Rett og slett en veiledning til byggeforskrift 1987

Dette kravet gjelder også for uoppvarmede glassgårder. Med et uoppvarmet rom menes et rom derdet ikke monteres varmeanlegg.Kravet kontrolleres ved å beregne varmetapet fra det oppvarmede rommet direkte til det fri med dekrav til U-verdier for ytterkonstruksjoner som er gitt i forskriften. Varmetapet fra det uoppvarmederommet til det fri skal ikke være større enn dette beregnede varmetapet. Det er tillatt å regne meddet nyttige bidraget fra solstrålingen ved denne varmetapsberegningen. Dette innebærer at en ikkekan addere varmemotstandene for skillekonstruksjonen og ytterveggskonstruksjonen.For glassgårder gjelder kravet til høyeste tillatte U-verdi gitt av forskriftens tabell 53:2 kolonne 3for den delen av glassarealet som overskrider 15 % (evt. 3 % - se forskriften) av bygningensbruttoareal. Denne U-verdien må da brukes ved beregningen. Når en bruker (15 3) % regelenlegges gårdens kommunikasjonsareal til grunn for beregningen. Dette innebærer allikevel at detformelt skal søkes om dispensasjon fra forskriften for slike glassarealer. Kravet til glassgårdene erat de ikke fører til større energiforbruk enn om forskriften hadde vært fulgt. Uoppvarmedeglassgårder kan kontrolleres som beskrevet ovenfor.For oppvarmede glassgårder kan kravet til varmeisolering kontrolleres ved å beregne bygningenmed "tillatte" vindusarealer og så erstatte overskytende glassarealer med "tillatte"ytterkonstruksjoner. Glassgårder som ikke har høyere energibehov enn det som kommer fram veden slik beregning, vil uten videre få dispensasjon fra U-verdikravene i forskriften.For glassgårder som ikke klarer dette kravet må det søkes om dispensasjon. I slike tilfeller krevesdet en beregning av hvor stor økningen i energiforbruket blir i forhold til det forskriften tillater.U-verdikravene i Byggeforskriftens tabell 53:2 kolonne 1 for yttervegger og tak er henholdsvis0,30 og 0,20. I bygninger med måleverdig areal (se NS 3940) på loft skal alle vertikaleytterkonstruksjoner tilfredsstille kravet til yttervegg.Gulv mot uoppvarmet kjeller eller kryperom skal ikke ha høyere U-verdi enn 0,30.Varmemotstanden i NS 3031 Tabell 10 på 1,0 m 2 K/W for kjeller eller kryperom skal ikkemedregnes.Norges Byggstandardiseringsråd har utarbeidet et edb-program som regner etter reglene i NS 3031,både for å beregne konstruksjoners U-verdi og bygningers energi- og effektbehov. Programmet kanbestilles ved henvendelse til Norges Standardiseringsforbund.53:3 TetthetKravet til tetthet gjelder for hele bygningen, ikke for en enkelt bruksenhet. Dersom det er vanskeligå måle hele bygningen, kan en måle representative bruksenheter i bygningen. Resultatene fra dissemålingene skal tilfredsstille de samme krav som de som stilles til bygningen som helhet.Antall etasjer som skal medregnes for å finne lekkasjetallet av tabell 53:3 i forskriften er alle etasjersom inneholder hoveddeler eller tilleggsdeler som er oppvarmet til 10 - 18 °C eller mer. Se forøvrigforskriftens kapittel 23:11.For etasjer hvor bare deler av etasjen inneholder arealer som er oppvarmet til 10 °C eller mer, skaldet regnes med det volum som ligger innenfor tetningssjiktet enten dette er plassert iytterkonstruksjon eller i skillekonstruksjonene.For bygninger som settes sammen av elementer må det brukes spesiell omhu for å sikre tetthet ifugene. Forskriftens krav til lufttetthet vil ellers være vanskelig å oppfylle.Ved større endrings- og ombyggingsarbeider kan byggeforskriftens krav, inklusive tetthetskravetgjøres gjeldende. Ofte vil deler av de eksisterende konstruksjoner utgjøre skille mot andreoppvarmede enheter. Der disse skillene ikke består av massive konstruksjoner, vil et krav til tetthetpå 1,5 være svært vanskelig å oppnå.131