Amtmannsuniform 1801, variant B, befalt av ... - Strinda historielag

gjøre statshusholdning til sin hovedbeskeftigelse. Det ble ham da ogsa kort etter overlatt a ha tilsyn med de
forsøk, der skulle foretas mot kvegsyken. Disse forsøk ble henlagt til Avnø ved Vordingborg, hvor han
jevnlig matte oppholde seg.
Som statsøkonom kom Oeder til a spille en ganske fremtredende rolle, han ga viktige bidrag til
bondestandens frigjørelse. Allerede pa sin botaniske reise i Norge hadde han gjort politisk-økonomiske
studier. Det fik Adam Gottlob Moltke til a oppfordre ham til a avgi en betenkning om det ivrig debatterte
problem om forbedring av bondestandens vilkar. Han utgav i 1769 anonymt en tysk utredning, som aret etter
ble oversatt til dansk: Betænkning over det Spørsmaal: Hvorledes Frihed og Eiendom kunde forskaffes:
Bondestanden i de Lande, hvor den fattes begge Dele med originale overveielser vedrørende
befolkningsspørsmal pa tysk i 1769 og i utvidet form pa dansk i 1771, som fikk stor betydning for debatten
om landboreformene [1] . Han gjorde seg blant annet til talsmann for en oppdeling av hovedgardsjordene for a
øke matproduksjonen, idet driften ved en utparsellering ville bli mere intensiv og derved kunne fø flere
familier. Han forutsa, at en vekst i landbefolkningen ville bli fulgt av en tilsvarende vekst i
bybefolkningen [2] .
Han ledet folketellingen i 1769 og offentliggjorde den første egentlige oversikt over folketellingens utfall, i
Göttingen i 1789, det var her ordet Volkszählung (folketelling) første gang ble brukt. [3]
Georg Christian Oeder forsøkte ogsa a fremskaffe opplysninger om landets forhold ved en undersøkelse
angaende Danmarks areal (Areal eller Indhold i Kvadratmaal af Danmark, Slesvig, Holsten, Oldenborg og
Delmenhorst, 1776), et emne som dengang var lite utforsket.
Med særlig interesse drøftet han spørsmalet om enkekasser og han fremskaffet under sitt ophold i Oldenborg
et brukbart materiale til de nødvendige beregninger.
I 1770 gjorde Struensee ham til medlem av Landvæsenskommissionen, pa tross av motstand fra de
konservatives side. De fryktede hans overlegenhet og hans iver for fremskritt. Umiddelbart etter forela
Oeder kommisjonen en omfattende plan for dens virksomhet og de prinsipper som burde følges, blant annet
med hensyn til styringen av krongodset, opphevelse av landsbyfellesskapet, lettelse av stavnsbandet,
bestemmelser om hoveriet og landmilitsens forandring. Det følgende ar tradte Oeder ut av kommisjonen, da
han ble utnevnt til deputert i Finanskollegiet. Ogsa her ble det pabegynt en rekke reformer etter Oeders rad.
Det var ogsa G. C. Oeder som formidlet den kontakt mellom veterinæren P.C. Abildgaard og Struensee, der
i 1773 førte til Abildgaards grunnleggelse av Veterinærhøjskolen.
Tilbake til hertugdømmene
Som følge av statsomveltningen i 1772 forlot Oeder Finanskollegiet. De nye makthaverne ønsket a fjerne
ham fra København og tilbød ham en post som stiftamtmand i Bergen. Den avslo han, hvoretter han ble
utnevnt til den noe bedre stilling som stiftamtmand i Trondhjem. Han nadde imidlertid aldri a tiltre dette
embede. Han ba nemlig i anledning av sin hustrus sykelighet om tillatelse til først a foreta en reise til
Tyskland. Men pa hjemreisen erfarede han, at general Johan Vibe von der Osten hadde fatt embedet, og at
han selv skulle forbli i Slesvig eller Holsten, inntil han fikk embede et andet sted. Han reiste imidlertid raskt
til København og beklaget seg overfor enkedronning Juliane Marie. Han fikk den beskjed, at diplomatiske
forhold hadde gjort en militærpersons ansettelse i embedet nødvendig.
Det lyktes endelig hans fiender a fa ham helt fjernet, idet han ble ansatt som landfogd i Oldenborg mot
slutten av 1773, kort før dette hertugdømmes avstaelse til Gottorp. Herved hapet de a bli befridd for dette
«ubekvemme hoved». Den stillingen svarte slett ikke til hans ønsker, da det var helt nye juridiske plikter,
han her fikk. I denne stilling forble han til sin død i 1791.
Efter sin første hustrus død giftet han seg den 14. november 1776 med Cathrine Gertrud Matthiesen (13. juni
1755 - 24. mart 1807). Hun var datter av justisrad og radmann Conrad Matthiesen i Altona. Ved sin død
etterlot Oeder enke og tre barn. Det var visstnok for disses skyld, at han et par ar forut hadde ervervet seg et