Kirken på Jar 2-2022

Nr. 2 2022 / SOMMER 

Vi har sjekket 

Se hvor du kan 

kjøpe Fairtrade 

Hun heier på 

mangfoldet 

Intervju med ordføreren

Menighetens ansatte 

Telefon kontor: 67 50 05 00 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

ba968@kirken.no 

Mobil: 469 38 242 

Olaf Kind 

Kapellan 

ok497@kirken.no 

Mobil: 900 27 931 

Frykt ikke 

Sommeren står for tur. Utenfor 

kirken blomstrer det i drivbenkene. 

De store festdagene og 

høytidene er over. Det er mye vi 

kan glede oss over. 

2 

Hanne Vibeke Winter-Hjelm 

Kirkeforvalter 

hw488@kirken.no 

Mobil: 982 67 808 

Gunnel Johansson Rø 

Diakon 

gr733@kirken.no 

Mobil: 982 67 840 

Ingeborg Fink Sørheim 

Kateket 

Is397@kirken.no 

Mobil: 982 67 832 

Maya Winther Solheim 

Menighetspedagog 

ms994@kirken.no 

Mobil: 483 92 607 

Hallvard Berbom 

Ungdomsleder 

hb578@kirken.no 

Mobil: 473 45 104 

Solveig Stange Rasmussen 

Ungdomsleder 

Sr352@kirken.no 

Mobil: 453 92 641 

Maria Hansli 

Kantor 

mh686@kirken.no 

Mobil: 982 67 817 

Marte Brenne 

Sekretær 

mb677@kirken.no 

På denne tiden i fjor var jeg veldig 

spent på hvordan høsten kom til å bli. 

Det var mye nytt på en og samme tid. 

Ny jobb, ny by, nye bekjente og nye 

studier. Det var enda usikkert om det 

skulle bli flere runder med antallsbegrensninger 

og munnbind. 

I alt dette kom jeg tilbake til hilsenen 

«Frykt ikke!». Hilsenen man kan finne 

flere steder i Bibelen. Engelen som 

møter unge Maria i starten av Lukasevangeliet. 

Jesus som møter kvinnene 

ved graven i Matteusevangeliet. Eller 

det kjente verset fra Jesaja 41: «Frykt 

ikke, for jeg er med deg,». 

www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR 

Menighetens kontonummer: 8380 08 72440 

MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 2 / 2022 

Redaksjon: Knut Christiansen, Arnhild Mindrebø, 

Øystein Sørbye, Jens Kr. Tingvold, 

Kristen Ulstein (layout) 

Sommeren, høsten, vinteren og våren 

gikk. Det meste som den gang var nytt, 

er ikke like skummelt lenger. Jeg er 

glad for alt jeg har fått opplevd og lært 

det siste året. Bekreftelsen fra Jesaja om 

at Gud hele tiden er med meg, glemmer 

jeg allikevel ikke. For jeg skal jo 

få oppleve nye ting i år også. Konfirmantleir 

i juni. Reising i juli. Ett nytt 

semester i august. Men denne gangen 

er jeg ikke redd. Jeg gleder meg. 

Med ønske om en god og fredelig sommer 

ser jeg til Edvard Hoems «Kveldssalme»: 

Så stilt som berre vinden snur 

når sommarnatta går mot dag. 

Så stilt som berre barnet søv 

med fred i sine andedrag. 

Så stilt blir Herrens nåde sendt 

og dagen varer tusen år. 

Solveig Stange Rasmussen 

Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4700 eks. 

Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet. 

Redaksjonen avsluttet 20.mai 2022. 

Deadline neste nummer 2.september 2022.

Ordfører Lisbeth Hammer Krog: 

Vi må fortsette 

å bry oss 

Du blir ikke nedstemt etter et besøk på Bærumsordførerens 

kontor, en tidlig mandag morgen, bak den høye døra i klokketårnet 

på Rådhuset i Sandvika. Lisbeth Hammer Krog møter 

oss med et smittende engasjement for kommunen og borgernes 

ve og vel. CV-en hennes viser hvor den største interessen 

har vært. Det er ikke uten grunn at hun har ledet utvalg for 

oppvekst, omsorg, helse og velferd. 

Tekst: Kristen Ulstein 

Foto: Knut Christiansen 

Hammer Krog ble valgt til 

første kvinnelige ordfører i 

Bærum i 2011. Ved valget det 

året fikk Høyre rent flertall i 

kommunestyret, men hun har 

likevel vært opptatt av å bygge 

bredere samarbeid. Hun har 

vært aktiv i Hedmark Høyre 

og Stor-Elvdal Høyre i ulike 

verv. I perioden 1995–1998 var 

hun varaordfører i Stor-Elvdal 

kommune Men hun er fra 

Bærum. 

– Fra Eiksmarka. Nei, skriv 

Lijordet. Det var kjærligheten 

som gjorde at jeg var i Stor- 

Elvdal. Offisersdatter, sier hun. 

Nøkkelopplysningen kommer 

ubedt. – Å vokse opp som offisersdatter 

har preget meg. Jeg 

har vært opptatt av historien 

- vi har jo Grini-museet – og 

ikke minst er jeg opptatt av 

å markere frigjøringsdagen, 

sier ordføreren og teller på 

fingrene alle arrangementene 

rundt om i kommunen. Hun 

mener at 8. og 17. mai er de 

viktigste dagene året. 

- Jeg synes å merke at 

krigen i Ukraina også bidro 

til en større oppslutning om 

grunnlovsdagen i år. 

Ordføreren skal være 

Bærum kommunes fremste 

folkevalgte representant og 

kommunens ansikt utad, og 

skal ivareta alle større representasjonsoppgaver. 

Hun 

skal også være ombudsmann 

for innbyggerne i kommunen 

og representerer den 

samlede folkevalgte ledelse. 

3

Bildet: Her fra podiet i kommunestyresalen 

leder Hammer Krog møtene i 

kommunestyret 

I tillegg kommer det mange formelle 

oppgaver som kommunens representant, 

som møteleder i folkevalgte organer, 

og bindeledd mellom politisk nivå og 

administrasjonen i kommunen. 

- Etter så mange år i politikken, hva er 

det som driver deg? 

- Jeg er genuint interessert i mennesker. 

Jeg har brukt mye tid på ombudsrollen, 

men samfunnsutviklingsrollen 

vi også har som politikere, har blitt 

viktigere med årene. Det er viktig at vi 

legger til rette for boligbygging og gode 

bomiljøer. Jeg er opptatt av å sikre gode 

vilkår for næringslivet og at vi tar hensyn 

til klima og miljø i alt vi foretar oss. 

Hun viser til kommunens slagord: 

Sammen skaper vi fremtiden! Jeg spør 

om det ikke lett blir slik at verdiene blir 

4 

litt borte i finansiering av tjenester og investeringsbeslutninger, 

men hun bedyrer 

at hun ikke ser noen motsetning mellom 

verdier og økonomi eller administrasjon. 

Heier på mangfoldet 

- Jeg er også opptatt av mangfoldet i 

kommunen vår. En høy andel innvandrere 

er et kjennetegn ved Bærum. 

Dette mangfoldet skaper unike verdier. 

Uansett utgangspunkt kunnskaper og 

arbeidsevne, har man noe å bidra med 

hos en arbeidsgiver, sier Hammer Krog. 

- Vi har også et mangfoldig og internasjonalt 

næringsliv. Jeg vil heie på og takke 

næringslivet som har skjønt at mangfold 

lønner seg og alle bedriftene som er godt 

i gang med et inkluderende arbeidsliv. 

De tar et ekstra samfunnsansvar og ser 

potensialet i innvandrerne våre. De er 

gode ambassadører for et inkluderende 

arbeidsliv. Det har jeg et ansvar for å 

formidle. 

Hun erkjenner imidlertid at mangfold 

også kan by på noen utfordringer. – Vi 

har ikke klart å integrere flyktninger like 

godt i alle deler av kommunen. Derfor 

har vi besluttet å kjøpe nye kommunale 

boliger først og fremst i Østre Bærum, 

for å øke mangfoldet der. 

Leit når noen snakker ned 

Bekkestua 

- Hvilke visjoner har du ellers for Østre 

Bærum? 

- Vi må sikre en god balanse mellom 

vekst og vern. Gjennom det vi kaller 

samordnet areal- og transportplanlegging, 

har vi vedtatt å konsentrere boligbygging 

i Østre Bærum på Bekkestua. 

Grunnen til dette er selvfølgelig den gode 

kollektivdekningen. 

Hun har opplevd at motstanden 

har vært sterk. Velene har vært sterkt 

engasjerte, og hun ønsker alt av innspill 

velkommen. – Men jeg syns det er leit 

når noen snakker ned Bekkestua. Jeg 

syns vi har fått til mye fint der. 

- Vi har gjort et valg med hensyn 

til hvor senteret skulle være. Hadde vi 

betraktet alle stopp på T-banen som et 

trafikknutepunkt, hadde vi fått en sammenhengende 

bybebyggelse. 

Denne morgenen er hun opptatt av 

Fornebubanen. – Fornebu har blitt en 

fin kombinasjon av kortreist liv og et

godt sted å leve. Fortsatt boligbygging 

og næringsutvikling på Fornebu er helt 

avhengig av at banen kommer. 

Petter og Petra bør være naboer 

- Velene har også engasjert seg for å få 

til boliger for barnefamilier på Bekkestua? 

- Vi må passe på å bygge for generasjonsmangfold. 

Jeg liker ikke å høre 

Bekkestua omtalt som rullatorbyen. 

Petter som er 23 og student, bør bo ved 

siden av Petra på 90. Det skaper bedre 

lokalsamfunn og gir 

større muligheter til 

nabohjelp. På samme 

måte må vi tenke at 

sykehjem og barnehager 

kan bygges tett integrert. 

Generasjonsperspektivet 

er viktig når vi 

skal utvikle framtidens 

boformer. 

Ordføreren framhever 

også Ringhøyden 

som et godt eksempel 

på en attraktiv boform 

for eldre, sammen med 

Kollen i Lommedalen, 

der fellesfunksjoner og 

aktivitetstilbud inngår i 

et privat konsept. - Slike 

boformer reduserer 

faren for ensomhet. 

Hun blir ivrig 

når det er snakk om 

eldreomsorg og holder 

et innlegg for velferdsteknologi: 

- Det er ikke 

noen motsetning mellom 

"kalde duppeditter" 

og "varme hender". 

Teknologien gir 

trygghet, økt mulighet til mestring og til 

å klare seg selv. 

Boligpris og generasjonsmangfold 

- Er det ikke slik at boligprisene 

forhindrer yngre og barnefamilier fra å 

flytte til for eksempel Bekkestua? 

- Nå bygger vi mer rekkehus, og det er 

gledelig å se at barnefamilier viser stor 

interesse. Vi deltar også i et prosjekt som 

heter "Det gode nabolag", der private 

utbyggere, kommunen og Husbanken 

samarbeider. Dette er en modell jeg 

brenner for. Målet er å få til en bedre 

bolig- og målgruppemiks, kombinert 

med en blanding av utleie med lav leie 

og eierseksjoner. Vi har en stiftelse for 

utleieboliger for unge, og OBOS har et 

godt opplegg for "fra leie til eie", sier 

Hammer Krog. 

Hun mener kommunen har utjevnet 

problemet med ensidig alderssammensetning 

i nye prosjekter. – Men det er 

også en forskjell på nye prosjekter og 

bruktboligmarkedet. Der det tidligere var 

ensidig alderssammensetning, som på 

5

Rykkinn, er det nå mye mer variert. 

- Du er opptatt av handel og annen 

næring, hva med andre kommunale 

tilbud? 

- Biblioteket er viktig på Bekkestua, 

og jeg er veldig fornøyd med at kommunen 

fikk kjøpt Presterud Gård. Nå 

er Preste-rud pusset opp og skal snart 

innvies som et sted der frivillige organisasjoner 

kan drive sine aktiviteter. 

- Hva med brannstasjonen? 

- Der skal vi bruke god tid til å lage et 

godt tilbud til befolkningen. Den tomta 

er jo indrefileten på Bekkestua. 

Tettere samarbeid med 

frivilligheten 

hørigheten til kommunen. 

Mange av oss tilbringer 

store deler av året andre 

steder, på hyttene våre 

eller i Spania. Det gjør vel 

noe med engasjementet for 

lokalsamfunnet? 

- Jeg opplever at frivilligheten 

blomstrer i vår 

kommune, ikke minst blant 

foreldre som sørger for 

gode tilbud til sine barn. 

Det har nok blitt vanskeligere 

å få folk til å påta 

seg langsiktige og faste 

forpliktelser. Vi ønsker 

fleksibilitet. Vi har derfor 

etablert et frivillighetsråd 

som skal bidra til enda 

bedre dialog med kommunen 

og et tettere samarbeide 

med frivilligheten. 

Her er representanter fra 

Natur og friluftsrådet, 

idrettsrådet, kulturrådet, 

Røde kors, HUMSOS, tro- og livssynsforum 

og Norges handikapforbund i 

Bærum, sier Hammer Krog. 

- Kirken har i større grad blitt en 

integrert del av det kommunale tilbudet 

de siste årene? 

- Kirken er viktig i det forebyggende 

arbeidet for barn og unge, i det diakonale 

arbeidet og som et sted for samtale. Når 

kirken er en arbeidskirke, med god høyde 

under taket, da er kirken på sitt beste. 

Flerbruk er viktig, for mange lag og 

foreninger opplever mangel på lokaler. 

Det er også fint at kirken åpner opp for 

konserter og kulturarrangement. Samtidig 

er det viktig med respekt for vigslede 

rom. På Fornebu bygges kirken som et 

flerbrukshus med et vigslet rom. 

Ordfører vil også slå et slag for den 

Jeg ymter frampå om at frivilligheten 

kanskje er svekket litt, sammen med til- 

46 

gode prekenen. Hun hører ofte på morgenandakten 

i bilen. – Jeg tar av meg 

hatten for prester som skal si noe vettig 

hver søndag. Jeg holder mange taler og 

vet litt om hva det krever å ha et godt 

innhold. 

Mye kan bli bedre 

- Hva er det dere ikke har lykkes med? 

- Vi bor i landets beste kommune i 

verdens beste land, og vi kan unne oss 

å vise litt takknemlighet, men samtidig 

skal vi aldri være helt fornøyd og slutte 

med å være kritiske. Jeg er godt fornøyd 

med at vi har landets beste skole, og vi 

har en god eldreomsorg, sier hun og trekker 

litt på det. 

– Men det er utfordringer for 

eldreomsorgen når vi nå blir stadig 

flere eldre og de eldre blir eldre. 

Mange trenger og forventer hjelp 

fra kommunen. Vi vet at alle ikke 

kan bo hjemme, og flere vil trenge 

et heldøgnstilbud. De nærmeste bor 

kanskje ikke i nærheten slik som 

før. Så blir det naboer som 

må følge med. Jeg tror vi

kan bli flinkere til å gå ut og si at vi 

ikke har alle løsningene. 

- Hvis jeg kan få et kort svar: Hva 

med forholdet mellom offentlig og privat 

omsorg? 

- Bytterett. Hvis du ikke er fornøyd, 

skal du kunne bytte. Begge veier. Valgfrihet 

gjør at alle skjerper seg. 

Før vi går, viser hun oss rundt i vigselsrommet 

og kommunestyresalen. I den 

gamle Formannskapssalen henger malte 

portretter av Bærums tidligere ordførere 

tett i tett på veggene. Bare menn, ingen 

kvinner foreløpig. Bare en fra Arbeiderpartiet, 

fra rett etter krigen. 

- Mye kan bli bedre. Vi skaper gode 

steder og gode liv sammen. Det viktigste 

er at vi fortsetter å bry oss om hverandre. 

HVEM ER VI? 

Slik valgte vi høsten 2021 

Hvordan forholder vi oss til borgerplikten 

- som velgere? Her ser vi 

nærmere på Stortingsvalget 2021 i 

valgkretsene Lysaker og Stabekk, Jar, 

Bekkestua og Eiksmarka. 

Høy valgdeltakelse 

Valgdeltakelsen var høy i Bærum med 

83,9 prosent. Alle våre valgkretser lå 

over dette gjennomsnittet. Høyest 

var valgdeltakelsen i Jar, der 9/10 

avga stemme. 

Fordeling mellom partiene 

Høyre (H) fikk 1,5 prosentpoeng 

høyere oppslutning her enn i Bærum 

samlet (41,8 prosent). H gjorde det 

klart best i Jar valgkrets med 47,6 

prosent av stemmene, og dårligst 

i Eiksmarka med 10 prosentpoeng 

lavere oppslutning. 

Arbeiderpartiet (AP) fikk 19,5 prosent 

av stemmene i Bærum, og litt mer 

i Eiksmarka. AP gjorde også et godt 

valg på Bekkestua, men fikk omlag 3 

prosentpoeng lavere oppslutning i de 

andre valgkretsene. 

Venstre (V) ble tredje største parti 

i Bærum med 11,8 prosent, men 

gjorde et bedre valg i alle valgkretsene 

våre med 15,3 prosent i 

gjennomsnitt. V gjorde det best på 

Bekkestua og Grav. 

Fremskrittspartiet (FRP) fikk høyere 

andel av stemmene i Lysaker og 

Stabekk, Grav og Jar (8,3-7,8 prosent) 

enn gjennomsnittet for Bærum (7 

prosent). 

Hva vet vi om oss selv, vi som bor i Jar 

menighet eller Bærum kommune? 

Sosialistisk Venstreparti (SV) og 

Miljøpartiet De Grønne (MDG) fikk 5,9 

prosent av stemmene hver i Bærum, 

men 5,2 og 4,8 i våre valgkretser. 

Også Senterpartiet (SP) og Rødt fikk 

vesentlig lavere andel av stemmene 

her (2,4 og 2,1 prosent). 

Lavest oppslutning fikk Kristelig 

Folkeparti (KrF) med 1,8 prosent. 

Framgang og tilbakegang 

Sammenlignet med valget i 2017, gikk 

MDG, SV og Rødt mest fram (1,2-1,7 

prosentpoeng), mens FRP og H gikk 

mest tilbake. 

Blått mot rødgrønt 

Hvordan var balansen mellom den blå 

("borgerlige") siden og den rødgrønne 

siden, som ble valgvinnere ved dette 

Stortingsvalget? De borgerlige partiene 

hadde høyest oppslutning i Jar 

med 72,6 prosent av stemmene, og 

høyere andel enn i Bærum samlet i 

alle andre kretser enn Eiksmarka. Der 

var støtten relativt sett størst til AP, 

SP og SV, som gikk til valg på å danne 

en rødgrønn regjering (29,3 prosent). 

Dette var litt over snittet for Bærum. I 

alle de andre valgkretsene var det en 

vesentlig lavere andel som stemte på 

dette regjeringsalternativet. 

Ser vi på alle partier på venstresiden, 

fikk de 37,4 prosent av stemmene i 

Eiksmarka og 10 prosentpoeng lavere 

oppslutning i Jar. I Bærum samlet 

stemte 37,1 prosent på disse partiene. 

7

«Grønn pris» til Grønt utvalg 

På en inspirasjonssamling i mars 

for «grønne» menigheter i Oslo 

bispedømme ble Jar menighet feiret 

med «Grønn pris 2022». Stolte 

mottakere av blomster og diplom 

var Estrid Hessellund (leder av 

utvalget), Maya Winther Solheim 

(menighetspedagog) og Jens Kristian 

Tingvold (medlem av utvalget og 

menighetsrådet). 

8 

Jar menighet har drevet et aktivt grønt 

arbeid i flere år, også i koronatiden. 

Utvalget har holdt jevnlige møter, opprettholdt 

aktivitet, produsert klima og 

miljøoppslag til menighetsbladet og 

arrangert grønne temakvelder høsten 

2021. 

Oppslagene her i menighetsbladet har 

satt søkelys på gjenbruk og deling med 

omtale av Fornebu Gjenbruk, BUA på 

Dønski og Bymisjonens 

«Skattkammer» på Rykkinn, 

«Ny gjenbruksbutikk på Bekkestua», 

«Klimakloke Bærum 

kommune og miljøvennlige 

nabolag», «Sammen mot 

plast i havet» (TV-aksjon) 

og «Grønt utvalgs innspill til 

Bærum kommunes Klimastrategi 

2030». Videre har 

utvalget begynt en serie om 

FNs bærekraftmål, som vil gå 

framover. 

Temakveldene har tatt 

utgangspunkt i Den norske 

kirkes arbeid med klima, 

miljø og bærekraft mot 2030 

(«Mer himmel på en truet 

jord»), biskopenes hefte/ 

budskap om vårt kristne 

kall i møte med klimakrisen 

(«Guds skaperverk - vårt 

hjem»), og klimasorg, handling 

og håp (Sindre Skeies 

bok). 

Bildet: Jens Kristian Tingvold 

viser fram prisen. 

Jar menighet markerer Frivillighetens 

år. Estrid, Jens Kristian og 

mange andre legger ned et stort 

arbeid i og for menigheten. I 2022 

feires Norges viktigste lagarbeid! 

Til sammen fins det ca 100 000 organisasjoner 

i Norge: store og små, 

internasjonale, nasjonale eller lokale. 

I Norge er tre av fire medlemmer 

i frivillige organisasjoner. Før pandemien 

deltok 68 prosent i aktiviteter 

i regi av frivillige organisasjoner. 66 

prosent bidro med frivillig innsats, 

og 51 prosent var givere. 

Frivillige organisasjoner er 

etablert for å realisere et ideelt 

formål og kan ikke dele ut økonomisk 

gevinst til deltakerne eller 

medlemmene. Å være frivillig betyr 

å gjøre en innsats til nytte for andre 

enn egen familie, uten å få betalt og 

uten å være pålagt å gjøre det. Når 

vi legger sammen alle timene folk i 

Norge gjør frivillig innsats, blir det 

142 000 årsverk. 

Å bidra i en frivillig organisasjon 

er et viktig verdivalg. Frivillige 

skaper bedre lokalsamfunn, bygger 

landet, påvirker samfunnsutviklingen 

og gir oss alle et mangfold av 

aktiviteter og muligheter til å bety 

noe for andre. Bli med på å feire 

Norges viktigste lagarbeid!

Estrid Hessellund: 

Grønn aktivist 

og salmesamler 

- Jeg er vokst opp med å slukke lyset når man forlater et 

rom, ikke dusje mer enn maks fem minutt og ta vare på 

matrester så ingenting går til spille, sier Estrid Hessellund. 

- Med flere års opphold i Afrika lærer man å redusere det 

daglige forbruk. Noen vil nok mene at jeg fortsatt har for 

mange par sko og klesplagg! Men heldigvis er gjenbruksbutikker 

blitt en del av det grønne skiftet, også for mitt 

vedkommende. 

Tekst og foto: Jens Kristian Tingvold 

Estrid Hessellund skal ha mye av æren 

for at Jar menighet mottok «Grønn pris 

2022» på Oslo bispedømmes inspirasjons-samling 

10.mars. I åtte år har 

hun vært leder av menighetens «Grønt 

utvalg». I langt flere år har hun vært 

ansatt og frivillig pådriver i Den norske 

kirke, med kompetanse, formidling og 

inspirasjon innenfor områdene klima, 

miljø, forbruk og rettferd. Estrid har 

bidratt til at mange menigheter har blitt 

«grønne», og til at FN’s tusenårsmål og 

bærekraftsmål har kommet på dagsorden 

i kirken lokalt. 

En dansk verdensborger 

Estrid ble født i 1947 i Jylland i Danmark. 

Hun tok lærerutdannelse i Århus 

før cand.mag.-grad ved teologisk fakultet 

i Oslo. Hun har jobbet som folkehøyskolelærer 

i Danmark og Norge og 

9

som ledertreningskonsulent for KFUKspeiderne 

i begge land. Hun var prosjektleder 

for Norske Kirkedager i Fredrikstad 

i 1993, og senere prosjektleder for Den 

norske kirkes nord/sør-informasjon fra 

1995 til 2012, med et avbrudd på tre år 

(2000-2003) som leder av Kirkens Nødhjelps 

landprogram i Eritrea. 

Grønn speider og formidler 

Jeg har vært grønn speider fra jeg var 

barn. Natur og friluftsliv har vært et 

naturlig engasjement i både fritid og 

arbeidet som folkehøyskolelærer. På 

Silkeborg højskole definerte vi allerede 

på 80-tallet tre viktige folkeopplysningstemaer: 

miljøarbeid, u-landsarbeid og 

fredsarbeid. Her begynte nok mitt første 

bevisste arbeid med vern om skaperverket 

og kampen for rettferd i verden. Jeg 

husker at Alta-aksjonen i Norge sist på 

1970-tallet gjorde et sterkt inntrykk på 

meg og en del av elevene våre. 

Som lærer og prosjektleder har formidling 

alltid stått sentralt. Et viktig 

tiltak var utviklingen av «Grønn kirkebok» 

som opptakt til Kirkemøtet 1996 

om Forbruk og rettferd,: en bok med tips 

og materiell til alt fra gudstjenesteliv og 

bibelarbeid til handlingsalternativer for 

miljø og solidaritet i menighetene. Og 

ny «Grønn kirkebok» ble utgitt i 2007. 

Senere utviklet vi i KUI/MKR også opplegg 

til «Skaperverkets dag» og andre 

grønne tiltak. 

Som pensjonist er bidraget til større 

rettferd i verden blitt redusert til å 

holde seg oppdatert, tilkjennegi sine 

politiske vurderinger i tale og skrift, 

kjøpe Fairtrade-varer og bidra økonomisk 

til organisasjoner som jobber for 

rettferdighet. I min yrkesaktive tid, både 

i Kirkens Nødhjelp og KUI, var informasjon 

og kamp for menneskerettigheter, 

eksempelvis for hiv/aids-berørte mennesker, 

meget viktig. 

FNs bærekraftsmål i 

lokalmenighetenes liv 

Estrid tenker at bærekraftsmålene i lys av 

kristen tro må inn i hele menighetens liv 

og virke: i gudstjenestelivet, i trosopplæringen 

for både barn, unge og voksne, 

i informasjonsarbeidet og i samarbeidet 

med ulike lokale, nasjonale og internasjonale 

aktører. Mål 12 «Ansvarlig 

forbruk og produksjon» og mål 13 

«Stoppe klimaendringene» ville jeg ha 

valgt å arbeide med, hvis jeg hadde med 

ungdommer å gjøre. 

Grønn kirke i lokalsamfunnet 

I et webinar nylig om «Menighet og 

bærekraftsmålene» utfordret tidligere 

Borg-biskop Atle Sommerfeldt oss til 

å spørre: «Hva vil lokalsamfunnet at 

kirken skal bidra med?» Det er viktig for 

oss som menighet å kartlegge samarbeidspartnere 

i nærmiljøet, både frivillige 

organisasjoner, offentlige organer og 

andre trossamfunn. Grønn dialog med 

f.eks. Den katolske kirke, Frelsesarmeen, 

Misjonsforbundet og Baptistsamfunnet 

kunne være en ny mulighet for oss på Jar. 

Og så må vi som prosti fortsette å være 

synlige som «grønn kirke» på den årlige 

byfesten i Sandvika. 

Salmesamler 

Estrid er, sammen med ektefellen Sindre 

Eide, kjent for arbeid med å bringe nye 

salmer inn i norsk gudstjenesteliv. Opp 

gjennom årene har de reist og samlet 

sanger og bønner fra den verdensvide 

kirke og publisert dem her hjemme under 

overskriften «Syng håp!». 

Estrid er representert i både danske og 

norske salmebøker med salme- og bønneoversettelser. 

Hun har vært sentral i 

10

utgivelse av diverse studieopplegg om 

grønn kirke og salmer. 

En rød tråd i gudstjenesten 

I gudstjenesten har hver salme sin egen 

funksjon. Vi synger oss sammen i den 

første, deretter synger vi i tilknytning til 

tekstlesninger og preken. Vi synger som 

inngang til nattverdfeiringen, og på vei 

ut synger vi gjerne en salme som skal 

inspirere oss til å ta gudstjenestens budskap 

med oss ut i hverdagen. Salmene 

fungerer som en rød tråd i gudstjenesten, 

og hver salme bør velges med omtanke. 

Jeg ønsker meg minst en «grønn» salme i 

hver gudstjeneste. 

Større dristighet med bruk av salmer 

fra vår egen tid 

Det er viktig å bruke salmer med et språk 

og en beskrivelse av virkeligheten som er 

gjenkjennelig for oss i dag. Jeg vil oppfordre 

Jar menighet og andre menigheter 

til større dristighet når det gjelder salmer 

fra vår egen tid. I salmebokens avsnitt 

«Forvalteransvar og ærefrykt for livet» 

finnes det mange sterke og utfordrende 

tekster. Et godt eksempel er «Vern og 

beskytt meg» (Jordens bønn) av den 

newzealandske salmedikteren Shirley 

Erena Murray (N13, 725). 

En favorittsalme? 

Estrid synes det er vanskelig å velge 

en favorittsalme. - Jeg har en hel rekke 

salmer som min «livline». Men av 

«grønne salmer» setter jeg stor pris på 

Svein Ellingsens salme «Stjernene lyser 

fremdeles i mørket» (N13, 724). Salmen 

beskriver vår sårede, blødende jord, men 

også en tro og et håp for fremtiden, der 

«skapningens sukk skal forvandles til 

lovsang». For meg er det en bærekraftig 

salme – med en lyrisk og sangbar melodi 

av Svein Møller. 

Grønt utvalg har sjekket dagligvarebutikkene: 

Her kan du kjøpe 

Fairtrade-produkter 

Grønt utvalg i Jar menighet har 

sjekket 11 dagligvarebutikker 

i nærmiljøet. I alle butikkene 

var det mulig å kjøpe Fairtradevarer 

og slik markere sin støtte 

til bedrifter i fattige land som gir 

gode lønns- og arbeidsvilkår til 

sine arbeidere. 

Vi undersøkte hvilke butikker som tilbød 

varer med merket innenfor flest varegrupper. 

Meny-butikkene ble best-i-test. 

Butikken i Jarhuset hadde varer i hele 7 

varegrupper. Vi har ikke talt totalt antall 

varer med Fairtrademerket. Hadde vi 

gjort, hadde nok Coop-butikkene også 

kommet bedre ut. 

Hva er Fairtrade? 

Fairtrade er et internasjonalt merke for 

rettferdig handel mellom små produsenter 

i utviklingsland og forbrukere i 

vestlige land. 

Fairtrade-merket garanterer at produsentene 

får en minstepris for varene 

sine som dekker bærekraftige produksjonskostnader 

og levekostnader. Det 

stilles også miljøkrav til produk-sjonen, 

blant annet til reduksjon i bruk av 

sprøytemidler og egne tiltak mot jorderosjon 

og vannforurensing. Kort fortalt 

sørger Fairtrade for at bønder og arbeidere 

i utviklingsland får bedre betalt for 

råvarene de dyrker og eksporterer til 

land som Norge. 

22 norske bedrifter har lisens til å anvende 

Fairtrade-merket på sine produkter. 

Disse tilbyr rundt 400 Fairtrademerkede 

produkter til sine kunder. Bare 

råvarer og produkter som er dyrket og 

handlet etter Fairtrade-standardene kan 

merkes med Fairtrade-merket. 

Vareutvalg 

Utvalget av Fairtrade-varer i Norge 

er stort, men det varierer i hvor stor 

grad varene er tilgjengelig i butikkene. 

Fairtrade-varene plasseres sammen 

med andre varer innenfor de forskjellige 

varegruppene. 

Den varegruppen det er størst utvalg i, 

er tekstiler. Det er nesten 400 kles- og 

tekstilprodukter med merket på det norske 

markedet. Det er også stort utvalg av 

kosmetikk, og i blomsterbutikken er det 

også mulig å finne Fairtrade-produkter. 

På Vinmonopolet på Bekkestua har de 

flere viner som kommer fra vingårder og 

kooperativ som oppfyller kravene og gir 

arbeiderne gode lønns og arbeidsvilkår. 

11

Vi sjekket utvalget i dagligvarebutikkene 

på Bekkestua, 

Stabekk og Jar, og på CC Vest. 

Ser vi på hvilke dagligvarer 

butikken kunne ha hatt, er den 

største dagligvaregruppen på 

det norske markedet sjokolade 

og kakao. Den nest største er 

kaffe. Fairtrade-kaffe fant vi i 

hyllene i alle butikkene. Det var 

også en pakke med rørsukker 

fra Dansukker som var 

tilgjengelig de fleste steder. 

Dersom du vil gjøre gode valg 

kan du også plukke med deg 

Ben&Jerry’s iskrem fra de fleste 

frysedisker. Du har sikkert også 

lagt merke til Fairtrade-bananer, 

merket og tapet sammen, 

side om side med andre bananer, 

men det er lite Faitradefrukt 

på markedet i Norge. 

I en del varegrupper er det 

få og litt spesielle produkter. 

Skulle vi ønske oss noe, 

måtte det være større utvalg 

innenfor de store varegruppene 

med merket. Flere av 

butikkene burde føre Fairtrade 

sjokolade, te, juice og kalde 

kaffedrikker. 

Fairtrade-kommune 

Både Bærum, Asker og Oslo 

er Fairtrade-kommuner. Det 

betyr at Bærum kommune 

har engasjert seg for rettferdig 

og bærekraftig handel og 

jobber for å øke kjennskapen 

til og forbruket av Fairtrademerkede 

produkter. Men 

for at butikkene skal ta inn 

disse varene, må vi som 

kunder både etterspørre 

og kjøpe Fairtrade-varer. 

Slik kan vi følge opp 

FNs Bærekraftsmål nr.8 

«En arbeider er verd sin lønn», sa 

Jesus da han sendte disiplene ut i 

12 

tjeneste (Lukas 10,7). Ordene gjelder 

enhver ærlig arbeider, og de kan være 

formet av Jesu egen arbeidserfaring som 

tømmermann (Markus 6.3). Dessverre 

jobber alt for mange mennesker under 

dårlige forhold, og de tjener ikke nok 

til å komme seg ut av fattigdommen. 

Utviklingsland må vokse økonomisk 

for å kunne løfte befolkningen ut av 

fattigdom. Da trengs det anstendige 

jobber til alle og bærekraftig økonomisk 

vekst. Hvis mennesker blir tvunget inn i 

slavearbeid eller utnyttet til å jobbe for 

luselønn, er det undertrykking og ikke 

utvikling. 

Til ettertanke og samtale: 

Vet du om noe av det du eier, er laget 

av mennesker som arbeider under 

slavevilkår? 

Hva kan du, sammen med andre, gjøre 

for å bekjempe slavevilkår og uverdige 

forhold i klesproduksjon eller andre 

industrier som vi er avhengig av? 

Tips til handling: 

• Fairtrade-organisasjonen jobber for 

bærekraftige levekår for sine arbeidere, 

for mer rettferdig handel, og for 

at bøndene skal få innpass på markedet 

med varene sine. 

• Spør etter Fairtrademerkede 

produkter der du spiser og handler. 

Hvert eneste kjøp bidrar til å redusere 

fattigdom.

Den nesten glemte helligdagen 

Jon Aalborg (63) er prestevikar 

i Jar kirke i mai og 

juni. Han slår et slag for 

himmelfartsdagen. 

Jesus vendte tilbake 

til Guds himmel, 

som en av oss. 

- Vi skal få tro at 

han har gått 

foran og kvista 

løype, skriver 

Jon. 

Han ble prest først for 12 år siden, etter 

mange år i medie- og IT-industrien. 

Prestetjenesten har tatt ham til Groruddalen, 

Finnmark, Nordland og Spania. 

Men tre år i Egypt – før prestelivet, har 

satt spor. 

Jon skriver: 

Egypt, med sin koptisk-ortodokse kirke 

har betydd mye for meg! Det er 15 år 

siden jeg kom hjem, men jeg vært tilbake 

mange ganger siden. Denne kirken har 

et usvikelig fokus på det vi på teologisk 

fagspråk kaller inkarnasjonen, det at 

Gud og menneske ble uatskillelig forent 

i Jesus Kristus. Det har de holdt fast på 

gjennom to tusen års kirkehistorie og i 

tidvis isolasjon. Det er umåtelig inspirerende 

å møte deres tro og deres troskap. 

Disse ordene skrives like før Kristi 

himmelfartsdag. Den er en av kirkens 

kanskje mest bortgjemte helligdager, 

men likevel viktig i fortellingen om Jesus. 

Kirken lærer at Jesus er Guds sønn, og 

samtidig et menneske, født av Maria. På 

himmelfartsdagen feirer vi minnet om at 

han vendte tilbake til Guds himmel - som 

en av oss. Julens mysterium og påskens 

drama når sin fullendelse på denne 

nesten glemte helligdagen. 

Vi skal få tro at når han har gått foran 

og kvista løype, ja, så skal vi også finne 

veien hjem når det en gang blir vår tur. 

Vår jobb er å fortelle alle om dette håpet, 

og å forvalte Guds verden sammen til 

beste for alle – inkludert våre etterkommere. 

Derfor er vi her. Og vi gir oss ikke 

heller. 

God sommer! 

13

Påskeutstiller 

i Jar kirke 

Billedkunstneren Kari Hunsager (1947) har vært 

påskeutstiller i Jar kirke i år. Hun bor i Grimstad, 

men er oppvokst på Eiksmarka. Hun ble konfirmert i 

Jar kirke, og giftet seg også her. 

Prosjektkor Jar og 

Haslum menigheter 

Jar menighets kantor Maria Hansli og Haslum menighets 

kantor Knut Kårvatn Eikeland starter et samarbeid 

med prosjektkor for begge menighetene. I 

løpet av høsten skal koret jobbe med repertoar som 

skal fremføres på konsert 4. desember i Jar kirke og 

8. desember i Haslum kirke. Dette er et lavterskeltilbud 

til alle som er glade i å synge og ønsker å bli 

med i et hyggelig felleskap. 

For mer info og påmelding ta gjerne kontakt med 

Maria – mh686@kirken.no eller 

Knut – ke322@kirken.no 

Felles kantorkonsert 

Søndag 18.september kl.18 åpner Østerås kirke 

dørene til en storslagen konsert. Konsertens tema 

er «Kjærlighet», og publikum kan oppleve variert og 

vakker musikk fremført av kantorene fra alle menighetene 

i Bærum, flere menighetskor og gjestemusikere. 

Det er gratis inngang 

og kollekt ved 

utgangen. 

Kari Hunsager har en lang utstillingspraksis i gallerier og i 

kirker. Hun har tidligere hatt utstilling i Grimstad kirke, Søm 

kirke i Kristiansand og i Varden kirke i Stavanger. Hun er 

innkjøpt til to av dem. 

Utstillingen i Jar kirke viste store figurative oljemalerier, 

knyttet til påskens budskap. Mange av motivene er en replikk 

til og ikke en beskrivelse av de dramatiske hendelsene 

i Bibelens fortellinger om Jesu lidelseshistorie og oppstandelse. 

- Uttrykket mitt er fargerikt og figurativt, ofte med en begrenset 

palett i hvert bilde. Motivene mine ellers er dansende 

kvinner, natur og blomster, ofte ganske tett på, forteller hun. 

Kari Hunsager er innkjøpt til flere institusjoner i Grimstad. 

Hun har hatt mange separatutstillinger rundt om i landet, og 

har deltatt på Sørlandsutstillingen flere ganger. 

14

Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide 

salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i. 

Salme som berører 

På veiene ute i verden 

Denne salmen er som en dagsaktuell 

bønn – som et rop til Gud om at det må 

bli en løsning på katastrofer som igjen 

og igjen jager mennesker på flukt. Vi 

ser dem hver dag på TV, og de få som 

er så heldige å ha fått et nytt hjem i vårt 

land, forteller sine historier. Om lange 

vandringer bort fra krig og nød. Om å 

måtte forlate alt de eide. Fortellinger om 

fortvilelse, men også om drømmer og 

håp for fremtiden. På veiene ute i verden 

går de, fra Ukraina, gjennom Europa, 

gjennom Saharas ørken, på farefull ferd 

over Middelhavet. 

Britt Hallqvist skrev denne salmen, som 

vi har i vår salmebok i Eyvind Skeies 

oversettelse, for mer enn 60 år siden. En 

situasjonsbeskrivelse fra 1960 går rett 

inn i vår tid: Fra arbeid, fra hjemland og 

venner / har mange blitt jaget av sted. 

(v.2) Det er fint at vi synger om dem, på 

gudstjenester og andre samlinger. Det 

er fint at vi ber for dem. Men heldigvis 

stopper ikke salmen her. 

I det tredje og fjerde verset utfordres vi 

og kommer ikke unna en ærlig ransakelse: 

Bryr vi oss om dem? Er vi villige 

til å dele vår velferd? Kan vi synge 

med uten at det berører både vårt daglige 

liv og vårt politiske engasjement? 

Britt G. Hallqvist (1914 – 1977) er en av 

Sveriges mest kjente og mest sungne salmediktere. 

I Norsk salmebok 2013 finner 

vi 15 av hennes salmer, mange av dem 

med melodi av Egil Hovland. Sanger 

som Måne og sol (240), Alle har hast 

(495), Han gikk den tunge veien (141) og 

denne salmen er eksempler på et fruktbart 

samarbeid mellom en salmedikter og 

en komponist. 

Hallqvist gjør bibelske trossannheter og 

eksistensielle livsspørsmål begripelige 

med sin poetiske og ofte direkte og enkle 

form. Hovlands sangbare melodier griper 

tak i oss, og får oss til å synge disse 

salmene om og om igjen. 

1. På veiene ute i verden 

går de som har mistet sitt hjem, 

de sultne, de trette og frosne. 

Vår Fader, vær nådig mot dem! 

3. Hvor skulle de møte din godhet 

om ikke hos oss, som har fått 

vårt daglige brød og vår frihet, 

et liv i et land som er godt. 

Norsk salmebok 2013 nr. 732 

T: Britt G. Hallqvist 1960 

O: Eyvind Skeie 1986 

M: Egil Hovland 1984 

2. Fra arbeid, fra hjemland og venner 

har mange blitt jaget avsted. 

O Gud, la dem finne tilbake 

til trygghet og tillit og fred. 

4. Gud, vekk oss til handling i omsorg 

for alle som lever i nød, 

så glade vi deler med andre 

vårt land og vårt daglige brød. 

15

For en helg det ble! 

Helgen 21.-24. april var det endelig 

duket for Jarival igjen – Jar-konfirmantenes 

egen festivalhelg. 

Etter to års pause var det ekstra spenning 

knyttet til Jarivalen, både blant konfirmanter 

og ledere – men for en helg det 

ble! 

Årets tema lød: «bak masken», og 

henspilte både til hvordan vi de to siste 

årene har vært tvunget til å bruke maske, 

men også til alle de usynlige maskene vi 

bærer med oss hele tiden – gjennom hele 

livet. 

Gjennom helgen jobbet konfirmantene 

med tematikken i ulike grupper; noen 

16 

gjennom dans, musikk eller drama – 

noen med film og teknikk. Andre igjen 

sørget for kreative kulisser og rekvisitter. 

En vel så viktig del av helga er 

samtalegruppene. Vi leste bibeltekster 

som utfordrer oss på hva som gir oss 

mennesker verdi, og reflekterte over 

hvordan vi selv er i posisjon til å bidra 

til at andre mennesker får et behov for å 

sette på seg «en maske» ved å skjule seg 

eller late som at 

de er noe annet enn de er. 

Det var med andre ord duket for en 

helg spekket med alvor, moro, kreativitet, 

lek, øving og alt annet som hører 

en JARIVAL til! Prosessen kulminerte 

i en forestilling som ble både sterk og 

morsom. Vi er svært imponert og stolte 

av konfirmantene våre!

AGENT FOR 

RETTFERDIGHET 

Sommerens mini-leir i Jar kirke 

går av stabelen i uke 25, 

20. – 24. juni. 

Bli med på en uke full av moro, vennskap 

og læring med fokus på skaperverket 

og internasjonal solidaritet. Leiruken gir 

muligheter for å utforske verden på en 

ny måte. 

Barna bor hjemme, men tilbringer 

mandag til fredag på kirkebakken eller 

med oss ansatte på tur i skog og mark. 

Alle barn fra 4.- 6. trinn kan delta. 

Barna møter kl. 09 hver morgen og 

går hjem kl 16:30. Dagen er full av lek 

og dypdykk i temaer som rettferdighet / 

urettferdighet, fornybar / ikke-fornybar 

energi, misjon og pilegrimsvandring. Vi 

benytter de flotte omgivelsene rundt 

kirken og drar på tur til Fornebulandet, 

Haslum og Øverlandselva. 

I år blir det også pilegrimsvandring 

med kappe og vandrestav. Hvor denne 

vandiingen tar oss, gjenstår å se. 

Mer informasjon fra og påmelding til: 

ms994@kirken.no. 

Leiravgift kr. 500,-. Betales når plass er 

bekreftet. 

MORO MED MALING 

I mai og juni – frem til sommerferien, 

inviterer «Etter skoletid» til fargerik 

moro i menighetssalen, hver onsdag fra 

14:30 til 17:00. 

Torun Katarina Linge fra Sareptas krukke 

leder oss gjennom ulike teknikker til 

ferdig produkt som stilles ut i kirken. 

Bildene får henge frem mot sommeren. 

Tilbudet er for barn i 4. til 7. klasse. 

Aktiviteten er gratis. Vi holder kursmateriell, 

og vi serverer et varmt måltid. Se 

www.Jar-menighet.no for mer informasjon. 

Påmelding til ms994@kirken.no 

Vant påskeegg-jakten 

I mars inviterte Jar menighet 

8-9- åringer til Superagent-helg 

i kirken. 17 barn deltok, og de 

hadde lyst til å komme tilbake! 

De ble invitert til påskeegg-jakt. Den var 

åpen for alle, med oppslag ute ved veien. 

Eggene var gjemt rundt på menighetshusets 

vinduer. Oppgaven var å komme 

fram til riktig antall. Eggene hang der 

i 14 dager før tre vinnere ble trukket 

ut blant dem som hadde funnet riktig 

antall, - som var åtte. Trekningen ble vist 

Vinnerne finner du på neste side 

17

«live» på Facebook slik at alle kunne 

se at den gikk riktig for seg! De heldige 

vinnerne var Emilie, Håkon og Martine. 

Men Håkon syntes han hadde fått nok 

påskeegg – så han gav det til sin søster 

Hedda! 

Lokal kirke 

med globalt 

ansvar 

Kirkemøtet sist høst ba lokalmenighetene 

om å synliggjøre og 

styrke kirkens globale oppdrag. 

Jar menighet har vennskapsmenighet 

i Estland. 

Martine (8), Emilie (7) og Hedda (7) fikk med seg hvert sitt påskeegg hjem, 

den siste skoledag før ferien. 

Fra menighetsrådet: 

Rehabilitering av 

underetasje og kjeller 

i menighetshuset 

Underetasjen er, som nevnt i nr. 1/2022, 

stengt og kan ikke brukes som kontorlokaler, 

bare til kortere opphold. 

Det gjøres i skrivende stund (slutten 

av mai) fortsatt målinger som vi avventer 

nærmere svar på. Kirkelig fellesråd 

i Bærum har i kommunalt budsjett 

18 

for 2023 prioritert oppgraderinger av 

menighetsbygg på Haslum og Jar. Det er 

investeringer på mange millioner. For Jar 

vil besparelsen av energi til oppvarming 

imidlertid være såpass betydelig at oppgraderingen 

vil kunne betale seg tilbake 

i løpet av få år om strømprisene er slik vi 

har sett de siste månedene. 

Under årsmøtet 26. april sto menigheten 

samlet bak en sterk anbefaling om 

at arbeidet med energibrønner følges opp 

fra alle hold, slik at det kan sluttføres 

snarest mulig. 

Tekst: Ole Andreas Husøy 

I vedtaket understreker Kirkemøtet 

forpliktelsen til økumenisk og internasjonalt 

samarbeid. Kirkene er forpliktet 

til å bidra mer til menneskehetens felles 

utfordringer og bringe framtidshåp, 

forsoning og enhet. 

Den enkelte kristne er døpt inn i en 

lokal menighet, men er samtidig del av 

den verdensvide kristne kirke. Dette 

framheves også i dåpsliturgien. Vedtaket 

i Kirkemøtet viser til misjonsbefalingen 

i Matteus 28 om å gjøre alle folkeslag til 

disipler ved dåp og opplæring. 

Globale prioriteringer 

Kirkemøtet har vedtatt globale prioriteringer 

fram mot 2030: 

• Formidle evangeliet om frelsen i Jesus 

Kristus gjennom ord og handling 

• Fremme kirkens enhet gjennom teologiske 

læresamtaler 

• Formidle Guds kjærlighet til skaperverket 

• Utføre kirkens diakonale oppdrag 

• Videreutvikle en misjonsforståelse 

basert på marginalisertes perspektiv

Lokalmenighetenes bidrag 

Hvordan kan lokalmenigheten bidra i 

dette globale oppdraget som den verdensvide 

kirke står i? Kirkemøtet gir flere 

konkretiseringer, blant andre: 

• Alle døpte er sendt for å forkynne 

evangeliet i ord og handling og har medansvar 

for kirkens oppdrag i verden 

• Samarbeidet med misjonsorganisasjonene 

gjennom SMM (Samarbeid for 

menighet og misjon) må forsterkes, og 

man må hente mer inspirasjon og ressurser 

fra søsterkirker og økumeniske 

organisasjoner 

• Gudstjenestefeiring hvor det verdensvide 

gudstjenestefellesskap står i fokus 

• Ha minst én misjonsavtale med SMM 

og stimulere til kirkebyggende arbeid 

med søsterkirker 

• Støtte opp om Kirkens Nødhjelps 

Fasteaksjon og delta i humanitære 

katastrofeinnsamlinger 

av hverandre, inspirere hverandre og be 

for hverandre. 

Pandemien har gjort det uaktuelt å å 

besøke hverandre i 2020 og 2021. Men 

etter hvert kan vi forhåpentlig begynne å 

tenke på nye besøk. 

Det er hyggelig å konstatere at menigheten 

i Saku er i god utvikling. Kirken 

er ikke helt ferdig innvending, men det 

videre arbeidet med kirkebygningen går 

sin gang. 

Også i Estland sliter mange med høye 

strømregninger. Presten i menigheten i 

Saku, nordmannen Magne Mølster, sier 

at menigheten også av den grunn er 

fornøyd med å ha en solenergiløsning på 

sørsiden av taket. 

Jar menighet har forpliktet seg til 

Bildet: Konformantene i Saku. 

å bidra med 25 000 kroner årlig til 

vennskapsmenigheten gjennom den 

avtalen vi har. I tillegg har enkeltpersoner 

og foreninger i Jar bidratt med støtte 

til menigheten i Saku. 

Du har mulighet til å følge med på noe 

av det som skjer i vennskapsmenigheten 

vår gjennom familien Mølsters blogg; 

www.molsterestland.blogspot.com. Se 

også www.nms.no/estland. 

Hjelper ukrainske flyktninger 

Den siste tiden har menigheten i Saku og 

den estiske kirken engasjert seg i arbeidet 

for ukrainske flyktninger. Flere titalls 

tusen flyktninger er kommet til Estland 

etter at krigen i Ukraina startet i slutten 

av februar. Vår vennskapsmenighet 

i Saku har sendt hjelpesendinger til 

Ukraina, bidrar i arbeidet for flyktninger 

som er kommet til Saku og har også stilt 

lokaler i den nye kirken til disposisjon 

når det gjelder arbeidet for ukrainske 

flyktninger. 

Vennskapsmenigheten i Saku 

Jar menighet har i en del år hatt en 

avtale gjennom Det Norske Misjonsselskap 

(NMS) med vår vennskapsmenighet 

i Saku i Estland. Det er slike 

avtaler Kirkemøtet oppfordrer alle 

menigheter til å ha. Dette er et bidrag 

til å oppfylle kirkens globale oppdrag. 

Avtalen innebærer ikke bare en støtte 

til menigheten i Saku, men også et 

vennskap og en kontakt der vi kan lære 

Prest Magne Mølster (t.v.) samler inn hjelp til ukrainske flykninger. 

19

GUDSTJENESTER I JAR KIRKE 

SØNDAG 5. JUNI KL. 11.00 

Pinsedag 

Høytidsgudstjeneste. Dåp. 

Nattverd. Stephen Sirris. Maria 

Hansli. Offer: Kirkens SOS i 

Norge. 

Kirkeskyss: ring 06710. 

MANDAG 6. JUNI KL. 17.00 

2. pinsedag 

Økumenisk fellesgudstjeneste i 

Jar kirke. Olaf Kind. Maria Hansli. 



Treenighetssøndagen 

Utegudstjeneste med dåp. Olaf 

Kind. Maria Hansli. 

Offer: Menighetens arbeid. 



2. søndag i treenighetstiden 

Gudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Jon Aalborg. Haakon Omejer 

Sørlie. Offer: Haslumseter kapell. 




Fellesgudstjeneste for Jar og 

Haslum menigheter i Jar kirke. 

Dåp. Nattverd. Eva Klokkerud. 



SØNDAG 3. JULI KL. 11.00 


Fellesgudstjeneste for Jar og Haslum 

menigheter i Haslum kirke. 

Eva Klokkerud. Ingen gudstjeneste 

i Jar kirke denne dagen. 





Dåp. Nattverd. Olaf Kind. 

Offer: Haslumseter kapell. 



Aposteldagen 


Haslum menigheter i Haslum 

kirke. Olaf Kind. Ingen gudstjeneste 

i Jar kirke denne dagen. 





Dåp. Nattverd. Britt Aanes 

Ekhougen. 




Olsok 

Olsokgudstjeneste for Jar og 


kirke. Margaret Birkedal Kløw. 

Ingen gudstjeneste i Jar kirke 

denne dagen. 







denne dagen. 

SØNDAG 7. AUGUST KL. 11.00 


Fellesgudstjeneste for Jar og Haslum 

menigheter i Jar kirke. Dåp. 

Nattverd. Britt Aanes Ekhougen. 

Offer: St. Petri barnehjem i 

Estland. 








denne dagen. 




Britt Aanes Ekhougen. 

Offer: Kristent arbeid blant 

blinde og svaksynte. 





Britt Aanes Ekhougen. Olaf Kind. 



LØRDAG 3. SEPTEMBER KL. 

11.00 og 13.00 

Lørdag etter 12. søndag i treenighetstiden 

Konfirmasjonsgudstjenester. Olaf 

Kind. Ingeborg Fink Sørheim. 

Maria Hansli. Offer: Menighetens 

arbeid blant barn og unge. 


SØNDAG 4. SEPTEMBER KL. 

11.00 og 13.00 







LØRDAG 10. SEPTEMBER KL. 

11.00 og 13.00 

Lørdag etter 13. søndag i treenighetstiden 







11.00 

Vingårdssøndagen 


Olaf Kind. 

Offer: Misjonsalliansen. 



11.00 



Olaf Kind. 




11.00 



Britt Aanes Ekhougen. Offer: 

Norsk søndagsskoleforbund. 


20

DET SKJER I JAR 

Møtesteder for Jar-folk i alle aldre 

Jar menighet har mange 

faste arrangementer, møtesteder 

og tilbud til dere som 

bor i nærmiljøet. 

GUDSTJENESTELIV 

Menigheten har et variert 

gudstjenesteliv og er en aktiv 

flergenerasjonsmenighet. 

Oversikt over forestående 

gudstjenester finner du på 

annet sted i dette bladet. 

ETTER SKOLETID 

Mye moro for tweens, 

4.-7. klasse. Hver onsdag i 

menighetssalen fra 14:30 til 

17:00 

BABYSANG 

Hyggelig sangstund for de 

aller minste i kirkerommet og 

gratis lunsj etterpå. 

Hver mandag kl.11:30 

SKRAVLEKOPPEN 

Kaffe og uformell prat i menighetssalen 

kl 12:00 - de tre 

første tirsdagene i måneden 

(når det ikke er formiddagstreff). 

FORMIDDAGSTREFF 

Siste tirsdag i måneden er det 

formiddagstreff i menighetssalen 

- kl.12:00-14:00. 

God mat, flott program, kaffe 

og gode samtaler. 

LIVSFILOSOFISK 

TENKEGRUPPE 

En times samtale om livets 

store og ikke så store 

spørsmål. Møtes annenhver 

fredag i Jar kapell i kirkebygget. 

Kl 13:00-14:00 

ONSDAGSMØTER 

En samling der forkynnelsen 

står i sentrum, arraneres 

(vanligvis) siste onsdag i 

måneden kl 19:30 i menighetssalen. 

TÅRNFRID-SAMLINGER 

Tårnfrid-nettverket er et 

pusterom for travle kvinner i 

Bærums området. På samlinger 

i Jar menighetshus tas 

det opp aktuelle og verdiorienterte 

temaer. 

To tirsdager i halvåret, kl 

19:30 i menighetssalen. 

JATSI 

Skravlekopp - 

mot ensomhet! 

Jatsi er ungdomsklubben 

vår for deg som er i alderen 

13-19. Møtes annenhver torsdag 

(partallsuker) kl.18:00- 

21:00 til spill, kiosk & godt 

fellesskap 

Jar menighet, Bærum kommune og mange virksomheter 

er med i en folkebevegelse mot ensomhet. 

De fine grønne koppene er satt fram på kafeer og 

andre steder der folk samles. Tar du en slik kopp, 

gir du en invitasjon til å sitte ved samme bord, slå 

av en prat. Du er ikke alene. En av fire på ensomhet 

eller ønsker mer kontakt med andre. Frykten for å 

forstyrre eller bli avvist kan gjøre at vi unngår å ta 

kontakt med hverandre. 

Det er «Skravlekopp»-treff i Jar menighetshus 

de tre første tirsdagene hver måned 

kl 12:00 - 14:00. 

DIAKONALE TILTAK 

BESØKSTJENESTE 

Menigheten har en besøkstjeneste 

som avlegger hjemmebesøk 

til dem som har behov. 

SORGGRUPPE 

Menigheten tilbyr sorggruppe 

for dem som sørger etter død. 

VED SAMLIVSBRUDD 

Kirken i Bærum inviterer til 

samtalegrupper for separerte 

og skilte som strever med 

vansker knyttet til samlivsbrudd. 

21

Livets gang 

DØPTE 

Marius Terp-Kristoffersen 

Fredrik Johan Frydenbø 

Hedvig Guthe Jørum 

Hans Henrik Tiller-Georgiou 

Elias Rundhaug Kristoffersen 

Sebastian Moen Alnæs 

Peder Ovin Fagerheim Havig 

Lilly Louise Kongevold Jevne 

Julia Helena Ohls-Hansen 

Casper Ingier Kaspersen 

William Dahm Thier 

Tobias Einar Minothi Hveem 

Benjamin Bråthe Irgens 

Olav Lanckmans Gregersen 

Elisabeth Bader 

Henrik Kråkenes Nøkleberg 

Ulrik McKenzie Sandved 

Beatrice Marie Gjengedal Borch 

Oscar Kristian Sannes 

DØDE 

Egil Gjessing 

Berit Kristine Pedersen 

Odd Ramstad 

Eldbjørg Bødal 

Dag Berner Rollheim 

Berit Stenberg-Nilsen 

Bjørn Evensen 

Berit Kolstad 

Nytt fra menighetsrådet 

• Basert på årsregnskapet 2021 er menighetens økonomiske 

situasjon totalt sett god og et overskudd på ca. 

370.000 kr ble overført til disposisjonsfond, men det 

arbeides med ulike tiltak for å øke inntektene. 

• Menighetsrådet hadde møte med prost og kirkeverge 

19. april. Blant tema, som ble drøftet, var inspirasjon 

til og tilrettelegging for frivillige, tilrettelegging av 

nye aktiviteter, bidrag i forbindelse med kommunens 

mottak av flykninger fra Ukraina, nødvendige tiltak i 

menighetsbygget og bruk av fellesressursene i prostiet, 

slik som «13-20» for ungdom. 

• I gruppearbeid på samarbeidsmøte med staben 

26. april, ble det jobbet med drømmer og konkrete 

forslag til inspirasjon for videre arbeid: Aktivitetspark, 

korvirksomhet, en åpen hverdagskirke, mosjonsgrupper, 

tur- og prate-grupper, og et lite «paradis» på 

Jordbærhaugen med stille-sted og klosterhage, for lek 

og utfoldelse. Vi får se hvilke ideer som får fotfeste og 

hvilke som blir lagt på vent. 

Haslumseter Kapell i Bærumsmarka 

22 

DÅP I JAR KIRKE? 

TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU 

KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER. 

ELLER KONTAKT OSS DIREKTE. 

For- og baksidebildet: Grav skolekorps hadde store oppgaver på 

17.mai. Barna på bildet er Henning (9), Torbjørn (9), Hanna (8), 

Thale (9) og Alessandra (9) (Foto: Knut Christiansen) 

Knut har også tatt bildet på side 13. 

Kombiner en søndagstur i marka 

med gudstjeneste kl 12.00 

Kapellet eies og drives på frivillig basis av 

menigheter i Bærum og Oslo vest. Ungdomsgrupper 

fra eiermenighetene hjelper til ved gudstjenestene 

og servering i peisestuen. 

Følg med på https://www.haslumseter.no

ANNONSERE 

HER? 

Kirken på Jar deles ut 

til over 4700 husstander 

i nærmiljøet. 

Kontakt oss for en god 

avtale: post.jar@kirken.no 

Norges hyggeligste priser! 

ENKEL 

BEGRAVELSE*17.995,- 

VANLIG 


PÅKOSTET 


* Med seremoni. For all informasjon se: 

www.alleenbegravelsesbyrå.no 

DØGNÅPEN 

TELEFON: 224 24 224 

Jarveien 1, 

1358 Jar 

Joker Jar, Vollsveien 76 

åpent mandag til fredag 07-23 

lørdag og søndag 08-22 

Gågaten Sandvika 

BRILLER - KONTAKTLINSER 

Timeavtale for 

Synstest/briller 67 54 70 20 

Kontaktlinser 67 54 67 83 

Tannlegene 

i Jarhuset 

Spesialister innenfor 

periodonti, oral protetikk, 

oral kirurgi og medisin, 

protetikk og bittfunksjon. 

Epost: post@tannlege-jarhuset.no 

Telefon: 67 53 63 72 

Blomster er viktig 

når du skal ta farvel 

Vi leverer alt av sorgbinderi 

som bidrar til en vakker avskjed. 

Gravstellerne tilbyr et 

bedre gravstell 

Vi tilbyr gravstell som er 

tilpasset ditt behov med 

fleksible priser og løsninger 

Ring oss på 64 80 99 00 

FLORISS JAR 

67 11 05 89 // floriss.no 

23

Begeistring og bekymring 

Endelig en normal 17. mai-feiring! Eller kanskje en 

ekstra begeistret feiring, med flere flagg, bunader og 

festdrakter, og større smil og gode klemmer! Mange 

opplevde det slik, i vårsola. Korps og skolebarn fikk 

ta tilbake noe av det som var fratatt dem gjennom 

to år med pandemi. 

Vi feirer frigjøring (1945) og nasjonsbygging (1814). Naturen er 

sprutende grønn. Vi våkner til svarttrostsang og bokfinkkvidder. 

Samtidig kjenner vi på bekymring, et nytt alvor som vi ikke 

var forberedt på, selv etter pandemierfaringene. Det er krig i 

Europa. De som er direkte rammet, legger på flukt eller står i 

kampen. Noen er kommet til landet vårt. Tusener overlever i 

utbombede lokalsamfunn. 

Ringvirkningene merkes kloden rundt. Verdens største kornkammer 

ødelegges. Sammen med økende energipriser trues 

land på andre kontinenter av matvarekriser. 

Det er et stort tankekors at landet vårt, i disse krisetider, får 

enormt store ekstrainntekter fra kraftproduksjon, gass og olje. 

Vi sitter med vinnerlodd som stadig gir nye gevinster. Vi kan 

bevilge oss ut av kriser. Våre økonomers bekymringer om renteøkning 

og offentlig pengebruk fremstår som rene luksusproblem 

når man ser hvor mørke utsiktene er i mange andre land. 

Det følger stort ansvar med å forvalte store verdier på vegne 

av fellesskapet. Mye godt kan sies om hvordan våre politiske 

myndigheter har løst den oppgaven nasjonalt. Men vi utfordres 

enda sterkere enn før til å innse at det menneskelige fellesskapet 

i vår tid er globalt! Krigen i Ukraina gjør det skremmende 

tydelig. Klimakrisen som særlig rammer mennesker og natur 

som fra før er sårbare, er uløselig knyttet til virksomheter som 

har gitt oss velstand. 

På annet sted i dette bladet oppfordrer ordføreren oss til 

større takknemlighet. Gis takknemligheten rom, kan bekymringene 

sette oss i bevegelse, ut av egen boble, i retning fellesskap. 

Vi kan ta inn over oss andres strevsomme liv, og vise solidaritet 

med mennesker. fjernt og nært, som rammes av urett og tapt 

livsgrunnlag. 

Nettopp i tider som dette, når vi lever i en velstandsboble i 

«verdens beste land å bo i», er det en nødvendig øvelse å la takknemligheten 

over det vi har, og bekymring for vår felles framtid 

på kloden, lede til solidariske handlinger. 

Knut Christiansen

Kirken på Jar 2-2022

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?