-regionen, traff man to viktige beslutninger: For det første «koblet» man seg direkte på en eksisterende 300 kVledning og reduserte dermed strekningens lengde vesentlig. Dernest ble det besluttet å bruke limtrestolper, noe som aldri før er gjort på 300 kV-ledninger i Norden. Avdelingsleder Bjørn Dag Evensen i kraftledningsavdelingen i Statnett Teknologi, og Geir Bruun, som er fagansvarlig for prosjektering i samme avdeling, er skjønt enige om at valget av limtre var et godt valg. - Limtrestolpene føyer seg inn i dette landskape på en mer naturlig måte enn stål og betong. Dessuten er 12 Limtregruppen Statnett valgte limtre Utviklingsprosjekt: - Prosjekt «300 kV-ledningen Hadeland-Roa» har vært et vellykket utviklingsprosjekt. Prosjektet viser at det fint går an å bruke limtre i master med et så høyt spenningsnivå, fastslår avdelingsleder Bjørn Dag Evensen og fagansvarlig Geir Bruun i Statnett Teknologi, her sammen med Rolf Evensen fra Moelven Limtre AS. det jo også et poeng at tre som materiale er en fornybar ressurs, noe som i seg selv gjør treet mer naturvennlig. Det har avgjort en «mykere» profil. Dessuten er det mindre kraftkrevende å fremstille limtre enn for eksempel stål, sier de to, uten at det lyder som et paradoks fra to som lever av å bygge «motorveier» for alle strømtrafikanter i energi-Norge. Ledningen Hadeland-Roa er 4,3 kilometer lang og består av i alt 20 master. Fem av disse er såkalte forankringsmaster, som hver utsettes for strekk i størrelse 5-10 tonn. I tillegg kommer fire såkalte vinkelmaster og 11 bæremaster. I sum utgjør dette 155 kubikkmeter limtre. - Det høres egentlig lite ut? - Forklaringen er rett og slett at mellom Hadeland og Roa Magasinet Nr. 2-1998 Kreosot: Kreosotimpregnerte stolper er mer et håndteringsproblem enn et forurensningsproblem, mener man i Statnett. Dessuten er kreosot heller ikke nevnt i diskusjonen om miljøavgifter. disse mastene slett ikke er massive, men hule innvendig. Det gir sterkere stolper samtidig som man selvfølgelig også utnytter virket langt bedre enn ved å bruke stolper i tømmer, forklarer salgsleder på prosjekt ved Moelven Limtre AS, Rolf Evensen. Det er riktig nok ikke første gang at Moelven har levert limtrestolper til Statnett. Både i nord-Troms, og Finmark har Moelven levert mange limtrestolper til 132 kV kraftledninger. Men aldri til en kraftledning på 300 kV. For ordens skyld kan vi opplyse for de som ikke er innvidde i kraftterminologien, om at alt inkludert 22 kV regnes som høyspent. Det høyeste spenningsnivået i Norge og resten av Norden er 420 kV. Når man nå for første gang i Norden fører 300 kV fram med limtrestolper, er det en milepæl. - Hvorfor valgte Statnett limtre til prosjektet «300 kV-ledningen Hadeland-Roa»? - Det skyldes blant annet at vår avdeling for miljø og konsesjon, som har ansvaret for trasèplanleggingen i Statnett, er de som fronter mot myndigheter og grunneiere. I Magasinet Nr. 2-1998 Hadeland-området er det mye trestolper fra før. Derfor var det ikke tvil om at et alternativ i tre ville være lettere å få igjennom både i Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE), som er øverste konsesjonsmyndighet, i fylkeskommunen og blant grunneierne. I tillegg til selve miljøaspektet, utvider vi anvendelsesområdet for stolper i tre med å anvende limtre. Vi kan lage høyere og sterk- Limtregruppen ere master i limtre, og slik sett øke spenningslengden noe, forklarer Evensen og Bruun. - Dessuten, legger de til, var det i dette tilfellet tidsbesparende å bruke limtre, fordi montasjetiden er mye kortere enn for eksempel sammenliknet med stål. De fleste av oss forbinder strømledninger og gamle telefonstolper med rundtømmer og kreosot. - Det er ikke alle som oppfatter kreosot som særlig miljøvennlig? - Kreosotimpregnerte stolper er mer et håndteringsproblem enn det er et forurensningsproblem, mener Geir Bruun, og får støtte av teknisk direktør Åge Holmestad i Moelven Limtregruppen AS. - Det finnes ikke noe annet beskyttelsesmiddel i dag som er like godt som kreosot. Kreosotimpregnerte stolper er vedlikeholdsfrie i mange år, og stoffet har vannavvisende egenskaper som hindrer fuktighetsbevegelser i treets Statnett chooses Glulam for Norwegian power lines Hadeland: The old 132-kilovolt (kV) power line between Hadeland and Minne in eastern Norway was in such poor condition that it had to be demolished. In devising the simplest and most technically feasible solution for supplying electricity to the Hadeland area, the Norwegian grid operator, Statnett, made two important decisions. The first was to “plug in” to an existing 300 kV line, thereby significantly reducing the length of the new line. The second was to use laminated-timber masts, the first time this had been done on a 300 kV line in Scandinavia. Statnett emphasises that glulam masts blend into the landscape much more naturally than steel or concrete, and also stresses the environmental benefits. Although this is not the first time Moelven has supplied glulam masts to Statnett, they have never been used for a 300 kV line before. This makes it the first project of its kind in Scandinavia. A survey of existing and planned transmission lines in Norway’s main power grid shows that Statnett plans to construct 500 km of overhead lines between 1998 and 2008. Asked whether Statnett would choose glulam or steel in future, Bjørn Dag Evensen replied: “Strong environmental pressures will undoubtedly be a crucial factor in our choice of material.” 13
Page 1 and 2: Moelven Industrier ASA er et norsk
Page 3 and 4: JESSHEIM: I 1992 hadde Nordia AS s
Page 5: 8 Bygg og Prosjekt Svært tilfreds:
Page 9 and 10: Gardermoen: Erfaringen med Moelvens
Page 11 and 12: Eidsvoll: - Vår tid er for mye pre
Page 13 and 14: variabler som gir et optimalt sagut
Page 15 and 16: Lidköping: Moelven Industrier ASA
Page 17 and 18: Skåre: De siste 12 måneder har pr
Page 19 and 20: 36 Moelven-historikk Mageli i hans

Moelven-historikk - Moelven Industrier ASA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?