Caspar Lahme: Vertellt - Sauerlandmundart
Caspar Lahme: Vertellt - Sauerlandmundart
Caspar Lahme: Vertellt - Sauerlandmundart
Sie wollen auch ein ePaper? Erhöhen Sie die Reichweite Ihrer Titel.
YUMPU macht aus Druck-PDFs automatisch weboptimierte ePaper, die Google liebt.
36<br />
De Reäkenkünstler<br />
Wilhelm und Hännes wuren Broier un saten in der Schaile<br />
neäbennander. Bat de oane nit wußte, wußte de andere. Un sai kamen<br />
se ganz gutt terechte. Wilhelm wur de hellere van deän boaden und<br />
mochte seynem Braiern fake helpen. Afsunderlek beym Schreyben un<br />
Leäsen. Ment beym Reäken mit deäm kloanen 1 x 1 kamen se in de<br />
Bedrouille. Dät woll Wilhelm nöi gar nit van der Hand gohn. Wann de<br />
Lehr fix hingernoan frogere, kam Wilhelm nit mier. Hoa wur grade<br />
bey deär oasten Upgabe, dann wuren de anderen all bey der drüdden.<br />
Bo Hännes seyne Nait soh, saggte fär seynen Braiern:<br />
„Ik kann dät aik nit sai fixe. Abber wann ick dran kumme un et nit<br />
woat, dann roe ick oanfach. Un manegesmol häbbe ick aik all<br />
druopen."<br />
Appeldruigen<br />
Jossef wur bey Summers un soh, dät sick Mutter Söphken mit deäm<br />
Appeldruigen plogere.<br />
„Wann jey wellt, dann kann ick jugge Appelschnitzeln up der Fabrik<br />
im Kittelhöis druigen. Do isset löiter feyne warme, un Platz genaig is<br />
aik do."<br />
„Jossef, wann de dät fär mick dain wößt, dann wür mey gehulpen. Ick<br />
well dey aik en gurren Doal van deän Appelschnitzeln ere Laihn<br />
gieben."<br />
Gesaggt - gedoon. Jossef nahm ne graiten Pünsel Appelschnitzeln<br />
mier noh der Fabrik. De Appeln druigeren feyne, un noh ner Weäke<br />
brachte Jossef de gedruigeten Appeln wier noh Summers. De Pünsel<br />
wur nöi ment nai half sai vull ere värher. Bo Söphken dät gewahrte,<br />
saggte't: „Je, suhr do, do sind ge meyne Appelschnitzeln. Noa, bat<br />
sind doa feyne gerohen. Ick soahe, döi heäst dey deynen Doal all<br />
nuohmen. Dät is aik recht sai, de Appelschnitzeln sind gutt."<br />
Jossef blav de Spigge furt. Kennen inzegen Appel harr’e sick<br />
enuohmen. Abber hoa konn seggen un geluoben bat’e woll, Söphken<br />
blaf debey: „Sai könnt de Appeln nit tesammengohn. Kür nit, döi<br />
heäst deynen Doal!"<br />
Ik gloibe, Jossef heät kenne Appeln mehr druiget.