Moelven-historikk - Moelven Industrier ASA
Moelven-historikk - Moelven Industrier ASA
Moelven-historikk - Moelven Industrier ASA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Hadeland: Den gamle<br />
132 kilovolt-ledningen<br />
(kV) mellom Hadeland<br />
og Minne var i så dårlig<br />
forfatning at den<br />
måtte rives. Da<br />
Statnett skulle<br />
beslutte hvordan man<br />
rent teknisk og<br />
enklest skulle løse<br />
strømforsyningen til<br />
Hadeland-regionen,<br />
traff man to viktige<br />
beslutninger: For det<br />
første «koblet» man<br />
seg direkte på en eksisterende<br />
300 kVledning<br />
og reduserte<br />
dermed strekningens<br />
lengde vesentlig.<br />
Dernest ble det<br />
besluttet å bruke<br />
limtrestolper, noe som<br />
aldri før er gjort på<br />
300 kV-ledninger i<br />
Norden.<br />
Avdelingsleder Bjørn Dag<br />
Evensen i kraftledningsavdelingen<br />
i Statnett Teknologi,<br />
og Geir Bruun, som er<br />
fagansvarlig for prosjektering i<br />
samme avdeling, er skjønt enige om<br />
at valget av limtre var et godt valg.<br />
- Limtrestolpene føyer seg inn i<br />
dette landskape på en mer naturlig<br />
måte enn stål og betong. Dessuten er<br />
12<br />
Limtregruppen<br />
Statnett valgte limtre<br />
Utviklingsprosjekt: - Prosjekt «300 kV-ledningen Hadeland-Roa» har vært et vellykket utviklingsprosjekt.<br />
Prosjektet viser at det fint går an å bruke limtre i master med et så høyt spenningsnivå, fastslår<br />
avdelingsleder Bjørn Dag Evensen og fagansvarlig Geir Bruun i Statnett Teknologi, her sammen<br />
med Rolf Evensen fra <strong>Moelven</strong> Limtre AS.<br />
det jo også et poeng at tre som<br />
materiale er en fornybar ressurs, noe<br />
som i seg selv gjør treet mer naturvennlig.<br />
Det har avgjort en «mykere»<br />
profil. Dessuten er det mindre kraftkrevende<br />
å fremstille limtre enn for<br />
eksempel stål, sier de to, uten at det<br />
lyder som et paradoks fra to som<br />
lever av å bygge «motorveier» for<br />
alle strømtrafikanter i energi-Norge.<br />
Ledningen Hadeland-Roa<br />
er 4,3 kilometer lang og består av i<br />
alt 20 master. Fem av disse er såkalte<br />
forankringsmaster, som hver utsettes<br />
for strekk i størrelse 5-10 tonn. I tillegg<br />
kommer fire såkalte vinkelmaster<br />
og 11 bæremaster. I sum utgjør<br />
dette 155 kubikkmeter limtre.<br />
- Det høres egentlig lite ut?<br />
- Forklaringen er rett og slett at<br />
mellom Hadeland og Roa<br />
Magasinet Nr. 2-1998<br />
Kreosot: Kreosotimpregnerte stolper er mer et håndteringsproblem enn et forurensningsproblem,<br />
mener man i Statnett. Dessuten er kreosot heller ikke nevnt i diskusjonen om miljøavgifter.<br />
disse mastene slett ikke er massive,<br />
men hule innvendig. Det gir sterkere<br />
stolper samtidig som man selvfølgelig<br />
også utnytter virket langt bedre enn<br />
ved å bruke stolper i tømmer, forklarer<br />
salgsleder på prosjekt ved<br />
<strong>Moelven</strong> Limtre AS, Rolf Evensen.<br />
Det er riktig nok<br />
ikke første gang at <strong>Moelven</strong> har<br />
levert limtrestolper til Statnett. Både<br />
i nord-Troms, og Finmark har<br />
<strong>Moelven</strong> levert mange limtrestolper<br />
til 132 kV kraftledninger. Men aldri til<br />
en kraftledning på 300 kV.<br />
For ordens skyld kan vi opplyse for<br />
de som ikke er innvidde i kraftterminologien,<br />
om at alt inkludert 22 kV<br />
regnes som høyspent. Det høyeste<br />
spenningsnivået i Norge og resten av<br />
Norden er 420 kV. Når man nå for<br />
første gang i Norden fører 300 kV<br />
fram med limtrestolper, er det en<br />
milepæl.<br />
- Hvorfor valgte Statnett limtre til<br />
prosjektet «300 kV-ledningen<br />
Hadeland-Roa»?<br />
- Det skyldes blant annet at vår<br />
avdeling for miljø og konsesjon, som<br />
har ansvaret for trasèplanleggingen i<br />
Statnett, er de som fronter mot<br />
myndigheter og grunneiere. I<br />
Magasinet Nr. 2-1998<br />
Hadeland-området er det mye trestolper<br />
fra før. Derfor var det ikke tvil<br />
om at et alternativ i tre ville være<br />
lettere å få igjennom både i Norges<br />
Vassdrags- og Energiverk (NVE),<br />
som er øverste konsesjonsmyndighet,<br />
i fylkeskommunen og blant<br />
grunneierne. I tillegg til selve miljøaspektet,<br />
utvider vi anvendelsesområdet<br />
for stolper i tre med å anvende<br />
limtre. Vi kan lage høyere og sterk-<br />
Limtregruppen<br />
ere master i limtre, og slik sett øke<br />
spenningslengden noe, forklarer<br />
Evensen og Bruun.<br />
- Dessuten, legger de til, var det i<br />
dette tilfellet tidsbesparende å bruke<br />
limtre, fordi montasjetiden er mye<br />
kortere enn for eksempel sammenliknet<br />
med stål.<br />
De fleste av oss<br />
forbinder strømledninger og gamle<br />
telefonstolper med rundtømmer og<br />
kreosot.<br />
- Det er ikke alle som oppfatter kreosot<br />
som særlig miljøvennlig?<br />
- Kreosotimpregnerte stolper er<br />
mer et håndteringsproblem enn det<br />
er et forurensningsproblem, mener<br />
Geir Bruun, og får støtte av teknisk<br />
direktør Åge Holmestad i <strong>Moelven</strong><br />
Limtregruppen AS.<br />
- Det finnes ikke noe annet<br />
beskyttelsesmiddel i dag som er like<br />
godt som kreosot.<br />
Kreosotimpregnerte stolper er<br />
vedlikeholdsfrie i mange år, og stoffet<br />
har vannavvisende egenskaper som<br />
hindrer fuktighetsbevegelser i treets<br />
Statnett chooses Glulam for Norwegian power lines<br />
Hadeland: The old 132-kilovolt (kV)<br />
power line between Hadeland and<br />
Minne in eastern Norway was in such<br />
poor condition that it had to be<br />
demolished. In devising the simplest<br />
and most technically feasible solution<br />
for supplying electricity to the<br />
Hadeland area, the Norwegian grid<br />
operator, Statnett, made two important<br />
decisions. The first was to “plug<br />
in” to an existing 300 kV line, thereby<br />
significantly reducing the length of<br />
the new line. The second was to use<br />
laminated-timber masts, the first time<br />
this had been done on a 300 kV line<br />
in Scandinavia.<br />
Statnett emphasises that glulam<br />
masts blend into the landscape much<br />
more naturally than steel or concrete,<br />
and also stresses the environmental<br />
benefits.<br />
Although this is not the first time<br />
<strong>Moelven</strong> has supplied glulam masts to<br />
Statnett, they have never been used<br />
for a 300 kV line before. This makes it<br />
the first project of its kind in<br />
Scandinavia.<br />
A survey of existing and planned<br />
transmission lines in Norway’s main<br />
power grid shows that Statnett plans<br />
to construct 500 km of overhead lines<br />
between 1998 and 2008. Asked<br />
whether Statnett would choose glulam<br />
or steel in future, Bjørn Dag<br />
Evensen replied: “Strong environmental<br />
pressures will undoubtedly be a<br />
crucial factor in our choice of<br />
material.”<br />
13