Kirken på Jar 2-2021

Nr. 2 2021 / SOMMER 

Kunst fylte 

koronatomt 

kirkerom 

Kunsthistorikerens 

blikk på kirkekunsten 

i Jar kirke

Menighetens ansatte 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

ba968@kirken.no 

Telefon kontor: 67 50 05 00 

Mobil: 469 38 242 

Olaf Kind 

Kapellan 

ok497@kirken.no 


Mobil: 900 27 931 

Eilert C. S. Ottesen 

Kirkeforvalter (vikar) 

eo394@kirken.no 


Mobil: 412 20 850 

Gunnel Johansson Rø 

Diakon 

gr733@kirken.no 


Mobil: 982 67 840 

Simon Molvær Grimstad 

Kateket 

sg576@kirken.no 


Mobil: 982 67 832 

Maya Winther Solheim 

Menighetspedagog 

ms994@kirken.no 


Mobil: 483 92 607 

Maria Hansli 

Kantor 

mh686@kirken.no 


Mobil: 982 67 817 

Marte Brenne 

Sekretær 

mb677@kirken.no 


Treenighetstiden 

Nå har vi kommet dit i kirkeåret at de 

store festene er over. Vi er i den «festløse» 

treenighetstiden. Jul, påske og pinse, 

de tre store høytidene er tilbakelagt, og 

den treenige Gud er åpenbart for oss, 

Fader, Sønn og Hellig Ånd. 

Kirkeåret hos oss i nord passer inn i 

naturens syklus. Det er fint å oppleve 

mer og mer av mysteriet i naturen etter 

hvert som våren og sommeren har 

trengt vinteren til side. Vi bruker grønt 

som liturgisk farge – et symbol på vekst 

og liv, og en kilde tilkontemplasjon og 

modning. 

Vi har gode solrike dager foran oss 

og noen av dem bak oss. Det er tid for 

å leve ute i naturen. De fleste har ferie 

å se frem til. I år er det spesielt godt å 

oppleve at samfunnet åpnes mer og mer 

opp etter pandemien, så vi kan møtes 

igjen. Endelig kan vi synge sammen 

i kirken! Vi kan juble sammen med 

fuglene over Guds skaperverk, glede oss 

over blomstene på marken og erfare at 

denne tiden på ingen måte er «festløs»! 

Treenighetstiden viser oss gode ting 

om relasjoner; vårt forhold til hverandre, 

men ikke minst det forunderlige at 

Gud vil ha relasjon til oss. I ukene som 

følger får vi, gjennom bibeltekstene og 

i skaperverket som vi ser rundt oss, levendegjort 

hvem Gud er: Skaper, frelser 

og livgiver. 

«La oss skape» - står det på Bibelens 

første blad. Og senere, i fortellingen 

om Babels tårn står det; - «La oss stige 

ned». Gud er i dialog med seg selv. Gud 

har skapt oss til relasjon med seg - og 

med hverandre. Treenighetstiden er 

tiden for vekst og modning. 

En salme fra nord som fanger gleden 

og forventning til den korte sommeren, 

som viser hva varmen og blomstringen 

kan gjøre med våre frosne og kalde 

sinn, er Arvid Hansen og Tove Karoline 

Knutsens: «Kom Sommanvijnn»: 

Det bæres i bleike daga 

ei bønn mot dein kalde sno. 

La leve det frøe som snart ska gro. 

Kom sommarvijnn. 

Å kom sommarvijnn … 

Britt 

www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR 

Menighetens kontonummer: 8380 08 72440 

2 

MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 1 / 2021 

Redaksjon: Knut Christiansen, Arnhild Mindrebø, 

Øystein Sørbye, Jens Kr. Tingvold, 

Kristen Ulstein (layout) 

Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4650 eks. 

Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet. 

Redaksjonen avsluttet 21. mai 2021. 

Deadline neste nummer 3.september 2021.

1961-2021 

En kunsthistorikers 

blikk på Jar kirke 

Sigurd Winges «seende og 

granskende» altersmykke 

kan minne menigheten om 

det ansvar vi alle har for vår 

neste. 

Av professor emeritus Gunnar Danbolt 

Foto: Knut Christiansen 

Arkitekturen 

Allerede før krigen var Bærum begynt 

å bli tettere befolket, og på slutten av 

1930-årene mente mange at det var på 

tide med en kirke på Jar. 

I 1938 ble det utlyst en konkurranse 

om denne kirken, og den ble vunnet av 

arkitektene Dagfinn Morseth (1898– 

1958), Mads Wiel Gedde (1900–67) og 

Peer Qvam (1911–77). Så kom krigen og 

planene ble lagt til side. Etter krigen var 

det i Bærum kommune mange andre mer 

presserende oppgaver enn å bygge en ny 

kirke. Først i 1958 ble arbeidet påbegynt 

og da med Peer Quam som 

utførende arkitekt og med et helt nytt 

prosjekt. Kirken sto ferdig i 1961. 

Planen er rektangulær, men med en 

spisset inngangs- og altervegg, slik at den 

egentlig er sekskantet. Karakteristisk for 

kirken er det store sadeltaket, som gjør 

den til en moderne naustkirke, selv om 

taket ikke er ført helt ned til bakken, slik 

som i den første naustkirken fra 1959. 

Sadeltaket holdes oppe av laminerte 

taksperrer som bæres av betongpilarer. 

Veggene er laget i gul teglstein. 

Det åpne kirkerommet er belyst gjennom 

syv små takarker ganske høyt oppe 

på sadeltaket, i tillegg til smale lysspalter 

øverst på sideveggene, og ikke minst fra 

en trekantet åpning i sadeltaket rett over 

alteret. Etter gammel tradisjon ligger 

koret tre trappetrinn høyere enn kirkeskipet. 

Alteret er laget av gul bygningsstein, 

men forsiden er dekket 

av en marmorplate. 

Sigurd Winge (1909-70) 

Alterkors og lysestaker er laget av smijern 

med innlagt glassmosaikk. Kunstneren 

som har gjort dette, er Sigurd Winge, 

som også har laget veggsmykket på 

veggen bak alteret. 

Winge tilhørte gruppen av yngre 

kunstnere som var tilhenger av det nye 

ekspresjonistiske uttrykket, som i særlig 

grad den tysk-norske kunstneren Rolf 

Nesch (1893–1975) var en eksponent 

for. Det var da også på denne tiden, i 

1930-årene, Winge begynte med pulvermaleri 

og materialbilder, to teknikker 

som på denne tiden knapt ble anerkjent 

som kunstneriske i Norge. 

Hans gjennombrudd som monumentalkunstner 

kom da han i 1948 vant konkurransen 

om utsmykning av Oslo Handelsgymnas 

med et stort verk i terrakotta 

3

60 år 

og plastfarge, et mildt sagt langt steg bort 

fra det tradisjonelle freskomaleriet, som 

omtrent var enerådende på 1930- og 

40-tallet. 

Etter dette fikk han en rekke oppdrag 

fra kirker og krematorier etc. Og ett av 

dem var altersmykket på fondveggen i Jar 

kirke. Det ble utført i bladgull og smalto 

på jern, og fremstiller Veronikas svetteduk. 

Smalto er emalje av smeltet glass 

og metalloksyd. 

Veronikas svetteduk 

Veronika er ingen NT-skikkelse – egentlig 

kommer navnet av vera icon, som 

betyr det sanne bilde. Antagelig stammer 

bildet fra et klede man oppbevarte i den 

4 

gamle Peterskirken 

i Roma og som man 

mente ga et sant 

bilde av hvordan 

Jesus Kristus egentlig 

så ut. 

Det oppsto en legende 

om at Veronika var 

én av kvinnene som 

fulgte Jesus på hans 

vei mot Golgata. Hun var 

full av medlidenhet med 

ham, svett og varm som 

han var av å bære det tunge 

korset. Derfor ga hun ham 

en duk som han kunne tørke svetten av 

med, og da han leverte det tilbake, var 

hans ansiktstrekk festet til duken. 

Dette er en legende som har ført til en 

rekke arbeider med motivet Veronikas 

svetteduk eller Det sanne bilde av Jesus 

Kristus. Sigurd Winge har laget et vakkert 

smykke av dette motivet. Selve ansiktet 

er i mørkt blått, mens ansiktstrekkene og 

tornekronen er tegnet inn med bladgull. 

Det klede som ansiktet står frem fra, er 

her lyseblått. Denne delen utgjør et rektangel, 

men fra dette rektangelet vokser 

det ut blader av ulike typer, former og 

farger på begge sider oppe og i en spiss 

nede slik at 

formen blir 

til en trekant 

med spissen ned. 

Og slik motsatt 

selve alterveggen, 

som har spissen 

oppe. 

I dette ansiktet er det 

særlig øynene som 

er aksentuerte. Det 

utgår gylne stråler fra dem som 

gjør at det kan virke som om 

ansiktet ser på oss, akkurat som bysantinske 

ikoner. I så fall er det ikke 

vi som ser på Jesu ansikt, men omvendt. 

Det er Kristus som gransker oss. 

Et menneskelig ansikt – et ikon 

Det er kan hende her budskapet ligger. 

Hans milde, sørgmodige blikk er rettet 

mot dem som sitter på kirkebenkene. 

Det er kirkens Herre som er til stede i 

kirkerommet – et menneskelig ansikt 

som i og for seg kunne ha tilhørt enhver 

av dem som sitter rundt om i kirken. 

For i følge den kristne trosbekjennelse er 

Jesus et sant menneske, som også er sann 

Gud. Slik glir Gud og menneske sammen


og blir ett. På den måten blir det å elske Kristus det 

samme som å elske sin neste. 

Det er vanskelig å si sikkert om Winges alterveggssmykke 

var det første i sitt slag i Norge. Uansett er 

det en tidlig utgave, og dets oppgave var og er både 

å orientere rommet mot alteret og gi menigheten et 

blikkpunkt. Skjønt vi har ovenfor antydet akkurat 

det motsatte – at det er Jesus som ser og gransker 

menigheten. 

Det kan tolkes på flere måter, blant annet som man 

gjør det innenfor den ortodokse ikon-teologien. 

For der hevder man at ikonene er utformet slik at 

de retter spørsmål til de troende foran bildet om 

hvordan de forvalter det Gudsbilde de er født med. 

Har de smusset det til, eller står det like lysende 

frem som på ikonmaleriet? 

I en moderne luthersk sammenheng er det vel 

heller rimelig å sette det inn i en liturgisk sammenheng. 

For gudstjenesten handler jo om at himmelens 

fjerne guddom er blitt menneske og gir seg selv 

til oss i nattverden – ikke bare til meg og deg, men 

akkurat til oss. For det dreier seg om et fellesskapsmåltid. 

Og det aktualiserer ordene om den store 

dommen i Matt. 25, 31 –46 hvor Jesus identifiserer 

seg med de «minste», jvf. Matt. 25, 40. 

For hva vet vi? Kan hende sitter Jesus ved siden av 

oss på benken eller kneler sammen med oss under 

nattverden, og det enten hun/han er norsk eller fra 

en fremmed kultur og snakker et annet språk. 

Slik sett kan Winges «seende og 

granskende» altersmykke minne 

menigheten om det ansvar vi alle 

har for vår neste. Det viser at Sigurd 

Winges arbeid er mer enn en 

vakker dekorasjon over alteret. 

Portrett: Hans Jørgen Brun 

Kunsten i Jar kirke omtales i 

en bok som kunsthistoriker 

Gunnar Danbolt arbeider med 

om moderne norsk kirkekunst. 

Boken vil gi den første brede 

presentasjonen av kirkekunst 

i Norge fra etterkrigstiden til 

2020. Danbolt presenterer 

den moderne kunsten i lys av 

kirkekunstens tradisjon, og han 

tolker den i en liturgisk sammenheng. 

Boken som skal utgis av Skald 

forlag. Det blir en praktbok på 

ca. 500 sider med presentasjon 

av kunst i 70 nyere norske 

kirkebygg. 

5

60 år 

Morgan (97): - Vi gjorde 

noen sprell, vi også 

Morgan Golimo kom som ung hjelpeprest til det som den gang 

var Haslum, Jar og Eik sokn - i 1956. Han har også vært prest for 

FN styrker i Gaza, fengselsprest på Ila sikringsanstalt, sokneprest i 

Sarpsborg og på Gjøvik. Men tjenesten hans startet her hos oss – 

for 65 år siden. 

Tekst og foto: Knut Christiansen 

Som pensjonist kom kona Margareth og 

Morgan tilbake hit, til huset i Parksvingen. 

Det er snart 30 år siden! Jeg 

møter Morgan på Capralhaugen, der 

6


han nå bor i omsorgsbolig - alene, etter 

at Margareth døde i fjor vår. 97-åringen 

har vært en frisk og aktiv pensjonist, og 

sertifikatet gav han først opp i fjor, da en 

bruddskade begrenset rørligheten kraftig. 

Han er entusiastisk og godt forberedt til 

vår lille prat om tiden på Jar – på 60-tallet. 

Da menigheten kunne ta i bruk den 

store, flotte og praktiske nye kirken ved 

Jordbærhaugen. 

Etterkrigstiden var en periode med rask 

befolkningsvekst i Bærum. Folketallet 

doblet seg fra 1946 til 1965 – fra 32 til 66 

tusen innbyggere. 

- Fram til 1953 var det bare to sokn i 

kommunen, Østre og Vestre Bærum 

med henholdsvis Høvik og Bryn som 

soknekirker. Da Jar kirke ble innviet i 

1961, var det den første nye kirke i kommunen 

siden 1898, forteller Morgan. 

- På Eiksmarka ble Grinilunden menighetshus 

vigslet til gudstjenestelige bruk i 

1959, men offisielt godkjent som kirke i 

først i 1976. Nå står det som kjent en ny 

arbeidskirke på Eiksmarka, innviet i 

2014. 

Om kirkebyggingen på Jar forteller 

Morgan at han fulgte arbeidet tett, etter 

at han kom tilbake fra FN-tjeneste i Gaza 

1959-60. 

- Jeg husker spesielt hvor spennende det 

var å følge Sigurd Winges arbeid med 

det store og spektakulære alterbildet. 

Montering av de forskjellige elementene 

skjedde i kirken, og en stor kran ble satt 

opp for å få det forankret og trygt plassert 

oppe på frontveggen. (Se professor Gunnar 

Danbolts omtale av kunsten på side 3). 

- Kristus-ansiktet med tornekrone og 

de bokstavelig talt strålende øyne som 

treffer deg uansett hvor du befinner deg i 

kirken, gjorde sterkt inntrykk. 

– Jeg husker Margareth hvisket til meg: - 

Jeg synes han glor på meg! – første gang 

hun så det. Etter hvert ble vi veldig betatt 

av dette fargerike altersmykket – som 

passer så utrolig godt til kirkerommets 

farger og utforming. 

Med ny kirke og romslig tilbygg fikk 

menigheten gode lokaler til mangfoldige 

aktiviteter - ikke minst for barn og unge. 

Tidligere hadde slike aktiviteter foregått 

i ungdomshuset i Skogveien, drevet av 

Østre Bærum KUF (Kristelig Ungdomsforening 

– senere KFUK-KFUM). Der 

ble det også leid lokaler til prestekontor, 

som det het den gang. 

– Da Jar (med Eik) ble utskilt som egen 

menighet i 1965, ba sogneprest og prost 

Danbolt om å få beholde kontoret på Jar 

og slippe å flytte til Haslum. Han skulle 

jo uansett pensjoneres året etter, forteller 

Morgan, med sans for detaljer! 

Som hjelpeprest var Morgan mye engasjert 

med konfirmant- og ungdomsarbeid. 

Det var store ungdomskull, og 

en egen ungdomskultur vokste fram. 

Menig-hetenes ungdomsklubber hadde 

lav terskel og ble populære treffsteder. 

– Det var en tid med nye ideer og ikke 

minst nye musikalske uttrykk, fortsetter 

Morgan. - Prest og salmedikter Olaf 

Hillestad brakte jazz og nye rytmer inn i 

gudstjenestene fra kjellerkirken i Slettebakken 

i Bergen. Hans nye salmer ble 

raskt tatt i bruk i store deler av landet. 

- Vi gjorde noen sprell, vi også - i Jar, 

forteller Morgan. - Jeg hadde en veldig 

musikalsk ungdomsleder med meg 

på ungdomsgudstjenestene våre, Odd 

Høgetveit. Han tilbød seg å hjelpe til og 

stilte med sitt trekkspill! Det ble både 

flott og morsomt, syntes jeg. 

- Men to andre ungdomsledere, sønner av 

vår residerende kapellan Müller-Nielssen, 

kom etterpå og spurte hvordan jeg kunne 

tillate trekkspill i kirken? Det syntes de 

ikke passet seg, husker Morgan. - Det 

hører med til historien at disse brødrene, 

Aage og Einar Müller-Nielssen, begge ble 

svært så progressive ungdomsprester og 

engasjerte ledere som har satt spor etter 

seg i kirken vår, i KFUK-KFUM, Kirkens 

Bymisjon og lokalmenigheter. Kjempefine 

folk! 

7


60 år med kvinnelige prester 

BAKTEPPET 

Ingrid Bjerkås fra Jar var 

en pioner i Den norske 

kirke. 19. mars 1961 

ble hun, som første 

kvinne, ordinert som 

prest av Hamarbiskopen 

Kristian 

Schjelderup. 

Det startet 

en kamp for 

likestilling som 

først nå går 

mot slutten. 

Kvinnelige prester: Sverige har full kjønnsbalanse. 

I Norge er en av tre prester en kvinne. 

• I 2019 var det totalt 36 prosent kvinnelige prester i Den norske kirke 

• 40 prosent av dem som søker prestestillinger er nå kvinner. 

• Oslo, Borg og Hamar har den høyeste kvinneandelen med om lag 45 prosent, 

mens for eksempel Møre har vel 20 prosent kvinner blant prestene. 

• I 1993 var Rosemarie Köhn eneste kvinne blant biskopene. Nå er det derimot 

full likestilling blant biskopene i Norge, seks av hvert kjønn. 

Kilde: Årsrapport for Den norske kirke 2019 

Bjerkås var utvilsomt en dame som ikke 

var skyggeredd. Under krigen var hun 

aktiv i motstandsbevegelsen. Det er funnet 

et rasende brev hun forfattet hjemme 

i Kringsjåveien og sendte til Quisling personlig. 

Hun ble arrestert flere ganger for 

å ha protestert mot nazismen og fikk den 

herostratisk berømte diagnosen ”jøssingismus 

paranoidformis anglemanicus” og 

satt på Grini. 

Hun avla embetseksamen 57 år gammel 

og var 60 da hun ble ordinert. Inntil 

hun startet på studiet 50 år gammel, 

hadde hun vært husmor. Ordinasjonen 

var en stor mediebegivenhet, ble oppfattet 

som et utslag av liberal teologi og 

utløste sterke motkrefter. Ingrid Bjerkås 

rager i dag som en av det moderne 

Norges viktigste kvinner. 

Ved en lovendring i 1938 var presteembetene 

i prinsippet blitt åpnet for kvinner, 

men stortingsvedtaket hadde et tillegg. 

Kvinner burde ikke ansettes som prester 

der hvor de var uønsket av menigheten. 

Tillegget ble fjernet i 1956 til stor protest 

fra motstandere av kvinnelige prester. 

Flere kvinner hadde studert teologi før 

henne, men ingen av dem hadde villet 

tvinge gjennom en ordinasjon. Ingrid 

Bjerkås sto stolt gjennom svertekampanjer 

og ryktespredning. 

Ordinasjonen av Bjerkås skjedde 

søn-dagen før vigslingen av Jar kirke og 

det var helt sikkert noe det ble snakket 

om den dagen. Hun flyttet til Senja, med 

8

To kunstverk i Jar kirke våren 2021: 

Fylte det tomme 

kirkerommet 

mannen Søren, rett etter ordinasjone, og 

var sokneprest i fire år. Etterpå ble hun 

boende på Jar, og var sykehusprest på 

Martine Hanssen sykehus. 

Det gikk lang tid før det ble en ettervekst 

av kvinner som tok teologisk utdanning 

og søkte prestetjeneste. Fortsatt 

er det et stykke fram til kjønnsbalanse 

i prestestillinger. Tall i årsrapporten til 

Den norske kirke viser at det i 2019 var 

totalt 36 prosent kvinnelige prester i Den 

norske kirke. Tallene viser at det går rette 

veien i Norge. Det er bedre balanse i 

utdanningene og 40 prosent av dem som 

søker prestestillinger er nå kvinner. 

Det har stått strid om kvinnelige 

prester helt opp til i dag. Bispemøtet slo 

i fjor høst igjen fast at Den norske kirke 

ikke har noen åpning for at mannlige 

prester kan reservere seg mot å samarbeide 

med kvinnelige kollegaer av teologiske 

grunner. Både kvinner og menn har sin 

rettmessige plass som prester i Den norske 

kirke. Dette har vært ordningen i flere 

tiår, det er uttrykt i Kirkemøtevedtak, og 

alle de nåværende biskopene ordinerer 

kvinnelige prester. 

Nå følger stadig flere etter, men det var 

Ingrid Bjerkås som gikk foran. 

Av Britt Aanes Ekhougen, sokneprest 

Foto: Øystein Thorvaldsen og Eli Eines 

Som sokneprest ønsket jeg å 

gjøre noe visuelt og ladet i kirkerommet, 

i denne underlige tiden 

vi har vært i nå. Jeg har opplevd 

kirkerommet så tomt når vi ikke 

har kunnet fylle det med mennesker. 

Musikken har vært en 

redning - men jeg følte 

at det fysiske rommet 

skulle fylles. 

Jeg er gift med en billedkunstner og vant 

til å utfordres og berikes med kunst i 

mange forskjellige utrykk og i ulike rom. 

Så jeg begynte en samtale med mannen 

min, Yngvar Larsen, om hvordan 

kirkerommet i Jar kunne fylles og lades 

i denne krevende tiden. Han er et oppkomme 

av ideer og lagde ganske fort 

9

noen skisser som jeg tok videre. En spennende 

prosess med menighetsråd og 

stab resulterte i at vi inviterte tekstilkunstneren 

Eli H. Eines og Yngvar til å gå i 

gang med å skape noe nytt. I fastetiden 

begynte de å montere kunstverkene sine 

i Jar Kirke 

Yngvar jobbet over flere uker med å 

skape en installasjon på gulvet ved 

inngangen i kirkerommet. Det ferdige arbeidet 

ble som et stort «flatbrød», 3,5x4 

meter, med 5 vulkanske høyder som ble 

fylt med vin. To søndager og en tirsdag, 

under åpen kirke, har menigheten fått 

se Yngvar arbeide med dette. Det gav 

en deilig lukt av nystekt brød mens han 

jobbet. 

10 

Kunstverket lå som et goldt landskap på 

gulvet, men det var allikevel noe livgivende 

i det. Som et bilde på Jesu 40 dager 

i ørkenen. Ørkenen er et sted som er tørt 

og ufruktbart, et sted der vi utfordres og 

prøves. Kanskje et sted hvor vi lettere 

søker hjelp fra Gud. Yngvar har med 

dette ørkenlandskapet og vinoasene gitt 

oss et bilde som kan tolkes direkte som 

nattverdselementene. Men også et bilde 

på den ensomhet og krevende tiden 

som hvert menneske kan ha, har hatt og 

vil ha - der livet oppleves monotont og 

tomt. Men hvor det allikevel øynes små 

punkter av håp. 

Eli er en god venn og kollega av Yngvar. 

Han hadde en ide om at hennes arbeid 

«Jeg ville så gjerne strøket deg over kinnet 

og si at alt kommer til å gå bra» ville 

fungere i kirkerommet. Verket er et stort 

nøste med fingerheklet tråd. I 25 år har 

Eli fingerheklet. Det er fargerikt og vakkert 

som en stor klode, av vakre farger 

og liv. Vi hadde et ønske om at tråden 

skulle forholde seg til der menigheten 

oppholder seg under gudstjenestene, 

stolene. Da vi sammen med Eli satt i 

kirkerommet, oppdaget vi noen vaiere 

på begge sidene av kirkerommet. De 

gjorde det mulig å heve tråden i luften 

over stolene. 

Nøstet la vi bakerst i kirken, og det Eli 

har heklet det siste året, er spent opp 

mellom veggene, som en omvendt 

hvelving, som en baldakin - eller som 

en himmel som kommer oss i møte. 

Arbeidet er bare en tynn, nesten usynlig 

tråd, men det aktiverer rommet. Linjer

i arkitekturen, streker i alterbildet, 

diagonaler i taket blir tydeligere når de 

tynne trådene fyller rommet. For meg 

er det som rommet fargesettes og veves 

sammen. 

Det er som om vi som menighet veves 

sammen i kirkerommet ved hjelp av 

disse tynne trådene. Jeg tenker at det 

kan symbolisere en livslinje, en livstråd, 

som er skjør, men samtidig sterk. Den 

har ulike kvaliteter, noen knudrete, noen 

glatte, noen bleke og noen med intense 

farger. Det er opp til hver enkelt å se om 

eller hvordan det gir gjenklang i eget liv. 

Både Yngvar og Eli har vokst opp i 

familier preget av diakonalt arbeid. 

Elis mamma jobbet i flere år som 

menighetssøster, og Yngvars pappa 

var diakon. For meg er det en tolkningsnøkkel 

for å forstå disse kunstnernes 

verk i kirkerommet. De har begge en 

grunnleggende omsorg og kjærlighet til 

menighetens liv, både det synlige og det 

usynlige. 

Kunstverkene har satt i gang mange 

prosesser og gode samtaler om fastetid, 

påske, himmel, brødsmuler, bønn. Jeg 

hadde gleden av å ta med meg to grupper 

av konfirmanter igjennom kirken - de 

gikk undrende rundt og tok det visuelle 

inn. Da noen av dem satt i stille undring 

foran den store oblaten – så jeg effekten 

og kraften av å ha kunst i kirken. Det traff 

en streng i dem – kanskje de gjorde en 

kobling til noe de hadde hatt i undervisningen 

rett før eller noe i livene deres. 

Noe ble utfordret, tankeprosesser og 

følelser aktivert. 

11

Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide 

salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i. 

Salme som berører 

Må din vei komme deg i møte 

Gjenåpning av samfunnet. Det 

skjer gradvis nå, i flere trinn. 

Blir det en vanlig sommer i år? 

Hva venter oss i dagene som 

kommer? «Må din veg komme 

deg i møte» synger vi i salmen 

som er kalt «Irish blessing», 

«Irsk velsignelse». Den gamle 

teksten fra keltisk spiritualitet 

omkring 500-tallet formidler 

forhåpning og trøst. Det er 

som den vil si: «Ikke bekymre 

deg. Ikke vær redd. Du har 

noe godt i vente.» Vinden skal 

«alltid være bak din rygg». 

Solens «lys skal leke på ditt 

kinn», og regnet vil «falle 

vennlig mot din jord». 

Det er et kjennetegn ved 

keltisk spiritualitet at Gud 

handler gjennom naturen. 

Opplevelse av naturen og 

fornemmelse av det hellige 

nærvær i alt det levende er 

tydelig i tekster fra denne 

tradisjonen. Naturbegrepene 

kan både ha en konkret og en 

åndelig betydning. Vinden gir 

assosiasjoner til Den hellige 

ånd. Regnet kan stå for Guds 

opprettholdelse av livet. 

Solen kan stå for Guds nåde 

og miskunnhet. «Det folket 

som vandrer i mørket, ser et 

stort lys. Over dem som bor 

i dødsskyggens land stråler 

lyset fram» (Jes 9,2). 

Teksten er opprinnelig 

skrevet på gælisk, det gamle 

keltiske språket som fortsatt 

tales i Irland: «Go n-éirí an 

bóthar leat». Direkte oversatt: 

«Må din reise lykkes», «Lykke 

til på reisen.» I denne gamle 

bønnen er det et «vi» som tar 

avskjed med en eller flere som 

skal ut på en reise. Hans-Olav 

Mørks norske oversettelse 

bygger på den engelske, som 

er ganske fri i forhold til originalen, 

«May the road rise up 

to meet you.» 

Den keltiske velsignelsessangen 

avsluttes med et løfte om 

at Guds gode hånd vil «verne 

om deg til vi møtes igjen». 

Den har innholdsmessig slektskap 

med flere andre salmer 

i salmeboken, f.eks. «Jeg er i 

Herrens hender i alt som med 

meg skjer» (N13 494, vers 2). 

Hva venter oss i dagene som 

kommer? Uansett – Gud er 

til stede i vår fremtid. Vi kan 

kjenne trygghet i vissheten 

om at «Guds gode hånd 

verner om oss - inntil vi møtes 

igjen». 

MÅ DIN VEI KOMME DEG I MØTE, 

vinden alltid være bak din rygg, 

solens lys leke på ditt kinn, 

regnet falle vennlig mot din jord. 

Og må Guds gode hånd 

verne om deg 

til vi møtes igjen 

Norsk salmebok 2013 nr 624 

T: Keltisk O: Hans-Olav Mørk 2005 © 

Gjengitt med tillatelse 

12

Inni er vi 

alltid unge 

Slik lyder tittelen til Sissel 

Grans bok med undertittel 

«aldringsmeditasjoner». 

Av Gunnel Johansson Rø, diakon 

Er du over 60, og har du ikke lest den? Så 

må du gjøre det! Den er fantastisk og gir 

nytt mot! 

Finn Hansen og Ellen Bø (foran) er aktive 

deltakere i samtalegruppen som ledes av 

Kari Wischmann og Gunnel Johansson Rø. 

Foto: Knut Christiansen 

Ordene i tittelen er mitt utgangspunkt 

når jeg skal fortelle litt om det diakonale 

arbeidet som jeg gjør og har gjort sammen 

med aktivitetsleder Kari Wischmann 

på Nordraaksvei sykehjem, både 

før og under pandemien. 

To ganger i uka møtes vi for å spise 

lunsj, ha gode samtaler og hyggelig 

samvær. Vi møter en kohort, som er en 

gruppe på 4-5 beboere fra samme avdeling. 

Alle er fullvaksinerte siden en god 

tid tilbake, men smittevernreglene gjelder 

like fullt. Kari og jeg bærer munnbind og 

visir så fremt vi ikke sitter med to meters 

avstand. 

13

Snitter, mineralvann, kaffe og kake er 

den faste menyen. Det gir en følelse av 

fest midt i hverdagen. Appetitten er god, 

og samtalen flyter lett. Hukommelsen 

er ikke alltid helt til å stole på, men vi 

hjelper hverandre og får av og til hjelp av 

Google. 

Hva snakker vi så om? 

Dagsaktuelle temaer, nyheter fra Norge 

og verden, familien, tidligere bosted, 

yrkesbaner og karrierer, tro og ståsted i 

livet. Vi sammenligner da og nå og reflekterer 

over forskjeller og likheter. 

Vi snakker også om høytider, om 

været, og jeg tar iblant med meg en kvist 

i knopp, blåveis, hvitveis mm. Og så viser 

jeg bilder fra mobilen på hvordan det 

ser ut i Bærum akkurat nå. Det hender 

også at noen av beboerne tar opp såre, 

personlige temaer og får da fin støtte av 

medlemmene i gruppen, men de aller 

fleste samtalene domineres av smil og 

latter. 

14 

Aldersløst og kreativt 

Kari og jeg prøver å ivareta hver beboers 

grunnleggende rett til å være i verden 

som seg selv, som et aldersløst og kreativt, 

nåværende, dyrebart og verdifullt 

individ. Aldersløshet er ganske konstant 

til stede, ikke til det ytre, men inni. Det 

innebærer ikke fornektelse av kronologisk 

alder, men er snarere en opplevelse 

mange har. 

Kanskje har den sin grunn i identitetskampen, 

med påfølgende konsolidering 

av personligheten, i tidig voksen alder, 

den som ledet frem til bildet av hvem vi 

er og fremstår som. Vi blir med årene 

forhåpentligvis mer modne og får mange 

flere erfaringer, men blir ikke grunnleggende 

annerledes som personligheter. 

Ergo, inni er vi alltid unge, i hvert fall er 

det en erfaring overraskende mange av 

oss etter hvert får. 

Alder er med andre ord ikke nødvendigvis 

noen byrde, det er begrensningene, 

de biologiske alderstegnene på sjel og 

kropp som vi opplever som tap og iblant 

som enorme prøvelser. Kilder til sorg og 

sinne. Å ikke lenger se og høre, klare å 

bevege seg, ikke kunne gå en tur i skogen 

og attpåtil lure på hvem den gamle rynkete 

dama i speilet er, hun som ligner så 

mistenkelig på mor. 

I samtalene på Nordraaks vei er dette 

velkjente fenomener. Tapene, begrensningene 

er der, men det hindrer ikke 

det gode felleskapet. Vi lytter, lærer av 

hverandre, levendegjør hverandre og 

inkluderer hverandre. Det er i grunnen 

veldig godt å ha gleden av å få møte de 

flotte personene på Nordraaksvei sykehjem 

hver uke. De er, akkurat som meg, 

alltid unge inni. 

Diakoni o 

–Vi må ikke gjøre det så innviklet 

å være et medmenneske, 

mener Hanne Marie Engdal som 

jobber som diakon ved Sjømannskirken 

på Gran Canaria. 

Tekst: Inge Mørland 

Foto: Mette Brandt 

Å være diakon under en pandemi har 

endret arbeidshverdagen til Hanne Marie 

Engdal. 

–Men enten jeg møter én eller ti, er 

det jo selve møtet som er viktig. Jeg får 

bedre tid til å være sammen med dem 

som trenger støtte og hjelp. Det oppleves 

veldig godt oppi alt. 

–Diakon og diakoni er fortsatt 

fremmedord for mange? 

–Diakoni defineres ofte som kirkens 

omsorgstjeneste. Det handler om å møte 

alle mennesker der de er i livet, med 

nestekjærlighet, respekt og likeverd. 

–Så diakoni handler ikke om at de 

sterke skal hjelpe de svake? 

–Nei. Det er en feiltolkning å tenke at 

jeg som diakon alltid er den sterke og 

tøffe som takler alt. Noen ganger trenger 

vi alle råd og veiledning, andre ganger 

trenger noen av oss mat, klær, en klem 

eller hjelp til å prøve å få livet inn på et 

godt spor. 

Utfordrende sosialsaker 

Før Hanne Marie Engdal flyttet til Gran 

Canaria i fjor, jobbet hun 15 år som diakon 

i Norge.

og pandemi 

–Er det stor forskjell på være diakon i 

Spania sammenlignet med Norge? 

–Ja, egentlig. I Norge er det et helt 

opplegg for alle eventualiteter av det 

mennesker sliter med. Det finnes selvsagt 

et spansk helsevesen her, men ting blir 

ofte mye mer komplisert når man er i 

utlandet, med andre regler og ulike rettigheter. 

Språkbarrieren er også et hinder 

for mange til å kunne nyttiggjøre seg av 

de lokale hjelpetiltakene. 

–Er det noe som er likt? 

–Folk trenger jo den samme omsorgen 

uansett hvor de er i verden. Det folk sliter 

med hjemme, sliter folk med her også. 

Det er sorg, rus, ensomhet, sykdom og 

utenforskap. 

–Hvilke saker er mest krevende? 

–Vi blir involvert i mange såkalte sosialsaker 

som er utfordrende. De tyngste 

og mest komplekse sakene har 

sammenheng med rus, 

psykiatri og omsorgssvikt. 

Men barn, små barn, 

som opplever omsorgssvikt i et fremmed 

land, gjør spesielt inntrykk på meg. 

Det er ille i Norge også, men her har 

de ofte ikke noe nettverk, bortsett fra 

Sjømannskirken. Det er tøft, sier hun og 

legger til at Sjømannskirken har kompetanse 

på å møte mennesker i vanskelige 

livssituasjoner, i sjelesorg og sorgarbeid. 

I tillegg til et godt samarbeid med andre 

hjelpeinstanser. 

Hjemløse nordmenn 

–Hender det at du må ut og lete etter 

nordmenn? 

–Det skjer innimellom, men det er 

viktig for meg å respektere menneskets 

frie vilje. Jeg møter nordmenn som har 

valgt å leve som hjemløse her. Noen av 

dem har vokst opp med rus og overgrep, 

15

og mangel på at noen har tatt tak i livene 

deres som små. Deres handlingsmønstre 

og referanserammer for hva som er et bra 

liv er så veldig annerledes enn mitt. Det 

kan tilsynelatende virke enkelt å være 

uteligger her. De slipper å fryse, og de 

mottar mat fra ulike steder. Hvem er jeg 

da som skal si at de ikke kan leve det livet 

de lever? Men det er klart at når de mister 

bankkortet, når trygden ikke kommer, 

eller når de blir syke, da blir det fryktelig 

komplisert å være hjemløs og norsk på 

Gran Canaria. 

–Hva gjør du da? 

–Jeg prøver å sette dem i stand til å 

ikke bare være hjelpetrengende, men å 

handle selv. Til å ta ansvar og myndighet 

over eget liv. Ofte skulle jeg ønske at jeg 

kunne ta valgene for dem, sette dem på 

et fly og få dem inn i et system hjemme 

i Norge. Men jeg kan ikke frata voksne 

mennesker de valgmulighetene de har, så 

sant de ikke er så dårlige at de er ute av 

stand til å ta det valget selv. Jeg prøver å 

være sammen med dem og støtte dem i 

en vanskelig situasjon. 

Vær et medmenneske 

–Hva er ditt beste tips til hvordan vi kan 

leve litt mer, hva skal jeg si, diakonalt i 

hverdagen? 

–Ikke sett deg selv i sentrum og prøv å 

se ting ut fra perspektivet til det mennesket 

du treffer. 

–Det er kanskje lettere sagt enn gjort? 

–Nei da. Vi må ikke gjøre det så innviklet 

å være et medmenneske. Forskning 

viser at noe av det viktigste for oss 

mennesker er å bli sett og hørt. Ingen 

av oss er perfekte, vi har alle våre feil og 

mangler, men vi kan likevel være der for 

hverandre og skape gode fellesskap. Du 

kan jo sjelden gjøre noe galt hvis du gir 

noen et smil, en klapp på skulderen eller 

ringer og spør «Hvordan har du det?» 

Sjømannskirken har vært et tilbud 

til nordmenn i utlandet siden 

1864. «Kjerka» er åpen for alle, og 

er til stede på 28 steder rundt om 

i verden. Du kan døpe barnet ditt, 

gifte deg, konfirmere deg, og delta 

i gudstjenester. Kirkene har også et 

bredt kulturtilbud. Sjømannskirkens 

ansatte er til stede for å møte 

mennesker i vanskelige situasjoner 

og besøker nordmenn på sykehus, i 

fengsel og drar på hjemmebesøk ved 

behov. 

16

Mer himmel på en truet jord 

Tekst og foto: Jens Kr. Tingvold 

Bispemøtet har laget et hefte 

som oppfordrer til refleksjon 

og handling i møte med klimakrisen 

verden står overfor. 

Heftet heter «Guds skaperverk 

– vårt hjem». 

− Bispemøtet vil inspirere til 

handling ut fra vår tro for å sikre 

en god og rettferdig forvaltning av 

skaperverket, sier preses Olav Fykse 

Tveit. Biskopene oppfordrer menighetene 

til å ta ressursheftet i bruk 

og føre en bred samtale om hva som 

kreves for å forhindre skaperverkets 

fullstendige krise. 

Heftet bruker gudstjenestens ulike 

ledd til å vise ulike aspekter i møtet 

mellom kristen tro, skaperverket og 

klimautfordringene. Gudstjenesten 

rommer alle sider ved livet, og gir 

styrke og mot til å møte dem. 

Klimakrisen truer vår eksistens, 

ødelegger jordens mangfold og 

skaper store globale forskjeller 

mellom mennesker. Både lokalt og 

globalt skal og kan kirken gi håp og 

mot. 

Thomas Berbom, tidligere sogneprest 

i Jar og nå teologisk rådgiver 

for Bispemøtet, har koordinert 

arbeidet med heftet. Han håper 

det blir tatt i bruk i menighetene 

og i bibelgrupper. – Det er laget 

I år er det 25 år siden Kirkemøtet engasjerte seg for 

«Forbruk og rettferd», og til høsten skal oppfølgingen 

«Mer himmel på en truet jord» behandles. 

17

samtalepunkter som bibelgrupper 

kan ha glede av, forteller han. 

Thomas arbeider nå med et program 

om klimasaken for Arendalsuka, der 

også preses for biskopene vil delta. 

Hvordan kan kirken, med bakgrunn 

i sine erfaringer og ambisjoner, 

framover mot år 2030 arbeide med 

teologi og påvirkning i samfunnet, 

redusere forbruk og utslipp i egen 

virksomhet, samarbeide med andre 

lokalt og utfordre enkeltmennesker 

til endret adferd? 

Thomas deltok nylig på et digitalt 

frokostmøte, som er tilgjengelig på 

Den norske kirkes YouTube-kanal. 

Her er noen refleksjoner fra frokostmøtet: 

• Vern av skaperverket og kamp for 

rettferdighet er et utvidet nestekjærlighetsbud, 

som også inkluderer 

omsorg for skaperverket. Skaperverket 

uttrykker Guds storhet, som 

menneskene er en del av, og vi har 

en felles jord uten grenser i luft og 

vann. 

• Vår livsholdning uttrykt bl.a. gjennom 

forbruk er vår daglige gudstjeneste. 

Alt vi sier eller gjør, har konsekvenser 

(den ene eller annen vei). 

• Det er behov for store strukturelle 

endringer. Industri og næringsliv 

erkjenner dette mer enn politikerne, 

og handler. Kunnskap og alles erfaringer 

formidler klarere og klarere 

behovet for endringer. 

• En fortsatt bred folkekirke gir 

grunnlag for å ha en tydelig stemme, 

og kirken har et ansvar for å delta i 

samtalen (der paven er et eksempel). 

Et felles verdisyn er viktig i det 

offentlige ordskiftet. 

Heftet kan lastes ned via https://ressursbanken.kirken.no/ 

Se også https://kirken.no/nb-NO/ 

gronnkirke/ 

I anledning Jar kirkes 60 årsjubileum 

planlegges grønne 

bibel-temakvelder de følgende 

onsdagene kl. 19-21: 

15. september, 20. oktober 

og 17. november. 

Sett av datoene! 

Det legges opp til en innledning 

ved ressurspersoner, 

samtale i smågrupper og 

plenum. 

Jubileumsuken 17.-24. 

oktober vil forøvrig omfatte 

konsert 23.10. med Bærum 

symfoniorkester (70 år) og 

festgudstjeneste 24. med 

biskop Kari Veiteberg. 

18

Slik kan vi følge opp 

FNs Bærekraftsmål nr. 16 

Fasteaksjonen 2021 

Årets Fasteaksjon har så langt samlet 

inn mer enn 21,5 millioner kroner. 

Aksjonen i Jar har innbrakt 47.000 

kroner. 

Fred og rettferd er nøkkelord i 

Bibelen. Svært ofte opptrer de 

sammen som en påminning om at 

det ikke finnes noen rettferdighet 

uten fred, og heller ikke fred uten 

rettferdighet. 

«Miskunn og sannhet skal møte 

hverandre,rettferd og fred skal 

kysse hverandre» (Salme 85,11). 

Til ettertanke og samtale: 

Finnes det noe vi her i Norge kan 

gjøre for å bekjempe vold andre 

steder i verden, kriger, menneskerettighetsbrudd, 

rasisme, andre 

typer vold? Og hva kan vi gjøre i 

vårt nærmiljø på Jar? 

Tips til handling: 

Snakk med dine barn/barnebarn/ 

tantebarn/nabobarn om de har 

opplevd urettferdighet eller 

rasisme på skolen, og hva de kan 

gjøre med det. 

Ingen barn skal måtte drikke skittent 

vann. Likevel må 785 millioner mennesker 

det hver dag. Kirkens Nødhjelps 

Fasteaksjon bidrar til en mer rettferdig 

verden sammen. Forandre. For andre. 

Aldri før har kanskje rent vann vært 

så viktig som nå, når pandemien rammer 

oss alle. Midler fra fasteaksjonen er 

avgjørende for å kunne respondere raskt, 

med Covid-innsats i 22 land. Utfordringene 

fortsetter i 2021, hvor vi ser at 

Kirkens Nødhjelps 60 år lange erfaring, 

kunnskap og arbeid med vann er livsviktig 

i kampen mot det dødelige viruset. 

Stor takk til konfirmantene og frivillige 

som på tross av mange smittevernsbegrensninger 

viste kreativitet og stort 

engasjement i en aksjon som også i år 

ble mer eller mindre heldigital. Takket 

være dere kan Kirkens Nødhjelp fortsette 

forebyggende vannarbeid ved blant annet 

å bygge håndvaskstasjoner, kjøre ut vannbiler 

og drive opplæring i hygiene for å 

forebygge covid-19. 

Fikk du ikke gitt ditt bidrag? 

Det er fortsatt mulig å gi med 

VIPPS til 2426 – eller 

SMS: send VANN til 2426 (kr 250) 

19

GUDSTJENESTER I JAR KIRKE 

SØNDAG 6. JUNI KL. 11.00 

2. søndag i treenighetstiden 

Friluftsgudstjeneste. Dåp. 

Britt Aanes Ekhougen. Gunnel 

Johansson Rø. 

Offer: Kirkelig ressurssenter mot 

vold og seksuelle overgrep. 



Gudstjeneste. Dåp. Olaf Kind. 

Offer: Menighetens arbeid. 



Gudstjeneste. Dåp. Britt Aanes 

Ekhougen. 

20 

Lokale smittevernbestemmelser kan føre til 

endringer/avlysning eller sterk begrensning i 

tillatt antall deltakere. 

Følg med oppdateringer på Facebook.com/ 

jarmenighet eller på www.jar-menighet.no 



Sommergudstjeneste fra Jar kirke 

for Jar og Haslum menigheter. 

Dåp. Olaf Kind. 

SØNDAG 4. JULI KL. 11.00 

Aposteldagen 

Sommergudstjeneste fra Haslum 

kirke for Jar og Haslum menigheter. 

Britt Aanes Ekhougen. 





Olaf Kind. 

Kirken er åpen 

selv når vi ikke 

kan feire gudstjeneste 

sammen: 

Søndag kl. 11- 13 og 

tirsdag kl. 13-15. 





Margaret Birkedal Kløw. 





Eva Klokkerud. 

TORSDAG 29. JULI KL. 19.00 

Olsok 

Olsokgudstjeneste fra Haslum 

kirke for Jar og Haslum 

menigheter. 

SØNDAG 1. AUGUST KL. 11.00 




Eva Klokkerud. 





Britt Aanes Ekhougen. 





Margaret Birkedal Kløw. 



Gudstjeneste. Olaf Kind. 


Vingårdssøndagen 

Gudstjeneste. Britt Aanes Ekhougen. 

Maya Winther Solheim. 

Utdeling av 6-årsbok. Kirkekaffe. 

LØRDAG 4. SEPTEMBER KL. 

11.00, 13.00 og 15.00 

Lørdag etter vingårdssøndagen 

Konfirmasjonsgudstjenester. Olaf 

Kind. 

SØNDAG 5. SEPTEMBER KL. 

11.00 og 13.00 


Konfirmasjonsgudstjenester. Britt 

Aanes Ekhougen. 

LØRDAG 11. SEPTEMBER KL. 

11.00 og 13.00 

Lørdag etter 15. søndag i treenighetstiden 

Konfirmasjonsgudstjenester. 

Olaf Kind. 

SØNDAG 12. SEPT. KL. 11.00 



Ekhougen. 

SØNDAG 19. SEPT KL. 11.00 


Gudstjeneste. Høsttakkefest. 

Olaf Kind. Maya Winther Solheim. 

Kirkekaffe. 

SØNDAG 26. SEPT. KL. 11.00 



Ekhougen. 

Kirkeskyss: 

Ring 06710

DET SKJER I JAR 

Menighetens aktiviteter 

gjenåpnes i takt med 

nye retningslinjer fra 

myndighetene. 

Følg med på 

www.jar-menighet.no 

GUDSTJENESTELIV 

Menigheten har et variert 

gudstjenesteliv og er en aktiv 

flergenerasjonsmenighet. 

KIRKEKOR 

Koret er med på utvalgte gudstjenester. 

DÅPSSAMLING 

Alle som ønsker dåp inviteres til 

en dåpssamling. 

JATSI 

Ungdomsklubben møtes hver 

torsdag kveld til klubbaktiviteter. 

KOMA - LEDERKURS 

KOMA er lederkurs for alle dem 

som vil være ungdomsledere i 

vårt barneog konfirmantarbeid. 

BABYSANG 

Hyggelig sangstund i kirken for de 

aller minste. 

FORMIDDAGSTREFF 

Siste tirsdag i måneden er det 

formiddagstreff i menighetshuset. 

God lunsj og spennende tema. 

KIRKEFORUM 

Temamøte på Jar og Stabekk 

seniorsenter. 

SORGGRUPPE 

Menigheten tilbyr sorggruppe for 

dem som har sorg etter død. 

JULEMESSE 

Julemesse til inntekt for det 

diakonale arbeidet. 

VED SAMLIVSBRUDD 

Kirken i Bærum inviterer til samtalegrupper 

for separerte og skilte 

som strever med vansker knyttet 

til samlivsbrudd. 

BESØKSTJENESTE 

Menigheten har egen besøkstjeneste 

som avlegger hjemmebesøk 

til dem som har behov. 

MUSIKKANDAKT 

Sokneprest og diakon betjener 

bo- og behandlingssenteret med 

andakter og samtaler. 

FOREDRAG 

Menigheten inviterer regelmessig 

til spennende foredrag og møter. 

ONSDAGSMØTER 

Det arrangeres onsdagsmøter en 

gang i måneden, der forkynnelsen 

står i sentrum. 

KONSERTER 

Det arrangeres regelmessig 

konserter i kirken. 

TÅRNFRID-MØTER 

For travle kvinner i menigheten. 

Et nettverk der det holdes spennende 

og aktuelle foredrag. 

BIBELGRUPPER 

Menigheten har mange aktive 

bibelgrupper. 

LOPPEMARKED 

Hver høst arrangerer menigheten 

loppemarked til inntekt for barneog 

ungdomsarbeidet. 

MENIGHETSBLADET 

Menighetsbladet “Kirken på Jar” 

kommer med fire nummer i året. 

Bærums triveligste 

FRIVILLGHETSARBEID 

Det er et omfattende frivillig 

arbeid i Jar menighet. Årlig arrangeres 

det fest for alle frivillige. 

LOPPEMARKED 

trenger frivilllige 

VENNSKAP 

Menighetens internasjonale utvalg 

leder vennskapssamarbeidet 

med menigheten i Saku i Estland. 

Blir det loppemarked i Jar i oktober? Vi håper det! 

To viktige ting må på plass: 

• Vi må ha lagt bak oss smittevernbestemmelser som 

krever 1 meters distanse. Et loppemarked uten lovlig, tett 

mingling lar seg ikke gjennomføre. 

• Vi trenger flere frivillige til å ta i et tak. Loppefrivilligheten 

hos oss på Jar er både hyggelig, velorganisert og overkommelig. 

Vi har gode rutiner og innsatsen konsentreres om tre 

dagers forberedelse og en dags gjennomføring og opprydding 

på lørdag 16. oktober fra 09:00 til 18:00. 

Meld deg som frivillig! 

Du tegner deg for konkrete arbeidsøkter, både i forberedelse 

og gjennomføring. Send SMS eller epost til: 

Per Christian Kofstad 

Mobil 980 88 681 Epost: pckofstad@gmail.com 

21

Livets gang 

DØPTE 

Henrik Andersen Krogstad 

Cornelia Leithe 

Saga Tollefsen 

Adrian Gabriel Oftebro 

Ludvig Aune Lødding 

Frida Reier-Nilsen 

Cecilia Emina Boysen 

Milla Agnes Line 

Herman Steen Rafgård 

Leo Robert Sundby 

VIEDE 

Malin Bjarøy og Torolv Herstad 

DØDE 

Peter Pearson 

Torstein Harbo 

Aslaug Marie Walderhaug 

Thore Nilsen 

Bjørn Bærum 

Tormod Bjørnerud 

Nora Hesselroth 

Arne Olav Olsen 

Sverre Styff 

Tom Bernseter 

Karin Smith 

Hans Jakob Smebye 

VIL DU ANNONSERE HER? 

Kirken på Jar deles ut til over 

4600 husstander i nærmiljøet. 

Kontakt oss for en god avtale. 

post.jar@kirken.no 

Haslumseter Kapell i Bærumsmarka 

DÅP I JAR KIRKE? 

TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU 

KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER. 

ELLER KONTAKT OSS DIREKTE. 

Du kan også lese mer på www.jar-menighet.no. 

Forsidefoto: Knut Christiansen, Foto side 2: Britt Aanes Ekhougen, 

Foto side 12: Shutterstock 

Kombiner en søndagstur i marka 

med gudstjeneste kl 12.00 

Kapellet eies og drives på frivillig basis av 

menigheter i Bærum og Oslo vest. 

Ungdomsgrupper fra eiermenighetene 

hjelper til ved gudstjenestene og servering 

i peisestuen. 

Følg med på https://www.haslumseter.no 

22

Mot lysere tider: 

Vi gleder oss til 

Konfirmantleir 

- Det er hyggelig å kunne ta konfirmantene 

inn i kirken igjen – etter en periode 

med mange begrensninger. Nå møtes vi 

i tre grupper på 40, forteller 

kapellan Olaf Kind, som også 

er i full gang med planlegging 

av årets konfirmantleir. 

- En av grunnene til at det 

fortsatt er stor oppslutning 

om konfirmasjon i Jar kirke 

er nettopp leiropplevelsene. 

Begeistrede deltakere har 

Gågaten Sandvika 

BRILLER - KONTAKTLINSER 

Timeavtale for 

Synstest/briller 67 54 70 20 

Kontaktlinser 67 54 67 83 

Jarveien 1, 

1358 Jar 

hvert år kommet hjem fra Stavern og 

fortalt om det som ble sommerens 

høydepunkt. Mange av dem har deretter 

meldt seg som ledere og blitt kurset for 

oppgaver på leiren året etter. 

- At vi ikke fikk vanlig leir i 2020 var 

veldig leit, fortsetter Olaf. - Men det var 

så mye som ble annerledes med pandemien. 

Nå planlegger vi for fine leirdager i 

Stavern i august. Vi kommer til å dele oss 

i to grupper – og vi må fortsatt ta høyde 

for at det kan bli justeringer. 

Tannlegene 

i Jarhuset 

Spesialister innenfor 

periodonti, oral protetikk, 

oral kirurgi og medisin, 

protetikk og bittfunksjon. 

Epost: post@tannlege-jarhuset.no 

Telefon: 67 53 63 72 

Sommertur 

Diakonen melder at den årlige 

sommerturen, planlagt til 8. Juni, 

er avlyst grunnet smittevernregler. 

Vi ser fram til å ta opp igjen 

månedlige Formiddagstreff til 

høsten. Følg med på kirkens nettsider: 

www.jar-menighet.no 

Joker Jar, Vollsveien 76 

åpent mandag til fredag 07-23 

lørdag og søndag 08-22 

Blomster er viktig 

når du skal ta farvel 

Vi leverer alt av sorgbinderi 

som bidrar til en vakker avskjed. 

Gravstellerne tilbyr et 

bedre gravstell 

Vi tilbyr gravstell som er 

tilpasset ditt behov med 

fleksible priser og løsninger 

Ring oss på 64 80 99 00 

FLORISS JAR 

67 11 05 89 // floriss.no 

23

På stevnemøte med arkitekten 

- Jar kirke ble stadig et tema 

på våre «stevnemøter» – eller 

«dates», som det heter nå for 

tiden. Jeg husker at Dag tegnet 

skisser til kirkedøra og klokkestøpulen 

på servietten og spurte 

hva jeg syntes om ideene. Som 

ung arkitekt var han var veldig 

engasjert av denne oppgaven - 

og jeg var veldig forelsket, smiler 

Annie Heggstad. 

Dag Heggstad utformet detaljer og 

leverte byggetegninger til kirken. Han 

var ansatt hos ansvarlig arkitekt for 

oppdraget, Peer H Qvam og fulgte arbeidet 

tett fra før byggestart i 1958 til 

kirken stod ferdig i 1961. For den unge 

arkitekten ble arbeidet med kirken en 

lærerik og utfordrende oppgave. 

For Annie ble Dag en livslang 

følgesvenn og ektefelle – til han døde i 

fjor, 91 år gammel. De giftet seg i 1963 

og flyttet inn i nybygget hus i Fagertunveien, 

der hun fortatt bor – 58 år 

senere! De første årene jobbet 

Annie som flyvertinne 

hos SAS. Etter noen år 

som småbarnsmor 

ble det lærerskole og 

lærerjobb i 

Bærumskolen 

helt fram til 2005. 

Menighetsbladet hadde et 

oppslag med Dag og Annie for tre 

år siden. Der fortalte han om samarbeidet 

med billedkunstneren Sigurd 

Winge som laget det spektakulære 

alterbildet med tilhørende kors på 

alteret – og om hvordan en modell av 

kirken ble brukt for å sikre at sollyset 

fra det store østvendte vinduet kom inn 

over alteret til høymessetid kl 11:00. 

Det ble ikke flere kirkeprosjekter 

for Dag Heggstad. Han fikk jobb hos 

byarkitekten i Oslo, som leder for 

skoleavdelingen. Men han har tegnet 

ombyggingene av både Nordmarks 

kapellet og kapellet i Lillomarka. 

- Dag var en stilsikker arkitekt – men 

kanskje litt beskjeden. Han var ikke en 

typisk forretningsmann, så det passet 

bra med jobb hos byarkitekten – på fast 

lønn, smiler Annie. 

Kirken og kirkebyggene var viktige 

for Dag Heggstad gjennom hele livet, 

ikke bare som arkitektur, men som 

et ankerfeste i livet. I mange år gikk 

sommerturene innom minst en utvalgt 

kirke, som Dag tegnet. Slik ble familiens 

årlige julekort til. 

Da Dag døde i fjor høst, var det 

koronarestriksjoner og begrensninger 

for deltakelse ved bisettelse. 

- I stedet for kapellet på Haslum ble 

vi uventet nok henvist til den romslige 

og varme Jar kirke, hvor vi kunne vi 

ha inntil 50 inviterte, forteller Annie. 

- Der ble jeg igjen minnet om Dags 

spesielle forhold til denne kirken, hvor 

han som ung hadde lagt ned så mye 

innsats og engasjement. Jeg opplevde at 

en ring ble sluttet der i kirken. Det er 

en god tanke, avslutter Annie. 

Tekst og foto: Knut Christiansen

Kirken på Jar 2-2021

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?