April 2011.indd - Fjd

Årboken 2009 refererer bl.a. fra generalforsamlingen
en diskusjon om hvorvidt den
sorte pelsfargen er dominant eller ikke. Literatur
om dette emne fi nnes jo selvfølgelig.
Helt tilbake til 1945 utga prof. Winge boken
”Arvelighed hos Hunde spec, Jagthunderacerne”.
Da jeg ble medlem av Korthaarklubben
i 1966 søkte jeg ”fagstoff” og skaffet
mig via daværende formann Gordon Knudsen
denne boken 2 år senere. Avsnittet om
pelsfargerne var uhyre interessant. Winge
skriver: Det er i og for sig en meget enkel
Arvelighed der gjelder for Korthaarede
Hønsehunde. Hvorfor vi også i den almindelige
del har valgt at benytte denne Rase som
Skoleeksempel på et, to og tre geners nedarving.
Sort x Sort skal naturligvis kunne give
sort og brunt Avkom thi BbEE kan udspalte
bbEE – men to brune kan aldri give sort
avkom. Der fi nnes imidlertid i de nevnte
bind av stambøgerne ikke et eneste tilfelle
i hvilket to sorte er parret sammen. Var det
forekommet, vilde formentlig en spaltning
i 3 sorte – 1 brun være fremkommet. Parres
sort med brunt, skulle, da de sorte har BbEE
og da de brune har bbEE, 50% av hver farve
fremkomme hos avkommet. Det sparsomme
Materilae av denne krydsning utviser da
også 8 sorte og 7 brune. De vesentlige Arveregler
blir da;
BRUN X BRUN GIR BARE BRUNT –
ALDRI SORT AVKOM
SORT X SORT KAN GI ENTEN LUTTER
SORT AVKOM ELLER 75% SORT OG
25% BRUNT
SORT X BRUNT KAN GI BÅDE SORT
OG BRUNT SOM OFTEST 50% AV
HVER FARGE
34
Pelsfarvegenetik for brun og sort korthår
Debat
Korthaarklubben
Fra ferskere forskning på hvordan pelsfargen
nedarves på vår rase kan nevnes artikler
i Fuglehunden nr. 3 – 2006 av veterinær
Annikken Aagaard. Hun innleder med
følgende kommentar. Det vil alltid være
mange ukjente i likningen når 2 hunder
kombineres, men med mer kunnskap og
åpenhet vil graden av forutsigbarhet øke. I
denne artikkelen vil jeg forsøke a si litt om
grunnprinsippene i genetikken (arvelære).
Jeg håper dere henger med i svingene og
tilgir meg den kjedelige teorien. For de som
fatter interesse for faget, kan jeg love at det
kan bli spennende å gå i dybden. Om ikke
annet kan det være greit å forstå hvorfor du
blir bedt om å DNA-test hunden din, eller
hva som kan skjedd når det dukker opp ”en
kat blant hermelinerne” i valpekassen!
Varianter innen et gen er skapt av mutasjoner
i genet og kalles alleler. Et eksempel er
B-genet som styrer svart og brun farge hos
hund. Allel (store) B gir sort pigment og allel
(lille) b gir brunt pigment. Et gen kan ha
mange alleler, men et individ kan bare ha 2
alleler fordi det får et allel fra far og et allel
fra mor. Et individ med 2 like alleler for et
gen er homozygot - BB er homozygot dominant
og bb er homozygot recessiv. Et individ
med to ulike alleler Bb kalles heterozygot.
Dominante alleler overstiger recessive, det
vil si at både homozygot (BB) heterozygot
(Bb) har sort farge og kun homozygot recessiv
(bb) har brun farge. To sorte hunder kan
gi brunt avkom dersom begge foreldrene er
heterozygote (Bb) og bærer på brunt. Men
to brune hunder (bb) kan aldri gi sort avkom
fordi foreldrene bare har et lille b. Dette
gjelder for alle recessive egenskaper. Et recessivt
allel kan ligge skjult i en populasjon
(rase eller linje) for tidvis til å komme til ut-
trykk hos enkeltindivider, men det kan ikke
dominante alleler. BB, Bb og bb er genotyper
men fargene sort og brun er fenotyper.
Genotypen kan identifi seres ved DNA-test
eller til en viss grad gjennom slektskapsstudier
og ved hundens utseende. Fenotypen er
det synlige uttrykket av genotypen dvs. hundens
utseende. Denne teoretiske innføring
er jo kjent av mange – for andre et kjedelig
og tungt stoff. Hva sker der i det praktiske
avlsarbeide i rasens hjemland hvor brunt og
sort hyppig kombineres – er ikke en enkel
tabell med facts og facitsvar enklere å holde
seg til? Som medlem av Klub Kurzhaar
siden 1966 og i besittelse av medlemsbladet
Kurzhaarblatter og alle avlsbøker fra 1979.
Her har vi et pålitelig verktøy. Med utgangspunkt
i Zuchtbuch 2009 med et sideantall
på 350 – omfatter perioden 01.10.2008
– 30.09.2009 – tysk grundighet og presentasjon
av 1402 valper fra denne periode med
fødselsdato, reg.nr., kjønn og pelsfarge, samt
navn og oppgave over foreldre og deres
meritter, samt pelsfarge. Her har jeg manuelt
kun konsentrert meg om alle kombinasjoner
brun x sort – en analyse basert på faktiske
reg. parringer – som resulterte i 500 avkom
– tabellen taler for seg!
STATISTIKK – UTDRAG FRA ZUCHT-
BUCH 2009. ALLE KULL REGISTRERT
I PERIODEN 01.10.2008-30.09.2009 I
PELSFARGE KOMBINASJONEN BRUNT
X SORT (GJELDER BÅDE SKIMMEL OG
TOTALFARGET).
ANTALL KULL: 71 sort x brun
VALPER I ALT: 500
SNITT PR. KULL: 7,04
ANTALL BRUNE: 264 – 52,8%
ANTALL SORTE: 236 - 47,2%
ANTALL KOMBINASJONER SAMME
PERIODE SORT X SORT:
ANTALL KULL: 9 sort x sort
VALPER I ALT: 54
ANTALL BRUNE: 10 – 18,5%
ANTALL SORTE: 44 – 81,5%
Fortsatt dominerer i Tyskland – og ganske
stabilt – i 2009 er reg. 52,21% brunskimmel,
28,46% helbrune, 15,69% sortskimmel og
bare 3,57% helsorte.
Et interessant spørsmål er nå hvordan
den sorte pelsfargen vil slå an i Danmark.
Bruksmessige anlegg er likeverdige. Mørke
øyne og godt pigment er positivt visuelt
– i alle fall et supplement i samsvar med
gjeldende standard i global sammenheng.
Jeg håper denne klargjøring er en trøst for
de som frykter at det sorte vil dominere.
Avlsteknisk er det enkelt å styre avlen når
det gjelder pelsfargene men det er synd om
feilinformasjon skulle forsinke en mulighet
for racens utvikling og mangfold.
Vennlig hilsen
Rolf Bergh
Trondhiem