Kirken på Jar Nr3-23

Nr. 3 2023 / HØST 

Folkets 

kirke 

LOPPEMARKED 

Lørdag 14. oktober, 9-15

Menighetens ansatte 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

ba968@kirken.no 

Mobil: 469 38 242 

Olaf Kind 

Kapellan 

ok497@kirken.no 

Mobil: 900 27 931 

Hanne Vibeke Winter-Hjelm 

Kirkeforvalter 

hw488@kirken.no 

Mobil: 982 67 808 

Jakob Gåre 

Diakon 

jg326@kirken.no 

Mobil: 98267840 

Ingeborg Fink Sørheim 

Kateket 

Is397@kirken.no 

Mobil: 982 67 832 

Randi Synnøve Røssaak 

Menighetspedagog 

rr786@kirken.no 

Mobil: 982 67 828. 

Caroline Iren Hillestad 

Menighetspedagog 

ch544@kirken.no 

Mobil: 95806925 

Hallvard Berbom 

Ungdomsleder 

hb578@kirken.no 

Mobil: 473 45 104 

Solveig Stange Rasmussen 

Ungdomsleder 

Sr352@kirken.no 

Mobil: 453 92 641 

Maria Hansli 

Kantor 

mh686@kirken.no 

Mobil: 982 67 817 

Ragnhild Irene Giske Langø 

Sekretær 

rl332@kirken.no 

Mobil: 404 42 195 

Maya Winther Solheim (permisjon) 

En økonomi-bønn 

www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR 

Menighetens kontonummer: 8380 08 72440 

MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 3 / 2023 

Redaksjon: Knut Christiansen, Arnhild Mindrebø, 

Øystein Sørbye, Jens Kr. Tingvold, Kristen Ulstein 

(layout) 

I sommer kom jeg over en tekst fra 

Ordspråkenes 30. kapittel, som har vært 

hos meg siden. I kapittelet leser vi en 

manns ord til lærdom. To ting har mannen 

på hjertet og løfter fram for Gud 

i bønn: «Hold falskhet og løgn langt 

borte fra meg! Gjør meg verken fattig 

eller rik, men la meg få den maten jeg 

trenger.» (Ordspr. 30,8) 

Det er særlig den andre setningen 

som har fascinert meg. De fleste vil si 

seg enig i at det ikke er noe ønskelig å 

være fattig – i ordets rette forstand, men 

denne mannens bønn synes å ha fanget 

essensen av noe dypere. Materielle 

goder er på ett vis en like stor distraksjon 

når man har mye som når man har 

lite. Mannen argumenterer at den fattige 

i sin desperasjon kan ty til midler 

som trekker dem vekk fra Gud, mens 

den rike i sin overflod lett kan glemme 

Herren som er opphavet til alt vi eier. 

Om vi da bare kan være så privilegerte 

at vi får kun det vi trenger, så slipper 

vi bli distraherte og bekymret over alle 

materielle ting, og kan heller rette blikket 

vårt på tingenes opphav. 

«Søk først Guds rike og hans rettferdighet, 

så skal dere få alt det andre i tillegg,» 

sier Jesus i Matteus 6,33. Guds 

rike setter verdens rikdom i sin rette 

kontekst. Sann frihet er da kanskje å 

innse at ikke noe av vårt materielle 

gods egentlig er vårt, men vi forvalter 

og nyter det gode Gud har skapt 

og gjort tilgjengelig for oss på Guds 

vegne – ikke for oss selv. Og når vi en 

dag vandrer inn i det neste liv, tar vi 

ikke med oss våre eiendeler, men gir 

dem tilbake til skaperverket de alt er 

en del av. Vi er Guds skaperverk, som 

lever av Guds skaperverk. 

Å snakke om dette er én ting, men 

hvordan kan vi leve ut en slik holdning 

i praksis? FNs første bærekraftmål 

handler om å utrydde fattigdom, 

gjennom å fordele ressurser rettferdig 

slik at alle får nok og kan ha en bærekraftig 

økonomi. Det er et fint mål å ta 

utgangspunkt i. Teksten fra Ordspråkene 

viser at på et mer grunnleggende 

plan handler dette om bærekraftig tro 

– en tro som gir av et gavmildt hjerte 

når vi har, og som tar imot med takknemlighet 

og glede når vi ikke har. 

Jakob Gåre 

Diakon 

Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4800 eks. 

Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet. 

Redaksjonen avsluttet 8.september 2023. 

Deadline neste nummer 10.november 2023. 

2

Folkekirkens plass i et 

livssynsåpent samfunn 

Leder av Bærum Arbeiderparti Thilde Marie Børsum mener at 

arbeiderbevegelsen og kirken har felles utfordringer og også kan 

finne felles løsninger. Vi lot henne møte Ingeborg Sommer, prost i 

Bærum, til en samtale om folkekirken. 

Tekst: Kristen Ulstein 

Foto: Knut Christiansen 

Vi samlet de to etter gudstjeneste og 

kirkekaffe i Jar kirke sent i august. Politikeren 

sto midt i en hektisk valgkamp; 

prosten hadde vært med på innsettelse 

av menighetens nye diakon. Når dette 

trykkes, har vi lagt både et lokalvalg og 

et kirkevalg bak oss. 

Som leder i Bærum Arbeiderparti og 

partiets ordførerkandidat har Thilde vært 

pådriver for å tydeliggjøre Arbeiderpartiets 

tros- og livssynspolitikk (se 

ramme). Vi spør henne om hvorfor. 

- Jeg skal fronte partiets politikk, og 

da var det viktig for meg at vi hadde 

politikk også på dette området. 

- Så dette har vært ditt personlige 

engasjement? 

- Helt klart. Jeg tok et aktivt valg og 

ble døpt som 15-åring. Jeg opplevde 

aldri tabuet knyttet til å snakke om tro; 

kanskje fordi jeg er oppvokst med en 

mor som er religionshistoriker. Jeg tror 

vi mister mye ved å ignorere eller ta helt 

avstand fra religion. 

- I arbeiderbevegelsen har vi, i likhet 

med kirken, tette bånd til hverandre. 

Kirken og arbeiderbevegelsen har begge 

utgangspunkt i fellesskapstanken, og 

3

omsorg for de svakeste og solidaritet står 

sterkt. Mange på valglistene våre har 

framtredende posisjoner i kirke og livssynssamfunn, 

utdyper Thilde. 

Hun syns de har funnet en god balanse 

når de nå har tatt livssynsperspektivet inn 

i det lokale partiprogrammet, og medgir 

at dette kanskje er noe de aktivt kunne ha 

delt med resten av partiet. 

4 

Ingeborg peker på at kommunen 

faktisk har ansvar for kirkens økonomi 

og drift, unntatt prestelønningene. – Det 

er derfor veldig gledelig at Arbeiderpartiet 

har et tydelig engasjement for både 

kirken og et levende trosmangfold i 

Bærum. Vi opplever at samarbeidet med 

kommunen er godt, og at den sittende 

ordføreren også er positiv. 

Thilde Marie Børsum (32) er leder av Bærum Arbeiderparti og var partiets ordførerkandidat 

ved kommunevalget. Hun er fra Østerås, men har nylig flyttet til 

Bekkestua. Til daglig jobber hun med nasjonale kampanjer på partikontoret på 

Youngstorget, men hun har hatt fri for å drive valgkamp de siste ukene før valget. 

Viktig å bevare mangfoldet 

- Flere av partiene legger mest vekt på 

mangfold i bred forstand og mindre på 

det særlige ansvaret for Den norske 

kirke. Er det en konflikt her? 

- Vi må passe på at vi ikke uthuler og 

undergraver mangfoldet, sier Thilde. - 

Tros- og livssynssamfunnene, og organisasjoner 

i frivillig sektor i det hele tatt, 

har og skal ha ulik profil. Bygningene 

har en unik funksjon for at mennesker 

som er felles om noe, skal kunne samles. 

Det viktigste er at kirkene og forsamlings-husene 

fylles med folk og hjerterom. 

Kommunen må være bevisst på å 

bevare mangfoldet og styrke fellesskapet 

mellom mennesker. Tros- og livssynssamfunnene 

er viktige for å forebygge 

ensomhet. 

Ingeborg er også opptatt av kirkens 

rolle i å hindre utenforskap og er redd for 

at vi gradvis bygger ned fellesskapsarenaene. 

– Det er viktig at politikerne framhever 

mangfoldet, uten at dette presenteres 

som verdinøytralitet, sier hun. Det er lite 

som tyder på at ytterligere sekularisering 

gir mer lykke i samfunnet. Men vi 

kjenner viktigheten av å bygge gode 

fellesskap. Kirkens oppdrag er å gi mennesker 

tilhørighet og et nærvær av det 

hellige i våre alminnelige liv. Vi er også 

opptatt av at det er gode rammevilkår 

for andre livssynssamfunn, nettopp for 

å sikre mangfold. Mangfold er et gode. 

Det er ikke vanskelig for mennesker med 

ulike livssyn å arbeide sammen for et 

bedre samfunn. 

- Når det er sagt, finnes det avarter 

av både religiøst og sekulært liv som er

skadelig, både for den enkelte og samfunnet, 

legger hun til. 

Samtalen er engasjert og livlig. Det 

er ikke behov for å spørre så mye. 

Thilde henger seg på: - Det offentlige 

må demme opp mot og motarbeide 

ekstremisme i alle former. Både ytterliggående 

religiøse og politiske bevegelser 

er farlige for samfunnet. Storsamfunnet 

må gjøre det enklere for folk å ta gode 

livsvalg. Da må vi rettlede mennesker, 

også når det gjelder forholdet mellom 

fellesskap i et samfunn og individualisme. 

Her har kirke og politikk felles 

utfordringer og løsninger vi kan samarbeide 

om. 

Ingeborg er opptatt av at vi er folkekirke 

sammen. – Det er ikke de ansatte 

som er kirken. Vi er ikke tjenesteytere for 

folk. Fellesskapet og tilhørigheten skaper 

vi sammen, sier hun. Hun medgir at det 

er et dilemma at så mye av aktiviteten 

drives av ansatte. 

Vi snakker mye om mobilisering 

av frivillige. De er enige om at det er 

en felles utfordring for både kirken og 

arbeiderbevegelsen å fylle byggene våre 

med folk og aktivitet. - Vi trekkes mer 

inn i frivillig arbeid avhengig av livsfase 

nå enn før, mener Thilde. Begge mener 

at de som har hatt en positiv erfaring som 

barn og unge, er lettere å mobilisere til 

frivillig innsats når de blir voksne. Det 

handler også om å skape frivillig arbeid 

Det er folkets kirke 

- Hva tenker dere om at deltakelsen 

i folkekirken og annet frivillig arbeid 

synes å ha blitt mindre forpliktende? 

- Vi må kanskje innse at det ikke blir 

så mange som har livslang tilhørighet 

et sted, mener Thilde. Hun har hatt som 

jobb å mobilisere partiets lokallag til 

kampanjer og hatt 200 reisedager i året. 

– Jeg tror ikke engasjementet har blitt 

mindre, men det flyter litt mer. Frivilligheten 

representerer fortsatt nesten 

150.000 gratis årsverk til beste for 

samfunnet. Jeg er likevel bekymret for 

at ikke flere ser kirken og arbeiderbevegelsen 

som steder de kan engasjere seg 

for å få til samfunnsendringer. 

- Flere av oss hadde hatt godt av å ha 

et mer forpliktende forhold til en folkebevegelse 

eller til kirken, tror Ingeborg. 

- Det betyr ikke at menigheten må være 

eneste og altoppslukende fritidsaktivitet 

for den enkelte. 

Ingeborg Sommer (50) har vært prost i Bærum siden i fjor høst. Som prost er hun 

leder for alle prestene, og er biskopens forlengede arm inn i prostiet. Bærum prosti 

overlapper geografisk med Bærum kommune. Hun kommer opprinnelig fra Bergen 

og bor på Skøyen i Oslo, der hun også var prest i nesten 18 år. 

5

med mening og sørge for at oppgavene 

blir passe store. 

- Hva med medlemmenes innflytelse? 

- Demokratiet er viktig for kirken. 

Både ovenfra og nedenfra legges det 

bedre til rette for en inkluderende 

folkekirke. Vi må ta vare på folk som 

kommer til oss og åpne kirkene mot 

lokalsamfunnet. Folk på Jar må føle at 

dette er deres kirke, sier Ingeborg. Hun 

mener at kirken har blitt åpnere for å 

møte alle mennesker der de er. – Det ligger 

i det diakonale oppdraget: Hva vil du 

jeg skal gjøre for deg? 

Hun advarer mot å bedømme kirkens 

rolle og verdi for samfunnet ved å telle 

frammøtte til søndagsgudstjenester. – Det 

er en myte at det er så tomt i kirkene. 

Kirkebyggene er møtesteder i nærmiljøet 

6 

og fulle av aktivitet ukene igjennom. På 

Fornebu er lokalene for små, og vi har 

stort behov for et nytt bygg. 

- Jeg er glad i folkekirken. Den er 

overalt – syv dager i uken. Folk trenger 

kirkerommet. Selv folk som sjelden går 

over terskelen, trenger å vite at kirken 

finnes der. I nærmiljøet deres. 

- Kirken løser reelle velferdsoppgaver, 

som samfunnet har et ansvar for, sier 

politikeren. – Det må likevel ikke bli slik 

at vi bare skal løse oppgaver på vegne av 

kommunen og verdsettes bare ut fra det, 

sier prosten. 

Må kunne snakke de svakes sak 

- Hvordan ser dere på forholdet mellom 

kirke og politikk? 

- Som trossamfunn skal vi være 

tydelige på vårt oppdrag og i våre budskap. 

Politikken forventer vi skal gi oss 

gode rammevilkår, sier Ingeborg. 

- Dere skaper sjelelige fellesskap. Jeg 

kjenner det igjen fra arbeiderbevegelsen, 

sier Thilde. - Vi er også en bevegelse 

som mennesker føler sterk tilhørighet 

til. Vi snakker også om varme hjerter og 

bygger fellesskap ved å synge sammen. 

Det offentlige må legge til rette for slike 

møtesteder og fellesskap. 

Hun mener det har kommet mye godt 

ut av å skille kirken og staten. – Sekulariseringen 

har åpnet for en større bredde i 

livssyn og mer likebehandling av tros- og 

livssynssamfunnene. 

Ingeborg peker på at Den norske 

kirke likevel står i en særstilling, siden

den er grunnlovsfestet som «Norges 

folkekirke». Hun har nå et tettere forhold 

til kommunen enn hun hadde som menighetsprest 

i Oslo. Som prost sitter hun 

i Kirkelig fellesråd, som er kirkens kontaktorgan 

til kommunen. – Det har vært 

mye nytt å lære for meg. Jeg er opptatt 

av at vi finner gode måter å samhandle 

på, både med politikerne og administrasjonen. 

- Kirken har i større grad enn tidligere 

tatt stilling i konkrete politiske spørsmål, 

for eksempel i debatten om innvandring 

og flyktninger, klima og miljø…. 

- Men det er vel ikke nytt, mener 

Thilde. Presteskapet har vært meningsdannende 

i lokalsamfunnet i lang tid. 

Vi ønsker velkommen at kirken gir 

uttrykk for verdibaserte standpunkter i 

den aktuelle debatten, men kirken skal 

ikke diktere praktisk politikk. Det har vi 

demokratisk valgte politiske organer til. 

- Den gamle prestestyrte kirken var vel 

mer en del av maktstrukturene i samfunnet? 

Nå er kirken ofte motmakt og 

kritiserer politiske beslutninger? 

- Taktskiftet kom vel med utviklingen 

av et indrekirkelig demokrati og mer 

politiserte kirkevalg, svarer Thilde. 

- Arbeiderpartiet og alle som har makt, 

må tåle kritikk og motstand. Kirken må 

kunne snakke de svakes sak på en tydelig 

måte, men vi får best til gode løsninger 

gjennom dialog og samarbeid. 

Hun peker på at Fellesrådet ga innspill 

til det nye partiprogrammet, men 

innrømmer at mye politikk blir til ved 

skrivebordet. – Vi må i større grad ut 

og møte virkeligheten til folk, og bygge 

politikken på det. 

Thilde nevner forsvaret for søndag 

som annerledesdag. Det er en konkret 

sak der kirken og fagbevegelsen står 

sammen. - Vi må stå imot at økonomisk 

vekst skal overskygge alle andre hensyn. 

Søndagen må ikke bli enda en forbruksdag. 

Tett på de som har størst 

behov for støtte 

- Kirken og livssynsorganisasjonene har 

ofte vært og er tettest på de menneskene 

som har størst behov for samfunnets 

støtte og derfor også har gått foran når 

det gjelder å utvikle velferdsløsninger, 

sier hun. - Barmhjertighetstanken har 

gjort kirken til en innovativ kraft i 

velferdssamfunnet. 

- Den tradisjonelle diakonien er i stor 

grad overtatt av velferdsstaten, skyter 

Ingeborg inn. – Men kirken skal fortsatt 

engasjere seg i å skape gode fellesskap, 

motvirke utenforskap og bygge et godt 

samfunn for alle. Vi skal fremholde verdier 

som barmhjertighet og likeverd. 

- Spør du meg om politikk, vil jeg si at 

kirken ikke må bli partipolitisk. Selv vil 

jeg være forsiktig med å uttale meg for 

konkret om aktuelle saker. Vi skal vekke 

engasjement, men så må folk gå hjem 

og inn i stemmeboksen og gjøre sine 

egne valg. Vi skal kunne bryne oss på 

hverandres meninger, også i kirken, men 

må kunne omslutte mange ulike syn på 

løsningene. 

Kirken skal bringe håp. Vi skal sette mot 

i hverandre og hjelpe hverandre til å stå i 

de vanskelige tingene. Det er politikeren 

og prosten også enige om. 

Feil om Arbeiderpartiets 

tros- og livssynspolitikk 

I siste nr. av Kirken på Jar (side 5) 

kom vi skade for å bygge omtalen 

av Arbeiderpartiets program på programmet 

for den perioden som nå er 

over. Vi beklager det. 

I programmet for kommende periode 

har partiet utviklet et eget kapittel 

om «Bærum – et livssynsåpent 

samfunn». Der heter det at «Religion 

og livssyn bygger egne fellesskap, gir 

tilhørighet glede og trøst. Kirkene i 

Bærum er viktige samlingspunkter 

for innbyggerne, et sted å møtes i 

vanskelige stunder, ha samtalegrupper 

og aktivitetstilbud for personer i 

alle aldere uavhengig av tro.» 

Bærum Arbeiderparti vil «legge til 

rette for en trosrik kommune der alle 

er velkomne og der levende livssynssamfunn 

møtes og støtter hverandre.» 

Partiet vil at det skal snakkes 

om livssyn i skolen og slik sikre barn 

medbestemmelse i spørsmål om tro 

og livssyn, samarbeide med kirkene 

og andre livssynssamfunn om bedre 

utnyttelse av bygninger til glede 

for flere – og iverksette tiltak for at 

det skal føles trygt å gå i moskeene 

i Bærum. Arbeiderpartiet vil også 

involvere livssynsorganisasjonene i 

byutviklingsplaner, sikre at steinkirkene 

Tanum og Haslum er i god stand 

og videreføre Kirkelig fellesråds 

lavterskeltilbud 13-20. 

7

Bli med på litt hyggelig kaos! 

LOPPEMARKED 

Til inntekt for Jar menighets barne- og ungdomsarbeid 

Jar Kirke, Wedel Jarlsbergsv. 20 

Lørdag 14. oktober, kl. 9-15 

Loppemarkedet er en av menighetens 

viktige sosiale samlinger. 

Her går alle aldre sammen om et 

tidsbegrenset inspirerende prosjekt 

som gir håndfaste resultater. 

Vi arbeider ut ifra to tydelige mål: Vi skal 

samle inn penger til menighetens arbeid, 

og vi skal ha det hyggelig. På Jar er vi 

stolte av at loppemarkedet i stor grad 

er frivillig drevet. Alder og energinivå 

er varierende hos oss, så vi arbeider 

det vi orker og tar pauser når vi ønsker 

det. Loppemarked er en ypperlig arena 

om man vil bli kjent med andre, helt 

uavhengig om man anser seg selv som 

kirkegjenger eller ikke. Hjelpsomheten 

er stor og dugnadsånden god under 

forberedelsene hvert år. Kirkens varme 

og inkluderende felleskap er absolutt til 

stede selv om vi bytter ut forkynnelse og 

lovsang med pappesker, lopper og gule 

vester. Er du en av dem som er litt skeptisk 

til gudstjenester og kveldsbønn, kan 

dette være en fin arena å bidra på, med 

noe godt for lokalsamfunnet. Det er fint 

å treffe nye og gamle bekjentskaper, 

og inntektene går til arbeid for barn og 

unge i området vårt. 

Vi i komitéen lover å gjøre vårt for at alle 

skal få konkrete og avgrensede oppgaver 

om man ønsker det, eller litt vide og 

vage om det foretrekkes. Ikke nøl med 

å si ifra om hva du kan brukes til eller 

ønsker å bidra med! 

Vi tar imot 

salgbare lopper: 

• Tekstiler, klær, sko og vesker 

• Lekre dameklær og “stæsj” til 

“motehjørnet” 

• Bøker, bilder, LP, DVD, CD, 

BlueRay 

• Små elektriske artikler og 

tilbehør til pc/foto/mobil 

• Leker og spill til barn, unge 

og voksne. Alt til barn er særlig 

salgbart. 

• Kjøkkenutstyr, serviser, nips, 

glass og bestikk 

• Sports- og fritidsutstyr, verktøy 

Vi tar ikke imot: 

Store møbler, hvitevarer, slitte 

tepper, madrasser, store PC- og 

TV-skjermer, gamle oppslagsverk 

skolebøker eller ting som er i 

stykker. 

8

Hvert år er loppekomitéen spent på om 

vi klarer å samle nok frivillige for å fylle 

alle oppgavene. Vi ønsker deg som synes 

det er fint å stille opp når du kan bidra 

med noe fysisk. Vi ønsker deg som vil 

donere litt av din tid. 

Vi håper å se deg 

under «loppeuka»! 

På vegne av loppekomitéen: 

Mia, Kari, Torild, Ingeborg og Jens Kr. 

Levering av lopper 

Lopper kan leveres i Jar kirke: 

Tirsdag 10. oktober kl. 17-20 

Onsdag 11. oktober kl. 17-20 

Torsdag 12. oktober kl. 17-20 

Kontakt 

om du har spørsmål og/eller du 

vil hjelpe til før eller under loppe- 

markedet: 

loppemarkedpaajar@gmail.com 

eller ring/SMS til “loppetelefonen” 

982 67 832 (fra 1. oktober). 

Loppemarked er bærekraft 

og gjenbruk i praksis 

Slik kan vi følge opp 

FNs bærekraftmål nr. 1 

Utarbeidet av grønt utvalg, med inspirasjon fra 

«Bærekraftsboka» 

Kløften mellom rike og fattige er 

økende, både i Norge og i verden for 

øvrig. Vi ser også at dyrtid og høye 

renter gjør at mange flere enn før 

sliter med å få pengene til å strekke til, 

og mange må ha hjelp til å kunne sette 

mat på bordet også i et rikt land som 

Norge. 

Årsakene til fattigdom kan være på 

individnivå (f.eks. sykdom, rus, eneforsørgere, 

stigende priser), på nasjonalt 

nivå (f.eks. arbeidsledighet, korrupsjon 

eller sosial ulikhet), eller på internasjonalt 

nivå (f.eks. kapitalflukt, urettferdige 

handelsregler, krig, konflikter og klimaendringer). 

For å forsøke å oppfylle 

bærekraftsmål nr.1 må vi se på alle tre 

nivåene. 

Bibelen har en realistisk forståelse 

av fattigdom. Særlig profetene i Det 

gamle testamente er tydelige på at 

urett, grådighet og undertrykkelse ofte 

er årsaken til at mennesker blir fattige. 

Jesus plasserer seg selv i denne tradisjon 

med kall til «å forkynne et godt budskap 

for fattige» og «sette undertrykte fri!» 

(Lukas 4,18). Å følge Jesus innebærer å 

ha del i det samme kallet: det motiverer 

kristne og kirker til innsats for å utrydde 

fattigdom. 

Til ettertanke og samtale: 

• Relativ fattigdom og skjult fattigdom 

er en aktuell utfordring også 

i Bærum, viser statistikk fra Bufdir 

(Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). 

«Leave no one behind» 

er den overordnede visjonen i 

bærekraftsmålene. Hva kan vi gjøre 

for at ingen utelates, men gis samme 

muligheter i livet som alle andre? 

Tips til handling: 

• Snakk sammen med barn og 

ungdom om hvordan de opplever fattigdom 

lokalt. 

• «Verdens Beste Nyheter» er en 

informasjonskampanje som jobber 

med å fremme positive fremskritt og 

gjennom dette skape engasjement for 

internasjonale utviklingsspørsmål. Les 

på verdensbestenyheter.no og finn 

positive eksempler på utryddelse av 

fattigdom. 

9

Konfirmasjon i kirken: 

Fint å følge en tradisjon 

Hva tenker konfirmantene om konfirmasjonstiden, 

det å være ungdom i dag og hva kirken 

kan bidra med for deres aldersgruppe? 

Vi møtte Miriam Frost Sitima og 

Ea Marie Engh-Hellesvik en 

torsdagskveld på 

ungdomsklubben Jatsi. 

Tekst: Ingoborg Fink Sørheim 


- Hva var det som gjorde at dere landet 

på konfirmasjon i Jar kirke? 

Ea forteller at det først og fremt handlet 

om at det er nærkirken. - Jeg har vært 

litt på gudstjenester her i forbindelse med 

jul. Det handlet mye om tradisjon for min 

del, kristelig konfirmasjon føltes kjent, 

og det er fint å følge en tradisjon. 

Miriam har vært på gudstjenester her 

og har også en søster som ble konfirmert 

i denne kirken. Om det å konfirmere seg 

i kirken utdyper hun: - Jeg er usikker på 

hva jeg tror, men lander nok mest i kristen 

tro, selv om jeg ikke er helt sikker. 

Spørsmål om hva vi selv tror 

- Hadde dere noen forventninger til det 

å være konfirmant i kirken før året begynte? 

- Jeg trodde det skulle være bare at 

dere ansatte fortalte om Bibelen, begynner 

Miriam. - Men det har vært mye 

spørsmål om hva du selv tror, for å få oss 

til å tenke litt selv og. I smågruppene på 

leir var det veldig bra. Så opplæringen 

har gitt meg flere perspektiver på troen. 

Ea tenker at hun egentlig fikk det hun 

forventet, men er også positivt overrasket 

over fellesskapet. - Det var mye 

kristendom, og så var det veldig mye 

10

morsomme aktiviteter. Jeg personlig er 

litt mer på den ateistiske siden, men å 

kunne oppleve et slikt fellesskap – også 

fra et ikke-religiøst perspektiv – var ikke 

noe jeg kunne forberedt meg på. Selv om 

jeg ikke er personlig religiøs, så er jeg 

fortsatt veldig velkommen og blir godt 

ivaretatt. 

Miriam fortsetter: - Noe annet som 

overrasket meg, var at flere av lederne 

var veldig åpne om at de ikke har trodd 

på Gud hele livet, eller at de begynte 

å tro nylig. Jeg trodde at alle kom til å 

være sånn som dere som jobber i kirken 

og kanskje har vært kristne hele tiden, 

men det har vært større variasjon blant 

lederne enn jeg forventet. 

En 10/10-opplevelse 

- Hvordan har dere opplevd konfirmasjonstiden 

– hva sitter dere igjen med? 

Kanskje til og med et høydepunkt? 

- En 10/10 opplevelse jeg kommer til 

å ha resten av livet, kommer det fort fra 

Ea. - Det er det første jeg kommer på. 

Det er jo kjempegøy. Man får jo masse 

nye venner, man får opplevelser – og 

mye morsomt skjedde på leir, for å si det 

sånn. Du sitter igjen med nye folk du har 

blitt kjent med, et helt annet fellesskap å 

forholde deg til. Og da blir man fornøyd, 

når man har så positive omgivelser å 

være med. 

Miriam fortsetter: - Jeg vil gi 8/10, 

så litt lavere rating fra meg. Jeg likte 

veldig godt konfirmantåret, med veldig 

mye bra undervisning, og Jarival var 

veldig gøy. Selv om vi ikke var med så 

mye på scenen, var det veldig gøy å lage 

kostymer og samarbeide med andre. 

- Ungdomstiden kan jo for mange være 

litt tøff og utfordrende. Hva tenker dere 

om hva som gjør en ungdomstid bra – 

eller eventuelt ikke så bra? 

- Det er jo en tid med litt ups and 

downs, begynner Miriam. - Vi skal ta 

mange valg som tenåringer, og det kan 

være mye stress med karakterer og skole. 

Det som gjør det deilig å være ungdom, 

er muligheten og friheten til å ta egne 

valg for hva man vil gjøre. Og så får man 

mange nye relasjoner når man begynner 

på nye skoler. 

Jeg er usikker på hva 

jeg tror, sier Miriam. 

Deilig med friheten til 

å gjøre egne valg 

Ea er enig i at det er deilig med mer frihet, 

men at det også gjør at man kanskje 

tar feil valg noen ganger. Da er det viktig 

å ha trygge og stabile omgivelser. - Jeg 

har veldig støttende foreldre, de støtter 

meg gjennom alt. Det er noe av det 

viktigste – å ha noen som er der for deg, 

uansett, hvis du trenger det – og som på 

samme tid gir deg frihet. Å ha dem der 

11

som støttespillere og en trygghet, det er 

noe jeg har merket er veldig bra. 

Miriam nikker og legger til at det også 

er godt og viktig å ha støttende venner 

«som kjenner meg godt og vet hva jeg 

trenger. - Amen! kommer det spontant 

fra Ea, som kan fortelle at det har blitt 

en automatisk respons når hun er 100 

prosentenig i noe. Kateketen lurer på om 

det er noe hun har lært i konfirmasjonstiden? 

- Jeg tror jeg er godt påvirket av 

konfirmasjonsleir, smiler hun. 

- Kan kirken være til hjelp for ungdom? 

Hva bør kirken i så fall tenke på i 

møte med ungdom? 

- Kirken er et veldig fint sted å dra 

hvis man har lyst til å snakke om tro – 

hvis man ikke helt vet hva man tror på, 

eller man er usikker, så er det trygge folk 

her å snakke med. Det er betryggende å 

ha et sånt fellesskap utenfor familie og 

venner, svarer Ea. 

I kirken er det 

trygge folk å snakke 

med hvis man ikke 

helt vet hva man 

tror på, sier Ea. 

Ny forståelse av kirke og tro 

Miriam sier hun har fått en litt ny forståelse 

av kirken og troen. Jeg hadde 

noen ideer, men visste ikke helt hva jeg 

trodde på. Det å lære mer om Bibelen 

gjennom konfirmantåret hjalp meg med å 

forstå hva jeg ville tro på. Og så er kirken 

et hyggelig sted å være hvor du treffer 

både folk på din egen alder, voksne og 

ungdomsledere. Det går an å bare være 

her – for eksempel på Jatsi, det er ikke 

bare gudstjenester. Det er det mange som 

ikke vet. 

De to venninnene er imidlertid enige 

om at kirken har en vei å gå når det 

gjelder kommunikasjonen for å nå ut til 

ungdommer om hva den kan tilby. Så 

her er det bare å brette opp ermene for 

kateketen og ønske utfordringen velkommen. 

- Vil dere anbefale å være konfirmant i 

Jar kirke? 

Det kommer et enstemmig ja fra Ea og 

Miriam. - Folka her er helt nydelige, sier 

Ea. De synes det er positivt at konfirmasjonstiden 

i Jar kirke har et litt eget opplegg, 

med for eksempel Jarival. Da jobber 

konfirmantene sammen en hel helg om 

noe som ligner en revyoppsetning. - Det 

var kjempegøy at vi fikk utfordret kreativiteten 

på mange ulike måter. - Og så 

er det bra at undervisningen er så variert, 

legger Miriam til. 

Frist for påmelding 

til konfirmasjon i 

Jar kirke i 2024 er 

1. oktober 

12

Konfirmasjonsleir 

i Stavern - 

i juni 

Det har gått en hel sommer siden en 

fantastisk uke på konfirmasjonsleiren i 

slutten av juni, og vi sitter igjen med så 

mange gode opplevelser og minner! 

Vi var nesten 120 konfirmanter og ledere 

som enda en gang inntok Stavern folkehøyskole. 

Det var en spent gjeng som 

satte seg på bussene nedover kysten. 

Med herlige ungdomsledere og en 

nydelig konfirmantgruppe ble det 

noen fine dager sammen i (stort sett) 

strålende sommervær. 

Dagene har vært fylt med god undervisning 

om temaer som blant annet 

«grenser som skaper», «lidelsens problem» 

og «bønn». Konfirmantene har 

gitt oss svært kreative fremføringer av 

ulike bibelfortellinger. Vi har badet, spist 

deilig mat, hatt det gøy med mye ulike 

aktiviteter, sovet, morgenbadet og jogget 

– og i det hele tatt blitt bedre kjent 

med hverandre. 

13

Jakob Gåre er ny diakon i Jar: 

- Min store interesse 

var musikk 

Går’e, så går’e? Ja,det gjør det 

faktisk, det er mulig å tulle med 

navnet Gåre, men det er også 

navnet til Jar menighets nye diakon. 

Jakob Gåre er en ung mann 

på 26 år. Han etterfølger Gunnel 

Johannsson Rø, som ble pensjonist 

tidligere i år. 

Tekst: Arnhild Mindrebø 


En tenker seg at en diakon har mest å 

gjøre med gamlinger, men første gang 

jeg traff på Jakob i en jobbsammenheng, 

satt han i møte med kapellan Olaf og 

kateket Ingeborg. Temaet var konfirmantleir, 

og jeg fikk vite at siden diakonstillingen 

i Jar bare er på 80 prosent, er 

det lagt til 20 prosent som trosopplærer 

for å få en full stilling. 

- Nå vil vi bli bedre kjent med Jakob, 

og da trenger vi først å få vite noe om 

bakgrunnen din. 

- Jeg kommer fra Tverlandet utenfor 

Bodø. Min far er ingeniør og spesialist i 

landmåling. Han har frikirkelig tilknytning, 

mens min mor er kateket i Den 

norske kirke. Som ungdom var jeg aktiv 

i den lokale kirkeklubben, men min store 

14 

interesse var musikk. Jeg gikk på 

musikklinjen på videregående, spilte 

opprinnelig bass, senere ble det også 

piano. Så synger jeg og komponerer en 

del, forteller Jakob. 

- Etter videregående ville jeg utdanne 

meg videre i musikk og søkte på studium 

i Staffeldts gate. Der kom jeg ikke inn 

på musikklinja, men på årsstudium i 

kristendom! I løpet av året fant jeg ut at 

teologi, psykologi og undervisning var 

interessant, og at musikken var grei å 

ha som hobby. Så ble studiet utvidet til 

bachelor i teologi og ledelse. Da fant jeg 

ut at diakoni var det som ville omfatte alt 

jeg var interessert i! 

Etter bachelorstudiet hadde han tenkt 

å ta et pauseår, men i stedet ble det et 

årsstudium i psykologi. 

Hele tiden i Oslo var han aktiv i 

Storsalen menighet, den ligger jo også i 

Staffeldts gate, og han har sittet i styret i 

Oslo kristelige studentlag. 

- Så var det klart for masterstudium 

i diakoni ved VID/MF. Dette tok noe 

lenger tid på grunn av koronaen,så det 

varte fra 2019 til 2022. I 2021 fikk jeg en 

deltidsjobb i akuttpsykiatrien som jeg

hadde i to år, så jeg var veldig klar for 

full stilling da jeg kom til Jar! 

- Nå er du her, så hva tenker du om 

jobben i Jar? 

- Diakoni er noe alle kristne er kalt til 

å drive med, så jeg ser at min oppgave 

både er å drive med diakoni selv og 

utruste andre til det, understreker Jakob. 

- Det at stillingen har 20 prosent som 

trosopplærer, gjør at jeg også kan legge 

mer vekt på undervisning, som jeg synes 

er svært interessant. Da jeg startet her i 

begynnelsen av juni, ble det mest trosopplæring, 

og så var det konfirmantleir 

fra slutten av juni og inn i juli. I august 

har det handlet mye om å bygge jobben 

opp, både med utvalg, staben og frivillige. 

- Vi må få i gang besøkstjenesten 

igjen, den ligger litt nede for øyeblikket. 

Jeg jobber med dette nå, prøver å finne ut 

av hvor folk er og hvordan de har det. 

Jeg synes det er viktig å delta i gudstjenesten, 

både med og uten oppgaver. Da ser 

jeg hvem som er der og hvem som ikke 

er der. Kanskje kan en også gjøre flere 

grep med kirkekaffen? Til alle oppgaver 

trengs det koordinering av frivillige. 

- Så synes jeg sjelesorgsamtaler er fint. 

Grunnlaget for mitt arbeid er: Glad i 

Bibelen, og glad i Jesus. 

Da kan intervjueren bare konkludere: 

NÅ GÅR’E BRA! 

Bildet nedenfor: Jakob Gåre ble innsatt i jobben som diakon i Jar 20.august av prost 

Ingeborg Sommer, sammen med sokneprest Britt Ekhougen og kirkeforvalter Hanne 

Vibeke Winter-Hjelm. 

Foto: Jens Kr. Tingvold 

Adventmarked 

Lørdag 25.november 

(noter datoen) 

• Salg av bl.a. bakst og syltetøy, 

blomster og gaver 

• Utlodning, «katta i sekken» og 

tombola 

• Kafé 

• Verksted for barn, lag adventsdekorasjon, 

«strikkehjørne» 

Inntektene går til menighetens diakonale 

(omsorgs-) arbeid. 

Markedet er åpent kl. 12.00-17.00 

og etter gudstjenesten søndag 26. 

november, har en grønn profil og er 

viktig for felleskapet i menigheten. 

Hvis du vil bidra med hjelp eller gi 

varer, kan du kontakte diakon Jakob 

Gåre via epost jg326@kirken.no 

eller ring / SMS til 982 67 840. 

15

Vi ønsker nye og 

gamle sangere 

velkommen til et 

nytt korprosjekt 

En unik mulighet til å bli 

kjent med Tord Gustavsens 

musikk og fremføre den sammen 

med komponisten. 

Han er en av Norges fremste jazzpianister, 

internasjonalt kjent fra en 

lang rekke konserter og prisbelønte 

plateinnspillinger. Det er kanskje 

mindre kjent at har også har skrevet 

mye spennende kirkemusikk. 

16 

Prosjektkoret skal øve inn noe av 

Tords musikk og ikke minst, fremføre 

den på en konsert til våren sammen 

med komponisten, som også er kantor 

i Tanum kirke. 

Til prosjektkoret er alle velkommen. 

Det kreves ingen spesielle 

forkunnskaper. 

Det blir øvelser i Jar kirkes menighetshus 

annenhver torsdag fra kl 

19:00 til 21:00. 

NB: Første øvelse er 12. oktober kl 

19:00 - og den blir i Haslum kirke, 

siden Jar er opptatt med loppemarkedsforberedelser 

den dagen. 

Alle påfølgende øvelser blir på Jar. 

Den avsluttende konserten i april blir 

også avholdt i Jar kirke. Vi kommer 

tilbake med dato og klokkeslett. 

For spørsmål og påmelding ta kontakt 

på e-post med en av kantorene i 

våre to menigheter: 

Maria Hansli, Jar: mh686@kirken.no 

Knut Kårvatn Eikeland, Haslum: 

ke322@kirken.no 

Kulturkveld flyttet til 

8. november kl. 19.00 

Arrangementet kom i konflikt med 

forberedelser til loppemarked. 

Dåpsengler 

til fasinasjon og forargelse 

I mange norske kirker finner vi 

engler som bærer et dåpsfat. De står, 

kneler eller svever. Kunsthistoriker 

Elisabeth Andersen (foto) ved 

Norsk institutt for kulturminneforskning 

(NIKU) forteller om 

dåpsengelene: Hvorfor har vi 

dåpsengler, hvordan ser de ut, og 

hvorfor skapte de så sterke følelser 

- både fasinasjon og forargelse – 

hos prest, menighet og antikvarer? 

Dåpsengler dukket opp på 1600- 

tallet og hadde sin storhetstid på 

1700-tallet, men etterhvert skulle de 

bli riktig så upopulære.

Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide 

salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i. 

Salme som berører 

Lysenes Gud, kjærlighets kilde 

I februar 2006 møttes kristne fra alle 

verdenshjørner i Porto Alegre i Brasil til 

Kirkenes Verdensråds niende generalforsamling. 

Mottoet for møtet var formet 

som en bønn: «Gud, i din nåde, omskap 

vår verden». Det ble skrevet flere sanger 

og salmer til generalforsamlingens, bygget 

på bønnen: «God in your grace, God 

in your mercy, turn us to you to transform 

the world». Den som absolutt ble 

sunget mest er skrevet av salmedikteren 

Shirley Erena Murray fra New Zealand 

med en vakker og sangbar melodi av Per 

Harling, svensk prest, salmedikter og 

komponist. 

Eyvind Skeie ble bedt om å oversette 

salmen til norsk. Slik lyder bønnen fra 

generalforsamlingen i hans oversettelse 

som refreng etter hvert vers: «Omskap 

oss Gud, vis verden nåde, gi oss forvandlingens 

kraft fra deg». 

Murray er en av vår tids mest kjente 

salmediktere. De fire salmene hennes 

i Norsk salmebok tar for seg et vidt 

spekter av temaer, som fred og forsoning, 

menneskerettigheter og ansvar for 

skaperverket. 

«Lysenes Gud» åpner med et sterkt og 

tydelig bilde av Gud som kjærlighetens 

kilde (1 Joh 4,7), Gud som tilgir, viser 

oss fredens vei og har evne og vilje til å 

omskape oss. Som eksempel på omskapingen 

vises det til fortellingen om Jesus 

som gjorde vann til vin (Joh 2,1-11). I de 

neste versene beskrives hvordan vi som 

er skapt i Guds bilde, svikter Gud ved 

fatale veivalg, feil og maktmisbruk. 

I en verden med terror og tårer, tapt 

tillit, grådighet, krig og konflikter, - også 

i 2023 - blir bønnen «Gi oss forvandlingens 

kraft fra deg» i det siste verset til et 

dirrende rop om å finne tilbake til den vei 

vi innerst inne vet er den eneste riktige: 

«Stans du oss, Gud. Vis oss din vilje. / 

Søstre og brødre er vi på jord. / Hjelp oss 

i dag å ta tilbake / paradishagen, skapt 

ved ditt ord.» 

Lysenes Gud, kjærlighets kilde, 

stjernenes Skaper, jorden er din. 

Fred er din vei, Gud, du som tilgir 

og som lar vann forvandles til vin. 

Refreng 

Omskap oss, Gud, vis verden nåde, 

gi oss forvandlingens kraft fra deg, 

gi oss forvandlingens kraft fra deg. 

Veier vi gikk, ufortjent frihet, 

skapt i ditt bilde sviktet vi deg. 

Valg som gikk galt, feil som vi gjorde, 

misbruk av makt formørket vår vei. 

Hjertet blir hardt. Terror og tårer, 

angst for de andre er blitt vår del. 

Tillit er tapt, grådighet hersker. 

Krig og konflikter knuger vår sjel. 

Stans du oss, Gud. Vis oss din vilje. 

Søstre og brødre er vi på jord. 

Hjelp oss i dag å ta tilbake 

paradishagen, skapt ved ditt ord. 

Norsk salmebok 2013 (N13:727) 

T: Shirley Erena Murray 2004 

O: Eyvind Skeie 2006 

M: Per Harling 2004 

© Norsk tekst gjengitt med tillatelse 

17

Langs Lysakerelva: 

Naturopplevelser i nabolaget 

En vandring langs Lysakerelva 

er mange steder et møte med 

lokal «villmark». Vi blir fascinert 

over å ha fossefall og vindfalne 

trær tett på stien, fiskekulper og 

bademuligheter med rent vann 

– noen steinkast fra bebyggelsen 

på begge sider av elva som er 

Bærums østgrense mot Oslo og 

Jar menighets grense mot Ullern. 

Tekst og foto: Jens Kr. Tingvold 

18 

Denne «villmarka» er ikke gammel. 

Spor etter næringsvirksomhet finnes 

langs hele elva – ikke bare i den nederste 

delen ved Lysaker. Men sporene 

er lett å overse – selv om det står et 

og annet oppslag med informasjon om 

gamle sagbruk og møller. Steinmurer og 

brufundamenter står der fortsatt - bak 

tett barskog. 

Det krever litt å se for seg hvordan 

elveløpet gav grunnlag for arbeidsintensiv 

industri og næring et godt stykke ut 

på 1900-tallet. Hundrevis av menn (for 

det meste) hadde sine lange arbeidsøkter 

her. Det var på ingen måte en 

«villmark». 

Næring gjennom 400 år 

Starten på industrihistorien langs Lysakerelva 

var bygging av oppgangssager. 

Fra 1550 og utover på 1600-tallet ble 

det bygget mange, som fra ca. 1850 ble 

utkonkurrert av sirkelsagen. Fallene gav 

også kraft til kverner, møller og til Fossum 

jernverk. Røafossen og Fåbrofossen 

har høyeste fall med hhv. 14 og 13 m. Fra 

tidlig på 1900-tallet var det el-kraftverk 

ved Grini og Lysaker. 

På midten av 1700-tallet vokste det 

fram industri på begge sider av elva 

ved Fåbrofossen nær Lysaker: sagbruk, 

tresliperi, cellulose- og papirfabrikk, og 

kjemisk og næringsmiddelindustri. I hele 

Lysakervassdraget hadde mange arbeid 

knyttet til tømmerfløting. 

I dag er det bare steinmurer og mindre 

synlige spor igjen. Oppmåling av gamle 

anlegg er viktig for å stedfeste på kart og 

lettere forestille seg hvordan anlegget 

har vært, og bidrar til at restene får et 

bedre vern. 

Mye aktuelt og historisk stoff finnes 

på Lysakervassdragets venners Facebookside, 

og på nettsidene til Bærum 

elevforum. 

Elvevandring i juni 

Grønt utvalg i Jar menighet, i samarbeid

John Tibbals, som leder venneforeningen, 

guidet oss fremmøtte og informerte 

om elvas naturverdier og kultur-/industrihistorie. 

I det fine været fikk vi også se at 

mange bruker stiene og elva til bading og 

rekreasjon. Vi fant også tydelig bevis på 

at beveren har etablert seg i området. 

John Tibbals fra Lysakerelvas venner stod 

for guidingen. 

med Lysakervassdragets venner (www. 

lvv.no), arrangerte en tur på stiene mellom 

broene ved Jar skole og Lysejordet. 

Storflom i år – men ingen skade 

Lysakerelva går for det meste dypt i terrenget, 

og selv ved storflom er det liten 

fare for skade. 

Hittil i år har det vært hele seks 

flomtopper: en i januar, to i april og tre i 

august. I juni var vannføringen svært lav 

(se kurveplott). 

Mest vann gikk det i elva 25. - 26. august. 

Da gikk det opp mot 75 kubikkmeter 

vann i sekundet under brua ved Lysejordet 

og nedenfor, der vannmassene 

i Jarfossen og Fåbrofossen var mektige 

syn. Vi må tilbake til storflommen i 1987 

for å finne tilsvarende tall. I oktober det 

året var flomtoppen på godt over 100 

kubikkmeter i sekundet. Da ble brua ved 

Lysejordet oversvømt og jordmasser på 

begge sider raste ut. 

19

GUDSTJENESTER I JAR KIRKE 

SØNDAG 24.SEPTEMBER 

KL. 11.00 

17. søndag i treenighetstiden 

Gudstjeneste. Olaf Kind, Maria 

Hansli. Høsttakkefest, 12-åringer, 

Trosopplæringsutvalg, Grønt 

utvalg og Diakoinutvalg. Offer: 

Kirkens ressurssenter mot vold. 

Kirkekaffe i menighetshuset. 

SØNDAG 1.OKTOBER KL. 11.00 


Felles gudstjeneste i Jar kirke. 

Britt Aanes Ekhougen, Maria 

Hansli. Offer: Menighetens eget 

arbeid. Kirkekaffe i våpenhuset. 



Felles gudstjeneste i Haslum 

kirke. Margaret Birkedal Kløw. 

Offer: Blå Kors. 



Gudstjeneste. Britt Aanes 

Ekhougen, Maria Hansli. 4-årsbok. 

Jabago. Offer: Kristent 

arbeid blant blinde og svaksynte 

(KABB). Kirkekaffe. 



Gudstjeneste. Britt Aanes Ekhougen, 

Maria Hansli. 

Offer: TV-aksjonen. Kirkekaffe i 

våpenhuset. 

SØNDAG 29. OKTOBER kl. 11.00 

Bots og bededag 

Gudstjeneste, nattverd. Britt 

Aanes Ekhougen, Maria Hansli. 

Offer: Menighetens eget arbeid. 

SØNDAG 5. NOVEMBER kl. 11.00 

Allehelgensdag 

Gudstjeneste, nattverd, dåp, Olaf 

Kind, Maria Hansli. 

Offer: Misjonsalliansen. 

SØNDAG 5. NOVEMBER kl. 19.00 

Søndag 5. november kl 1900, 

Allehelgensdag 

Minnegudstjeneste. Olaf Kind, 

Maria Hansli. Jakob Gåre 

Kirken er åpen 1 time før og 1 

time etter gudstjenesten. 

SØNDAG 12. NOVEMBER 

kl. 11.00 


Gudstjeneste, dåp, nattverd. Britt 


Offer: Menighetens eget arbeid. 


kl. 11.00 


Gudstjeneste, dåp, nattverd. Olaf 

Kind, Maria Hansli. Offer: Kirkens 

ressurssenter mot vold. 


kl. 11.00 

Kristi kongedag 

Gudstjeneste, nattverd. Britt 


Offer: Menighetens eget arbeid 

SØNDAG 3. DESEMBER kl. 11.00 

1. søndag i advent 


Kind, Maria Hansli. Offer: Norges 

søndagskoleforbund. 

SØNDAG 10. DESEMBER 

kl. 11.00 

2 søndag i advent. 





kl. 11.00 

3. søndag i advent 


Kind, Maria Hansli. Offer: Asker 

og Bærum KFUK/M 


kl. 11.00 

Julaften, 4. søndag i advent 

Julaftengudstjeneste. Olaf Kind, 

Maria Hansli. Offer: Kirkens nødhjelp//vennskapsmenighet 

Saku. 


kl. 14.30 



Maria Hansli. Offer: Kirkens nødhjelp//vennskapsmenighet 

Saku 


kl. 16.00 



Maria Hansli. Offer: Kirkens nødhjelp/vennskapsmenighet 

Saku 

MANDAG 25. DESEMBER 

kl. 11.00 

1. juledag 


Kind, Maria Hansli. 



kl. 11.00 

Nyttårsaften 




Til alle gudstjenester 

søndag formiddag 

Kirkeskyss: 

ring 06710 

20

DET SKJER I JAR 

Møtesteder for Jar-folk i alle aldre 

Onsdagsmøtet: 

Fellesskap og 

gode taler 

GUDSTJENESTELIV 

Menigheten har et variert 

gudstjenesteliv og er en aktiv 

flergenerasjonsmenighet. 

Oversikt over forestående 

gudstjenester finner du på 

forrige side. 

ETTER SKOLETID 

Mye moro for tweens, 4.-7. 

klasse. Hver onsdag i menighetssalen 

fra 14.30 til 

17.00 

Som en del av Etter skoletid, 

er det korgruppe for tweens 

kl. 16-17.00 (Se siste side) 

JABAGO 

Barnekor for alle sangglade 

5-9-åringer! Vi møtes hver 

onsdag i kirkerommet vårt 

kl.17.30 og holder på til 

kl.18.30. 

BABYSANG 

Hyggelig sangstund for de 

aller minste i kirkerommet og 

gratis lunsj etterpå. 

Hver mandag kl. 11.30 

SKRAVLEKOPPEN 

Kaffe og uformell prat i menighetssalen 

kl 12.00 - alle 

tirsdager i måneden (når det 

ikke er formiddagstreff). 

FORMIDDAGSTREFF 

Siste tirsdag i måneden er det 

formiddagstreff i menighetssalen 

- kl.12.00-14.00. 

God mat, flott program, kaffe 

og gode samtaler. 

KORPROSJEKT 

Sammen med Haslum menighet. 

Øver hver torsdag kl. 

19.00 fra 12.oktober (Se side 

16) 

ONSDAGSMØTER 

En samling der forkynnelsen 

står i sentrum, arrangeres 

(vanligvis) siste onsdag i 

måneden kl. 19.30 i 

menighetssalen. 

TÅRNFRID-SAMLINGER 

Tårnfrid-nettverket er et 

pusterom for travle kvinner i 

Bærumsområdet. To tirsdager 

i halvåret, kl. 19.30 i menighetssalen. 

JATSI 

Jatsi er ungdomsklubben 

vår for deg som er i alderen 

13-19. Møtes annenhver 

torsdag (partallsuker) kl.18.00 

-21.00 til spill, kiosk & godt 

fellesskap. 

DIAKONALE TILTAK 

BESØKSTJENESTE 

Menigheten har en besøkstjeneste 

som avlegger hjemmebesøk 

til dem som har behov. 

SORGGRUPPE 

Diakonene i Bærumsmenighetene 

samarbeider om 

sorggrupper for enker og 

enkemenn. 

VED SAMLIVSBRUDD 

Kirken i Bærum inviterer til 

samtalegrupper for separerte 

og skilte som strever med 

vansker knyttet til samlivsbrudd. 

NOEN Å SNAKKE MED? 

Ønsker du samtale med prest 

eller diakon i menigheten? Ta 

kontakt per telefon, sms eller 

epost. Kontaktdetaljer finner 

du på side 2. 

Kommende arrangementer, 

tid og sted: 

Se kalender på 

Jar menighets nettsider: 

www.jar-menighet.no/ 

Kalender 

På «onsdagsmøtene» 

settes Guds ord i sentrum. 

Gjennom tale, allsang og 

utveksling av erfaringer 

kan vi bli styrket i vår tro. 

Det er også enkel bevertning 

og tid til litt prat. 

Høstens «onsdagsmøter»: 

• 27. september kl. 19 i 

Bærum Baptistkirke med 

tale av Per Midteide, 

tidligere generalsekretær i 

Baptistforbundet. Dette er 

et fellesmøte med Bærum 

Baptistkirke, Bærum 

Frikirke, Bærum Misjonskirke 

og Jar menighet. 

• 25. oktober kl. 19.30 

med taler Tove Rustan 

Skaar, pensjonist og 

tidligere bibelskolelærer i 

Normisjon. 

• 29. november kl. 19.30 

med taler Ingeborg Fink 

Sørheim, kateket i Jar 

menighet. 

Send gjerne SMS til Ole 

Andreas Husøy (mobil: 

936 53 247) eller Sverre 

Levernes (477 69 367), 

hvis du har forslag til 

talere i vårsemesteret! 

21

Haslumseter Kapell i Bærumsmarka 

Livets gang 

DØPTE 

Bernard Alexander Evensen 

Gjønnes 

Tuva Hesdal Pollen 

Magnus Liisberg Milde 

Charles Alexander Evans 

Nora Gedde Håverstad 

Harald Munz L`Abèe – Lund 

Markus Kielland Harto 

Clara Meyer Walle-Hansen 

Linnea Dorothea Øvergaard 

Støylen 

Olivia Wold 

DØDE 

Knut Einar Berwitz-Larsen 

Grete Marie Syversen 

Carl-Fredrik Setsaas 

Karin Rønneberg 

Ivar Carsten Walseth 

Line Persson 

Gunnar Hansen 

Kombiner en søndagstur i marka 

med gudstjeneste kl 12.00 

Kapellet eies og drives på frivillig basis av 

menigheter i Bærum og Oslo vest. Ungdomsgrupper 

fra eiermenighetene hjelper til ved gudstjenestene 

og servering i peisestuen. 

Følg med på https://www.haslumseter.no 

Kirkevalget 2023 

22 

BARE DÅP GIR MEDLEMSKAP 

I DEN NORSKE KIRKE 

DÅP I JAR KIRKE? 

TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU 

KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER. 

Forsidebildet er fra elvevandringen som Grønt utvalg i Jar menighet 

arrangerte sammen med Lysakervassdragets Venner i juni (Foto: 

Knut Christiansen). Se også side 18-19. 

I høst var det kirkevalg i Den norske kirke, og det var 

mulig å stemme for alle medlemmer født i 2008 før. 

Det var mulig å forhåndstemme fysisk og digitalt, i 

tillegg til at det var mulig å stemme på valgdagen 10. 

og 11. september. Nær 92 000 velgere stemte digitalt i 

årets kirkevalg. 

Dårlig oppslutning 

Foreløpige tall viser en oppslutning på 8,99 prosent. 

For fire år siden var den på 12,8. Oppslutningen i år var 

størst i vårt nordligste bispedømme på 11,5 prosent. I 

Oslo bispedømme stemte bare 6,3 prosent. Det er gjort 

mange forsøk på å øke valgdeltakelsen, tilsynelatende 

uten å lykkes. Kirkevalget har kostet 70 millioner kroner. 

Derfor blir det nok diskusjon om dagens ordning. I 

Jar ble det avgitt rundt 300 stemmer.

ANNONSERE 

HER? 

Kirken på Jar deles ut 

til over 4700 husstander 

i nærmiljøet. 

Kontakt oss for en god 

avtale: post.jar@kirken.no 

Jarveien 1, 

1358 Jar 

Tannlegene 

i Jarhuset 

Spesialister innenfor 

periodonti, oral protetikk, 

oral kirurgi og medisin, 

protetikk og bittfunksjon. 

Epost: post@tannlege-jarhuset.no 

Telefon: 67 53 63 72 

Joker Jar, Vollsveien 76 

åpent mandag til fredag 07-23 

lørdag og søndag 08-22 

Norges hyggeligste priser! 

Gågaten Sandvika 

BRILLER - KONTAKTLINSER 

Timeavtale for 

Synstest/briller 67 54 70 20 

Kontaktlinser 67 54 67 83 

ENKEL 

BEGRAVELSE*17.995,- 

VANLIG 


PÅKOSTET 


* Med seremoni. For all informasjon se: 

www.alleenbegravelsesbyrå.no 

DØGNÅPEN 

TELEFON: 224 24 224 

Menighetsrådet i Jar 

Det nyvalgte menighetsrådet, rekkefølge i henhold til 

stemmetall: 

Medlemmer: 

Jorulf Brøvig Silde, Nicolas August Sanne, Anne Marie 

Syvertsen, Tore Husbyn, Grethe Eugenie Hellstrøm 

Hoddevik, Inger Elise Bergaust 

Varamedlemmer: 

Svein Einar Hedløy, Tor-Inge Harbo, Edvin Svela, Toril Tefre 

Oslo bispedømmeråd 

Resultatet av valget av Oslo bispedømmeråd forelå ikke 

da bladet gikk i trykken. 

23

Sangpedagog og operasanger Randi Røssaak skal lede 

Ny korgruppe for 

tweens i Jar kirke! 

Dette er en unik mulighet for 

"tweens", barn fra 4. klasse og 

oppover, som liker å synge og ha 

det gøy med musikk. Aktiviteten 

er knyttet til Etter skoletid alle 

onsdager fra kl 16.00 til 17.00. 

Randi Røssaak er ny menighetspedagog 

i Jar og leder dette koret. Hun er fra 

Ålesund, utdannet operasanger og skal 

jobbe i 20 prosent som dirigent og menighetspedagog 

hos oss i Jar. Hun jobber 

også i Haslum menighet, er sanglærer 

for Sølvguttene og tar sangoppdrag i 

østlandsområdet. 

- Jeg begynte å synge i kor i kirken 

hjemme som barn og trivdes så godt at 

jeg valgte å bli sanger. Nå ønsker jeg å 

spre sanggleden til flere. Jeg gleder meg 

veldig til å bli kjent med tweensgjengen 

på Jar. Vi har så vidt startet opp koret 

og det er kjempekjekt! Det er skikkelig 

sosialt å synge sammen, sier Randi. 

- I dette koret skal vi synge mye 

forskjellig musikk og ha spennende 

aktiviteter. Hit kan du komme om du 

synger i dusjen, hjemme, har sunget i kor 

tidligere, eller aldri har sunget en tone 

før. 

Korgruppa startet opp den 30. august 

og øver i Jar kirke hver onsdag ettermiddag, 

med unntak for skoleferiene. 

- Planen er at vi skal delta på noen 

gudstjenester og konserter i løpet av 

året, synge veldig mye forskjellig musikk 

i mange forskjellige sjangere og ikke 

minst, ha det gøy sammen. 

I Jar kirke er det åpent for «Etter skoletid» 

hver onsdag ettermiddag fra kl 

14.00. Her kan barna leke, gjøre lekser, 

spille spill, få nye venner og spise 

et måltid før koret starter. Barna kan 

komme når det passer og gjerne ta med 

venner. 

Spørsmål: Kontakt 

Randi på 98267828 

rr786@kirken.no 

Påmelding på 

nettsiden til Jar menighet eller via denne 

QR-koden 

Det går helt fint å melde seg inn i koret 

i løpet av året. Semesteravgift 100,- for 

kormedlemskap. Kontingenten gir oss 

frifondsmidler, som gjør at vi kan gjøre 

mye kjekt sammen.

Kirken på Jar Nr3-23

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?