Kirken på Jar 4-2022

Nr. 4 2022 / VINTER 

Muslim og katolikk: 

Nysgjerrig på forskjellene - 

fant mange likheter 

Velkommen til dåp

Menighetens ansatte 

Telefon kontor: 67 50 05 00 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

ba968@kirken.no 

Mobil: 469 38 242 

Olaf Kind 

Kapellan 

ok497@kirken.no 

Mobil: 900 27 931 

Hanne Vibeke Winter-Hjelm 

Kirkeforvalter 

hw488@kirken.no 

Mobil: 982 67 808 

Velkommen til dåp 

Hver gang det er dåp i kirken leses 

disse Jesu ordene fra Matteusevangeliet: 

«Jeg har fått all makt i himmelen 

og på jorden. Gå derfor og gjør alle 

folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens 

og Sønnens og Den hellige ånds 

navn og lær dem å holde alt det jeg har 

befalt dere. Og se, jeg er med dere alle 

dager inntil verdens ende.» (Matteus 28 

v18-20) 

2 

Gunnel Johansson Rø 

Diakon 

gr733@kirken.no 

Mobil: 982 67 840 

Ingeborg Fink Sørheim 

Kateket 

Is397@kirken.no 

Mobil: 982 67 832 

Maya Winther Solheim 

Menighetspedagog 

ms994@kirken.no 

Mobil: 483 92 607 

Hallvard Berbom 

Ungdomsleder 

hb578@kirken.no 

Mobil: 473 45 104 

Solveig Stange Rasmussen 

Ungdomsleder 

Sr352@kirken.no 

Mobil: 453 92 641 

Maria Hansli 

Kantor 

mh686@kirken.no 

Mobil: 982 67 817 

Marte Brenne 

Sekretær 

mb677@kirken.no 

Den som døpes blir ikke bare medlem 

av Den norske kirke og Jar menighet, 

men også en del av fellesskapet av alle 

kristne, som strekker seg verden rundt. 

Vi leser også teksten om Jesus og barna 

fra Markus-evangeliet. Der irettesetter 

Jesus disiplene som viste bort foreldre 

som kom med barna sine for at Jesus 

skulle røre ved dem. Han sa: «La de 

små barna komme til meg, og hindre 

dem ikke! For Guds rike tilhører slike 

som dem». 

Fortelling viser oss det kristne menneskeverdet. 

Jesus kom selv til oss som 

et lite vergeløst barn. Barna settes som 

forbilde for oss - som det sant menneskelige, 

sårbare, med behov for fellesskap 

og omsorg. Ett vakkert bilde på 

dåpen er at ingen kan bære seg selv. 

Ingen av oss kan fullt ut forstå hva som 

www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR 

Menighetens kontonummer: 8380 08 72440 

MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 4 / 2022 

Redaksjon: Knut Christiansen, Øystein Sørbye, Jens Kr. 

Tingvold, Arnhild Mindrebø, Kristen Ulstein (layout) 

skjer i dåpen. Men vi tror at Gud vil 

gi oss er en gave, som vi har grunn til 

å takke for så lenge vi lever. Dåpen 

kalles et sakrament, det betyr hellig 

handling, og dermed også et mysterium 

- som gir mening og trygghet til 

livene våre, som hjelper oss til ikke å 

miste motet i en usikker verden. 

Dåpen er et mysterium - slik livet er et 

mysterium. Den handler om vår likhet 

med hverandre og minner oss om at 

ingen lever sitt liv alene - men også 

om det spesielle og unike ved hvert 

menneske. Velkommen til dåp i Jar 

kirke! 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4700 eks. 

Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet. 

Redaksjonen avsluttet 4.november2022. 

Deadline neste nummer 25.februar 2023.

Filosofiprofessor Inga Bostad: 

Kunnskap må være 

knyttet til verdier 

- Kunnskap må alltid formidles og anvendes i en større 

sammenheng. Kunnskap må knyttes til et verdisett vi deler, 

sier Inga Bostad. Hun er ikke overbevist om at kunnskap 

og utdanning i seg selv er veien til et lykkelig liv eller en 

høyere fornuft. 

Tekst: Kristen Ulstein 

Foto: Knut Christiansen 

Bostad er professor i filosofi ved Pedagogisk 

institutt på Universitetet i Oslo. 

Som de fleste forskere har hun en lang 

CV. Mens vi snakker, kommer hun stadig 

med nye referanser til tidligere roller, til 

verv hun har, bøker hun har skrevet og 

folk hun har samarbeidet med. Filosofen 

har også mye hun henter fram fra for 

lengst avdøde tenkere som hun har lært 

fra og som betyr mye for henne. 

Vi møter henne hjemme på Jar. Både 

for fotograf og journalist blir det en 

tur tilbake til tidlig i studiene, mens vi 

prøver så godt vi kan å hente opp rusten 

3

kunnskap fra examen philosophicum. 

Det vises til Aristoteles, Kant, Kierkegaard 

og Wittgenstein, det siteres fra 

Arne Næss og Peter Wessel Zapffe, og 

Hannah Arendt. 

Vi er ikke nødvendigvis opplyste 

- Vi er inne i en utdanningsrevolusjon. 

Det har vært bratt vekst i utdanningsnivå 

i befolkningen. Hva betyr mer utdanning 

for oss som mennesker? 

- Vi er ikke nødvendigvis opplyst, selv 

om vi lever i en opplyst tid, sier Bostad. 

Hun viser til Kants spørsmål "hva er 

opplysning?". – Jeg er ikke sikker på at 

lange utdanninger har ledet oss mot en 

høyere fornuft. Vi har utviklet oss mye, 

men det er også mye vi har glemt. Det er 

mye visdom i de klassiske tekstene. 

Vi kommer inn på det litt ut i samtalen, at 

vi har lett for å tro at språket kan brukes 

til mer enn det faktisk kan. Kunst, litteratur 

og religion, opplevelser og følelser, 

har også betydning, men uten at språket 

kan fange det. 

Poenget med utdanning 

- Men hva er poenget med utdanning? 

- Målet må være å sette oss bedre i stand 

til å mestre livet, bli glade i oss selv, ta 

vare på hverandre og naturen. Det er 

imidlertid vanskelig å måle om skolen 

lykkes med å styrke evnen til livsmestring. 

Vi snakker litt om kritisk tenkning, refleksjon 

og dybdelæring. - Vi kan håpe at 

høyt utdanningsnivå er en forsikring mot 

4 

ekstremisme, men det er ikke nødvendigvis 

slik. 

- Vi får inntrykk av skolen skal sikre både 

livsmestring og folkehelse. Legges det en 

for tung bør på lærerne? 

- Skolen kan ikke løse de store samfunnsproblemene. 

Arendt advarer mot en 

politisering av barndommen og skolen. 

Det er vi voksne som må ta ansvar for 

verden. Vi er forpliktet til å la barn vokse 

opp med et håp, men vi må samtidig 

forberede dem på at livet er fullt av motgang. 

Forestillingene om lykke skaper 

noen urealistiske forventninger og blir 

fort et folkehelseproblem. 

-Hvordan har utdanning forandret samfunnet? 

- Det er bare å se på historien og hvordan 

Norge har endret seg fra 17-1800- 

tallet til i dag. Fredsprisvinner Malala 

Yousafzai ble en gang spurt om hvorfor 

hun har en matematisk formel tatovert på 

armen. Hun svarte at det var for å minne 

henne om at skole er veien ut av fattigdom. 

Det viser også norsk historie. 

- Hvorfor er det viktig for samfunnet at 

så mange som mulig får utdanning? 

- Når bombing av skoler brukes strategisk 

i krigføring, som i Ukraina, er det 

er påminnelse om hvor viktig det er med 

utdanning, sier Bostad. Hun er styreleder 

i det europeiske Wergelandsenteret, som 

blant annet driver opplæring av lærere 

i Øst-Europa i menneskerettigheter og 

interkulturell dialog.

Lik rett til utdanning? 

Hun mener det er viktig at vi holder 

fast i den egalitære modellen der alle 

har rett til utdanning ut fra sine forutsetninger. 

– Men det er ikke alltid slik 

i praksis. Mange har blitt vurdert som 

"ikke opplæringsdyktige". For mange 

er utdanningene for lange og fagene for 

teoretiske. Vi har fått en mer opplyst 

befolkning, men vi har feilet når forskjellene 

fortsatt er så store. Det er i ferd med 

å bli et problem at det er så omfattende 

utdanningskrav til så mange yrker. 

- Når utdanning knyttes til prestisje, har 

det gått for langt, legger hun til. - Utdanning 

kan bli et grunnlag for å dele inn 

mennesker i kategorier på en fordomsfull 

måte og forsterke utenforskap. 

-Hva tenker du om unge menneskers valg 

av utdanning? 

Slik kan vi følge opp 

FNs Bærekraftsnål nr. 4 

Bærekraftsmål 4 handler ikke bare om 

at alle barn og unge i verden skal få 

- Det må være en balanse mellom hva 

unge ønsker å bli og hva samfunnet 

trenger. Unge i dag legger mer vekt 

på hvem de vil være, enn hva de vil 

gjøre. Vi har lenge vært så rike at vi 

ikke trenger å tenke på hva vi skal bidra 

med for å gjøre samfunnet bedre og gi 

tilbake til fellesskapet. På den annen side 

er det ikke så lett å vite hva samfunnet 

trenger i framtida. Det kan bli viktig med 

kunnskap og ferdigheter vi ikke ser nytten 

av akkurat nå, ikke minst den humanistiske 

forskningen er det viktig å hegne 

om, sier Bostad. - Den er under press 

nå, blant annet i regjerningens forslag til 

langtidsplan for forskning, mener hun. 

Formålsparagrafene 

muligheten til å gå på skole, men også at 

de får gode lærere og kvalitet i undervisningen 

– hele veien fra barneskolen 

til universitetet eller en yrkesutdanning. 

Før koronapandemien gikk ni av ti barn 

i verden på skolen. Særlig har andelen 

jenter på skolebenken økt. Dette er 

en enorm fremgang siden 1990-tallet. 

Denne fremgangen må vi nå kjempe 

for å holde fast i. Pandemien har vært 

et stort tilbakeslag, og mange millioner 

barn i utviklingsland er ennå ikke tilbake 

på skolebenken. 

Ordene «skole» og «utdanning» finnes 

ikke i Bibelen. Derimot tales det ofte om 

å lære, om å bli veiledet og om å vokse 

i visdom. «Den vise skal lytte og øke 

sin lærdom, den kloke lære å bruke sin 

tanke» (Ordspråkene 1,5). 

I 2006-2007 ledet Bostad et regjeringsoppnevnt 

utvalg som så på de kristne 

formålsparagrafene i barnehagen og skolen 

(Bostad-utvalget). Utvalget foreslo 

nye verdiparagrafer i Barnehageloven 

og Opplæringsloven. Vi spør hvordan 

hun ser tilbake på debatten om kristen 

formålsparagraf i dag? 

Til ettertanke og samtale: 

• Hvilken «visdom» er innebygget 

i bærekraftsmål 4 om «god utdanning»? 

• Hvordan kan vi i kirke og lokalsamfunn 

bidra til å oppfylle bærekraftsmål 

4, både lokalt og globalt? 

Tips til handling: 

• Snakk med en barnehagepedagog 

eller lærer om deres tanker om å formidle 

«visdom» i undervisningen. 

• Vurder hvilken «visdom» du vil 

formidle videre som «god utdanning» 

til barn og ungdommer i ditt nettverk. 

5

Bostad har hatt alle 

barna sine på 

Grav skole 

-Vi ville ikke begynne med forankring i 

livssyn, men snu om på det og bygge på 

"verdier som kommer til uttrykk i ulike 

religioner og livssyn og som er forankret 

i menneskerettighetene". Stortinget 

gjorde om på det og la til at "opplæringa 

skal bygge på grunnleggende verdier i 

kristen og humanistisk arv og tradisjon". 

Vi mener vi hadde et bedre forslag, men 

er fornøyd med at vi fikk en hverdagslig 

og forståelig verdiparagraf inn i lovverket. 

Og det var enighet om at barnehage 

og skole skulle bygge på verdier. Ingen 

ønsket verdinøytralitet. 

- Fra KRL til RLE til KRLE. Er verdikampen 

over? 

6 

-Jeg opplever at det nå er ro rundt faget, 

men det er ikke så lett å svare på om 

verdikampen er over. 

Forsvar av verdier skaper konflikter 

- Hva er viktigst: At vi deler noen kjerneverdier 

eller at vi har et verdimangfold? 

- Det er ikke så mange verdier vi trenger 

å ha felles. Det koker ned til respekt 

for menneskets egenverd og ansvar for 

fellesskapet. Verdiene våre viser seg i 

hvordan vi ordner oss i praksis - i handlingene 

våre. Forsvar av verdier skaper 

ofte konflikter i et samfunn med verdimangfold. 

Høyt utdanningsnivå gir oss 

en bedre mulighet til å ha en reflektert 

samtale om disse utfordringene. 

- Både skolen og kirka er viktige 

nærmiljøinstitusjoner. Hvordan ser du på 

kirkens rolle? 

-Jeg hadde en bestefar som var prost. Jeg 

har vokst opp med skolegudstjenester, 

men ser at det har vært problematisk. 

Vi er heldige som har bred folkekirke. 

I USA er kirkene mer sekteriske, og de 

mangler slike fellesrom der de kan møtes 

når det er behov for det. Vi ser hvor 

samlende kirken i Norge kan være når

katastrofene rammer et lokalsamfunn. 

Vil bli snakket til som et 

reflekterende menneske 

- Har du noen oppfordringer til kirken? 

- Som Arne Næss reagerer jeg negativt 

på det salvelsesfulle. Jeg savner nok 

personlig det å bli snakket til som et 

reflekterende menneske. Jeg opplever 

at i kirken skal jeg først og fremst være 

følende. Jeg er heller ikke sikker på at 

gudstjenester er den rette formen i dag. 

Plasseringen av prekestolen og en prest 

som, hevet over folk flest, snakker ned til 

forsamlingen, er også rester fra en tid vi 

for lengst burde ha lagt bak oss. Kirken 

har vært et sted der de sosiale ulikhetene 

i samfunnet ble veldig tydelige, sier 

Bostad. – Slik er det fremdeles noen 

steder. 

- På den annen side har vi behov for å 

møte disse spørsmålene og forholde oss 

til det uvisse, men ikke nødvendigvis 

i kirken, sier Inga Bostad og viser til 

Kierkegaard. 

Inga Bostad var første viserektor på Universitetet 

i Oslo. Hun ble senere valgt til 

prorektor og satt i åtte år i universitetsledelsen. 

Fra 2014 til 2017 var Bostad 

direktør for Norsk senter for menneskerettigheter, 

et tverrfaglig senter under Det 

juridiske fakultet. Hun har også fartstid 

fra forlagsbransjen, blant annet som 

redaktør i Kritikkjournalen, forlagsredaktør 

i Cappelen forlag og forlagssjef i 

Aventura forlag. Bostad har vært og er en 

aktiv skribent og har utgitt flere fag- og 

lærebøker innen filosofi og vitenskapshistorie. 

HVEM ER VI? 

Høyt utdanningsnivå 

Bærum har en svært høyt utdannet 

befolkning, sammenlignet med 

landsgjennomsnittet. 

Det viser statistikken over høyeste utdanningsnivå 

blant mennesker over 

16 år (Statistisk sentralbyrå). 

Utdanningsnivået i 1970 

I 1970 hadde 22 % av menn i Bærum 

bare grunnskole, mens tilsvarende 

andel for kvinner var 29 %. Det høres 

kanskje ut som en høy andel, men 

andelen var svært lav sammenlignet 

med landet ellers. I gjennomsnitt 

for landet var det bare halvparten 

av mennene som hadde utdanning 

utover grunnskole og godt under 

halvparten av kvinnene. 

Universitets- og høyskoleutdanning 

var ikke like tilgjengelig for alle i 

1970, som det er i dag. Bare 5-6 % 

hade utdanning som ingeniør, lærer, 

sykepleier e.l., og det var en enda 

lavere andel som hadde universitetseksamen: 

Vel 3 % av mennene og 

mindre enn en halv prosent av kvinnene. 

Her ser vi de virkelig store forskjellene. 

I Bærum hadde vel 14 % av 

mennene og 2 % av kvinnene lang 

universitetsutdanning i 1970. For de 

kortere utdanningene fra universitet 

og høyskole var tilsvarende tall 17 og 

13 %. 

Store endring på 50 år 

Andelen av befolkningen som bare 

har grunnskole har falt markant fra 

1970 til 2020, om vi ser på landet 

som helhet. I Bærum er det særlig 

Hva vet vi om oss selv, vi som bor i Jar 

menighet eller Bærum kommune? 

andelen kvinner som har utdanning 

utover grunnskole som har økt fra om 

lag 70 til om lag 85 %. 

Landsgjennomsnittet viser at andelen 

som har videregående skole som 

høyeste utdanningsnivå har ligget 

ganske stabilt litt over og litt under 

40 % de siste 50 årene. I Bærum har 

det – tiår for tiår siden 1970 - vært en 

ganske markant nedgang i andelen 

av befolkningen som har avsluttet 

utdanning med videregående. Dette 

gjelder både kvinner og menn. 

Mange med lang 

universitetsutdanning 

I 2020 hadde hver fjerde mann og 

hver femte kvinne i Bærum en lang 

universitets- eller høyskoleutdanning. 

Det har vært en særlig bratt 

økning i andelen kvinner med lang 

høyere utdanning de siste 50 årene. 

Økningen har vært vesentlig brattere 

i Bærum enn i landet for øvrig, der 

det i 2020 var vel 1 av 10 som hadde 

lang utdanning fra universitet eller 

høyskole. 

Når vi snakker om en utdanningsrevolusjon 

er det ofte raskt stigende 

antall med høyere utdanning vi 

fokuserer på. Men det er også et utslag 

av utdanningsrevolusjonen at det 

nå er en høyere andel av kvinnene i 

Bærum som har lang høyere utdanning 

enn av mennene. Det har skjedd 

siden tusenårsskiftet. På 70-tallet 

var det dobbelt så mange menn som 

kvinner som hadde lang utdanning 

ved universitet eller høyskole som 

høyeste utdanningsnivå. 

7

Nysgjerrig på forskjellene – 

fant mange likheter 

Hun er født muslim og kom som 

ung flyktning fra Iran til Norge 

på åttitallet. Han vokste opp i en 

katolsk lærerfamilie i Bærum. 

Sammen og hver for seg har de 

et entusiastisk engasjement for 

mangfold og menneskeverd, 

røtter og rettigheter. Vi møter 

dem i «huset med det rare i», et 

fargerikt hjem som de har skapt 

sammen, i Løkkeveien på Stabekk/Jar. 

Tekst: Øystein Sørbye 


Sosan Asgari Mollestad er 59 år, yngst 

av fem, født og oppvokst i Teheran med 

foreldre av aserbajdsjansk bakgrunn. Etternavnet 

Asgari kommer av det arabiske 

ordet Asgar som betyr soldat, «en som 

8 

Sosan og Jan Christian: «Vi har funnet at vi passer godt 

sammen nettopp på grunn av forskjellig bakgrunn. Vi tror på 

mangfold, åpenhet og inkludering!»

kommer fra militæret». Faren var pensjonert 

offiser i hæren og tro mot sjahen. 

Han ble skutt og drept i kaoset som rådet 

(i 1978) før sjahens fall i januar 1979, 

som ble etterfulgt av Khomeinis maktovertakelse 

noen uker senere. 

Sammen med en eldre bror flyktet hun 

fra Iran i 1985. De reiste med falske 

identiteter - som ektepar. Hun hadde en 

fengselsdom hengende over seg på grunn 

av politisk aktivitet. En dag i juni 1985 

landet de på Fornebu. Begge fikk asyl 

og, etter hvert, norsk statsborgerskap. 

Deretter ble det Norge for Sosan, med 

mange spennende oppgaver, nasjonalt og 

internasjonalt. Hun har aldri vært tilbake 

i Iran. 

"Et Årsverk" 

Jan Christian Mollestad er eldst av tre 

brødre. Faren var lektor og moren lærer. 

Hans farmor var sørlending. Hun hadde 

konvertert til katolisismen på 1930-tallet. 

Jan Christian ble døpt i St Olav domkirke, 

og gikk i barnehage der. Han har 

hovedfag i idéhistorie og har et langt og 

kreativt «rulleblad», blant annet innen 

film og kulturformidling. 

Han har et sterkt engasjement for lokalmiljø 

og historie. Sammen med broren 

Markus er han initiativtaker til og primus 

motor i det årlige heldagsarrangementet 

«Et Årsverk» som går av stabelen første 

lørdag i desember på Stabekk Kulturhus. 

I år arrangeres «Et Årsverk» den 3. desember. 

Se https://www.facebook.com/ 

etaarsverk/ 

Da han møtte henne 

Sosan og Jan Christian traff hverandre i 

Huset og hagen i Løkkeveien bærer preg av en leken tilnærmimg til livet 

desember 1988. - Det var på en juletrefest 

for flyktninger på grendehuset på 

Rykkinn. Moren min var rektor og ansvarlig 

for innføringsklasser på Bekkestua 

for flyktningbarn og andre barn som 

trengte å lære norsk, forteller Jan Christian. 

- Min far var død tre uker tidligere, 

og mor spurte om jeg kunne bli med 

henne på arrangementet, som støtte. 

Sosan arbeidet med flyktningbarn og 

-ungdom i Bærum kommune og hadde 

ansvaret for arrangementet. Jan Christian 

hadde lagt merke til henne ved en 

tidligere anledning. Nå tok han mot til 

seg og sa: – Deg har jeg vært forelsket i 

et halvt år! – Da får du stille deg i kø, var 

svaret fra Sosan. 

Etter arrangementet ble de sittende og 

snakke om sine fedre, som de hadde mistet. 

- Vi gråt da vi snakket om pappaene 

våre, sier Sosan. - Så snakket vi om 

barnetroen som du hadde vokst opp med 

i Norge og som jeg hadde vokst opp med 

i Iran. Vi fant flere likheter! Vi snakket 

om bøkene vi hadde lest, der var det også 

noe felles. 

- Andre gangen vi møttes, tok jeg henne 

inn i St Olavs kirke så hun fikk se julekrybben 

der, forteller Jan Christian. 

- Julekrybbe er inspirert av en munk som 

levde for lenge siden, som het Frans av 

Assisi, forklarte jeg. Hun svarte at hun 

hadde lest om ham i Niko Kazantzakis 

bok «Min Frans av Assisi». – Det var 

min favorittbok! sa Sosan. - Da skjønte 

jeg at i kulturforskjellene hadde vi en 

link. Og etter hvert fant vi mange flere. 

- Om Frans fortelles det at han under 

korstogene reiste østover, med tillatelse 

9

fra paven, for å skape fred mellom kirken 

og islam. I Libanon møtte han Saladdin, 

islams største hersker og hærfører. 

Frans knelte og spurte: «Herre hva kan 

jeg gjøre for deg?» Fransiskaneren har en 

stor stjerne innenfor islam. 

Mange likhetstrekk 

Jan Christian snakker seg varm. - Islam 

er tusen forskjellige ting, og kristendom 

er tusen forskjellige ting, men sjiaislam,og 

katolsk kristendom har flere 

likhets-trekk. Det handler om helgener 

og helgenfortellinger – myter og mystikk. 

Det er morsomt å lete etter det vi 

kan kjenne igjen hos hverandre. Det 

hjelper oss til å forstå hverandre bedre. 

- Forskjellene er jo også store, påpeker 

Sosan. – Det må vi respektere, men så 

bygger vi broer! Forskjellene eksisterer, 

men det er ikke noen vits å bruke mye tid 

på dem. Det er likhetene vi må fremme. 

- Du, Jan Christian, har vokst opp i en 

familie der mor og far, begge tilhørte 

den katolske kirke. Jeg vokste opp i en 

familie med en religiøs mor, - veldig 

troende, og en ateistisk far. Jeg ble vant 

10 

til å kunne veksle og ikke være bundet 

til den ene eller den andre. Som barn, 

som ungdom og som en ung kvinne den 

gang tenkte jeg at jeg er født som muslim 

i en muslimsk familie. Slik sett er jeg 

muslim, men jeg har aldri forholdt meg 

til de reglene som skal synliggjøre at jeg 

er muslim. 

Sosan fortsetter: - Vi må vise respekt for 

andres og for egen tro. Men vi må unngå 

at noen sitter med makt som dikterer 

hvordan vi skal kle oss og leve. Det har 

jeg opplevd både på kropp og på sjel, 

fra egen oppvekst vet jeg hvordan det 

kjennes. 

Noe å tro på 

- Da jeg fortalte mamma at jeg skulle 

gifte meg med deg, Jan Christian, var det 

første spørsmålet om du hadde en tro. 

Da jeg fortalte at dere er katolikker, sa 

hun: Å ja - det var godt! Hun hadde stor 

respekt for far, selv om han ikke trodde 

på noen ting, men det var en sorg også - 

for mor. 

Da Jan Christian fortalte sin mor at han 

var blitt kjæreste med Sosan, en muslim, 

sa hun: - Men det hadde vært verre om 

du var blitt gift med en fra Kristiansand! 

Tenk på den kulturforskjellen som hadde 

oppstått da! 

- Vi har mye bra å bygge på, smiler han. 

- Og vi har aldri vært utsatt for noe press 

fra familiemedlemmene våre, legger 

Sosan til. 

Med vennene var det litt forskjellig, 

husker de. Jentene inviterte Sosan på en 

middag, og guttene inviterte Jan Christian 

ut. Da fikk han høre: «Dere kan aldri 

bli et lykkelig par, for dere er så forskjellige!» 

- Senere har mange av dem vært 

inn og ut av forhold, mens vi har holdt 

sammen! 

De giftet seg i juni 1991. Vielsen var 

i Mariakirken her på Stabekk. Begge 

husker samtalen med to katolske prester 

før vielsen. Det var tre temaer, som er 

like viktige i islam som i kristendom og

jødedom. Det var synet på ekteskap og 

samliv, synet på barneoppdragelse og 

vårt forhold til samfunnet. 

Mangfold og inkludering 

Siden 2017 har Sosan jobbet som 

rådgiver på mangfold og inkludering i 

Norges Bygdekvinnelag, en jobb hun er 

svært godt kvalifisert for. Motivasjonen 

er også stor når hun reiser landet rundt 

for å inspirere og veilede kvinner i 430 

bygdekvinneforeninger. 

– Det handler om å snakke sammen og 

åpne opp, uansett hvilken bakgrunn du 

har, om du kommer fra Grorud eller 

Kenya. Selvfølgelig er det også viktig 

at vi i fellesskap kan gjøre noe godt i 

lokalsamfunnene våre! 

Sosans bidrag er farget av erfaringen hun 

selv har. Hun har vært på flukt, har kommet 

til dette landet og funnet ut at det går 

an å overvinne hindringene, at det går an 

å oppleve tilhørighet, selv om hun ikke 

er født her. 

- Det går an å bli glad i det nye samfunnet, 

i den nye kulturen og etter hvert føle 

å få eierskap til den. Å få være en aktiv 

del av fellesskapet skaper håp! Det er det 

jeg bruker, når jeg farter rundt og snakker 

om inkludering. Jeg sier: Så lenge jeg 

kan leve sammen med en nordmann med 

en katolsk bakgrunn, med så store forskjeller 

i forhold til alt det som har med 

familie å gjøre, da kan vel hvem som 

helst klare det. Det kommer an på viljen. 

Den har både Sosan og Jan Christian. 

En god nabo reddet markisen da 

Frogner hotel ble lagt ned for 20 år 

siden. 

PS: En gang - da sønnene var små, ble 

familien intervjuet av NRK til et juleprogram. 

Journalisten spurte mye om 

kristendom og islam og sånn. 

Hun snudde seg til Sam, - han var kanskje 

3 år, og spurte: «Men du da, Sam 

Sebastian, du er jo en liten gutt, - har du 

bestemt deg for om du vil bli muslim eller 

om du vil bli katolikk når du blir stor?» 

Så svarte han: «Jeg er ikke mus, og jeg 

er ikke katt, - jeg er en liten Vovvov, jeg.» 

11

Dåpen - en feiring av livet! 

I dåpen får vi løftet om at Jesus er 

med oss alle våre dager, og gjennom 

dåpen blir alle som er døpt, 

en del av kirkens store fellesskap. 

Dåpen er en flott tradisjon, markerer 

en ny start og setter livet i 

en større sammenheng. 

Tekst og foto: Jens Kristian Tingvold 

Alle er velkomne til dåp i Den norske 

kirke – og du kan bli døpt når som helst 

12 

i livet. Det er mest vanlig at barn blir 

døpt innen de er ett år. Dåpen er en stor 

begivenhet, uansett når den finner sted! 

Det finnes ingen krav til hva du må tro 

på eller hvordan du skal være for å bli 

døpt, det er nok å ønske dåp for deg eller 

barnet ditt. 

Dersom foreldre står utenfor kirken og 

likevel ønsker at barnet skal få en kristen 

opplæring, og gir barnet faddere som 

påtar seg ansvaret, kan barnet bli døpt 

etter nærmere avtale med presten. 

(Se mer på https://kirken.no/ - Dåp) 

Hermans dåpsdag 

Familien Hoel brakte lille Herman til dåp 

i Jar kirke i midten av oktober. Da var 

han nær et halvt år gammel. Et par uker 

etter dåpen møter jeg Herman og mor 

Vanessa ved «dåpstreet» i kirken til en 

samtale. 

Hun synes barnedåp er en fin tradisjon, 

der storfamilien samles i kirken til en 

høytidelig seremoni. Vanessa og mannen 

er selv døpt, og ønsket denne markeringen 

i takknemlighet for Herman. -Det 

var spesielt fint med familiens deltagelse 

i dåpshandlingen. En tante og en onkel 

leste tekster, storebror tørket av Hermans 

hode, tente lys i globen og fikk henge 

opp et hjerte med Hermans navn på 

«dåpstreet». 

Familien følte seg inkludert i gudstjenesten 

- herunder nattverden, der også 

barna deltok. Storebrødrene snakker 

fremdeles om «bryllupet» til Herman 

og minnes dåpsdagen, når de går forbi 

kirken på vei til Jarenga barnehage. De 

valgte faddere som vil følge opp Herman 

framover. 

Dåpssamtalen og «baby-sang» 

Hermans to eldre brødre er også døpt 

i Jar kirke. Da var det flere foreldre til 

dåpssamtale samtidig, i oktober «bare» 

dem. Sognepresten fortalte om dåpen og 

forklarte hva som skulle skje på dåpsdagen. 

Sammen avklarte de deltagelsen i 

dåpshandlingen. 

Mange dåpsforeldre takker ja til 

menighetens ukentlige tilbud om baby-

Dåp er eneste kriterium for 

medlemskap i Den norske kirke 

sang, et første trinn i trosopplæringen 

der en kan bli kjent med andre foreldre. 

Babysang er et flott og gratis tilbud for 

de minste barna og foreldrene, som diakonen 

har sammen med kateket/ 

menighetspedagog. Her får man, i tillegg 

til å lære egnede sanger, leke og utrykke 

seg musikalsk, og deretter en god lunsj. 

Det gis informasjon om menighetens 

ulike tilbud. 

Babysang er også en fin anledning til 

å bli kjent med andre foreldre og deres 

barn. 

Menighetens oppfølging av døpte 

Menighetsblad, «ukebrev», hjemmesider 

og Facebook gir informasjonen om menighetens 

ulike tilbud. Foreldre til døpte 

barn i førskolealder, inviteres i brev 

blant annet til «Krølletreff», og utdeling 

«4-års og 6-års bok». Familien Hoel har 

mottatt invitasjon per brev i posten til 

de to førstnevnte og for barna var det 

stas med noe «håndfast». Vanessa synes 

menighetsbladet gir en god oversikt over 

kommende arrangementer og følger med 

der om hva som kan være aktuelt. 

Blant kontinuerlige trosopplæringstiltak 

for skolebarn er «etter skoletid» og 

barnekoret «JABAGO». 

Den 1. januar 2021 fikk vi en ny 

trossamfunnslov i Norge. Loven 

fullfører skillet mellom stat og 

kirke. 

Mens det tidligere var slik at 

udøpte barn av medlemmer 

i Den norske kirke (Dnk) automatisk 

ble registrert som 

tilhørige til kirken, er det nå 

dåpen som er eneste kriterium 

for medlemskap. 

Med den nye loven ble tilhørigordningen 

avviklet og tidligere tilhørige 

slettet fra Den norske kirkes register. 

Blant annet disse endringene, befolkningsvekst 

og endret sammensetning 

har medført at andel kirkemedlemmer 

i den norske befolkningen har gått 

ned. I 2021 var andelen 65% - mot 

95% for ca. 50 år siden. 

Noen nøkkeltall 

I perioden 2005-2021 er antall medlemmer 

i Dnk redusert fra 3,9 til drøyt 

3,5 millioner. Med samtidig befolkningsvekst 

blir nedgangen i andelen 

medlemmer forsterket, - fra 85% i 

2005 til 65 % i 2021. I Oslo og Bærum 

var andelen hhv. 43 og 47 % i 2021. 

I 2005 ble 76% av alle fødte døpt 

i Dnk. Andelen holdt seg forholdsvis 

stabilt frem til 2010. Da startet den 

tydelige nedgangen vi har sett de 

siste årene. Den kraftige nedgangen 

fra 2019 til 2020 (ca. 4 000) snudde 

imidlertid i 2021. Det året ble 48,3 % 

av alle fødte barn døpt i Dnk. 

Dåp - en satsing i Den norske kirke 

Blant landets bispedømmer er det Oslo 

(inkludert Asker og Bærum) som har 

den høyeste økningen det siste året. 

Pandemiens første år påvirket oppslutningen 

om dåp, men nye informasjonstiltak 

synes å ha bremset nedgangen. 

Det ble avholdt mange ekstra dåpsgudstjenester 

i 2021. Dåpsfamilier gir 

gode tilbakemeldinger på disse. 

Så langt i 2022 har 53 barn blitt 

døpt i Jar, noe som kan tyde på totalt 

antall i år som i fjor. 

Antall døpte 2019 Diff. % 2020 Diff. % 2021 

Hele landet 28 011 -15 % 23 822 +14 % 27 139 

Oslo bispedømme 3 139 -15 % 2 661 +18 % 3 135 

Bærum prosti 540 -16 % 453 0 % 455 

Jar menighet 69 -13 % 60 -25 % 45 

Tabellen viser utviklingen i antall døpte i Jar, sammenlignet med prostiet, 

bispedømmet og hele landet 

13

Flott resultat av 

Jar menighet markerer Frivillighetens 

år. Estrid, Jens Kristian og 

mange andre legger ned et stort 

arbeid i og for menigheten. I 2022 

feires Norges viktigste lagarbeid! 

Til sammen fins det ca 100 000 organisasjoner 

i Norge: store og små, 

internasjonale, nasjonale eller lokale. 

I Norge er tre av fire medlemmer 

i frivillige organisasjoner. Før pandemien 

deltok 68 prosent i aktiviteter 

i regi av frivillige organisasjoner. 66 

prosent bidro med frivillig innsats, 

og 51 prosent var givere. 

Frivillige organisasjoner er 

etablert for å realisere et ideelt 

formål og kan ikke dele ut økonomisk 

gevinst til deltakerne eller 

medlemmene. Å være frivillig betyr 

å gjøre en innsats til nytte for andre 

enn egen familie, uten å få betalt og 

uten å være pålagt å gjøre det. Når 

vi legger sammen alle timene folk i 

Norge gjør frivillig innsats, blir det 

142 000 årsverk. 

Å bidra i en frivillig organisasjon 

er et viktig verdivalg. Frivillige 

skaper bedre lokalsamfunn, bygger 

landet, påvirker samfunnsutviklingen 

og gir oss alle et mangfold av 

aktiviteter og muligheter til å bety 

noe for andre. Bli med på å feire 

Norges viktigste lagarbeid! 

LOPPEMARKEDET 

i Jar Kirke 15 oktober 

Nesten 160.000 til Jar menighets barne- og ungdomsarbeid 

Det var tre år siden sist – spenningen 

var stor. – Klarer vi fortsatt å mobilisere 

frivillige? Får vi nok lopper? Kommer 

det folk? Svaret ble JA! – og sluttsummen 

- tett oppunder 160 000 kroner. 

Det ble tre hektiske ettermiddager/ 

kvelder med rigging, mottak og sortering. 

Seks timer på en lørdag midt i 

oktober – med mange blide kunder som 

feiret gjenbruk og støtte til barne- og 

ungdomsarbeidet i menigheten vår. 

Komiteen på tre hadde selvsagt 

brukt mye tid i ukene før. Men en viss 

nervøsitet, særlig knyttet til bemanning 

Teltet med kjøkkenutstyr er alltid populært 

- var der, like til dagen før. I sitt «takkfor-innsatsen 

brev» til nesten 40 frivillige, 

skriver Per Christian Kofstad, leder 

av komiteen (og leder av menighetsrådet!), 

blant annet: 

- Usikkerheten var stor – så, opp mot 

historikken vi hadde tilgang på, håpet 

vi på et resultat mellom 100 000 og 

120 000 kr. Det er derfor fantastisk at 

vi fikk inn 158 372 kr! - det nest beste 

resultatet registrert siden 2009, kun slått 

av toppåret 2014. Dette er vi i komiteen 

fantastisk stolte over og fornøyde med, 

14

det skal vi alle være, skriver Per Christian 

Kofstad – som hadde med seg Kari 

Husøy og Anne Marie (Mia) Syvertsen i 

loppekomiteen. 

- Det er gledelig å se at vi har engasjerte 

medhjelpere som kanskje ikke er så 

tett på kirken resten av året, men gladelig 

stiller opp når det er loppemarkedet. Det 

er nettopp dette vi i komiteen mener med 

et sosialt arrangement for nærmiljøet. 

Det handler ikke bare om penger, men 

om å bygge samhold i nærmiljøet. Når 

vi lager loppemarked på Jar, skal det 

også være tid til å spise middag og ta en 

kaffepause sammen. Det er både godt og 

fint å bli kjent med nye mennesker, særlig 

i en arena som dette. … Kanskje det er 

dette som heter å bygge menighet, eller 

et godt nærmiljø. 

Selv om loppeuken var mye jobb, selv 

om vi var fryktelig klare for en rolig 

kveld i sofaen lørdag kveld, selv om jeg 

flere ganger var i tvil på om dette var 

lurt å stelle i stand; så var jeg sikker på 

en ting da jeg sovnet inn på kvelden 15 

oktober i år. Jeg gleder meg allerede til 

neste år! 

Stor takk til komiteen og alle 

som bidro til et hyggelig loppemarked 

og et flott resultat! 

26.oktober hadde 

«Jabago» første øvelse 

og det var skikkelig stas. 

Barna fylte kirken med liv og røre, 

og herlig sangglede. Vår første opptreden 

er allerede 27.november. Da 

synger vi på julegrantenningen ved 

minnestøtten på Jar. Vi er en god 

gjeng, i aldersgruppen 5-9 år, og det 

er plass til enda flere. 

Kjenner du barn som liker å synge? 

Da håper jeg du vil invitere dem til 

Jar kirke på onsdager kl.17:30! 

Sangglade barn 

i kirken 

Spørsmål? Ta kontakt med kateket 

Ingeborg Fink Sørheim (982 67 832) 

15

Flere frivillige 

i gudstjenesten 

Menighetsbladet markerer 

Frivillighetens år ved å vise 

ulike sider ved frivilligheten 

i kirken vår. Denne gangen 

spør vi soknepresten hva det 

vil si å være frivillig hjelper 

i gudstjenesten 

Tekst: Arnhild Mindrebø 

16 

- Vi har svært høy gjennomsnittsalder 

på kirkeverter og klokkere/medliturger, 

så vi prøver å skaffe nye som kan dra 

den noe ned, sier sokneprest Britt Aanes 

Ekhougen 

- Hva gjør disse frivillige, og hvilke 

egenskaper er vesentlige for disse funksjonene? 

- Kirkeverten ønsker velkommen og 

deler ut salmebøker og program. Da 

er det viktig med et blidt ansikt! Så er 

det å delta i innsamling av kollekt og 

opptelling etter gudstjenesten, fortsetter 

Ekhougen. 

- Klokkeren /medliturgen ble kalt «kirkesanger» 

i gamle dager, men forsangerfunksjonen 

er ikke med lenger. Nå er det 

lesning av kunngjøringer, medvirkning 

ved dåp, lesning av bibeltekster og medvirkning 

ved forbønn og nattverd. Stemmen 

er fremdeles vesentlig. Medliturgen 

må snakke høyt og tydelig og avpasse 

stemmen etter bibelteksten. Er det en 

bønn, en fortelling, en formaning, eller 

kanskje til og med en skjennepreken? 

- Den 29. september i år hadde vi et 

kurs med Anne Kristin Aasmundtveit fra 

Bibelselskapet, der nåværende og kommende 

medliturger og kirkeverter var 

invitert. Først var det servering av Mette 

Østbys nydelige potet- og purresuppe 

etterfulgt av varm eplekake med krem. 

Deretter leste prestene bibeltekster om 

Maria som kursholderen hadde satt sammen. 

Jeg leste fra det gamle testamentet 

og kapellan Olaf Kind fra evangeliene. 

Etterpå hadde vi et tekstverksted der 

deltakerne fikk prøve mange ulike metoder 

for å få bedre stemmebruk. 

- Dere har fått med noen nye da, skjønner 

jeg. 

- Det har vi, men det er plass til flere, 

så ser dette interessant ut, er det bare å 

melde seg! – oppfordrer soknepresten. 

(Se side 2 for kontaktinformasjon 

for prestene)

Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide 

salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i. 

Salme som berører 

Vi roper i denne natten 

Einar Skjæraasen (1900–1966), dikteren 

og bankmannen som hadde sin oppvekst 

på gården Skjæraasen i Trysil, setter ord 

på den livsfølelsen mange av oss kjenner 

på. 

Ropet i diktet «Ledestjerne» har slektskap 

med de mange rop vi finner i 

Salmenes bok i Det gamle testamente, 

som dette fra Salme 130: «Fra det dype 

roper jeg til deg, Herre. Herre, hør min 

røst! Vend øret til mitt rop om nåde», og 

det fortvilte ropet i salme 22 som innledes 

med «Min Gud, min Gud, hvorfor 

har du forlatt meg?»: «Jeg roper om 

dagen, men du svarer ikke, jeg roper om 

natten og får ikke ro» (Salme 22,3). 

Er det rop som disse dikteren lar stige 

opp fra sitt eget dyp av fortvilelse i krigsårene 

1940–1945? 

Diktet ble publisert i Den norske forfatterforenings 

julehefte Julehelg i 1952, 

men det ble skrevet under krigen – en tid 

før 1945, opplyses det om i salmeboken. 

Skjæraasens form er mild og varsom, slik 

vi kjenner den fra diktet «Du ska itte trø i 

graset». Det er ikke de høyrøstede ropene 

vi møter i denne salmen. Det er enkle 

og inderlige bønner, fylt av både smerte, 

undring og lengsel. 

I salmens andre vers ber dikteren om 

å få et «hjerte, ikke av vest eller øst», 

men et hjerte «som favner all verden 

grenseløst». I det tredje verset åpnes det 

opp både for gråt og inderlig bønn om 

fred: «Fred over jorden. Fred!» Salmens 

innledende bønn, «Gi oss ennå en stjerne 

å feste øynene på», kommer tilbake i 

avslutningen. 

Her er teksten inspirert av fortellingen 

om vismennene fra Østen som kom for 

å hylle den nyfødte kongen. «Vi har sett 

stjernen hans gå opp, og vi er kommet 

for å hylle ham» (Matt 2,2). Det 

er denne fortellingen som rammer inn 

Skjæraasens dikt, og som også gir diktet 

navnet Ledestjerne. «Gi oss ennå å bryte 

/ opp som de vise menn, / gi oss i natt en 

stjerne, / og gi oss å følge den.» 

1. Vi roper i denne natten: 

Gi oss en vei å gå. 

Gi oss ennå en stjerne å feste øynene på. 

2. Gi oss ennå et hjerte, 

ikke av vest eller øst, 

gi oss et hjerte som favner 

all verden og grenseløst. 

3. Gi oss ennå å gråte 

over vårt mørke sted, 

gi oss igjen å høre: 

Fred over jorden. Fred! 

4. Gi oss ennå å bryte 

opp som de vise menn, 

gi oss i natt en stjerne, 

og gi oss å følge den. 

Norsk salmebok N13:704 

T: Einar Skjæraasen (før 1945) 

M: Abbaye Ste Marie de Maumont 

(omkr 1985) 

Gjengitt med tillatelse fra Cantando 

Musikkforlag, Vigmostad & Bjørke as 

17

Menighetens adventskonsert 

søndag 4. desember kl. 19 i Jar kirke 

Torsdag 8. desember kl. 19 

inviterer prosjektkoret til en 

tilsvarende konsert med samme 

program i Haslum kirke. 

Det er blitt en tradisjon å arrangere 

Jar menighets adventskonsert 

2. søndag i advent, og i år 

inviterer vi til en flott korkonsert. 

Prosjektkoret - et samarbeidstiltak mellom 

Jar og Haslum menigheter, ledet av 

kantorene Maria Hansli og Knut Kårvatn 

Eikeland, byr på et program av tradisjonelle 

julesanger og gospeltoner, akkompagnert 

av Nikolai Hansli på piano. 

Gratis inngang til begge konsertene. 

Konserter i adventstiden i Jar kirke 

Fredag 2.12 kl. 18.30 

Farida med 

hjertet i hånden 

Billetter på Ticketmaster: 

220,- Barn under 18 år: 195,- 

Lørdag 10.12 kl. 17:00 

Stabekk 

janitsjarorkester 

18 

Konsert med julemusikk og finalen fra 

Saint-Saëns Orgelsymfoni. 

Dirigent: Anna F. Hartmann. 

Søndag 11.12 kl. 17:00 

Smågardistene 

Velkommen til den tradisjonelle julekonserten 

i Jar kirke. 

Fredag 16.12 kl. 21.30 

Julegaven med 

Trine Rein og 

Adrian Jørgensen 

Billetter på Ticketmaster: 

550,-. Ledsager med gyldig ledsagerbevis: 

15,- 

Mandag 19.12 kl. 18:00 

Lys i desember 

– en julekonsert med Ulrik William Græsli 

og Natalie Grøndahl Tangen 

Billetter på checkin.no: 

Voksen 300,-, barn/studenter 200,-

Halvor Moxnes: 

Svarte Kong 

Baltasar 

De hellige tre konger: 

Rase, religion og politikk 

Kulturkveld onsdag 11. januar 

kl. 19.30 i Jar kirke 

Gratis adgang 

Halvor Moxnes er tidligere professor 

ved Det teologiske fakultet, Universitetet 

i Oslo. Hans spesialfelt er Det nye 

testamentet og Jesus, både historisk og 

i kulturell fortolkning. Han har skrevet 

boken «Svarte Kong Baltasar», utgitt på 

Dreyer forlag, Oslo, 2022. 

I boken forteller Halvor Moxnes om 

hvordan legenden om vismennene vokste 

og ble til historien om de hellige tre 

konger som fikk et eget liv og senere universell 

betydning. Men hvordan hadde 

det seg at den ene kongen ble fremstilt 

svart? Moxnes bruker historien om de 

hellige tre konger som et prisme til å vise 

hvordan religiøse tradisjoner er en del 

av politiske sammenhenger, og til å vise 

at kirken er nødt til å møte rasismens 

utfordringer, globalt og lokalt. 

De hellige tre konger er et av de 

mest kjente religiøse ikoner som finnes. 

Det har sin opprinnelse i fortellingen i 

Matteusevangeliet, om «vismennene fra 

Østen» som kom for å tilbe barnet Jesus. 

Det er vidt spredt i kirkekunst gjennom 

århundrer, og som folkefromhet, særlig 

gjennom julekrybber. Der er de hellige 

tre konger blitt et symbol på det universelle 

og verdensomfattende ved kristendommen. 

Men hva skjer nå kongene havner i en 

kryssild av debatt om rasisme, kolonihistorie 

og slavehandel? Kirken Ulmer 

Münster i Tyskland hadde en 100 år 

Baltasar fremstilles ofte som svart i 

kunsten. Her maleriet "Kongenes 

tilbedelse" (malt av Hieronymus 

Bosch, 1510). Foto: Wikipedia 

gammel julekrybbe, som hvert år hadde 

en sentral plass i advents- og juletiden. 

Men i 2020 ble det annerledes. I lys av 

Black Lives Matter-bevegelsen, som fikk 

stor oppslutning i Tyskland, og debatten 

om rasisme som fulgte, fant menighetsrådet 

at den svarte kongen hadde klart 

rasistiske trekk. Rådet bestemte derfor 

at gruppen med de hellige tre konger 

ikke skulle stilles opp i juletiden i 2020. 

Avgjørelsen fikk enorm mediedekning og 

skapte diskusjon. 

(Kilde: Dreyer forlag) 

Velkommen til en spennende 

kulturkveld i Jar kirke i etterkant 

av Helligtrekongersdag. 

19

GUDSTJENESTER I JAR KIRKE 

SØNDAG 20. NOVEMBER KL. 

11.00 

Kristi Kongedag 

Gudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Britt Aanes Ekhougen. Maria 

Hansli. Salg av varer fra julemarkedet. 

Kirkeskyss: ring 06710. 

SØNDAG 27. NOVEMBER KL. 

11.00 

1. søndag i advent 

Lys våken-gudstjeneste. Nattverd. 

Olaf Kind. Caroline Hillestad. 

Ole Markus Bråthen. Offer: 

St. Petri barnehjem i Estland. 


SØNDAG 4. DESEMBER 

KL. 11.00 


Adventsgudstjeneste. Dåp. 

Nattverd. Britt Aanes Ekhougen. 

Maria Hansli. Offer: Menighetens 

eget arbeid. Kirkeskyss: ring 

06710. 


KL. 11.00 


Adventsgudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Olaf Kind. Mathias Sørbø. 



KL. 11.00 


Fellesgudstjeneste i Østerås 

kirke. Ingen gudstjeneste i Jar 

kirke denne dagen. 

LØRDAG 24. DESEMBER 

KL. 11.30 

Julaften 

Julaftensgudstjeneste på Nordraaks 

vei bo – og behandlingssenter. 

Gunnel Johansson Rø. 

Maria Hansli. 

KL. 13.00, 14.30 og 16.00 

Julaftensgudstjenester. Britt 

Aanes Ekhougen. Maria Hansli. 

Offer: Kirkens nødhjelp/vennskapsmenigheten. 


KL. 11.00 

1. juledag 

Høytidsgudstjeneste. Britt Aanes 

Ekhougen. Maria Hansli. 

Velkommen 

til julefeiring 

i Jar kirke 


KL.11.00 

2. juledag 

Fellesgudstjeneste i Høvik kirke. 

Ingeborg Holberg Heggen. Thröstur 

Eiriksson. Ingen gudstjeneste 

i Jar kirke denne dagen. 

ONSDAG 1. JANUAR KL. 12.00 

Nyttårsdag 

Gudstjeneste i Eiksmarka kirke. 

Else Engebretsen. Ingen gudstjeneste 

i Jar kirke denne dagen. 

SØNDAG 8. JANUAR KL. 11.00 

Kristi Åpenbaringsdag 


Olaf Kind. Menighetspedagog. 

Gunnel Johansson Rø. 


2. søndag i åpenbaringstiden 

Presentasjonsgudstjeneste for 

årets konfirmanter. Nattverd. 

Olaf Kind. Ingeborg Fink Sørheim. 




Britt Aanes Ekhougen. 




Olaf Kind. 

SØNDAG 19. FEBRUAR KL. 11.00 

Fastelavnssøndag 

Fellesgudstjeneste i Haslum 

kirke. Ingen gudstjeneste i Jar 

kirke denne dagen. 

ONSDAG 22. FEBRUAR KL. 19.00 

Askeonsdag 

Kveldsgudstjeneste. Nattverd. 

Olaf Kind. 


1. søndag i fastetiden 

Fellesgudstjeneste med Haslum 

menighet i Jar kirke. Olaf Kind. 

FREDAG 3. MARS KL. 19.00 

Fredag etter 1. søndag i fastetiden 

Kvinnenes internasjonale 

bønnedag. Gunnel Johansson Rø. 

SØNDAG 5. MARS KL. 11.00 



Olaf Kind. Gunnel Johansson Rø. 



Gudstjeneste. Nattverd. Britt 

Aanes Ekhougen. 



Gudstjeneste. Nattverd. Britt 

Aanes Ekhougen. 

20 


Såmannssøndagen 




Kristi Forklarelsesdag 




Maria Budskapsdag 

Fasteaksjonsdag. Olaf Kind. 

Ingeborg Fink Sørheim. Gunnel 

Johansson Rø. Offer: Kirkens 

nødhjelp.

DET SKJER I JAR 

Møtesteder for Jar-folk i alle aldre 

Jar menighet har mange 

faste arrangementer, møtesteder 

og tilbud til dere som 

bor i nærmiljøet. 

GUDSTJENESTELIV 

Menigheten har et variert 

gudstjenesteliv og er en aktiv 

flergenerasjonsmenighet. 

Oversikt over forestående 

gudstjenester finner du på 

forrige side. 

ETTER SKOLETID 

Mye moro for tweens, 

4.-7. klasse. Hver onsdag i 

menighetssalen fra 14:30 til 

17:00 

BABYSANG 

Hyggelig sangstund for de 

aller minste i kirkerommet og 

gratis lunsj etterpå. 

Hver mandag kl.11:30 

SKRAVLEKOPPEN 

Kaffe og uformell prat i menighetssalen 

kl 12:00 - alle 

tirsdager i måneden (når det 

ikke er formiddagstreff). 

FORMIDDAGSTREFF 

Siste tirsdag i måneden er det 

formiddagstreff i menighetssalen 

- kl.12:00-14:00. 

God mat, flott program, kaffe 

og gode samtaler. 

LIVSFILOSOFISK 

TENKEGRUPPE 

En times samtale om livets 

store og ikke så store 

spørsmål. Møter i det lille 

kapellet annenhver mandag 

kl 13.15-14.15. 

ONSDAGSMØTER 

En samling der forkynnelsen 

står i sentrum, arrangeres 

(vanligvis) siste onsdag i 

måneden kl 19:30 i 

menighetssalen. 

TÅRNFRID-SAMLINGER 

Tårnfrid-nettverket er et 

pusterom for travle kvinner i 

Bærums området. På samlinger 

i Jar menighetshus tas 

det opp aktuelle og verdiorienterte 

temaer. 

To tirsdager i halvåret, kl 

19:30 i menighetssalen. 

JATSI 

Jatsi er ungdomsklubben 

vår for deg som er i alderen 

13-19. Møtes annenhver torsdag 

(partallsuker) kl.18:00- 

21:00 til spill, kiosk & godt 

fellesskap 

DIAKONALE TILTAK 

BESØKSTJENESTE 

Menigheten har en besøkstjeneste 

som avlegger hjemmebesøk 

til dem som har behov. 

SORGGRUPPE 

Diakonene i Bærumsmenighetene 

samarbeider om 

sorggrupper for enker og 

enkemenn. 

VED SAMLIVSBRUDD 

Kirken i Bærum inviterer til 

samtalegrupper for separerte 

og skilte som strever med 

vansker knyttet til samlivsbrudd. 

NOEN Å SNAKKE MED? 

Ønsker du samtale med prest 

eller diakon i menigheten? Ta 

kontakt per telefon, sms eller 

epost. Kontaktdetaljer finner 

du på side 2. 

Kommende arrangementer, 

tid og sted: 

Se kalender på 

Jar menighets nettsider: 

www.jar-menighet.no/ 

Kalender 

Kirkebok 

til alle 4-åringer 

23.september delte Jar 

menighet ut Kirkeboka mi til 

4-åringene. Teateragentene 

kom også på besøk og viste 

fram det vakre teaterstykket 

"Andungen". Det var stor 

stemning og fornøyde tilskuere. 

17 barn møtte opp 

til vårt årlige arrangement. 

Caroline Hillestad var vikar 

for menighetspedagog, og 

medvirket sammen med 

sokneprest Britt Aanes 

Ekhougen. 

21

Livets gang 

DØPTE 

Marcus Raabe-Danielsen 

Klara Sulebakk Parr 

Nikoline Herheim Hybertsen 

Casper Høyem Høifødt 

Victoria Othamar Werner 

Herman Hoel 

Felix Moltke-Remlov 

Bendik Willa Hjertnes Høigaard 

DØDE 

Aslaug Røgden 

Ebba Marie Haavaldsen 

Sissel Kathrine Aslaksrud Melby 

Bjørg Mathisen 

Asbjørn Johnsen 

Per Frogner 

Frode Nilsen 

Kari Anne-Lise Stillesby 

Nytt fra menighetsrådet 

Strømprisene har det siste året vært dyrere enn hva vi 

er vant med. Bærum kirkelige fellesråd jobber derfor 

sammen med menighetene om å identifisere og ta i 

bruk energisparingstiltak. Økte kostnader kan i praksis 

bety at vi må velge mellom å betale strømregning eller 

kutte i tjenestetilbud. De fleste er enige om at vi ønsker 

å beholde tjenestetilbudene våre. 

Det er allerede iverksatt et grunnivå, som innebærer 

å justere temperaturen der det er mulig, ned til 190C 

i kirker/menighetsbygg. Det jobbes kontinuerlig med 

en tiltaksplan som har flere skaleringssteg for å spare 

ytterligere på energien. Vi håper vi ikke trenger å ta 

denne i bruk, men planen er likevel viktig for å skape 

en form for forutsigbarhet. 

Jar menighet har et svært høyt energiforbruk som 

følge av et eldre varmeanlegg som går på strøm, og 

et stort kirkerom med 17 meter under taket. Det har 

i lengre tid vært jobbet med modernisering av dette 

anlegget samt påkobling mot allerede ferdig borete 

grunnbrønner. (Fortsettelse på neste side) 

BARE DÅP GIR MEDLEMSKAP 

I DEN NORSKE KIRKE 

DÅP I JAR KIRKE? 

TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU 

KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER. 

Haslumseter Kapell i Bærumsmarka 

ønsker leserne sine 

en velsignet julehøytid 

og et godt og fredfullt nytt år! 

Forsidebildet: Knut Christiansen 

Foto side 2: Shutterstock 

Foto side 19 av Halvor Moxnes: Erlend Berge, Vårt Land 

22 

Kombiner en søndagstur i marka 

med gudstjeneste kl 12.00 

Kapellet eies og drives på frivillig basis av 

menigheter i Bærum og Oslo vest. Ungdomsgrupper 

fra eiermenighetene hjelper til ved gudstjenestene 

og servering i peisestuen. 

Følg med på https://www.haslumseter.no

ANNONSERE 

HER? 

Kirken på Jar deles ut 

til over 4700 husstander 

i nærmiljøet. 

Kontakt oss for en god 

avtale: post.jar@kirken.no 

Jarveien 1, 

1358 Jar 

Tannlegene 

i Jarhuset 

Spesialister innenfor 

periodonti, oral protetikk, 

oral kirurgi og medisin, 

protetikk og bittfunksjon. 

Epost: post@tannlege-jarhuset.no 

Telefon: 67 53 63 72 

Joker Jar, Vollsveien 76 

åpent mandag til fredag 07-23 

lørdag og søndag 08-22 

Norges hyggeligste priser! 

Gågaten Sandvika 

BRILLER - KONTAKTLINSER 

Timeavtale for 

Synstest/briller 67 54 70 20 

Kontaktlinser 67 54 67 83 

I skrivende stund har vi stor tro på at 

kommunen bevilger nødvendige midler 

til denne sterkt etterlengtede moderniseringen 

i budsjettet for 2023. 

Eiendomsutvalget skal se på alternativ 

utnyttelse av «Jordbærhaugen», som 

rehabilitering eller nybygg, og bedre 

tilrettelegging for allmenn bruk av denne 

delen av kirketomten. 

Diakoniutvalget skal lage retningslinjer 

for utdeling og bruk av «Legat 

til fordel for vanskeligstilte i Jar menighet» 

(Svanhild og Per Gjettums legat). 

ENKEL 

BEGRAVELSE*17.995,- 

VANLIG 


PÅKOSTET 


* Med seremoni. For all informasjon se: 

www.alleenbegravelsesbyrå.no 

Kunngjøring av søknadsmulighet vil bli 

gjort i menighetsbladet. 

Arbeidsutvalget har deltatt i informasjonsmøte 

hos Storebrand med tanke 

på å plassere noen av menighetens 

midler i rentefond for å oppnå større 

avkastning enn bankrente. Dette vil 

behandles grundig, da menighetsrådet 

vurderer det som viktig at vi har minimal 

risiko for tap av verdier, men likevel har 

avkastning som tilsvarer, eller er noe 

bedre enn, forventet inflasjon. 

Per Christian Kofstad 

Leder i menighetsrådet 

DØGNÅPEN 

TELEFON: 224 24 224 

23

… en åndelighet av det rause slaget 

Tekst: Knut Walle-Hansen 


Jeg er oppdratt i en ateistisk familie med 

stor tillit til kirken. Mine foreldre kalte 

seg agnostikere, men de søkte seg aldri 

til kirken utenom de typiske borgerlige 

høytider dåp, konfirmasjon, bryllup og 

begravelse. Det må ha fremstått som 

uinteressant å søke kirken i andre sammenhenger, 

eller kanskje litt tabubelagt. 

Knut Walle-Hansen er 

advokat og medlem 

av menighetsrådet i 

Jar menighet. 

Selv er jeg sikker på Gud. Jeg bor i et 

kristent samfunn, og da er jeg kristen. 

Grunnen er for meg opplagt, Gud viser 

seg i skaperverket så tydelig at folk ikke 

ser skogen for bare trær, det er ikke 

tilfeldig at månen har et ansikt og at den 

ser akkurat like stor ut sett fra oss som 

solen, bare for å nevne noe. Og verden 

er jo faktisk blitt skapt i en fest av en 

eksplosjon for 13.7 milliarder år siden. 

Av ingenting? Eller av Gud. 

1800-tallets statiske og evige univers, 

som for mange avbeviste Gud, er dødt 

og usant for meg. 

Men så kommer jeg til kjernen. Vi har en 

ganske god og etisk forsvarbar fortelling 

gjennom Det nye testamentet, og 

jeg har slått meg til ro med at jeg kan 

være med på den fortellingen. Men jeg 

tror nok ikke på miraklene som virkelige 

historiske hendelser. Hadde jeg bodd i en 

annen kulturkrets, ville jeg hatt samme 

holdningen til den stedlige religionen 

og følt meg fri til å ignorere de sidene 

som ikke er etisk forsvarlige. Kanskje, 

hvis ikke den lokale praktiseringen av 

religionen fører galt av sted, som flere 

steder i dag. 

Jeg går gjerne i kirken. Hvor ellers er det 

flotte rom og ansatte som virkelig har 

det åndelige som heltidsjobb? Uten kirken 

blir gudstroen bare et personlig og 

ganske taust bånd mellom meg og Gud, 

og det er ikke nok. Og jeg vil oppfordre 

andre som har det som meg til å gjøre 

det samme. Se bort fra at det finnes andre 

i kirkerommet som er religiøse i den 

forstand at de tror på miraklene og føler 

en sterkere direkte inngripen fra Gud i 

hverdagen enn du gjør. Husk at også de 

er hjertens glade for at du kommer. 

Kirken ønsker alle velkommen. Dette er 

åndelighet av det mest rause slaget. Og 

syng med - om du er tenor. Det må jo 

sies at det ikke er så lett for de som har 

dypere stemmer. Men det er ikke Guds 

skyld.

Kirken på Jar 4-2022

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?