Amtmannsuniform 1801, variant B, befalt av ... - Strinda historielag

Gebhard Moltke 1796-1802
Født: 20. februar 1764
Fødested: København
Død: 20. desember 1851
Dødssted: godset Glorup pa Fyn, Danmark
Gebhard Moltke. Greve, embetsmann. Foreldre: Godseier og overhoffmarskalk Adam Gottlob lensgreve
Moltke til Bregentved (1710–92) og Sophia Hedvig Raben (1733–1802). Gift 1) 9.7.1787 med Birte
Huitfeldt (10.1.1768–1.12.1788), datter av stiftamtmann, geheimerad og godseier Mathias Vilhelm Huitfeldt
(1725–1803) og Charlotte Emerentze Raben (1731–98); 2) 23.9.1791 med Bertha Sophie Bille Brahe
(10.5.1774–2.10.1833), datter av stiftamtmann, geheimerad og godseier Henrik Bille Brahe (1709–89) og
Caroline Agnese Raben (1738–1810). Navneendring til Moltke-Huitfeldt 1843. Fetter av Frederik Moltke
(1754–1836; se NBL1, bd. 9).
Gebhard greve Moltke var stiftamtmann i Trondheim og Akershus 1796–1809 og et utmerket eksempel pa
en pliktoppfyllende dansk-norsk embetsmann i eneveldets siste tid. 1807–09 var han medlem av den norske
regjeringskommisjonen.
Moltke tilhørte en av Danmarks mest innflytelsesrike adelsslekter, og hans far, som ble lensgreve 1750,
hadde i lange tider vært en av statens ledende menn. Gebhard var eslet til en embetskarriere og fikk som gutt
et kannikdømme i Lübeck som inntektsgrunnlag, men avstod det til en av sine brødre.
Moltke fikk privat undervisning og ble student 1780. Han studerte jus ved Københavns universitet og ble
cand.jur. 1782. Samme ar la han ut pa den obligatoriske store tur i Europa, som blant annet omfattet studier i
Göttingen. Moltke forble utenlands til 1784, da han vendte tilbake til Danmark og fikk en stilling som
auskulant (praktikant) i Høyesterett. Han avla prøve for Høyesterett 1788 og ble 1789 ekstraordinær og 1790
ordinær høyesterettsassessor.
I arene 1796–1802 var Moltke stiftamtmann i Trondheim. Han deltok i byens rike selskapsliv, men var ogsa
en svært samvittighetsfull embetsmann. For a forebygge hungersnød arbeidet han for opprettelse av
kornmagasiner rundt om i bygdene. 1802 ble han forflyttet til Akershus, fortsatt som stiftamtmann. Han var
klar over at de store kjøpmennene profitterte pa dyrtiden og stilte seg pa allmuens side med klar front mot
kjøpmennene. Ellers sa Moltke pa Hans Nielsen Hauges forkynnelse med forstaelse, noe som ikke var
vanlig blant embetsmennene. Han ble 1807 medlem av den pa grunn av krigen nedsatte norske
regjeringskommisjon. Kommisjonen skulle arbeide for landets beste i en ekstraordinær situasjon, men den
representerte ikke noe brudd med helstaten og skulle ikke erstatte kollegiene i København.
Kong Frederik 6 var mistenksom mot kommisjonen og ville ha den under strengere kontroll. Moltke ble
1809 derfor forflyttet til Fyn og skiftet ut med Frederik Julius Kaas. Selv hadde han ikke noe imot denne
forflyttingen, og han tok avskjed 1814 for a ofre seg for sine godser. Moltke fungerte 1816–28, 1830 og
1832–39 som ekstraordinær assessor i dansk høyesterett.
Greve Moltke var storgodseier pa Fyn, og han hadde allerede 1802 arvet stamhuset Moltkenborg etter sin
mor. Hun hadde opprettet dette 1793 av godsene Glorup, Ryegard og Anhof, som Moltkes far hadde kjøpt
1762–65. Moltke avrundet sine besittelser 1815 da han kjøpte nabogodset Mullerup med store skoger, like
sør for Glorup. Han var en usedvanlig dyktig godseier og bodde pa Glorup, som sammen med Ryegard
fremdeles er i hans etterslekts eie, mens Mullerup ble solgt 1882. Moltke arvet 1843 det Schilden-
Huitfeldtske fideikommiss etter sin første hustrus slekt, og han fikk da patent pa a føre navnet Moltke-
Huitfeldt og forene det Huitfeldtske vapen med sitt eget.
Som nesten alle større embetsmenn var Moltke ogsa hoffembetsmann og ble kammerherre 1784. 1803 ble
han ridder av Dannebrogordenen, og 1840 fikk han Elefantordenen. Samme ar ble han Dannebrogsmann.
Gebhard greve Moltke var godt likt av befolkningen, ikke minst for sin interesse i sosiale spørsmal. I tillegg
ble han rost av kongen for sin utmerkede administrasjon. Han er i ettertid omtalt som en brav og rettsindig
mann og en dugelig og pliktoppfyllende embetsmann.