Boligsosialt arbeid i Holmestrand kommune

NIBR-rapport 2012:14Helge RenåCamilla LiedPer MedbyBoligsosialt arbeid iHolmestrand kommuneEn ekstern foranalyse

Boligsosialt arbeid iHolmestrand kommune

Andre publikasjoner fra NIBR:NIBR-rapport 2011:33NIBR-rapport 2011:32NIBR-rapport 2011:22NIBR-rapport 2011:15NIBR-rapport 2011:8NIBR-notat 2009:115Evaluering av Husbankens tilskuddtil utleieboligerStedsanalyse for Svelvik kommuneBoligsosialt utviklingsprogram iGroruddalenBoligkarrierefor startlånesøkereKommunal- ogsamfunnsøkonomiske effekter avboligsosial politikk: beregningerbasert på konstruerteklienthistorierFra leie til eie: eller delt eierskapRapportene kosterfra kr 250,- til kr 350,-og kan bestillesfra NIBR:Gaustadalléen 210349 OsloTlf. 22 95 88 00Faks 22 60 77 74E-post tilnibr@nibr.noPublikasjonenekan også skrives ut frawww.nibr.noPorto kommer i tillegg til de oppgitteprisene

Helge Renå, Camilla Lied og Per MedbyBoligsosialt arbeid iHolmestrand kommuneNIBR-rapport 2012:14

Tittel:Forfatter:Boligosialt arbeid i Holmestrand kommuneEn ekstern foranalyseHelge Renå, Camilla Lied, Per MedbyNIBR-rapport: 2012:14ISSN: 1502-9794ISBN: 978-82-7071-936-5Prosjektnummer: O-3034Prosjektnavn:Oppdragsgiver:Prosjektleder:Referat:Boligsosialt arbeid i Holmestrand kommune – enforanalyseHolmestrand kommuneHelge RenåForanalysen skal etablere et kunnskapsbasertutgangspunkt for prioriteringer oghandlingsplaner innen kommunens arbeid medboligsosialt utviklingsprogram, og gi anbefalingerfor det videre arbeidet. Analysen skal medbakgrunn i Holmestrand kommunes boligsosialestatus, påpeke og konkretisere relevantemulighetsområder for kommunens videreutvikling av det boligsosiale arbeidet.Sammendrag:Norsk og engelskDato: Juni 2012Antall sider: 96Pris: kr 250Utgiver:Vår hjemmeside:Norsk institutt for by- og regionforskningGaustadalléen 21, 0349 OSLOTelefon: (+47) 22 95 88 00Telefaks: (+47) 22 60 77 74E-post: nibr@nibr.nohttp://www.nibr.noTrykk: Nordberg A.S.Org. nr. NO 970205284 MVA© NIBR 2012

1ForordI forbindelse med Holmestrand kommunes deltakelse iHusbankens boligsosiale utviklingsprogram har kommunen ønsketå få gjennomført en ekstern foranalyse. Formålet med foranalysener å styrke kunnskapen om de boligsosiale utfordringene og leggegrunnlag for mer målrettede prioriteringer og satsinger.NIBR fikk februar 2012 oppdraget med å gjennomføreforanalysen. Prosjektteamet har bestått av Helge Renå(prosjektleder), Camilla Lied og Per Medby. Renå og Lied hargjennomført intervjuene og dialogmøte, mens Medby har hattansvaret for de statistiske analysene og skrevet et notat som delerav kapittel 2 og delkapittel 4.2 bygger på. Kapittel 2 er i hovedsakført i pennen av Lied. Renå har skrevet de andre kapitlene irapporten, samt noe i kapittel 2. Evelyn Dyb har værtkvalitetssikrer på rapporten.Kommunen har vært svært behjelpelig med å innhentedokumenter og saksopplysninger vi har etterspurt underveis, samtkoordinere og organisere intervjuer og dialogmøtet. Vi ønsker åtakke kommunen for et godt samarbeid gjennom hele prosjektet.En spesiell takk går til vår kontaktperson i kommunen SolfridNilsen som har vært rask til å svare på våre henvendelser. Vi vilogså takke alle de som tok seg tid til å stille til intervju med oss, ogtil de som deltok på dialogmøtet 24. mai. Begge deler har værtviktige datakilder for oss og vårt arbeid. Takk!Oslo, juni 2012Evelyn DybForskningssjefNIBR-rapport 2012:14

2InnholdForord ...................................................................................................... 1Tabelloversikt.......................................................................................... 4Figuroversikt ........................................................................................... 5Sammendrag............................................................................................ 6Summary ................................................................................................ 111 Innledning...................................................................................... 161.1 Boligsosialt arbeid ........................................................... 161.2 Boligsosialt utviklingsprogram...................................... 171.3 En ekstern foranalyse ..................................................... 181.4 Datakilder......................................................................... 192 Om Holmestrand kommune ...................................................... 212.1 Nåsituasjon og framtidsplaner ...................................... 212.2 Kommuneøkonomien.................................................... 232.3 Befolkningssammensetning........................................... 252.3.1 Nærmere om levekår og tiltak for å bedrelevekårene......................................................................... 272.3.2 Forebygging og integrasjon ........................................... 302.3.3 Trygde- og velferdsytelser.............................................. 312.4 Boligstruktur, -typer og -marked .................................. 332.4.1 Boligstruktur .................................................................... 332.4.2 Boligmarked og prisutvikling......................................... 352.5 Den kommunale boligmassen....................................... 362.5.1 Forvaltning av boligmassen........................................... 372.5.2 Boligtyper ......................................................................... 392.5.3 Definering av målgrupper.............................................. 422.5.4 Boligbehov og tilbud for de mest vanskeligstilte ....... 433 Organisering.................................................................................. 473.1 Kommunens organisering.............................................. 473.2 Organiseringen av det boligsosiale arbeidet................ 473.2.1 Kommunale aktører........................................................ 483.2.2 Eksterne aktører.............................................................. 49NIBR-rapport 2012:14

34 Boligsosiale oppgaver................................................................... 514.1 Boligtildeling.................................................................... 514.1.1 Koordinerende enhet og boligutvalget ........................ 524.1.2 De kommunale stiftelsene ............................................. 544.1.3 Når uenigheten oppstår.................................................. 554.2 Boligøkonomiske virkemidler ....................................... 574.3 Tjenester i (egen) bolig................................................... 604.3.1 Omsorgstjenester i bolig ................................................ 614.3.2 Oppfølgingstjenester i bolig .......................................... 644.4 Strategisk styring og planlegging................................... 665 Samarbeid ...................................................................................... 695.1 Innad i kommunen ......................................................... 695.2 Med eksterne aktører...................................................... 715.3 Interkommunalt samarbeid ........................................... 736 Oppsummering og anbefalinger................................................. 766.1 Kunnskap og kompetansestatus ................................... 776.2 Forankring og organisering............................................ 796.3 Bruken av økonomiske virkemidler ............................. 816.4 Hva skal være programmets mål?.................................. 826.4.1 Mulige tiltaksområder..................................................... 846.4.2 Forslag til mål .................................................................. 906.5 Hvordan realisere programmets mål? ............................ 91Litteratur ................................................................................................ 94NIBR-rapport 2012:14

4TabelloversiktTabell 2.1 Frie inntekter per innbygger 2011 ................................ 23Tabell 2.2 Befolkningsutvikling 1982-2012 ................................... 25Tabell 2.3 Forventet befolkningsutvikling 2012-2040 ................. 26Tabell 2.4 Fordeling av husholdningstyper 2001.......................... 26Tabell 2.5 Median husholdsinntekt etter skatt for ulikehusholdningstyper 2010. ................................................ 27Tabell 2.6 Levekårsindeks for 2008 og 2000 samt verdienpå hver enkeltindikator for 2008................................... 28Tabell 2.7 Behovsprofil KOSTRA 2011........................................ 29Tabell 2.8 Utdanningsnivå 2010...................................................... 30Tabell 2.9 Andel sosialhjelpsmottakere 2011. ............................... 33Tabell 2.10 Fordeling på boligtyper 2011. Bebodde ogubebodde boliger............................................................. 34Tabell 2.11 Fordeling på disposisjonsform 2001. Beboddeboliger. .............................................................................. 34Tabell 2.12 Boligprisnivå 2011 og boligprisutvikling 2002-2011.Kvadratmeterpris eneboliger......................................... 35Tabell 2.13: Kommunal boligmasse, tildelinger og boligbehov,nøkkeltall. 2010-2011...................................................... 37Tabell 4.1 Bruk av økonomiske virkemidler, nøkkeltall2010-2011......................................................................... 58NIBR-rapport 2012:14

Figuroversikt5Figur 2.1 Pleie- og omsorgsutgifter 2009-2011 ........................... 32NIBR-rapport 2012:14

6SammendragHelge Renå, Camilla Lied og Per MedbyBoligsosialt arbeid i Holmestrand kommuneEn ekstern foranalyseNIBR-rapport 2012:14Rapporten er resultatet av en ekstern foranalyse NIBR hargjennomført på oppdrag for Holmestrand kommune. Avkravspesifikasjonen til oppdraget framgår det at foranalysen skal hatre mål:−−−Kartlegging av Holmestrand kommunes nåsituasjon på detboligsosiale området.Påpeke og konkretisere mulige mål for kommunens videreutvikling av et helhetlig boligsosialt arbeid.Påpeke relevante mulighetsområder (tiltaksområder) forkommunens framtidige fokus på delprosjekter på detboligsosiale området.På bakgrunn av våre undersøkelser (dokumentstudier, intervjuer,statistiske analyser og dialogmøte) har vi identifisert femtemaområder vi mener kommunen bør fokusere på i sin videreutvikling av kommunens boligsosiale arbeid (listen er ikkeuttømmende). For hver av disse temaområdene peker vi påkonkrete områder som kan være aktuelle delprosjekter på detboligsosiale området. En kort beskrivelse av disse er gjengitt under.Kommunens boligmasse til de vanskeligstilteYtterligere kartlegging av behovI den boligsosiale handlingsplanen redegjøres det for kommunensboligbehov til de vanskeligstilte på bakgrunn av en internNIBR-rapport 2012:14

7kartlegging. Vi mener detaljnivået med fordel kan bli bedre. Derforbør kommunen vurdere en ytterligere tydeliggjøring av hvilketboligbehov kommunen har per i dag.Tydeliggjøring av boligmassens formålKommunen bør gjennomgå boligmassen den disponerer medsiktemål å tydeliggjøre hvem som er målgruppen(e) for de ulikeboligene.Omdisponering av kommunale boligmassenOmdisponering kan skje på tre måter:i. endringer i eksisterende boligmasseii. salg av eksisterende boligmasseiii. omregulering av tomterOrganisering av boligtildelingenDagens organisering med Koordinerende enhet (KE) som ogsåfungerer som et boligutvalg fungerer ikke optimalt. Boligtildelingbør etter vår oppfatning skilles ut fra KE. Boligtildelingen børutføres av et utvalg hvor representanter for Tjenestekontoret ogNAV sosial er representert. Utvalget må ha et klart mandat til åfatte vedtak om tildeling av kommunal bolig. Representanter fortjenestene og virksomhetene som jobber med boligsosiale tjenester(bemanning i omsorgsbolig, hjemmesykepleie etc) bør kun trekkesinn som rådgivere ved behov. Dette vil kunne bidra til at enunngår å gå unødige ekstra runder fram og tilbake før vedtaketeffektueres.Effektiv forvaltning av kommunale boligmassenForvaltningen av kommunens boligmasse bør bli mer strømlinjet.Hvordan det skal gjøres er et mer åpent spørsmål. Slik vi ser det erdet tre mulige veier å gå: 1) Ansvaret samles i én stiftelse, 2)Ansvaret samles hos kommunen, 3) Ansvaret deles mellomkommunen og stiftelsen, hvor de har ansvaret for hver sineboligtyper. Kommunen bør utrede de tre alternativene påbakgrunn av noen forhåndsvalgte vurderingskriterier.Forebygging av bostedsløshetFlere midlertidige boliger.Per juni 2012 er kommunen i ferd med å klargjøre én leilighet somskal fungere som midlertidig bolig. Ifølge KOSTRA var det 25husstander i midlertidig bolig i løpet av 2011 i HolmestrandNIBR-rapport 2012:14

8kommune som i praksis vil bety campingplasser og hotell somligger langt unna sentrum hvor det som finnes av oppfølgings- oghjelpefunksjoner befinner seg. Tallene er urovekkende ogkommunen bør få på plass noen sentrumsnære boligenheter somkan fungere som midlertidig bolig.Egnet botilbud for de med store rus problemer og/eller psykiskelidelserPer i dag har kommunen et lite egnet botilbud til denne gruppen(som ikke er en ensartet gruppe), med unntak av Tyribo.BooppfølgingBooppfølging/-veiledning er en preventiv tjeneste som kan hapotensielt stor effekt. Ressursene til booppfølging er per i dagsvært begrenset. Utvidelsen med en boveilederstilling til høsten eret skritt i riktig retning.Økonomiske virkemidler – få folk over i egen boligStartlån og tilskuddsordningene kan være nyttige virkemidler for åhjelpe folk over i egen bolig. Kommunen har utvidet rammen forstartlån betydelig de siste to årene (fra en til 20 millioner kroner).Det vil trolig gi en betydelig økning i søknadsmengden og børderfor følges opp med en ressursutvidelse til saksbehandling avsøknadene.HusleiekontrakterKommunen bør se nærmere på beboerne i de kommunaltdisponerte boligene som har tidsubestemte husleiekontrakter for åse om det er noen av disse som i dag er i stand til å eie egen bolig,eventuelt med bistand fra kommunen, for eksempel ved hjelp avstartlån.Ungdom som er vanskeligstilte på boligmarkedetDet er viktig med tidlig innsats overfor de vanskeligstilte.Kommunen bør derfor se på hvilken måte en kan iverksette tiltakrettet mot denne gruppen, om det bør gjøres i et eget delprosjekteller om det kan utgjøre et integrert mål i delprosjektene.Boligsosial kompetanseØkt boligsosial aktivitet = økt boligsosial kompetanse?Deltakelsen i boligsosialt utviklingsprogram vil gi økt boligsosialaktivitet i program perioden, og vil følgelig gi en gyllen mulighet tilNIBR-rapport 2012:14

9å bygge opp den boligsosiale kompetansen i kommunen. Det erviktig at kommunen tenker kompetansebygging i alle sine tiltak.ForankringForankre det boligsosiale arbeidet i hele kommunens planverkDen boligsosiale handlingsplanen må integreres i resten avkommunens planverk. Konkret bør den boligsosialehandlingsplanen utgjøre en integrert del av kommunens planverk,enten ved å fungere som en kommunedelplan eller som entemaplan.Planer som forplikterI innledningen til den boligsosiale handlingsplanen står det Dissetiltakene kostnadsvurderes og framdriften styres etter kommunensøkonomi. Kommunen er tjent med å ha en plan som inneholderen framdriftsplan over når de forskjellige tiltakene skal iverksettes,og ferdigstilles.Politisk forankringFor å lykkes med det boligsosiale arbeidet er det en forutsetning atarbeidet har politisk forankring og at politikerne viser politisk viljetil å prioritere dette. Å gjøre den årlige rulleringen av denboligsosiale handlingsplanen som en politisk sak vil kunne bidra tildette.Den nye stiftelsen: vedtekter og styrets rolleProsessen med å samle stiftelsene til én stiftelse er godt i gang. Iden forbindelse bør en ha en prinsipiell diskusjon om hvilken rollestiftelsen skal ha, herunder utforminger av vedtektene (særligformålsparagrafen) og styrets rolle.SamarbeidEn strategisk bolig- og tomtepolitikk 1Kommunen bør utarbeidet klare strategier for hvilke typer boligerkommunen vil prioritere, samt i hvilke områder disse er ønskelig åplassere. I dette arbeidet vil det naturlig at virksomheten Plan haren aktiv rolle i dialog med de mer operative virksomhetene og1 Punktet er inspirert av Tromsø kommunes omhandling av temaet i sinBoligsosial handlingsplan 2009-2014, URL:http://www.tromso.kommune.no/boligsosial-handlingsplan-2009-2014.4545783-121711.html Sist besøkt 11.juni 2012.NIBR-rapport 2012:14

10tjenestene innenfor det boligsosiale, som sitter på kunnskapen omhva som er behovet, hva boligene bør inneholde etc.Samarbeid med frivillige organisasjonerKommunen bør gå i dialog med de frivillige organisasjonene medsikte på å identifisere hvilke områder innenfor det boligsosialehvor de frivillige organisasjonene kan bistå kommunen.NIBR-rapport 2012:14

Summary11Helge Renå, Camilla Lied and Per MedbySocial Housing Work in the Council of HolmestrandNIBR Report 2012:14This report is the outcome of an external feasibility studyconducted by NIBR on behalf of Holmestrand City Council. Theterms of the assignment identify three objectives.- Establish current status with regard to social housing in thecouncil- Indicate and specify possible objectives for the council towork towards in the development of a coherent, integratedapproach to social housing- Indicate opportunities (action areas) with a bearing on thecouncil’s future focus on sub-projects in the social housingsectorOur investigation (document studies, interviews, statistical analysesand dialogue meeting) led us to identify five thematic areas whichwe believe the council could usefully focus on in its developmentof social housing work. The list is not exhaustive. For each ofthese areas, we indicate concrete areas where running one or moresub-projects could be beneficial. A short description of each ofthem follows.The council’s current stock of housing for disadvantagedhouseholdsFurther assessment of needsBased on an internal assessment, the council’s social housingaction plan estimates the need for housing for disadvantagedhouseholds. It would be useful in our opinion to increase the levelNIBR-rapport 2012:14

12of specification. Holmestrand council should therefore consider amore detailed survey of the council’s current housing needs.Clarify the purposes of the social housing stockWe advise the council to look at available housing with the view ofidentifying the target group(s) for the different types of housing.Re-allocation of council’s housingRe-allocation can proceed in three ways.- Changes in the existing housing stock- Sale of existing housing- Re-zoning of building landOrganization of allocation proceduresThe current organization of the coordinating unit (Koordinerendeenhet – KE), which also serves as a housing committee, is notoptimal. Housing allocation responsibilities should be removedfrom the coordinating unit, in our opinion. Housing should beallocated by a committee with representatives from the councilservices office (Tjenestekontoret) and the social services section atthe Norwegian Labour and Welfare Organization (NAV sosial).The committee should have a clear mandate to approve or rejectcouncil’s housing applications. Service representatives and entitiesworking together with social housing services (sheltered housingstaff, community nursing services / health visitors etc.), should becalled in for consultation whenever necessary. This would preventneedless toing and froing before the decision is put into effect.Streamlining the management of council’s housing stockThe management of the council’s housing stock needsstreamlining. How this should be achieved is an open question.There are, in our view, three likely options. 1) Give responsibilitiesto a dedicated trust or foundation; 2) give responsibilities to thecouncil; 3) divide responsibilities between the council and a trust,each with responsibilities for separate types of housing. Thecouncil should investigate the three options in light of pre-selectedassessment criteria.Preventing homelessnessMore temporary housingAs of June 2012, the council is making an apartment ready to serveas a temporary housing option. According to KOSTRA (aNIBR-rapport 2012:14

13database on local and central government activity), temporaryaccommodation was made available to twenty-five households in2011 in Holmestrand. It meant in practice accommodation oncamping/caravan sites and rooms in hotels at a good distancefrom the town centre where council services are located. Thefigures are disturbing and the council should take steps to acquirehousing closer to the centre to meet the need for temporaryaccommodation.Suitable housing for people with addiction and/or mental health problemsAs of today, the council has little accommodation available for thisgroup (which is not homogeneous), with the exception of Tyribo(a mental health institution).Resident supervisionResident supervision/training is a preventative service the impactof can be highly beneficial. Resources for resident supervisiontoday are extremely limited. The creation in the autumn of a postfor an additional supervisor is a step in the right direction.Economic incentives – Getting people into a home of their ownThe start-up loan and various grant schemes are useful ways ofhelping people acquire a home of their own. The council hasmultiplied its start-up loan budget by a factor of 20 over the pasttwo years (from 1 to 20 million NOK). This will probably result ina sharp rise in the number of applications, and should therefore befollowed up by releasing extra resources for application processing.Tenancy agreementsThe council should see whether any of the tenants in housingmanaged by the council have indeterminate duration agreementsand whether some of them would cope with owning a home oftheir own, possibly with support from the council in the form of astart-up loan for instance.Disadvantaged young adults in the housing marketIt is important to start helping disadvantaged groups at an earlystage. The council should therefore consider what can be done toput measures targeting this particular group into effect, whether itwould be sensible to create a separate sub-project or organize theeffort as an integrated part of the sub-projects in general.NIBR-rapport 2012:14

14Expertise in the field of social housingImproving performance in the social housing sector – a need for enhancedsocial housing competence and skills?Participation in the social housing development scheme will boostperformance during the scheme’s lifetime, and provide a goldenopportunity to enhance the council’s social housing capacities. It isimportant for the council to think in terms of capacity building inall its various schemes.IntegrationAnchor social housing policies in all council plansThe social housing action plan needs to be integrated into everyaspect of council planning. In practical terms, the action planshould constitute an integrated component of the council’s plans,either in the form of a sub-municipal plan or a thematic plan.Plans mean commitmentThe introduction to the social housing action plan requires anassessment to be made of the cost of the schemes and for progress to reflect thecouncil’s wider financial situation. The council would benefit from aplan containing a schedule for when the different schemes areexpected to start and end.The new trust: Articles of Association and the role of the BoardThe process of collecting the different trusts into a single trust iswell under way. In that connection, there should be a principleddiscussion of the trust’s eventual role, including the formulation ofarticles of association (not least the objects clause) and the role ofthe Board.Working togetherA strategic housing and land-use policy 2The council should formulate clear strategies on the type ofhousing the council wants to prioritize, and where they shouldpreferably be located. In this work, it would be sensible to give thePlan scheme an active role in dialogue with the more operative2 We got the idea for this point after reading Tromsø City Council’ discussion ofthe subject in its Social Housing Action Plan 2009–2014. Seehttp://www.tromso.kommune.no/boligsosial-handlingsplan-2009-2014.4545783-121711.html. Last visited 11 June 2012.NIBR-rapport 2012:14

15schemes and services in the social housing sector, as they arefamiliar with the needs, what the homes should include etc.Working with voluntary organizationsThe council should enter into discussions with voluntaryorganizations with a view to identifying where the latter can helpthe council in the field of social housing.NIBR-rapport 2012:14

161 InnledningHer gis noen innledende ord om bakgrunnen for oppdraget ogrammene: litt om Boso, Husbankens målsettinger, nasjonalemålsettinger (NOU og st.meldinger). om ekstern foranalysen,kommunens ønsker/krav. Vår metodiske tilnærming.1.1 Boligsosialt arbeidDet overordede målet for statens boligsosiale arbeid er at: ”alleskal bo godt og trygt”. 3 Husbanken definerer boligsosialt arbeidmed; ”alle tiltak, virkemidler og tjenester som må til for atvanskeligstilte kan bosette seg og bli boende”. Siden 2000 harstaten initiert flere tiltak for å motvirke bostedsløshet og styrkebistanden til andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Flereundersøkelser har vist at det er oppnådd en del resultater på detboligsosiale feltet, men det gjenstår fremdeles utfordringer oguløste problemer: Organiseringen er ikke godt nok forankretpolitisk og administrativt, boligsosiale planer er ofte ikketilstrekkelig integrert i kommunenes øvrige planer, og det ermanglende samspill mellom boligpolitiske virkemidler (se f.eks.Myrvold 2002, Barlindhaug og Astrup 2008, Langsether m. fl.2008, Riksrevisjonen 2008, Johannessen og Dyb 2011).Det boligsosiale feltet er foreløpig ganske nytt, både sompolitikkområde og fagfelt. Kompetanseheving i kommunene ogboligsosiale utdanningsmoduler er iverksatt flere steder i landet,men det boligsosiale arbeidet er likevel ikke blitt et tydelig fagfeltpå linje med for eksempel sosiale tjenester og helsetjenester ikommunenes arbeid (Dyb m. fl. 2004, Ytrehus 2007, Dyb m. fl.2008, Dyb m. fl. 2011). Mangel på tydelige kjennetegn og klare3 Se Husbankens nettsider, URL: http://www.husbanken.no/boligsosialtarbeid/Lesedato: 24.02.12. Se også St.meld. nr. 23 (2003-2004).NIBR-rapport 2012:14

17avgrensinger av feltet er også synliggjort i en ny kartlegging NIBRhar gjort av kommunal og statlig ressursbruk i den boligsosialepolitikken (Kvinge og Medby 2011). De ovennevnte utfordringeneer noe av bakgrunnen for at Husbanken har igangsatt prosjektetBoligsosialt utviklingsprogram.1.2 Boligsosialt utviklingsprogramGjennom boligsosialt utviklingsprogram inviterer Husbankenkommuner med boligsosiale utfordringer til et felles løft. Deboligsosiale utviklingsprogrammene er et langsiktig og forpliktendesamarbeid mellom kommunene og Husbanken, og er ment forkommunene med de største boligsosiale utfordringene. Fellesmålsetting for programmene er forebygging og bekjempelse avfattigdom og bostedsløshet ved økt boligsosial aktivitet ogkompetanse i kommunene. Antallet kommuner og hvor lenge dedeltar i programmet varierer mellom Husbankens seks regioner. IRegion sør har ni kommuner 4 per februar 2012 inngått etforpliktende og langsiktig samarbeid med Husbanken omboligsosiale utfordringer. Sammen skal de forebygge og bekjempefattigdom og bostedsløshet gjennom økt boligsosial aktivitet ogkompetanse i kommunene.Gjennom programsamarbeidet, som i Region sør startet opp i2010, skal kommunene jobbe systematisk med løsninger påboligsosiale utfordringer i fem år framover. Innsatsen skal rettesmot innbyggere som faller utenfor det ordinære boligmarkedeteller som er avhengige av bistand for å kunne ha entilfredsstillende bosituasjon. En prioritert målgruppe er ungdom.Det overordnede målet er at alle vanskeligstilte på boligmarkedetskal tilbys egnede botilbud. Kommunene er ansvarlige forgjennomføringen av en helhetlig og lokalt tilpasset boligpolitikk.Husbankens rolle er å legge til rette for at kommunene harmulighet og kompetanse til å ivareta sitt ansvar på best mulig måte.Programmet finansieres som et spleiselag mellom Husbanken ogkommunene, kommunenes egeninnsats må være på 30-50 prosent.Deltakerkommunene kan få kompetansetilskudd fra Husbanken4 De ni kommunene er: Drammen, Arendal, Larvik, Sandefjord, Porsgrunn ogSkien kommune. Holmestrand, Nedre Eiker og Mandal kommune kom med iløpet av sommeren 2011.NIBR-rapport 2012:14

18for inntil 1,5 millioner kroner per år og hver kommune kan delta itre til fem år, mens hele programmet har en varighet på åtte år. 5Det overordnede målet med satsingen framkommer istatsbudsjettet for 2010:1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene3. Økt boligsosial kompetanse i kommuneneProgrammet vil innebære en tilnærming til hele det boligsosialeområdet. Innen dette skal kommunene velge fokusområder, foreksempel knyttet til målgrupper, effektiv ressursbruk,boligplanlegging eller organisasjon. Et viktig element iprogramarbeidet er at det gjennomføres en ekstern foranalyse iløpet av program- og planfasen (Husbanken 2009:3-7). Detfremgår også av samarbeidsavtalen mellom Husbanken ogHolmestrand kommune at kommunen forplikter seg til ågjennomføre en ekstern foranalyse, som skal ligge til grunn forutarbeidelse av handlingsplaner for gjennomføring av boligsosialtutviklingsprogram.1.3 En ekstern foranalyseHolmestrand kommune ønsker at den eksterne foranalysen skaletablere et kunnskapsbasert 6 utgangspunkt for prioriteringer oghandlingsplaner innen kommunens arbeid med boligsosialtutviklingsprogram, og gi anbefalinger for det videre arbeidet.Som det fremgikk av konkurransegrunnlaget som lå til grunn fordette oppdraget så vil kommunen at foranalysen skal tautgangspunkt i Holmestrand kommunes påmelding/søknad tilHusbankens Boligsosiale utviklingsprogram, ogkravspesifikasjonen som var vedlagt konkurransegrunnlaget.5 For mer informasjon, se Husbanken Region sør sin hjemmeside, URL:http://www.husbanken.no/boligsosialt-arbeid/boligsosialplanlegging/boligsosiale-utviklingsprogram/region-sor/Lesedato 24.02.12.6 Med "kunnskapsbasert" menes her innhenting av kunnskap om lokale forholdulike aktører i kommunen sitter med og informasjon hentet fra annetkildemateriale (dokumenter, statistikk, FoU-rapporter m.m.), samt bearbeidingog analyse av innhentet informasjon med utgangspunkt i forskerteametskompetanse.NIBR-rapport 2012:14

19Analysen skal med bakgrunn i Holmestrand kommunesboligsosiale status, påpeke og konkretisere relevantemulighetsområder for kommunens videre utvikling av detboligsosiale arbeidet. Foranalysen skal ha tre hovedtemaer:1. Kartlegging av Holmestrand kommunes nåsituasjon på detboligsosiale området.2. Påpeke og konkretisere mulige mål for kommunens videreutvikling av et helhetlig boligsosialt arbeid.3. Påpeke relevante mulighetsområder (tiltaksområder) forkommunens framtidige fokus på delprosjekter på detboligsosiale området.Etter vår oppfatning er foranalysen et viktig bidrag til å framheveallerede identifiserte utfordringer, få fram ny kunnskap og settedette sammen til en helhetlig analyse. Foranalysen vil forhåpentligkunne bidra til en klarere forståelse og avgrensing av detboligsosiale feltet i Holmestrand kommune, og legge et grunnlagfor å utpeke satsingsområder for det videre arbeidet.1.4 DatakilderForanalysen bygger på et rikt datamateriale. Vi har gjortdokumentstudier av kommunens sentrale plan- ogstyringsdokumenter, samt en rekke andre dokumenter vi har fåttoverlevert fra kommunen som for eksempel rutinebeskrivelser,retningslinjer, politiske sakspapirer m.m. Vi har gjennomført torunder med intervjuer. I den første intervjurunden gjorde viinnledende intervjuer med fire ressurspersoner i kommunen hvorsiktemålet var å få kartlagt hva som var kommunenshovedutfordringer. På den måten ville vi kunne jobbe mermålrettet i vårt videre arbeid, herunder utarbeide godeintervjuguider til den andre intervjurunden. Den andreintervjurunden ble gjort over fire dager hvor vi intervjuet en rekkepersoner i kommunen fra henholdsvis politisk, strategisk ogoperativt nivå. Vi har snakket med representanter forvirksomhetene: Bo- og aktivitet for funksjonshemmede,Hjemmetjenester, NAV, Kommunalteknikk, Eiendom, Plan ogbygg, Helse og Oppvekst og Heldøgnsomsorg. Videre har visnakket med eksterne aktører og brukerrepresentanter. Totalt harvi intervjuet 39 personer (inkl første intervjurunde).NIBR-rapport 2012:14

2024.mai gjennomførte vi et dialogmøte hvor ni personer frakommunen deltok. Møte var viktig for å få nyansert og utdypetdatamaterialet vi allerede hadde.I tillegg har vi gjort statistiske analyser av data hentet fraKOSTRA 7 og SSB.7 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonaltinformasjonssystem som inneholder informasjon om kommunale tjenester ogbruk av ressurser på ulike tjenesteområder. Se for øvrig www.ssb.no/kostra/NIBR-rapport 2012:14

2 Om Holmestrand kommune21En analyse av kommunens boligsosiale arbeid må ta utgangspunkti kommunens situasjon per i dag. En rik kommune i vekst og meden lav andel trygdemottakere har andre rammebetingelser åoperere under og et annet tjenestebehov å dekke enn en kommunemed lite frie midler og mange trygdemottakere. Poenget kan virkeselvsagt, men er likevel viktig. I dette kapittelet vil vi beskriveHolmestrand kommunes nå-situasjon. Hvilket næringsgrunnlag harkommunen? Er det befolkningsvekst eller fraflytting? Foreliggerdet større utbyggingsplaner som kan ventes å ha betydning forbefolkningsutviklingen? Hvordan er kommunens økonomi?Hvordan er befolkningssammensetningen og hva kjennetegnerkommunens boligmasse? Dette er eksempler på spørsmål som ersentrale og som vi vil gi noen svar på i dette kapittelet.Beskrivelsen tar utgangspunkt i kommunens egne plan- ogstyringsdokumenter samt statistikk hentet fra SSB ogFolkehelseinstituttet.Først gis en kort beskrivelse av kommunens nåsituasjon på etoverordnet nivå, samt framtidsplaner (2.1). Dernest en beskrivelseav kommuneøkonomien (2.2), før vi gir en mer detaljertbeskrivelse av kommunens befolkningssammensetning (2.3),boligstrukturen (2.4) og den kommunale boligmassen 2.5).2.1 Nåsituasjon og framtidsplanerHolmestrand by er det minste av fire regionsentre i Vestfold (detre andre er Tønsberg, Horten og Revetal). Per 31.12 2011 haddekommunen 10 523 innbyggere (SSB). Holmestrand har noenutfordringer på nærings-, handels- og tjenesteytingsfronten, der detblir en viss konkurranse med de større næringssentrene i fylket(Holmestrand kommune 2011b:8). Holmestrand er en kommune ivekst, og med store visjoner for framtiden. Småbyen HolmestrandNIBR-rapport 2012:14

22ligger ved fjorden og er preget av et maritimt miljø. I sinkommuneplan skisserer kommunen fem målsetninger fram mot2023:1. Livskvalitet i natur og kultur2. Styrke befolkningsgrunnlaget3. Framtidsrettet næring4. Energi og miljø, et levende bysentrum5. Samarbeid på tvers av profesjoner, fagfelt og sektorer, ogsåved å inkludere frivillige organisasjoner, samt andrekommuner og eksterne aktører, for eksempelFrivillighetssentralen, Eldrerådet, Rådet forfunksjonshemmede, Sanitetsforeninger, Røde Kors, ulikeetniske grupper m.fl. har kunnskaper og ressurser somkommunen kan spille på (Holmestrand kommune 2011b:3,2011a:15).Å arbeide mot disse målene skal ifølge kommunen kunne gimuligheter for å oppnå og sikre trygghet, økt livskvalitet og trivselfor innbyggerne. Enkelte av målene kan også relateres til denboligsosiale handlingsplan, og det er derfor viktig at en ser på detboligsosiale arbeidet i sammenheng med resten av kommunensarbeid.Holmestrand ønsker å være en trygg og attraktiv bokommune.Tilflytting, egen ungdom, god kommunikasjon og levekårsindeks skal stå ifokus (Holmestrand kommune 2011b:5). Kommunen ønskerbefolkningsvekst, men er opptatt av at befolkningstilveksten ogsåbør bestå av mennesker som representerer tilførsel av ressurser ogskatteinntekter til kommunen. Tilstrekkelige skatteinntekter ernødvendig for å kunne bistå de mer vanskeligstilte som bor iHolmestrand kommune, i tillegg til at kommunen må kunne fylleandre forventinger til kommunale tjenester. Utbygging avjernbanen, med dobbeltspor, er ventet å gi positive utslag forHolmestrand. Reise- og kommunikasjonsmulighetene, foreksempel i form av pendlingsmuligheter, er forbedret de sisteårene, og vil bli ytterligere forbedret framover, der reisetiden inn tilOslo vil bli redusert. I tillegg har det kommet ny E18 inn motOslo, og et forbedret ekspressbussrutetilbud (Holmestrandkommune 2011b:5). Dette kan gjøre Holmestrand stadig merattraktiv som bokommune i årene framover, for eksempel for ungeNIBR-rapport 2012:14

23med høy utdannelse, da kommunen/byen i stadig større grad kanbli del av Osloregionen som bo- og arbeidsregion (ibid.).2.2 KommuneøkonomienHolmestrand kommune har en hardt presset økonomi med storgjeldsbyrde. Et mål på kommunens økonomiske situasjon kanleses fra KOSTRA ved å betrakte frie inntekter per innbygger. Frieinntekter vil si skatteinntekter pluss rammeoverføringer.Holmestrand hadde i 2011 39 570 kroner per innbygger i frieinntekter. Tabell 2.1 viser at Holmestrand har litt lavere inntekterenn landsgjennomsnittet. Kommunen har også lavere inntekterenn gjennomsnittet for kommunene i Vestfold.Tabell 2.1 Frie inntekter per innbygger 2011Frie inntekter per innbyggerLandet 43 431Vestfold 40 673Holmestrand 39 570Kilde: KOSTRADifferansene i tabellen er større enn hva det kan synes som vedførste øyekast. En indikasjon på dette får en ved å multipliseredifferansen mellom Holmestrand og henholdsvis Vestfold oglandsgjennomsnittet med innbyggertallet i Holmestrand kommune.Sammenlignet med gjennomsnittet i Vestfold blir differansen på11,6 millioner kroner, og sammenlignet med landsgjennomsnittetblir differansen 40,6 millioner kroner.De økonomiske utfordringene forventes å øke i årene framover,og det krever en omstrukturering som vil kunne merkes på flereplan. For eksempel har kommunen sett seg nødt til å legge ned toskoler. Kommunen har innført eiendomsskatt på næringseiendommer,og det diskuteres hvorvidt dette skal innføres også påvanlige boliger. Den gjeldende finansieringen i kommunen vil ikkekunne dekke kommunens aktiviteter, prosjekter og utviklingsplaner(Holmestrand kommune 2011c:2). Kommunens låneopptaker per i dag på ca. 243 millioner kroner. Av denne summen er etlån fra Husbanken på 20 millioner som er øremerket til startlån(Holmestrand kommune 2011c:6).NIBR-rapport 2012:14

24Innenfor Helse, sosial og omsorg (HSO) forventes storeutgiftsøkninger framover. Det er en økning i antall brukere medbehov for omfattende tjenester, det blir stadig flere eldre sett iforhold til andelen arbeidsføre voksne, det er mer arbeidsledighet,flere alvorlig syke, flere med behandlingsbehov innenfor rus ogpsykiatri, og flere som har økonomiske problemer. Dette vilmerkes på kommunens budsjetter.Kommunen ønsker å satse på IT-systemer som vil gi størreoversikt over behovene, og på kompetanseheving, samt bedrerutiner og prosesser når det gjelder saksbehandling, arkiv,journalføringer og turnusprogrammer. Samarbeid og bruk av(fag)nettverk er også en viktig komponent her. Målet er størreeffektivisering og bedre utnyttelse av ressursene. Samtidig somkommunene har disse målene, har HSO sine budsjettrammer blittredusert (i 2010 med 10-12 årsverk). Større vekt påhelhetstenkning og ressursutnyttelse og innsparinger har dermedblitt enda viktigere enn før.Det følger av det ovennevnte at det økonomiske handlingsrommettil kommunen generelt, og innenfor Helse, sosial og omsorgspesielt er svært begrenset (Holmestrand kommune 2011c:27). Dereduserte budsjettrammene innenfor Helse, sosial og omsorg harfått en rekke merkbare konsekvenser:−−−−krav om mindre bruk av vikarer, overtidstimer og korteengasjementer.færre tilbud innenfor Psykisk helse for voksne,hjemmetjenesten og sosialtjenesten, inkludertturnusendringer og gjennomgang/effektivisering avforebyggende tjenester.kursvirksomhet blir holdt på et minimum.reduksjoner og/eller gjennomganger av fritidstilbudet tilungdom, og ressursbruk til tilbud om støttekontakter,avlastningstilbud og omsorgslønn (Holmestrand kommune2011c:28).Til tross for dette er sårbare grupper som for eksempelbostedsløse, nevnt som en prioritert gruppe for kommunen ibudsjettperioden 2011-2014. Dette gjelder spesielt folk medrusrelaterte problemer, som har behov for tett(ere) oppfølging.Kommunen ønsker å bidra til bedre levekår og større sosialNIBR-rapport 2012:14

25trygghet, samt forebygging av sosiale problemer, innenfor det somer mulig med de økonomiske rammevilkårene kommunen måforholde seg til (Holmestrand kommune 2011c:32). I boligrelatertespørsmål vil midlene kommunen får fra Husbanken via boligsosialtutviklingsprogram gi noe friske midler, selv om det i det storebildet ikke er snakk om store beløp (inntil 1,5 millioner kroner perår i programperioden).2.3 BefolkningssammensetningBefolkningen i kommunen øker med ca. 1 prosent i året, noe somstimulerer til økt boligbygging generelt. Det er usikkert hvordandette vil påvirke boligbygging for vanskeligstilte på boligmarkedet.Kommunens folketall har vokst med 17,84 prosent i trettiårsperiodenfra 1982. Dette er svakere enn landsgjennomsnittet oglangt svakere enn folketallsveksten på om lag 26 prosent i Vestfoldfylke. Holmestrand har hatt positiv nettoflytting hvert år siden1996, men fødselsoverskuddet har i enkelte år i perioden værtnegativt. I tabellform ser befolkningsutviklingen slik ut:Tabell 2.2 Befolkningsutvikling 1982-2012Holmestrand Vestfold Hele landet1982 8 699 187 649 4 107 0631992 9 156 199 547 4 273 6342002 9 426 216 456 4 524 0662012 10 251 236 424 4 985 870Vekst 12-02 8,75 9,22 10,21Vekst 12-92 11,96 18,48 16,67Vekst 12-82 17,84 25,99 21,40Kilde: SSB Befolkningsstatistikk.Tabell 2.3 viser forventet befolkningsutvikling fram til 2040 iHolmestrand basert på SSBs mellomalternativ. Vi ser at det venteset folketall på 13 146 innbyggere i 2040. Den framtidigefolketallsveksten forventes altså å bli noe kraftigere enn denfaktiske folketallsveksten kommunen har hatt de siste tiårene.NIBR-rapport 2012:14

26Tabell 2.3 Forventet befolkningsutvikling 2012-2040Holmestrand2020 11 3092030 12 4552040 13 146Vekst til 2020 10,31Vekst til 2030 21,49Vekst til 2040 28,23Kilde: SSB Befolkningsstatistikk.Tabell 2.4 viser fordelingen av husholdningstyper basert på Folkeogboligtellingen 2001. Dessverre har det ikke blitt gjennomførtnoen nyere folketelling. Tabellen viser at fordelingen avhusholdningstyper i Holmestrand i 2001 var noenlunde liklandsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet for Vestfold.Tabell 2.4 Fordeling av husholdningstyper 2001.Holmestrand Vestfold Hele landetAntall husholdninger 4 196 94 339 1 961 548Enfamiliehusholdninger i alt 97,3 97,4 97Aleneboende 37 36,4 37,7Par uten ugifte, hjemmeboende barn 23,6 22,8 21Par med små barn (yngste barn 0-5 år) 9,2 10,7 11,4Par med store barn (yngste barn 6-17 år) 11,5 11,9 11,7Mor/far med barn (yngste barn 0-17 år) 6,2 6 5,5Enfamiliehusholdninger med voksnebarn (yngste barn 18 år og over) 9,8 9,6 9,8Flerfamiliehusholdninger med og utenbarn 2,7 2,6 3Kilde: SSB Folke- og boligtellingTabell 2.5 viser median husholdsinntekt for ulike husholdningstyperi 2009. Median vil si den inntekt som ligger midt ifordelingen, det vil si at halvparten har lavere og halvparten harhøyere inntekt enn medianinntekten. Medianinntekten erforskjellig fra gjennomsnittsinntekten. Vanligvis ligger gjennomsnittsinntektenhøyere fordi høye inntekter trekker opp gjennomsnittet(såkalt høyreskjev fordeling). Vi ser at medianinntekten foralle husholdninger i Holmestrand er omtrent som medianinntektenNIBR-rapport 2012:14

27i landet som helhet. Holmestrand skiller seg gjennomgående lite utmed hensyn til husholdningenes inntektsnivå.Tabell 2.5 Median husholdsinntekt etter skatt for ulike husholdningstyper2010.AllehusholdningerAleneboendePar utenbarnPar medbarn 0-17 årEnsligmor/far medbarn 0-17 årHolmestrand 410 000 227 000 485 000 652 000 336 000Vestfold 403 000 223 000 488 000 641 000 339 000Hele landet 411 000 232 000 501 000 663 000 348 000Kilde: SSB Inntektsstatistikk.2.3.1 Nærmere om levekår og tiltak for å bedrelevekåreneHolmestrand kommune har inntil nå skåret lavt på SSBslevekårsindeks 8 , både i forhold til Vestfold fylke og landet ellers.Dette avspeiles også i kommunens folkehelseprofil(Folkehelseinstituttet 2012). For hver indikator i SSBslevekårsindeks ble kommunene og bydelene rangert i 10 like storegrupper. Verdien 1 innebærer at kommunen tilhører de 10 prosentmed lavest verdi på indikatoren osv., mens verdien 10 innebærer atkommunen tilhører de 10 prosent med høyest verdi påindikatoren. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdienpå de 7 indikatorene for levekårsproblemer. Jo høyere verdi, joflere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner ogbydeler. Indeksens formål var å belyse forskjeller mellomkommuner i utbredelsen av sosiale problemer. En bredere anlagtindeks ville gitt mer relevante holdepunkter for hvordan levekårvarierer mellom ulike kommuner og bydeler. Men en slik utvidetindeks ville i mindre grad være egnet til å belyse problemskapendeforhold i kommunene. Også som en indikasjon på geografiskeforskjeller i sosiale problemer må imidlertid indeksen tolkes medstor forsiktighet. Bl.a. er alle problemene tillagt samme betydning iindeksen. For mer utfyllende kommentarer om indeksen, henviservi til Samfunnsspeilet 6/99, SSB.8 SSB lager ikke lenger Levekårsindeksen. Derfor bruker vi de siste tilgjengeligetallene, som er fra 2008.NIBR-rapport 2012:14

28Holmestrand kommer som nevnt svært dårlig ut pålevekårsindeksen. Gjennomsnittlig skåre på indeksen forHolmestrand er 8,3 der 10 er det dårligste. Gjennomsnittet blantlandets kommuner var i 2008 en skåre på 5,49. Holmestrand var i2008 rangert som nummer 25 blant kommuner med dårligstlevekår i henhold til denne indeksen. Verst stilt var kommunen nårdet gjaldt bruk av attføringspenger (skåre 10). Kommunen komogså dårlig ut med hensyn til bruk av overgangsstønad oguføretrygd (skåre 9) (se også punkt 2.3.3).Tabell 2.6 Levekårsindeks for 2008 og 2000 samt verdien på hverenkeltindikator for 2008.Holmestrand GjennomsnittIndeks 2008 8,3 5,49Indeks 2000 7,7 5,42Sosialhjelp 8 5,44Dødelighet 7 5,60Uføretrygd 9 5,85Attføringspenger 10 5,31Arbeidsledige 7 5,16Overgangsstønad 9 5,61Lav utdanning 5 6,02Kilde: SSB, Levekårsstatistikk.Levekårsutfordringene gjenspeiles også i nyere undersøkelser.Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Holmestrand kommuneviser for eksempel at det i 2011 var en høyere andel uføretrygdedeover 45 år enn i landet for øvrig (Folkehelseinstituttet 2012:1).Levekårsproblemer har selvsagt stor betydning for både hvilketjenester som trengs og for omfanget på det kommunaletjenestetilbudet, ikke minst for boligtjenester. I KOSTRA har SSButarbeidet en såkalt behovsprofil som viser indikatorer medbetydning for dimensjoneringen av kommunalt tjenestetilbud.Tabell 2.7 nedenfor gjengir noen av indikatorene på behovsprofilenfor Holmestrands vedkommende. Vi ser at Holmestrandhar en litt høyere andel eldre mellom 67-79 år enn landsgjennomsnittetog gjennomsnittet for Vestfold. Andelen eldre på 80 år ellerover er imidlertid omtrent som både landsgjennomsnittet ogVestfoldgjennomsnittet. Andelen skilte og separerte er relativt settNIBR-rapport 2012:14

29høy i Holmestrand. Andel enslige forsørgere med stønad frafolketrygden er også litt høyere i Holmestrand enn i landet ogVestfold som helhet. Andelen uførepensjonister er også høy iHolmestrand, men her er de ferskeste data som ligger inne iKOSTRA fra 2008. Innflyttings- og utflyttingsratene er liktgjennomsnittet for Vestfold. Som i Vestfold som helhet er viderearbeidsledigheten høyere enn for landet som helhet.Tabell 2.7 Behovsprofil KOSTRA 2011.HolmestrandVestfold LandetAndel 67-79 år 10,4 9,6 8,7Andel 80 år og over 4,5 4,7 4,4Andel skilte og separerte 16-66 år 15,2 14 11,2Andel enslige forsørgere med stønad frafolketrygden (2010) 2,5 2,3 1,9Andel uførepensjonister 16-66 år (2008) 9 13,7 10,8 8,9Andel enslige innbyggere 80 år og over 66,6 64,8 66,1Innflytting per 1000 innbyggere* 65,5 65,3 61,3Utflytting per 1000 innbyggere* 54,1 55,3 51,9Andel arbeidsledige 16-24 år 2,2 2,4 1,9Andel arbeidsledige 25-66 år 2 2,2 1,9* Tallverdiene refererer til antall personer som har flyttet per 1000 innbyggere.Kilde: KOSTRAUtdanningsnivået i kommunen er også relativt lavt, og dette kan hasammenheng med levekårsindeksen. Men, som tabell 2.8 viser erdet snakk om små forskjeller mellom Holmestrand kommune oghenholdsvis Vestfold og landsgjennomsnittet når det gjelder andelav befolkningen som kun har utdanning på grunnskolenivå ogandelen som har kort universitets- og høgskole-utdanning.Derimot er det en markant forskjell når det gjelder andel avbefolkningen som har lang universitets- og høgskole-utdanningHer er andelen på landsgjennomsnittet nesten dobbelt så stor somandelen i Holmestrand kommune.9 Her har vi nyere tall fra SSB, se punkt 2.3.3.NIBR-rapport 2012:14

30Tabell 2.8 Utdanningsnivå 2010.Holmestrand VestfoldHelelandetGrunnskolenivå 31,7 29,4 29,4Videregående skole-nivå 46 45,5 42,7Universitets- og høgskolenivåkort 18,5 20,5 21,1Universitets- og høgskolenivålang 3,8 4,7 6,7Sum 100 100 100Kilde: SSB Utdanningsstatistikk.Arbeidsledigheten er høy, noe som ofte også kan henge sammenmed utdanningsnivået. Holmestrands folkehelseprofil viser noe avdet samme. Den viser at det er flere personer i kommunen somhar grunnskole som høyeste utdanning, enn i landet for øvrig.Samtidig viste den at arbeidsledighetsraten i kommunen ikke skillerseg nevneverdig fra landsgjennomsnittet. Dette gjelder ogsåandelen personer i lavinntektshusholdninger (Folkehelseinstituttet2012:1). Det blir stadig vanskeligere å komme i arbeid om manikke har utdanning i dagens norske samfunn. Holmestrand vartidligere en industrikommune som sysselsatte mange. Nå er mangeav disse arbeidsplassene for ufaglærte og grunnskoleutdannedeborte, selv om kommunen fremdeles huser lettmetallindustri.Industrisektoren er mer usikker og i større grad preget av raskeendringer enn tidligere. Som i landet ellers, virker nedleggingen ogutflaggingen av industrisektoren inn på arbeidsledighetsraten.Kommunen ønsker å etablere og tiltrekke seg nye næringer somigjen kan skape arbeidsplasser (Holmestrand kommune 2011b:7).2.3.2 Forebygging og integrasjonDet er mange sosialt vanskeligstilte i Holmestrand. Det er ogsåflere personer som bruker medisiner mot psykiske lidelser, enn ilandet for øvrig (Folkehelseinstituttet 2012:1). Når det gjelderfysisk helse, har kommunen en større andel som er diagnostisertemed KOLS og type 2 diabetes, enn det som er vanlig ellers ilandet. Andelen diagnostiserte med hjerte- og karsykdommer er pånivå med landet for øvrig (Folkehelseinstituttet 2012:1). Mangeundersøkelser viser at helseproblemer som for eksempel KOLS ogNIBR-rapport 2012:14

31type 2 diabetes sannsynligvis har en sammenheng med sosialeforskjeller, der slike sykdommer er overrepresentert hosmennesker som har lav inntekt og lav utdannelse (ibid.).Kommunen er opptatt av oppfølging og integrering avvanskeligstilte. I et kommuneplanperspektiv handler dette også omestetisk utvikling gjennom økt trivsel, boligstandard og kvalitet iboområdene der vanskeligstilte bor. Kommunen ønsker å hevegjennomsnittet på sosioøkonomiske indikatorer til Vestfold fylkesnivå. Dette er en omfattende og langsiktig oppgave hvor helse,attraktivt bo- og nærmiljø, utdannelsesnivå, arbeidsmarked, kulturtilbud ogidentitet er fundamentale faktorer for det gode liv (Holmestrand kommune2011b:5). Kommunen vil arbeide for å bedre levekårene slik atkommunen kommer bedre ut på Levekårsindeksen ved hjelp avforskjellige virkemidler. Folkehelsearbeid skal få en større plass, itråd med de nye retningslinjene som har kommet medSamhandlingsreformen. Kommunen ønsker også å ta i bruk flereforebyggende virkemidler under vignetten Friske Holmestrand: Barn,unge og helse skal tas med i betraktning i kommunens planarbeid.Kommunen vil satse på flerfaglige fora for å bistå barn og ungemed psykiske problemer. Kommunen vil også arbeide med, ogrullere rusplanen, som også er nært knyttet til den boligsosialehandlingsplanen. De vil arbeide for å integrere folk medrusproblemer og/eller psykiske lidelser i lokalsamfunnet i størregrad, for eksempel ved å skape flere lavterskel møtesteder ogkulturtiltak, samt arbeidsmarkedstiltak for vanskeligstilte. Herkommer også heving av standard og status på boligmassen ogbomiljøene inn (Holmestrand kommune 2011b:6).2.3.3 Trygde- og velferdsytelserKommunen har hatt en økning av utgifter i netto driftsutgifter perinnbygger til pleie- og omsorgstjenester fra 2010 til 2011. Nivået ernå på linje med landsgjennomsnittet (Holmestrand kommune2012c:44). Stadig flere unge mellom 18 og 25 år i kommunen harbehov for trygd og økonomisk sosialhjelp. Kommunen har enganske høy andel uføretrygdede, både sett i forhold til Vestfoldkommune og landet for øvrig (Folkehelseinstituttet 2012:4).Samtidig viser data fra SSBs Trygde- og sosialstatistikk atHolmestrand kommune har hatt en liten nedgang i andelenuførepensjonister 20-66 år i perioden 2008-2010, og at den harvært litt større enn for Vestfold som helhet. Andelen er redusertNIBR-rapport 2012:14

32med 0,55 prosentpoeng fra 9,15 til 8,6 i Holmestrand kommune,mens reduksjonen i Vestfold var på 0,18 prosentpoeng fra 7,21 til7,03 (SSB).Det er, som tidligere antydet, flere enn før i kommunen som harbehov for pleie- og omsorgstjenester, inkludert oppfølging i egenbolig. Det er økende behov for ytelser og tjenester til pleie ogomsorg for eldre i egen bolig, til psykisk helsearbeid og tilintegrering av flyktninger, og til arbeid med å bedre miljøet i noenboområder. Noen av disse behovene kan dekkes gjennom detboligsosiale utviklingsprogrammet (Holmestrand kommune2012b:8). I forhold til Vestfold og landet generelt ser utgiftsnivåetslik ut:Figur 2.1 Pleie- og omsorgsutgifter 2009-2011(Holmestrand kommune 2012c:44)Når det gjelder sosialhjelp, har kommunen en relativt høy andelsosialhjelpsmottakere i yrkesaktiv alder. Utbetalingssummene permåned er også høyere enn i mange andre kommuner. Tabell 2.9viser andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggertallet. IHolmestrand er andelen sosialhjelpsmottakere litt høyere enn iVestfold som helhet, som igjen har en høyere andelsosialhjelpsmottakere enn landet som helhet. På den annen sidehar Holmestrand hatt en reduksjon i antall mottakere avkvalifiseringsstønad. I 2011 hadde Holmestrand 1,7 mottakere avkvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere, mens andelen året førvar på 4,6. Dessverre foreligger ikke andelen på landsbasis og forVestfold. Andelen har imidlertid blitt redusert i fra året før, 2010,NIBR-rapport 2012:14

33da Holmestrand hadde 4,6 mottakere av kvalifiseringsstønad per1000 innbyggere.Tabell 2.9 Andel sosialhjelpsmottakere 2011.Holmestrand Vestfold LandetAndelen sosialhjelpsmottakerei forhold til innbyggere 2,9 2,7 2,5Mottakere av kvalifiseringsstønadper 1000 innbyggere 1,7 X XKilde: KOSTRA.2.4 Boligstruktur, -typer og -markedBolig er en sentral faktor når en snakker om det boligsosiale feltetog er tema for dette underkapittelet. Innledningsvis gir vi engenerell beskrivelse av boligmassen i kommunen, etterfulgt av enbeskrivelse av boligmarkedet. Videre gir vi en beskrivelse av denkommunale boligmassen, før vi går nærmere inn på boligbehovetog –tilbudet til de vanskeligstilte.2.4.1 BoligstrukturTabell 2.10 nedenfor viser hvordan boligmassen i Holmestrandfordeler seg på boligtyper basert på SSBs boligstatistikk. Dennestatistikken omfatter både bebodde og ubebodde boliger. Ettersiste folke- og boligtelling i 2001 har det ikke vært undersøkt omdet bor folk i boligene. Statistikken viser en høy eneboligandel iforhold til landsgjennomsnittet. I Holmestrand utgjør eneboliger58 prosent av boligmassen, mens de i landet som helhet utgjør ioverkant av 52 prosent av boligmassen. Eneboligandelen iVestfold er noe over 57 prosent. Også kategorien ”rekkehus,kjedehus og andre småhus” er mer utbredt i Holmestrand enngjennomsnittlig for hele landet, mens tomannsboliger er mindreutbredt. Blokkandelen i Holmestrand er videre klart lavere ennlandsgjennomsnittet. Holmestrand har imidlertid en høyereblokkandel enn gjennomsnittet for Vestfold. Vi kan videre nevneat om lag 12 prosent av boligmassen i Holmestrand (der byggeår eroppgitt) er bygd i 2001 eller seinere (ikke tabellert). Dette utgjør enbyggeaktivitet på 1,2 prosent årlig, noe som er ganske normalt.NIBR-rapport 2012:14

34Tabell 2.10 Fordeling på boligtyper 2011. Bebodde og ubebodde boliger.Boligtype Antall Andel Ande AndelEnebolig 2701 58,0 57,2 52,2Tomannsbolig 201 4,3 10,1 9,1Rekkehus, kjedehus og 792 17,0 14,3 11,6Boligblokk 641 13,8 12,9 22,6Bygning for bofellesskap 207 4,4 2,0 1,8Andre bygningstyper 115 2,5 3,6 2,6I alt 4 657 100,0 100,1 99,9Kilde: SSB BoligstatistikkTabell 2.11 viser hvordan boligmassen fordelte seg pådisposisjonsform basert på Folke- og boligtellingen 2001 (senerefulltellingsdata finnes ikke). Vi ser at Holmestrand har en leieandellitt under landsgjennomsnittet (hhv. 21,4 og 23,2 prosent). Blantleierne er det 57 prosent som leier av andre privatpersoner. Vi hartidligere også sett at eneboliger dominerer boligmassen. Dettebetyr etter all sannsynlighet at mange av boligene som leies ut ersokkelboliger. En slik struktur på leiemarkedet skaper problemerfor kommuner når det gjelder å bosette vanskeligstilte, noe vikommer tilbake til i 2.5.4. Vi ser videre at 17,6 prosent av boligenei Holmestrand eies gjennom borettslag eller boligaksjeselskap.Dette er høyere enn både landsgjennomsnittet og gjennomsnittetfor Vestfold. De fleste av disse boligene ligger nok i boligblokker.Tabell 2.11 Fordeling på disposisjonsform 2001. Bebodde boliger.AndelHolmestrandAndelVestfoldAndelhele landetAntall boliger 4 196 94 339 1 961 548Eies i alt 78,6 78,2 76,7Selveier inkl. sameie 61,0 64,8 62,5Borettslag/boligaksjeselskap 17,6 13,4 14,1Leies i alt 21,4 21,8 23,3Av privatperson 12,2 13,1 13,0Av boligselskap 3,8 2,5 2,5Av kommunen 3,0 2,9 3,8Som tjenestebolig 0,3 0,5 1,0På andre vilkår 2,0 2,6 3,1Kilde: SSB, Folke- og boligtelling.NIBR-rapport 2012:14

352.4.2 Boligmarked og prisutviklingPrisnivået på boliger er lavere enn i nærliggende kommuner og iOslo. Prisene har likevel økt de siste årene. Tabell 2.12 viser nivåog utvikling i kvadratmeterprisen på eneboliger. 10 Vi ser atboligprisnivået er lavere i Holmestrand enn bådelandsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Vestfold.Prisutviklingen har vært svakere i Holmestrand. Fra 2002 til 2011økte kvadratmeterprisen for eneboliger i Holmestrand med om lag42 prosent, mens den økte med om lag 69 prosent på landsbasis.Vi ser at prisnivået i 2002 i Holmestrand skilte seg lite fra bådelandsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Vestfold. Årsaken til atvi betrakter eneboliger er at det bare er her det er et tilstrekkeligantall observasjoner til å si noe om boligprisutviklingen.Holmestrand har en god del blokkleiligheter, men disse eiesgjennom borettslag og inngår dermed ikke i statistikken SSBpubliserer. Boligpolitisk er kanskje husleier det mest interessantesiden målgruppene for boligsosiale tiltak i stor grad er leietakere.Imidlertid finnes det ingen statistikk over husleier i Norge påkommunenivå. 11Tabell 2.12 Boligprisnivå 2011 og boligprisutvikling 2002-2011.Kvadratmeterpris eneboliger.2011 2002Vekst2002-2011Holmestrand 15 468 10 875 42,23Vestfold 18 200 11 683 55,78Hele landet 19 028 11 268 68,87Kilde: SSB Boligstatistikk.Det forventes fortsatt økning i boligprisene i kommunen, etterhvert som Osloregionen ”sprer seg”. Jernbaneutbyggingenmedvirker til dette. Det er mye optimisme og utbyggingsplaner ikommunen, ifølge flere intervjupersoner. Det er store planer forutbygging i sentrum, også i havneområdet. En utfordring forkommunen kan være i hvilken grad kommunen er med å styre10 Årsaken til at startår er 2002 var at statistikken ble etablert dette året.11 For å kunne undersøkt dette måtte vi ha foretatt en egen datainnhenting ogdette ligger utenfor dette prosjektets økonomiske rammer og tidsrammer.NIBR-rapport 2012:14

36utviklingen, for eksempel når det gjelder utbygging av boliger forvanskeligstilte. Er utbyggerne interesserte i å bygge slike boliger?Kan utbyggingen finansieres på tilfredsstillende vis for alle parter?Kan man unngå at boligene blir for dyre for beboerne? Ifølge enav intervjupersonene er det ofte slik at kommunen følger etterutbyggerne, og dermed ikke er i forkant når det gjelder planleggingog styrt regulering: Det er litt for lett å gi dispensasjoner til utbyggerne. Destiller nærmest kabinettspørsmål, uttaler en intervjuperson ikommunen.2.5 Den kommunale boligmassenHolmestrand hadde i 2011 29 kommunalt disponerte boliger per1000 innbyggere. Kommunen ligger dermed godt overlandsgjennomsnittet på 21 kommunalt disponerte boliger per 1000innbyggere. Holmestrand kommune disponerte ved utgangen av2011 297 boliger (jf tabell 2.13). I 2001 disponerte kommunen 277boliger (KOSTRA). Antall kommunalt disponerte boliger har altsåøkt med om lag 7 prosent i perioden, men kommunen har nå etønske om å redusere antallet kommunale boliger og i 2010 solgtekommunen 15 stykk.Kommunen har også flere søkere til kommunalt disponerte boligerper 1000 innbyggere enn landsgjennomsnittet, 12 mot 7, noe somikke er overraskende i lys av de dataene vi har presentert omlevekår og sosiale forhold. Avslagsprosenten var 20 prosent, mensden var 4 prosent på landsbasis. Den høye avslagsprosenten må sesi sammenheng med det relativt høye antallet søkere.79 prosent av de nyinnflyttede husholdningene i kommunaltdisponerte boliger fikk tildelt bolig fordi de hadde behov fortilrettelagt bolig. 6 prosent hadde psykiske lidelser, 7 prosent varrusmiddelmisbrukere, mens 4 prosent var rusmiddelbrukere medpsykiske lidelser. For 4 prosent av de som fikk tildelt kommunaltdisponerte boliger foreligger det ikke opplysninger omtildelingsårsak som passer noen kategori i KOSTRA.Tabell 2.13 nedenfor viser noen nøkkeltall for Holmestrand hentetfra boligdelen av KOSTRA. Vi presenterer tall både fra 2011 og2010. 25 av 125 søkere fikk avslag på bolig i 2011, mens 17 av 89søkere fikk avslag i 2010. Avslagsprosenten var dermed ganskestabil, hhv. 20 og 19 prosent. I 2011 er det ingen nye husstander påNIBR-rapport 2012:14

37venteliste, mens det var 30 husstander på venteliste i 2010. Dettevirker noe overraskende i lys av at kommunen har redusert sinbeholdning av kommunalt disponerte boliger siste året. 12 25husstander bodde i midlertidige botilbud i 2011, mens 7husstander gjorde det i 2010. Kommunen eide 88 omsorgsboligerog hadde disposisjonsrett til ytterligere 66 omsorgsboliger beggeår. Kommunen disponerte 15 omsorgsboliger per 1000innbyggere. 57,1 prosent av disse boligene eies av kommunen. IHolmestrand bor 7,9 prosent av innbyggerne over 80 år i boligmed heldøgns bemanning. I Vestfold som helhet er tilsvarendeandel 3,4 prosent, på landsbasis er andelen 3,8 prosent.(KOSTRA).Tabell 2.13: Kommunal boligmasse, tildelinger og boligbehov, nøkkeltall.2010-20112011 2010Totalt antall kommunalt disponerte boliger 297 312Antall utleide boliger per 31.12 293 312Antall boliger kjøpt eller bygget siste år 0 0Antall husstander i midlertidige botilbud, i alt 25 7Antall boliger solgt siste år 15 1Antall søknader siste år 125 89Av dette, antall nye søknader mottatt siste år 120 79Antall avslag på søknad om kommunal bolig 25 17Av dette, antall avslag på nye søknader 25 17Antall husstander tildelt bolig i alt 95 72Antall nyinnflyttede husstander 90 62Kommunalt disponerte omsorgsboliger, i alt 154 154Kommunalt eide omsorgsboliger 88 88Privat eide omsorgsboliger med kommunaldisposisjonsrett 66 66Kilde: KOSTRA2.5.1 Forvaltning av boligmassenSom nevnt har kommunen solgt noen av sine eiendommer for åredusere sine utgifter, og fordi boligene ifølge kommunen, var i ensvært dårlig forfatning. Kommunen har også justert øvrige husleier12 Vi har fått opplyst av kommunen at KOSTRA-tallene for 2010 her må tolkesmed forsiktighet, da tallene ikke ble skikkelig kvalitetssikret internt i kommunen.NIBR-rapport 2012:14

38for å få dekket utgifter i større grad (Holmestrand kommune2012c:55). Kommunen er av den oppfatning at den har for mangekommunale boliger sett i forhold til sine nabokommuner iVestfold. Ovenfor så vi at Holmestrand ligger godt overlandsgjennomsnittet i antall kommunalt disponerte boliger per1000 innbyggere.Et mål for planperioden (2011-2014) er å redusere antalletkommunalt disponerte eiendommer ytterligere, en reduksjon på10-15 vanlige utleieboliger (Holmestrand kommune 2011a:3). Engrunn til dette er at boligene kommunen disponerer ikke lengergjenspeiler behovet i befolkningen, derfor er omstruktureringønskelig, noe som også fremgår av den boligsosialehandlingsplanen: Det vil i planperioden innføres systemer som utfyllerhverandre og kvalitetssikrer god oversikt fra kommunens side i alle typerboliger (Holmestrand kommune 2011a:6). For å lykkes med dettekreves godt samarbeid på tvers og at relevante aktører har enkontinuerlig oversikt over hva som er behovet i kommunen og hvasom finnes av disponible leiligheter og leilighetenes egenskaper.Dette ble også diskutert på dialogmøtet og slik vi ser det er det hersnakk om en to-trinnsprosess:Trinn 1 Selge unna boligmasse som kommunen ikke har behovfor (boliger som ikke passer målgruppene).Utfordring: å få de som i dag bor i kommunale boliger over til åeie bolig selv. Mange av dagens beboere sitter i dag påtidsubestemte kontrakter. En del av disse er ikke lenger å ansesom vanskeligstilte på boligmarkedet, ifølge kommunen, og harfølgelig ikke behov for kommunal bolig.Trinn 2 Bruke midlene fra boligsalg til å skaffe seg flere boligerinnenfor de boligtypene som kommunen trenger mer av.Utfordring: det er lite ledige tomtearealer i kommunen.Forutsetning: for å bruke midlene kommunen (får etter salg avboligmasse) på en mest mulig målrettet måte er det viktig å fåkartlagt og dokumentert hvilket boligbehov kommunen har,hvilke boligtyper det er mest behov for.NIBR-rapport 2012:14

39Prosessen skissert ovenfor og utfordringene knyttet til den er noevi kommer tilbake til i avslutningskapittelet.Ifølge kommunen selv er det, som tidligere antydet, behov for åleie eller bygge nye leiligheter for å møte behovet i befolkningen.Kommunen ønsker også å se nærmere på råderett og driftsformnår det gjelder forvaltningen av boligene. I boligsosialhandlingsplan ble det skissert tre alternative måter å organisereframtidig driftsform for boligforvaltningen:1. Offentlig/privat samarbeid.2. Videreutvikle nåværende organisering i boligstiftelser3. Opprette kommunalt foretak(Holmestrand kommune 2011a:9)Siden da har kommunen jobbet videre med alternativ 2. Bystyregjorde 22.juni 2011 følgende vedtak (sak 049/11):Holmestrand kommune er positive til ensammenslåing av de kommunalt opprettedeboligstiftelsene fra 9 til 1 boligstiftelse. Bystyret menerat dette vil bidra til en styrking av det boligsosialearbeidet i kommunen. Formålet, slik det framkommeri vedlagte utredning og vedtekter, støttes også.Prosessen med å slå sammen stiftelsene er per juni 2012 ikkeavsluttet, men etter det vi forstår er det kun et spørsmål om tid førsammenslåingen blir en realitet. I egenskap av eier av en betydeligandel av boligene kommunen disponerer har stiftelsen(e) ennøkkelrolle i det boligsosiale arbeidet. Deres rolle blir nærmerebeskrevet og diskutert under punkt 4.1.2.5.2 BoligtyperKommunen disponerer boliger av ulike typer og med ulikeboformer og botilbud, som ideelt sett skal være tilpassetbefolkningens behov, i 2011 totalt 297 boliger. Noen erkommunalt eid, andre har kommunen tildelingsrett over gjennomboligstiftelsene (Holmestrand kommune 2012a). Herunder følgeren oversikt over boligene, slik det er framstilt per juni 2012(Holmestrand kommune 2012a):NIBR-rapport 2012:14

40Omsorgsboliger:Bofellesskap for funksjonshemmede:Ubemannede trygde-/seniorboliger:Psykiatriboliger / verneboliger (bl.a. rus): (Spesielt tilrettelagt til formålet.Ingen døgnbemanning 13 ):13 Dette er, etter det vi forstår, ikke helt riktig. På Tyribo har de nådøgnbemanning (har hatt det i cirka to år), mens det ikke er tilfelle på Bakken.NIBR-rapport 2012:14

41I boligsosial handlingsplan skisserer kommunen en nivåmodellmed fire nivåer, som kategoriserer både boligtypene og hva slagstiltak som knyttes til boligene, og beboere/potensielle beboere.Det gis også et anslag på behovet for eventuelt flere boligerinnenfor hver kategori.(Holmestrand kommune 2011a:10)NIBR-rapport 2012:14

422.5.3 Definering av målgrupperHvem er så målgruppen for disse boligene? I dokumentet somoversiktene ovenfor er hentet fra gis det også en begrepsforklaringav boligtypene: livsløpsboliger, omsorgsboliger, seniorboliger,trygdeboliger og bofellesskap. Boligtypenpsykiatriboliger/verneboliger (nevnt i forrige avsnitt) er det medandre ord ikke gitt en begrepsforklaring på. I avsnittet over står detogså, i forlengelsen av psykiatriboliger/verneboliger, at disseboligene er ”Spesielt tilrettelagt til formålet”. I lys av debeskrivelsene mange av intervjupersonene har gitt i intervjuene erdet etter vår oppfatning misvisende å si at Bakken er spesielttilrettelagt formålet. Etter det vi kjenner til var det for noen årsiden et prosjekt på Bakken hvor tanken var at den skulle væredelvis bemanning slik at beboerne der fikk oppfølging. Prosjektetble skrinlagt etter kort tid. Det vesentlige her i denne sammenhenger at det per i dag ikke er noen bemanning på Bakken, samtidigsom det etter det vi forstår er en del personer med rusproblemersom blir tildelt bolig der. Det er en krevende beboergruppe somhar behov for mye oppfølging. Bakken uten bemanning, slik den eri dag, er ikke egnet for denne gruppen. Det blir derfor, etter våroppfatning, noe misvisende og omtale Bakken somPsykiatriboliger/verneboliger. Per i dag har ikke kommunen noenegnede boliger til denne gruppen. Den manglende oppfølgingen avdenne gruppen har uheldige konsekvenser. En av dem er atleiligheter på Bakken blir stående tomme fordi personer som fårtilbud om bolig der takker nei. En begrunnelse som ofte går igjen,ifølge kommunen, blant de som takker nei er at de ikke ønsker åbo der fordi det er mange med rusproblemer som bor der. Per juni2012 får vi opplyst av kommunen at seks av de 16 leilighetene påBakken står tomme. Det er lite hensiktsmessig forvaltning avkommunens boligmasse. Etter vårt skjønn er det to muligehandlingsalternativer her for kommunen:1. Sette inn bemanning og gjøre de nødvendigeomdisponeringer av eiendommen slik at den blir mertilpasset dagens beboergruppe.2. Bygge verneboliger/skjerma boliger til rusavhengige (nivå 1 ikommunens egen nivåmodell, jf. neste side)NIBR-rapport 2012:14

43Alternativ 2 vil kunne medføre at målgruppen for leilighetene påBakken omdefineres, eller at kommunen selger de boligene for åfrigjøre midler til andre boligtyper.Mer generelt tyder våre undersøkelser på at det råder noenuklarheter omkring hvem som er målgruppen for de forskjelligeboligtypene. En intervjuperson gir følgende beskrivelse:Jeg har leita tilbake i tid, og det er ikke tydelig definert,og det er vanskelig å definere det nå som det har på enmåte sklidd ut. (…) Men om det er forankra og sånn –nei, det er ikke veldig tydeliggjort.Hvis det hersker uklarhet om hvem som er målgruppen forboligene kan det skape misnøye blant ansatte fordi de føler at defår ansvaret for personer som ”egentlig ikke hører hjemme der”.Det kan også skape uklarheter ved tildelingsprosesser, noe somogså flere av intervjupersonene ga uttrykk for:Det blir litt uklart når du sitter og skal tildele boligerog du har forskjellige målgrupper for boligene. Det erikke lagt opp slik at hvis du har en med rus ogpsykiatridiagnose så skal de dit. Så det blir mer sånn atder hvor det er en ledig bolig der plasserer vi.Boligtildeling, og utfordringene knyttet til det, diskuteres nærmereunder punkt 4.1. Her må det også legges til at noe av uklarheteneomkring målgrupper og boligtildeling skyldes at kommunenmangler boliger for flere av målgruppene. Det er ingen ønskeligsituasjon, men samtidig en realitet som kommunen må forholdeseg til. Konsekvensen er at kommunen tvinges til å gjøre”feilplasseringer” – for eksempel plassere en person medrusproblemer på Bakken – fordi en ikke har noe bedre alternativ.En annen faktor som også spiller inn her er at antallet innenforhver målgruppe ikke er faste størrelser. Folk flytter på seg ogbehovene endres. Det er også viktig å ta i betraktning når en skalvurdere bygging av eventuelle nye boliger.2.5.4 Boligbehov og tilbud for de mest vanskeligstilteSom vi allerede har antydet flere steder mangler kommunenboliger innenfor flere boligtyper. Mangelen på midlertidige boligerhar vært spesielt presserende, en økning av antall husstander iNIBR-rapport 2012:14

44midlertidig bolig fra 7 til 25 på ett år (jf. tabell 2.13) er betydelig.Kommunen fikk også kritikk av Fylkesmannen for mangelen påmidlertidige boliger i 2010, og arbeidet med å lukke avviketFylkesmannen avdekket var et konkret mål i den boligsosialehandlingsplanen, og det anslås behov for to til tre hybler som kanfungere som midlertidig bolig. Vi har fått opplyst av kommunen atén leilighet som kommunen eier nå skal klargjøres til å fungeresom midlertidig bolig. Utover det består dagens ”tilbud” avcampingplasser og enkelte hoteller. For dette må kommunenbetale ca 600 kroner per natt, som vil si ca 18 000 kroner permåned for leie av én midlertidig bolig. Dette er potensielt en storutgift for kommunen. Et annet problem med å bruke campingplasserog hoteller som midlertidig bolig er at det blir veldigvanskelig for kommunen å følge opp disse beboerne. Det er sværtuheldig da det ofte er snakk om personer som har gått inn og ut avulike institusjonsopphold og har et betydelig behov for bistand ogoppfølging. En intervjuperson på operativt nivå beskrev situasjonslik:Veldig frustrasjon at det [midlertidig boliger] mangler.Det vi har er tilbud om campingplass på Brufoss langtoppi landet, og Kvan gjestegård. Greia er at vissmennesker skal ha oppfølging fra oss, går det ikkeoffentlig transport dit. Noen har LAR[legemiddelassistert rehabilitering] og skal komme tiloss og hente medisiner. Håpløst at det ikke ersentrumsnært.I kommunens boligsosiale handlingsplan gir kommunen et anslagpå sitt eget boligbehov:− seks leiligheter for mennesker som har store problemerknyttet til sitt boforhold (nivå 1 og 2 i modellen gjengittunder punkt 2.5.2)− seks til åtte leiligheter trening av mennesker som har et mermoderat problem knyttet til sitt boforhold (nivå 1 og 2).− ca. ti bemannede omsorgsboliger/leiligheter for psykisk sykeVidere er det innstilt ca 20 personer til bemannet omsorgsbolig.Disse mottar i dag nødvendige tjenester i hjemmet og har en liteegnet bolig. Dette er urovekkende da kommunen forventer atNIBR-rapport 2012:14

45denne gruppen vil øke i planperioden (Holmestrand kommune2011a:12).I nivåmodellen beskrevet i den nevnte handlingsplanen gis detogså et anslag på kommunens boligbehov. Summen avtallanslagene gitt i nivåmodellen stemmer ikke overens med detallanslagene som er gjengitt over. Dette virker noe underlig og kantyde på at kommunen bør gjøre en grundigere gjennomgang ogvurdering av sitt faktiske boligbehov, og få dette dokumentert påen anvendbar måte. Dette arbeidet bør ses i sammenheng meddefinering av målgrupper for de ulike boligene kommunendisponerer, jf. punkt 2.5.3.En annen utfordring er leiligheter til flyktinger, da kommunenplikter å ta imot 8 flyktinger per år, og denne gruppen kan værevanskelig å integrere på det private boligmarkedet og i enkelteborettslag eller nabolag. En faktor som trolig gjør seg gjeldendeher er strukturen på kommunens boligmasse. Som påpekt tidligereer det grunn til å anta at mange av boligene som leies ut ersokkelboliger (jf. punkt 2.4.1). Det er et kjent faktum at en delpersoner er skeptiske til å leie ut deler av egen bolig til flyktninger,og til personer som stiller med kommunal depositumsgaranti. Flereav intervjupersonene peker på at dette også gjelder forHolmestrand kommune. Dette går på folks holdninger og er enutfordring som ikke er særegen for Holmestrand kommune, mensom gjør seg gjeldende også i resten av landet hvor en hartilsvarende struktur på boligmassen (Medby m. fl. 2009).HusleiekontrakterFram til i fjor hadde ikke kommunen noen tidsbegrensning i sineleiekontrakter på de kommunale boligene, det samme gjelder forde boligene som eies av stiftelsene. Dette er nå endret slik at allenye leieforhold som inngås i utgangspunktet har en leietid på tre år,med mulighet for forlenging.Det følger av husleieloven § 9-1 at leiekontrakter uten oppgittopphørstidspunkt er tidsubestemte. Et stort antall beboere ikommunale boliger har slike tidsubestemte kontrakter, menkommunen har ikke oversikt over antallet. Å oppnå en oversikt eren av kommunens hovedmålsetninger i den boligsosialehandlingsplanen (Holmestrand kommune 2011a:3). Engjennomgang av disse kontraktene (alle kontrakter med varighetover 5 år), der det kartlegges hvorvidt noen av disse beboerne kanNIBR-rapport 2012:14

46hjelpes til annen eid bolig, forventes å kunne frigjøre boliger tilflere som har behov for å leie kommunal bolig. Det å økegjennomstrømningen i de kommunale boligene, er et tema mangeintervjupersoner i Holmestrand kommune nevner som viktig,samtidig som en slik gjennomgang vil kreve store ressurser. Herkan mer bruk av Husbankens startlånsordninger være en viktigkomponent. Ansvaret for denne gjennomgangen ligger på den somogså har ansvar for startlånsordningen, og vil kreve merarbeid foren stillinghjemmel som allerede opplever en stor arbeidsbyrde somresultat av den økte satsingen på startlånsordningen (se ogsåkapitlet om boligøkonomiske virkemidler).NIBR-rapport 2012:14

3 Organisering473.1 Kommunens organiseringPolitisk er Holmestrand kommune, som de fleste norskekommuner, organisert etter formannskapsmodellen.Formannskapet velges av og blant bystyrets medlemmer for fire år(valgperioden) av gangen og har blant annet ansvaret for åbehandle løpende driftssaker, forslag til økonomiplan, årsbudsjettog overordnede planer. I tillegg til formannskapet er det topolitiske utvalg: Utvalg for regulering og kommunalteknikk ogUtvalg for Oppvekst og omsorg.Administrativt er Holmestrand kommune organisert etter entonivåmodell. Det er to formelle beslutningsnivå: rådmannsnivået(rådmannen og to kommunalsjefer) og virksomhetsledernivåetsom består av 18 virksomheter bestående av en eller flere tjenester.3.2 Organiseringen av det boligsosiale arbeidetPolitisk ligger det boligsosiale feltet inn under Utvalg for Oppvekstog omsorg sitt ansvarsområde. Administrativt er ansvaret for åutføre de boligsosiale oppgavene og tjenestene spredt mellom flereav kommunens virksomheter og disse virksomhetenesunderliggende tjenester. Dette er ikke spesielt for Holmestrandkommune, men et typisk trekk ved organiseringen av deboligsosiale oppgavene i norske kommuner (jf. 1.1). Noe avgrunnen til det er nok at mange i målgruppen for det boligsosialearbeidet er personer med behov for sammensatte tjenester ogoppfølging over lengre tid, noe som gjør samarbeid ogkoordinering særlig viktig innenfor det boligsosiale feltet.NIBR-rapport 2012:14

483.2.1 Kommunale aktørerHer gis en kort fremstilling av hvilke tjenester som er mest sentralei kommunens boligsosiale arbeid, og hvilket ansvar og oppgaverdisse tjenestene har. 14NAV er en av kommunens virksomheter og har blant annetansvaret for økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning,flyktningetjenesten og å skaffe midlertidig husvære til de som eruten fast bopel (UFB). Særlig relevant i denne sammenheng er atNAV Holmestrand også har ansvaret for forvaltningen av deboligøkonomiske virkemidlene og er kommunens saksbehandlerfor boligsaker, herunder å saksbehandle tildeling av de leilighetersom kommunen har disposisjonsrett til.Tjenestekontoret har ansvar for all saksbehandling av søknaderom bistand og omsorg, uansett alder eller type funksjonssvikt.Kontoret gir informasjon om ulike tjenester og behandler allesøknader og klagesaker etter kommunehelsetjenesteloven ogsosialtjenesteloven. Barneverntjenesten har ansvaret forforebyggende barnevern, barn under omsorg(fosterhjemsplasseringer) og barn i institusjon. Tiltak formindreårige flyktninger har ansvaret for å ta imot, hjelpe ogbosette de enslige mindreårige flyktningene som kommunen tarimot. De tre nevnte tjenester ligger under virksomheten Helse ogOppvekst.Psykisk helsetjeneste for voksne gir tjenester til voksne medpsykiske lidelser, rusavhengighet eller andre vanskeligelivssituasjoner. Hjemmesykepleien er en døgnkontinuerligtjeneste som gir pleie, omsorg og veiledning til hjemmeboendesyke eller funksjonshemmede. Hjemmehjelp gir bistand tilpersoner som er helt avhengig av hjelp for å klare dagliglivetsgjøremål. De tre nevnte tjenester ligger under virksomhetenHjemmetjenester.Boliger og aktivitetstilbud for funksjonshemmede er en avkommunens virksomheter og har ansvaret for kommunens fembofellesskap for personer med psykisk eller fysisk14 Hvilke kommunale virksomheter og tjenester en regner som sentrale ikommunens boligsosiale arbeid er naturligvis betinget av hvordan en definererboligsosialt arbeid, jf. 1.1.NIBR-rapport 2012:14

49funksjonshemming. I tillegg har virksomheten ansvaret foraktivitetstilbud og tjenester til beboerne i bofellesskapene, samttjenester og oppfølging til hjemmeboende med en psykisk ellerfysisk funksjonshemming.Heldøgnsomsorg er en av kommunens virksomheter og haransvaret for tjenestene i de bemanna omsorgsboligene påRovebakken og ”3-tallet” (Rove gård). Sykehjemmet ligger ogsåinn under denne virksomheten.Den ovennevnte oversikten over tjenester innenfor det boligsosialearbeidet er ikke uttømmende. Andre virksomheter som skole ogbarnehage, og Kommuneoverlegen har også betydning for detboligsosiale arbeidet. I tillegg er Kommunalteknikk med ansvaretfor drift og vedlikehold av kommunens eiendomsmasse, og Planog Bygg med ansvaret for plan- og byggesaker er også viktigeaktører i det boligsosiale arbeidet.3.2.2 Eksterne aktørerKommunen opererer ikke i et vakuum i utførelsen av sittboligsosiale arbeid. Det er også andre aktører som er viktige når ensnakker om det boligsosiale arbeidet i Holmestrand kommune.Noen er premissleverandører (for eksempel i form av regelverk, ogøkonomiske støtteordninger), andre er tjenesteytere. Her gis enkort beskrivelse av de mest sentrale aktørene.Staten er en betydelig premissleverandør for kommunen, bådegenerelt og innenfor det boligsosiale feltet. Forskrifter oginstrukser, rammebevilgninger, øremerkede tilskudd, statligeoverføringer er noen eksempler. Det er flere statlige aktører somhar en rolle i kommunens boligsosiale arbeid, herunderHusbanken, Kriminalomsorgen og Sykehuset i Vestfold.Den mest sentrale av de nevnte statlige aktørene er Husbanken.Husbanken forvalter de økonomiske virkemidlene somkommunene og deres innbyggere kan benytte seg av (startlån,bostøtte og tilskuddsordninger). Husbanken skal også, gjennomkurs, rådgivning og annen informasjonsvirksomhet bidra tilkompetanseoppbygging i kommunene. Her kan også nevnes atHusbanken har samarbeidsavtaler med KS (KommunenesNIBR-rapport 2012:14

50interesseorganisasjon) og Arbeids- og velferdsdirektoratet,herunder NAV fylke. 15Kriminalomsorgen har ansvaret for bruk av fengsel,strafferettslige særreaksjoner, forvaring, samfunnsstraff ogvaretektsfengsling. Kriminalomsorgen har en særlig viktig rolleoverfor kommunen i forbindelse med løslatelse av de innsatte.Holmestrand kommune hører inn under Kriminalomsorgen regionsør som har inngått boligsosial samarbeidsavtale med en del avkommunene i regionen og er en avtale som kan brukes av denenkelte kommune for å styrke samarbeidet med Kriminalomsorgenregion sør om brukerne (Dyb og Johannessen 2010:33).Sykehuset i Vestfold (SIV) er et områdesykehus for Vestfoldfylke og har ansvar for å gi spesialisthelsetjenester til befolkningen iVestfold, herunder allmennpsykiatrisk og ruspolikliniskbehandling.Private utbyggere og entreprenører har en sentral rolle ikommunens utbyggingsprosjekter og dermed også forbyutviklingen. Ifølge våre intervjupersoner har de en styrende rollei hele planprosessen fra idé til faktisk utbygging.Frivillige organisasjoner kan ha en viktig rolle innenfor detboligsosiale feltet, men synes ikke å ha det i Holmestrandkommune. Dette kommer vi tilbake til under punkt 5.2.15 Se Samarbeid på Husbankens nettsider, URL: http://www.husbanken.no/omhusbanken/mal-og-strategier/om-husbanken-samarbeidsavtalar/Lesedato10.06.12.NIBR-rapport 2012:14

4 Boligsosiale oppgaver51Kapitlet gir en beskrivelse av hvordan kommunen utfører de mestsentrale boligsosiale oppgavene, tildeling av bolig (4.1), forvaltningav de økonomiske virkemidlene (4.2) og tjenester i bolig (4.3). Detgis en beskrivelse av nåsituasjonen med fokus på hva som framstårsom de største utfordringene og hvor det ligger muligheter forkommunen. Disse momentene vil bli tatt opp igjen i kapittel 6hvor vi samler trådene og gir våre overordnede vurderinger, samtkonkretiserer mulige mål for kommunens videre utvikling av ethelhetlig boligsosialt arbeid og relevante mulighetsområder(tiltaksområder) for kommunens framtidige fokus på delprosjekterpå det boligsosiale området.4.1 BoligtildelingSlik prosessen ved tildeling av kommunale boliger er i dag er detfire aktører som er sentrale: Boligkontoret ved NAV, Koordinerendeenhet, Boligutvalget og Tiltaksmøte. Boligkontoret erkontaktpunkt for henvendelser, informasjon og søknadsskjema ogBoligkontoret er også adressat for søknader om kommunal bolig.Den siste og fjerde aktøren som også må nevnes her erTiltaksmøte. De som er representert i Tiltaksmøte erTjenestekontoret, Hjemmesykepleien, sykehjemmet (torepresentanter), 3-tallet (omsorgsbolig), Rovebakken(omsorgsbolig), lederen for Fysio- og ergoterapitjenesten, ogtilsynslege som er delvis tilstede. Tiltaksmøte møtes ukentlig ogskal sortere og fordele søknader, og fatte vedtak om opphold påsykehjemmet og korttidsplassene.NIBR-rapport 2012:14

524.1.1 Koordinerende enhet og boligutvalgetKoordinerende enhet (KE) består av lederen for Fysio- ogergoterapitjenesten (som også er leder for KE), representant forKommuneoverlegen, saksbehandler v/Tjenestekontoret, lederenfor Psykisk helsetjeneste for voksne, avdelingsleder hjemmebasertomsorg og to representanter for NAV Holmestrand, henholdsvisavdelingsleder og ansatt ved boligkontoret. KE er opprettet medbakgrunn i Forskrift om habilitering og rehabilitering, jf § 7-3 ihelse- og omsorgstjenesteloven, som sier at alle kommuner skal haen koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringstjenester.I Holmestrand har KE også en annen funksjon, å giinnstillinger med prioritert liste i behandlingen av søknader ombolig. Boligutvalget består av representant fra boligkontoret,lederen for KE og en representant fra Virksomhet økonomi.Slik boligtildelingen er tenkt å fungere skal sekretæren iBoligutvalget (representant fra Boligkontoret) legge fram søkerlistemed dokumentasjon og oversikt over ledige boliger til KE.Dernest gjør KE en vurdering og innstiller, innstillingen medprioritert søkerliste oversendes til Boligutvalget som forestårformell tildeling (Intern dokument, Id.Nr.04-KE-01-01).Intervjupersonene vi har intervjuet, som har hatt befatning medKoordinerende enhet (KE) og/eller Boligutvalget (BU), enten vedå delta selv eller ved at noen av deres ansatte har deltatt, ersamstemte i at det hersker en del uklarheter omkring hvordan KEog BU er tenkt å fungere. Hvilken rolle har de to aktørene ogrepresentantene som sitter der? Hvilket ansvar har dem og hvilkenmyndighet? Disse spørsmålene viser vårt datamateriale at det syneså herske en del uklarheter om. Uklarhetene er på flere nivåer:Jeg synes det har vært litt vanskelig for meg å finne utav hva som er hva. Litt i forhold til rutiner, litt iforhold til bemyndigede medarbeidere som sitter der iforhold til roller og sånne ting.Noen oppfatter sin rolle i KE som en rådgiver for Boligutvalgetmens andre opplever at KE de facto fatter vedtakene. Dennetvetydigheten kan en også spore i kommunens egne dokumenter. Iprosedyren for boligtildeling fremgår det tydelig at boligutvalget ogkoordinerende enhet har to forskjellige roller (Intern dokument,NIBR-rapport 2012:14

53Id.Nr.04-KE-01-01), mens den boligsosiale handlingsplanen kan giet annet inntrykk:Slik det boligsosiale arbeidet har vært organisert iHolmestrand kommune, med boligutvalg,koordinerende enhet og boligkontor, har detboligsosiale arbeidet vært spredt på forskjelligevirksomheter og utvalg/team. Dette løses nå somtidligere nevnt under organisering ved atkoordinerende enhet også er boligutvalg (HP s. 16)Våre undersøkelser tyder på at uklarhetene omkring ansvars- ogrollefordelingen har flere uheldige konsekvenser. Et problem er atde vedtak som fattes ikke blir iverksatt, i stedet blir en gående iflere runder med samme sak. Manglende lojalitet i tjenestene ogvirksomhetene til de vedtak som fattes av BU, og uklarheteromkring KE og BU sitt mandat kan være mulige forklaringer.Sånn jeg opplever det er det til tider litt kaotisk. Littlite beslutningsdyktig. Litt uklart hva mandatet til KEer (...) Man diskuterer saken uten at en kommer særliglenger. Man bestemmer en ting og så kan det blimotbestemt hos den tjenesten som skal gjøre det vihar blitt enige om. Vi diskuterer mye, men kommerikke lenger – men dette er veldig avhengig av sak.Som siste linje over antyder må framstillingen av boligtildelingsprosessen,gitt i de foregående avsnittene, nyanseres noe. I mangesaker er det stor enighet i KE og BU og i disse sakene skjertildelingsprosessen uten nevneverdige problemer underveis. Enannen side ved dette er at KE primært er tenkt å være et sted for åkoordinere tjenester i forhold til de vanskeligstilte. Vårt inntrykk erat det i praksis fungerer mye mer som en koordinerende boligenhet,hvor det er tildeling av kommunale boliger som dominerersakslisten. Videre har vi inntrykk av at KE sin innstilling om hvilkesøkere som bør få hvilken bolig i praksis også får status somvedtak om tildeling av bolig.Formelt har KE (å rådgi og å innstille) og BU (beslutte) forskjelligfunksjon, men vårt klare inntrykk fra intervjuene er at dette skilleer uklart. I tillegg kommer Tiltaksmøte, som skal fatte vedtak omsykehjemsplasser, mens plass i heldøgns omsorgsbolig tilliggerKE/BU. Brukergruppen for disse to boligtypene er relativtNIBR-rapport 2012:14

54homogen når det gjelder hjelpebehov. Videre er det flere av desom sitter i KE som også sitter i Tiltaksmøte. Det er grunn til å troat dette bidrar til å forsterke den forvirring og uklarheter omkringroller som intervjupersonene gir uttrykk for, jf. sitatene ovenfor ogde tre sitatene nedenfor fra tre forskjellige intervjupersoner.Jeg er personlig forvirra i forhold til hvem som fattervedtak i forhold til hva i KE Jeg forstår ikke hvemsom fatter hva. jeg har trodd at jeg har kommet til BUfor å legge fram innspill til vedtak. Det er uklarhetfordi KE og BU ikke er tydelig avklart.Det er veldig mye bolig i KE, KE er tenkt som et stedfor å koordinere tjenester i forhold til devanskeligstilte, i tillegg blir det et slags boligutvalg.Det har vært litt vanskelig for meg å finne ut av hvasom er hva. Litt i forhold til rutiner, litt i forhold tilbemyndigede medarbeidere som sitter der i forhold tilroller og sånne ting. Så jeg har sliti litt med å finne uthva de ulike utvalgene skal gjøre – for det er jo mye avde samme menneskene som sitter i de forskjelligeutvalgene. Jeg er usikker på hvilken hatt de har på segnår de sitter i koordinerende enhet og gir råd. Jegsynes det er litt lite oversiktelig.4.1.2 De kommunale stiftelsenePer i dag forvaltes flertallet av boligene kommunen hardisposisjonsrett over av ni forskjellige stiftelser. Alle stiftelsene ersåkalte kommunale stiftelser. Det vil si at stiftelsene ble opprettetav kommunen ved bystyret og det var også bystyret som vedtokvedtektene i sin tid. Stiftelsene har et styreEn stiftelse er et selvstendig rettssubjekt som ”eier seg selv”. Detinnebærer blant annet at en stiftelse selv kan stå som eier, at denkan pådra seg forpliktelser, og at den kan være part i avtaler ogprosesser. Ved opprettelsen av stiftelsen oppgir opprettereneiendomsretten til formuesverdien, som overtas av stiftelsen(stiftelsesloven § 3). Styre er stiftelsens øverste organ, har ansvaretfor forvaltningen av stiftelsen og skal sørge for at stiftelsens formålivaretas (stiftelsesloven § 30).NIBR-rapport 2012:14

55Fra våre intervjuer får vi inntrykk av at kommunens erfaringer medstiftelsene er blandede. De fleste intervjupersonene, som haddehatt kontakt eller stiftet bekjentskap med stiftelsene, var samstemteom en ting – at det er krevende å skulle forholde seg til niforskjellige stiftelser med hvert sitt stiftelsesstyre. I lys av dette erdet positivt at kommunen nå er inne i en prosess med å slåsammen stiftelsene til én stiftelse, jf. punkt 2.5.1.4.1.3 Når uenigheten oppstår..Den boligsosiale handlingsplanen er rettet mot de som avøkonomiske, sosiale, psykiske og/eller fysiske årsaker harproblemer med å skaffe seg sin egen bolig. Gruppen er sværtmangfoldig og sammensatt noe som gjenspeiles avhandlingsplanens utdyping av hvem de vanskeligstilte påboligmarkedet er: utviklingshemmede, personer med psykiskelidelser, bevegelseshemmede, personer med andrefunksjonshemninger, rusmiddelmisbrukere, økonomiskvanskeligstilte, sosialt vanskeligstilte, flyktninger, demente/utryggeog mennesker med behov for midlertidig bolig.I noen tilfeller ved tildeling av bolig til særlig vanskeligstilte (foreksempel rus, psykiatri, utviklingshemming, demens) oppstår detuenighet og tildelingsprosessen kan bli både lang og krevende.Uenigheten (og utfordringene) kan oppstå flere steder. Gjennomvåre intervjuer og dokumentstudier har vi identifisert tre stederhvor det kan oppstå uenighet. Et problem, som synes å gjelde foralle tre, er at kommunen per i dag ikke har noe velfungerendestyringsverktøy til å skjære i gjennom når disse uenigheteneoppstår.…mellom kommunen og stiftelsen(e)Våre undersøkelser tyder på at det hender det oppstår uenighetmellom kommunen ved Koordinerende enhet/Boligutvalget ogstyret til de respektive stiftelsene, om hvorvidt vedkommende somKE/BU har innstilt er egnet til å bo der. Ved uenighet er det litekommunen kan gjøre. Det skyldes, som tidligere nevnt, at enstiftelse er et selvstendig rettssubjekt. På den annen side ervedtektene til stiftelsene tydelige på hva som er stiftelsens formål.Formålsparagrafen (§ 1) til Holmestrand boligstiftelse lyder:NIBR-rapport 2012:14

56Stiftelsen er opprettet av Holmestrand kommune, oghar som formål å forestå utleie og drift av stiftelsensboliger i borettslag og andre utleieboliger iHolmestrand kommune. Boligene skal leies ut tilpersoner som er særlig vanskeligstilte påboligmarkedet.Formålsparagrafen til de andre stiftelsene er ganske lik:Stiftelsen er opprettet av Holmestrand kommune, oghar som formål å forestå oppføring og utleie av boligertil (…)Det som varierer noe mellom stiftelsene er hvem som ermålgruppen for boligene. En gjennomgang av stiftelsens vedtekterviser at de samlet opererer med totalt fire kategorier i sineformålsparagrafer: ”særlig vanskeligstilte på boligmarkedet”,”personer med psykisk utviklingshemming”, ”eldre personer”,”personer med utvidet pleie- og omsorgsbehov”. 16 I lys av dettekan det virke noe underlig at det oppstår uenighet mellomkommunen og stiftelsen(e) ved tildeling av bolig til særligvanskeligstilte, all den tid denne gruppen er målgruppen for flereav stiftelsene. Et naturlig spørsmål blir da; hvorfor den tidviseuenigheten? Har ikke kommunen og stiftelsen(e) samme mål: Åhjelpe de av kommunens innbyggere som sliter med å skaffe seg enegen og egnet bolig på egen hånd.Vi sitter ikke med fasiten på hva dette skyldes, men vil her peke påto faktorer som kan virke inn:−Økonomi, stiftelsene har et økonomisk insentiv til og ikke å taimot beboere som kan medføre ekstraordinære utgifter somfølge av hærverk og lignende− manglende rolleforståelse, stiftelsene kan være motvillig fordi defrykter beboerklager og motvilje som følge av at person xskal bli deres nabo. Derfor enklere å takke nei, og lakommunen sitte med de eventuelle problemene.En kombinasjon av de to faktorene kan da være at stiftelsene larøkonomiske hensyn overstyre det som er stiftelsens formål, å leieut boliger til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet.16 Jf. § 1 i vedtektene til hver av de ni stiftelsene.NIBR-rapport 2012:14

57…mellom kommunen og borettslagsstyreneEtter det vi er kjent med hender det at det oppstår uenighetmellom kommunen ved Koordinerende enhet/Boligutvalget ogstyre i borettslag (med leiligheter som kommunen har tildelingsrettpå), om hvorvidt vedkommende som KE/BU har innstilt er egnettil å bo der. Dersom borettslagsstyre fatter vedtak om at de ikke vilgodta søkeren som kommunen har innstilt, er det i prinsippetingenting kommunen kan gjøre.…mellom ulike tjenester internt i kommunenEtter det vi er kjent med hender det at det oppstår uenighet innad iKoordinerende enhet/Boligutvalget om hvor en søker x skalplasseres. Tildeling av boliger til særlig vanskeligstilte (for eksempelrus og/eller psykiatri, utviklingshemming, demens) synes å være ensærskilt utfordring. Basert på våre undersøkelser har vi inntrykk avat holdninger av typen ”Jeg vil ikke ha dem hos meg for da sitterjeg med ansvaret” er utbredt i de vanskelige tildelingssakene. Noenav disse sakene med uenighet oppstår fordi kommunen manglerboliger til den målgruppen det gjelder. Konsekvensen blir at en blirnødt til å finne en ”plan B”, og det kan innebære at envirksomhet/tjeneste må ta imot en person somvirksomheten/tjenesten egentlig ikke er rustet til å ta imot.Vårt inntrykk er at tildelingsprosesser av denne typen tilfeller eromstendelig og en kan risikere å gå flere runder i ulike utvalg utenå komme til enighet om hva som skal gjøres (jf. 4.1.1). I de touenighetsscenarioene beskrevet ovenfor var det formellehindringer som gjør at kommunen ikke kan overstyre veduenighet. Det ligger ingen slike formelle begrensninger nåruenigheten er internt i kommunen. Likevel er vårt inntrykk atkommunen med dagens organisering ikke klarer å håndtere dentype uenighet på en handlekraftig måte.4.2 Boligøkonomiske virkemidlerDet ble finansiert en ny bolig av Husbanken i 2011, mens to nyeboliger ble finansiert av Husbanken i 2010. Verken i 2011 eller2010 framkommer det at det har blitt gitt noe lån fra Husbanken tilutbedring av bolig eller kjøp av brukt bolig. 292 husstander mottokbostøtte i 2011, mens 309 husstander mottok bostøtte i 2010. 13boliger ble godkjent finansiert med startlån i 2011, mens detNIBR-rapport 2012:14

58tilsvarende tallet i 2010 var 5 boliger. Gjennomsnittsbeløpet fortildelt startlån var om lag 694 000 kroner i 2011, mens det var omlag 234 000 kroner i 2010. To boliger mottok boligtilskudd tiltilpasning i 2011, mens det ikke ble tildelt noe slikt tilskudd i 2010.Gjennomsnittstilskuddet i 2011 var 350 000 kroner.Tabell 4.1 Bruk av økonomiske virkemidler, nøkkeltall 2010-20112011 2010Garantier for depositum til leie av bolig, antall 35 27Lån til depositum, antall 0 0Beløp per måned i statlig bostøtte fra Husbanken, 553 263 592 769Antall k husstander tilkjent statlig bostøtte fra292 309HAntall b boliger k godkjent av kommunen for13 5fi Gjennomsnittsbeløp i i d for l startlån videretildelt av 694 923 234 000k i kBeløp til startlån videretildelt av kommunen, i kroner 9 034 1 170Antall boliger godkjent av kommunen for000 0002 2bGjennomsnittsbeløp li il k dd il il for i boligtilskudd til tilpasning, i 112500 58500kBeløp til boligtilskudd til tilpasning videretildelt fra 225000 117000kAntall boliger i kgodkjent av kommunen for2 :bGjennomsnittsbeløp li il k dd il blfor i boligtilskudd til etablering, i 350000 :kBeløp til boligtilskudd til etablering videretildelt av 700000 :k i kDet ble utstedt 35 garantier for depositum til leie av boliger i 2011mot 27 garantier i 2010. Det ble ikke gitt lån til depositum verken i2011 eller 2010. Kommunen har 28 bostøttemottakere per 1000innbyggere, litt høyere enn landsgjennomsnittet på 25 bostøttemottakereper 1000 innbyggere. På tross av levekårsproblemene eraltså andelen bostøttemottakere bare litt høyere ennlandsgjennomsnittet (KOSTRA).Holmestrand har relativt lavere bruk av både boligtilskudd tiltilpasning og boligtilskudd til etablering enn landsgjennomsnittet,men her må vi ta forbehold om et svært lavt antall observasjoner.Det framgår også at kommunen har litt lavere relativ andelstartlånsmottakere enn landsgjennomsnittet og utmålingen tilmottakerne er også lavere enn landsgjennomsnittet (hhv. 881 og1245 kroner)(KOSTRA). Dette er noe som kommunen har tatt taki, noe som er i tråd med den boligsosiale handlingsplanens mål omå gjennomgå kommunens bruk av låne- og tilskuddsordningerNIBR-rapport 2012:14

59(Holmestrand kommune 2011a:3). I 2010 det ble gitt en økning avutlånsrammen for startlån på inntil 10 millioner kroner for 2011med en ytterligere økning med inntil 20 millioner kroner i 2012(Holmestrand kommune 2011a:14).Det er kommunen som forvalter bruken av startlånsordningen,herunder tar imot og behandler søknader. Den planlagte utvidelsenav rammen for startlån fra én million kroner til 20 millioner kronerover to år, vil etter all sannsynlighet innebære en markant økning iantall startlånsøknader fra kommunens innbyggere, som igjen vil giet behov for å øke kommunens kapasitet til administrativbehandling av søknader. Etter det vi er kjent med har ikkekommunen sørget for å øke den administrative kapasiteten, kunøkt rammen for hvor mye startlån kommunen kan gi.I dialogmøtet med kommunen ble det gitt klart uttrykk for atkunnskapen om de boligøkonomiske virkemidlene blantkommunens ansatte ikke er tilfredsstillende. Vi har ikke gjort egneundersøkelser som kan bekrefte/avkrefte dette, men hvis detstemmer, er det noe som kommunen vil tjene på å gjøre noe med.Særlig alle som i sin arbeidshverdag kommer i kontakt medpersoner som oppfyller kriteriene for de ulike støtteordningene børha god kjennskap til ordningene og mulighetene som ligger i disse.For eksempel kan personer som mottar trygdeytelser over lang tidvære en mulig målgruppe, da trygdeytelser kan ses på som en stabilinntekt. Virksomhetene NAV, Helse og Oppvekst,Hjemmetjenester, Heldøgnsomsorg og Boliger og aktivitetstilbudfor funksjonshemmede og de underliggende tjenester er særligrelevante i så måte.Den markante økningen av rammene for startlån som kommunenhar gjort gir et potensial for å bedre situasjonen for devanskeligstilte på boligmarkedet og få flere over i eid bolig.Kommunene gis stor frihet og fleksibilitet i hvordan de vil forvaltebruken av startlån (Barlindhaug m. fl. 2011b). Ifølge kommunenselv vil dette som tidligere nevnt frigjøre boliger på nivå 4, om manevner å få de ”mest ressurssterke” vanskeligstilte inn på det privateboligmarkedet (Holmestrand kommune 2011a:13). I samband medøkt bruk av startlån vil kommunen også satse på økt bruk avøkonomisk veiledning ved søknad om startlån, der boligsøkerensøkonomi blir gjennomgått. Dette kan gjøre flere i stand til å forstå ogstyre sin egen økonomi, spesielt med tanke på de forpliktelser leie eller kjøp avNIBR-rapport 2012:14

60bolig gir (Holmestrand kommune 2011a:14). Veiledningsarbeidet vilutføres i tråd med Husbankens retningslinjer og nyere lovendringeri Finansavtaleloven. Dette vil gi økte driftskostnader forkommunen fordi det vil kreve flere ressurser til administrativhåndtering (ibid.). En gjeldsrådgiver ble ansatt i 2011, og skalarbeide med gjeldsrådgivning og privatøkonomisk veiledning(Holmestrand kommune 2012c:47).Det kan se ut til at kommunen i større grad i enn før kan vurdere åsøke Husbanken om tilskudd til utbygning av utleieboliger. EnNIBR-undersøkelse viser at tilskuddsordningen fungerer godt forkommuner med store boligsosiale utfordringer (se Knudtzon m. fl.2011).4.3 Tjenester i (egen) boligEn del mennesker befinner seg i en livssituasjon som gjør at de harbehov for bistand fra andre om de skal være i stand til å bo i egenbolig. Det kan være flere grunner til det, herunder helserelatert(alderdom, funksjonshemming, psykiske lidelser m.v.), kultureltrelatert (for eksempel mangler kunnskap om hva det vil si å bo iborettslag) eller sosialt relatert (praktisk botrening, sosial treningm.v.). Som vist i kapittel 2 har Holmestrand kommune betydeligelevekårsutfordringer og en stor andel eldre. Dette gir grunn til å troat det er et betydelig tjenestebehov i kommunen. I hvilken gradklarer kommunen å imøtekomme det tjenestebehovet sombefolkningen har i egen bolig? Hva er status per i dag og hva syneså være utfordringene? I det følgende gir vi vår vurdering av dette.Av pedagogiske hensyn vil vi i det følgende skille mellomomsorgstjenester og oppfølgingstjenester. Med omsorgstjenestermenes lovpålagte tjenester i bolig 17 som beboeren har krav pådersom vedkommende oppfyller vilkårene i lovverket. Ansvaretfor denne type tjenester ligger som regel under Hjemmehjelp/praktisk bistand og Hjemmesykepleien. Oppfølgingstjenester er etmer vidtgående begrep og inkluderer en rekke ikke-lovpålagtetjenester og kan bestå i så mangt (beskrives nærmere nedenfor).Videre varierer det fra kommune til kommune hvem, om noen,som har ansvaret for å utføre oppfølgingstjenestene.17 Omsorgstjenester til de som oppholder seg på institusjon (for eksempelsykehus) faller utenfor denne kategorien og omtales derfor ikke videre her.NIBR-rapport 2012:14

614.3.1 Omsorgstjenester i boligI Holmestrand kommune har virksomhetene: Boliger ogaktivitetstilbud for funksjonshemmede, Heldøgnsomsorg ogHjemmetjenester, herunder tjenestene Psykisk helsetjeneste forvoksne, Hjemmesykepleien og Hjemmehjelp, utføring avomsorgstjenester som del av sin portefølje.Våre undersøkelser viser at det er flere utfordringer på detteområdet. Et område hvor intervjupersonene gir uttrykk forbekymring gjelder (den begrensede) oppfølgingen av beboerne i debemanna omsorgsboligene.Etter at staten innførte egen tilskuddsordning til bygging avomsorgsboliger i 1994 har det vært betydelig økning i antallomsorgsboliger (Rundskriv I-27/97). Omsorgsbolig benyttes nårdet gjelder tjenestetilbud utenfor institusjon. Å bo i omsorgsboliger regulert av husleieloven. Omsorgsboliger kan eies ellerdisponeres av kommunene eller de kan organiseres som borettslageller sameie med brukerne selv som eiere. På Holmestrandkommunes nettsider står det følgende om omsorgsboligene:Omsorgsboliger er en type livsløpsbolig som ertilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisktilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunnemotta heldøgns pleie og omsorg. En omsorgsboligtrenger ikke være fast bemannet, men beboere vil fåtildelt tjenester etter behov. Slik type bolig kan tildelestil personer i alle aldre. 18Majoriteten av de som bor i omsorgsboligene med heldøgnsbemanningpå ”3-tallet” og Rovebakken er eldre, og mange avdisse har demens. Samtidig synes det som en rekke andre grupperogså blir plassert der. Som en intervjuperson på operativt nivåbeskrev det:Eldre blir prioritert, men også litt samlepost for ungefunksjonshemmede og unge demente som ikke kan gå18 Se dokumentet Boformer og botilbud, tilgjengelig på Boligkontorets nettside,URL:http://www.holmestrand.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=262&AId=193&back=1 Lesedato 10.06.12.NIBR-rapport 2012:14

62inn på skjerma enhet (…) usikkert hvem som ermålgruppen, den som trenger det mest der og da.(…)Samlepost, omsorgsbolig er for alt: unge demente,unge funksjonshemmede, barn, gamle.En intervjuperson uttrykte en særlig bekymring for de unge mederverva skader.Hva gjør vi med dem? Vi bør se på muligheten for ådifferensiere tilbudet overfor de vanskeligstilte, særligde yngre med erverva funksjonshemming, for de er joikke eldre demente, eller funksjonshemma. Det burdevært kartlagt behovet og omfanget av denne gruppen.Når tilfellene dukker opp så blir det litt tilfeldig hvorde skal plasseres.Når svært ulike grupper settes sammen i samme boligkompleks byrdet på utfordringer for de ansatte. De ansatte har ikkenødvendigvis kompetanse på alle beboergruppene.Hvis man har begynt å jobbe et sted for å hjelpegamle, og så plutselig får man et multihandikappetbarn så gir jo det en utfordring. De som harkompetanse på disse brukerne jobber i en annenvirksomhet og er opptatt med sitt..Mer konkret gis det fra operativt nivå uttrykk for at det er et klartbehov for å øke sykepleierkompetansen i omsorgsboligene. Detetterlyses også mer kompetanse og oppfølging av de ufaglærte.Videre ga flere av intervjupersonene på operativt nivå klart uttrykkfor at det var tøft å jobbe med så trange rammer som de har i dag,de får en følelse av og ikke strekke til.Alt er lagt på oss men de har ikke satt inn ressurser tilat vi kan forlate stedet og bli med på ting utenom. Videkker akkurat hjelpebehovet, personlig hygiene, vaskeundertøy ja, men henge opp gardiner: nei...En annen intervjuperson illustrerte konsekvensen av de trangerammene med et eksempel fra jobben. Det var en pasient som engang hadde sagt, mens intervjupersonen hadde vært der, at: ”det ergodt å være her, men ingen å prate med her”.NIBR-rapport 2012:14

63Beboerne i omsorgsboligene har hver sin fastlege, i motsetning tilsykehjemmet hvor det er en tilsynslege som har ansvar for alle.Dette bidrar til å komplisere arbeidshverdagen for de ansatte iomsorgsboligene, og oppleves som en unødvendig belastning avde intervjupersonene vi snakket med om dette. Det er enklere, ogmindre tidkrevende, å forholde seg til én tilsynslege enn flerefastleger.På Tyribo finnes det også boliger med heldøgnsbemanning. Disseboligene er kategorisert som ’psykiatriboliger/verneboliger’ idokumentet ”Boformer og botilbud” som inneholder oversikt overkommunens boligtilbud. I samme dokument gis en begrepsforklaringav de ulike boligtypene, men i den oversikten er det ikkegitt noen forklaring av begrepet ’psykiatriboliger/verneboliger’. Vikjenner ikke årsaken til det, men etter det vi forstår er Tyribo slikdet framstår nå, med døgnbemanning, av nyere dato (hattdøgnbemanna tjenester i ca to år). De ansatte der er fortsatt inne ien utprøvingsfase hvor de jobber med å finne den mesthensiktsmessige interne organiseringen.I praksis fungerer Tyribo som et bofellesskap, men formelt sett erdet egentlig ikke det. De som bor der bor i egne leiligheter som deleier av stiftelsen. Med unntak av et par beboere som har vedtakom døgnbemanning har beboerne ”kun” vedtak om hjemmetjenester.Etter det vi får opplyst fra kommunen er det mange avde som bor der som trenger omsorgsbolig med kontinuerligoppfølging, og når det skal gjøres i deres eget hjem så blir ting merkomplisert. En er avhengig av samtykke fra beboeren, og en harnaturligvis ikke de samme ressurser tilgjengelig som om en haddevedtak på at vedkommende skal få omsorgsbolig meddøgnbemanning.Representanten for Psykiatri i Vestfold gir uttrykk for at detarbeidet kommunen gjør på Tyribo fungerer godt:De har bevisst satsa, de får veiledning og er villig til åta imot veiledning. De har funnet flere godesamarbeidsmetoder. De er gode på kursing og sånn, ogde takler ganske tøffe pasienter der oppe, noe som erveldig bra.NIBR-rapport 2012:14

644.3.2 Oppfølgingstjenester i boligÅ mestre et boforhold forutsetter grunnleggende praktiske, sosialeog kulturelle ferdigheter. Det er ikke alle som besitter disseferdighetene og de har derfor behov for oppfølgingstjenester for åkunne mestre det å bo i egen bolig. Oppfølging i bolig innebærer atindividuelt tilpassede tiltak bidrar til at den enkelte blir best mulig istand til å ta ansvar for sitt boforhold. Behovet for oppfølging kanbestå i så mangt. Husbanken gir følgende eksempler på sinenettsider 19 :- praktisk botrening, vask, stell, hygiene, innkjøp- personlig økonomi, forpliktelser knyttet til boforholdet- veiledning om ernæring og matlaging- bistand til å bli kjent i lokalmiljø, møteplasser- sosial trening, nettverksbygging, forebygge isolasjon- sykdomsmestring, medisinhåndtering, rusmestring- behandling av naboklager / megling i nabokonflikter- sysselsetting, fritidsaktiviteterBooppfølger (også ofte kalt boveileder) er en forholdsvis nyfunksjon i det kommunale tjenestetilbudet. De fleste stillingene avdenne typen er prosjektstillinger opprettet med statligeprosjektmidler øremerket oppfølging av tidligere bostedsløse ogrusmiddelmisbrukere i bolig (forvaltet av daværende Sosial- oghelsedirektoratet). Stillingen bærer preg av at den ikke er endefinert profesjon og ikke er knyttet til en spesifikk utdanning(Dyb m. fl. 2008).Per i dag finnes det ikke noen slik funksjon i Holmestrandkommune. Psykisk helsetjeneste for voksne har ambulerendesykepleierpersonell som reiser rundt og på hjemmebesøk, menkapasiteten er svært begrenset.19 Se Behov for tjenester tilknyttet bolig, URL:http://www.husbanken.no/boligsosialt-arbeid/boligsosial-planlegging/behovfor-tjenester-tilknyttet-bolig/Lesedato 10.06.12.NIBR-rapport 2012:14

65Mangelen på en booppfølgingstjeneste, utover hjemmetjenesten oghjemmesykepleien, er noe som mange av intervjupersonenetrekker fram som en av de største utfordringene for kommunensboligsosiale arbeid. For personer som har vært tunge rusmisbrukereog/eller hatt store psykiske lidelser (dobbeltdiagnose) kanovergangen til å bo i egen bolig være svært stor. Brukerne er oftesvært institusjonaliserte. De har alternert mellom midlertidigebotilbud, behandlingsinstitusjoner og fengsler, og noen har vokstopp i institusjoner. For enkelte vil det være snakk om entidkrevende og vanskelig avinstitusjonalisering (Dyb m. fl.2011:131). Skal kommunen lykkes med å få denne gruppen over iegen bolig, og at de klarer å beholde den, er det viktig at beboernefår en tett oppfølging underveis. Får dem ikke den oppfølgingende trenger kan resultatet fort bli ensomhet, en ny sprekk og et nyttnederlag.De negative konsekvensene av manglende oppfølging finnes detflere eksempler på i Holmestrand kommune. Som enintervjuperson på strategisk nivå sier:Når bolig blir tildelt er du overlatt til deg selv, da kanproblemene begynne. (…) Vi kommer til leilighetertildelt av kommunen hvor det ser ut som et helvete.De lever i reir, rot og søppel. Problemer over lang tid,skal menneske få bo slik?Sitatet er en beskrivelse av ytterpunktet. Intervjupersonen ga ikkeuttrykk for at dette var et utbredt problem, men den type tilfellerfinnes, og er en ubehagelig påminnelse om hvordan det kan gå nårtjenesteapparatet svikter.Booppfølging er per i dag ingen lovpålagt tjeneste. For kommunermed stram økonomi, som Holmestrand kommune, er det sværtofte at de lovpålagte oppgavene går foran ikke lovpålagte oppgaverpå de kommunale budsjettene (Barlindhaug m. fl. 2011a). Detligger heller ingen plikt hos brukerne til å ta i mot oppfølging ibolig, og det er en kjensgjerning at noen brukere avviser tilbud omoppfølging.At den manglende booppfølgingen utgjør en betydelig utfordringvirker det som kommunen selv også er meget klar over.Kommunen mottok fra 2007 prosjektmidler til en boveileder somvar organisatorisk tilknyttet Psykisk helsetjeneste for voksne, menNIBR-rapport 2012:14

66prosjektmidlene opphørte 01.07.2010. I den boligsosialehandlingsplanen argumenteres det for at booppfølging bør være eteget satsingsområde (s. 3).På dette punktet er det tegn til bedring. Psykisk helsetjeneste forvoksne skal etter det vi vet tilsette en boveileder til rus ogpsykiatripasienter i full stilling. Stillingen finansieres med littprosjektmidler og litt annet. Stillingen er tenkt å jobbe ambulant utifra de vedtak som Tjenestekontoret fatter på oppfølging avboveileder. Det kan innbefatte praktisk bistand, opplæring, råd iforbindelse med å lære og bo i egen leilighet, det meste av dagensgjøremål – alt etter hva som er behovet. Det er for tidlig å sihvilken virkning det vil ha for kommunen, men det er all grunn tilå tro at ressurstilførselen gir kommunen bedre muligheter til åfølge opp rus- og psykiatripasienter som bor i egen bolig. Samtidigskal en passe seg for å tro at én slik stilling løser alle problemer.Oppfølging av flyktningene som kommunen tar imot er også enviktig kommunal boligsosial oppgave. Det gjelder alt fra å skaffebolig, bistå med skole/utdanning og jobbsøking og oppfølging ogrettledning i forhold til hvordan man bor i en norsk bolig, foreksempel hva å ha en dugnad i et borettslag innebærer. Vårtinntrykk er at flyktningekonsulenten og boligkontoret har et nærtsamarbeid når det gjelder å skaffe flyktningene bolig. Boligtildelingtil flyktninger er organisert på en annen måte enn for de andrebrukergruppene som er definert som målgruppen for kommunensboligsosiale arbeid. Tildelingen av bolig til flyktninger skjer vedBoligkontoret, i nær dialog med flyktningekonsulenten.Intervjupersonene gir uttrykk for at det å skaffe bolig tilflyktninger/flyktningefamilier er krevende. Det skyldes flere ting.Det er kun noen ganger det er mulig å tildele en kommunal bolig. Ide andre tilfellene må en gå på det private leiemarkedet, og det eren del private utleiere som ikke ønsker å leie ut til flyktninger.4.4 Strategisk styring og planleggingPlanverkFebruar 2011 vedtok Holmestrand bystyre Boligsosialhandlingsplan 2011-2014 (sak 019/11). En viktig intensjon medhandlingsplanen var å få et godt styringsverktøy for å møteinnbyggerens boligbehov, herunder konkretisere tiltak rettet motNIBR-rapport 2012:14

67de gruppene med størst behov for bistand, for å kunne bli boende,eller etablere seg i egen bolig og holde på denne (s. 3 HP).Om oppfølging av planen står det:Det er koordinerende enhet/boligutvalget som haransvar for oppfølging og rullering av boligsosialhandlingsplan. Handlingsplanen rulleres vedplanperiodens slutt. Oppfølgingen av planen vil skjekontinuerlig og det skal rapporteres på denne årlig. (s.14 i HP)Den boligsosiale handlingsplanen er kun ett år gammel og i år erførste gang handlingsplanen skal rulleres. Kommunen er medandre ord i en iverksettingsfase og det er derfor for tidlig å si noeom hvordan planen faktisk fungerer som styringsverktøy forkommunen.Hva så med resten av kommunens planverk? Tar de oppboligsosiale temaer og problemstillinger, og inneholder de mål somgår på det boligsosiale?Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokumentbestående av samfunnsdel med handlingsdel og arealdel.Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål ogstrategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen somorganisasjon, handlingsdelen skal angi hvordan planen skal følgesopp de neste fire år eller mer (Plan- og bygningsloven, kap. 11). Isamfunnsdelen til Kommuneplan for Holmestrand 2011-2023 erikke ’boligsosial’ eller ’boligsosiale’ brukt eksplisitt som begrep, deter heller ikke henvist til den boligsosiale handlingsplanen. Det sistekan naturlig forklares med at planen ble vedtatt kun noen månederfør endelig kommuneplan ble vedtatt.Selv om ikke boligsosiale er nevnt eksplisitt er det flere av måleneog delmålene som omhandler boligsosiale temaer. Mest relevant ermålet om å styrke befolkningsgrunnlaget i Holmestrand. For å fåtil det vil kommunen jobbe for å bedre levekårsindeksen, herunder”øke arbeidsandelen blant ressurssvake” og ”heve standard ogstatus i deler av den eksisterende boligmassen” (kommuneplanen s.6-7).NIBR-rapport 2012:14

68LedelseBåde under intervjuene og på dialogmøte ble det snakket ombehovet for tydeligere ansvars- og rollefordeling mellom deforskjellige tjenestene for å unngå situasjoner hvor saker blirskjøvet mellom de forskjellige tjenestene uten en skikkeligavklaring av hvem som har ansvaret for saken. Vårt inntrykk er atdet er enighet innad i kommunen om at det er behov fortydeliggjøring av hvilken rolle og hvilket ansvar de forskjelligetjenestene har. Det gjelder særlig ved tildeling av bolig til særligvanskeligstilte, og hvem som har ansvaret for oppfølging av demnår de er plassert i bolig. Er det de som har ansvaret for boligenhvor vedkommende blir plassert, eller er det noen andre? Det kansynes som at det hersker enighet blant virksomhets- ogtjenestelederne om at det er behov for en tydeligere ansvars- ogrollefordeling mellom tjenestene. Samtidig er det slik at det er enlederoppgave å ta tak i dette. Det er med andre ord de sammelederne, som gir uttrykk for et behov for tydeliggjøring av ansvarsogrollefordeling, som også har et ansvar for å gjøre noe med det.her skal det legges til at kommunen i november 2011 bestemte segfor å sette i gang et delprosjekt som skal se på organiseringeninternt i kommunen. Det kan være en indikasjon på at de påstrategisk nivå i kommunen nå har satt i gang den nødvendigeprosessen for å finne løsninger på den uklare ansvars- ogrollefordelingen de opplever at det er.NIBR-rapport 2012:14

695 SamarbeidKapittelet gir en beskrivelse av hvordan samarbeidet fungerer per idag med særlig fokus på hva som oppleves som utfordringer idagens samarbeidskonstellasjoner og hvor det kan ligge muligheterfor mer samarbeid. Først ser vi på samarbeidet internt ikommuneorganisasjonen (5.1), dernest samarbeidet med eksterneaktører (5.2) før vi avslutningsvis ser på det interkommunalesamarbeidet.5.1 Innad i kommunenAnsvaret for de forskjellige oppgavene er spredd mellom en rekketjenester, virksomheter og tverrfaglige enheter/utvalg.Holmestrand kommune er ikke noe unntak. mange i målgruppenfor det boligsosiale arbeidet er personer med behov forsammensatte tjenester og oppfølging over lengre tid, noe som gjørdet særlig viktig med:−−Samarbeid på tvers, herunder gode kommunikasjonslinjer ogkunnskapsdeling på tvers av tjenesteneKoordinering av de ulike tjenestene og tiltakene slik atressursene blir satt inn på de områder hvor behovet er størstVårt generelle inntrykk fra intervjuene er at det er et godtsamarbeidsklima mellom de ulike tjenestene. Intervjupersonenepeker på fordelen med å være en liten kommune, korte avstanderog små forhold. Intervjupersonene opplever det stort sett somenkelt å ta kontakt med de andre virksomhetene og tjenestene.Savner ikke noe samarbeid. Hvis det dukker oppspesielle tilfeller er det så små avstander, er lett å ta entlf og få til et møte.NIBR-rapport 2012:14

70Det å være en liten kommune kan også by på noen utfordringer.En utfordring som vi har merket oss er at det for oss synes som atikke alle alltid er like flinke til å skille mellom person ogstilling/funksjon. Hvis en for eksempel diskuterer samarbeidetmellom to tjenester og hvem som skal gjøre hva kan det bli endiskusjon om det er Hans eller Kari som skal/bør gjøre det, istedet for at en fokuserer på hvilke funksjoner som skal/bør gjørehva. At Kari er veldig flink til å løse oppgavene a og b betyr ikkenødvendigvis at de oppgavene bør ligge under den stillingen somKari har. Det er helt nødvendig å være bevisst på dette veddiskusjoner om hva som er de mest hensiktsmessigesamarbeidskonstellasjonene.Vi finner at det, med ett unntak, er etablert de kommunikasjonslinjerog møtepunkter på tvers mellom tjenestene og virksomhetene,både formelle og uformelle, som tjenestene selv mener deburde ha. Dersom intervjupersonene ga uttrykk for at det var noeå hente var det først og fremst snakk om å få til et næreresamarbeid, ikke etablere samarbeidsfora som ikke er der i dag. Våroppfatning er at samarbeidet ved boligtildeling ikke fungerertilfredsstillende, men det er drøftet behørig tidligere (se 4.1) ogdrøftes derfor ikke videre her.Unntaket, hvor det etter vår oppfatning er noe å hente påsamarbeid, er koplingen mellom henholdsvis Kommunalteknikkog Plan på den ene siden og tjenesteutførerne innenfor detboligsosiale arbeidet (særlig Helse og oppvekst, Hjemmetjenester,Boliger og aktivitetstilbud for funksjonshemmede) på den andre.Kommunalteknikk har ansvaret for drift og vedlikehold avkommunens eiendomsmasse. For å kunne drive kostnadseffektivtog gjøre en hensiktsmessig prioritering av ressursene som er satt avtil drift og vedlikehold er en avhengig av å ha en oversikt overhvilke behov de ulike virksomhetene og tjenestene har på denbygningsmassen de disponerer. Dette igjen fordrer at tjenestene ogvirksomhetene melder inn sine behov og at det gjøres på etdetaljeringsnivå som gjør det mulig å gjøre anslag på hvor mye detvil koste. Etter det vi forstår har en ikke hatt et formalisert systemfor denne typen behovsinnmeldinger fra tjenestene tilKommunalteknikk. Dermed har det vært vanskelig å se behovene isammenheng og på den måten sikre at prioriteringen av deinnmeldte behovene blir gjort etter en helhetsvurdering.NIBR-rapport 2012:14

71Kommunen har etter det vi forstår nå tatt tak i dette og planen erat det skal utvikles et system for dette i inneværende år.Et lignende poeng gjelder for samarbeidet mellom Plan ogtjenesteutførerne innenfor det boligsosiale arbeidet. Som nevntunder punkt 3.2.2 er det de private utbyggerne som er initiativtagerog pådriver i de fleste utbyggingsprosjekter, og det som er avfaktisk utbygging i kommunen. Dette er ikke spesielt forHolmestrand kommune, men en trend som gjør seg gjeldende istørre eller mindre grad i hele landet. Plan er kommunenskontaktpunkt for private utbyggere som sitter med ønsker ellerkonkrete utbyggingsplaner de ønsker å gjennomføre i kommunen.I teorien kunne Plan (alene eller med andre virksomheter ikommunen) da, i hvert enkelt tilfelle, vurdert om kommunenhadde noen boligsosiale planer, tiltak eller behov som kunneintegreres i den private utbyggerens utbyggingsplan. For å kunnegjøre det er Plan avhengig av å ha en oversikt over hvilke behovtjenestene har. En slik oversikt har ikke Plan per i dag.5.2 Med eksterne aktørerNoen av de eksterne aktørene nevnt under punkt 3.2.2, som foreksempel Kriminalomsorgen og Sykehuset i Vestfold (SIV), erkommunen forpliktet til å ha et samarbeid med. Overfor andreeksterne aktører, som for eksempel frivillige organisasjoner, er detopptil kommunen og den enkelte organisasjon om de vil inngånoen form for samarbeid. I det følgende vil vi si noe om hvordanintervjupersonene opplever at samarbeidet med de eksterneaktørene fungerer.Tilbakefallsprosenten i norske fengsler er høy. Blant de som blesiktet for lovbrudd i 2004 ble 48 prosent av dem siktet for nyelovbrudd i løpet av perioden 2005-2009. 20 For å unngå at tidligereinnsatte begår nye kriminelle handlinger er det viktig at kommunenog kriminalomsorgen har en tett dialog på et tidlig tidspunkt iløslatelsesprosessen, slik at kommunen får informasjon om deninnsatte har behov for hjelp med å finne seg bolig, jobb og/ellerutdanning og om vedkommende har behov for noen kommunaletjenester, for eksempel knyttet til fysisk eller psykisk helse. Jotidligere kommunen blir orientert om dette, jo større sannsynlighet20 Se tabell 154 i Statistisk årbok 2011.NIBR-rapport 2012:14

72er det for at kommunen er i stand til å ta imot den løslatte på enegnet måte. For personer som skal skrives ut fra psykiatriskbehandling på SIV gjør et lignende poeng seg gjeldende. For atkommunen skal ha mulighet til å klargjøre et egnet tjenestetilbudog eventuelt en egnet bolig er den avhengig av å bli varslet så tidligsom mulig om at person x snart skrives ut fra SIV. Enintervjuperson på operativt nivå gir uttrykk for at kommunen ikkealltid blir informert i forkant:Det som ofte skjer, hvis det er en bostedsløs, er at detofte ikke har vært noe samarbeid. Plutselig stårvedkommende på gata og er utskrevet uten at vi harfått beskjed. Spesialisthelsetjenesten eller fengseletskulle tatt kontakt med oss i forkant.En skal være svært forsiktig med å trekke slutninger fra en enkeltpersons uttalelser. Videre gir en intervjuperson på strategisk nivåog en på operativt nivå uttrykk for at de opplever kommunen haren god dialog med den delen av SIV som omhandler psykiatri(PIV).Vi har mye kontakt med spesialisthelsetjenesten,omtrent ukentlig kontakt, god oppfølging får vi fradem (PIV).En ekstern aktør med god kjennskap til samarbeidet mellom PIVog kommunen gir også uttrykk for at dialogen mellom de tofungerer godt.Det er nå en uformell kontakt, og det er så deilig. Gjørdet lettere for de formelle møtene, og det opplever jeger veldig positivt. Kommunen kommer til PIV å spørom råd og veiledning, veldig positivt. Viktig å brukebegge veiene.Vårt inntrykk basert på våre intervjupersonintervjuer er atsamarbeidet mellom PIV og kommunen fungerer godt. Det betyrikke at de alltid er enige i prioriteringer og veivalg, men dialogen ergod og det er etablerte samarbeidsrutiner som synes å fungere.Angående samarbeidet mellom SIV generelt og kommunen er detlite informasjon å hente fra vårt datamateriale. Hva så meduttalelsen om personer som ”plutselig” bare står på gata ”uten atkommunen har fått beskjed”? Det kan være en indikasjon på at detNIBR-rapport 2012:14

73er et forbedringspotensial på dette området i dialogen mellomkommunen og henholdsvis Kriminalomsorgen og SIV. Detbehøver ikke nødvendigvis bety at det ligger etforbedringspotensial på systemisk nivå. Det kan også tenkes ateventuell variasjon i når kommunen orienteres er personavhengig.En skal også huske på at dersom den innsatte/pasienten ikkeønsker at det opprettes kontakt med kommunen er det liteKriminalomsorgen og SIV kan gjøre.I kommunens boligsosiale handlingsplan er ”Etablere kontakt oglegge til rette for samarbeid med frivillige organisasjoner ogkommunale råd” (s. 15) satt opp som et eget tiltak. Ansvaret fortiltaket er lagt til ”Alle”. Organisasjoner som nevnes som aktuelleer: ”Frivillighetssentralen, Eldrerådet, Rådet forfunksjonshemmede, Sanitetsforeninger, Røde Kors, ulike etniskegrupper” (ibid.).Våre undersøkelser tyder på at frivillige organisasjoner i liten gradinvolveres i kommunens boligsosiale arbeid per i dag. Det er noenfrivillige organisasjoner som har ansvar for noen aktiviteter påeldresentrene og omsorgsboligene. Utover det synes det å være litekontakt mellom kommunen og frivillig sektor. Vi har intervjuet torepresentanter for de frivillige organisasjonene, og de bekreftervårt inntrykk.Er åpne for kommunen ja, men da må det ogsåvidereføres. De tilfellene vi har vært inne har det alltidbare blitt utslokt. Samarbeidet har skjedd påsaksbehandlernivå, ikke noe systematisk.5.3 Interkommunalt samarbeidHolmestrand kommune deltar i flere interkommunale samarbeid.Noen er samarbeid innenfor et bestemt område som for eksempelbrannvern (Vestfold interkommunale brannvesen IKS) ogavfallshåndtering (Vestfold avfall og ressurs AS), mens andre eretablerte samarbeidskonstellasjoner hvor det kan være muligheterfor å utvide samarbeidet innenfor nye områder som for eksempelnoe innenfor det boligsosiale. Holmestrand kommune er med i tointerkommunale samarbeid som i teorien kan være aktuelle for detformål: 3K-samarbeidet (sammen med Hof og Re kommune) og12K-samarbeidet (sammen med kommunene Andebu, Hof,NIBR-rapport 2012:14

74Horten, Nøtterøy, Re, Tjøme, Tønsberg, Stokke, Lardal, Larvik ogSandefjord).Formålet med 12K-samarbeidet er å utvikle tjenestetilbudet,samordne kommunenes plan-, areal- og næringspolitikk og væretalerør for kommunale fellesinteresser i Vestfold. Intervjupersonerpå både politisk og strategisk nivå tror 12K-samarbeidet er forstort for eventuelle samarbeid innenfor det boligsosiale. Det ermange aktører og detaljnivået på samarbeidet legger i liten grad tilrette for samarbeid innenfor det boligsosiale.3K-samarbeidet har et annet utgangspunkt. Det er tre kommunersom deltar og det er, ifølge 3K-nyhetsbrev, etablert samarbeidsrutinersom gir gode muligheter for deltakerkommunene forstyring av tjenestene. Det er vedtatt felles økonomirutiner, rutinerfor overføring av personell og for samarbeidsmøter. 21 I august2011 ble det vedtatt at Holmestrand skal være vertskommune foren felles kommuneplanleggerfunksjon for de tre kommunene. Etsamarbeid om kommuneplanlegging kan legge til rette for å utvikle3K-samarbeidet innenfor nye områder.På spørsmål om hvor det kunne være muligheter for samarbeid vardet få av våre intervjupersoner som trakk fram interkommunaltsamarbeid innenfor utvalgte områder som noen mulighet. Det blenevnt av intervjupersonene på politisk nivå og en på strategisk.Dette kan være uttrykk for at intervjupersonene ikke ansersamarbeid med andre kommuner innenfor det boligsosiale somsærlig realistisk. Men det kan også skyldes at mange avintervjupersonene i sitt daglige virke har liten, eller ingen kontaktmed andre kommuner, og derfor ikke anser det som en mulighet –eller ikke synes de har grunnlag for å uttale seg om det. De somsnakket om interkommunalt samarbeid mente at det var innenforarbeidet med rus og psykiatri det kunne være muligheter forsamarbeid, mer konkret samarbeid om skjerma boliger forpersoner med tung rusmiddelavhengighet og/eller psykiskelidelser. Å gi et egnet botilbud til denne gruppen er en utfordringsom går igjen i mange av foranalysene som allerede er gjennomført(se for eksempel Dyb m. fl. 2008, Husbanken 2010:4, Johannessenog Dyb 2011). Denne gruppen er liten i antall, men den krever21 Se 3K nyhetsbrev 5.mars 2012, URL:http://www.holmestrand.kommune.no/Filnedlasting.aspx?MId1=52&FilId=1282 Lesedato 06.06.12.NIBR-rapport 2012:14

75store ressurser. Derfor er det kanskje ikke behov for at allekommuner skal ha egne boliger til denne gruppen. Kanskje kan etinterkommunalt samarbeid være et egnet, og mer realistisk,alternativ (Dyb m.fl.2011).I 2011 ble det gjennom 3K-samarbeidet utviklet planer om åetablere et felles bo- og kompetansesenter for en gruppe brukeremed behov for ressurskrevende tjenester, der Holmestrand skullevære vertskommune. Prosjektet er i en prosjekteringsfase, men ernå satt på vent i påvente av en kvalitetssikring av tiltaket. 3Kreferansegruppe fattet 6. februar 2012 følgende vedtak:3K referansegruppe anbefaler at by-/kommunestyrenegjør følgende vedtak: Etablering av et felles bo- ogkompetansesenter utsettes. Ny sak fremmes for by-/kommunestyrene etter ny kartlegging avbrukergrupper og driftsgrunnlag. 22Vi er ikke kjent med detaljene i bakgrunnen for utsettelsen, men vivet av erfaring at denne typen samarbeidsprosjekter på tvers avkommunegrenser reiser krevende spørsmål. Et spørsmål erhvordan det økonomiske ansvaret skal fordeles mellom avsenderogmottakerkommune hvis en flytter på en bruker. Et annetspørsmål er hva kan og bør en gjøre dersom en bruker selv ikkeønsker å flytte på seg, en innbygger kan ikke pålegges å flytte.22 Se sak 01/12. URL: http://www.3-k.no/Moter2012/3KRefGruppe120206Referat.pdf Lesedato 06.06.12.NIBR-rapport 2012:14

766 Oppsummering oganbefalingerSom vi har sett, er Holmestrand en liten by og en liten kommunemed store utfordringer. Arbeidsledighetsraten er relativt sett høyog levekårsutfordringene er betydelige, noe som også innebærer atdet er en del vanskeligstilte på boligmarkedet. Et gjennomgåendeproblem for kommunen er å skaffe egnede boliger til deforskjellige målgruppene.Kommunen er på mange måter prisgitt de høye prisene på detprivate boligmarkedet, samtidig har prisutviklingen i Holmestrandvært lavere enn i Vestfold og landet sett under ett. Det kan bidra tilen tilstrømming av ”vanskelig bobare” som flytter inn tilkommunen. Kommunen har en stram økonomi som leggerbetydelige begrensninger på kommunens handlingsrom. Disseproblemområdene er også gjennomgående i intervjupersonenesframstilling av kommunens nåsituasjon.I de følgende tre underkapitlene (6.1-6.3) gir vi en sammenfatningav de foregående kapitlene og peker på momenter som vil væreviktige for kommunens framtidige boligsosiale arbeid. Dette følgesopp i det neste underkapitlet hvor vi gir forslag til hva som kanvære aktuelle tiltaksområder for kommunens innledende innsatsmed etablering av delprosjekter for kommunens programdeltagelseog vi gir forslag til mål for kommunens videre utvikling av detboligsosiale arbeidet (6.4). avslutnignsvis gir vi noen betraktningerom hvilke momenter vi mener vil være viktig ved gjennomføringenav kommunens deltakelse i det boligsosiale utviklingsprogrammet(6.5).Vi vil understreke at det endelige svaret på hva som skal værekommunens mål for programsatsingen, og framtidig boligsosialearbeidet, er opp til kommunens politiske og administrative ledelseNIBR-rapport 2012:14

77samt programmets styringsgruppe å avgjøre. Men i oppdragsbeskrivelsentil den eksterne foranalysen står det at det er: ønskeligat oppdragstaker påpeker og konkretiserer mulige mål for Holmestrandkommunens videre utvikling av et helhetlig, kompetent, behovsdimensjonert ogkoordinert boligsosialt arbeid (Bilag 1 til konkurransegrunnlaget).Derfor har vi skissert forslag til mål og delmål for Holmestrandsvidere boligsosiale arbeid generelt og deltakelsen i boligsosialtutviklingsprogram spesielt, samt tiltaksområder som kan væreaktuelle for å realisere disse. Våre forslag er basert på detdatamaterialet som vi har innhentet og analysert i forbindelse meddenne eksterne foranalysen. Det tas forbehold om at det kan væresaksopplysninger og forhold i kommunen som vi ikke har fåttkjennskap til gjennom vår datainnhenting og som vil virke inn pårealismen i de foreslåtte målformuleringene og tiltakene.Forslagene er ment som konstruktive innspill til kommunensvidere arbeid med å utvikle sitt boligsosiale arbeid og oppstart iboligsosialt utviklingsprogram.6.1 Kunnskap og kompetansestatusKommunen har per i dag et høyt antall kommunale boligersammenlignet med landsgjennomsnittet, men kommunen har ogsåbetydelige levekårsutfordringer sammenlignet med landsgjennomsnittet.Å få folk i rett bolig er ett viktig virkemiddel for å løsekommunens levekårsutfordringer. Videre er det tydelig atkommunen mangler flere boliger til flere målgrupper. Dettefremgår av den boligsosiale handlingsplanen og våre intervjupersonerbekrefter langt på vei det bildet som planen tegner (jf.2.5.4). Samtidig har vi pekt på at det synes å være en inkonsistens ibehovsanslagene som er gjort i handlingsplanen. Behovsanslageneer konkretisert på to måter i planen, summerer en antallet boliger ide to anslagene stemmer ikke disse overens. Det kan tyde på atbehovskartleggingen bør gjøres grundigere. De to ulike anslagenesom er angitt må i alle fall revideres slik at de treffer bedre.Videre tyder våre undersøkelser på at det er noen uklarheter omhvem som er definert som målgruppe for de forskjellige boligenesom kommunen har disposisjonsrett til. Den definerte målgruppenfor noen av boligtypene er ikke oppdatert med tanke på hva somer dagens faktiske tjenestetilbud i boligene (for eksempel Bakken),noen ansatte blir frustrerte når de får ansvaret for brukere de ikkeNIBR-rapport 2012:14

78oppfatter er i målgruppen for boligene de selv jobber på (foreksempel bemanna omsorgsboliger). Det bør gjøres en revisjon avskriftlige dokumenter, retningslinjer og lignende med fokus på åoppdatere, og om nødvendig, konkretisere hvem som er definertsom målgruppe for de ulike boligtypene. Dette bør ses i lys avhvilke boligbehov kommunen har. En må også passe på atkommunen har på plass en bemanning og et tjenestetilbud somden definerte målgruppen krever. Det er for eksempel ikkehensiktsmessig å ha funksjonshemmede som definert målgruppefor boligkompleks x hvis ikke kommunen per i dag har mulighet tilå gi boligkompleks x den bemanningen som kreves for å bosettefunksjonshemmede.Per i dag har ikke kommunen noen booppfølgingsfunksjon i bolig,jf. 4.3.2. Dette ble fremholdt som en av de største utfordringenefor kommunen: mange av beboerne har behov for oppfølging iegen bolig for å være i stand til å beholde den. Booppfølging erikke en lovpålagt tjeneste og blir derfor ofte ikke prioritert i etstramt kommunebudsjett. Etter vår oppfatning øker behovet forbooppfølging når kommunen ikke har noen egnedeovergangsboliger/treningsboliger for de som har behov for det.Generelt ga våre intervjupersoner uttrykk for at det ikke var noenbestemte områder hvor de selv følte de manglet kompetanse, utenat det skal tolkes som at de mener de ikke har behov for fagligpåfyll. På spørsmål om det var noen typer kompetanse en savnet,ble boveiledning trukket fram av flere intervjupersoner. Det er toandre typer kompetanse vi også vil nevne. Det ene er juridiskkompetanse. Et par av intervjupersonene pekte på et økendebehov for juridisk kompetanse, særlig innenfor pleie- ogomsorgsfeltet. Per i dag har ikke kommunen noen slik ressurs ogdet oppleves som et stort savn i en del tilfeller, for eksempel vedklagesaker. Kommunepsykolog ble også trukket fram av et parintervjupersoner som noe de savnet. Det ble samtidig pekt på atdet kan være vanskelig å skaffe seg, fordi det er en fare for atvedkommende ville blitt jobbende mye alene.Kompetanseutvikling og -heving er en viktig komponent forboligsosialt utviklingsprogram. I det følgende trekker vi fram noenmomenter som er relevante den sammenheng. Kompetanseutviklinggjennom prosjekter forutsetter gjerne at de deltakendeinstitusjonene er lærende organisasjoner. Prosjekter ogNIBR-rapport 2012:14

79programmer skal utvikle noe nytt og endre praksisen iorganisasjonen (Christensen m. fl. 2004). framholder at kommunerkan være lærende organisasjoner, men en kommune er også enbyråkratisk organisasjon med en rekke faste funksjoner ogoppgaver. Flere av disse oppgavene er lovpålagt. I prosjektsammenhengvil den byråkratiske organisasjonen stå overfordilemmaet mellom å fastholde ofte innarbeidede rutiner opp motbehov for endring for å nå nye mål, eller strekke seg mot krav omog behov for å arbeide mer effektivt mot fastsatte mål.Et annet moment er den tause kunnskapen som finnes i alleorganisasjoner. Taus kunnskap finnes i (minst) to former. Den eneer de innarbeidede rutinene som kan utrykkes i begrepet ”det erslik vi gjør det her”. Den tause kunnskapen kan være en barriere ilæring og tilegnelse av ny kunnskap. En annen form for tauskunnskap er kunnskap og kompetanse opparbeidet gjennompraksis og som ikke – eller i liten grad – overføres gjennomutdanning og organisert opplæring (f. eks Værness 1987).Eksempler på denne kunnskapsformen kan være booppfølging,boligframskaffer, miljøvaktmester og eventuelt andre nye stillingeri det boligsosiale arbeidet (Dyb m.fl. 2011). Denne sistnevntekunnskapsformen kan gjøres eksplisitt gjennom arenaer forkunnskapsoverføring og læring.6.2 Forankring og organiseringVår gjennomgang har pekt på flere organisatoriske utfordringerhvor vi tror kommunen vil tjene på å gjøre noen endringer.BoligtildelingDagens organisering av boligtildeling er uoversiktelig og fungererikke optimalt. Koordinerende enhet (KE) fungerer ikke med tankepå det den egentlig skal jobbe med: koordinering av tjenester til devanskeligste brukerne. Dette er ting som kommunen selv også erklar over og er grunnen til at kommunen i desember 2011 besluttetat det skulle startes opp et delprosjekt for å rydde opp iorganiseringen av det boligsosiale arbeidet og tilgrensendetjenester. Delprosjektet er per juni 2012 i gang og arbeidet medkartlegging er i gang. Dialogmøtet vi hadde med kommunen gainnspill til denne prosessen. Det finnes ikke et enkelt svar påhvordan boligtildelingen bør organiseres og vi vil derfor væreNIBR-rapport 2012:14

80varsomme med å gi entydige anbefalinger. Under gir vi noenvurderinger og refleksjoner vi mener kommunen bør ta ibetraktning i sitt videre arbeid på dette området.Boligtildeling bør etter vår oppfatning skilles ut fra koordinerendeenhet slik at koordinerende enhet kan konsentrere seg om det somer dens hovedoppgave. Videre bør tildelingen av boliger samles ettsted slik at tildelingen av bolig til flyktninger gjøres på samme måtesom resten av søkermassen.Boligtildelingen bør utføres av et utvalg hvor representanter forTjenestekontoret og NAV sosial er representert. Utvalget må ha etklart mandat til å fatte vedtak om tildeling av kommunal bolig. Ivanskelige saker bør det vurderes om sakene skal trekkes opp påvirksomhetsledernivå, og eventuelt opp til kommunalsjefen.Representanter for tjenestene og virksomhetene som jobber medboligsosiale tjenester (bemanning i omsorgsbolig, hjemmesykepleieetc) bør kun trekkes inn som rådgivere ved behov. Dette vil kunnebidra til at en unngår å gå unødige ekstra runder fram og tilbakefør vedtaket effektueres.Det er også viktig å sikre at boligtildeling er nært koplet opp mottildelingen av tjenester og forvaltningen av de økonomiskevirkemidlene. Disse tre bør ses i sammenheng slik at en får gitt etmest mulig tilpasset og målrettet tilbud til hver enkelt bruker. Dettrenger ikke bety at ansvaret for disse tre oppgavene skal samles påsamme tjenestested, det vesentlige er at det er en nær koplingmellom de som har ansvaret for de tre oppgavene. Her kan detnevnes at Ekspertgruppa som ble oppnevnt av Arbeidsdepartementetfor å vurdere oppgave- og ansvarsdelingen i NAV i sinsluttrapport fra 2010 anbefalte at forvaltningen av bådekommunale boliger og Husbankens boligøkonomiske virkemidlerholdes utenfor NAV, og flyttes ut dersom de allerede er plassertinnenfor. Deres anbefaling angår primært NAV, og hvilkenoppgaveportefølje som vil være best for NAV. Når det gjelderkommunale boliger og de boligøkonomiske virkemidlene er deresargument at disse oppgavene «har liten kobling opp motbrukeroppfølgingen i NAV-kontoret» (s. 27 i Ekspertgruppassluttrapport gjengitt i Langsether og Sandlie (2010:98).NIBR-rapport 2012:14

81Forvaltning av kommunale boligmassenStiftelsene bør samles i én stiftelse. Denne prosessen er i gang ogdet er positivt. Forvaltningen av kommunens boligmasse børstrømlinjeformes. Hvordan det skal gjøres er et mer åpentspørsmål. Slik vi ser det er det tre mulige veier å gå:1. Ansvaret samles i én stiftelse2. Ansvaret samles hos kommunen3. Ansvaret deles mellom kommunen og stiftelsen, hvor dehar ansvaret for hver sine boligtyperDagens løsning hvor noen boligtyper (for eksempelomsorgsboliger) er delt mellom kommunen og en stiftelse er ettervår oppfatning lite hensiktsmessig.Den nye stiftelsen og rolleavklaringDet ligger noen formelle begrensninger for kommunen overforstiftelsene (jf. 4.1), disse vil ikke opphøre dersom de ni stiftelsenesamles til én. Men prosessen med å samle alle stiftelsene til énstiftelse gir en mulighet til en prinsipiell drøfting og avklaring avhvilken rolle stiftelsen skal ha, herunder formål og målgrupper forboligene. Dersom kommunen ønsker å selge unna boligmasse somstiftelsen eier bør en også se på i hvilken grad vedtektene legger tilrette for det. Videre bør det være en politisk diskusjon om hvasom skal være styrende prinsipper for de politikerne som skal sittei stiftelsesstyre. Formelt vil trolig ikke politikerne i stiftelsesstyrevære bundet av eventuelle diskusjoner og vedtak i bystyret, men enslik diskusjon vil kunne bidra til en sterkere kopling mellom detpolitiske nivået og styret i stiftelsen.SamarbeidDagens samarbeid med private utleiere er ikke satt i system. Detbør lages en oversikt over private utleiere som er åpne for å hakommunen som kunde og dette arbeidet bør forankres påledernivå.6.3 Bruken av økonomiske virkemidlerVårt inntrykk er at kjennskapen til de økonomiske virkemidlenerundt omkring i kommuneorganisasjonen er varierende, og at detNIBR-rapport 2012:14

82her ligger et forbedringspotensial. Derfor bør det iverksettes tiltakfor å øke de ansattes kunnskap om de ulike virkemidlene som er tildisposisjon og deres potensial. Dette bør være lite ressurskrevendeog kan gjøres i form av et informasjonspunkt på personalmøter,nettverkssamlinger eller lignende. Det vil være hensiktsmessig ågjøre informasjonen målrettet da ikke alle virkemidlene er likerelevante for alle ansatte i kommunen. For eksempel er det litehensiktsmessig ressursbruk å sørge for at alle i kommunen gjøreskjent med Husbankens investeringstilskudd til bygging og fornyingav sykehjem og omsorgsboliger.Bruken av startlån har ligget godt under landsgjennomsnittet, mendet er nå i endring. Rammen for startlån er tjuedoblet over entoårsperiode. Etter det vi får opplyst er det ikke satt inn ekstraadministrative ressurser til saksbehandlingen. Det er uheldig bådemed tanke på arbeidsbelastning for de ansatte og med tanke på åsikre en effektiv behandling av søknadene. Det er også viktig atvurderingen av startlånsøkere ses i sammenheng med boligtildelingog –oppfølging. Her kan det være hensiktsmessig å rette et særligfokus mot de som har bodd lenge i kommunal bolig og hartidsubestemte kontrakter. Ved å gi startlån til personer oghusstander i denne gruppen vil kommunen få frigjort kommunalboligmasse og samtidig bidra til å få folk over i egen bolig.Generelt ser det ut til at det er nødvendig å øke den administrativekapasiteten til behandling av søknader om boligøkonomiskevirkemidler. Det er også viktig å sikre at retningslinjene harforankring på strategisk nivå, og at de er i samsvar med behovene.En annen sentral utfordring er å sikre at de relevante aktørene iorganisasjonen har oppdaterte kunnskaper om de økonomiskevirkemidlene kommunen har til rådighet.6.4 Hva skal være programmets mål?Det er viktig at kommunens mål kan relateres til de overordnedemålene for boligsosialt utviklingsprogram. Disse fremkommer istatsbudsjettet 2010:1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene3. Økt boligsosial kompetanse i kommuneneNIBR-rapport 2012:14

83Videre står det i Husbanken Region Sør sin programbeskrivelse:Kommunens mål formuleres lokalt ut fra den enkelte kommunes utfordringerog prioriteringer (Husbanken 2009:3).Det følger av de to foregående avsnittene at kommunen, ut fra sittståsted, skal lage mål som kan knyttes til de overordnede målenefor boligsosialt utviklingsprogram.I sin søknad om deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram girkommunen forslag til hvilke punkter en spisset målformuleringkan inneholde:- Utvikle tjenestetilbud og skaffe egnede boliger som er tilpassetinnbyggernes behov gjennom tverrsektorielt samarbeid ogsamarbeid emd andre forvaltningsnivå og institusjoner- Varig bosetting av de vanskeligst stilte på boligmarkedet- Minimering av behov for akutt botilbud og finne løsninger påmidlertidige boliger- Sørge for at flest mulig klarer å bo i egen bolig over tid –minimere utkastelser- Bedre organisering som sikrer riktig informasjon, økttilgjengelighet og brukervennlighet- Etter prosjektslutt å ha et bolig- og tjenestetilbud somhåndterer problematikken rundt bostedsløse og vanskeligstiltepå boligmarkedet på en tilfredsstillende måte- Sørge for at boligsosial handlingsplan 2011-2014 følges opp ogrulleresVåre vurderinger basert på denne foranalysen er ikke i motstridmed noen av kommunens forslag nevnt ovenfor. Samtidigoppfatter vi en del av punktene over som ganske generelle ogdelvis overlappende.På bakgrunn av vår foranalyse og de vurderingene vi har gjort harvi gått et skritt videre i å konkretisere og nyansere dette. Først girvi våre forslag til hva som kan være mulige tiltaksområder forkommunens innledende innsats med etablering av delprosjekter.Dernest gir vi forslag til mulige mål for kommunens videreutvikling av det boligsosiale arbeidet.NIBR-rapport 2012:14

846.4.1 Mulige tiltaksområderUnder gis forslag til tiltaksområder som kommunen, etter vårvurdering, bør fokusere på i sitt framtidige boligsosiale arbeid.Tiltakene er kategorisert ut ifra temaer som har sammenheng medvåre foreslåtte mål som er gitt under punkt 6.4.2.1. Kommunens boligmasse til de vanskeligstilte1.1. Ytterligere kartlegging av behovI den boligsosiale handlingsplanen redegjøres det for kommunensboligbehov til de vanskeligstilte på bakgrunn av en internkartlegging. Vi mener detaljnivået med fordel kan bli bedre. Derforbør kommunen vurdere en ytterligere tydeliggjøring av hvilketboligbehov kommunen har per i dag. Som en del avkartleggingsarbeidet bør en utarbeide en rutine slik at oversiktenenkelt kan oppdateres så ofte som kommunen finner dethensiktsmessig og praktisk gjennomførbart. Regelmessigoppdatering vil sikre at kommunen alltid har oversikt over hvasom er det samlede boligbehovet blant kommunens vanskeligstilte,noe som er en forutsetning for at den politiske og administrativeledelsen skal kunne iverksette nødvendige tiltak for å møteeventuelle endringer i behovet blant de vanskeligstilte. HusbankenRegion Øst har utarbeidet maler for denne typen kartlegginger 23 ,og det er flere kommuner som har gjort denne type kartleggingerog trolig sitter på erfaringskunnskap som Holmestrand kommunekan dra nytte av, for eksempel Groruddalsbydelene i Oslokommune.1.2. Tydeliggjøring av boligmassens formålKommunen bør gjennomgå boligmassen den disponerer medsiktemål å tydeliggjøre hvem som er målgruppen(e) for de ulikeboligene. Når det er gjort er det viktig at dette kommuniseres ut tilvirksomhets- og tjenestelederne, og de ansatte som jobber iboligene.1.3. Omdisponering av kommunale boligmassen23 Se Veiledningsmateriale for programarbeidet i kommunene, URL:http://www.husbanken.no/boligsosialt-arbeid/boligsosialplanlegging/boligsosiale-utviklingsprogram/boligsosialt-utviklingsprogramregion-ost/veiledningsmateriale/Lesedato 15.06.12.NIBR-rapport 2012:14

85Når kommunen har en detaljert oversikt over de vanskeligstiltesboligbehov (tiltaksområde 1.1) og oversikt over antall boliger forde forskjellige målgruppene (tiltaksområde 1.2) vil kommunen hagod oversikt over hvilke mangler den eksisterende boligmassenhar, og hva som eventuelt er overflødig. Dette er en forutsetningfor at en eventuell omdisponering av boligmassen kommunendisponerer er målrettet og treffsikker. Omdisponering kan skje påtre måter:a) endringer i eksisterende boligmasseDersom kommunen disponerer boliger som ikke egner seg forkommunens behov bør den vurdere om det kan gjøreskostnadseffektive endringer i boligene som vil gjøre de egnet. Detkan gjelde boliger som per i dag er dimensjonert for en målgruppehvor det ikke er et behov, eller det kan være boliger som kanomdimensjoneres til en gruppe som har et større behov enn detsom er boligens målgruppe per i dag. Vi tenker her både påomdimensjonering i form av renovering og/eller ombygging ogomdisponering ved at en setter inn (mer) tjenester/bemanning iboligen som ikke finnes der i dag.b) salg av eksisterende boligmasseKommunen disponerer i dag en betydelig boligmasse, samtidig girden boligsosiale handlingsplan uttrykk for at det er flere boligtyperkommunen mangler, eller har for lite av. Derfor bør eventuelle salgav den kommunale boligmassen gjøres med varsomhet. Vedeventuelle salg av boligmassen bør det skje i en to-trinnsprosess (jf.2.5.1) hvor kommunen selger boliger den ikke har behov for, forså å kjøpe/bygge boliger den har behov for. Det er viktig atinntektene av eventuelle boligsalg øremerkes til ervervelse av nyeboliger. På den måten vil en sikre at salgene ikke bare gir enreduksjon i den kommunale boligmassen, men også bidrar til enbedre tilpasning til dagens behov blant de vanskeligstilte.c) omregulering av tomterDette punktet kan ses på som et mer langsiktig mål. Kommunenbør se på det eksisterende tomtearealet med sikte på å få enoversikt over hvilke tomter som kan være aktuelle for boligsosialeformål, både nybygg og ombygging av eksisterende byggemasse.1.4. Organisering av boligtildelingenNIBR-rapport 2012:14

86Dagens organisering med KE som også fungerer som etboligutvalg fungerer ikke optimalt. Dette er behørig beskrevettidligere i rapporten. Derfor bør KE konsentrere seg om det somer dets primæroppgave, mens det opprettes et nytt utvalg som haransvaret for boligtildeling. Vi viser for øvrig til våre refleksjonerom dette under punkt 6.2.1.5. Effektiv forvaltning av kommunale boligmassenForvaltningen av kommunens boligmasse bør bli mer strømlinjet.Hvordan det skal gjøres er et mer åpent spørsmål. Slik vi ser det erdet tre mulige veier å gå: 1) Ansvaret samles i én stiftelse, 2)Ansvaret samles hos kommunen, 3) Ansvaret deles mellomkommunen og stiftelsen, hvor de har ansvaret for hver sineboligtyper.Kommunen bør utrede de tre alternativene på bakgrunn av noenforhåndsvalgte vurderingskriterier. Flere av de andre foreslåttetiltaksområdene kan innebære store endringer i boligmassen. For atdisse endringene skal kunne gjennomføres på en effektiv måte erdet viktig at en har en tydelig ansvars- og rollefordeling mellomkommunen og stiftelsen, samt mellom de ulike aktørene internt ikommunen.2. Forebygging av bostedsløshet2.1. Flere midlertidige boliger.Per juni 2012 er kommunen i ferd med å klargjøre én leilighet somskal fungere som midlertidig bolig. Ifølge KOSTRA var det 25husstander i midlertidig bolig i løpet av 2011 i Holmestrandkommune som i praksis vil bety campingplasser og hotell somligger langt unna sentrum hvor det som finnes av oppfølgings- oghjelpefunksjoner befinner seg. Tallene er urovekkende ogkommunen bør få på plass noen sentrumsnære boligenheter somkan fungere som midlertidig bolig.2.2. Egnet botilbud for de med store rus problemer og/ellerpsykiske lidelserPer i dag har kommunen et lite egnet botilbud til denne gruppen(som ikke er en ensartet gruppe), med unntak av Tyribo. Bakkenvar opprinnelig tenkt for deler av denne gruppen, men er i daguten bemanning og er ikke egnet (jf. 2.5.3).NIBR-rapport 2012:14

872.3. BooppfølgingBooppfølging/-veiledning er en preventiv tjeneste som kan hapotensielt stor effekt. Hvis en får etablert en booppfølging somevner å bistå tidligere rusmisbrukere og andre slik at de klarer å bliboende i egen bolig, er det et rimelig tiltak som sparer kommunenfor betydelige kostnader. Ressursene til booppfølging er per i dagsvært begrenset (se også 4.3.2). Utvidelsen med enboveilederstilling til høsten er et skritt i riktig retning.2.4. Økonomiske virkemidler – få folk over i egen boligStartlån og tilskuddsordningene kan være nyttige virkemidler for åhjelpe folk over i egen bolig. Kommunen har utvidet rammen forstartlån betydelig de siste to årene (fra en til 20 millioner kroner).Det vil trolig gi en betydelig økning i søknadsmengden og børderfor følges opp med en ressursutvidelse til saksbehandling avsøknadene.2.5. HusleiekontrakterKommunen bør se nærmere på beboerne i de kommunaltdisponerte boligene som har tidsubestemte husleiekontrakter for åse om det er noen av disse som i dag er i stand til å eie egen bolig,eventuelt med bistand fra kommunen, for eksempel ved hjelp avstartlån. Dette er et tiltak kommunen har hatt planer om, menforeløpig ikke gjennomført. Boligsosialt utviklingsprogram girfriske midler som gjør at kommunen får en god mulighet til årealisere tiltaket.2.6. Ungdom som er vanskeligstilte på boligmarkedetDet er viktig med tidlig innsats overfor de vanskeligstilte. Viderepåpekes det i Husbanken Region Sør sin underveisevaluering avboligsosialt utviklingsprogram (2012): Når det gjelder prioritertemålgrupper bør alle programkommunene få på plass tiltak rettet mot ungdomsom er vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen bør derfor se påhvilken måte en kan iverksette tiltak rettet mot denne gruppen, omdet bør gjøres i et eget delprosjekt eller om det kan utgjøre etintegrert mål i delprosjektene.3. Boligsosial kompetanseØkt boligsosial aktivitet = økt boligsosial kompetanse?NIBR-rapport 2012:14

88Deltakelsen i boligsosialt utviklingsprogram vil gi økt boligsosialaktivitet i program perioden, og vil følgelig gi en gyllen mulighet tilå bygge opp den boligsosiale kompetansen i kommunen. Det erviktig at kommunen tenker kompetansebygging i alle sine tiltak.For eksempel å legge til rette for kunnskaps- og erfaringsutvekslingpå tvers i kommunen, og å sikre at den kunnskapen som innhentes(for eksempel gjennom tiltaksområde 1.1 og 1.2 over) blirnedskrevet og forankres i rutiner etc. På den måten vil en økesjansene for at de iverksatte tiltakene ikke blir ”engangstiltak”, menbidrar til læring og økt kompetanse.Et annet og mer konkret punkt, kommunen bør iverksette tiltakfor å bygge opp kompetansen om de boligøkonomiskevirkemidlene (jf. 6.3).4. Forankring4.1. Forankre det boligsosiale arbeidet i hele kommunensplanverkDen boligsosiale handlingsplanen må integreres i resten avkommunens planverk. Konkret bør den boligsosialehandlingsplanen utgjøre en integrert del av kommunens planverk,enten ved å fungere som en kommunedelplan eller som entemaplan.Videre bør relevante planlagte tiltak i den boligsosialehandlingsplanen nevnes i kommuneplanen som tiltak kommunenhar iverksatt for å realisere sine overordnede mål og delmål. Påsamme måte bør det i den boligsosiale handlingsplanen vises mereksplisitt på hvilken måte de planlagte tiltakene kan bidra til årealisere mål og delmål i kommuneplanen. For eksempel, vil mangeav de boligsosiale tiltakene ses på som tiltak for å realiserekommuneplanens delmål 2.9 Levekårsindeksen for Holmestrand skalbedres og nærme seg gjennomsnittet for Vestfold.4.2. Planer som forplikterI innledningen til den boligsosiale handlingsplanen står det Dissetiltakene kostnadsvurderes og framdriften styres etter kommunens økonomi.Kommunen har en stram økonomi, noe som gjør det vanskelig åiverksette tiltak som krever nye investeringer. Likevel mener vi atkommunen er tjent med å ha en plan som inneholder enNIBR-rapport 2012:14

89framdriftsplan over når de forskjellige tiltakene skal iverksettes, ogferdigstilles.4.3. Politisk forankringFor å lykkes med det boligsosiale arbeidet er det en forutsetning atarbeidet har politisk forankring og at politikerne viser politisk viljetil å prioritere dette. Å gjøre den årlige rulleringen av denboligsosiale handlingsplanen som en politisk sak vil kunne bidra tildette. Ideelt sett bør innstillingen til bystyret fra administrasjonensynliggjøre hva en har fått til, og ikke fått til det siste året, oghvordan en ligger an i forhold til framdriftsplanen (jf. forrigepunkt).4.4. Den nye stiftelsen: vedtekter og styrets rolleProsessen med å samle stiftelsene til én stiftelse er godt i gang. Iden forbindelse bør en ha en prinsipiell diskusjon om hvilken rollestiftelsen skal ha, herunder utforminger av vedtektene (særligformålsparagrafen) og styrets rolle. Denne diskusjonen bør skje påpolitisk nivå da det er kommunepolitikere som (trolig) vil utgjøremajoriteten i det nye stiftelsesstyre.5. Samarbeid5.1. En strategisk bolig- og tomtepolitikk 24Kommunen har begrenset med ledig tomtearealet og en stramøkonomi. Det er derfor sannsynlig at bygging av nye kommunaleboliger vil skje gjennom samarbeid med en privat utbygger. For atprivate utbyggere skal kunne tilrettelegge for kommunens behovuten kostbare omprosjekteringer, betinger dette at kommunenkommer svært tidlig i dialog med utbyggere.Plan- og bygningsloven (§ 64b) åpner for at utbyggingsavtaler(mellom private utbygger og kommunen) kan regulere atkommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel avboligene. Bruken av utbyggingsavtaler som boligpolitiskvirkemiddel fordrer klare målsettinger og strategier samt sterk gradav samhandling mellom de berørte kommunale enhetene. Også24 Punktet er inspirert av Tromsø kommunes omhandling av temaet i sinBoligsosial handlingsplan 2009-2014, URL:http://www.tromso.kommune.no/boligsosial-handlingsplan-2009-2014.4545783-121711.html Sist besøkt 11.juni 2012.NIBR-rapport 2012:14

90kjøp av tomter til bygging av boliger i kommunal regi kan være etaktuelt tema under forhandling om utbyggingsavtaler.I alle tilfelle krever dette, at kommunen har utarbeidet klarestrategier for hvilke typer boliger kommunen vil prioritere, samt ihvilke områder disse er ønskelig å plassere. I dette arbeidet vil detnaturlig at virksomheten Plan har en aktiv rolle i dialog med demer operative virksomhetene og tjenestene innenfor detboligsosiale, som sitter på kunnskapen om hva som er behovet,hva boligene bør inneholde etc.5.2. Samarbeid med frivillige organisasjonerKommunen bør gå i dialog med de frivillige organisasjonene medsikte på å identifisere hvilke områder innenfor det boligsosialehvor de frivillige organisasjonene kan bistå kommunen. Initiativetbør komme fra strategisk nivå i kommunen. Samtidig er det viktigat de på operativt nivå, som har førstehåndskjennskap til brukernesbehov, involveres i arbeidet.6.4.2 Forslag til målBoligsosialt arbeid handler om å hjelpe de som er vanskeligstilte påboligmarkedet med å bosette seg. Forslagene a) b) og c) retter segmot hva som bør være substansen i kommunens videre utviklingav det boligsosiale arbeidet, mens forslagene d) og e) er merprosessorienterte og sikter til elementer som bør være sentrale iselve gjennomføringen av det boligsosiale arbeidet.a) Bedre tilpasning av den kommunalt disponerteboligmassen til de vanskeligstiltes behovAt alle skal bo godt og trygt er målet for statens boligsosialearbeid og bør også være et overordnet mål for Holmestrandkommune. For å kunne nå et slikt mål er det viktig atkommunen jobber for å sikre at den kommunalt disponerteboligmassen er bedre tilpasset de vanskeligstiltes behov.b) Økt forebygging av bostedsløshetI følge kommunen er det ingen bostedsløse i Holmestrandkommune per i dag, men en økning av antall husstander imidlertidig bolig kombinert med at kommunen er i ferd med åklargjøre én leilighet som skal kunne fungere som midlertidigNIBR-rapport 2012:14

91bolig. Utover det er tilbudet campinghytter og hotell som liggeret stykke unna. Dette gir grunn til bekymring og må gjøres noemed.c) Styrke kommunens boligsosiale kompetanseMange av brukerne og særlig de som er vanskelig å bosette erpersoner med sammensatte behov, og de trenger tjenester fraflere ulike instanser og kompetanseområder. Et viktig punkt erderfor tiltak for å få fram den kompetansen og kunnskapensom den enkelte sitter på. Videre å utvikle hensiktsmessigkoordinering og samordning på tvers som gir kommunen somorganisasjon et kompetanseløft.d) Styrke forankringen av boligsosiale mål og tiltak på politisknivåFlere av tiltaksområdene som vi har foreslått krever politiskdeltakelse. Videre er kommunen avhengig av at politikerneprioriterer boligsosialt arbeid Blant tiltaksområdene er det flereTiltak som krever økonomisk investeringer er avhengig ave) Bedre samarbeid med private utbyggere og frivilligeorganisasjonerKommunen bør være offensive og imøtekommende overforprivate utbyggere og frivillige organisasjoner. Begge de nevntegrupper av aktører har en potensielt viktig rolle i kommunensboligsosialt arbeid. For å utløse potensialet er det avgjørende atkommunen tar initiativ til samarbeid, og at den har en klarstrategi for mål og hensikt med samarbeid.6.5 Hvordan realisere programmets mål?Ansvaret for programarbeidet og organiseringen oggjennomføringen av den ligger hos kommunen. Vi vil likevelavslutningsvis komme med noen betraktninger om momenter vimener vil være viktig ved gjennomføringen av kommunensdeltakelse i det boligsosiale utviklingsprogrammet.• Fokusere på roller og funksjoner, ikke personerKommuneorganisasjonen er relativt liten i størrelse og de flestekjenner hverandre, noe som stort sett er en fordel. Det er viktig atNIBR-rapport 2012:14

92en tenker roller og funksjoner, ikke personer, i programarbeidet.Dette gjelder særlig innenfor delprosjektet organisering, hvor enskal prøve å finne nye og mer hensiktsmessige måter å organiserearbeidet på.• Få med politikernePolitisk forankring er avgjørende for å lykkes. Flere av tiltakene vilkreve økonomiske bevilgninger og politisk prioritering. Skal en fåtil det er det viktig at politikerne får eierskap til politikkfeltet.• Brukerperspektivet bør tas medBoligsosiale tiltak retter seg direkte eller indirekte inn mot devanskeligstilte på boligmarkedet. Derfor er det viktig å få inn deresperspektiv i planleggingen og gjennomføringen for å sikre attiltakene er godt tilpasset brukernes behov.• Usbl bør involveres i arbeidetUsbl som forretningsfører for stiftelsen(e) har en viktig rolle i detboligsosiale arbeidet. Derfor er det viktig å involvere dem i dettearbeidet• (Arbeid, utdanning og helse)Dette punktet faller egentlig utenfor hva denne foranalysen harsett på (derfor parentesen). Punktet er tatt med for å understreke atdet boligsosiale arbeidet ikke virker innenfor et vakuum. For ålykkes på det boligsosiale område er det viktig at en også lykkes påvelferdsstatens tre andre kjerneområder (i tillegg til bolig som erden fjerde): arbeid, utdanning og helse. Derfor er det viktig atkommunen ser de fire områdene i sammenheng og sikrer detnødvendige samarbeidet på tvers.• TiltaksprioriteringKommunens økonomiske situasjon gjør dette punktet ekstraviktig. Tre spørsmål som bør stå sentralt ved prioriteringen avtiltak: 1) Hvor akutt er det at tiltaket blir iverksatt? 2) Hvorrealiserbart er det (kostnadsspørsmålet er viktig her)? 3) Hva erforventet effekt av tiltaket?Det vil ikke være mulig å gi detaljerte svar på alle tre spørsmålenefor alle planlagte tiltak. Likevel bør kommunen utarbeide enNIBR-rapport 2012:14

93tiltaksoversikt hvor de tre spørsmålene besvares. Med bakgrunn ioversikten bør en så rangordne tiltakene etter hvordan kommunenvil prioritere.NIBR-rapport 2012:14

94LitteraturBarlindhaug, Rolf og Kim Christian Astrup (2008): Samspillet mellombostøtte, boligtilskudd og startlån. Oslo: NIBR.Barlindhaug, Rolf. Katja Haarslev Johannessen og Evelyn Dyb(2011a): Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosialpolitikk: beregninger basert på konstruerte klienthistorier. Oslo:NIBR.Barlindhaug, Rolf. Katja Haarslev Johannessen og Torunn Kvinge(2011b): Boligkarriere for startlånesøkere. Oslo: NIBR.Christensen, Tom et.al (2004): Organisasjonsteori for offentlig sektor:instrument, kultur, myte. Oslo: Universitetsforl.Dyb, Evelyn. Marit Helgesen og Katja Haarslev Johannessen(2008): På vei til egen bolig: evaluering av nasjonal strategi for åforebygge og bekjempe bostedsløshet 2005-2007. Oslo: NIBR.Dyb, Evelyn og Katja Haarslev Johannessen (2010): Regjeringenstilbakeføringsgaranti av straffedømte: en forstudie av iverksetting.Oslo: NIBR.Dyb, Evelyn. Camilla Lied og Helge Renå (2011): Boligsosialtutviklingsprogram i Groruddalen: foranalyse. Oslo: NIBR.Dyb, Evelyn. Liv Johanne Solheim og Siri Ytrehus (2004): Sosialtperspektiv på bolig. Oslo: Abstrakt forl.Folkehelseinstituttet (2012): "Folkehelseprofil Holmestrandkommune." Nettstad: Folkehelseinstituttets nettsiderhttp://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=0702&sp=1[Lesedato: 22.05.2012].Holmestrand kommune (2011a): Boligsosial handlingsplan 2011-2014.Holmestrand: Holmestrand kommune.NIBR-rapport 2012:14

95Holmestrand kommune (2011b): Kommuneplan for Holmestrand 2011-2023. Strategiplan (samfunnsdel). Holmestrand: Holmestrandkommune.Holmestrand kommune (2011c): Økonomiplan 2011-2014.Holmestrand: Holmestrand kommune.Holmestrand kommune (2012a): "Boformer og botilbud iHolmestrand kommune." Nettstad: Holmestrand kommunesInternettsider. URL:http://www.holmestrand.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=262&AId=193&back=1 [Lesedato: 07.06.2012].Holmestrand kommune (2012b): Boligsosial handlingsplan. Revidertprogramplan 2011-2015. Utkast. 14.04.2012. Holmestrand:Holmestrand kommune.Holmestrand kommune (2012c): Årsrapport 2011. Holmestrand:Holmestrand kommune.Husbanken (2009): Programbeskrivelse for Boligsosialt utviklingsprogram:langsiktig og forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner :Husbanken region sør. URL:http://www.husbanken.no/~/media/Boligsosialt/Programbeskrivelse%20basis%20ny.ashx Lesedato: 24.02.12.Husbanken (2010): "Notat om foranalysene. Bakgrunn forpresentasjon av foranalysenei Boligsosialt utviklingsprogram for kommunene Bærum, Hamar,Lillehammer og Lørenskog. Fellestrekk ogrefleksjonsspørsmål." Nettstad: Husbankens internettsider.http://www.husbanken.no/boligsosialt-arbeid/boligsosialplanlegging/husbanken-en-strategisk-samarbeidspart-forkommunene/boligsosialt-utviklingsprogram-regionost/veiledningsmateriale/~/media/Boligsosialt/Vedlegg/Bakgrunnsnotat%20om%20foranalysene%2028%20oktpdf.ashx [Lesedato: 28.05.2012].Husbanken (2012). Underveisevaluering: Boligsosialt utviklingsprogramHusbanken Region sør. URL:http://www.husbanken.no/~/media/Boligsosialt/Underveisevaluering%202012.ashx Lesedato 10.06.12.NIBR-rapport 2012:14

96Johannessen, Katja Haarslev og Evelyn Dyb (2011): På ubestemt tid:døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerteboliger. Oslo: NIBR.Knudtzon, Lillin Cathrine. Rolf Barlindhaug og Arne Holm (2011):Evaluering av Husbankens tilskudd til kommunale utleieboliger.Oslo: NIBR.Kvinge, Torunn og Per Medby (2011): Sosial boligpolitikk i Norge:kartlegging av offentlig ressursbruk. Oslo: NIBR.Langsether, Åsmund. Thorbjørn Hansen og Jardar Sørvoll (2008):Fragmentert og koordinert: organisering av boligsosialt arbeid i norskekommuner. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst,velferd og aldring.Langsether, Åsmund og Hans-Christian Sandlie (2010): Boligsosialeutfordringer og løsninger: en forstudie til Boligsosialt utviklingsprogrami Lørenskog kommune. Oslo: Norsk institutt for forskning omoppvekst, velferd og aldring.Medby, Per. Kim Christian Astrup og Susanne Søholt (2009):Konsekvenser av mulige endringer i husleieloven. Oslo: NIBR.Myrvold, Trine Monica (2002): Kommunal boligpolitikk: fragmentert ogreaktiv. Oslo: NIBR.Riksrevisjonen (2008): Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til devanskeligstilte på boligmarkedet. Dokument nr. 3:8 (2007–2008).Oslo: Riksrevisjonen.Værness, K (1987): "On the rationality of caring". I: ShowstackSasson (red.): Women and the State. The shifting boundaries ofpublic and the private. London Unwin Hyman.Ytrehus, Siri (2007): Tjenester til bostedsløse i ti kommuner: delevaluering2. Oslo: Fafo.NIBR-rapport 2012:14