Redaktøren

NfS: Hine Haarde DageEn litt annerledes dykkehi storieDet fine med å være lidenskapelig det er funnet antydninger til at det blefor noe er at en aldri går tom for brukt dykkere til militære formål.ideer om hva en har lyst til å opplyse”folket” om, enten de ønsker det ellerikke. Jeg for min del syntes at det harvært alvorlig lite fokus på historie ogmarinarkeologi i NfS. For å komme igang spant jeg først litt rundt ideen omtemaet om sunkne byer og marinarkeologiskearbeider rundt det. Jeg begynteå søke og lete i biblioteksdatabaser ogpå internett om såkalte ”forsvunne byereller bosteder” rundt Midtøsten ogSvartehavet. Atlit Yam er et slikt bostedsom forsvant under havets overflateengang mellom 6900 – 6300 f.Kr. MenFigur 1 her er en assyrisk frise(en delav et større reliff) som kan dateres til ca900 f.Kr. Som dere ser er det avbildet enperson som tilsynelatende dykker meden primitiv luftkilde på magen. Det eruklart om frisen skal forestille en primitivdykker eller en svømmer som brukeren slags luftmadrass.Det er flere henvisninger til dykkeaktivitetfra oldtiden, som ikke barevar for matauk eller perledykking;perserkongen Xerxes (han høye medalle pirceringene i ”300”) skal angiveligha brukt dykkere til å hente opp skatterartikkelen gikk sakte og jeg ble noe og utstyr fra sunkne skip. Ellers har viFigur 2: Aleksander den store i sinfrustrert, da slo det meg; jeg er da ingen jo oldtidens store helt, Aristoteles som“glasstønne”marinarkeolog, og for en historiestudent beretter (ca. 320 f. Kr) om at Alexanderblir det som å banne i kirken å skrive enarkeologisk vridd artikkel. Derfor fantjeg ut at jeg ville opplyse mine kjæremedsubbere om dykkingen sett fra ethistorisk perspektiv.I et av verdens eldste skjønnlitteræreverk, eposet om Gilgamesj, som kandateres til ca 1800 f.Kr. berettes det omen slags fridykkermetode Gilgamesjbruker for å dykke ned under et vannfor å finne en plante som skal gi hanevig liv. Jeg nevner dette fordi det erførste gang en type fridykking blir nevnti skjønnlitteratur. Men på en annen sideer det også blitt funnet opptegnelsersom omhandler fridykking etter perlerså langt tilbake som 4500 f.Kr. Altså,fridykking var ikke et ukjent fenomenmens vi ennå løp rundt i pels og slohverandre med klubber.Mer ”avansert” dykking har troligforkommet under Trojanerkrigen, daden store skal ha blitt sunket ned i haveti en stor glasstønne (se figur 2). Ser vimed litt (vel)åpne sinn betyr dette at denførste beskrivelsen av en dykkerklokkeer over 2000 år gammel. Deretter har detogså funnet skrifter av Aristoteles hvorhan beskriver sprengte trommehinnerhos en dykker. Det strides om Alexandervirkelig dykket ned i en glassklokke,men det som i alle fall er sikkert er at i1535, altså omtrent 1200 år senere, blirden første dykkeklokke utviklet av Guglielmode Lorena. Han skal også ha værten av de første til å ha gjennomført et 1timers dykk i denne ”nye” oppfinnelsen.I 1620 utvikler Cornelius Drebbel enèn-atmosfæres dykkerklokke, som blirpå mange måter forløperen til den moderneundervannsbåten.I 1670 blirdekompresjonsskader(bends) for allerførste gang beskrevet av Robert Boyle(samme som er opphavet til Boyleslov...). Han oppdaget disse farligeboblene i øyet til en slange som haddeblitt utsatt for trykk. Året er 1691 ogEdmund Halley forberedte teknikkenmed å dykke med dykkeklokke betrakteligda han utviklet et system for åfornye luften inni selve klokken medhjelp av tønner med ”ny” luft ble senketned til klokka.Figur 3 her viser den første armertedykkedrakten som ble utviklet. Denkom først i 1715 og betegnes som”semi-atmospheric” da armene konstanter utsatt for trykket utenfor tønnen.Mannen bak konstruksjonen het JohnLethbridge. Han skal visstnok ha tjentseg opp en liten formue på å dykke meddenne farkosten på sunkne handelsskip.Det innlysende problemet med denne”dykkedrakta” var at dykkeren knaptnok kunne bevege seg, bortsett fraarmene. I 1771 kom løsningen. Freminert,en fransk vitenskapsmann, utvikleten dykkehjelm med slange opp tiloverflaten som skulle forsyne dykkerenmed komprimert luft. Forskeren testetselv ut oppfinnelsen sin ved å dykkemed hjelmen ned til 15m og var der i 1time. I 1797 kom den første dykkerhjelmenog – drakten med luft forsynt fraen kompressor.I 1825 kom det første selvforsyntedykkeapparatet. 3 år senere ble denførste anvendelige åpne dykkerdraktenforsynt med luft fra overflaten tatt ibruk av to engelske brødre. Dere somdriver med uv–foto vet det sikkert, menKilder:http://web.mit.edu/invent/iow/cousteau_gagnan.htmlhttp://www.snl.no/dykkinghttp://www.abc.se/~pa/mas/mt991_06.pdfhttp://en.wikipedia.org/wiki/Nuno_Gomes_(diver)Bilder:http://www.scubatoys.com/navy/history.asphttp://www.mlahanas.de/Greeks/Alexander/AlexanderUnder-Water.jpgI 2012 fyller SUB 50 år, og det vil bli fantastiskmed ei jubileumsbok! Me trengerdi hjelp til å laga boka!Det store engasjementet mangemedlemmar har og har hatt i SUB hargjort klubben til noko heilt spesielt. Dethar òg ført til at mange har ein genuinkjærleik til klubben. Dei har blitt einsubbar. Me synest at både SUB ogsubbarane fortener ei bok.Siktemålet med jubilumsboka er å"fanga klubben si sjel". Dvs. å gje eit bileteav både SUB og subbaren og korleis SUBog subbarane har endra seg gjennomde aller første bildene tatt under vannble tatt i 1892 av franskmannen LouisBoutan. Bildene ble tatt på 50meters dypmed hjelp av fjernstyrt teknikk.Utover 1800 og begynnelsen av1900tallet skyter utviklingen innendykking virkelig fart. Norges Forsvarbegynner så smått å arrangere dykkekursi 1913, men ikke før i 1948 blirNorges dykkerskole åpnet i Trondheim.De første panserdraktene serdagens lys, som åpner for mulighetenetil å gå dypere enn noen gangfør. Jacques-Yves Cousteau og EmileGagnan skal ha all ære for å endredykkingen for alltid; 1943 var året daJubileumsbok for SUBJubileumsfest:desse femti åra. Vi ønsker å skildra folk,hendingar og epokar som har gjort SUBtil den unike klubben den er. Samstundesså er det eit siktemål at boka skal vera eithistorisk dokument som kan takast framfor medlemmar om nokre tiår, og vonaleggje eit bilete av klubben og subbaren.SUB er klubben som rommar detmeste. Det nærmar seg 50 år med fantastiskeopplevingar, spaning, absurde situasjonar,dramatikk, kjærleik, men kanskjemest av alt vennskap og entusiasme. SUBtreng di hjelp for å få samla dette i ei bok.Det er satt ned ein redaksjon somforløperen(Aqualungen) til vår tidstrykkluftapparat(pusteventiler) ble ensuksess.Fra 40-tallet og frem til i dag hardykkene bare blitt dypere og lengre ogikke minst har det blitt populært blantallmennheten. I 2005 satte en sørafrikaner,Nuno Gomes, verdensrekord dahan dykket ned til 318,25m i Rødehavet.For noen blir dykking kun en one hitwonder(se bare på finn.no), for andreen ren lidenskap og for oss andre en heltsuper hobby!-Ingrid RefnesFor de spesielt interesserte:-Babits, L. E. & Van Tillburg, H. 1998. History of diving (U.S. Navy). Maritime archaeology. A reader of Substantive andTheoretical Contributions. The Plenus Series in UnderwaterArchaeology.-Cassel, B. Dykarklockan. Regalskeppet Kronan. (red Johansson,B. A.)-Rouff, U. 1980 Alpine village on stilts. Archaeology underwater-An atlas of the worlds submerged sites. (ed. Muckelroy, K.)-Norges dykkeforbund, Rønningen, T. Sportsdykking i 50 år :Norges dykkeforbund 1957-2007Styret har fastsett dato, 17. mars 2012samlast me alle saman på Akvariet til stor feiring av50-års jubileet!er i gang med rammeverket til boka.Redaksjonen treng hjelp til å spora oppkontaktinfo til gamle subbarar, skrivingav artiklar, idear, historiar, innsamling avbilete, gjennomgang av arkivet, layout,intervju med meir.Me ventar på innspel frå deg!Bokredaksjonen:* Ask Økland:askokl@online.no / 95940025* Bengt Berdal:bengt@ramson.org / 97766551* Ane Mengshoel:anemen@gmail.com / 95905321Figur1: Primitiv dykker ca 900 f.Kr.Figur 3: John Lethbridge sin “dykkedrakt”26 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 27