April 2011.indd - Fjd

fjd.dk

April 2011.indd - Fjd

Årboken 2009 refererer bl.a. fra generalforsamlingen

en diskusjon om hvorvidt den

sorte pelsfargen er dominant eller ikke. Literatur

om dette emne fi nnes jo selvfølgelig.

Helt tilbake til 1945 utga prof. Winge boken

”Arvelighed hos Hunde spec, Jagthunderacerne”.

Da jeg ble medlem av Korthaarklubben

i 1966 søkte jeg ”fagstoff” og skaffet

mig via daværende formann Gordon Knudsen

denne boken 2 år senere. Avsnittet om

pelsfargerne var uhyre interessant. Winge

skriver: Det er i og for sig en meget enkel

Arvelighed der gjelder for Korthaarede

Hønsehunde. Hvorfor vi også i den almindelige

del har valgt at benytte denne Rase som

Skoleeksempel på et, to og tre geners nedarving.

Sort x Sort skal naturligvis kunne give

sort og brunt Avkom thi BbEE kan udspalte

bbEE – men to brune kan aldri give sort

avkom. Der fi nnes imidlertid i de nevnte

bind av stambøgerne ikke et eneste tilfelle

i hvilket to sorte er parret sammen. Var det

forekommet, vilde formentlig en spaltning

i 3 sorte – 1 brun være fremkommet. Parres

sort med brunt, skulle, da de sorte har BbEE

og da de brune har bbEE, 50% av hver farve

fremkomme hos avkommet. Det sparsomme

Materilae av denne krydsning utviser da

også 8 sorte og 7 brune. De vesentlige Arveregler

blir da;

BRUN X BRUN GIR BARE BRUNT –

ALDRI SORT AVKOM

SORT X SORT KAN GI ENTEN LUTTER

SORT AVKOM ELLER 75% SORT OG

25% BRUNT

SORT X BRUNT KAN GI BÅDE SORT

OG BRUNT SOM OFTEST 50% AV

HVER FARGE

34

Pelsfarvegenetik for brun og sort korthår

Debat

Korthaarklubben

Fra ferskere forskning på hvordan pelsfargen

nedarves på vår rase kan nevnes artikler

i Fuglehunden nr. 3 – 2006 av veterinær

Annikken Aagaard. Hun innleder med

følgende kommentar. Det vil alltid være

mange ukjente i likningen når 2 hunder

kombineres, men med mer kunnskap og

åpenhet vil graden av forutsigbarhet øke. I

denne artikkelen vil jeg forsøke a si litt om

grunnprinsippene i genetikken (arvelære).

Jeg håper dere henger med i svingene og

tilgir meg den kjedelige teorien. For de som

fatter interesse for faget, kan jeg love at det

kan bli spennende å gå i dybden. Om ikke

annet kan det være greit å forstå hvorfor du

blir bedt om å DNA-test hunden din, eller

hva som kan skjedd når det dukker opp ”en

kat blant hermelinerne” i valpekassen!

Varianter innen et gen er skapt av mutasjoner

i genet og kalles alleler. Et eksempel er

B-genet som styrer svart og brun farge hos

hund. Allel (store) B gir sort pigment og allel

(lille) b gir brunt pigment. Et gen kan ha

mange alleler, men et individ kan bare ha 2

alleler fordi det får et allel fra far og et allel

fra mor. Et individ med 2 like alleler for et

gen er homozygot - BB er homozygot dominant

og bb er homozygot recessiv. Et individ

med to ulike alleler Bb kalles heterozygot.

Dominante alleler overstiger recessive, det

vil si at både homozygot (BB) heterozygot

(Bb) har sort farge og kun homozygot recessiv

(bb) har brun farge. To sorte hunder kan

gi brunt avkom dersom begge foreldrene er

heterozygote (Bb) og bærer på brunt. Men

to brune hunder (bb) kan aldri gi sort avkom

fordi foreldrene bare har et lille b. Dette

gjelder for alle recessive egenskaper. Et recessivt

allel kan ligge skjult i en populasjon

(rase eller linje) for tidvis til å komme til ut-

trykk hos enkeltindivider, men det kan ikke

dominante alleler. BB, Bb og bb er genotyper

men fargene sort og brun er fenotyper.

Genotypen kan identifi seres ved DNA-test

eller til en viss grad gjennom slektskapsstudier

og ved hundens utseende. Fenotypen er

det synlige uttrykket av genotypen dvs. hundens

utseende. Denne teoretiske innføring

er jo kjent av mange – for andre et kjedelig

og tungt stoff. Hva sker der i det praktiske

avlsarbeide i rasens hjemland hvor brunt og

sort hyppig kombineres – er ikke en enkel

tabell med facts og facitsvar enklere å holde

seg til? Som medlem av Klub Kurzhaar

siden 1966 og i besittelse av medlemsbladet

Kurzhaarblatter og alle avlsbøker fra 1979.

Her har vi et pålitelig verktøy. Med utgangspunkt

i Zuchtbuch 2009 med et sideantall

på 350 – omfatter perioden 01.10.2008

– 30.09.2009 – tysk grundighet og presentasjon

av 1402 valper fra denne periode med

fødselsdato, reg.nr., kjønn og pelsfarge, samt

navn og oppgave over foreldre og deres

meritter, samt pelsfarge. Her har jeg manuelt

kun konsentrert meg om alle kombinasjoner

brun x sort – en analyse basert på faktiske

reg. parringer – som resulterte i 500 avkom

– tabellen taler for seg!

STATISTIKK – UTDRAG FRA ZUCHT-

BUCH 2009. ALLE KULL REGISTRERT

I PERIODEN 01.10.2008-30.09.2009 I

PELSFARGE KOMBINASJONEN BRUNT

X SORT (GJELDER BÅDE SKIMMEL OG

TOTALFARGET).

ANTALL KULL: 71 sort x brun

VALPER I ALT: 500

SNITT PR. KULL: 7,04

ANTALL BRUNE: 264 – 52,8%

ANTALL SORTE: 236 - 47,2%

ANTALL KOMBINASJONER SAMME

PERIODE SORT X SORT:

ANTALL KULL: 9 sort x sort

VALPER I ALT: 54

ANTALL BRUNE: 10 – 18,5%

ANTALL SORTE: 44 – 81,5%

Fortsatt dominerer i Tyskland – og ganske

stabilt – i 2009 er reg. 52,21% brunskimmel,

28,46% helbrune, 15,69% sortskimmel og

bare 3,57% helsorte.

Et interessant spørsmål er nå hvordan

den sorte pelsfargen vil slå an i Danmark.

Bruksmessige anlegg er likeverdige. Mørke

øyne og godt pigment er positivt visuelt

– i alle fall et supplement i samsvar med

gjeldende standard i global sammenheng.

Jeg håper denne klargjøring er en trøst for

de som frykter at det sorte vil dominere.

Avlsteknisk er det enkelt å styre avlen når

det gjelder pelsfargene men det er synd om

feilinformasjon skulle forsinke en mulighet

for racens utvikling og mangfold.

Vennlig hilsen

Rolf Bergh

Trondhiem

More magazines by this user
Similar magazines